Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 12,551 to 12,600 of 16,202

#	Notes	Linked to
12551	Nevnt som 69 år gammel og ugift legdslem ved sin død.	Bersvendsdatter Solberg, Anne (I2442)
12552	Nevnt som 76 år gammel i 1664.	Olufsen Aasen, Niels "Aasz" (I1658)
12553	Nevnt som 90 år gammel ved sin død.	Jonsen Killi, Erik (I10463)
12554	Nevnt som agent i hovedstaden når han og hustruen Jenny får en dødfødt sønn 27.oktober 1897. I Oslos adressebok for 1929 er Carl Julius nevnt som forhenværende agent, og bor sammen med Inga Zinow i Karlstadgaten 10.	Hansen, Carl Julius (I451)
12555	Nevnt som avdød før 1638.	Samsonsen på Linga, Samson "på Børsheim" (I338)
12556	Nevnt som bodel også ved datteren Aagots fødsel i 1886.	Haagensen Hammer, Martin (I15423)
12557	Nevnt som boende hos sin svoger Hr. Claus Jensen Parelius i familieskatten for Orkdal i 1675. Han var gift med Øllegaards søster Kirsten, og var sokneprest i Orkdal.	Steensdatter Lindved, Øllegaard "Resen" (I7105)
12558	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18640)
12559	Nevnt som cap. ved sønnen Uldrich Fredrichs dåp 12.mars 1693.	Lillienskiold, Peder Montagne (I2882)
12560	Nevnt som død før 1638.	Samsonsen på Linga, Filipus (I10832)
12561	Nevnt som enke Helena	Family: Valdemar Valdemarsen av Danmark, "Valdemar 2" / Helena Guttormsdatter (F2012)
12562	Nevnt som fattiglem på Borgeeie ved sin død 73 år gammel.	Olsen Bjørketeigen, Amund (I160)
12563	Nevnt som fattiglem ved sin død 81 år gammel.	Sørensdatter Oppem, Karen "Bruem" (I8084)
12564	Nevnt som Fattiglem.	Christensen Hytten, Hans (I3947)
12565	Nevnt som fra Wessex.	Elfgifu (I14930)
12566	Nevnt som gift revisors hustru.	Olsen, Kristine Marie "Reitan" (I20809)
12567	Nevnt som Handelsborger (fra 1857) av Kristiania i skifteprotokoll 19.juli 1858, med adresse Skippergaden No 10. Diverse annonseringer fra Julius Schøyen i hovedstadens aviser: Christiania Intelligentssedler, torsdag 27.juli 1854, under Tjenester ledige: For en Bagerdreng er kondition ledig hos Schøyen i Lakkegaden. Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.mai 1857, under Bekjendtgjørelser: Julius Schøyen, Kæmner Torgersens forrige Gaard, Skippergaden No.10, tillader at anbefale sit idag aabnede Udsalg af alle mulige Ting, henhørende til Kolonialvarer, Husholdnings-Artikler & Skibsprovisioner, til billige Priser. Christiania den 16de Mai 1857. Christiania-Posten, 9-10.juli 1857: Ost. Ægte og norsk Schweitzer, Stoltzer, Edamer, Nøgel, dansk, holstensk og Sundhedsost samt extra fin Mysost ny ankommen anbefales af Julius Schøyen, Skippergaden No.10. Røgede Sager. Magdeburgs og holstenske Skinker, Pølser og Gaasebryster hos Julius Schøyen. Christiania Intelligentssedler, 4-5.august 1857, under Leiesøgende: 2 a 3 Værelser og Fjøsrum til 8 a 10 Kjør ønskes leiet fra Flyttetid. Man behage at melde sig hos Kjøbmand Julius Schøyen i Skippergaden. Christiania Adresse-Tidende, 6-8.august 1857, under Ledige Tjenester: Enordentlig Pige eller Kone kan strax faa Maanedskondition hos Julius Schøyen, Skippergaden Nr.10. Christiania-Posten og Christiania Intelligentssedler, 14-15.september 1857: Klude af Lin & Uld, gammelt Fiskegarn. Tougværk samt Seildug kjøbes til høieste Priser af Julius Schøyen, Skippergaden No.10. Christiania-Posten, tirsdag 15.januar 1861: Fiinskaaren Hakkelse a 12 Skill. Tønden faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden. Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste. J. Schøyen i Lakkegaden. Fiint Røraassmør sælges i større og mindre Partier hos J. Schøyen i Lakkegaden. Fransk Smør i Krukker a 13 Mk. pr. Bpd. Netto faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden. Godt og velbagt Husholdningsbrød anbefales fra mit Bageri. J. Schøyen i Lakkegaden. Been kjøbes til høieste Priis af J. Schøyen i Lakkegaden. Christiania-Posten, tirsdag 29.januar 1861: Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste. J. Schøyen i Lakkegaden. Tittel kjøbmand er nevnt ved barnas dåp fra 1872.	Schøyen, Julius Peter Martin (I6741)
12568	Nevnt som inderstfolk under Nordgården på Hov 1772 og 1801.	Andersen Gynnild, Lars "Hoff" (I13000)
12569	Nevnt som Jacobus Antonius.	Coucheron, Anthony Jacob (I2859)
12570	Nevnt som løitnant ved dragonerne.	Broch, Ole Jacob (I7050)
12571	Nevnt som Nils Peter i kirkeboken ved dåp.	Wallgren, Anders Peter (I16514)
12572	Nevnt som sponsor og som den som og laget spesialsekken med trekkbelte til Liv Arnesens polarekspedisjon til Sydpolen. Kilde: Snille piker går ikke til Sydpolen, Liv Arnesen, 1995.	Bays, Paul (I57)
12573	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I58)
12574	Nevnt som Sømand når han var fadder for Solveig Stang når hun ble døpt i Gamle Aker kirke 10.oktober 1897.	Brinchmann-Hansen, Alexander (I399)
12575	Nevnt som træskjærer i 1879 og 1880, deretter snedker. Dovringen Erland Skrogstad var født treskjærer. På et bilde tatt i Kristiania i 1875, da Erland var 19 år gammel, er han avbildet sammen med 2 trefigurer (Odin og Tor) som han har laget. Erland lærte å skjære i tre av sin far, Sivert, og andre i hjembygda, og det skulle vise seg tidlig at gutten på Skrogstad (Dovre) / Grøtem (Selbu) hadde uvanlige evner. Som så mange unge treskjærere i norddalsbygdene i den andre halvdelen av forrige århundre, skar Erland - akantusskurd - de første årene. Det gikk likevel ikke lang tid før han prøvde seg på andre oppgaver, på figurer som ingen andre der nord i dalen skar. Enda skal det finnes figurer skåret av Erland på flere norddalsgårder. Da Erland ikke var eldste sønn på gården, måtte han ut om det skulle bli noe ut av han. Først gikk ferden til Drammen, omkring 1873, der han var sløydlærer på en skole i 2 år. Så dro han nordover - til Trondheim. Han gikk over Dovrefjell, fra hjembygda Dovre til byen ved Nidelva. Her startet han snekkerverksted på Bakklandet - Nedre Bakkland 5. I 1875-folketellinga har Erland bosatt seg i Trondheim, i Gaubekveiten 3 (hvor han er nevnt som Logerende), men nevnes også under Grøtte mellem iSelbu som Træskjærer. Snekkerverkstedet drev han godt, og det gikk ikke lang tid før den unge treskjæreren hadde 7-8 menn i arbeid for seg. Han er nevnt i Trondheims adressebok som snekkermester i 1890 og 1911. Erland Skrogstad var Snækkermester med egen forretning under folketellinga i 1900. Erland trivdes ikke så godt i byen, og han lengtet tilbake til gårdslivet på Dovre, men dit var det ikke mulig å tenke på å flytte. Det ble til at han kjøpte gård på Tiller, ikke langt fra Trondheim, men da han sluttet som sneker i Trondheim, solgte han gården på Tiller, og kjøpte Gjevigtrøa-gården i Lånke, Stjørdal. Ved siden av gårdsdriften drev Erland et lite snekkerverksted. Nå var det rike skapningsår, og Erland fikk snart navn som en av de fremste trekunstnerne i Trøndelagsbygdene. Hver eneste ledig stund brukte han til å skjære i tre, og han var på mange utstillinger der arbeidene hans vekte åtgaum. Således på den store jubileumsutstillingen i Stjørdal, der han fikk mye ros for arbeidene sine. Med ivrig interesse for den tyske dikteren Johann Wolfgang Goethe, var relieffene av denne mange som Erland har skåret.	Sivertsen Skrogstad, Erland (I78)
12576	Nevnt som ugift løspike	Larsdatter Enlien, Kari (I2379)
12577	Nevnt som ugift Premier Leutnant i folketellingen i 1865.	Hoff, Edvard Hans (I12632)
12578	Nevnt som Vagtmester (ved 1ste søndenfjeldske dragonregiment) på Schøyen Vestre ved sin datter Ingers dåp 14.desember 1794 i Aker, samt ved hennes begravelse 13.februar 1795 samme sted. Carl har tittel Vagtmester også ved sin sønn Jons begravelse 15.september 1796.	Johannessen Schøyen, Carl (I6111)
12579	Nevnt som visiteur. Fra skiftet etter faren A.J. Coucheron 1802: Hendrich Slangbusch Cocheron, død i Juldtvedt ved Drøbach og efterlader sig 2'de døtre (6-7 år gamle den gang). 1. Catarin Coucheron = Chatrine-Medea, f.ca.1797. 2. Barbra Coucheron.	Coucheron, Henrich Schlanbusch (I2892)
12580	Nevnt ved skifte etter Margrethe (Marit) Mosesdatter 29.oktober 1720 i Trondhjem, blant annet: Sølv Steen-Pedersen - Kiersten Hansdatter Bernhoft 1694.	Family: Steen Pedersen / Kirsten Hansdatter Bernhoft (F2998)
12581	Nevnte barn 2011: Aedan Herron (3), Liam Herron (1), Eoin Herron (6).	Family: Eamon Herron / Gunn Astrid Viem, "Herron" (F4087)
12582	Nevnte dato nevnes Johan som forrige visitør, borger og innvåner i byen. Johan fikk kongelig konfirmasjon på bestallingen 22.september 1660.	Gjertsen, Johan (I8914)
12583	Nevøen Christopher Bernhoft Brinchmann flyttet til Trondheim i januar 1811, og skrev om den tiden blant annet: ...Foruden Dorthea havde jeg ogsaa en Faster Anetha Brinchmann Huusbestyrerinde hos Regimentsqvartermester Johannes Finne paa Bakkegaard ved Trondhjem. Hende besøgte vi Søskende af og til og fandt en gjæstfri Modtagelse...	Brinchmann, Agnetha (I7344)
12584	Nevøen Richard Floer, sønn av broren Henrich, overtok Farjargården (Fargargården) etter Henning.	Henrichsen Floer, Henning (I1975)
12585	New York Bay Cemetery	Wrege, Friedrich Wilhelm Anton (I8773)
12586	New York Bay Cemetery	Baas, Metta Catherine "Wrege" (I8780)
12587	New York Bay Cemetery.	Wrege, Heinrich (I9904)
12588	Nicholas 2, Lord of Werle (before 1275 – 18 February 1316 in Pustow, near Güstrow) was Lord of Werle-Parchim from 1283 until his death, and from 1292 Lord of Werle. His uncle Henry 1 of Werle was killed in 1291 by his sons Henry 2 and Nicholas, because he had remarried and they felt this threatened their inheritance. After a prolonged war, Nicholas 2 defeated his cousins, who had formed an alliance with Lord Henry 2 of Mecklenburg and Elector Albert 3 of Brandenburg. This allowed him to reunite Werle-Parchim and Werle-Güstrow. In 1311, he travelled to Montpellier in southern France, where he hoped to be cured of leprosy at the famous school of medicine. He was not cured, but the progress of the disease was slowed down. He retired from government and lived the rest of his life at Pustow, near Güstrow. Nicholas 2 died in 1316. After his death, Werle was split again, with Nicholas' son John 3 taking Werle-Goldberg and Nicholas' younger brother John 2 taking Werle-Güstrow. Nicholas first married in 1292, with Richeza (died before 27 October 1308), a daughter of King Eric 5 of Denmark. He had 2 children with her: 1. John 3, Lord of Werle-Goldberg. 2. Sophia (d. 6 December 1339), married with Gerhard 3 the Great, Count of Holstein-Rendsburg. His second wife was Matilda, the daughter of Duke Otto 2 of Brunswick-Lüneburg. This marriage remained childless.	av Werle, Nikolaus "Nikolaus 2" (I12607)
12589	Nicolai Jørgensen og Kone levede sine sidste Aar hos Svigersønnen, Sognepræst Steenblock, der flere Steder i Ministerialbogen omtaler disse medmegen Agtelse og Kjærlighed; blandt andet siger han 19/10 1741: Betjente jeg paa Sygeseng min kjære Værmoder, den gudfrygtige Matrone Anne Flood, Signor Nicolai Jørgensens hærligste Hustrue. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html	Jørgensen, Nicolai (I15671)
12590	Nicolaus Helvaderus selger, ved skjøte datert Kristiania 28.mars 1670, tinglyst 28.juli 1670, gården (3 skippund) til Ole Jacobsen Wevling, som da var bruker på Veflingstad. Ole ble på Veflingstad til 1675.	Jakobsen Atlungstad, Oluf "Veflingstad" / "Veen" (I19996)
12591	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10792)
12592	Nidaros domkirke, 29.desember 1740 døpt ægtefødt Christopher. Far Niels Larsøn. Mor Kirsten Mortensdatter.	Nielsen Moss, Christopher (I2230)
12593	Niels Aas dukker opp som bruker på Aasen omkring 1630, og betaler leilendingsskatt 1/2 daler som ødegårdsmann: Ehre Alldelis Wdarmed, saa hanicke miere formaar I Noch Halff Skatt Att Vdgiffue. Niels må være født omkring 1588, da han i 1664 var 76 år gammel. Skatt i 1640 var på 1/2 daler. Ødegårdsmannen Niels Aas og husfolket over 15 år er pålagt 6 skilling i Koppskatt i 1645. Lista navngir disse personene: Niels Aasz og Hans Høestru. I kvegskatten 1657 måtte Niels vedgå at han hadde - 10 Heste och Nød, 6 geit og 8 søffuer och suin - å skatte for. Hele 1 riksdaler 4 ort. I 1660 2 riksdaler. Landkommisjonen 1661: Aas, Niels til Støffrens prestebol 1/2 øre. 1 enge slete kaldis maraaslj, 6 læs høe, 12 skilling. I 1664 var husfolktallet 3. I 1665 var det registrering av manntallet på - halffue Ødegaarder - Aas under Dalernes provsti, Størrens Præstegield i Sogndalen sokn. Manntallet på Aasen var da: Opsidder Niels, 76 år, Bruksskyld 1/2 øre. Sønner: Ole 40 år og Joen 32 år. Matrikkel 1667: Aasz, Nielsz til Støren prestebol 18 marklag. Engeslet 1/2 ort. Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor uden Huusztømmeroch Brendevedschoug. Leidang 1/2 ort. Tiende 3 skjepper halvbygg. Smaatiende 16 skilling. Arbeidspenger 1 ort. I 1670: Til Støren Præstebol 1/2 riksdaler, en engeslæt - Mer-Aazlj - 6 lass høy 1/2 ort. Det var sønnen Ole som overtok farsgården.	Olufsen Aasen, Niels "Aasz" (I1658)
12594	Niels Andersen Hjulstads sønn D: Mons. Mor er Gollau Larsdatter Hjulstad.	Nielsen Jølstad, Mons "Hjulstad" (I2282)
12595	Niels Anderssen Gjolstad gl: 66 Aar	Andersen Gjølstad, Niels "Hjulstad" (I2288)
12596	Niels begynte som kontorsjef for sin gamle venn reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen, som fra 11.februar 1853 hadde tatt borgerskap i Fredrikstad som sjef for sitt firma J.N.Jacobsen & co, som drev trelasthandel. De hadde blant annet kontorer i Storgata 10. I 1873 står kontorsjef Niels Hiorth nevnt under Nygaardsgaten 12. Det er sjelden en mann tiltrer en ny, overordnet stilling med de kvalifikasjoner og med de forutsetninger for å kunne utfylle den som Hiorth gjør. Han førte bøkene på en mønstergyldig måte like til medio 1909. Han kjente godt til leverandører og forhold i Oppland fra sin egne forretningsvirksomhet. Han hadde med tømmerberegningene å gjøre og var alltid med til hovedstaden i markedstiden. Om Hiorth står det også at han stikker sig aldri frem og benytter sjelden sin prokura. Niels S. Hiorth nøt en så stor tillit at ingen revisor overvåket han ved firmaets overgang til aksjeselskap i september 1894, skjønt statuttene påbød dette. Niels S. Hiorth var hjemme i det hollandske språk, og skrev også tyske brev med gotiske bokstaver.	Hiorth, Niels Severin (I25)
12597	Niels ble først antatt i tjeneste hos erkebisp Olaf Engebretsen.	Lauritzen Arctander, Niels (I8992)
12598	Niels ble lagmann i Agder i 1599, og tok opphold på Holme i Mandal. Han opptrer ved herredagen i Stavanger 6-8.august 1607 som Niels Lauritzønn, fordum laugmand paa Augdeside. Ved herredagen i Skien 16.august 1613 er erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndalsleenn stevnet. Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgermester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne....	Lauritsen, Niels (I1895)
12599	Niels Christophersen Maas, 32 år gammel og ugift, er skreddersvenn hos skreddermester Peter Lindholm i Ørger Veiten 1, 6.Rode i Trondheim, hvor han også bor.	Christophersen Moss, Niels (I2233)
12600	Niels Colbiørnsen fød 1681 den 10 Janu. Som indfaldt paa en Søndag om Afttenen Kl. 8, og døde den 18 ditto.	Colbjørnsen, Niels (I7367)