Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 12,501 to 12,550 of 16,199

#	Notes	Linked to
12501	Nevnes visstnok som enke 1452. Kilder: D.N. X 206, 207. Tore H. Vigerust, s.6-43. Anders Bjønnes, s.44-60. Tor Weidling, s. 61-88. Lars Løberg, s.89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s. 111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.167.	Torbergsdatter til Brandvik, Gyrid (I433)
12502	Nevnt 1366. Gift med NN Svalesdatter Smør. Han er stamfar til den gren av slegten, som utdøde paa mandssiden ca. 1452 med hans sønnesøn Ridderen og Riksraaden Erling Endridssøn til Losna. Datter Sigrid Erlendsdatter g. 1 m. Haakon Sigurdssøn til Giske og Slinde død 1407. Gift 2 m. Magnus Magnussøn (Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 16). Sønn: Eindride Erlendson til Losna, d.1438. Riksråd og fehirde.	Filippusen til Losna, Erlend (I10847)
12503	Nevnt 1415	Filippusen på Semeleng, Fartegn (Farthinn) (I1687)
12504	Nevnt 1424	Audunsen på Semeleng, Jogrim (I5833)
12505	Nevnt 1424.	Rolvsen på Semeleng, Audun (I10839)
12506	Nevnt 1451	Filippusen på Semeleng, Fartegn (Farthinn) (I1687)
12507	Nevnt 1451	Jogrimsdatter, Magnhilda (Magnhild) (I4802)
12508	Nevnt 1476. Botilda, Her Peder Karsøns, er nevnt ca.1548 i en slektstavle som datter av Svale Jonsson og mor til Anna gift med Oluf Bagge. Kilder: Tore H. Vigerust, s. 6-43. Anders Bjønnes, s. 44-60. Tor Weidling, s. 61-88. Lars Løberg, s. 89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s. 111: Adelsprojektets skrifter 3:Benkestokk-seminariet Meløy 14-15 august 1999 (Oslo 1999), s. 26. NST 36 (1997), s. 93 og skematisk i NST 2 (1930), s. 157.	Svalesdatter Smør, Bodil (Boltild / Botilda) (I5966)
12509	Nevnt 1506-1508 og 1520.	Sjondesen Frang, Dale (I12722)
12510	Nevnt 1525-1532, 1599.	Fartegnsdatter, Anna (I4801)
12511	Nevnt 1528, død på Kind, Torpa.	Endresen, Lodin (Kind) (I9407)
12512	Nevnt 1676.	Erichsen Bonæsvold, Esten (I6490)
12513	Nevnt 1676.	Olsdatter, Kjersti "Bonæsvold" (I6491)
12514	Nevnt 1801 og 1815. Ved skifte etter Joen og Olaug i 1817 var det disse husene på plassen: Een Stue uden loft: 6 Rdr. Een liden Lade: 4 Rdr. Et gammelt fjøs: 1 Rdr. 2 ort 12 sk. Een liden Madstue og Tørkehus: 1 Rdr. Etter Joen og Olaug kom det nytt folk på plassen.	Sivertsen Skjerli, Joen (I13089)
12515	Nevnt 8 år gammel under tellingen i 1701.	Endresen Fossum, Olle (I1670)
12516	Nevnt fra Bergen	Splidsdatter, Malene (Lene) (I5766)
12517	Nevnt hestene Stella, hoppe født 1915 hos Gina Harbo i Rokke, og hennes føll Steffi, hoppe født 1920 samme sted. Stella: Sortbrun, etter hingst Remus 818. Steffi: Huskbrun med hvite bakballer, 147,5 - 147 - 76 - 156 - 172 - 19,5 - 7,1. Kåret Østfold fylke (42) 1933. Avkom: 1932: Hoppe, mørkbrun, etter hingst Jak (traver). 1933: Lomine (traver). Kilde: Stambok over Hester av Gudbrandsdalsk rase (Østlandshesten). Bind XXIII, Hopper født til og med året 1929. Utgitt av Statens stambokkontor for hester, Oslo 1935. I 1942 står Gina som eier av gården Harbo, mens sønnen Nils er bruker. Harbo, gnr.103, bnr.5, postadresse Rokke l.p., Halden. Innmark 95 dekar, prod.skog 50 dekar, annen utmark 100 dekar. Sandmold. Det nevnes da at hovedbygningen ble restaurert i 1915, og at fjøs og låve er circa 50 år gamle. 3 hester, 7 storfe, 2 ungfe, 8 griser, 60 fjærfe og 2 pelsdyr. Gården har vært i familiens eie fra 1904. Kilde: Norske gårdsbruk, bind II Østfold fylke, 1942.	Olausdatter Holteberg, Gina Mathilde "Harbo" (I2603)
12518	Nevnt husleie 1400.00 pr. aar. (Selv eier).	Bassøe, Thormod (I1006)
12519	Nevnt i 1593: Han deltok også i barselsgildet da Peder Iversøn (lensherre i Brunla og Numedals len) døpte sønnen Iver 23.september 1593. Biskopen i Oslo Jens Nielssøn har beskrevet interiøret i Fresjeborgen på denne måten: Den store sall, som folckit vaare til giest vdj, vaar megit stor, och panelet rund omkring baade vegger och tag, och vaar megit statteligt giort och vdgraffut. Och vaar altsammen farffuit met guel farffue och somesteds suart besprengd och met oliefarffue, saa at det glimmet deraff. Han listet opp hele bordplasseringen – et herrebord og et damebord. Hans Dresselberg var kjøkemester (var giftet inn i Galle-ætta). Magister Halvard Gunnarssøn var en av fadderne. I borgstuene satt "den gemeine mann". Gildet foregikk i den nye storsalen. Herrebordet: Øverst ved herrebordet satt Peder Iversøn. Nærmest han satt Oluf Galle (barnebarn av Oluf Galle d.e. og søskenbarn med Peder Iversøn) – rett overfor han satt Skiens lagmann Pros Hørby (Peders svoger). Videre nedover langs herrebordet satt Aksel Urup (Peders søster, Karen, var mor til Aksel). Tvers over satt Kristoffer Tønnesen Galle til Vrem i Bohuslen – han var barnebarnsbarn av Svend Galde og Kristin Kane og barnebarn av Vincents Lunge og Margretha Gyldenløve, dvs at Inger til Austråt var hans oldemor. En sønn av Oluf Galle d.y. (antakelig Gaute eller Gude Galle, gift seinere med Helvig Marsvin, søster til Helene g Urup og Ellen g Munk). Tvers over satt biskop Jens Nilssøn. Han mottok i samme anledning ei forgylt sølvkanne av Margrethe Breide og en spekelaks av kapellan Peder Nilssøn i Hedrum, som ble kapellan i 1589 og delvis lønnet av Peder Iverssøn og jomfru Ulvilde. Jon Kristensen, og rett overfor han magister Halvard Gunnarsen (lærer ved latinskolen i Oslo og en av Oslo-humanistene). Han var gift med Anna Rasmusdatter Hjort – niese til biskop Jens Nilssøns hustru. Mads Hansen Loe (sønn av skriveren på Fresje). Mads ble seinere prest i Tjølling. Tvers over satt prest i Sandar Peder Vermundsen (Vemundsen). Gift med Ragnhild, datter av borgermester i Tønsberg Laurits Holk. Peder gav biskopen en hollandsk ost som han selv hadde fått på Fresje. Peder var i 1589 vert for kong Jacob av Skottland. Lagmann i Tønsberg Jørgen Lauritsen. Tvers over satt prest i Tjølling Peder Kristensen Huiid. Rådmann i Skien Peder Jørgensen (gift med ei datter av Jørgen von Ansbach). Tvers over satt prest i Hedrum Laurits Nilsøn. Byfogd i Tønsberg Kristen Jørgensen. Tvers over satt prest i Flesberg Pål (Jenssøn). Rådmann i Oslo Mikkel Funtin (=van Thien). Han holdt åpen vinkjeller under rådstuen i Oslo. Solgte trelast til Spania. Kranglet om arv etter Oluf Kalips. Kona het Tore (det var hennes arv). Tvers over satt prest i Brunlanes Nils Jenssøn. Han gav biskopen et kvarter laks i gildet. Erik Olsen. Tvers over satt kapellan i Rollag Peder (Laurentiusen). Jens Jacobsen. Tvers over satt kapellan i Sandar Hans Kristoffersen. M.fl. Damebordet: Øverst ved bordet satt Margrethe Breide, barnets mor. Nærmest henne satt Kristine Iversdtr Hørby (gudmor for barnet og Peders søster). Tvers overfor henne satt Helge Marsvin (gift med Aksel Urup). Dorte Mauritzdtr (Oluf Galles hustru). Tvers over satt Karen Prosdatter Hørby (gift med farens etterfølger som lagmann i Skien, Knud Knudssøn til Nørholm – adelsmann fra Friesland som ble avsatt i 1603 og forvist fra Skien i 1615). Margrethe Pedersdtr (g.m. Anders Clausson Huitfeldt til Tronstad - Hurum). Tves over satt jomfru Maren Lystrup (datter av Laurits Nilssøn Lystrup til Barland). Berte Tønnesd Galle (g.m. Hans Dresselberg – han var oppført som adelig uten len i 1588, bodde på Veele [Veel], Torsnes sogn i Borge i 1594). Tvers over satt jomfr Adelus Lystrup. Hun var i tjeneste på Fresje 3 år seinere (1596) og ble gift (2. gang) med sogneprest i Søgne, Kristen Jensen Schjelderup (sønn av biskopen i Bergen). Elsebeth (g.m. lensherre i Skjeberg Peder Brockenhus). Tvers over satt på de neste plassene noen "rett små jomfruer". Maren Lykke (gift 21.februar 1585 på Skovsgaard/Skovsbo i Danmark med befalingsmann i Rakkestad len, Thomas (Thommes) Normand. Dorte Juel (enke etter lensmann i Bratsberg Henrik Brockenhus som døde i 1588. Ulfhild Iversdtr til Meløe – tante til dåpsbarnet. Hun var ugift, og ble antakelig derfor plassert så langt nede ved bordet. Ingjerd Prosdtr Hørby. Anne Hansdtr Litle (gift 5 år seinere med Gunde Lange og overtok Fresje). Margrethe Brockenhus. Peder Iverssøn måtte ta på seg vergemål for henne i tidsrommet 1608-1616. Sofie Brockenhus (datter av Henrik Brockenhus - hun var bare spedbarn da faren døde i 1588). Boel Olufsdtr Galle. Karen Olufsdtr Galle.	Vemundsen, Peder (I15044)
12520	Nevnt i 1701 som 6 år gammel.	Sivertsen Bjerkenaas, Mickel "Birkaas" (I1621)
12521	Nevnt i 1801 hjemme på Honningsøen hos sine foreldere Peder Jacobsen Bae og Maria Iversdatter.	Pedersen Bae, Jacob (I1461)
12522	Nevnt i 1801 under Hoff-gården i Soknedal. Huusbondens fader og Enkemand efter 1te ægteskab, Erich Nielsen, er da 77 år og Sængeliggende.	Nielsen Hoff, Erich (Erik) (I13733)
12523	Nevnt i 1865: Forligelsescommissær i Noremægler.	Rosenberg, Niels Martin (I17462)
12524	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I87)
12525	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8404)
12526	Nevnt i brev fra svigerfar Alexander Brinchmann 8.september 1890: ...Her på Molde er da indtrådt den store begivenhed, at Karl har fået og iforgårs tiltrådt son klasselærerpost i Trhjem; det bliver smalhans, og når jeg tænker på, at jeg i hans alder allerede havde været 3 år rektor, så må man nok sige, at tiderne forandrer sig. Vanskeligt blir det for dem at slå sig igjennem deroppe med den gage, men – noget er dog bedre end intet. lørdag – som sagt – drog han afsted og har allerede idag formodentlig holdt sin indtrædelse på skolen. Louise stakkel er formelig bleven et andet menneske, siden beskikkelsen kom – lettere og lysere og gladere; bare hun ikke bliver altfor meget skuttet i sine forhåbninger om udkomme; hun beregnner ialfald ikke tilstrækkelig, hvor meget hun taber ved at komme bort fra Ragnhild, der har været hende en ubeskrivelig stor støtte her; hun skal nu vedblive at bo på Fugelset til nærmere ordre... Han var klasselærer i Trondheim fram til januar 1891.	Bjørset, Carl Even (I452)
12527	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18557)
12528	Nevnt i koppskatten 1645 (regner voksne personer over 15 år).	Asbiørnsen Hugås, Olle "Hogaas" (I11070)
12529	Nevnt i Kvinnherad 1664 og i Bergen 1676 (Sollied). Tok borgerskap i Bergen 13.august 1675. Flyttet fra Norge og tok ut lysning i utlandet på 1670-tallet.	Henriksen Arentz, Jens (Jan) (I6034)
12530	Nevnt i morfaren Alexander Brinchmanns brev datert 21.januar 1892: ...Idag er endvidere Assi på sygelisten; han har havt en febrilsk nat med hovedpine, opkastelser o.s.v., men var dog, da jeg nys besøgte ham, ikke værre end at han med lyst nød appelsiner og talte med god røst og enteresse om diverse anliggender...	Brinchmann-Hansen, Alexander (I399)
12531	Nevnt i morfaren Alexander Brinchmanns brev datert 21.januar 1892: ...Visse har, som jeg allerede mandag skrev, ligget og ligger fremdeles i infl., men ligesom hun allerede igår var feberfri, således er hun idag sågodtsom fuldst. restitueret, vil ha mad og leker og ber om at få stå op (nådigst afslået)...	Brinchmann-Hansen, Louise (I400)
12532	Nevnt i protokoll som Lieutnant Montaigne Lillienschiold.	Lillienskiold, Peder Montagne (I2882)
12533	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18294)
12534	Nevnt i skattematrikkelen 1647 som Siffuer Thumble - lensmand under overskriften Fulde gaarder i Landtz prestegield.	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
12535	Nevnt i Storgaden 27: Gifte Maren Dortea, født 1825 i Lauerdals prestegjeld, Forsørger sig Med Et og Ant. Arbei.	Olsdatter, Maren Dortea (I11303)
12536	Nevnt også barnebarn: Edith M. Nilson, 18 år, og Lorraine Nilson, 10 år. Begge født i Wisconsin.	Lie, Axel Immanuel (I3018)
12537	Nevnt også etter 14.januar 828.	av Franken, Bertha (I6564)
12538	Nevnt på gården 1706: Bones Wold: Erick Estense: 29 år og Nielsz Estenszen 18 år.	Estensen Bonæsvold, Erich (I6427)
12539	Nevnt på Killi i 1801: Odelsmand og inderst Erland Erlandsen, 27 år og hans kone Marit Siversdatter, 22 år. Gift 1ste gang.	Erlandsen Killi, Erland (I6388)
12540	Nevnt på Sundlisæter i 1701.	Colbensen Sundlisæter, Joen (I13863)
12541	Nevnt Senechal de Carcassonne i Frankrike.	de Narbonne-Talairan, Amalric (Aymeric) "Aymeric 5" (I13665)
12542	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19937)
12543	Nevnt som - Joen paa Berrig - som trolig er samme Joen som er nevnt som sokneprest Joen Erichson. Joen betaler skipsskatten 1557 under Øvre Berg. Navnet på gården har blitt skrevet på mange måter, eks. i Stichtens Landskyld aff Guldallenns lenn 1553 Berrighnn, 1557 Berrig og Berg, 1590 Berig og Berigh, 1624 Berrig, 1700 Berg. Dagligtale: Bærj. Gården er nok av de eldste i bygda. Jordfunn viser at det var folk her i steinalderen. Sagnet sier at det var 2 Berg-gårder i gamle tider før - manndauden - en Nørdre og en Søndre, hvorav Søndre ble liggende øde etter manndauden. Senere ble denne tatt i bruk under navnet Ønne eller Unne, men skrevet Nyhus etter oppbyggingen. Det er likevel Ønne eller Unne som har festet seg ved denne gården. Øvre Berg, gammelt matrikkelnr. 343, gammel skyld 1 spann 12 marklag lav. Engelbregtsons Jordebog nevner Berg mellom St.Olafs Iorder. Skylden er 2 spann. Ingen bruker er pålagt skatt i 1520, men da skipsskatten ble utliknet 1557 legger Joen på Berrig og Gunder ibid 1 daler hver. De 2 brukene er vurdert likt i 1590 da de legger 6 mark smør og 1/2 ph. mel i leidang. De 2 spann er nevnt under Stigtenns Goudtz. Sognedallen.	Erichsen Berg, Joen "Berrig" (I2543)
12544	Nevnt som 12 år av Snorre i Olav den helliges saga i en hendelse omkring år 1026-1027: ...Torodd Snorrason og Stein Skaftason var misnøyde med at de ikke fikk reise når og hvor de sjøl ville. Stein Skaftason var en mann vakrere enn de fleste og veløvd i alle idretter, en god skald, kledde seg staselig og holdt på sin verdighet. Skafte, far hans, hadde diktet en dråpa om kong Olav og hadde lært den til Stein; det var meningen han skulle si fram kvedet for kongen. Stein la ikke band på sine ord verken i vers eller tale når han klaget over kongen. Både han og Torodd var uvørne til å snakke, de sa at det skulle bli verre for kongen at han la slik ufrihet på dem, enn for dem som hadde stolt på ham og sendt ham sønnene sine. Så var det en dag Stein Skaftason stod framfor kongen og spurte om lov til å tale, og om kongen ville høre på den dråpa som Skafte, far hans hadde diktet om kongen. Han svarte: Først og fremst vil jeg nå at du skal kvede det du sjøl, Stein, har diktet om meg. Stein sa det var ikke noe det han hadde laget: Jeg er ikke skald, konge, sa han. Og om jeg hadde kunnet dikte, så ville De vel synes det hadde lite på seg, det som alt annet når det gjelder meg. Så gikk Stein sin veg, men folk trodde de skjønte hva han mente med det han sa. Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte garden hans i Orkdalen, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. Ei natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok vegen opp over Gaularåsen og utover helt til de kom ned i Orkdalen, og om kvelden kom de til den kongsgarden Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natta over og spurte hva det var han var ute etter. Stein bad ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der. Torgeir sa: Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen. Stein sa: Om jeg ikke på noen måte rår meg sjøl for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans. Han drog sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og bad sveinen sette seg opp på den, Stein sjøl satte seg i sleden, og så drog de i veg og kjørte hele natta. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom. En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gard på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, kona hans, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før. Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein (Skaftason) kom fra Island - han eide sjøl skipet han kom med - og kom i land utenfor Giske og la til ved øya, da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest om bord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra Vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene bad presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og bad ham gå med. Presten svarte: Jeg skal gå om du blir med meg ; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre. Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så drog de opp til garden og dit Ragnhild var. Litt seinere fødte hun et barn, det var ei jente, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt jenta over dåpen og kalte henne Tora. Stein gav henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette. Men så var det kommet dit at Stein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongens unåde. Hun sa at hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og bad ham vente der til Torberg kom; hun gav ham plass ved siden av Øystein Orre, sønnen sin; han var 12 år den gang. Stein gav Ragnhild og Øystein gaver. Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og bad ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa: Jeg har hørt, sa han, at kongen har sendt budstikke og stevnt ting etter drapet på Torgeir, at Stein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen. Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge 2 bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville. Jeg tenker nok det, sa han, at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingen steder så mye å si som her. Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette. Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætta di, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier...	Torbergsen på Giske, Eystein (I3614)
12545	Nevnt som 14 år under manntallet 1666 under Vangsbroen.	Augustinsen Vang, Anders "Syltingli" (I10936)
12546	Nevnt som 16 år og ugift gårdsarbeider med reisemål Volga i South Dakota.	Andersen Sæbø, Martin (I7669)
12547	Nevnt som 31 år gammel i 1664.	Effuindsen Hoff, Joen (I13795)
12548	Nevnt som 69 år gammel og ugift legdslem ved sin død.	Bersvendsdatter Solberg, Anne (I2442)
12549	Nevnt som 76 år gammel i 1664.	Olufsen Aasen, Niels "Aasz" (I1658)
12550	Nevnt som 90 år gammel ved sin død.	Jonsen Killi, Erik (I10463)