Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 12,651 to 12,700 of 16,205

#	Notes	Linked to
12651	Nils Kristoffersen fikk skjøte på Slungård av faren på 15 marklag med bygsel over 1 øre 6 marklag den 6.februar 1789 for 300 riksdaler. Fra 1801-tellingen ser vi blant annet disse under Slungaard (Størdahlen prestegjeld, Trondhiem amt, Wærnes sokn): Niels Christophersen, 42 år Husbonde, Bonde og gaardbeboer. Konen Anne Sivertsdatter, 37 år. Begge i 1ste egteskab. Deres børn: Anne 10 år. Christopher 9 år. Sivert 4 år. Tiener står nevnt som Anne Sivertsdatter, 19 år og ugift.	Christophersen Slungaard, Nils (I4040)
12652	Nils lot seg lede av hustru Margrethe Fredkulla og sin sønn Magnus, som i 1131 lot myrde Knut Lavard. Nils falt i den påfølgende borgerkrigen mot Erik Emune ved Fodevik. Kong Nils etterfulgte sin bror Erik Eiegod etter at Erik døde på Kypros på pilegrimsreise. I sitt fravær har Erik utnevnt frillesønnen Harald Kesja som sin stedsfortreder, men da stormennene kom sammen valgte de isteden den femte av Svein Estridssons sønner, den 40-årige Nils, til konge. De første 25 årene av Nils’ regjeringstid var fredelige. Både kongsmakten og kirken, ved erkebiskop Asser, fant sine posisjoner i forhold til hverandre. Nils innførte tiendebetaling til kirken. Som den første danske konge kalte Nils seg for konge av Guds nåde. Nils innskrenket også antallet hirdmenn som hittil har fungert som kongens livvakter. I stedet ble hirdmennene utplassert rundt om i kongeriket som en form for embetsmenn som kreve bøter, legge beslag på vrak og vrakgods, samt inndra arv som skal tilfalle kronen om det ikke finnes en naturlig arving. Erik Eiegods sønn, Knud, ble oppfostret hos den mektige sjællandske Hvideætten. Senere var han hos hertugen av Sachsen, Lothar som ble tysk konge i 1125. Knud ble utnevnt til jarl over de sydlige områdene i 1115 og hvor han med stort hell bekjempet venderne og nød stor anseelse. Han fikk den utenlandske tittelen hertug med hedersnavnet Lavard (fra engelske Lord = herre), blant annet for sin handlekraftige opptreden. Knud Lavard er åpenbart meget populær hos slesvigerne som senere, omkring 1150, utnevner Knud som deres skytsherre. Magnus den sterke, sønn av den aldrende kong Nils, begynte derimot å se på Knud som en farlig konkurrent til kongsmakten. I begynnelsen av januar 1131 var Knud på besøk på en kongsgård hos sin frenka Cecilia, datter av Knut den hellige. I et tilsynelatende vennskapelig møte med Magnus i Haraldsted-skogen utenfor Ringsted, den 7.januar, dagen etter Hellige tre konger, begikk Magnus Danmarkhistoriens mest omtalte mord ved å drepe sin fetter. Liket av Knud Lavard ble først brakt til Haraldsted kirke og deretter til klosterkirken i Ringstad. Snart begynte det å oppstå undere ved graven, sannsynligvis ved dyktig markedsføring av Hviteætten, og i følge tradisjonen sprang det opp en kilde på det sted hvor han ble stukket ned med en lanse, og enda en kilde et stykke fra Haraldsted kirke hvor likbærerne hadde stanset på vegen. Dette mordet ble innledningen til en borgerkrig som strakte seg over flere år mellom Nils og Magnus på den ene side, og Erik Emune, Knud Lavards halvbror, på den andre siden. I 1134 opphevet pave Innocens 2 den danske kirkens selvstendighet og la den på nytt inn under bispedømmet Hamburg-Bremen. Det fikk erkebiskop Asser til å slutte seg til Erik Emune, og det samme gjorde den mektige Hviteætten. Kirken og tilsynelatende det meste av befolkningen støttet fortsatt gamlekongen Nils, og Erik Emune fikk liten framgang og ble tvunget til å flykte til Sverige i 1134. Da Nils og Magnus gikk i land i Skåne ved Fodevig rett før midtsommeren var de fast bestemt på å gjøre slutt på Erik Emune en gang for alle. Isteden ble de overrasket av et angrep av tyske ryttere, og den danske hæren ble slaktet ned før den fikk tid til å omgruppere seg. Magnus ble drept og med ham 5 bisper som har tatt parti med kongen. Kong Nils greide å flykte, men uforklarlig nok valgte han å ri sørover til Slesvig hvor borgerne hadde holdt Knud Lavard høy i aktelse. Nils kom til byen den 25.juni 1134, byens prest løp ut for å møte kongen, advarte ham og rådet ham til å søke tilflukt i katedralen, men gamlekongen avviste tilbudet. Skal jeg frykte kjeleflikkere og skreddere?, skal han ha sagt og begynte å spasere nedover hovedgaten til fots, kun i følge med sin personlige vaktstyrke. I nærheten av det kongelige palasset angrep borgerne vaktstyrken og drepte dem en etter en mens vaktene forsøkte å beskytte kongen, men forgjeves – kongen ble stukket ned. Med ham døde den siste av Svein Estridssons sønner. Han og hans brødrene hadde styrt Danmark i over 60 år, og selv om de alle satte sitt preg på landet var kanskje den siste av dem, som hadde tronen i 30 år, den beste kongen. Han var en dyktig administrator og en pragmatiker som fullførte den kongsgjerning hans far hadde påbegynt.	Sveinsen av Danmark, Niels (Nikolas) "Niels 1" (I4865)
12653	Nils Lykke spurte den tredje datteren til Fru Inger, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass, da hans første kone (Lucies søster Eline) døde i 1532. Han ønsket og gifte seg med henne da hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende erkebiskop Olav Engelbriktson.	Family: Nils Lykke / Lucie Nilsdatter, "Bjelke" (F1919)
12654	Nils Monsen kjøpte i 1844 gården av Trondhjems Hospital etter at moren hadde sittet med gården en tid etter mannens død. Nils ble således den første selveiende bonden på Øver-Hjulstad siden gården langt tilbake i tid kom i Hospitalets eie. Hjulstad vestre under folketellinga i 1865 (Qvams faste skoledistrikt, Saxhaug sokn, Inderøen prestegjeld): Nils Monsen, husfader, gaardbruker og selveier, 66 år. Kjerstine Olsdatter, hans kone, 52 år. Barn: Karoline, hjælper foreldrene, 36 år. Olava, samme, 23 år. Ingeborg Anna, samme, 19 år. Christine, samme, 18 år. Serine, samme, 15 år. Ole, samme, 21 år. Hans, gjæter, 13 år. Iver, 6 år. Samt barnebarnet Christine Olsdatter, 2 år. Alle født på Inderøya. De har også 2 hester, 10 store kveg, 25 får og 5 svin, dessuten: 1/2 tønne bygg, 10 med havre og 10 med poteter.	Monsen Jølstad, Nils "Hjulstad" (I2272)
12655	Nils Nilsen Linge er 21 år, ugift gårdmannssønn fra Strandebarm.	Nilsen Linga, Nils (I4320)
12656	Nils Olsen Boen?s og Jertru Iversdatter.	Family: Nils Oluffsen Bonæs / Jertru Iversdatter, "Bonæs" (F3094)
12657	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24460)
12658	Nils Pedersen kjøpte halve bruket Anshushaug 16 marklag i 1811 av Anders Pedersen for 2250 riksdaler. Datert 1.april, tinglyst 3.mai. Deling og skyldsettimg datert 6.september. Dette var 4 år før han giftet seg med Marit. De bodde her en stund før de solgte og flyttet til Sør-Solberg. Da solgte Nils sin del 8 marklag til sin bror Arnt Pedersen Hanshus for 600 speciedaler ved skjøte, datert og tinglyst 8.april 1820. Arnt hadde fra før den andre halvdelen av gården, og eide dermed hele gården nå.	Pedersen Hanshus, Nils "Solberg" (I13710)
12659	Nils på Søre Drogset nevnes som bjørneskytter. I 1755 skjøt han en stor bjørn, og han viste skinnet på tinget. Han ga i 1764 skjøte på Drogset med kvernbruk til dragon Amund Jensen Tranberg for 283 riksdaler, men denne handelen gikk nok opp igjen, for i 1784 hadde sønnen Peder Nilsen gården.	Pedersen Drogset, Niels (I9372)
12660	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17510)
12661	Nils tok over bestefarsgården Melby som fødte 35 kyr og 8 hester, hadde 4 husmenn og var den største gården på Biri. I matrikkelen i 1723 er det en oppsitter, selveier, på fullgården av 5 1/2 hud. De før 30 fe, 8 hester, 20 sauer og 24 geiter. Sår 17 t?nner. Skog og seter, samt 4 husmenn. Flyttet til gården Kluke i 1725, hvor han døde i 1730.	Pedersen Bratberg, Nils (I9447)
12662	Nils var bruker i 1685. Skifte i dødsboet til Nils i 1694.	Henriksen Lilleflor, Nils (I4091)
12663	Nils var først ansatt, senere overtok han agenturforretningen i Antwerpen sammen med sin partner Waldenstrøm. Agenturfirmaet ble oppløst da Nils ble ansatt i trelastfirmaet Blakstad og Holta.	Hiorth, Nils (I27)
12664	Nina Grieg var sangerinne og sangpedagog, men hennes navn er først og fremst knyttet til komponisten Edvard Grieg, som hun levde et langt kunstnerliv sammen med. For henne selv, og i stor grad for hennes samtid, var identitetene som kunstnerhustru og som selvstendig kunstner tett sammenvevd. Nina og Edvard Grieg var fetter og kusine, og deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup, gift med Ingeborg Benedicte Janson, som tilhørte en av Bergens rike kjøpmannsslekter. Ninas far, Herman Hagerup, var forretningsdrivende på Bryggen i Bergen, ble senere proprietær i Danmark og var maltkontrollør i hjembyen fra 1870 til sin død 1900. Moren var datter av en dansk musiker og kom til Bergen med C. A. Werlighs teaterselskap 1840. Da Nina var 8 år gammel, flyttet familien til Danmark, der Nina fikk undervisning i sang og klaver. Hun debuterte som sangerinne 1864, og samme år forlovet hun seg med Edvard Grieg, som hadde kommet til København 1863. Paret giftet seg der 11. juni 1867, og bosatte seg de første årene i Christiania. Der ble datteren Alexandra født 10. april 1868. Under et besøk i Bergen våren etter døde barnet plutselig av hjernebetennelse. Nina Grieg fikk ikke flere barn. Barnløsheten ble en stor sorg for ekteparet, men bidrog også til at kunstnerfellesskapet ble tettere og styrket Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv. Hun var nesten alltid med sin mann på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som var viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse. Store deler av livet førte ekteparet en trekkfugltilværelse over hele Europa, men fikk fra 1885 en fast sommerbase på Troldhaugen. København, Kristiania og Leipzig ble ellers viktige knutepunkter i turnélivet. Nina Grieg var en dyktig pianist; hun spilte firhendig med Edvard på konserter og akkompagnerte sine sangelever. Men det er som tolker av Griegs romanser hun har vunnet størst berømmelse. Hun opptrådte ikke så ofte ved de store orkesterkonserter, oftere på egne sang- og klaveraftener, og enda oftere på mer uformelle musikksammenkomster i kunstnerkretsene. Gjennom nesten hele deres samliv opptrådte hun sammen med sin mann, og paret høstet ovasjoner for sitt utmerkede samspill og for Ninas forståelse av hans sanger. Denne kunstneriske enhet kommer utmerket frem i P. S. Krøyers maleri av kunstnerparet i aksjon i en hjemlig ramme. Forfatteren John Paulsen, som stod ekteparet nær, beskrev henne som Griegs første kritiker og nærmeste kunstneriske rådgiver og assistent. Hennes sang beskrev han slik i en fødselsdagshilsen til henne: “Når andre synger er det som døde klokkers klang. Når DU synger, er det som lo og gråt man første gang.” Hennes karismatiske evne til å vekke sitt publikum blir også berømmet i de aller fleste anmeldelser. Sangeren Julius Steenberg anså henne som sammenvokst med sin manns kunst, noe som gav henne en helt spesiell evne til å fremheve både tekst og melodi i hans sanger. Griegs egen bedømmelse av hennes talent rommes i hans korte og klare karakteristikk av henne som “den eneste sanne interpret av mine romanser”. Hun sa selv om Griegs sanger at hun aldri trengte lære dem, hun hadde dem inne i seg. Som enke tok hun godt vare på arven etter mannen ved å se til at verkenes autentisitet ikke ble svekket ved oppførelser og nyutgivelser. Dette fikk hun ofte anledning til, fordi kunstnere og utgivere gjerne konsulterte henne som den som stod komponisten nærmest også kunstnerisk. Denne vektleggingen på autentisitet og naturlig talent viser ekteparet Grieg som ekte barn av romantikken. De spilte med overbevisning på tidens naturlengsel og den organiske kjærlighetsmystikken som i denne perioden fortonet seg som de rene idealers opprør mot fornuftsekteskaper og følelsestvang. Den romantiske myten kan gjenkjennes også i deres egen ekteskapshistorie. De forlovet seg mot foreldrenes ønske og giftet seg uten slektninger til stede. I ettertid har det vært fokusert på at paret også opplevde ekteskapsproblemer, noe som toppet seg da Edvard 1883 forlot Nina et halvt år. Samlivet hadde ikke bare vært det “poesiens vidunderland” som Nina karakteriserte ungdomstiden som på sine eldre dager. Det hadde “været rivninger, som det jo skal være i livet”, erkjente hun. Men det kunstneriske fellesskapet evnet å bygge bro over disse, og i kunsten var de helt på linje med hverandre. I de vanskelige årene fra Alexandras død til 1883 hadde det også vært kunstneriske rivninger og tider der Ninas musikalske utvikling var kommet i skyggen av hans. Gjennom ekteskapskrisen fikk Edvard et annet syn på Ninas talent, et talent han tidligere hadde tatt nærmest for gitt og dermed ofte neglisjert. Edvard Grieg døde 1907, og Nina fikk en enkestand på hele 28 år, som hun i stor grad tilbrakte sammen med sin ugifte søster Tonny. I vinterhalvåret var søstrene bosatt i København, der Nina var mye etterspurt i kulturlivet og hvor hun hadde mange venner og elever. Somrene ble tilbrakt i Norge, de første årene på Troldhaugen, senere i Hardanger, på Voss og i Bergen. Også som enke var hennes første interesse musikk, og først og fremst Griegs musikk. Hun underviste elever og medvirket ved konserter, den siste kjente offentlige konserten var i Oslo 1927. Den første verdenskrig ble en tung økonomisk belastning for Nina Grieg, som hadde sin viktigste inntekt fra Peters-forlaget i Leipzig. Hun så seg derfor nødsaget til å selge Troldhaugen 1919 til konsul Joachim Grieg, etter forgjeves forsøk på å få det offentlige til å overta ansvaret for kunstnerhjemmet. Innbo og løsøre ble solgt på auksjon, komponisthytta og Griegs gravsted ble flyttet. Fana kommune fikk Troldhaugen som gave av Joachim Grieg 1923. Under Aslaug Mohrs ledelse ble tingene samlet sammen igjen, og mai 1928 ble Troldhaugen åpnet som museum, til Nina Griegs store tilfredshet. Hun døde i København 1935, 90 år gammel, etter et langt liv i musikkens tjeneste. 15. juni 1936, på Edvard Griegs fødselsdag, ble hennes urne plassert ved siden av hans i fjellet på Troldhaugen. Kilder og litteratur: D.Monrad Johansen: biografi i NBL1, bd.4, 1929. F.Benestad og D. Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren, 1980 (rev.utg. 1990). I.E. Haavet: Nina Grieg. Kunstner og kunstnerhustru, 1998.	Hagerup, Nina "Grieg" (I25103)
12665	Nina og Edvard Grieg var fetter og kusine, og deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup, gift med Ingeborg Benedicte Janson, som tilhørte en av Bergens rike kjøpmannsslekter. Til tross for motstand fra familiene giftet han seg i 11.juni 1867 med sin kusine Nina Hagerup i København. De 2 bosatte seg de første årene i Kristiania. Der ble datteren Alexandra født 10.april 1868. Hun ble deres eneste barn. Under et besøk i Bergen våren etter døde barnet plutselig av hjernebetennelse, bare 13 måneder gammel. Nina Grieg fikk ikke flere barn. Barnløsheten ble en stor sorg for ekteparet, men bidrog også til at kunstnerfellesskapet ble tettere og styrket Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv. Nina var nesten alltid med sin mann på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som var viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse. Store deler av livet førte ekteparet en trekkfugltilværelse over hele Europa, men fikk fra 1885 en fast sommerbase på Troldhaugen. København, Kristiania og Leipzig ble ellers viktige knutepunkter i turnélivet.	Family: Edvard Hagerup Grieg / Nina Hagerup, "Grieg" (F9890)
12666	Nini døde etter en lengre tids sykdom. Det jeg har fått vite av legene er at det ble for mye for hjertet, sier far Thorvald Stoltenberg til TV 2. Familien bekrefter at Nini Stoltenberg døde av hjertesvikt etter lengre tids sykdom.	Stoltenberg, Nini (I2672)
12667	Ninja Carlota Frahm er en norsk lærer, som var første rektor ved Montessoriskolen Lyse.	Frahm, Ninja Carlota (I15989)
12668	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I896)
12669	NM ble arrangert på Bygdøy, med avslutningsfest på Holmekollen. Trygve Smith vant herresingle, og ble mix-double med partner Valborg Bjurstedt.	Smith, Trygve (I957)
12670	NM ble nok en gang arrangert på Bygdøy i september. Kongepokal i herreklassen vant Trygve Smith, med seier i herresingle. Han ble også Norgesmester i herredouble med sin doublepartner H. Bjørklund.	Smith, Trygve (I957)
12671	NN var sokneprest i Bergens stift. (Mandrup D. Hjeltn?s: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Sl?gttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885), s. 106)	Family: NN / NN Lauritsdatter Galtung (F4652)
12672	Noe av det første faren gjorde som konge var å splitte riket i to. Han ga det østre riket, som var Kent, Essex, Surrey og Sussex, til sin eldste sønn Ethelstan.	av Wessex, Ethelstan (Aethelstan) (I12070)
12673	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I875)
12674	Noen resultater: I Bremen tok Finn Smith og Johan Haanes 3.premie i herredouble, og 2.premie i en internasjonal double-turnering i København.	Smith, Finn Trygve (I956)
12675	Noen resultater: Junior NM i Hurdal 11.mars 1962: Storslalåm gutter: Vinner Terje Øverland, Rjukan, 71,0 Stein Smith kom på 22.plass med tiden 79,8	Smith, Stein (I16330)
12676	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
12677	Noen resultater: Oslo Turnforenings slalåmrenn i Kobberhaugsåsen, 12.mars 1933: Vinner kl.1: Nora Strømstad, Ullern, 2.06 Kiddy Smith, Lottene, kom på 7.plass med tiden 2.18	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
12678	Nok en artig historie om Ingeleiv, fortalt av Tor Kristian Zinow (dattersønn til hennes søster Ruth): Det var på minnesamværet etter seremonien i kirken. Etter å ha spist snitter m.m. ble det servert kaffe og kaker. I tillegg gikk noen rundt med serveringsfat med sigaretter til de som røyket. Ja, slik var det den gangen! Ingeleiv likte å vise seg litt frem, og var en av dem som forsynte seg med en sigarett. Det må nok sies her at hun så absolutt ikke røyet til vanlig, så dette var nok mer for å vise seg litt. Men, så skjedde det at når hun skulle tenne på sigaretten, så tok det skikkelig fyr i sigaretten. Ja, det brant med skikkelig flamme. Ingeleiv ble forferdet og overrasket, og det skapte latter blant de som satt ved de nærmeste bordene. Ingeleiv hadde rett og slett puttet sigaretten inn i munnen feil vei, med filteret ytterst. Ikke rart det brant!	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
12679	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24694)
12680	Nord-Solheim var eget bruk fra 1670-årene. Da hadde Sigurd gården. Han var også lagrettemann. Bruker av gården fra 1670-årene til 1707. Han var eier fra omkring 1700. Det ble holdt skifte etter Sigurds 3.kone Liv Gjermundsdatter i 1696. Her heter det at datteren fra 1.ekteskapet, Gunhild, hadde fått dette i arv: 2 kyr, 1 kvige, 1 kalv, 2 sauer, 2 tjeld og 1 skinnfell. De andre barna fikk nå samme arven fra boet. I tillegg fikk de 2 døtrene sølv for 6 riksdaler, mens eldstesønnen Jon fikk en børse til 6 riksdaler. Denne buskapen var med i skiftet i 1696: 2 kyr til 4 riksdaler hver, 6 sauer og en gammel sprengt hest til 1 riksdaler. Den faste eiendommen ble regnet til 1,5 tønne i Solheim. Av de eide kirken 1/2 tønne. Boet ble delt slik at Sigurd og barna fra de 2 ekteskapene fikk 1/3 hver, men Sigurd skulle ha bruks- og råderetten i sin levetid. Sønnen Ola Sigurdsen overtok gården.	Olsen Solem, Siffert (I18140)
12681	Nordbyegate (Aker).	Erichsdatter Ladegårdsøyen, Ingebor Maria "Ryen" (I11592)
12682	Nordfjordeid, Benkjastokk.	Christensen Schriver, Jens (I8923)
12683	Nordgau, Swabia.	av Babenburg, Berthold (I3707)
12684	Nordgau, Swabia.	av Bayern, Judith (I6614)
12685	Nordigard	Olsdatter Hjelle, Marit "Killi" (I10454)
12686	Nordistugu Husom. Sønn av Erik Siversen og Marit Halvorsdatter Husom.	Eriksen Husum, Bård (I11142)
12687	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13179)
12688	Nordre Bjerke	Hoffmann, Maren Johanne "Brinchmann" (I392)
12689	Nordre Bjerke	Hoffmann, Johan Christian Hedegaard (I472)
12690	Nordre Blestrud	Bekken, Sigurd (I10531)
12691	Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie. - Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mohenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern. Halvor solgte allerede halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn og Johannes Jonssøn Skøyen, som hver fikk 1/4 part i eiendommen. Svartorsæterens skog kom etter salget av 1762 til å følge Søndre Skøyen og Nedre Blindern, hver sin halvpart. Den ble først utskilt fra disse etter en skylddelingsforretning av henholdsvis 10.juni 1861 og 15.juli 1856. Ved Johannes Jonssøns død i 1772 ble hans part med Skøyen skiftet mellom enken Marthe Carlsdatter og barna.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
12692	Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
12693	Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord. Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978. Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården: Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837: Landeiendom. Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne. Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet: Idag. Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag. Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837: Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet. Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837. P.F. Helssen. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838: Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes. Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838. P.F. Helssen. Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april. Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver. I 1847 (hjemmel av 11.november 1847): Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
12694	Nordsinni	Larsen Sigstad, Anders (I9379)
12695	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Sigrid "Sigstad" (I9380)
12696	Nordsinni	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
12697	Nordsinni	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
12698	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
12699	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
12700	Nordsinni	Eriksen på Thomle, Sigurd (I9395)