Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,351 to 13,400 of 16,171

#	Notes	Linked to
13351	Peder Erichsen Birchenaas ble født i 1669 på gården Bjerkenås i Budalen. Han tok over som bygselsmann under Morten Wiumbs velde på denne gården etter faren, Erich Pedersen Birchenaas. I matrikkelen i 1723 om Bjerkenås heter det: Er Marcheplads af foring og Qvægs opfostring beboes. Zancher mose og riis til hielp. Dette tyder jo på en skral jord og knapt med for til hest og 3 melkekuer, 2 ungnaut og 2 sauer som det var kvegskatt for. Peder Erichsen Birchenaas fikk iallefall 2 sønner: Erich Pedersen, som var den eldste, overtok som leilending etter faren, men etterhvert ble det broren Olle som igjen tok over etter han. Erich fikk visstnok ugreie med det militære for ikke å ha oppfylt plikten til soldathold som gården hadde plikt til. Ifølge historien var han utskrevet og sto i Trondheims forsvar mot Armfeldts karolinere høsten 1717. Olle Pedersen Birchenaas ble født i 1693. Han ble gift med Else. De var leilendinger på Bjerkenås.	Erichsen Birchenaas, Peder (I2420)
13352	Peder Eriksen ble trolig ble gift med Kersti Jonsdatter Holand i Nordli og ble bruker der.	Eriksen Navlus, Peder (I1817)
13353	Peder Eriksen fikk i 1764 skjøte av faren Erik Pedersen på Nerløs med Kluke og Brunseteren (med skyld 2 skinn) for 600 riksdaler pluss livøre til foreldrene. Allerede 3 dager etter overdro imidlertid den nye eieren gården m.m. til svogeren Peder Pedersen Askvik for 1.950 riksdaler. Peder Eriksen overtok i stedet Søndre Hvalby, som svogeren hadde kjøpt året før.	Eriksen Nerløs, Peder "Hvalbye" (I15930)
13354	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24246)
13355	Peder Gjermstad er nevnt i 1696, da han som lagrettemann er med og avsier dødsdommen over fru Anne Christine Orning til Mære. Hun drepte sin mann rittmester Iver Mogenssøn Stadsgaard med rottegift. Hun greide å rømme fra arresten, og alle spor etter henne forsvinner i Trondheim. Ved et skifte på Breding i Verdal i 1698 er det oppgitt at Peder Gjermstad fra Sparbu eier 3 marklag i gården. Peder kan ha vært herfra. Muligens Peders første kone var datter av forrige bruker på Gjermstad, Arnt Andersen. Arnts part i Nordgården eies av Peders arvinger i 1723. Arnts kone kan ha vært derfra. Det er skifte etter Peders kone Ingeborg Bentsdatter i 1698. Boet viser en netto på 75 riksdaler, og de 2 ikke hadde barn, så blir det Peder og avdødes 2 halvsøstre, Kari og Marit Bentsdøtre, som arver. Kari Bentsdatter var gift med Jon Holtan, mens Marit bentsdatter var enke etter Erik Nilsen Vådal og bodde på Gjermstad. I 1701 utgjør Gjermstad og Nedre Landstad et dragonkvarter, og brukeren på Gjermstad heter Peder Haldorsen og er 50 år gammel. Han har da sønnen Jon som er 1 år gammel. Ved Peders død i 1710 opplyses de ved skiftet at han også hadde barna Haldor, Iver og Ingeborg. Peder Iversen Grande møter som formynder for barna, og var nok deres morbror. Peder etterlot seg 47 riksdaler. Det var en søstersønn til Peders forrige kone, Nils Eriksen Vådal (sønn av ovennevnte Erik Nilsen Vådal og Marit Bentsdatter), som overtar som bruker på Gjermstad. Han er bruker her både i 1718 og 1723, og trolig gift med Peders enke Marit Iversdatter. Da Armfeldts soldater hjemsøkte gården i 1718 forsynte de seg med 1,5 tønne bygg, 4 tønner havre, 4 lass høy, 1 gris, gårdsredskaper, sengetøy og matvarer, slik at det ble en skadetakst på vel 26 riksdaler hos Nils Eriksen. I 1723 heter det at gården har - Skov alene til Brænde, i Ringe Lende - og at den har sæter, beliggende 1 mil fra Gjermstad i Blå-åsen, men ikke noe slåtteng i fjellet. Jorden er for det meste nordvent, og den er - mislig, noget frostagtig, ringe, stenet og moset eng, maadelig letvunden. Utsæden er 1 tønne bygg, 5 tønner havre, 12 mark erter og 4 mark linfrø. Høyavlingen er 12 lass, til en besetning på 1 hest, 6 storfe, 8 sauer og 3 geiter. I tiende må det avlegges 2,5 skjepper blandkorn, 1 tønne havre, 6 mark erter og 1 mark linfrø. Ved skiftet etter Marit Iversdatter i 1736 heter hennes ektemann Peder Ingebrigtsen, så Nils døde en gang mellom 1723 og 1736, og Marit ble gift igjen med denne Peder Ingebrigtsen. Skiftet etter Marit viser at gården hadde 2 hester, 7 kyr, 3 kviger, 3 kalver, 2 geiter og 8 sauer, derav 6 med lam. Barn som hun etterlot seg var alle fra ekteskapet med Peder Haldorsen.	Haldorsen, Peder "Giermbstad" (I20028)
13356	Peder Hellesen kvitterte 7.januar 1724 sin svigerfar for sin hustrus morsarv.	Family: Peder Hellesen / Dorthe Jacobsdatter Brøstad (F4744)
13357	Peder Jensen, søn av Jens Grav, var det som giftet sig med enken etter Hans Gundersen. Kronens part ble ervervet av Nils Toller, og fra hans hustru gikk gården over til general Tritschler, som var gift med Nils Tollers datter. Av Tritschler ble gården i 1711 solgt til brukeren Peder Jensen Øverland for 500 riksdaler. De 10 l£ salt som Oslo hospital eide, ble senere ervervet. Allerede 1698 hadde Peder Jensen fått skjøte fra Anna Krefting på landskylden av 3 høns. Han nevnes som leilending i 1699. Peder Jensen ble eier av gården 1711 (hovedparten) og 1737 (Oslo hospitals part). Han levde til 1744 og ble 85 år gammel. Etter sin første hustrus død har han giftet sig med Siri Andersdatter, som døde før ham.	Jensen Grav, Peder "Øverland" (I15823)
13358	Peder Joensen Hestflot 52 aar.	Joensen Hestflotten, Peder (I6506)
13359	Peder Jørgensen Abelbom drev et litet tobakkspinneri i Moss og bodde i 1758 i svigerfarens hus ved Lille Bro, matr. 82. Huset kjøpte han i 1761 av svogeren Svend Olsen.	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
13360	Peder Jørgensen bruker 1728-1735. Han hadde bodd en tid på Søndre Ås. I 1726 lånte han 40 riksdaler av korporal Jørgen Larssen, Østre Eikeberg, for å innløse sine søskens arveparter i gården, som de hadde fått utlagt ved skiftet efter moren i 1724. I 1728 lånte Peder også 30 riksdaler av Jørgen Eikeberg. Peders svigermor, Kirsten Pedersdatter, døde på Jareteigen 1730. I 1735 solgte Peder gården til Hans Larssen for 180 riksdaler, men forbeholdt sig for livstid at han og hans kone... ...skal nyde den Løche som sønden ud fra Gaardens sielfve Huuse Bygninger er beliggende og indhegnet befindes. Til ny stue og ladebygning skulde han få tømmer fra gårdens skog. Han skulle dessuten ha den nødvendige ved til brensel og 2 forsvarlige sommerlass høy årlig. Ved Peders og hans kones død skulle løkken falle tilbake til gården, mens husene skulle være deres eller deres arvingers eiendom og bortflyttes ved deres død eller flytting. Både Peder og hans kone Agnete Jensdatter døde i 1741 på Jarteigen.	Jørgensen Jartein, Peder "Aas" (I17364)
13361	Peder Jørgensen Flood, f. 26/10 1756, døbt i Langesund 31/10, død i Porsgrund 19/8 1832, begrav. sammesteds 24/8. Sine første Aar tilbragte han i Bedsteforældrenes Hus, eftersom Faderen for det meste laa ude i Farten. Senere, da Moderen atter giftede sig, nød han en god Opdragelse efter sin Tid, ligesom hans Dragt fra 1766 paa et Maleri i Legemsstørrelse, der nu er i mit Eie, viser den fornemme Mands Søn; og da han efter sin Konfirmation antoges som Adoptivsøn af Kjel Jensen Trogh, fik han her sin første og grundigste Handelsundervisning, og modtog han som 32 Aar gammel en meget betydelig Arv ifølge Onkelen Troghs Testament af 28/3 1781. Han var ogsaa fra 1790-1815 en af Skiens første Handelsmænd, og dertil en driftig Mand, hvilket noksom hans Søn Jørgen Floods Handelsreise til Island 1811 beviser, paa samme Tid som han benyttede sig af Konjungturene og tjente blodige Penge i flere af Trængselsaarene, saaledes omkring 1795-1805. Der er mig fortalt af en paalidelig, nu afdød, Mand, at der var en mindre Opstand mod ham, hvorunder et af hans Kornmagaziner opbrødes og plyndredes,og maatte Peder Flood være meget taknemlig, for at han slap med saavidt billigt Kjøb. Han var en godædig Mand, der blandt andet skjænkede Norges Universitet 1.000 Rd. dansk Courant, ligesom Sønnen Jørgen Flood. Han var en kjærlig og dog streng Fader, og var det ham i høi Grad magtpaaliggende at skaffe sine Børn den grundigste Undervisning og høieste Dannelse. Han var en Tid Stadshauptmand i Skien, ligesom han forøvrigt var alt, hvad en By bruger sine bedste Mænd til. Sine sidste leveaar tilbragte han meget tilbagetrukkent paa det herlige Petersborg, hvor han havde arrangeret Lysthuse og Haveanlæg med sin fine Smag for smukke Arrangements. Af og til foretog han nogle Udflugter til sine Børn i Porsgrund, og under en saadan blev han syg og døde hos Sønnen Elias. Som et Bevis paa hans Velmagt kan anføres, at han 1799 laante Ulrich Fredrik v. Cappelen 28.000 Rd., hvilken Obligation ved Transport overgik til Diderik v. Cappelen, for senere atter at indgaa i U. F. v. Cappelens Konkursbo 1819. Blev med Kongl. Bevilgning gift Kl. 9.1/2 23/11 1787 med Inger Jørgine Jørgensen (Wesseltoft), f. i Skien 14/3 1769, døbt 22/3, konfirm. 1785, død i Porsgrund 3/3 1843, begraven sammesteds 9/3 (datter af Joccum Jørgensen Wesseltoft, f. i Skien 1739, døbt 25/6, død sammesteds 1778, og gift 4/9 1764 med Anne Winther, f. 1740, død 1774). Hun døde ligesom Gemalen paa et Besøg hos sine Børn og begravedes ved Siden af Manden. Hun skildres af alle Samtidige som en sjelden begaved, aandfuld og kvik Dame, der med et ualmindelig vindende Ydre færdedes om blandt Slægt og Venner, afholdt af alle og mindedes med - levende Kjærlighed - af sine Børn (se B. J. Floods Levnetsbeskrivelse s.4). Der var i dette Ægteskab 11 Børn, hvorfra hele den nuværende Familie Flood nedstammer. Hendes Fader, Joccum Jørgensen, var en Søn af Jørgen Simonsen og Sønnesøn af Simon Wesseltoft. Imidlertid bortkastede Simon Wesseltofts 3 Sønner Familienavnet, og saaledes opstod de 3 Familier Simonsen, Jørgensen og Zachariassen, alle bekjendte i Skiensfjorden. Det her nævnte Oprør var en svan Efterdønning af Lofthus's Affære og, jeg kunde gjerne sige, den franske Revolution. Den ytrede sig i Kristiania 1795 med et mindre, Oprør mod B. Anker og omkring 1796 i Skien, hovedsagelig mod Borgerkaptein Peder Flood. Flood sad nemlig inde med store Kornforraad, holdt stive Priser, medens Folket bogstavelig sultet, og Følgen var, at Gjerpensokningen en Nat i store Flokke vandrede til Skien og brød ind hos Peder Flood. tog ham ud af Sengen og bar ham, uden at lade ham tage Klæder paa sig, ned paa Bryggen,hvor de tvang ham til at lukke op sin egen Søbod, som derpaa tømtes af Oprørerne. I det Øieblik, Flood bringes ud af Huset, faar han imidlertid Leilighed til at sige til Gutten: Tag - Brunen - Anders, og rid til Staffelt i Laurvig. Og denne fik gjort dette, uden at Bønderne anede Uraad. Byen holdtes nu i Beleiringstilstand hele den paafølgelide Dag, og var der flere andre, f. Ex. Albert Blom og Diderik Cappelen, som mere eller mindre forulempedes, ligesom Kristoffer Blom var lovet, at fik de Tag i ham, skulde han bankes flad som en Honningkage. Dog var Peder Flood den eneste, hvis Liv egentlig var i Fare. Den paafølgende Nat frygtede Byen for fornyede Excesser, og det var derfor med ublandet Glæde, Flood ved Midnatstider hørte et Regiment Kavalleris drønnende Indriden nedad Klevbakken og gjøre - Holdt - udenfor sin Bopæ1, paa samme Tidsom Oprørerne forlod Huset og Byen i største Hast. Da nu Ro vel var tilveiebragt, lod man Trommen gaa, holdt Kalas for Officererne og delte ud Mad og Brændevin til Soldaterne, der snart atter forlod Skien, hvor Fred saaledes tilveiebragtes med Status qvo ante bellum. Dette Oprør nævnes i L. Daaes - Det gamle Kristiania - s.226. Med slekten Flood er vi fortsatt i handelsstanden på 1700-tallet i Skien. Slekten er sannsynligvis opprinnelig dansk og slektsnavnet ble tatt i bruk på norsk jord tidlig på 1700-tallet, først som Flod og så som Flood. Av denne slekten var kjøpmannen Peder Jørgensen Flood (1756-1832) som ervervet flere eiendommer, bl.a. Iver Blehrs andel i Nordre Mæla. Den kom til Flood ved en arvepakt datert 10.mars 1781 med bokbinderen Johan Andreas Seesen i Skien. På arvepakten underskriver og besegler Peder Flood med et elegant våpensegl. Dette våpenseglet har ikke initialer som kan bekrefte at seglet tilhørte Peder Flood og ikke bare var et han hadde lånt for anledningen. Våpenets innhold er i skjoldet et marekors med på øverste spiss sittende en bakvendt, kortbent fugl, og på hjelmen den samme fuglen. Et marekors eller pentagram er en 5-oddet stjerne trukket opp i en strek. Fuglen vender nebbet mot tilskuerens høyre side og dette er den omvendte vei av den retningen som våpenfigurer normalt skal peke mot. Vi kan kanskje si at fuglen - vender nebbet hjemover - iallfall bakover! Dette kan være en tilfeldighet, eller det kan ha en egen symbolikk. Seglet har ikke fargeskraveringer og vi vet ikke om våpenet var ment til bruk utenom i et enfarget segl. Kan vi finne ut mer om dette våpeninnholdet? Vi kan i det minste konstatere at marekorset er en sjelden våpenfigur. Etter middelalderen kjenner vi figuren stort sett bare i skjoldet til adelsslekten Skave i Danmark-Norge. Den har ikke forbindelse med Flood-ene. Men marekorset finnes i flere bumerkesegl rundt om i Norge og det ble ansett som et magisk vernetegn som ble satt bl.a. på bygninger. Figuren må ikke forveksles med den lignende 6-oddete stjernefiguren (hexagrammet) som er et eldgammelt symbol og idag bl.a. inngår i Israels nasjonalflagg. Hva med den kortbente fuglen? Den har ikke olivenblad, kvist e.l. i nebbet, så den synes ikke å være Noas due. Skulle den ha vært et symbol for Den Hellige Ånd, ville den trolig ha hatt en glorie rundt hodet e.l. Hvis dette våpenseglets utseende var bestemt av Peder Flood, kan det likevel være at fuglen er Noas due som vi finner i et skjold i seglet til farfaren Peder Pedersen Flood (d. 1727) og dennes farbror Christopher Jørgensen Flood (d.1711). Kombinasjonen due og marekors i våpenseglet fra 1781 skyldes imidlertid ikke lån av figurer fra noe kjent segl eller våpen i familiene til Peders (d.1832) ektefelle, Inger J. Wesseltoft, hans mor, Mette M. Grubbe, eller mormor, Gjørol H. Møller. Det har vært spekulert over mulig slektsskap mellom Skiensslekten Flood og britiske slekter Flood. Fra ca. 1810 har nemlig Skiensslekten brukt et engelsk Flood-våpen med i grønt skjold en sparre omgitt av tre griffhoder, og med hjelmtegn et løvehode. Men som vi har sett ovenfor, var det ikke særlige motforestillinger i Skiensdistriktet på den tid mot å kopiere engelske slektsvåpen bare på grunn av tilfeldig navnelikhet. En Flood har sannsynligvis funnet fram til våpenet under et besøk i England og fått signetet gravert der. Noe lignende har vi nok i slekten Blom med kopiering av våpenet til en engelsk slekt Blome. Og vi skal nedenfor se et tilsvarende lån av våpen i slekten Aall. Disse våpnene sier dermed intet om slektskap mellom de norske og de britiske familiene. La oss nå gå tilbake til Peder Floods segl fra 1781 og se på våpenets utforming. Skjoldet er ovalt og figurene er nokså godt proporsjonert til skjoldflaten. Fuglen er sterkt forenklet, det er greit, men det er uheldig at fuglearten ikke kan fastslås gjennom formen eller tilleggssymboler. Hjelmen og hjelmkledet er meget forseggjort. Det er vel et spørsmål om denne heraldiske rammen kan ha vært forhåndsgravert av en annen - og/eller ved hjelp av lengre tid. Så har figurene på skjold og hjelm vært gravert inn ved en senere anledning. Hjelmkledets blader er lette og luftige med antydet små ranker ytterst og med en blomst nederst på hver side. Dette er nær louis seize-stil og rokokko. Hjelmen har høy hals og bred synsspalte med 7 bøyler. Trolig skimter vi et halssmykke og 2 store skulderåpninger. Hjelmen har ikke vulst og fuglekloen står rett på hjelmens isse. Samme aar døde raadmand Thomas Sommer, og Christopher Jørgensen Flod indtok hans plads, med bestalling av 14/8 97, som blev læst paa raadstuen 2/9. Flod var, som vi har seet, hører ved latinskolen i 1684, men var altsaa gaat over til de næringsdrivendes klasse, med talrige descendenter til den dag idag. I 1694 hadde han av Thomas Sommer forpagtet dennes stilling som consumptionsforpagter, hvorved han i 1706 paadrog sig en proces med Sommers arvinger. Den anden raadmand var Gerhard Hansen (broder av lagmand Iver Hansen), som vi senere vil faa meget at bestille med. Magistratens personale var saaledes nu adskillig mindre storstilet end i Barnholts tid, da man hadde baade præsident, borgemester og raadmænd. Nu nøiet man sig med borgemester og 2 raadmænd, og dermed forblev det for eftertiden.	Jørgensen Flood, Peder (I1685)
13362	Peder Jørgensen var bruker 1710-1727. Peder flyttet med sin familie i 1727 til Jareteigen.	Jørgensen Jartein, Peder "Aas" (I17364)
13363	Peder kalte seg Kolmo da han og Else giftet seg. Barn: 1. Kari, f.1723 i Råen d.1756. 2. Sivert, f.1730 i Rise d.1769. Gift 1756 med Marit Larsdatter Budal. Inderstfolk på Sundlisæter. Flyttet derfra i 1769. 3. Peder, f.1734 d.1774. Gift 1770 med Guru Johnsdatter Sæter (1736-1795). Hun giftet seg igjen i 1776 med Niels Joensen Sørli (1724-). Husmannsfolk på Sundlisæter. 4. Gunnild, f.1737 på Kolmoen d.1813. Gift 1777 med enkemann Nils Andersen Bjerkset (1731-1786). Bønder på Bjerkset.	Family: Peder Siversen Sundlisæter / Else Pedersdatter Enodden, "Sundlisæter" (F5355)
13364	Peder kom til gården Ingeborgerud ca.1680. Han var bruker, oppsitter og leilending.	Larsen Steinsrud, Peder "Ingeborgrud" (I15588)
13365	Peder Larsen (30 år) og hustruen Marit Olsdatter (22 år) er nevnt som husmannsfolk med jord under Lillebudal i folketellingen i 1801. Begge er i første ekteskap. Barn nevnt begravet i Budal kirke 30.juni 1793: Peder Pedersen Budal 7 måneder gammel. Barn døpt i Budal kirke 16.juni 1805: Kari. Barn (trolig): Lars. Døpt 1.januar 1802 i Budal kirke. Far var Peder Budalsplads. Trolig er det denne Lars som får sønnen Peder, f.27.januar 1838. Døpt i Budal kirke 17.juni samme år. Foreldre: Lars Pedersen og Gunnild Olsdatter Lillebudal.	Larsen Lillebudal, Peder "Budalsplass" (I1520)
13366	Peder Leuten var sokneprest i Enebakk fra 1671 til 1704 da han døde. Han hadde dårlig helse og fikk Johan Berendtsen Plate som personell kapellan i 1683. Herr Peder eide gårder i Enebakk og Løten.	Evensen Leuthen, Peder (I11120)
13367	Peder Madsen fikk skjøte på Prestmoen av eierne av Reins kloster.	Madsen Ertzgaard, Peder "Prestmoen" (I4070)
13368	Peder Møller fortsatte i sin fars fotspor i yrkesvalg og ble skolemester. Mens hans far, Bendix, sto seg forholdsvis godt, synes Peders økonomi å ha vært temmelig dårlig. En av grunnene var at man i 1686 fikk en offentlig skole med kommunetilskudd, som igjen førte til reduksjon i Peders elevantall. Den nye skolen ble vel betraktet som atskillig finere og bedre. Peder selger farsgården i Brattørveita i 1699, hvor han hittil hadde drevet skole. Den 7.oktober 1700 (pantebok 1a s.324) skjøter Peder Bendixen sin halvpart til enken Gollou Pedersdatter. Han begynner så med småhandel eller noe liknende. Ved siden av sees han å ha vært stevnevitne.	Bendixen Møller, Peder (I2241)
13369	Peder nevnes i tiendelistene med 7 skippund i 1611 og 1612, 12 skippund i 1619, 6 skippund i 1626, 9 skippund bygg og 18 skippund havre i 1631 og 8 skippund bygg og 16 skippund havre i 1635. Han betalte 1 ort i skatt av en kvern i 1623, og kvegtiende av 8 melkekyr i 1628. I 1626 fikk han lagsmann; hans sønn Peder bygslet da 1/2 spann av kiesboe og betalte 6 riksdaler i bygsel. Peder Pedersen var 21 år og ville vel ha noe for seg selv. Gamle-Peder nevnes siste gang i 1635, og døde trolig kort tid etter, for i 1638 bygslet sønnen Peder resten av Kiesboe, som her settes til 1,5 spann - som hans moder for hannem oplod - og betalte 21 riksdaler i bygsel.	Kiesboe, Peder (I6534)
13370	Peder Nielsen Kjønaasen dør 80 år gammel.	Nielsen Storelien, Peder "Kjønaasen" (I15738)
13371	Peder Nygård Familegrav.	Nilsen, Peder Nikolai (Peder Nekolai) "Nygård" (I15392)
13372	Peder og Brynhild hadde allerede fire barn da de overtok Kirkemyr. Dette tallet ble snart ?ket. Etter at Peder d?de i 1789 ble Kirkemyr liggende ?de i tre ?r.	Christensen Haarsager, Peder "Hosager" (I8346)
13373	Peder og eide også jord i Stomlien, Tømten, Berg, Hellerud, Myre og Vangen, samt Hove i Fåberg. I matrikkel 1673 fordeles Bratberggodset slik: Jørgen Bjelke 5 huder, brukeren Peder 4 skinn, Oluff Bratbergs barn 1 hud og Baard Lauritzen Hoff 1 hud. Sistnevnte var sønn av lensmann Lauritz Bårdsen Hoff i Biri (sønn av sognepresten hr. Baard Nilssen) og hustru Karen Pedersdatter Stuve.	Lauritsen Melby, Peder "Bratberg" (I9445)
13374	Peder og Elisabeth Sophie Hagerup hadde Helle Hendriksdatter som myndling 1671 - antagelig den Helle Andrea Hagerup som giftet seg med Johannes Henningsen Irgens.	Pedersdatter Hagerup, Helle Andrea "Irgens" (I8642)
13375	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F7883)
13376	Peder og Ingeborg ble kalt Tovmofolka. De var bønder på Tovmoen i Budalen. En plass Peder alt som ungkar hadde merket seg, noe Storbudalsbøndene så med skjeve øyne på. Peder døde 90 år gammel. Kona Ingeborg ble 67 år.	Pedersen Bjerkenaas, Peder "Tovmoen" (I1535)
13377	Peder og Mari skjenket Biri kirke 2 messinglysestaker til alteret, som bærer årstallet 1686. Høyden er 27 centimeter og diameteren er 23,5 centimeter. Stakene har profilert fotskive, mens skaftet består av en søylebunt med tverrbånd nedentil, oventil og midt på. På fotskiven står det inngravert: Forært til Børje Hofved kiercke af Peder Lavris søn og Maren Olsdatter Bratsberig 1686.	Family: Peder Lauritsen Melby, "Bratberg" / Mari (Marj) Olsdatter Bratberg (F4009)
13378	Peder og Marit fikk kjøpt en farm i forbindelse med - the Homestead Act - i Crawford County. Her dyrket de corn, eller mais, med stor suksess.	Jørgensen Korsvold, Peder (I2934)
13379	Peder Olaus dro fra Östersund til Norge i 1916, sammen med sønnene Karl Gustaf Pettersen og Severin Sørensen, muligens også sønnen Per Otto.	Sørensen, Peder Olaus (Petter Olaus) (I2296)
13380	Peder Olofsson som förde talan för - Karl Yrianssons skilgithen (äktaföddal) barn - inför lagmansrätten i Trondheim 1488 där hustru Birgitta Pedersdtr i Västerhus klagade att hon och hennes medintressenter ej fått fullt fädernearv på båda sidorna i Hov. Saken avdömdes av ärkebiskopen själv, Gaute Ivarsson, lagmannen Erik Amundsson och 5 rådmän i Trondheim 1488. Kilde: DN 111:965; jfr JHD 11:204.	Olofson, Peder (I5787)
13381	Peder Olsen Homb, sønn av Ole Olsen og Sigri Narvesdatter på Homb, lyste i 1705 pengemangel med hensyn til Nerløs for å bevare sin odelsrett til gården. Det samme gjorde dragon fra Aker Knud Nielsen i 1714, som oppga Ole Alfsen Tronderud på Gran, som hadde pantsatt Nerløs, var morfar av hans mor. Svend Reersens arvinger avsto imidlertid i 1714 sitt pantegods i Nerløs til Peder Olsens sønn Erik. Det dreide seg i alt om 20 lispund. Det fikk en lykkelig slutt da Knud Svendsen Nerløs' datter Anne i 1716 giftet seg med Erik Pedersen Homb.	Olsen Homb, Peder (I24247)
13382	Peder Olsen Paulsnes død 79 år gammel.	Olsen Polsness, Peder (I20841)
13383	Peder Olsen, født 1838 fra Selbo prestegjeld, er nevnt som ugift tjenestekarl på gården Rønningen hos gårdbruker og eier Johan Andersen.	Olsen Moe, Peder (I1195)
13384	Peder Olson Polsnesse død 96 år.	Olsen Polsnesse, Peder (I20860)
13385	Peder Pedersen Flood, f. paa Strømsø (?) 8/2 1680, død i Skien 1727, begraven 18/12. Student ved Kjøbenhavns Universitet 22/7 1699, theologisk Embedsexamen 13/1 1703, homologetiske Prøve 13/2 med Haud illaudabilis, og boede nude første Aar i Kjøbenhavn; lod sig 28/11 1707 atter indskrive ved Universitetet, idet han ikke havde faaet noget Embede, men forsvinder saa et Tidsrumaf 4 Aar for derpaa at dukke op i Skien, hvor han efter nogle Aars Forløb begynder Handelsvirksomhed. For Aarene 1712 og nærmest følgende skatterhan 36 Rd. 21 s om Aaret, hvilket vel nærmest skriver sig derfra, at han 1712 om Foraaret har giftet sig med den velhavende Enke Gjørol Hansdatter Holst, født Møller, hvorfor han ogsaa strax benyttes i alle de kommunale Stillinger, hvor en Mand med hans Examina og Formue maatte være en sjelden Akvisition i hine Dage. Saaledes se vi ham som Skatteligner for 1715, 1716, 1717, 1718, 1719 og 1722, ligesom han allerede 1714 var bleven paalagt Formynderier over meget store Formuer. I 1719 bliver han paa Raadstuen 12/6 udvalgt til sammen med Jon Arnesen, Mats Gram m. fl. at finde en Maade, hvorpaa de tvende her liggende Artelleri? Kompanier - med Brød til Kongens Tjeneste kunde forsynes ved Korn in natura - idet der tiltrængtes 2.340 Brød for 52 Dage, og vælges han til sammen med Peder Gregersen - commiterede at indcassere og negotiere det Korn, der maatte tiltrænges. For Aaret 1721 er han Kæmner, der dengang valgtes for hvert Aar (se Løvenskjolds Bratsbergs Amtsbeskrivelse s.214). Den 5/2 1722 bliver han sammen med Iver Thomesen Sommer konstitueret som Magistrat, og udgjør disse tvende Overretten i hele Aaret 1722. I 1723 har han en lang Proces i Anledning sit og Boye Pettersen Ordings Formynderskab for Rasmus Rasmussens 2.039 Rd., ligesom han ogsaa indblandes i en lang Proces om en Kakelovn, som Peder Pedersen Baar vovede at opsætte i sin Krambod paa Torvet. I 1727 faar han en endnu vidtløftigere Proces, idet han nemlig sammen med Fogden, Joakim Schweder, var udnævnt til Skiftekommissær i Jon Arnesens Dødsbo 1719, og havde de været uforsigtige nok til at udbetale de umyndige Sønner, Arne, Ole og Jacob, en Del Penge saaledes, at den endelige Dom 3/3 1729, 2 Aar efter Floods Død, lød paa, at Foged Joakim Schweder og P. P. Floods Efterleverske - en for begge og begge for en - betaler Overformynderen 9.481 Rd. 94.9/20 s, alt at udrede med Omkostninger inden 15 Dage efter Dommens Forkyndelse. Naar dette kunde ske, og Enken desuagtet beholdt sin Gaard og Søbod, maa han have været en Mand med ganske betydelige Midler; en lidt senere Dom 19/5 viser, at Peder Pedersen Flood ikke egentlig selv var Kjøbmand, men udleiede sin Søbod til andre, idet nemlig Foged Schweder fra denne Søbod solgte Korn til Søfren Kjerulf. Han benyttede et Vaaben i sit Signet, der i alt væsentlig er ganske det samme, som det af Kristoffer Jørgensen Flood benyttede. Gift 1712 med Gjørol Hansdatter Møller, død i Skien 1769, begraven 4/10. Hun var en Datter af Hans Kristoffersen Møller (f.1660, døbt 1/1 1661), og var første Gang gift 16/8 1708 i Langesund med Rasmus Jørgensen Holst, f.26/10 1681, død 1711; Skiftet efter ham begyndte 16/5 1711. Han var Søn af Borger og Skibsrheder Jørgen Pedersen Holst (død 9/4 1699, Skiftet begyndt 19/5) og Amborg Rasmusdatter. Denne Rasmus Jørgensen Holst var Skibsfører og førte det store Skib St.Peter, 144.1/2 Com.? Læst, paa England og Holland, og eiede han selv 1/4 Part, Simon Jørgensen 2/4 og Hans Gregersen 1/4 i Skibet. Der var en Søn i dette Ægteskab, Hans Rasmussen Holst, for hvem Boye Pettersen Ording og Stedfaderen var Formyndere. Gjørol boede 1/6 1711 i Skien, hvor hun skattede for sig, Pigen og 2 Ildstæder 6 Rd. 1 mrk 8 s, og var Manden da afgaaet ved Døden. Skifteretten havde i Boet efter hende Møder 4/10, 25/10, 8/11 og 21/7 1770. 14/8 1761 havde hun solgt sin Gaard i Kværndalen til Svigersønnen, Kjel Jensen Trogh, dog med Rettighed for sig at bebo Gaarden til sin Død. Som ovenformeddelt, maatte hun i sine første Enkeaar udbetale store Summer, og naar desuagtet hendes Bo kunde udgjøre en samlet Indtægt af 1.186 Rd. 2 mrk 15s, viser dette endmere, at P. P. Flood maa have besiddet en ganske antagelig Formue ved sin Død. I Boet var over 100 Lod Sølvsager, og i Sølv og Kontanter til en samlet Sum af 200 Rd., der sammen med Jorde- og Urtehauge skaffede Sønnen en Arv af 414 Rd. 1 mrk 21 s og Datteren 207 Rd.22.2/3 s. En Søster af hennes første Mand var gift med Simon Jørgensen Wesseltoft, der var den første her i Landet af dette, Navn og Stamfader for 3 meget talrige Familier. Hedvig Pedersdatter Flood, f. i Skien 1716, død 1779, begraven 11/3. 2/2 1746 i Skien gift med Kjel Jensen Trogh, f. i Bamble 1708, døbt 12/8, død i Skien 1788, begraven 15/1; Søn af Jens Kristoffersen Trogh i Bamble. Kjel Trogh var første Gang gift i Skien 27/10 1712 med Ragna Jansdatter fra Laurvig, der imidlertid døde 1744, begrav. 23/4 (angives i Ministerialbogen for 30 Aar gammel), uden at efterlade sig Livsarvinger. Kjel Trogh var en rig og overmaade anseet Kjøbmand i Skien. Han og Hustru gjorde gjensidig Testament, konfirmeret af Kong Fredrik den 5te 28/1 1752; ved et nyt Testament af 28/3 1781, konfirm. 22/2 1788, indsatte han til Universalarving sin Adoptivsøn, Peder F1ood, mod at denne skulde betale til Byens Fattige 150 Rd. paa Testators Begravelsesdag og 200 Rd., hvoraf Renten aarlig skulde tildeles Hospitalslemmerne paa hans Dødsdag. Nu faar Lemmerne 96 s aarlig ifølge Nicolaysens Norske Stiftelser III, 466. Sussanne Margrethe Flood, f. i Skien 1719, døbt 13/11, død sammesteds 1721, begraven 23/6. Jørgen Pedersen Flood, f. i Skien 1725, døbt 9/11, død sammesteds 1760, begraven 19/2. Da han er konfirmeret i Bamble 11/4 1745, har han rimeligvis været enten hos Onklerne paa Kjel Jensen Troghs Side eller hos sin Moders Familie Møllers eller Holsts. Imidlertid var han blot 2 Aar ved Faderens Død, og har vel fra Konfirmationsalderen staaet som Lærling bag Disken hos en af Slægten samt været nogle Ture tilsøs. Han var Skipper og Kjøbmand paasamme Tid, hvilket bestod deri, at medens han for fra Havn til Havn, kjøbte og solgte, drev Mutter? Kramboden hjemme med et Par Drenge. Hans Gaard laa i Prindsens Gade mellem Madame Hesselbergs og Diderik v. Cappelens. Samtidig havde han en Søbod ved Siden af Svogerens. Skiftet efter ham begyndte 22/2 1760, og blev begge disse Gaarde ansatte til en Sum af 700 Rd. Paa Auktionen solgtes for 1885 Rd., men ved det endelige Skifte blev der blot 206 Rd. igjen til Deling mellem Enken og de tvende Børn, Peder og Hedvig Sussanne. Uden foregaaende Trolovelse ifølge Kongl. Tilladelse 18/6 gift i Langesund 29/6 1756 med Mette Margrethe Grubbe, f. i Langesund 1734, døbt 24/8, konfirmeret i Bamble 18/4 1751, død 23/4 1818, begrav. i Skien 29/4. Hun var en Datter af Herman Hermandsen Grubbe, gift 17/7 1731 i Langesund med Marine Wendelboe Kjerulf, død 1767, begrav. 4/9 i Bamble. Mette Grubbe blev efter kort Enkestand atter smedet i Hymens Lænker, og denne gang i Langesund 26/2 1761 med Byfoged Hans Kragh ifølge Kongl. Bevilgning 29/1 1761, og Gubben han var gammel, thi han var født 1685 og døde 19/10 1771, begraven i Skien 25/10. I et gjensidig Testament af 18/12 1761 bestemmer de, at alt, hvad de efterlader sig, skal arves af Børnene i hendes første Ægteskab. Ifølge Løvenskjolds Bratsberg Amtsbeskrivelse var Hans Kragh udnævnt til Byfoged 24/1 1724, og sad han sidste Gang i Retten 10/6 1767, da til hans Død en anden forestod Embedet. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html	Pedersen Flood, Peder (I1683)
13386	Peder Pedersen forsvant den 4.juni 1761, bare 5 år gammel. Etter at han hadde fått lånt en tollekniv av faren satte han seg bort på låvekloppa. Det var der noen for siste gang la merke til gutten. Dermed var han borte, og det ble gått manngard etter han. Ingen har senere klart å løse denne gåten. Moren, Margrete Olsdatter, døde av sorg kort tid etter.	Pedersen Bjerkenaas, Peder (I1539)
13387	Peder Rønning og Ragnilde Rogstad.	Mogensdatter Ounum, Maritte Ingebor (I6445)
13388	Peder Rønningen og Kari Aunumb	Olsdatter Bonæs, Magli (I6462)
13389	Peder Sakariassen var visstnok en av de flinkeste konfirmantene i sitt årskull, og presten Stub overtalte han til å bli skolelærer. Peder fikk derfor en del tilleggsundervisning på prestegården. Da Peder var 20 tok han fatt som en av bygdas første omgangsskolelærere, og han fartet omkring med skoleskreppa i 51 år. Ved arveskiftet etter Ingeborg i 1773 var formuen 112 riksdaler, og det var ikke så rent lite. Skolemesteren figurerte likevel ofte på listene over ubetalte skatter, så økonomien var vel ikke særlig romslig. Den skrale lønnen Peder måtte han selv kreve inn fra hver enkelt skattepliktig. Skolemesteren er ofte nevnt som fadder o.l. og sto til tjeneste ved anledninger som krevde lese- og skrivekyndighet. I de siste årene hadde gikten gjort han krokrygget og skrøpelig, men han ga ikke opp som omgangsskolelærer for det. Fra 1792 til han døde i 1797 var han i tillegg klokker ved hovedkirken i Statsbygda. Da - Per Skolemeister - døde ble han omtalt både som en - utlevd olding - og en - rettskaffen mand - og bør minnes for det store arbeidet han i et halvt århundre utførte for ungdommen i bygda.	Sakariassen Kirkemyr, Peder (Per) (I1794)
13390	Peder Schreuder hadde noe jordgods i Naustdal og Gjerde i Eid, og part i Heggja og Skauset i Hornindal.	Hansen Schreuder, Peder (I2223)
13391	Peder Simonsen var av norsk adel. Se hans fars biografi. I Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, Andet Binds Første Hefte finnes følgende på side 169: Simenson Peter Simensen, Herr Gebles Fader, førte en Sølv Skiold med en blaa Bielke, belagt med tre sexoddede Guld Stierner, og i øverste Feldt, tre med Spidserne mot høire jevnsides satte Guld Halv-Maaner. (Hirtzh) Tab. XXVI, No. 107 En sølvkanne som befinner seg i Britisk Museum har slektsvåbenet til familjen Krag inngravert i lokket. Fra Den Norske Kirkes Geistlighet i Reformations-aarhundredet av Biskop Bang utgitt 1897, hitsettes: side 194-196: Peder Simonssøn Krag Sønn av rådmann i Bergen Simon Jakobssøn, der var av adelig byrd og dennes Hustru Karine, der var født på Ferøerne. Faren Simon Jakobsen synes å ha vært en vellholden mann; ialfald eide han et hus på Tyskebryggen, som sønnen arvet.	Simonsen Krag, Peder (Per) (I3303)
13392	Peder Stenssøn bruker 1650-ca.1679. Peders bror Klaus bodde på Sanderød, og broren Kristen på Mellem Berg.	Stensen Jartein, Peder (I17371)
13393	Peder står nevnt i lister fra 1688, så han har overtatt etter faren Erik da eller året før. I 1691 ble Peder stevnet til tings fordi han skyldte 3 ort 16 skilling i landskyld og 3 tønner tiendehavre á 1,5 riksdaler. Kjesbu ble utlagt til dragonkvarter før nyttår 1689. I fogdens regnskap for 1695 er oppført kongelige rettigheter av kvarteret: Skatt 8 riksdaler 1 ort 2 skilling, leiding 3 ort 21 skilling, landskyld 4,5 riksdaler, landbohold 2 ort 16 skilling, fiskeskatt 2 ort 16 skilling og kvernskatt 6 skilling. Tilsammen 15 riksdaler 13 skilling. Peder fortsatte som oppsitter og utreder. I 1711 betalte han 12 riksdaler 1 ort i krigsskatt, 6 skippund bygg, 2 skippund blandkorn og 16 skippund havre i tiende, og 54 skilling i skoskatt for 7 personer i huset og 2 husmannsfolk. Han var gift med Guru Bessdatter, og den eldste sønnen Besse, og de 2 eldste døtrene, Ingeborg og Anne, var voksne (over 12 år) og gikk hjemme. Sønnen for 1,5 riksdaler årlig, døtrene for 1 riksdaler hver. Det var også 2 yngre barn, Siri og Ole. I 1714 måtte Peder betale 3 riksdaler 6 skilling i ekstra krigsskatt, fordi han ble regnet til den best beholdne almue. Peder døde før oktober 1718, for da fikk hans enke Guru med ny mann Anders Joensen besøk av svenskene.	Eriksen Kiesbo, Peder (I6418)
13394	Peder var kapellan fra 1661 til 1689, da han fikk soknekallet. Den 7.mai 1661 dateres kongebrev med tillatelse for Peder Jørgensen Schjelderup til å være personellkapellan hos presten på Støren, til tross for at han ikke har fyllt 25 år. Dette er på grunn av hans fortjenester under Københavns beleiring. Fra Norske Kongebrev 1670: 15.juni 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 14a-b: Befaling til amtmann Ove Bjelke og biskop Erik Bredal i Trondheim om å sende en betenkning angående skattefrihet for kapellanene i Trondheims amt.Det vises til deres søknad. Norske Innlegg: Søknad fra visepastorer og kapellaner i Trondheims amt. De klager over at amtskriveren krever skatter for dette og de forrige år av de garder hvor de bor. De har vært fritatt for disse avgifter ifølge de utstedte skattebrev. Deres lønn er på ca. tolv daler. Hvis det kreves skatt av gardene, må de flytte fra dem. De ber om at de garder hvor de bor, må bli fritatt for skatt, landskyld, tiende, innkvartering og utskriving. Søknaden er undertegnet på kapellanenes vegne av Oluf Jensen, kapellan i Sparbu og Peder Jørgensen Schjelderup, kapellan i Støren. Påtegning. a. Ove Bjelkes anbefaling. b. Erik Bredals erklæring. c. Påtegning av stattholderen, datert 7.juni 1670, som påpeker den store forskjell i de geistliges inntekter og ber om en befaling til stiftamtmenn og bisper om å søke utveier til å rette på dette. 20.desember 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 360a-b: Konsept mangler. Stadfesting av ekspektansebrev for kapellan i Støren, Peder Jørgensen Schjelderup som sokneprest samme sted, datert 29.desember 1669	Jørgensen Schjelderup, Peder (I2741)
13395	Peder var trolig gift med en Anna, for 2.april 1690 ble det til Domkirken i Trondheim betalt for begravelsen til Anne Peder Helkandes.	Anna "Helkand" (I11962)
13396	Peders far hadde eid 1/2 hud i Drogset, og Peder overtok etter hvert som bruker på gården. Grisene synes å ha ferdes fritt omkring mellom gårdene på denne tiden, for Peder hadde flere tvister med naboene sine om disse. I 1708 stevnet Peder inn Arne og Syver Segard, som hadde skutt en diger galte for Peder. Galten hadde altså kommet seg helt til Segard og gjort skade. Erik Lønnum ble også stevnet samme år av Peder, fordi grisen hans var kommet seg inn på Drogset og gjort skade på en rugsve. Fra andre gårder fortelles det også om fremmede griser som det ble gjort jakt på. I 1721 ble Peder stevnet av Hans Larsen (gift med Peders datter Guri) for vilkår han skulle ha av Drogset. Det besto blant annet av Drogsethaugen og et jorde, Ekerjordet, samt en liten stue, stabbur og fjøs.	Andersen Thomle, Peder "Drogset" (I9369)
13397	Pedersen (Jonas) Præst til Kors-Kirken i Bergens Bye i Norge. Han havde i sin Ungdom reist, og besøgt mange Universiteter, han døde 1671, efter at han havde tient i 50 Aar. Kilder: Gerhard Treschow: Danske Jubel-Lærere (Kiøbenhavn, 1753)., s.319). Lampe: Bergens stifts biskoper og præster I., s.84.	Pedersen, Jonas (I3198)
13398	Pensionist og enkemann Engelbrekt Nicolai Hoff, f.1813 i Vinger, er nevnt under folketellingen i 1900 i Trondheim. Barn, og nevnt som husgjerninger, er: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen.	Hoff, Nicolai Engebret (I12630)
13399	Per Kvist var med på å forme norsk kabaret og revykunst med sine muntre og kultiverte viser og revyer. Han huskes også for sine selvbiografiske guttebøker, særlig Den røde hånds liga, som er kommet i mange opplag. Han var tilknyttet flere revyscener i Oslo og skrev en rekke muntre viseslagertekster (deriblant Ola var fra Sandefjord, K.N.S.-visen og Leve De forenede nasjoner), revyer og kabareter samt flere populære guttebøker. I 1925 var Kvist ansvarlig for tekstene til Chat Noir-revyen Ikke mas, alle får, som ble en stor publikumssuksess. Musikken var av Kolbjørn Svendsen. I 1926 fikk Kvist og Svendsen en ny suksess på samme scene med revyen Lån meg øre!. Per Kvist skrev også teksten til Sommersangen (Melodi: H. Larssen), som vant Norsk Musikkforlags førstepris i Sommerens konkurransemelodier (1936). Sangen Pølsemaker, pølsemaker, som ble fremført av Leif Juster i filmen Den forsvundne pølsemaker (1941), hadde også tekst av Per Kvist. Vidar Wexelsen ble født på prestegården Veglo i Overhalla, hvor hans far var sogneprest. Han tilbrakte store deler av oppveksten i Kristiania mens faren var statsråd og stortingsmann, men han forble trønder og beholdt en trøndersk klang i scenespråket. Og hans humor var livet igjennom trøndersk frodig. Vidar Wexelsen tok examen artium som privatist 1909 og ble samme år engasjert som elev ved Fahlstrøms Teater, hvor han debuterte under eget navn. Han fant imidlertid ut at talentet ikke holdt mål og drog til sjøs som dekksgutt. I 2 år var han på langfart med fullriggeren Mafalda, en erfaring han hadde stor glede av videre i livet. Siden har jeg aldri vært doven, sa han selv. Etter at Wexelsen kom tilbake til Kristiania 1912, fikk han en stilling som kontorist, og året etter ble han salgssjef i F. W. Holtermanns antikvitetshandel, samtidig som han var redaktør av vittighetsbladet Tyrihans og så smått begynte å skrive viser for Bokken Lassons kabaret Chat Noir. Fra 1914 var han tidvis tilknyttet Chat Noir, og 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter. Det var her han tok i bruk pseudonymet Per Kvist, som skulle bli det navn han ble landskjent under. Hans store vise fra 1917, KNS (Rosenkrantz von Nilsen), var så velskrevet at Nordahl Grieg senere tok den med i sitt scenedrama Vår ære og vår makt. Hans Hannevig-vise til tonene fra Stars and Stripes ble sunget av hele byen. Per Kvist skrev 1922 sin første komplette revy, Midt i planeten, sammen med Arne Svendsen. Dette ble den første av mange revyer de to skrev sammen på Chat Noir i 1920-årene. Kvist skrev også barnekomedien Hans og Grethe med musikk av Kristian Hauger. Utover mot slutten av 1920-årene skrev han også en del populære guttebøker, Glade gutteår, Stud. midd. Nils, Nils dekksgutt og Den røde hånds liga. 1927 åpnet Per Kvist sin egen kabaret i Oslo, To små kroner, først i Brødrene Hals' lokaler da Chat Noir flyttet derfra, og senere i Tivolis portalbygning. Her fikk han blant annet perfeksjonert sitt naturlige talent for konferansierfaget. Hans spontane dialoger med publikum var berømte, og man kan nesten kalle ham en av Norges første stand-up-komikere. I 1930-årene var Per Kvist igjen tilknyttet Chat Noir og igjen som både skuespiller og tekstforfatter. 1942 hentet Leif Juster ham som eneforfatter av åpningsrevyen Saker og ting på det nye revyteateret Edderkoppen i Oslo. Dette ble en kjempemessig suksess, og Kvist forble husforfatter på Edderkoppen til revyen Det går over 1946/47. I Edderkoppen-tiden skrev han sin fantastisk musikalske tekst I Valdres, der han lekte fritt med Valdresmarsjen, og like elegant skrev han om to krigsskomakere til komposisjonen Danse Macabre. En av Per Kvists siste store tekster var Leve de forenede Nasjoner, som var en glitrende satirisk vise om det nylig stiftede FN. Han skrev også en siste barnekomedie, Pers fødselsdag, 1946. I 1920- og 1930-årene hadde Per Kvist også roller i en rekke norske filmer, bl.a. spilte han Finberg i Fjeldeventyret, Gunnar Erlind i Syv dager for Elisabeth, Elias i Fantegutten og Mathias i De vergeløse. Verker: 16 cabaretviser, Bergen 1920 Tolv viser, Trondheim 1923 Glade gutteår. Fortelling, 1925 Stud. midd. Nils. Fortelling, 1926 Nils dekksgutt. Sjøfortelling for gutter, 1927 Tyve av mine beste viser fra Chat noir og De to små kroner, 1928 Den røde hånds liga. Nils og Nilsanerne, 1929 red.: Når katten er ute..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift, 1942 Lillegutts dagbok. For småpiker og smågutter, 1943 Kilder: Stud. 1909, 1934, 1959 HEH 1938 og 1948 O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961 H. B. Nielson: Revystjerner i 1920-årenes Kristiania, 1970 Ø. Anker: biografi (Vidar Wexelsen), i NBL1, bd. 19, 1983	Wexelsen, Vidar (I6016)
13400	Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker. Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4): Dødsfald At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner. Nordsæter, den 16de August 1843. Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.	Jonsdatter Schiørvold, Pernille "Schøyen" (I6112)