Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,701 to 13,750 of 16,193

#	Notes	Linked to
13701	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 27.januar 1727: Schweder, Jochum, foged over Øvre og Nedre Telemarkens samt Bamle fogderier i forrige foged Melchior Høyers sted. Konfirmeres 12.februar 1731. Jochum Schweder eide både Nordre Frogner, og Søndre Brekke i Eidanger. Årene omkring 1760 hadde vært en rik kirkebyggingens tid i distriktet; innen en avstand av 2,5 mil var reist 4 store, vakre gudshus: Vestsiden 1758, Østsiden 1760, Langesund 1765 og Solum 1766. Visstnok hadde pietismen på denne tid allerede glidd over i reasjonalismen, men tanken om å reise kirkene var sprunget frem allerede i den førstnevnte åndsretnings tid, så det er rettest å se dem som et utslag av denne. I 1763 hadde ladestedet Porsgrunn fått sine egne kirker og var blitt en egen menighet som om den skulle være en skikkelig kjøpstad, og det var nå ikke meget som skilte den fra å være det. I kirkelig henseende hadde den også fått et fortrinn fremfor de andre to ladesteder, som fremdeles fortsatte å sortere under nærmeste landsogn. 1763 er et meget viktig år i Porsgrunns selvstendighets historie, en viktig etappe på veien til kjøpstad. Losseretten i 1737, egen menighet 1763, den verdslig-administrative frigjøring fra landet i 1807 peker frem mot den fulle selvrådighet i 1840-årene. Skolen var nøye knyttet til kirken, og nettopp i den periode borgerne arbeidet for å få sine egne kirker, kom også et regulært skolevesen i gang. I Skien finner en sporadiske spor av skole allerede tidlig i 1600-årene; i 1626 nevnes en viss Christen Mortensen, forrige skolemester, og året etter Peder skolemester. Utenom elevene fra den lærde skole, latinskolen, var det bare et fåtall av bybefolkningen som kunne lese og skrive, og på landet selvsagt ennå færre. Gang på gang hendte det i Skien at folk ba seg fritatt for offentlige tillitsverv med den begrunnelse at de ikke kunne lese og skrive, slik som f. eks. Gunder Solvesen Buer hadde gjort. Helt uten undervisning synes almueskolebarna i Skien å ha vært etter brannen i 1671, da foruten rådhuset også skolen strøk med. Over en mannsalder senere var de ennå ikke bygd opp igjen, da magistraten i 1708 skrev til kongen om hjelp til det, og: Om en årlig lønn kunne gies en dyktig skrive- og regnemester, og med tiden anordnes en navigasjonsskole for den oppvoksende ungdom, hvorav en stor mengde er i Skien og dets distrikt som mestendels har lyst til pennen og sjøen og enda mer skulle bekomme lyst dersom ungdommen kunne lære noe av skrivens, regnens og navigasjonens edle og fornødne vitenskaper, og da kunne Deres Majestet la seg forvente ved Guds nåde uti fremtiden fra dette fattige sted Skien og dets distrikt nyttige og dyktige personer uti en og annen tjeneste til lands eller til vanns. Magistraten tenkte således ved å gi ungdommen boklig lærdom nærmest på å skaffe kongen skrive- og regnekyndige tjenere og navigasjonskyndige sjøfolk. Dette var kanskje sagt for lettere å oppnå det den ba om, men et visst hensyn til å skaffe kongen dyktige soldater synes også å ha vært en av hensiktene med å få i gang et ordnet skolevesen. Magistratens skrivelse var undertegnet også av sognepresten til Skien, magister Peder Nyborg, prost til Bamle prosti. Han synes å ha vært meget interessert i ungdommens opplæring, først og fremst for å kunne lære sin kristendomskunnskap. Til bruk for prestenes vanlige manntall laget han i 1712 et praktfullt, utfylt mønsterskjema over all mannlig ungdom i Gjerpen sogn, for: Av sådanne manntall der er innrettet etter denne invensjon kan en kristelig konge om sider få å vite alle sine undersåtters navn, alder og tilstand, til Guds ære og til rikenes forsvar. I forskjellige rubrikker er gitt opplysninger om personenes kvalifikasjoner, bl. a. om - Profecten (fremgangen) udi Saligheds Kundskab om Jesu Christo - og om deres boklige ferdighet. Det viser seg at av bygdens 135 menn mellom 10 og 30 år er det bare 4 som kan lese og skrive og en av disse som også kan regne, men alle kunne de utenat et eller annet av katekismen. Slik som forholdene var i Gjerpen, må vi ha lov å tenke oss at de også har vært i de andre sogn rundt Porsgrunn, og også blant strandsitterne der. De velstående proprietærer holdt en privatlærer, praeceptor, for sine barn og en og annen fattig, skrivekyndig mann søkte seg et levebrød som skoleholder for almuens barn. Vi treffer på flere slike i begynnelsen av århundret. I 1699 var det en Peder Hansen på Osebakken, om hvem naboene sa å være en fattig mann, har lest for noen barn til sitt livsopphold og holder ingen husholdning. I 1712 oppga skipper Jens Jensen Kiil (på Vestsiden, gift med Gunder Solvesen Buers datter) å ha forhyrt på sitt skip - Hvide Falch - (reder Anders Nielsen, Brevik) Jens Jespersen, en jyde, leser for bønder på bygden om vinteren og har fart på reiser. Skipper Niels Hafsund (også en av Gunder Solvesen Buers svigersønner) må på sine eldre dager ha slått seg på landjorden som lærer, for i 1725 opplyses om ham at han har intet å leve av, men lever i husarm. tilstand og holder skole for å subsistere. Da han døde (1726?), bodde han i nabohuset østenfor Sømoegården og har der sannsynligvis undervist byens barn. I manntallene 1733-40 oppføres hvert år som bosatt på (Gjerpen-) Osebakken Jens Roth, skoleholder, og i 1742 finnes i Eidanger-Porsgrunn Rasmus Glud, skoleholder. I en besiktigelsesforretning over tollboden 1770 finnes anført i 2. etasje et lite kammers kalt skolen. Det har vel bare vært brukt av tolderens barn med deres privatlærer. Det var således, som man ser, tilløp til skoler flere steder i og omkring Porsgrunn, men det synes, kanskje bortsett fra Roths skole på Osebakken, å ha vært små private tiltak. Det var først pietismens krav om større kristendomskunnskap hos ungdommen og innføringen av konfirmasjonen i 1736, som drev frem forordningen av 1739 om almueskolevesenet på landet. Både av sogneprest Nyborgs nevnte skrift, av Solums kirkebok og andre kilder fremgår det at det allerede i begynnelsen av århundret var alminnelig at første gang almuebarna skulle gå til alters, ble de - publice examinerede - av presten om sine kunnskaper i katekismen og om de kunne lese. For Porsgrunn falt ordningen av skolevesenet noe komplisert idet byen var fordelt på tre sogn. Alle 3 steder ordnet ladestedsbefolkningen sitt eget byskolevesen uten forbindelse med bøndene i sognene. Når dette skjedde, lar seg ikke helt sikkert fastslå. Det synes å ha skjedd i Gjerpen- og Eidanger-Porsgrunn omkring 1740, i Solum atskillig senere. Det ville ha vært underlig om ikke den driftige amtmann Bergh også hadde tatt seg av skolevesenet. Under henvisning til en kgl. forordning av 28.mars 1721 om skolene innrettelse sendte Bergh 14.september 1729 et skriv til foged Joachim Schweder og til samtlige sorenskrivere. Det heter her bl.a.: Det er ei uvitterli hvor stor og beklagelig uvitenhet uti den rene og rette kristendomskunnskap hos den gemene almue daglig spørres, ...hvorav flyter ...at man under tiden må anta det unge mannskap til soldater som ei ennå har vært til Herrens bord skjønt de allerede er ved 20 år og derover, ...ja ikke vet å gjøre forskjell på godt og ondt og hva plikt de er deres Gud og konge skyldig. Sorenskriveren ble anmodet om på tinge å forestille for bøndene hvor høyst nødvendig et vel innrettet skolevesen var, og søke å overtale dem til - av et kristelig og vel intensjonert hjerte - å betale årlig 8 skilling av hver hud, og ellers frivillig materialer til å bygge et skolehus. Amtmannen selv lovet å skaffe til veie et fond til bøker for de fattiges undervisning, og innen årets utgang ved biskopens assistanse å få brakt saken i havn. Av tingbøkene kan sees at saken har vært forelagt almuen, som de fleste steder har gitt sin tilslutning. For Gjerpen og Solum sies dog intet om hvordan forslaget ble mottatt. Fra det siste sogn rapporterte Schweder om en viss motvilje, mens sogneprest Meyer i Eidanger svarte at han skulle tale med almuen om å gi 8 skilling til en skolemesters lønn: Å hjelpe til å få en skole oppbygd for fattigebarn, gjør jeg av mitt innerste hjerte. Det synes ikke å ha kommet noe ut av Berghs tiltak. I 1734 skrev Schweder til Berghs etterfølger, Eseman, at i Telemark og Bamle fogderier ...meg ei det aller ringeste er bekjent noen sådanne publikke ting (offentlige innretninger) at være uti fogderiet, unntagen hospitalet og fattigskolen uti Skiens by... På Vestsiden gikk det meget senere med å få skolen i gang. Man hadde ikke der så mange formående menn at de lett kunne reise et skolehus. På forespørsel fra stiftsdireksjonen 1739 svarte sogneprest Anders Baar: Her finnes og i dette sogn et ladested kalt Porsgrunn vestre, ...de fleste dette steds innbyggere er arbeidsfolk; her er heller ingen innrettet skole; ti holder enn en del av de beste undertiden deres barn noen uker i skole hos en og annen de kan anta, så går dog de fattige, som er de fleste, deres tid bort uten å få den sanne kunnskap om Gud. Klokkeren var for gammel til å være lærer, og sognepresten kjente heller ingen studiosus som kunne påta seg det. 4 år senere skrev han til amtmannen at når det hadde drøyet så lenge med å få skolen i gang, skyldtes det - så megen motsigelse og vranghet i dette i særdeleshet av Solums almue - (det bekrefter Schweders rapport i 1729). Kilde: Porsgrunns historie, b.1 (XII). Kommunikasjoner. Kirke og skole. Hus og folk av Joh. N. Tønnessen.	Jochumsen Schweder, Jochum (I6638)
13702	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 3.oktober 1670: Randulf, Jens Pedersen, foged over Guldals fogderi i Trondhjems amt.	Pedersen Randulff, Jens (I9181)
13703	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 4.november 1749: Bay, Hans, forrige toldbetjent ved Christiansunds toldsted; tolder i Sand og Drøbak i Niels Qvists sted, som er forflyttet..	Hansen Bay, Hans Christopher (I831)
13704	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 9.februar 1733: Arentz, Otto, toldbetjent og visitør ved Trondhjems toldsted i Frederik Fabichs sted (som med allern. tilladelse har avstaat ham tjenesten). Konfirmeres 25.april 1747.	Hansen Arentz, Otto (I2357)
13705	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 9.juni 1721: Lillienskiold, Christian Sigfrid, hofjunker.	Lillienskiold, Christian (Christian Sigfrid) (I3217)
13706	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: Schreuder, Hans, borgermester i Bergen, kammerraad 31 dec. 1700. Har paatat sig at forestaa stiftamtskriveriet i Bergens stift i Johan Christoph Mohrsens sted. TOLLERE GJENNOM 300 ÅR 1563 - 1886: Schreuder, Hans. Borgermester i Bergen. Forpaktningssocietetstoller sammesteds 1691, generaltollforvalter sammesteds, nevnt 12. juli 1704, og 30. aug. 1709 nevnt som «forrige generaltollforvalter». Kammerråd. Død 1728. Lungegården: Lungegården, herregård som ble dannet av kjernen i Nonneseter klosters gods etter at dette ved sekulariseringen 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge (ca. 1483–1536). Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven – 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord – er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson. Lunge begynte straks med å la klosteret, som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, befeste og ombygge til privatbolig, til dels ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken på Holmen. Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet. Etter Lunges død gikk Lungegården til enken, Margrete (datter av fru Inger til Austråt), og etter henne til datteren Blanzflor, som var gift med Daniel Bildt. Deres sønn Knut Bildt arvet eiendommen, og overlot den i sin tur til sin datter Blanzflor, gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel. Deres datter Anna, gift med Eiler Jonssøn Visborg, arvet Lungegården, som hun testamenterte til sin søsterdatter Blanzflor Scott, gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun ble den siste av Vincens Lunges etterslekt som satt med Lungegården, og solgte den 1705 til borgermester og generaltollforvalter Hans Schreuder. Hans tollregnskaper var i uorden, og det ble tatt utlegg i Lungegården, som 1724 ble solgt til kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskiolds farbror. – Wessel lot rive ned restene av klosterkirken, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell som en tid var døvekirke, sammen med det huset som Lunge hadde latt oppføre på klosterkirkens grunn, og oppførte her 1724–25 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage. Han satte i gang nydyrking av Østre Sydnes, noe som førte til rettssak med byen om eiendomsretten til området, en rettssak som Wessel vant. I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, bl.a. kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården, og overlot den i sin tur til sin sønn av første ekteskap, Albert Henrik Meyer (1723–86). Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte. Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn. Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897; se Lungegårdshospitalet. – Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen. Hovedbygningen skiftet eiere flere ganger, og ble av disse bl.a. leid ut til ulike foreninger, og tjenstgjorde som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Den ble til slutt revet etter en brann 1891. Kilde: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/	Hansen Schreuder, Hans (I12938)
13707	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER: Irgens, Christian Ludvig, forrige skiktmester; geschworner ved Kongsberg sølvverk 21 april 1721.	Henningsen Irgens, Christian Ludvig (I1998)
13708	Representant nr 3 for Finnmark, 1954-1957, NKP. Medlem av Landbrukskomiteen fra 22.januar 1954 til 10.januar 1958. Utdanning: Teknisk aftenskole, 1922 Arbeideruniversitetet i Moskva, 1928-1931 Yrke: Sjømann, 1919-1920 Redaktør av Finnmarks fremtid, Vardø, 1932-1934 Redaktør av Nordlands Arbeiderblad Bodø/Narvik, 1934-1936 Sekretær ved Sør-Varanger bolig- og byggekontor, 1948-1953 Bestyrer ved Sør-Varanger bolig- og byggekontor, 1953-1965 Annen aktivitet, krigsinnsats m.m.: Deltok i organisatorisk arbeid i Sovjet under krigen Medaljer og utmerkelser m.m.: Orden - For ærefull innsats i oppbygging og forsvaret av Sovjetrepublikken. Medalje for - Heltemodig innsats i Fedrelandskrigen 1941-1945. Verv: Kommunalpolitisk aktivitet: Medlem Sør-Varanger formannskap 1931-1934, 1947-1951, 1951-1955 Ordfører Sør-Varanger kommunestyre 1945-1947, medlem 1959-1963 Offentlige verv: Formann Sør-Varanger kommunale kraftforsyning 1946-1947 Tillitsverv i partier: Formann Kirkenes kommunistlag 1945-1953 Formann Øst-Finnmark distrikt av NKP 1945-1953 Tillitsverv i organisasjoner: Formann Kirkenes Arbeidsløses forening 1932 Leder Marsaksjonen i Kirkenes 1932 Formann Styret for Kirkenes samvirkelag 1945-1954 Formann Sambandet Norge-Sovjetunionen, Kirkenes avdeling 1952-1953, nestformann 1958-1967 Formann Sambandet Norge-Sovjetunionen, Nord-Norge avdelingen 1959-1963 Medlem Styret i Sambandet Norge-Sovjetunionen, Kirkenes avdeling 1967-1977	Jørgensen, Gotfred Johan "Hølvold" (I20470)
13709	Res.kap. Kjell Ø. Christoffersen forettet ved begravelsen til Louise.	Brinchmann, Johanne Louise Hiorth (I384)
13710	Reserve offiser i Hæren 1910 (vernepliktig), premierløytant 1916. Medinnehaver av firma Carl E. Rønneberg & Sønner sammen med brødrene Rasmus og Harald i 1912. Medlem av styret i Ålesund Museum.	Rønneberg, Christopher Brinchmann (I6179)
13711	Residerende kapellan i Orkdal fra 26.februar 1762, og prekte første gang i Svorkmo kirke 3.påskedag, 13.april, det året.	Reinholtsen Schive, Jens (I1595)
13712	Residerende kapellan, samt notarius juritus, eller geistlig skifteforvalter i Bergens by og stift, hvortil han erholdt kongelig beskikkelse 29.oktober 1669. Fra Norske Kongebrev 1667-68: 21.mai 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 655a: Konsept mangler. Ekspektansebrev for Samuel Hansen Schrøder, kapellan ved Bergen domkirke på sokneprestembetet samme sted etter den nåværende sokneprestens død. kallet var lovet til Elias Hermansen som har fått et annet kall. Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 29.oktober 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 904b-905b: Stadfesting av bestalling for kapellan ved Domkirken, Samuel Hansen som skifteskriver i Bergen stift. Biskop Nils Enevoldsen Randulf har ansatt Samuel Hansen som skifteskriver for at skrifter etter geistlige skal ivaretas bedre enn før. Han skal føre en nummerert og forseglet protokoll hvor alle geistlige skrifter innføres. Den skal oppbevares sammen med bispestolens brev og bøker. 31.desember 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 922a-b: Utnevning av herr Samuel Hansen til notarius for de - beneficerte geistlige in gymnasio - i Bergen, når den nåværende notarius, magister Arnoldus de Fineenten dør eller tar avskjed. Fra Norske Kongebrev 1670: 2.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 83a-85a: Stadfesting av 3 brev for Samuel Hansen, kapellan ved Domkirken i Bergen: a. Ekspektansebrev på sokneprestembetet ved Domkirken, datert 21.mai 1667. b. Bestalling som skifteskriver ved geistlige arneskrifter, datert 29.oktober 1669. c. Utnevning (ekspektansebrev ?) til notarius ved de Fines avgang, datert 31.desember 1669. Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere kapellaner bl.a. Samuel Hansen ved Domkirken i Bergen.	Hansen Schreuder, Samuel (I2898)
13713	Resten av 1914 var Alexander dels hospiterende ved barneavdelingen, dels beskjeftiget ved Universitetets farmakologiske institutt.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
13714	Restland Memorial Park	Marx, Harold Paul (I10376)
13715	Restland Memorial Park	Bomar, Rena Viola "Marx" (I10383)
13716	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
13717	Resultater: Den 21.august ble det tap for Marie Heidenreich, 5/7, 1/6, i 2.runde. Aftenposten skrev følgende: ...I damesingle leverte Kiddy Smith et ypperlig første sett mot Marie Heidenreich, og var ikke mange point fra å vinne settet. Men hun falt betraktelig av i annet sett, som frk. Heidenreich vant stort... I damedouble 1.runde 24.august ble Kiddy og hennes makker Bi Rustad slått ut av Liv Arentz og Elisabeth With med sifrene 0/6, 3/6.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
13718	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F655)
13719	Rette ektepar? Ungkarl Nils Nilsen Vøjenbraaten (?) 22 år og pige Karen Larsdatter Sundbye 24 år. Hans far: Nils Andersen Hennes far: Lars Larsen (?)	Family: Nils Nilsen Hjellum / Karen Larsdatter, "Hjellum" (F5981)
13720	Rette Ellen? Ellen Pearson Knoxville, TN Ellen Marie Pearson, age 56, of Knoxville passed away suddenly on Sunday, October 9, 2016 at her home. Ellen was a member of Messiah Lutheran Church. She graduated from Farragut High School and Tennessee Technological University. She was a Computer Science Engineer with Texas Instruments, CTI/Siemens, and ProNova. She is preceded in death by her father, Dr. Robert Stanley McCluer; brother, Paul E. McCluer. Ellen is survived by her husband of 33 years, Thomas E. Pearson; son, Anders C.T. Pearson; mother, Kari S. McCluer; sister and brother-in-law, Betty and Kevin Gifford; nephew, Nicholas Gifford; nieces, Kirsten and Erika Gifford. Ellen enjoyed travel having visited Norway, Sweden, England, Germany, Austria, Belgium, Denmark, France, Italy, Canada, Hawaii, Alaska, the Caribbean Islands and most of the USA. Snow skiing was a large part of her life along with hiking, volleyball and bowling. She loved the beach atmosphere especially spending time looking for shells, sand dollars, shark teeth and turtles. Ellen was a loving wife and mother. She loved her cats and cared for all of those around her. Ellen will stay in our hearts as we remember; "Love is ... for today, tomorrow, and always." A celebration of life will be held at 10:00 a.m., Saturday, October 22, 2016 at Messiah Lutheran Church, 6900 Kingston Pike, Knoxville, TN 37919 with Pastor Eric Murray and Pastor Pauline Farrington-Pezzino officiating. In lieu of flowers, memorials may be made to the John T. O'Connor, Senior Citizens Center, 611 Winona St, Knoxville, TN 37917. Click Funeral Home and Cremations, 9020 Middlebrook Pike is serving the Pearson family. Published in Knoxville News Sentinel from Oct. 19 to Oct. 21, 2016	McCluer, Ellen (I16425)
13721	Rette Gjertrud? Nytaarsdag 1775 blir uægtefødte Gertrud døpt i Alstadhaug kirke. Far var Jon Brende, mor var Gertrud Gundersdatter Hejislo (?).	Jonasdatter, Gjertrud "Stormo" (I2319)
13722	Rettsavhøret med Agnes Johanne Risvold i Wolmar-saken er gjengitt i avisen Nasjonalbladet 3.juni 1922. Dr. Wolmar skal ha skrevet ut (mer enn 60) resepter ved en rekke anledninger i tiden 12.januar til 17.desember 1920 til Agnes, som kalte seg Aagot Jensen, på sprit og brennevin til medisinsk bruk.	Risvold, Agnes Johanne (I21352)
13723	Returbrev nevnt i Smaalenenes Amtstidende 6.desember 1927.	Sværen, Frithjof (Fritjof) "Svaren" (I239)
13724	Reymare, norsk adelsslekt, antagelig av mecklenburgsk opprinnelse. Slekten nevnes første gang på midten av 1300-tallet. Til dens eldste kjente medlemmer hører riksråd Otte Rømer (ca. 1330–ca. 1411) og hans sønn, riksråd Svale Ottesson Rømer (ca. 1363–etter 1415).	Svalesen Røymare, Otte (I3419)
13725	Rheims, Marne.	av Maasgau, Gieselbert "Gieselbert 2" (I3633)
13726	Rheims, Marne.	Capet, Henry "Henry 1" (I12222)
13727	Rheims, Marne.	Capet, Philippe "Philippe 1" (I12224)
13728	Rheims, Marne. Død 877?	av Maasgau, Gieselbert "Gieselbert 2" (I3633)
13729	Ribe, Danmark?	Robertsdatter Geizpuscher, Marie (Marine) "Foss" (I3148)
13730	Rice Cemetery.	Yoder, Bradley Morton (I10431)
13731	Richard Birkeland var professor i matematikk ved Norges Tekniske Høiskole fra skolen startet 1910 og bygde opp matematikkfaget der. Han var rektor ved høyskolen fra 1920 til 1923. Birkeland vokste opp i Farsund, og etter middelskoleeksamen der begynte han på bygningsavdelingen ved Kristiania Tekniske skole, og tok eksamen 1899. Det var Elling Holsts undervisning der som vakte hans interesse for matematikk. Han begynte som ingeniør i Statens Veivesen, og var med på bro- og veiarbeider mange steder i landet, og på oppbyggingen av Norsk Hydros anlegg på Rjukan og Notodden. Ved siden av arbeidet som ingeniør tok han examen artium 1901 og første del av matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 1903. Han arbeidet videre med matematikken, og det er karakteristisk for hans allsidighet at hans tre første publiserte matematiske arbeider behandler tre vidt forskjellige emner fra tallteori og matematisk analyse. Samtidig har han i Teknisk Ukeblad en undersøkelse over hvilke felgbredder og hjuldiametre som gir minst slitasje på veiene. I 1906 brøt han av og fikk stipend til å studere matematikk i Paris og Göttingen. I Paris var han i to år, og fulgte undervisning av Poincaré, Picard og Goursat; i Göttingen fulgte han Hilberts og Kleins forelesninger i et halvt år. Han ble universitetsstipendiat, og da han kom hjem 1909, ble han ansatt som lærer i mekanikk ved Kristiania tekniske skole, og bestyrer av et offentlig byrå for prøving av sement og sand. Samme år tok han doktorgraden på avhandlingen Sur certaines singularités des équations différentielles. De følgende årene arbeidet han med anvendt matematikk, bl.a. publiserte han arbeider om mekanikk, elastisitet, hydrodynamikk og relativitetsteori. Da Norges Tekniske Høiskole startet 1910 ble Richard Birkeland dens første professor i matematikk, 31 år gammel. Faktisk var det han som holdt den aller første forelesningen ved høyskolen 19. september 1910, “etter at rektor Sæland først i en kort tale hadde understreket betydningen av den virksomhet som nå tok sin begynnelse”. Hans arbeid med å bygge opp undervisningen i matematikk ved NTH og samordne den med de andre fagene førte til at han skrev en lærebok i matematisk analyse (1917), som forble i bruk i vel 20 år. Sine store administrative evner fikk han også bruk for; han var formann for allmennavdelingen i 7 av de 13 årene han var ansatt ved NTH, han var viserektor 1916–17, og 1920 ble han valgt til høyskolens rektor. Av saker han arbeidet med i sin rektorperiode, kan nevnes oppbyggingen av en skipsmodelltank, nytt fysisk institutt, et metallurgisk laboratorium, og ikke minst et reglement for den tekniske doktorgraden (1922). I sine rektortaler kom han stadig tilbake til hvor viktig vitenskapelig forskning og forskerutdanning måtte være for høyskolen, og hvor lite gehør det var for dette i samfunnet. Sitt eget vitenskapelige arbeid fikk han naturlig nok lite tid til da han ble rektor, så da professoratet i anvendt matematikk i Kristiania ble ledig 1922, søkte og fikk han det. Han forble likevel i Trondheim til rektorperioden løp ut året etter. Da han sluttet, ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og en gruppe av hans venner hedret ham ved å forære en rektorkjede til høyskolen. I Kristiania fikk han noen vitenskapelig aktive år. Interessen for differensialligninger ble avløst av ligningsteoretiske undersøkelser. Etter at Abel 1825 hadde bevist at algebraiske ligninger av femte eller høyere grad generelt ikke kan løses ved rottegn, var det naturlig å prøve å uttrykke løsningene ved andre kjente funksjoner i stedet. Birkeland viste at de såkalte hypergeometriske funksjonene kan brukes. Formlene han fant er kompliserte, men de kaster atskillig lys over teorien bak ligningene, og arbeidene siteres fortsatt. Birkeland var sterkt politisk og sosialt interessert (“med standpunkt langt til venstre”, ifølge Viggo Brun), men deltok ikke i organisert politisk virksomhet. Derimot påtok han seg mer avgrensede oppgaver, i en departemental komité for opprettelse av lærerhøyskolen, i Statens forskningsfond, og som formann i Trondhjems boligråd og i styret for Trondhjems folkebibliotek. Han var en tid formann i Trondhjems polytekniske forening, og ble tildelt dens hederstegn. Norsk Matematisk Forening var han med på å stifte (1918), og han var dens viseformann de første årene. Hans store evne til å omgås mennesker gjorde ham meget avholdt, og hans erfaring både som teoretisk matematiker og som praktisk ingeniør skaffet ham kontakter i mange miljøer, til beste for høyskolen og for vitenskapelig virksomhet i det hele. Han deltok ivrig i høyskolens sosiale liv, og gledet seg stort over at Studentersamfundet utnevnte ham til kansler av sin orden - De Sorte Faars Ridder Skab - og til - Gouvernør over Værdalen. Hans undervisning var ifølge tidligere elever glimrende, klar og engasjerende, han - tilsmilte studentene matematikkens mysterier - (Ralph Tambs Lyche). Verker: Fullstendig bibliografi i Ø. Ores nekrolog i NMT, 1928. Sur certaines singularités des équations différentielles, dr.avh., i Archiv for Mathematik og Naturvidenskab nr. 30/1909. Lærebok i matematisk analyse, Trondheim 1917 og senere utg. i 1910.	Birkeland, Richard (I12639)
13732	Richard Floer flyttet til Røros, og ble allerede som 18-åring tilsatt ved kobberverket, hvor han gjorde en rask karriere.	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
13733	Richard Floer overtok Farjargården (Fargargården) etter sin onkel Henning Henrichsen Floer, som døde i 1798. Fra folketellingen i 1801: Richard Floer Mand 34 Captain i det Røraasiske jægerkorps Hytteskriver Ingeborg Anna f Holst Hans kone 22 Begge i første ægteskab Henrik Christian Deres søn 2 Johanna Bergman Holst Konens søster 17 Ugift Lisbet Andersdatter Gullikstad Tienestefolk 23 Barbroe Amundsdatter Røe Tienestefolk 20	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
13734	Richard Floer representerte det - Frivillige Røraasiske Berg-Jægerkorps - i den lovgivende forsamlingen. Det skulle møte 2 representanter fra alle militæravdelinger, men tydeligvis var ingen på Eidsvoll klar over avdelingen på Røros. Da kaptein Richard Floer og kommandersersjant Ole Ditlevsen, som han var valgt sammen med, møtte fram, kom de derfor litt overraskende på forsamlingen. De 2 var blant de siste som meldte seg for registrering. Floer ble nummer 112 og siste representant. Da det ville blitt 113 medlemmer hvis begge deltok, og 113 var et uønsket tall, ble det vedtatt at det ikke var plass til Ditlevsen. Han fikk beskjed om å reise hjem igjen. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Det sies at han sympatiserte med Selvstendighetspartiet, men at han bidro lite under forhandlingene.	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
13735	Richard married Adela Capet, Princess of France, daughter of Robert 2 - The Pious - Capet, King of France and Constance de Toulouse, of Arles. Adela was born in 1009 in Toulouse, Haute-Garonne, Midi-Pyrénées, France and died on 8 Jan 1079 in Monastaere de L'ordre, de St. Benoist, Messines, France. Daughter: Helena - le Bon - of Normandy was born in 1023 in Normandy, France.	Family: Richard (Curthose) av Normandie, "Richard 3" / (F4853)
13736	Richardis var datter til greve Burvinus.	Family: Karl (Charles) av Vest-Franken, "Karl 2" / Richardis (F2088)
13737	Rickert eller Rockert, som var sogneprest til Ørlandet, var gift og hadde flere barn. Han var kjent som Richardus Adriani. Rickert ble farfar til Jesper Hanssøn, foged på Helgeland og inngiftet i slekten Falch på Helgeland.	Adriansen Falkener, Rickert (Rochert) (I2064)
13738	Ridder av St.Olavs orden.	Østbye, Peter (I12660)
13739	Ridder av St.Olavs orden.	Andreassen Halmrast, Kristian (I24550)
13740	Ridder fra 1282, og noen år før 1300 ble han baron.	Erlingsen på Bjarkøy, Vidkun (I4355)
13741	Ridderen Ørjan Carlsson, var sønn av Carl Carlson (Cardus Georg) som døde i 1434.	Karlson, Ørjan (I5789)
13742	Ridge Hill Memorial Park.	Herschelman, Wilbur Raymond (I10393)
13743	Ridge Hill Memorial Park.	Herschelman, Wilbur Donald (I10404)
13744	Ridge Hill Memorial Park.	Grosser, Myrtle "Herschelman" (I10392)
13745	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I623)
13746	Rikissa Birgersdotter giftet seg første gang i Oslo 1251 med kong Håkon den unge av Norge. Rikissa giftet seg andre gang i 1262 med fyrst Henrik 1 av Werle (som ble myrdet 1291). Paret fikk datteren Rikissa av Werle (levde 1312), gift med hertug Albrekt den fete av Braunschweig-Göttingen (død 1318).	Family: Håkon Håkonsen av Norge / Rikissa Birgersdotter (F2576)
13747	Ringer ble kjøpt 2 dager før og kostet kr.38,88.	Family: Olav August Fossum / Åsta Bergljot Eide, "Fossum" (F367)
13748	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I25076)
13749	Rio Grand Regional Hospital.	Jacobs, Marjorie Jean "Raleigh" (I13472)
13750	Rise var formann, Per Johan og Nils Stønjum var varamenn i styret til Asker-Kroen.	Amstrup, Rise "Stønjum" (I22473)