Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,401 to 13,450 of 16,193

#	Notes	Linked to
13401	Peder Olofsson som förde talan för - Karl Yrianssons skilgithen (äktaföddal) barn - inför lagmansrätten i Trondheim 1488 där hustru Birgitta Pedersdtr i Västerhus klagade att hon och hennes medintressenter ej fått fullt fädernearv på båda sidorna i Hov. Saken avdömdes av ärkebiskopen själv, Gaute Ivarsson, lagmannen Erik Amundsson och 5 rådmän i Trondheim 1488. Kilde: DN 111:965; jfr JHD 11:204.	Olofson, Peder (I5787)
13402	Peder Olsen Homb, sønn av Ole Olsen og Sigri Narvesdatter på Homb, lyste i 1705 pengemangel med hensyn til Nerløs for å bevare sin odelsrett til gården. Det samme gjorde dragon fra Aker Knud Nielsen i 1714, som oppga Ole Alfsen Tronderud på Gran, som hadde pantsatt Nerløs, var morfar av hans mor. Svend Reersens arvinger avsto imidlertid i 1714 sitt pantegods i Nerløs til Peder Olsens sønn Erik. Det dreide seg i alt om 20 lispund. Det fikk en lykkelig slutt da Knud Svendsen Nerløs' datter Anne i 1716 giftet seg med Erik Pedersen Homb.	Olsen Homb, Peder (I24247)
13403	Peder Olsen Paulsnes død 79 år gammel.	Olsen Polsness, Peder (I20841)
13404	Peder Olsen, født 1838 fra Selbo prestegjeld, er nevnt som ugift tjenestekarl på gården Rønningen hos gårdbruker og eier Johan Andersen.	Olsen Moe, Peder (I1195)
13405	Peder Olson Polsnesse død 96 år.	Olsen Polsnesse, Peder (I20860)
13406	Peder Pedersen Flood, f. paa Strømsø (?) 8/2 1680, død i Skien 1727, begraven 18/12. Student ved Kjøbenhavns Universitet 22/7 1699, theologisk Embedsexamen 13/1 1703, homologetiske Prøve 13/2 med Haud illaudabilis, og boede nude første Aar i Kjøbenhavn; lod sig 28/11 1707 atter indskrive ved Universitetet, idet han ikke havde faaet noget Embede, men forsvinder saa et Tidsrumaf 4 Aar for derpaa at dukke op i Skien, hvor han efter nogle Aars Forløb begynder Handelsvirksomhed. For Aarene 1712 og nærmest følgende skatterhan 36 Rd. 21 s om Aaret, hvilket vel nærmest skriver sig derfra, at han 1712 om Foraaret har giftet sig med den velhavende Enke Gjørol Hansdatter Holst, født Møller, hvorfor han ogsaa strax benyttes i alle de kommunale Stillinger, hvor en Mand med hans Examina og Formue maatte være en sjelden Akvisition i hine Dage. Saaledes se vi ham som Skatteligner for 1715, 1716, 1717, 1718, 1719 og 1722, ligesom han allerede 1714 var bleven paalagt Formynderier over meget store Formuer. I 1719 bliver han paa Raadstuen 12/6 udvalgt til sammen med Jon Arnesen, Mats Gram m. fl. at finde en Maade, hvorpaa de tvende her liggende Artelleri? Kompanier - med Brød til Kongens Tjeneste kunde forsynes ved Korn in natura - idet der tiltrængtes 2.340 Brød for 52 Dage, og vælges han til sammen med Peder Gregersen - commiterede at indcassere og negotiere det Korn, der maatte tiltrænges. For Aaret 1721 er han Kæmner, der dengang valgtes for hvert Aar (se Løvenskjolds Bratsbergs Amtsbeskrivelse s.214). Den 5/2 1722 bliver han sammen med Iver Thomesen Sommer konstitueret som Magistrat, og udgjør disse tvende Overretten i hele Aaret 1722. I 1723 har han en lang Proces i Anledning sit og Boye Pettersen Ordings Formynderskab for Rasmus Rasmussens 2.039 Rd., ligesom han ogsaa indblandes i en lang Proces om en Kakelovn, som Peder Pedersen Baar vovede at opsætte i sin Krambod paa Torvet. I 1727 faar han en endnu vidtløftigere Proces, idet han nemlig sammen med Fogden, Joakim Schweder, var udnævnt til Skiftekommissær i Jon Arnesens Dødsbo 1719, og havde de været uforsigtige nok til at udbetale de umyndige Sønner, Arne, Ole og Jacob, en Del Penge saaledes, at den endelige Dom 3/3 1729, 2 Aar efter Floods Død, lød paa, at Foged Joakim Schweder og P. P. Floods Efterleverske - en for begge og begge for en - betaler Overformynderen 9.481 Rd. 94.9/20 s, alt at udrede med Omkostninger inden 15 Dage efter Dommens Forkyndelse. Naar dette kunde ske, og Enken desuagtet beholdt sin Gaard og Søbod, maa han have været en Mand med ganske betydelige Midler; en lidt senere Dom 19/5 viser, at Peder Pedersen Flood ikke egentlig selv var Kjøbmand, men udleiede sin Søbod til andre, idet nemlig Foged Schweder fra denne Søbod solgte Korn til Søfren Kjerulf. Han benyttede et Vaaben i sit Signet, der i alt væsentlig er ganske det samme, som det af Kristoffer Jørgensen Flood benyttede. Gift 1712 med Gjørol Hansdatter Møller, død i Skien 1769, begraven 4/10. Hun var en Datter af Hans Kristoffersen Møller (f.1660, døbt 1/1 1661), og var første Gang gift 16/8 1708 i Langesund med Rasmus Jørgensen Holst, f.26/10 1681, død 1711; Skiftet efter ham begyndte 16/5 1711. Han var Søn af Borger og Skibsrheder Jørgen Pedersen Holst (død 9/4 1699, Skiftet begyndt 19/5) og Amborg Rasmusdatter. Denne Rasmus Jørgensen Holst var Skibsfører og førte det store Skib St.Peter, 144.1/2 Com.? Læst, paa England og Holland, og eiede han selv 1/4 Part, Simon Jørgensen 2/4 og Hans Gregersen 1/4 i Skibet. Der var en Søn i dette Ægteskab, Hans Rasmussen Holst, for hvem Boye Pettersen Ording og Stedfaderen var Formyndere. Gjørol boede 1/6 1711 i Skien, hvor hun skattede for sig, Pigen og 2 Ildstæder 6 Rd. 1 mrk 8 s, og var Manden da afgaaet ved Døden. Skifteretten havde i Boet efter hende Møder 4/10, 25/10, 8/11 og 21/7 1770. 14/8 1761 havde hun solgt sin Gaard i Kværndalen til Svigersønnen, Kjel Jensen Trogh, dog med Rettighed for sig at bebo Gaarden til sin Død. Som ovenformeddelt, maatte hun i sine første Enkeaar udbetale store Summer, og naar desuagtet hendes Bo kunde udgjøre en samlet Indtægt af 1.186 Rd. 2 mrk 15s, viser dette endmere, at P. P. Flood maa have besiddet en ganske antagelig Formue ved sin Død. I Boet var over 100 Lod Sølvsager, og i Sølv og Kontanter til en samlet Sum af 200 Rd., der sammen med Jorde- og Urtehauge skaffede Sønnen en Arv af 414 Rd. 1 mrk 21 s og Datteren 207 Rd.22.2/3 s. En Søster af hennes første Mand var gift med Simon Jørgensen Wesseltoft, der var den første her i Landet af dette, Navn og Stamfader for 3 meget talrige Familier. Hedvig Pedersdatter Flood, f. i Skien 1716, død 1779, begraven 11/3. 2/2 1746 i Skien gift med Kjel Jensen Trogh, f. i Bamble 1708, døbt 12/8, død i Skien 1788, begraven 15/1; Søn af Jens Kristoffersen Trogh i Bamble. Kjel Trogh var første Gang gift i Skien 27/10 1712 med Ragna Jansdatter fra Laurvig, der imidlertid døde 1744, begrav. 23/4 (angives i Ministerialbogen for 30 Aar gammel), uden at efterlade sig Livsarvinger. Kjel Trogh var en rig og overmaade anseet Kjøbmand i Skien. Han og Hustru gjorde gjensidig Testament, konfirmeret af Kong Fredrik den 5te 28/1 1752; ved et nyt Testament af 28/3 1781, konfirm. 22/2 1788, indsatte han til Universalarving sin Adoptivsøn, Peder F1ood, mod at denne skulde betale til Byens Fattige 150 Rd. paa Testators Begravelsesdag og 200 Rd., hvoraf Renten aarlig skulde tildeles Hospitalslemmerne paa hans Dødsdag. Nu faar Lemmerne 96 s aarlig ifølge Nicolaysens Norske Stiftelser III, 466. Sussanne Margrethe Flood, f. i Skien 1719, døbt 13/11, død sammesteds 1721, begraven 23/6. Jørgen Pedersen Flood, f. i Skien 1725, døbt 9/11, død sammesteds 1760, begraven 19/2. Da han er konfirmeret i Bamble 11/4 1745, har han rimeligvis været enten hos Onklerne paa Kjel Jensen Troghs Side eller hos sin Moders Familie Møllers eller Holsts. Imidlertid var han blot 2 Aar ved Faderens Død, og har vel fra Konfirmationsalderen staaet som Lærling bag Disken hos en af Slægten samt været nogle Ture tilsøs. Han var Skipper og Kjøbmand paasamme Tid, hvilket bestod deri, at medens han for fra Havn til Havn, kjøbte og solgte, drev Mutter? Kramboden hjemme med et Par Drenge. Hans Gaard laa i Prindsens Gade mellem Madame Hesselbergs og Diderik v. Cappelens. Samtidig havde han en Søbod ved Siden af Svogerens. Skiftet efter ham begyndte 22/2 1760, og blev begge disse Gaarde ansatte til en Sum af 700 Rd. Paa Auktionen solgtes for 1885 Rd., men ved det endelige Skifte blev der blot 206 Rd. igjen til Deling mellem Enken og de tvende Børn, Peder og Hedvig Sussanne. Uden foregaaende Trolovelse ifølge Kongl. Tilladelse 18/6 gift i Langesund 29/6 1756 med Mette Margrethe Grubbe, f. i Langesund 1734, døbt 24/8, konfirmeret i Bamble 18/4 1751, død 23/4 1818, begrav. i Skien 29/4. Hun var en Datter af Herman Hermandsen Grubbe, gift 17/7 1731 i Langesund med Marine Wendelboe Kjerulf, død 1767, begrav. 4/9 i Bamble. Mette Grubbe blev efter kort Enkestand atter smedet i Hymens Lænker, og denne gang i Langesund 26/2 1761 med Byfoged Hans Kragh ifølge Kongl. Bevilgning 29/1 1761, og Gubben han var gammel, thi han var født 1685 og døde 19/10 1771, begraven i Skien 25/10. I et gjensidig Testament af 18/12 1761 bestemmer de, at alt, hvad de efterlader sig, skal arves af Børnene i hendes første Ægteskab. Ifølge Løvenskjolds Bratsberg Amtsbeskrivelse var Hans Kragh udnævnt til Byfoged 24/1 1724, og sad han sidste Gang i Retten 10/6 1767, da til hans Død en anden forestod Embedet. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html	Pedersen Flood, Peder (I1683)
13407	Peder Pedersen forsvant den 4.juni 1761, bare 5 år gammel. Etter at han hadde fått lånt en tollekniv av faren satte han seg bort på låvekloppa. Det var der noen for siste gang la merke til gutten. Dermed var han borte, og det ble gått manngard etter han. Ingen har senere klart å løse denne gåten. Moren, Margrete Olsdatter, døde av sorg kort tid etter.	Pedersen Bjerkenaas, Peder (I1539)
13408	Peder Rønning og Ragnilde Rogstad.	Mogensdatter Ounum, Maritte Ingebor (I6445)
13409	Peder Rønningen og Kari Aunumb	Olsdatter Bonæs, Magli (I6462)
13410	Peder Sakariassen var visstnok en av de flinkeste konfirmantene i sitt årskull, og presten Stub overtalte han til å bli skolelærer. Peder fikk derfor en del tilleggsundervisning på prestegården. Da Peder var 20 tok han fatt som en av bygdas første omgangsskolelærere, og han fartet omkring med skoleskreppa i 51 år. Ved arveskiftet etter Ingeborg i 1773 var formuen 112 riksdaler, og det var ikke så rent lite. Skolemesteren figurerte likevel ofte på listene over ubetalte skatter, så økonomien var vel ikke særlig romslig. Den skrale lønnen Peder måtte han selv kreve inn fra hver enkelt skattepliktig. Skolemesteren er ofte nevnt som fadder o.l. og sto til tjeneste ved anledninger som krevde lese- og skrivekyndighet. I de siste årene hadde gikten gjort han krokrygget og skrøpelig, men han ga ikke opp som omgangsskolelærer for det. Fra 1792 til han døde i 1797 var han i tillegg klokker ved hovedkirken i Statsbygda. Da - Per Skolemeister - døde ble han omtalt både som en - utlevd olding - og en - rettskaffen mand - og bør minnes for det store arbeidet han i et halvt århundre utførte for ungdommen i bygda.	Sakariassen Kirkemyr, Peder (Per) (I1794)
13411	Peder Schreuder hadde noe jordgods i Naustdal og Gjerde i Eid, og part i Heggja og Skauset i Hornindal.	Hansen Schreuder, Peder (I2223)
13412	Peder Simonsen var av norsk adel. Se hans fars biografi. I Lexicon over adelige Familier i Danmark, Norge og Hertugdømmene, Andet Binds Første Hefte finnes følgende på side 169: Simenson Peter Simensen, Herr Gebles Fader, førte en Sølv Skiold med en blaa Bielke, belagt med tre sexoddede Guld Stierner, og i øverste Feldt, tre med Spidserne mot høire jevnsides satte Guld Halv-Maaner. (Hirtzh) Tab. XXVI, No. 107 En sølvkanne som befinner seg i Britisk Museum har slektsvåbenet til familjen Krag inngravert i lokket. Fra Den Norske Kirkes Geistlighet i Reformations-aarhundredet av Biskop Bang utgitt 1897, hitsettes: side 194-196: Peder Simonssøn Krag Sønn av rådmann i Bergen Simon Jakobssøn, der var av adelig byrd og dennes Hustru Karine, der var født på Ferøerne. Faren Simon Jakobsen synes å ha vært en vellholden mann; ialfald eide han et hus på Tyskebryggen, som sønnen arvet.	Simonsen Krag, Peder (Per) (I3303)
13413	Peder Stenssøn bruker 1650-ca.1679. Peders bror Klaus bodde på Sanderød, og broren Kristen på Mellem Berg.	Stensen Jartein, Peder (I17371)
13414	Peder står nevnt i lister fra 1688, så han har overtatt etter faren Erik da eller året før. I 1691 ble Peder stevnet til tings fordi han skyldte 3 ort 16 skilling i landskyld og 3 tønner tiendehavre á 1,5 riksdaler. Kjesbu ble utlagt til dragonkvarter før nyttår 1689. I fogdens regnskap for 1695 er oppført kongelige rettigheter av kvarteret: Skatt 8 riksdaler 1 ort 2 skilling, leiding 3 ort 21 skilling, landskyld 4,5 riksdaler, landbohold 2 ort 16 skilling, fiskeskatt 2 ort 16 skilling og kvernskatt 6 skilling. Tilsammen 15 riksdaler 13 skilling. Peder fortsatte som oppsitter og utreder. I 1711 betalte han 12 riksdaler 1 ort i krigsskatt, 6 skippund bygg, 2 skippund blandkorn og 16 skippund havre i tiende, og 54 skilling i skoskatt for 7 personer i huset og 2 husmannsfolk. Han var gift med Guru Bessdatter, og den eldste sønnen Besse, og de 2 eldste døtrene, Ingeborg og Anne, var voksne (over 12 år) og gikk hjemme. Sønnen for 1,5 riksdaler årlig, døtrene for 1 riksdaler hver. Det var også 2 yngre barn, Siri og Ole. I 1714 måtte Peder betale 3 riksdaler 6 skilling i ekstra krigsskatt, fordi han ble regnet til den best beholdne almue. Peder døde før oktober 1718, for da fikk hans enke Guru med ny mann Anders Joensen besøk av svenskene.	Eriksen Kiesbo, Peder (I6418)
13415	Peder var kapellan fra 1661 til 1689, da han fikk soknekallet. Den 7.mai 1661 dateres kongebrev med tillatelse for Peder Jørgensen Schjelderup til å være personellkapellan hos presten på Støren, til tross for at han ikke har fyllt 25 år. Dette er på grunn av hans fortjenester under Københavns beleiring. Fra Norske Kongebrev 1670: 15.juni 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 14a-b: Befaling til amtmann Ove Bjelke og biskop Erik Bredal i Trondheim om å sende en betenkning angående skattefrihet for kapellanene i Trondheims amt.Det vises til deres søknad. Norske Innlegg: Søknad fra visepastorer og kapellaner i Trondheims amt. De klager over at amtskriveren krever skatter for dette og de forrige år av de garder hvor de bor. De har vært fritatt for disse avgifter ifølge de utstedte skattebrev. Deres lønn er på ca. tolv daler. Hvis det kreves skatt av gardene, må de flytte fra dem. De ber om at de garder hvor de bor, må bli fritatt for skatt, landskyld, tiende, innkvartering og utskriving. Søknaden er undertegnet på kapellanenes vegne av Oluf Jensen, kapellan i Sparbu og Peder Jørgensen Schjelderup, kapellan i Støren. Påtegning. a. Ove Bjelkes anbefaling. b. Erik Bredals erklæring. c. Påtegning av stattholderen, datert 7.juni 1670, som påpeker den store forskjell i de geistliges inntekter og ber om en befaling til stiftamtmenn og bisper om å søke utveier til å rette på dette. 20.desember 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 360a-b: Konsept mangler. Stadfesting av ekspektansebrev for kapellan i Støren, Peder Jørgensen Schjelderup som sokneprest samme sted, datert 29.desember 1669	Jørgensen Schjelderup, Peder (I2741)
13416	Peder var trolig gift med en Anna, for 2.april 1690 ble det til Domkirken i Trondheim betalt for begravelsen til Anne Peder Helkandes.	Anna "Helkand" (I11962)
13417	Peders far hadde eid 1/2 hud i Drogset, og Peder overtok etter hvert som bruker på gården. Grisene synes å ha ferdes fritt omkring mellom gårdene på denne tiden, for Peder hadde flere tvister med naboene sine om disse. I 1708 stevnet Peder inn Arne og Syver Segard, som hadde skutt en diger galte for Peder. Galten hadde altså kommet seg helt til Segard og gjort skade. Erik Lønnum ble også stevnet samme år av Peder, fordi grisen hans var kommet seg inn på Drogset og gjort skade på en rugsve. Fra andre gårder fortelles det også om fremmede griser som det ble gjort jakt på. I 1721 ble Peder stevnet av Hans Larsen (gift med Peders datter Guri) for vilkår han skulle ha av Drogset. Det besto blant annet av Drogsethaugen og et jorde, Ekerjordet, samt en liten stue, stabbur og fjøs.	Andersen Thomle, Peder "Drogset" (I9369)
13418	Pedersen (Jonas) Præst til Kors-Kirken i Bergens Bye i Norge. Han havde i sin Ungdom reist, og besøgt mange Universiteter, han døde 1671, efter at han havde tient i 50 Aar. Kilder: Gerhard Treschow: Danske Jubel-Lærere (Kiøbenhavn, 1753)., s.319). Lampe: Bergens stifts biskoper og præster I., s.84.	Pedersen, Jonas (I3198)
13419	Pensionist og enkemann Engelbrekt Nicolai Hoff, f.1813 i Vinger, er nevnt under folketellingen i 1900 i Trondheim. Barn, og nevnt som husgjerninger, er: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen.	Hoff, Nicolai Engebret (I12630)
13420	Per Kvist var med på å forme norsk kabaret og revykunst med sine muntre og kultiverte viser og revyer. Han huskes også for sine selvbiografiske guttebøker, særlig Den røde hånds liga, som er kommet i mange opplag. Han var tilknyttet flere revyscener i Oslo og skrev en rekke muntre viseslagertekster (deriblant Ola var fra Sandefjord, K.N.S.-visen og Leve De forenede nasjoner), revyer og kabareter samt flere populære guttebøker. I 1925 var Kvist ansvarlig for tekstene til Chat Noir-revyen Ikke mas, alle får, som ble en stor publikumssuksess. Musikken var av Kolbjørn Svendsen. I 1926 fikk Kvist og Svendsen en ny suksess på samme scene med revyen Lån meg øre!. Per Kvist skrev også teksten til Sommersangen (Melodi: H. Larssen), som vant Norsk Musikkforlags førstepris i Sommerens konkurransemelodier (1936). Sangen Pølsemaker, pølsemaker, som ble fremført av Leif Juster i filmen Den forsvundne pølsemaker (1941), hadde også tekst av Per Kvist. Vidar Wexelsen ble født på prestegården Veglo i Overhalla, hvor hans far var sogneprest. Han tilbrakte store deler av oppveksten i Kristiania mens faren var statsråd og stortingsmann, men han forble trønder og beholdt en trøndersk klang i scenespråket. Og hans humor var livet igjennom trøndersk frodig. Vidar Wexelsen tok examen artium som privatist 1909 og ble samme år engasjert som elev ved Fahlstrøms Teater, hvor han debuterte under eget navn. Han fant imidlertid ut at talentet ikke holdt mål og drog til sjøs som dekksgutt. I 2 år var han på langfart med fullriggeren Mafalda, en erfaring han hadde stor glede av videre i livet. Siden har jeg aldri vært doven, sa han selv. Etter at Wexelsen kom tilbake til Kristiania 1912, fikk han en stilling som kontorist, og året etter ble han salgssjef i F. W. Holtermanns antikvitetshandel, samtidig som han var redaktør av vittighetsbladet Tyrihans og så smått begynte å skrive viser for Bokken Lassons kabaret Chat Noir. Fra 1914 var han tidvis tilknyttet Chat Noir, og 1916 ble han fast ansatt som skuespiller og tekstforfatter. Det var her han tok i bruk pseudonymet Per Kvist, som skulle bli det navn han ble landskjent under. Hans store vise fra 1917, KNS (Rosenkrantz von Nilsen), var så velskrevet at Nordahl Grieg senere tok den med i sitt scenedrama Vår ære og vår makt. Hans Hannevig-vise til tonene fra Stars and Stripes ble sunget av hele byen. Per Kvist skrev 1922 sin første komplette revy, Midt i planeten, sammen med Arne Svendsen. Dette ble den første av mange revyer de to skrev sammen på Chat Noir i 1920-årene. Kvist skrev også barnekomedien Hans og Grethe med musikk av Kristian Hauger. Utover mot slutten av 1920-årene skrev han også en del populære guttebøker, Glade gutteår, Stud. midd. Nils, Nils dekksgutt og Den røde hånds liga. 1927 åpnet Per Kvist sin egen kabaret i Oslo, To små kroner, først i Brødrene Hals' lokaler da Chat Noir flyttet derfra, og senere i Tivolis portalbygning. Her fikk han blant annet perfeksjonert sitt naturlige talent for konferansierfaget. Hans spontane dialoger med publikum var berømte, og man kan nesten kalle ham en av Norges første stand-up-komikere. I 1930-årene var Per Kvist igjen tilknyttet Chat Noir og igjen som både skuespiller og tekstforfatter. 1942 hentet Leif Juster ham som eneforfatter av åpningsrevyen Saker og ting på det nye revyteateret Edderkoppen i Oslo. Dette ble en kjempemessig suksess, og Kvist forble husforfatter på Edderkoppen til revyen Det går over 1946/47. I Edderkoppen-tiden skrev han sin fantastisk musikalske tekst I Valdres, der han lekte fritt med Valdresmarsjen, og like elegant skrev han om to krigsskomakere til komposisjonen Danse Macabre. En av Per Kvists siste store tekster var Leve de forenede Nasjoner, som var en glitrende satirisk vise om det nylig stiftede FN. Han skrev også en siste barnekomedie, Pers fødselsdag, 1946. I 1920- og 1930-årene hadde Per Kvist også roller i en rekke norske filmer, bl.a. spilte han Finberg i Fjeldeventyret, Gunnar Erlind i Syv dager for Elisabeth, Elias i Fantegutten og Mathias i De vergeløse. Verker: 16 cabaretviser, Bergen 1920 Tolv viser, Trondheim 1923 Glade gutteår. Fortelling, 1925 Stud. midd. Nils. Fortelling, 1926 Nils dekksgutt. Sjøfortelling for gutter, 1927 Tyve av mine beste viser fra Chat noir og De to små kroner, 1928 Den røde hånds liga. Nils og Nilsanerne, 1929 red.: Når katten er ute..., Chat Noir 1912–1942. Et jubileumsskrift, 1942 Lillegutts dagbok. For småpiker og smågutter, 1943 Kilder: Stud. 1909, 1934, 1959 HEH 1938 og 1948 O. Bang-Hansen: Chat Noir og norsk revy, 1961 H. B. Nielson: Revystjerner i 1920-årenes Kristiania, 1970 Ø. Anker: biografi (Vidar Wexelsen), i NBL1, bd. 19, 1983	Wexelsen, Vidar (I6016)
13421	Pernille døde 79 år gammel av alderdom ifølge kirkebøkene for Oslo hospital og Aker. Fra Morgenbladet 31.august 1843 (s.4): Dødsfald At herren idag kaldte til sig vor kjærlige gamle Moder, Pernille Schøyen, i hendes 80de Aar, meddeles Beslægtede og Venner. Nordsæter, den 16de August 1843. Paa Sødskendes og egne Vegne, J.K.Schøyen.	Jonsdatter Schiørvold, Pernille "Schøyen" (I6112)
13422	Pernille Rygg debuterte i 1995 med kriminalromanen Sommerfugleeffekten, som ble oversatt til en rekke språk. Oppfølgeren Det gyldne snitt fra 2000 ble nominert til Brageprisen i klassen Skjønnlitteratur for voksne.	Rygg, Pernille A. Rønneberg (I14739)
13423	Personfoto tatt 1904 når CBB var 71 år.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I488)
13424	Personnummer: 170202-40056	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13425	Perstorp	Angelin, Alexander Magnus (I8448)
13426	Peter Aaser ble bylege i Kristiania i 1882. Han kastet seg så over studiet av epidemiske sykdommer og bakteriologi, et studium som han fortsatte under flere opphold i utlandet. I 1891 var han hos Weigert i Frankfurt, i 1893 hos Pasteur i Paris, og senere hos Ehrlich og ved Institut Pasteur. I 1891 ble han utnevnt til overlege og bestyrer av Ullevaal epidemisykehus. Det var på hans initiativ at det i 1894 ble opprettet et - seruminstitutt - som ble knyttet til sykehusets laboratorium. Instituttet kom til å fremstille alt det difteriserum, som ble benyttet i Norge. I 1899 ble Aaser sendt av den norske regjeringen til Porto i Portugal, for å studere pesten som var utbrutt der. Siden representerte han flere ganger Norge ved medisinske kongresser, som ved den hygieniske kongressen i Brussel i 1903, da han var referent for spørsmålet om difteriserumets profylaktiske virkning. Han var også oppnevnt som Norges representant ved den internasjonale medisinske kongressen i Lisboa i 1906 (men han deltok ikke på grunn av sykdom). Aaser skrev en rekke avhandlinger om epidemiske sykdommer og behandlingen av dem i tyske medisinske tidsskrifter, samt i Norske magasin for lægevidenskaben og Tidsskrift for Den norske lægeforening. Fra 1901 var han fast sensor ved medisinsk embetseksamen. Peter Aaser var ridder av St.Olavs orden, ridder av den portugisiske Ordem da Conceiçao, medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania og Societas regia medicorum Budapestiensis.	Hansen Aaser, Peter (I17819)
13427	Peter Brandt er en tysk historiker og professor i nyere historie. Han tok doktorgraden med et arbeid om gjenoppbyggelsen av arbeiderbevegelsen etter annen verdenskrig og habiliterte seg med en avhandling om studentbevegelser og tidlig nasjonalisme omkring 1800. Brandt forsker særlig på - det tyske spørsmål - i det 19. og 20.århundre og på sammenlignende europeisk forfatningshistorie.	Brandt, Peter (I15991)
13428	Peter Christian var sønn til murermester Ole Nielsen på Bakklandet i Trondheim. Da han og Erika giftet seg 11.desember 1853 var han fortsatt murersvenn, senere ble han mester, som faren.	Nielsen, Peter Christian (I5299)
13429	Peter H. Arentz skrev i, sin opprinnelige private, kirkebok for Kvinnherad om seg selv: Jeg Peter Henrichsøn fød af Erlige Echte Foreldre.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13430	Peter Hansen Aaser ble student i 1871, cand. philos. i 1872, cand. med. i 1878.	Hansen Aaser, Peter (I17819)
13431	Peter Henrichsen Arentz tjente først som kapellan hos svigerfaren, Hans Taraldsen, til dennes død 8.mai 1668. Dog hadde hjelpeprest Peter allerede den 22.mai året før ansøkt om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13432	Peter Henrici finnes ikke nevnt i protokollen - Bergens Scholis Bog och Inventarium - som inneholder notater over de - scholarerne - som ble regnet som trengende, og som fikk bidrag fra skolen til bekledning. Peter kan derfor antas å ha hatt nogenlunde velsituerte foreldre, sannsynligvis i Bergen.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13433	Peter S. Lykke p-and-l@online.no +47 94789482 Teglbrennerveien 21, 7013 Trondheim	Source (S711)
13434	Peter søkte om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad. Ansøkningen ble anbefalt av biskop Randulf den 13.juni, som attesterer at kapellanen har hatt - store labores og ringe innkomster - og at han selv er en skikkelig, flittig og velbegavet mann. Ansøkningen var også i brev til biskop Randulf anbefalt av godseieren, baron Ludvig Rosenkrantz, som hadde jus patronatus til kallet. Det var datert Hatteberg den 23.mai 1667 (det var egentlig en annen som var påtenkt i embetet). Om Peter er det skrevet at han ikke så imellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og at han var en lempelig skatteskriver. Kongelig suksesjonsbevilling ble også gitt. Fra Norske Kongebrev 1667-68 finner vi datert 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI: Ekspektansebrev for Peder Henriksen, som i 8 år har vært kapellan i Kvinnherad, på sokneprestembetet samme sted etter den nåværendesokneprest Hans Tarelsens død. Datert 7.februar 1668: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 726a-b: Kallsbrev for hr.Peder Henriksen på Kvinnherad kall, da den nåværende prest, Hans Tarelsen, vil avstå embetet. Etter at presten hadde lest likpreknenen fra prekestolen under svigerfarens begravelse 8.mai 1668, gikk presten derpå etter en bønn fram og leste det kongelige brevet som sa at Peter var svigerfarens etterfølger i kallet, sokneprest i Kvinnherad. Dette kallet beholdt Peter uantastet til sin død 42 år senere. Peter var dermed den første barontilsatte soknepresten, som følge av at baroniet ved sine statutter hadde kallsrett. Fra nå av var det baronen Rosenkrantz som krevde skyld og tiende, og presten fikk sitt fra baronen. Men Peter hadde inntektene etter arven fra kona, og det var ikke så lite. Senere lå Rosenkrantzerne, sønnene Christian og Axel, i strid med Peter om tiende av noen gårder, og om eiendomsretten til Øyro på Malmanger. Fra Norske Kongebrev 1670 datert 5.oktober 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 33a-b: Befaling til Johan Fredrik Marschalch og bispen i Bergen om å ordne med et makeskifte til videre ratifikasjon. Ludvig Rosenkrantz til Hatteberg vil makeskifte til seg garden Omb i Kvinnherad prestegjeld i Sunnhordaland. Omb som skylder 2 lauper smør 2 huder, tilhører Kvinnerad prestebol. Ludvig Rosenkrantz vil overlate prestebolet en av sine garder som heter Sørum. Norske Innlegg: Soknepresten i Kvinnherad Peder Henriksens samtykke, datert Malmanger 28.november 1669. Rosenkrantz har spurt han om han ville gå med på et makeskifte av ovennevnte garder. Bispen har gitt sitt samtykke, da det er til fordel for prestebolet. Sørums skyld er 2 lauper smør 3 tønner korn medbygsel over 1 våg korn mer. Datert 6.oktober 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 260a: Stadfesting av kallsbrev for Peder Henriksen som sokneprest i Kvinnherad prestegjeld. Norske Innlegg: Peder Henriksens søknad, datert Malmanger 13.juli 1670. Fra Norske Kongebrev 1671-72 datert 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Peder Henriksen i Kvinnherad. Som prest viste Peter Henrichsen Arentz straks den ordenssans at han opprettet kirkebok i embetet, noe som ikke var så vanlig den gang. Under en visitas i 1668 noterer biskop Randulf: 17d Mai viviterede jeg i Quindherrit, hvor Ungdommen flittigen fremkomd oc var mesten alle hel gode udideris Læsing. Dette var hele 80 år før omgangsskolen kom igang her, så en må gi blant annet tidligere og daværende sokneprest mye ære for dette gode vitnemålet. Da biskopen 4 år senere igjen var i Kvinnherad, og vitnemålet hans var like godt da også. Klokkeren, Jochum Sartz, fikk også mye ære. Rettsaker hadde Peter stadig. Allerede i hans første år i embetet, i 1669, har han tvist med noen som hadde sluppet inn feet sitt inn i hans buhage. I 1675 stevner Peter 2 av almuen fordi de ikke ville yte han skyss til Bergen. Peter var en streng prest, som ikke så mellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og han var en lempelig skatteskriver. I Sunnhordaland tingbok for 1678 står det at klokkeren, Jochum Sartz, tiltalte Anders Pile på vegne av soknepresten Peter Henrici, for at Anders en søndag - da andre Guds Børn gick til Kircken, da tog han en seck och gich ad nødderskougen. Anders nektet for at han hadde hatt noen sekk med seg. Han ville bare se til - hatlane - sine, og 2 mann vitnet at han ikke hadde mer - neter - med seg fra skogen enn de - hand gich och beed paa. Men Anders måtte ut med 1/2 mark for - helligdagsbrøde og Guds Hus forsømmelse. Allerede i 50-års alderen har Peter - for sin alderdoms tiltredelse og kalds nødtørftighet - bedt om å få en medtjener i kallet. Det ble den tilkomne svigersønn Claus Koren (gift med datteren Maren), som ble utnevnt som kapellan i 1683. Claus Koren var tidligere huslærer hos baron Ludvig Rosenkrantz. Han døde i 1696. Som neste kapellan fikk Peter da Willum Friman, som giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han Peters svigersønn. Friman ble også Peters etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad. Peter ble selv stevnet i 1705 av baron Axel Rosenkrantz for etterstående tiende av flere eiendommer, og grunnleie av en sag Peter hadde på Øyri. I 1706 forfølger Peter ved retten 2 naboer for ulovelig hogst, og i 1709 har han tvist om vannføringen i elven. På søndre langvegg i kirken, er innfelt et epitafium med Peters og hustruen Saras initialer, fødsels- og dødsår, samt 2 våpenskjold: Pelikanen (som Peterselv brukte i sitt segl) og Lammet. Kilde: Kvinnherad kyrkjebok 1669, A1. Avskrift ved Christian Arentz.	Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
13435	Peter Trojel døde trolig 1694, da det ringes 13.august 1694 for han i Mariakirken i Bergen.	Trojel, Peter (I5840)
13436	Peter Victor Dahl hadde en sønn, Randolph, som var 24 år i 1940, og må være sønn fra et tidligere ekteskap (med Anna).	Family: Peter Victor Dahl / Signe Mathilde Einseth, "Dahl" (F8582)
13437	Peter vokste opp i Nordre Friderichshald No 331, og i 1801 bodde han sammen med sin mor, som var blitt enke en del år tidligere, og sine 3 søsken. Han ble da betegnet som Krøbling.	Printz, Peter (I13873)
13438	Peter Wilhelm Kreydahl Bøckman (født 6.august 1851 i Håland, død 23.mai 1926 i Oslo) var biskop i Hålogaland (1893–1909) og Nidaros (1909-1923). Bøckman ble cand.theol. ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1873. Han hadde stillingen som bestyrer av Volda lærarhøgskule fra 1873 til 1877. Deretter gjorde han tjeneste som stiftskapellan i Bergens stift (1877), sokneprest i Skånevik (1879) og domprost i Tromsø (1890). I 1893 ble han biskop i Hålogaland, og fra 1909 til 1923 var han biskop i Nidaros – de 2 siste årene på overtid på Kirkedepartementets oppfordring.	Bøckman, Peter Wilhelm Kreydahl (I8219)
13439	Petersborg 12	Lorentzen, Randi Aagot "Nedrelid" (I45)
13440	Petronelles far var Peter Torkildssen på Aas, og mor var Helene Christine Nilsdatter, tjenestepike på Aas.	Jensdatter, Antonette "Moberg" / "Schiøt" (I11269)
13441	Petrus kirke: Under begravede 1907 står August oppført som nr.1. Død dato 3.januar, begravet 7.januar. Han er nevnt som G. (gift) Elektriker, født 1857 i Holmestrand. Bopæl er Karlstadgata 10. Oppgiven Dødsaarsag: Diabetes. Har Læge været tilkaldt under Afdødes sidste Sygdom: Ja. Er Dødsfaldet anmeldt af Vedkommende for Skifteretten (Lensmanden): Ja. Begravet ved Sofienberg gravlund.	Zinow, August (I61)
13442	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Merethe Reksten Jentoft, "Hopland" (F6116)
13443	Pfalsgreve av Rhein / Grevinne av Dillingen	Family: Herman av Rhein, "Herman 1" / Heilweg av Dillingen (F2509)
13444	Pfalz-Lorraine.	av Saalfeld og Lothringen, Richiza (I4524)
13445	Philip Stavens Laid to Rest. Philip Charles Stavens, 6 year old son of Mr. and Mrs. Ernest Stavens, was laid to rest on Monday of this week in the Goose River cemetery. Services were held Monday afternoon at 1:30 at the home and at 2 p.m. at the Goose River Lutheran Church with Rev. A.E. Setness officiating. Two songs were sung at the services, Jesus Loves Children, by Philip's Sunday School class and, Jesus Loves Me, by his school mates. Pallbearers were cousins and schoolmates, Gary Boe, Bobby Kringlie, Gilbert Groth Jr., Carroll Beck, Kent Berg and Gary Brunsvold. Philip was born July 31, 1945 at the Union Hospital, Mayville, and was baptized in the Goose River Lutheran Church, near Hatton, on October 7th of the same year by Rev. K.C. Grundahl. He attended the Sunday school in Goose River Church for 3 years. On September 4, 1951 he was enrolled in the first grade of the Newburgh township school district and attended classes there until school was dismissed for the Christmas vacation. Philip became ill December 30, and passed away January 2 in a Grand Forks hospital. He leaves his parents and one brother, James, 9 years old and one sister, Nancy, 2 years old, and a number of uncles and aunts and other relatives and many friends. I cannot say, and I will not say That he is dead – he is just away! With a cheery smile, and a wave of the hand, He wandered into an unknown land, And left us dreaming how very fair It needs must be, since he lingers there. So think of him faring on, as dear In the love of There as the love of Here; Think of him still as the same, I say: He is not dead – he is just away! Hatton Free Press, Jan. 10, 1952.	Stavens, Philip Charles (I15050)
13446	Philippe married Bertha, Countess of Holland, daughter of Floris, Count of Holland and Gertrud, Princess of Saxony. Bertha was born about 1054 in Vlaardingen, Zuid-Holland, Netherlands and died about 1094 in Montreuil-Bellay, Anjou, Maine, France. Son: Louis 6 the Fat Capet, King of France was born about 1081 in Rheims, Marne, Champagne-Ardenne, France and died on 1 Aug 1137 in Chateua de Bethizy, Paris, France. Louis married Alix de Maurienne, Comtesse de Savoie in Apr 1115 in Paris, Seine, France. Alix was born about 1092 in Haute-Savoie, France.	Family: Philippe Capet, "Philippe 1" / Bertha av Holland (F4857)
13447	Philologistudent. Språklig hist. gr.I. eksamen juni 1888: Meget godt 2,4. Språklig hist. gr.III. eksamen juni 1889: 1,8. Laudabilis.	Brinchmann, Christopher (I1494)
13448	Picquigny, Frankrike?	William "William 1" (I4512)
13449	Pierce Brothers Crestlawn Memorial Park & Mortuary.	Skrogstad, Thore Alfred (I3000)
13450	Pierce Brothers Crestlawn Memorial Park & Mortuary.	Koltys, Helena "Kolsun" / "Skrogstad" / "Miller" / "Hemstreet" (I16590)