Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Notes


Matches 12,851 to 12,900 of 16,171

      «Prev «1 ... 254 255 256 257 258 259 260 261 262 ... 324» Next»

 #   Notes   Linked to 
12851 Ole Gulbrandsen synes å ha vært bosatt på Sand frem til han i 1850 fikk den nordre delen av farsgården. Hans bror Christen fikk den søndre delen.

Hjemskogen, som var på litt over 10.000 mål, ble brukt i fellesskap frem til 1873, da den ble delt mellom de 2 brødrene. 
Gulbrandsen Askvig, Ole (I24425)
 
12852 Ole hadde bodd i Flårud før han kom til Surtebakken.

Han flyttet i 1899 til Holsenga og ble etterfulgt av Håkon Amundsen som kjøpte plassen. 
Andreassen Larsen, Ole Gunnerius "Holsengen" (I15505)
 
12853 Ole hadde vært gift før. Den 13.mai 1788 i Aker med Catharina Chistiana Grønvold. Hun var enke. Caut.. W. Berg og Jacob Nilsen. Samme sted, dvs Aker den 29.april 1795.

Ole Christensen Bye og Anne Christophersdatter. Han oppført som enkemann. I 1801 bor de i Smalgangen på Grønland. Han er gift for tredje gang, 46 år og arbeider. 
Family: Ole Christensen Bye / Elen Cathrine Haaning, "Berner" / "Bye" (F4545)
 
12854 Ole Hansen kjøpte i 1874 skjøtet på farsgården pluss føderåd for foreldrene av broren Lars for 700 riksdaler.

I 1911 skjøtet han gården til sine barn, Karoline, Hans og Johannes for kr.9.500,- pluss føderåd. Lørøre utgjorde kr.2.000,- av kjøpesummen. Senere fikk Svend hjemmel på en del av eiendommen. 
Hansen Skeslien, Ole (I24358)
 
12855 Ole Harbo innehadde flere verv ved Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening.

Mandag 31.januar 1949 sto det i Halden Arbeiderblad at Ole Harbo var valgt til kommende periodes revisor for Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening.

Lørdag 26.januar 1952 sto det i Halden Arbeiderblad at Ole Harbo var valgt til kommende periodes revisor for Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening.

På årsmøtet 29.januar 1955 avholdt i Handelstandens lokaler ble Ole Harbo valgt inn i den kommende valgkomiteen for Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening.

I Halden Arbeiderblad sto det tirsdag 9.februar 1960 at Ole Harbo var blitt valgt til ny formann i Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforeningen på deres nylige avholdte årsmøte.

Ole Harbo var formann i Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening når foreningen kalte inn til sitt ordinære årsmøte 26.januar 1962. På årsmøtet ble han gjenvalgt som formann for neste periode. 
Harbo, Ole Severin (I3060)
 
12856 Ole Hestflotens S: Ingebrigt.

Sp: Sivert Krigsvold og Lisbeth Sverdal. 
Olsen Hestflått, Ingebrigt (I15011)
 
12857 Ole Ingebrigtsen ble bonde i Økdal. Kona, Dordi Olsdatter som han ektet i 1761, var derfra.

Barn:

1. Guru, f.1761 d.1804. Gift 1782 med Jens Jensen Dragset (1761-1835). Bønder på Storrø, husmannsfolk under Øgdal.

2. Gjertru, f.1762 d.1816. Gift 1790 med Nils Nilsen Aasenhus (1759-1851). Bønder i Lilleøgdal.

3. Ingebrigt, f.1765 d.1770.

4. Gjertru, f.1767 d.1768.

5. Ole, f.1767 d.1768.

6. Marit, f.1769. Er ikke nevnt i skiftet 1802.

7. Ingebrigt, f.1772 d.1829. Gift 1799 med Randi Pedersdotter Haanshus (1772-1863). Bønder i Øgdal.

8. Siri, f.1774 d.1775.

9. Siri, f.1776 d.1864 på Anshus. Gift 1802 med Ole Mikkelsen Anshus (1780-1805). Gift igjen 1807 med sin avdøde manns bror Even Mikkelsen Anshus (1787-1863). Bønder på Anshus.

10. Ole, f.1779 d.1783.

11. Siri, f.1783. Er ikke nevnt i skiftet 1802.

12. Marit, f.1785 d.1785. 
Family: Ole Ingebrigtsen Hugås, "Øgdal" / Dordi Olsdatter Anshus, "Øgdal" (F954)
 
12858 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I19930)
 
12859 Ole Jacob Hoff etterfulgte hr.Balcken i 1820 som Larviks klokker og skoleholder. Hoff fikk av bykassen 28 speciedaler i lønn.

Han hadde en medhjelper, Peder Larsen (død 1826) til å holde fattigskolen på Fritzøebakken, deretter Herregården fra 1822.

Hoff hadde, som klokker, også i navnet ledelsen av den Grevelige friskole, som var blitt opprettet i 1800, og som hadde rom i Hospitalet. Denne ble nedlagt i 1821, da klokkeren selv måtte lønne underlæreren ved friskolen selv. Dette medførte usle vilkår og dårlige lærere ved friskolen.

Kæmnerregnskabet for 1827:

Klokker Hoff har i fast årslønn 28 speciedaler, pluss husleie 50 speciedaler og som lærer 75 speciedaler, medhjælper 12,60.

Den 16.september 1827 døde Eidsvollmannen, embedsmann, byfogd og sorenskriver Thomas Bryn i Larvik. Han ble på Larvik kiregård 22.september. Oppgjøret etter denne begravelsen var:

Presten Teilmann fikk 25 speciedaler - for hans Uleilighed ved Liigfølget og Liigtalen over Avdøde - organist Hammer fikk 5 speciedaler for orgelmusikken og klokker Hoff fikk 7 speciedaler 24 skilling.

Han omtales i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 26.mars 1936 som en kirkesanger med ualminnelig vakker stemme.

Etter ordingen 1823 var det 3 skoledistrikter:
1.skoledistrikt omfattet Torstrand med Vestre Halsen, Stenene, Karlsrønningen og Torget.
Det hadde først lokale i Herregården, i de rom i første etasje som senere ble rektorbolig.
I 1841 flyttet den over til Hospitalet, til det lokale som Fritzøebakken skole hadde hatt inntil da. I nesten 20 år kom skolen til å holde til i Hospitalet.

Lærer ved Torstrand skole var fra 1823 klokker Ole Jacob Hoff, en begavet og dyktig mann og en sterk personlighet, som kom til å gjøre seg gjeldende på mange måter i de 30 årene han var klokker og lærer og i de 50 årene han bodde i Larvik.

Etter skoleloven av 1848 skulle lærerne lønnes helt ut av kommunen, og ikke som før få en del av sin lønn i form av skolepenger som de selv måtte kreve inn. Det ble da gitt et lønnspålegg, som for Hoff utgjorde 60 speciedaler, som erstatning for tap av skolepengene. Tillegget ble etter noen år kalkulert inn i lønnen.

I Storgade Roden bor 29 år (?) gamle Ole G. Hoff, Constitueret Klaakker m.m. Merknad: Herregaarden.

Den 26.juni 1838 ble det besluttet på Rærpresentantmøtet at en borgerskole skulle opprettes i Larvik. Almueskolen som kirkesanger Hoff styrte ble til da holdt i Herregården, men måtte flytte til hospitalet, da borgerskolen skulle holdes i teatersalen i Herregården.

Da Hoff måtte flytte ut av Herregården, fikk han, som de andre lærerne, en husleiegodtgjørelse, men kom i langvarig rettstvist med kommunen om størrelsen av denne godtgjørelsen.

I 1854 søkte kirkesanger Hoff ved Torstrandskolen avskjed fra sin stilling på grunn av sykdom. Han fortsatte imidlertid i sin stilling, da det ble ordnet slik at han fikk holde egen vikar.

Fra 1858 til Hoffs død i 1872 var Ansteen Ansteensen vikar i stillingen med en kortere avbrytelse. Han ble gift med Hoffs datter Emilie. Etter Hoffs død gikk Ansteen over i en annen stilling. 
Hoff, Ole Jacob (I2855)
 
12860 Ole Jacobsen Snerting begravet Inderøy 12.august 1798. Død 72 år gammel. Jacobsen, Ole (I16178)
 
12861 Ole Jonsen Hestflaat 53 aar. Joensen Hestflotten, Ole (Olle) (I6500)
 
12862 Ole Jonsen og Gjertru Andersdatter står oppførte som brukere av Sletne 1838-1843.

I 1838 solgte Gunnar Persen Garberg gården til budalingen Ole Jonsen.

Ole og Karen møtte samme nøden her som med gården i Budalen. Brukerne før dem hadde det også gått dårlig med, så de var ikke alene om å føle på nøden på Sletne-gården.

Sletningen (han) eller Sletten-Jatru (hun), som de 2 senere ble omtalt som, kom i slik fattigdom i Selbu at de i 1846 ville returnere til Budalen.

Familien dro nå til Strinda, hvor de gjorde et forsøk på å ta seg tilbake igjen til Budalen.

Ole Jonsen sender så søknad til fogden om å få bygge og bo i den Søndre almenning i Budalen, men han fikk avslag. Årsak var nok at Søgårdskarene og de i Utistuen var de som samene hadde største ankepunkter mot for felling av tamrein. Det er sagt at Gjertru en gang kokte 7 reinskrotter i ildhuset i samme søa.

Det er heller ikke til å skjule at selbyggerne ville bli kvitt Sletningene. I 1847 sender Størens kappelan C.A.Hansen brev til medhjelper J.B.Bjerkelie:

Fra Selbu har han intet svar faaet og maa vel derfor Ole Moe med familje sendes derfra. Nærmere bestemmelse skal blive fattet på Fattigkommisjonensmøte på Enodden 3.oktober kl.3 slet.

Ole Jonsen kom dem i forkjøpet ved å ta seg frem til hjembygda før denne dag. Han ble ublidt mottatt. Kort og kaldt et beinhardt vedtak denne Løverdagen på Enodden:

Bemeldte Ole Jonsen med kone og tre uforsørgede børn pålægges av Fattigkommisjonen ufortrødent at begive seg tilbake til Selbo - og hvis han ikke godvillig vil finde seg deri - da at befordres did ved lensmannens hjælp.

Budalingene satte lensmannen på dem.

Ingen kan fortelle om Ole Jonsen senere noen gang var i Budalen, men det er kjent at de på vårparten 1850 flyttet til Strinda med barna Kjersti, Ola, Lars og Karen.
De skal på ny ha prøvd å flytte til Selbu, men i 1852 flyttet Ole og Gjertru ut fra Selbu til Strinda på ny, og fikk tak i en husmannsplass der. 
Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
 
12863 Ole Jørgensen Harbo ble tilsatt som skomakerlærer i Berg i 1912, en stilling han sa opp 26.desember 1917. Han var blitt syk av kreft og døde en tid etter. Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
 
12864 Ole kjøpte gården av svogeren Helge Veggersen Alme for 300 riksdaler, hvorav 140 riksdaler ble betalt kontant.
Ole døde våren 1764, og enken Mari fortsatte å bruke gården frem til sønnen Engebret overtok i 1770. Han solgte gården videre i 1772. 
Engebretsen Schiørvold, Ole "Berg" (I11518)
 
12865 Ole Larsen og Kari Hansdatter forlovet 27 8 1737 Biri Larsen Rotterud, Ole (I9321)
 
12866 Ole Madsen er nevnt som bruker på gården i 1619 til 1642.

Tienden i 1619 var 10 skjepper, og i 1621 var den på 7,5 skjepper.

I 1628 ble det betalt feskatt for 8 kyr.

I 1629 var tienden på 2 skjepper bygg og 6 skjepper havre, og i 1640 henholdsvis 6 skjepper og 8 skjepper. 
Madsen Ertzgaard, Ola (I4078)
 
12867 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I864)
 
12868 Ole Martin døde plutselig i påsken 1971. Han fikk et anfall på hytta, trolig hjerteinfarkt.

Fra dødsannonsen i Adresseavisen 6.april 1971:

Min kjære mann, vår far, min sønn, svigersønn, vår bror og svoger Førstefullm. Ole Martin Aune døde plutselig i dag. 45 år gammel.
Trondheim, 5.april 1971.

Gunvor.

Åse Karin, Stein (forlovede).
Vigdis.
Anne.
Marit.

Austa Aune (mor).

Søsken.

Øvrige familie.

Begraves fra Havstein kirke torsdag 15.april kl.18.00. Vennligst send ikke blomster til hjemmet. 
Aune, Ole Martin (I840)
 
12869 Ole Martin Kinnapel:

Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 10. 
Jonsen Schancke, Theophilius (I3126)
 
12870 Ole Martin var styremedlem i Trondheim distrikts kontorpersonales forening.

Han var også medlem av likningsrådet i Flå. 
Aune, Ole Martin (I840)
 
12871 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Family: Living / Living (F541)
 
12872 Ole Nielsøn Bonæs og Ingebor Monsdatter Aunum. Family: Oluff Nielsen Bonæs / Ingeborg Monsdatter Aunum, "Bonæs" (F3090)
 
12873 Ole og Dorthe solgte i 1860 Rotvoll-garden til amtet, som opprettet Rotvoll landbruksskole der (skolen ble flyttet til Skjetlein i 1900), han kjøpte samtidig bruket Hesthagen ved Gløshaugen i Strinda. Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
 
12874 Ole og Inga bor i Svolvær under folketellingen i 1910 sammen med barna:

Oskar, f.13.april 1891, Buksnes.
Aagot, f.15.oktober 1893, Buksnes.
Hilmar, f.10.juli 1896, Buksnes.
Frida, f.21.april 1903, Vågan.
Johannes, f.9.mai 1907, Vågan.
Frits, f.17.april 1909, Vågan. 
Olsen Five, Ole Andreas (I13162)
 
12875 Ole og Ingeborg gifter seg 1727 og etablerer seg etterhvert som leilendinger på Gildset.

I 1741 legger Ole Gildset 4 skilling i skoleskatt.

Leilendingstiden varer fram til 1748 da sønnen Peder kjøper gården 12 marklag for 40 riksdaler av Henrich Kiembler.

I 1750, den 5.oktober, måtte Ole Pedersen på tinget med skinnet av en voksen bjørn som han hadde skutt. Han fikk 2 riksdaler i skytelønn.

Kongeskjøte på - reluitionsretten - på gården for 8 riksdaler Cour. 22.september 1759. 
Pedersen Børset, Ole "Gildset" (I13684)
 
12876 Ole og Kjersti slet hardt for tilværelsen på Sør-Moen. De hadde sterk og god helse, og levde lenger enn det som var vanlig for folk på den tiden. Og det var vel også slik, at når det knep som værst, så var veien kort til velstanden på Krigsvoll.

Under folketellingen i 1801 er de begge nevnt og - nyder kaar i gaarden.
Ole er 74 år og Kierstie er 68 år. Deres ugifte datter Marit, som på denne tiden er 27 år, er også nevnt på gården dette året.

I 1804 gir kårmannen Ole Erichsen Sør-Moen som almisse 1 daler til sønnen Jon Olsen Sør-Moen. 
Erichsen Krigsvold, Ole "Moen" (I1471)
 
12877 Ole og Sigrid bodde først sammen med hennes foreldre på Eiby, men flyttet derfra før 1865 til Valsetmoen.

I tellinga i 1875 er de også nevnt som brukere/eiere av Orensholmen. 
Hansen Skrogstad, Ole (I2306)
 
12878 Ole Olsen er husmann med jord og hustru Lovise Ryen. Olson, Ole "Dahlbak" (I11731)
 
12879 Ole Olsen Hallanval har antagelig vært husmann under Hallan i Markabygda. I følge bygdebok for Åsen finnes det der en gård som heter Rettan, men bl.a. i 1838 skrevet Reitan (andre former også til forskjellige tider). Gården er nevnt i 1432 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok men ble senere lagt under den større gården Husby. I perioder ble bruket drevet som husmannsplass, og matrikulert på nytt først i 1816. Det står ikke noe i bygdeboka om at en Hallanval skal ha drevet der, men at stedet i en periode omkring århundreskiftet 1700-1800 ble leid ut til en familie som hadde flyttet mye rundt i bygda.

Ole Hallanvald d.e. bodde på Solem/Myrmo/Næsset i Meråker før de flyttet til Skogn. Dette skal altså være gården slekta bodde på i generasjoner. Den er flyttet til Sverresborg i Trondheim.
https://merakerhistorielag.no/publication/moltrom-i-meraker-nesset-garden-som-flytta-til-byen/

 
Olsen Næsset, Ole "Myrmo" / "Solem" / "Hallanval" (I6749)
 
12880 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I19925)
 
12881 Ole Pedersen (49 år) er nevnt i folketellingen i 1801, som bonde og gaardbeboer på Bierkaas i Budalen.
Sammen med han står også Kiersten Andersdatter, hans kone (53 år). De er begge i første ekteskap.

Barna, som alle er ugifte:

Peder Olsen, 26 år.

Ole Olsen, 16 år.

Magret Olsdtr., 17 år.

Giertrue Olsdtr., 11 år. 
Pedersen Bjerkenaas, Ole (I1536)
 
12882 Ole Pedersen Feiring (eller Myre) var en velholden mann, han døde 57 år gammel i 1731.

Før han døde hadde Ole gjort en disposisjon at Nils Larsen Sigstad skulle gi ham 250 riksdaler for hans odelsgods på Myre 1 hud, på den betingelse at Nils ektet hans datter Agnete. 
Pedersen Bratberg, Ole "Feiring" (I9469)
 
12883 Ole Petter hadde en dødfødt tvillingbror.

Foreldrene var Garver og Brant Inspectør Peter Holm og hustru Maria Sørensen. 
Holm, Ole Peter (I17466)
 
12884 Ole Rotteruds barn Angnete. Olsdatter Rotterud, Agneta (Agnet) "Hoff" (I9320)
 
12885 Ole skjøtet gården videre til sin sønn Nils i 1946. Nielsen Sand, Ole (I24578)
 
12886 Ole Soelberg viste gode resultater som gårdbruker. Han hadde god støtte av kona, Dordi Pedersdatter Hugaas, som var flink med fjøsdrift.

Ole Soelberg var en gjestfri mann og omgikk bønder og stortingsmenn på lik linje.

Ole Soelberg og kona bodde på gården Hesthagen til de døde. 
Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
 
12887 Ole Solberg innehadde en rekke offentlige verv:

Medlem av Strinda herredstyre og var ordfører i flere perioder (1839-41, og sidan 1843, 1847-49, 1856-57 og 1860).

Da formannskapsloven ble vedtatt, kastet han seg inn i kommunepolitikken, og var Strindas ordfører i tilsammen 14 år fordelt på 3 perioder.

Han var også forlikelseskommissær, sparebankdirektør og valgmann.

Stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt 1833, 1836, 1842, 1845, 1851 og 1854.
Han var fremdeles soknedaling da han i 1883 ble valgt til stortingsmann første gang, og var en stor talsmann for bøndenes rettigheter.

Han var medlem av militærkomiteen 1833, kirkekomiteen 1836, bevilgningskomiteen 1836-37, protokollkomiteen (1842 og 1845) og i 1842 komiteen om embetsgårder.
Medlem av Lagtinget både 1851 og 1854, elles med i militærkomite nr. 2 i 1851 og vegkomiteen i 1854. 
Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
 
12888 Ole Solem og Ragnild Eenlien:

Hustru Ragnhild Audensdatter Enlie, trolovet Dom: Ocili.

Hun døde før juli 1776 på Hestflått, 36 år gammel.
Hun ble begravet fra Budal kirke Fest: annunc: Mari.

 
Family: Ole (Olle) Joensen Hestflotten / (F3107)
 
12889 Ole står som eier i 1799.

I 1801 er det registrert 1 husfolk og 2 tjenestefolk på gården.

Året etter gifter han seg med Olaug, og da registreres det også 1 hest, 12 kyr og ungdyr, samt 12 sauer på gården.
Av utsæd er nevnt i alt 2 tønner korn.

Obligasjon fra han til Nils Nilsen Hof for 600 riksdaler pantsettes Sæter 3 marklag, datert og tinglyst 12.februar 1807. Innfridd 10.februar, avl. 11 februar 1812.

I 1815 er det registrert 7 husfolk på gården.

Forlik mellom Ole og kårmann Anders Arntsen Sæter og sønnen Hans Andersen om avvirke i skogen under Sæter. Datert 17.februar 1820.

Den 20.februar 1825 lar Ole Sivert Kristoffersen Storrø få festebrev på husmannsplassen Sæterhaugen 3 marklag for livstid for seg og kona.
Dette året registreres det 7 husfolk på gården, og 3 husmannsfolk.

Ole satt med gården til han 30.juli (april?) 1831 ga skjøte på gården 3 marklag til svigersønnen Even Jensen Eggen for 300 speciedaler. Han skulle svare kår til Ole, kona og datteren Marit som da hadde gått hjemme med foreldrene. 
Larsen Solberg, Ole "Sæter" (I1572)
 
12890 Ole Tommessøn kjøpte halve Hebekk ved auksjon i 1726 for 60 riksdaler.

Etter at eieren av den andre halvdelen, Torer Jenssøn, døde i 1720, gitet Ole seg likeså godt med enken hans, Anne Arnesdatter, opprinnelig fra Kjølstad i Ås. Etter hennes død i 1733 kom det til en lang og innviklet odelssak mellom Ole og hennes eldste sønn Arne Torerssøn. Saken ble endelig dømt i 1737, og Arne fikk rett til hele gården på odel. likevel solgte Arne sin del med odelsretten i 1738 til stefaren Ole.

Ole Tommessøn satt nå med hele gården frem til 1747, da han solgte halve gården (dvs søndre part) til sønnen Thomas Olsen for 300 riksdaler. Ole ble selv sittende på den nordre parten til sin død i 1770. 
Tommesen Opsal, Ole "Hebekk" (I25014)
 
12891 Ole var 61 år ved sin død.

Han ble begravet ved Hospitals kirkegården. 
Gunnusen Tjomsaas, Ole (I6994)
 
12892 Ole var en røslig og gladlynt kar. Han fikk et gjevt gifte i Guri, og kom i større formåenhet siden hun kom både med ku og sau og hadde skilling og daler i vente. Det var både i Krigsvoll og på Bakken, der moren hennes var fra, folk som eide mer enn klærne på kroppen.

Det var de vanlige vilkår for festeseddel, 3 dager arbeid i Håvoln og en uke i slåtten, og med - rett til hamning for 4 voxne nødkreature - både hjemme og i seteren.

Guri døde allerede i 1792, og som enkemann kom Ole Pedersen galt avsted. Med lensmann hadde han mye krangel for smågjeld hist og her. Prestene hadde også flere ankepunkter mot Ole Kiønnaasen, som sjelden møtte opp til messe. Han var helst i - gjesbu - der han var beskjenkt og kranglevoren, og så for han etter fruentimmer.
Rent ille ble det etter at gårdmannsenken i Møreggen, Olaug Andersdatter som var i den alder at hun var både mor og bestemor, kom med en sønn til dåpen i 1799, som enkemann Ole Pedersen var far til.

Denne sønnen, Per Olsen, kom som sytning til Sjuosen i Dragås i Singsås. Han ble kalt Per Sanger, da han støtt gikk og sang, ble gift med sitt søskenbarn Marit Jensdatter Buset.

Ved Olsok 1813 ble Ole Pedersen gift igjen med pike Ingeborg Andersdatter, født i 1783 på Setergarden, Hauka i Soknedal, død i 1850, 67 år gammel. Hun fødte flere barn på husmannsplassen Kjønnåsøyen. De som vokste opp der levde i trange kår. 
Pedersen Kjønnåsøyen, Ole (I15739)
 
12893 Ole var enkemann da han giftet seg igjen med Siri. Family: Ole Evensen Fossum / Siri Siursdatter Berg, "Fossum" (F5101)
 
12894 Ole var husmann under Hallan når han giftet seg med Ane Pedersdatter. Han var trolig den første bruker på Nordenget.
Han og Ane fikk ikke barn, men hadde en fosterdatter, Oline Pedersdatter (f.1826).

Ane døde, og Ole giftet seg igjen i 1839 med Ingeborg Nilsdatter og flyttet til Vinterveien under Venset. 
Olsen Solem, Ole "Hallan" / "Hallanval" / "Venset" (I20836)
 
12895 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I11)
 
12896 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I11)
 
12897 Ole var myndig ved skiftet etter faren i 1741. Bårdsen Skulhus, Ole (I9437)
 
12898 Ole var sønn av Mads Olsen og hustru Ellen Imbretsdatter. Madsen, Ole "Smestad" (I11585)
 
12899 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I8302)
 
12900 Olea står nevnt som Olea Povlsdatter Ormøe.

Forlovere var Hans Jensen Bræche og Christen Knudtsen Svårstad.

De skal ha fått 4 barn. 
Family: Hans Jonsen Fyllpå, "Ormøe" / Olea Povlsdatter Brecke, "Ormøe" (F3202)
 

      «Prev «1 ... 254 255 256 257 258 259 260 261 262 ... 324» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.