Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 13,251 to 13,300 of 16,171
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 13251 | Otto Christian Hiorth var medlem av Levanger bystyre - i årene 1901, 1903, 1904, 1905 og 1906 som Levangers ordfører. | Hjorth, Otto Christian (I995)
|
| 13252 | Otto den rike (Otto der Reiche), född 1070/1073, död 9 februari 1123, begravd i Ballenstedts klosterkyrka, greve av Ballenstedt och Anhalt, greve i Schwaben- och Nordthüringengau, hertig av Sachsen 1112. Son till greve Adalbert II av Ballenstedt (mördad 1077/1083) och Adelheid av Weimar-Orlamünde (död 1100). Otto "den rike" är den förste askaniern att i en samtida källa från 1106 kallas för comes de Ballenstedt (greve av Ballenstedt). Han omnämns 14 gånger i urkunder mellan åren 1083-1123. Brodern Siegfried var troligen yngre eftersom Otto nämns som greve före denne. Otto delade arvet efter faderns död med sin bror Siegfried och erhöll då grevskapen i Schwabengau. Otto adopterades av styvfadern Heinrich von Laach, och efter sistnämndes död 1095 genomfördes en ny delning med brodern Siegfried varvid Otto erhöll samtliga sin far Adalberts besittningar. Därmed var han greve av Anhalt samt greve i Schwaben- och Nordthüringgau. Otto ägnade sig så en tid åt att förvalta besittningarna i Harz och längs Saale. I det 1104 påbörjade tyska tronkriget mellan kejsar Heinrich IV och dennes son Heinrich V övergick Otto till Heinrich V. Otto hoppades på att kunna bli sin svärfars, hertig Magnus av Sachsen, efterträdare. Hertigdömet Sachsen tillföll dock istället greve Lothar von Supplinburg. Först 1112, då Lothar fallit i onåd hos kejsaren, kunde Otto ikläda sig rollen som hertig av Sachsen, och åtföljde som sådan kejsaren till belägringen av Salzwedel. Då kejsaren strax underkastade den rebelliske Lothar återinsattes sistnämnde som sachsisk hertig 1112, varför Otto avsattes. 1113 dödades Ottos bror Siegfried av kejsar Heinrich V:s partigängare Hoyer von Mansfeld. Då kejsaren till följd härav beslagtog Siegfrieds allodier anslöt sig Otto, såsom varande Siegfrieds bror och förmyndare åt dennes söner, troligen redan då till kejsarens motståndare. 1114, då kejsaren härjade i Sachsen, utnyttjade de slaviska venderna tillfället att falla in i Sachsen varvid Ottos besittningar plundrades. I ett slag vid Köthen 9 februari 1115 slog Otto deras numerärt överlägsna här. De besegrade förföljdes och Otto bet sig fast på högra stranden av floden Elbe. Därmed vann han här i slaviska Gau Cierwisti huset Anhalts första besittningar, dit bland annat Coswig, Rosslau och Burow räknas. Med hertig Lothars hjälp kunde Otto hävda sina positioner. Som förmyndare åt sina brorsöner måste Otto ständigt gripa in i striderna i Rhein-Pfalz. Vid fredsförhandlingarna 1122 bekräftades huset Anhalts besittning av Weimar. Kilder: Schwennicke Detlev: Europäische Stammtafeln Neue Folge Band I. 1, Vittorio Klostermann GmbH Frankfurt am Main 1998 Tafel 11. Thiele, Andreas: Erzählende genealogische Stammtafeln zur europäischen Geschichte Band I, Teilband 1, R. G. Fischer Verlag Frankfurt/Main 1993 Tafel 158. Assing Helmut: Die frühen Askanier und ihre Frauen. Kulturstiftung Bernburg 2002 Seite 9-12. Assing Helmut: Brandenburg, Anhalt und Thüringen im Mittelalter. Askanier und Ludowinger beim Aufbau fürstlicher Territorialherrschaften. Böhlau Verlag Köln Weimar Wien 1997 Seite 178,187-189,196,198,201,207. Hildebrand Ruth: Herzog Lothar von Sachsen. Verlag August Lax Hildesheim 1986 Seite 23,52,61,63. Partenheimer Lutz: Albrecht der Bär. Gründer der Mark Brandenburg und des Fürstentums Anhalt. Böhlau Verlag Köln Weimar Wien 2001. | av Ballenstädt, Otto (I3500)
|
| 13253 | Otto kjøpte gården Eli, men også flere gårder i Støren og i nabolaget omkring Byneset; Gagnåsen, Rosmo, kirkene i Statsbygda og Rissa, dertil to Hugåsgårder, Nordlie, Midtlie, Sørlie og Haldset i Støren. Otto eide og drev Engens sag, og ved hans død var det en nette formue av 3.043 riksdaler til deling mellom arvingene. | Hansen Arentz, Otto (I2357)
|
| 13254 | Otto kjøpte, ved skjøte av 30.november 1750, gården Eli i Byneset, og ble boende her til sin død. | Hansen Arentz, Otto (I2357)
|
| 13255 | Ouanne Valley, Gatinais, Anjou, Maine. | av Gatinais, Gerberga (I12210)
|
| 13256 | Oude kerk (12.desember?). Han er nå 45 mens hun er 27 år gammel. De skal ha hatt 14 barn, bl.a.: 1. Anna Marie, født 1656 i Amsterdam. Gift med Christian Wincken (f.1640 i København, d.1700 i København). 2. Andreas (Andries), f.21.september 1657 i Amsterdam, d.1665 (1685?) på Røros. 3. Henrik (Hendrickus), f.18.juli 1659 i Amsterdam. 4. Frederik Christian, f. og d.6.februar 1664 i København. Kistebeslag for Frederik Christian Irgens på østvæggen i søndre sideskib: Hic situs est Fridericus Christianus Joachimi Irgens et Corneliæ Bickers filius natus Hafniæ MDCLXIV. VI Februarii die Dominica obiit Eodem anno XVI Octobris Eadem Hora simili die Ita Brevem vitæ in colatum æterno beatarum mentium consor tium commutavit. Her hviler Frederik Christian, søn af Joachim Irgens og Cornelia Bickers, født i København på Herrens Dag 6. februar 1664, død samme år 16. oktober, samme time, samme dag. Således blev livets bedrageriske korthed ved mødet med evigheden forandret til de saliges fællesskab. 5. Gerhard Bickers, f.2.april 1667 i København, d.3.desember 1698 i København. Kistebeslag for Gerhard Irgens monteret på træplade ophængt på vestvæggen i søndre sideskib: Her under hviler Den Ædle oc WelbÿrDige nu Salige Gerhard Irgens von Wester Wich Barneføe udi Kiøbenhafn den 2 April Aar M.D.C.X.V.I.I. Faderen War Den Welædle oc Welbyrdige nu Salige Jochum Irgens Til Westerwig. Moderen Den Welædle og Welbÿrdige Frue, Frue Cornelia Bickers Som efter at denne hendes Søn udi hans Aler 32 Aar Christelig og salig udi Herren hensof i Kiøbenhafn Aar M.D.C.X.C.V.I.I.I. den 3. December. hafver ladet ei allene denne hans Jordefærd beskikke. men endoc Legemet til Westervig transportere. Wil du dig speile her, Som gaaer forbie oc spanker. D stille holt oc læs, du faar vel andre Tanker. Naar du betragte vil hvad Døden retter an. Som skaaner ingen Aar, ia fælder hvo han kan. Her nedlagt (er) en Søn, hvo tenkte wel han skulle. Før Moderen bort døe, men Gud det alt til fulde. Beskicked hafde saa, derfor han toeg ham bort. Til Himmels Glæde han misunde vi ei stort. Hans Død er worden Liif. Hans Liff er uden Lige. Hans Nafn nu skrefved staar i Engler-Skarers Tal, Som siunger for Guds Stoel, oc hannem prise skal. | Family: Joachim (Jochum) Henrichsen Jürgens, "von Westerwik" / Cornelia de Bickers (F1228)
|
| 13257 | Ouden nevnes i brev av 20.mai 1551 i forbindelse med at han kjøpte en part i Hala i Todalen (NST XIII, s.209ff).. Audun Torsteinson også kjent under navnet - på Veien. Audun Torsteinson tok over på Veien eller Veidholmen utenfor Smøla etter faren, Torstein Eriksson. Audun bodde på Veidholmen i 1572 da han reiste sak for å ta igjen jordegodset fra domkirken. Han tapte. Bedre gikk det i 1578 da - erlig suend Ouden Torsteinsøn i Aspen - bragte saken inn for Herredagen i Trondheim. Endelig gikk saken i orden. Ingen kan med sikkerhet vite hvor og hvorledes dette storfolket bodde ute på Veidholmen. Derimot kan vi ta med litt om nybygget Audun Torsteinson satte opp inne på Aspa i Frei i 1584 – ættesmedlemmene skiftet vissnok på å oppholde seg ute på Veidholmen og inne på Aspa. En svær røykstue som oppnådde å bli kalt - Herrestuen - eller - Kongsstuen. Presten Hans Grøn Bull skrev om den 213 år etter at den var bygd: ...Tømmeret er Gandske overordentlig langt og bredt. Aabningen til Døren udgjør kun 3 1/2 Stok i Bredde, dog sagde de, at Karl paa Hest har redet derigjennem, men da maatte han vist bukke sig. Nok, Tømret er overmaade stor og godt vedligeholdt. I stedet for Mose skal det være tættet med fint rødt Klæde, som nu vilde koste 4 Rdlr. Alen. Bevis, at rige og anseelig Folk have i gamle Dage beboet Gaarden... Ouden Torstensøn fikk Øvre Aspen. Han bygde den kjente herrestuen eller kongestuen i Aspen i 1584. Han nevnes siste gang i 1588. Han giftet seg med Lisbeth på Veien. Den 8.mai 1597 stevnet svigersønnen - Siuer Torkilsønn i Weydenn - på - Hustru Lisabet - sine vegner, Eivind på Øvstbøen (nå i Surnadal herred) for lagretten i Trondheim. Eivind på Øvstbøen hadde i 1591 reist odelssøksmål mot Lisbeth for å få igjen den delen av gården Halle i Todalen som mannen hennes, Audun Torsteinsson, hadde kjøpt i 1551. Kilde: DN XXI nr.958. | Torsteinsen på Veien (Veidholmen), Audun (I1966)
|
| 13258 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Martinsdatter Flønes, Brynhilde "Skrogstad" (I2989)
|
| 13259 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
|
| 13260 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Skrogstad, Edward Adolf (I2991)
|
| 13261 | Our Saviors Lutheran Cemetery. | Skrogstad, Sivert Herman (I2990)
|
| 13262 | Our son, Declan Cade, was born on April 30th at 7:03AM weighing 7 pounds and 10 ounces. | Cade, Declan (I14250)
|
| 13263 | Overbergamtsforvalter og guardein paa Mynten i Norge 28.september 1670. Henrik Sigismund Hassius, adlet Lillienpalm, død 1694, probeermester ved Mynten, kjøpmann, overbergamtsforvalter, stiftsbefalingsmann, Vkv 1661-63. | Hassius, Henrik Sigismund (I8104)
|
| 13264 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17494)
|
| 13265 | Overflyttet til feltartelleriet på Smestadmoen fra 15.mai 1960. Avskjed 1.august 1968. | Møller, Alf Osvald (I34)
|
| 13266 | Overført til Grini med fangenummer 15131 den 14.oktober 1944. | Pedersen, Valborg "Broch-Due" (I22883)
|
| 13267 | Overingeniør ved bygningsteknisk avdeling fra 1967. Overingeniør ved driftsteknisk avdeling fra 1974. | Broch-Due, Arvid Christian (I23043)
|
| 13268 | Overjeger Ole Ingebrigtsen Solberg kjøpte Hegdalen i 1834. Ole og Dorthe var gårdbrukere på Oppstu, Sør-Solberg i Soknedal til 1835, kjøpte da gården Hegdalen i Strinda. Året etter solgte de Hegdalen og kjøpte Øvre Rotvoll i samme herad. | Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
|
| 13269 | Overjeger ved holtålske, seinare selbuske kompani av det trondhjemske nasjonale jegerkorps fra 1818 til 1839. | Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
|
| 13270 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 13271 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22)
|
| 13272 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21)
|
| 13273 | Overtok eiendommen Lysholmsminde av faren, med tilhørende fabrikkanlegg. Etter tilbakekomsten fra studiene i Berlin anla han i 1821 et brennvinsbrenneri forent med en desitllasjonsfabrikk, hvor han lot produsere en slags karve-aquavit - kjent under navnet Lysholms Aquavit. | Lysholm, Jørgen Bernhoft (I16615)
|
| 13274 | Overtok embedet etter Anders Roaldsen Blik i 1662. Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Hans Bernhoft i Oppdal. Fra Norske Kongebrev 1673-75: 1.august 1673: Norske Missiver: Befaling til Kammerkollegiet om å sende erklæring til videre resolusjon i anledning av en søknad fra soknepresten i Oppdal, Hans Bernhoft. Han har bedt om å få bevilget tømmerkjøp og hogst i Oppdals skoger mot årlig grunn- og skogleie. 1.oktober 1673: Norske Missiver: Befaling til Kammerkollegiet om å la sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal få tømmerkjøp og hogst i Oppdalsskogene mot å betale årlig grunn- og skogleie. Det vises til Bernhofts søknad, hvor han blant annet klager over det store innrykk som han har på grunn av at han bor ved allfarveien. 22.april 1675: Norske Aabne Brev". Norske Register XIII 124a: Kallsbrev for Henrik Andersen som kapellan hos sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal. Henrik Andersen må først bestå sin geistlige eksamen. Han skal bli sokneprestens etterfølger i kallet. Norske Innlegg: Søknad, datert Oppdal 10.april 1675, fra sokneprest Hans Bernhoft om å få Henrik Andersen som medtjener. Hr. Melchior Augustinussen skrev om Hans Bernhoft: vir doctus et ab omni fuco alienissimum ingenium (en lærd mann med den mest rettskafne og åpne karakter). Vitenskapelig dannelse må ha betydd mye for han, og han sendte sine 4 sønner til universitetet i København. Han fikk også ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning. Fra 1678, og minst 5 år framover, var broren magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte. Fra 1684 til 1685 underviste sønnen Anders samme sted - med muligst Flittighed. | Andersen Bernhoft, Hans (I1720)
|
| 13275 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17662)
|
| 13276 | Overtok etter faren i 1543. Sønnen Magnus 2. overtok tittelen i 1571. Fra engelsk Wikipedia: Francis 1 of Saxe-Lauenburg (1510 – 19 March 1581, Buxtehude) was the eldest child and only son of Duke Magnus 1 of Saxe-Lauenburg and Catherine of Brunswick-Wolfenbüttel (1488 – 29 July 1563, Neuhaus), daughter of Duke Henry 4 the Evil of Brunswick and Lunenburg (Wolfenbüttel). Francis 1 succeeded his father in 1543 as duke of Saxe-Lauenburg, but resigned in favour of his major son Magnus 2 in 1571. Two years later he reascended and was succeeded by Francis 2 in 1581. With his thriftiness Francis 1 deeply plunged Saxe-Lauenburg into debts, to this end he pawned most of the ducal demesnes to his creditors. In 1550 Francis 1 wielded his influence to make the chapter of the neighbouring Prince-Bishopric of Ratzeburg elect his 7-year-old son Magnus as coming prince-bishop, however, the capitular canons refused. Heavily indebted and with no further need for good relations with the prince-bishopric Francis 1 looted Ratzeburg Cathedral in 1552. In 1558 he conquered the prince-episcopal Bridgettine Monastery of Marienwohlde near Mölln, looted and demolished the cloister, forced its vassal farmers to swear him loyalty and pay him dues, and started overfelling in the monasterial woods, selling the timber abroad. In 1571 – highly indebted – Francis 1 resigned in favour of his eldest son Magnus 2, who had promised to redeem the pawned ducal demesnes with funds he gained as Swedish military commander and by his marriage to a Swedish princess. However, Magnus did not redeem pawns but further alienated ducal possessions, which ignited a conflict between Magnus and his father and brothers Francis (2) and Maurice as well as the estates of the duchy, further escalating due to Magnus' violent temperament. In 1573 Francis 1 deposed Magnus and reascended to the throne while Magnus fled to Sweden, the homeland of his wife Sophia Vasa of Sweden. The following year Magnus hired troops in order to take Saxe-Lauenburg with violence. Francis 2, an experienced military commander in imperial service, and Duke Adolphus of Holstein-Gottorp, then Lower Saxon circular chief (German: Kreisobrist), helped Francis I to defeat Magnus. In return Saxe-Lauenburg had to cede the bailiwick of Steinhorst to Adolphus' Holstein-Gottorp in 1575. Francis 2 again helped his father to inhibit Magnus' second military attempt to overthrow his father in 1578. Francis 1 then made Francis II his vicegerent actually governing the duchy. In 1581 - shortly before he died and after consultations with his son Prince-Archbishop Henry of Bremen and Emperor Rudolph 2, but unconcerted with his other sons Magnus and Maurice - Francis 1 made his third son Francis 2, whom he considered the ablest, his sole successor, violating the rules of primogeniture. This severed the anyway difficult relations with the estates of the duchy, which fought the ducal practice of growing indebtedness. On 8 February 1540 Francis 1 married in Dresden Sibylle of Saxony (Freiberg, 2 May 1515 – 18 July 1592, Buxtehude), daughter of Henry 4, Duke of Saxony. They had the following children: 1. Albert (1542 – 1544). 2. Dorothea (Lüneburg, 11 March 1543 – 5 April 1586, Herzberg am Harz), married Wolfgang, Duke of Brunswick-Grubenhagen (1531 – 1595). 3. Magnus 2 (1543 – 14 May 1603, Ratzeburg). 4. Ursula (1545 – 22 October 1620, Schernebeck), married in 1569 Henry, Duke of Brunswick-Dannenberg. 5. Francis 2 (1547 – 1619). 6. Henry (1 November 1550 – 22 April 1585, Vörde), as Henry 3 Prince-Archbishop of Bremen (1567–1585), as well as Prince-Bishop of Osnabrück (Henry 2, 1574–1585) and Paderborn (Henry 1, 1577–1585), married Anna von Broich Maurice (1551 – 1612), married in 1581 Katharina von Spörck, divorced in 1582. 7. Sidonia Catharina (?– 1594), married in 1567 (1) Wenceslaus 3 Adam, Duke of Cieszyn and in 1586 (2) Emmerich 3 Forgach, Upper Gespan of the Duchy of Teschen Frederick (1554 – 1586, Cologne), canon at the Cologne and Bremen Cathedrals. Illegitimate children with Else Rautenstein were: 8. Franz Rautenstein (? – after 26 December 1618). 9. Katharina Rautenstein (1565 – 1587), married in 1579 Johann Grotjan. | av Sachsen-Lauenburg, Franz (Francis) "Franz 1"" (I12590)
|
| 13277 | Overtok etterhvert farsgården hennes, Nordgården på Solem i Støren. Elling Arntsen og Gollaug Jørgensdatter drev først halvparten av Nordgården på Solem i 7 år, mens Gollaugs far satt med resten. Farens halvpart overtok de i 1743. De overtok også gården Brubakken i Budalen av Gollaugs far for 60 riksdaler. Elling, Solemsbonden, sikret seg også en annen gårdspart i Budalen, nemlig 8 marklag i Moen. Han lånte en del ut til den forrige eieren av Sør-Moen, Lars Olsen, som tilslutt var nødt til å avstå fra gården. Skyldsettingen var først ikke på mer enn 6 marklag. Det var først etter at datteren Eli og svigersønnen Jon Olsen giftet seg, at Elling ble løst ut som låneyter, og det som medgift. Brubakken og Sør-Moen ble drevet som avlsgårder under Nordgården på Solem. det er også nevnt at Elling kjøpte 12 marklag i Brubakken av rådmann Hornemann for 70 riksdaler. I de harde årene omkring midten av 1700-tallet kom det nok vel med at han hadde disse underbrukene til Solemsgården. I 1762 var folketallet på Nordgården på Solem 7 husfolk. Sønnen Arnt ble i 1769 gift med Guru Hansdatter fra Storbudal. De overtok farsgården Nordgården på Solem før 1769. | Arntsen Hugdal, Elling "Solem" (I1480)
|
| 13278 | Overtok farsgården Nistugu omkring 1728. | Peersen Hofde, Jon (I18109)
|
| 13279 | Overtok farsgården Nord-Solheim, som han satt med til 1752. Da solgte han halve gården, den nordøstre parten, til Torgrim Halvorsen. Selv ble Ola sittende med den parten som ble kalt Myljom-Solheim. Grunnen til delingen var trolig behov for penger. Sønnen Ola overtok gården og satt i 1771 som eier av 3/4 tønne av Solheim. Han makeskiftet med Ola Halvorsen Sud-Reisjå, og han fikk en halvpart i Viken, som han igjen solgte like etterpå. Ola Halvorsen makeskiftet Nord-Solheim i 1772 med Østen Andresen Greivjord mot 1 tønne i Greivjord. | Siffertsen Solem, Ole (I18150)
|
| 13280 | Overtok farsgården Nordre Askvik for 4.800 speciedaler pluss føderåd for foreldrene. Det var sønnen Ole som fikk gården av Gulbrand i 1921 ved skjøte for kr.100.000,-, idet Gulbrand og Caroline gikk over på føderåd. | Olsen Askvig, Gulbrand (I24435)
|
| 13281 | Overtok farsgården på Viggen. Senere overtok sønnen Peder gården i 1775. | Pedersen Viggen, Jonas (I1801)
|
| 13282 | Overtok farsgården Østre Helgeland. Ved skiftet etter hans første kone Anne Pedersdatter i 1753 utgjorde nettoformuen 144 riksdaler. Etter andre kone Anne Kristensdatter ble arvesummen 289 riksdaler i 1770. Nils solgte sin halvpart i bruket i 1771 til svigersønnen Mads Olsen for 100 riksdaler. Etter Nils ble det i 1773 bare 28 riksdaler å dele mellom barna. | Gundersen Tangen, Nils "Helgeland" (I17986)
|
| 13283 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24850)
|
| 13284 | Overtok gården Gjærdet etter svogeren Sivert Jensen, som flyttet til Midtstuen i Hov. Bygselbrev fra Cencelieråd og hospitalforstander Jens Hansen Sommer til Ole Anfindsen på gården Bordal 2 øre. Datert 23.mars og tinglyst 10.juli 1746. Løytnant Ramshardt stevner Ole inn for retten 7.oktober 1748, fordi han ikke møtte til en dags pliktarbeid på reparasjon av taket på Soknedal kirke. I 1750 må Ole stå til rette for beskyldning om tiendesvikt. | Anfindsen Ertshus, Ole "Lillebordal" (I11074)
|
| 13285 | Overtok gården Hemne etter Jon Jonsen. | Hansen, Steen (Sten) (I7106)
|
| 13286 | Overtok gården Vassæter i Dolmsundet etter faren i 1879. Familien bodde på plassen Vassæterdalen (13/3) i 1875 og 1910. | Hermodsen Vassæther, Anton (I16102)
|
| 13287 | Overtok gården Veden i Asak fra Knud Bildt. | Kjeldsen Stub, Niels (I2211)
|
| 13288 | Overtok gården Øye i det Trondhjemske på Melhus etter faren. | Jacobsen Matheson, Statius Jacob (I1810)
|
| 13289 | Overtok Haarsager etter faren. Nevnt under ekstraskatten 1762 og i manntallet 1763, både Christen og Ingebor. | Pedersen Haarsager, Christen "Håssåker" (I2451)
|
| 13290 | Overtok huset etter foreldrene i Fergestedsveien 6. | Hiorth, Nils (I27)
|
| 13291 | Overtok kallet etter faren. Han nevnes siden ved flere anledninger, og var en av lenets mest fremtredende geistlige. Han var blant utstederne av fullmaktene til hyllningene 1591 og 1610, og underskriver seg i det siste året Laurits Maans Blix. Under krigen med Sverige i 1611 måtte han, som så mange andre, flykte fra Jämtland. Turen gikk da til sønnen Erik på Oppdal. Han døde visstnok der, men er ennå i live i 1612, og visstnok også i virksomhet. Som khde i Undersåker utkvitterar han 14.juli 1566 sex t:r korn till vin, vax och offläte och deltager i det jämtländska prästerskapets trohetsförsäkran till kon. Johan 3, afgifven i Oviken 21.oktober 1568. Under herr Laurentz' tid inföll den Trondhjemska reformatsen 1589, och han nämnes bland utställarne af fullmakten för de 3 jämtländska prästmän, hvilka utsetts att närvara vid kon. Christian 4's hyllning i Oslo 8.juni 1591. En kommission, bestående af kon. befallningsman i Jämtland Arild Olsen, Jörgen Henriksson och pastor Lauritz Mogenssen i Undersager, redogör i ett bref af 16.mars 1603 för sina försök att åstadkomma förlikning i en tvist mellan borgmästaren Mårten Olson i Hsand och några Ragundabönder rörande ett laxfiske i Fors (JFT 3, s. 162). Vid Baltzarfejdens utbrott 1611 rymde khden i likhet med många andra till Norge och begaf sig till sin son Erik, khde i Opdalen, där han inom kort afled vid hög ålder. Före flykten hade han åt en bonde Joen i Edsåsen anförtrott åtskilliga ägohandlingar rörande Undersåkers prästbord, nedlagda i en brefkista, som en tid efter fejdens stillande öfversändes till herr Erik i Opdalen. Brodern, khde Salomon Blix i Lit, påträffade sedermera dessa aktstycken i sin sal. faders gömmor och återställde dem till Undersåkers kyrka på khde Adam Klangundii tid (Eckl. bost. 3, s.262). Vid Undersåkers ting 14.mai 1688 ransakades om ett hemman i Eggen, hvarvid befanns att sal. khden Lars Månsson haft det i possession och att hans son Salomon och hans måg sal. herr Hans Nilsson i Berg d. 21.mars 1632 försålt detta hemman jämte Svensta till Erik Carlsson. Åren 1600-1601 hade herr Lars skattat 1/2 span korn för hvardera af dessa fastigheter. G. m. Kirsten Eriksdotter, enl. ett släktregister angifven som dotter till landsprosten Erik Anderson i Oviken. Hon hade sitt änkesäte på Svensta och bodde där 1616-1621. Barn: 1. Mag. Mogens Larsen Blix, faderns kapellan 1612, sist sogneprest vid domkyrkan i Trondhjem. 2. Mag. Hans Blix, rektor i Wiborgs skola fr. 1605-1606, mag. vid Köpenhamns univ. 11.mai 1615, d. samma dag han skulle ordineras till biskop i Wiborgs stift. 3. Erik Blix, f.1570, blef sogneprest i Opdalen 1609, d. 29.april 1633, 63 år. 4. Margareta, g. m. khden Hans Nielsen Berg i Ragunda. 5. Lisbeth, g. m. herr Joen, pastor i Tierreby (Tjæreby) på Själland. 6. Marte, g. m. Jämtlandsfogden Arild Olsen. 7. Salomon Blix, sist prost och khde i Lit. (Optegnelser ur - Bernhofternes Familie bog - i Lassens Samlinger, Norske Riksarkiv, meddel. af stud. jur. Henning Sollied. | Mogensen Blix, Laurits (Lars) (I2786)
|
| 13292 | Overtok kronen etter sin bror Anund Jakob. Tilnavnet - den gamle - fikk Emund sannsynligvis for at han var rundt 50 år da han ble konge, en betydelig alder under jernalderen og middelalderen. Han var sønn til Olof Skötkonung, og halvbror til sin forgjenger Anund Jakob. Emund den gamle er først og fremst kjent via de opplysninger som Adam av Bremen har oppgitt i sitt latinske historieverk om de nordiske folkene. Edmund var døpt, men i følge Adam tok han ikke sin kristne dåp seriøst og var ingen riktig troende. Adams informasjon kan forstås på flere måter: Dels at Emund aktivt støttet den engelske misjonsvirksomheten på bekostning av erkebispestolen i Hamburg-Bremen, og dels i at Emund forsøkte å la den nye kristne troen eksistere ved siden av den gamle, tradisjonelle åsatroen. Denne religiøse toleransen kan ha blitt forsøkt av den selvutnevnte erkebiskopen Osmund eller Osmundus i et forsøk på å ikke virke truende på folk flest og åsatroene spesielt. Emund avviste setet i Hamburg-Bremens krav om å få skiftet ut Osmundus med deres egen biskop. Man mener at Emund den gamle sammen med den danske kongen Svein Estridsson kan ha hatt ansvaret for den første formaliserte grensesettingen mellom Sverige og Danmark. Det sies også at Emund sendte sin sønn Anund Emundsson til kvenernes land hvor sønnen skal ha dødd av forgiftet vann. Da Emund ikke hadde andre barn ble han ettertrådd av en stormann fra Vestergøtland ved navn Stenkil. Edmund den gamle ble således den siste kongen av Munsöætten I følge Snorre var Emund konge i Svitjod da norskekongen Magnus ble hentet fra Gardarike 1035, kfr. Magnus den godes saga 1.kptl. | Olofsen, Emund (I3702)
|
| 13293 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18131)
|
| 13294 | Overtok Nordstu etter Olles søster Kjersti og mannen Oluf. Da hadde de først drevet Nedgården på Fossum noen år. I 1723 var husdyrholdet på Nordstu 2 hester, 4+3 kyr og ungdyr, samt 4 sauer. Utsæden samme år er registrert til 1,5 tønne bygg og 22 lass med høy. Fra matriklene samme året: Skoug til gierdefang og brændefang. Sætter og boemark nogenledes hielpelig. Er tungvunden, er udj Sollje, er nogenledes kornvis. Betaler Engeskatt for deris sætter-stæd 10 sk. Engeskatt 8 skill. Flom quern 6 skill.. Tiende 1/ tønne bygg, 16 skålpund ost. I penger 1 riksdaler 4 skilling. Den 9.juli 1737 sto Ole på Nordstu og Anders Joensen på Norpå mot hverandre i utgårdssak. Nordstu-Ole hadde holdt 1327 alen og brukt 6 marklag, mens Nordpå-Anders hadde holdt 410 alen og brukt 1 øre. Huilken ulighed strider imod Lovens 3die Bogs 12 Capitel: 16.Artikkel. Nordpåbonden hadde nektet minnelig løsning og ble dømt til å betale 8 riksdaler i Processens omkostninger. Videre skulle Nordpåbonden Anders holde 980 alen av utgården, og Nordstubonden Ole resten, 757 alen. Skoleskatt 1741: 4 skilling. | Jensen Gynnild, Olle (Ole) "Dragset" (I2495)
|
| 13295 | Overtok på samme måte som godseier denne gården som nabogårdene Nordpå og Nordstu. | Absalonsen Friis, Bendix (I3234)
|
| 13296 | Overtok som leilendinger i Borstu. Skoskatten 1711 viser at Siur har to drenger som hver seg får 6 riksdaler 2 ort i årslønn. en taus som har 3 riksdaler 2 ort i årslønn, en taus som har 2 riksdaler 2 ort i årslønn, og en taus som får klær for 3 ort i året. Skadetaksten i 1719, etter Armfeldttoget, viser at svenskene røvet med seg 2 gield Okser (øksne?), 4 tønner bygg, 1 tønne Meel, 2 våger kjøtt og matskap for 3 ort. Totalt 21 riksdaler 1 ort. Ved matrikuleringen i 1723 er Sivert fortsatt bruker på Borstu, og gården er nå dragongård: Ingen skoug. Sætter under Gunildfieldet. Maadelig Boemarch. Flomquern 6 sk. Er tungvunden, ligger udj Sollje, er korn viss. Men ringe til engs. Slaaer udj sætteren og til fiælds det øfrige foer. Utsæd nevnt i 1723: 5 tønner bygg, 1 1/2 tønne havre og 45 lass høyavling. Husdyrholdet er 2 1/2 hester, 7+5 kyr og ungdyr, samt 6 sauer og svin. Sønnen Jens tar over gården. | Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2491)
|
| 13297 | Overtok sydligste parten av Øvre-Hovde, kalt Sudlengste, da farsgården ble delt. | Høljesen Hofde, Knut (I18628)
|
| 13298 | Ovida Christine var datter av fogd Nils Cimber på Fosen og Ide Margrethe Finchenhagen. | Nilsdatter Cimber, Ovida Christine "Broch" (I9200)
|
| 13299 | Owrensgate 10, hvor de betalte kr.750,- i husleie for 1+1,5 etasje. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 13300 | P.A. var sønn av Peter Raphael Lund og Birgitte Helena Leth. | Lund, Peter Abraham (I4882)
|