Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,801 to 13,850 of 16,171

#	Notes	Linked to
13801	Rudolf Steiner (født 27.februar 1861 i Murakirály i den ungarske delen av Østerrike-Ungarn, nå Kraljevec i Kroatia, død 30. mars 1925 i Dornach nær Basel i Sveits) var en østerriksk filosof, Goetheforsker, pedagog, kunstner, dramatiker, sosial tenker, anarkistisk orientert individualist og esoteriker. Steiner etablerte seg først som Goetheforsker og filosof. Ved begynnelsen av det 20.århundre grunnla han en ny spirituell bevegelse, antroposofi, som er en esoterisk filosofi med røtter i teosofi og tysk idealisme og goetheanisme. Steiner gjennomgikk flere livsfaser. I den første, mer filosofisk orienterte fasen som varte frem til 1902, forsøkte han å finne en syntese mellom naturvitenskap og åndelig opplevelse. Fra 1902 var han leder for den tyske seksjonen av Teosofisk Samfunn, og han begynte da å utvikle det han kalte antroposofi. I en tredje fase begynte Steiner å utvikle kunstneriske impulser innen drama, bevegelseskunst (der han utviklet den nye kunstformen eurytmi) og arkitektur. Arbeidet resulterte i byggingen av et kulturelt senter for å huse alle kunstene, Goetheanum. Like etter første verdenskrig arbeidet Steiner for å finne praktiske anvendelser for antroposofien; og i samarbeid med pedagoger, bønder og leger grunnla han waldorf-pedagogikken (Steinerskole-bevegelsen), biodynamisk landbruk, antroposofisk medisin og inspirerte nye retninger innen tallrike andre områder av menneskelig aktivitet, som etisk bankvirksomhet og den kristne menigheten Kristensamfunnet. Rudolf Steiner besøkte Norge i alt 8 ganger fra 1908 til 1923. Det var den skandinaviske seksjonen i Teosofisk Samfunn som inviterte Rudolf Steiner til en nordisk foredragsreise våren 1908. Steiner holdt 20 foredrag, hvorav tre i Kristiania den 4. og 5.april, med et offentlig foredrag i Turnhallen om - Johannesevangeliet i teosofiens lys. Rudolf Steiner kom tilbake til Norge allerede 7.juli samme år og holdt en stor foredragsrekke over - Johannesevangeliet i tilknytning til teosofien - fra 7. til 21.juli på Nordstrand Middelskole ( senere Rudolf Steinerskolen på Nordstrand). Ved Steiners neste besøk, 8. til 21.mai 1909, foreleste han om de gammelnordiske myter og deres forhold til kristendommen. I skaren av mennesker som var reist med ham fra Mellom-Europa for å høre hans foredrag, var en tysk dikter med spesiell tilknytning til Norge, Christian Morgenstern. Temaet de nordiske myter ble tatt opp året etter da Rudolf Steiner besøkte Norge fra 7. til 20.juni 1910 og holdt 11 foredrag i Nobelinstituttet. Den 2. til 12.juni 1912 kom Steiner på nytt til Norge og holdt 10 medlemsforedrag i Nobelinstituttet over temaet - Mennesket i lys av okkultisme, teosofi og filosofi. I 1913 besøkte han Norge fra 1. til 11.oktober – for første gang i Antroposofisk Selskaps regi – med en rekke på 5 medlemsforedrag i Nobelsalen, med tittelen - Det femte evangelium - og et offentlig foredrag i Brødrene Hals’ lokale med tittelen - Dødens port. Denne gangen besøkte Steiner også Bergen og holdt et offentlig foredrag over - Livets gåter - og - Okkulte undersøkelser over livet mellom død og ny fødsel. På togreisen over fjellet til Bergen oppdaget han den karakteristiske Vosseskiferen. Han falt straks for dens blågrønne fargespill, og etter en tid avgikk et stort lass skifer til de 2 kuplene på den første Goetheanumbygget. Etter 8 års fravær, blant annet som følge av 1.verdenskrig og byggingen av det første Goetheanum i Sveits, besøkte Steiner igjen Norge fra 23.november til 4.desember i 1921. Besøket hadde en halvoffentlig karakter og var anlagt for å gi en bred presentasjon av antroposofien og de impulser den hadde å bidra med på forskjellige områder, blant annet 2 foredragskvelder om temaet - Oppdragelses- og undervisningsmetoder på antroposofisk grunnlag - som senere dannet grunnlaget for Rudolf Steinerskolen i Oslo, grunnlagt 1926. Rudolf Steiner besøkte Norge for siste gang 14.-21.mai 1923, og i den forbindelse ble også Antroposofisk selskap i Norge grunnlagt 17.mai ved Steiners medvirkning. Rudolf Steiner la fundamentet til antroposofien gjennom sine filosofiske og erkjennelsesteoretiske arbeider fra 1880- og 1890-årene, hvorav Frihetens filosofi fra 1893 er den mest kjente. Fra århundreskiftet utarbeidet han en antroposofisk orientert åndsvitenskap i en rekke skrifter og et stort antall foredrag. Steiner brukte begrepene antroposofi og åndsvitenskap synonymt om det å utforske og skildre en oversanselig verden. En verden av krefter og vesener som ligger til grunn for og konstituerer sanseverdenens og menneskelivets fenomener. Antroposofien er likevel ikke en tro, men ifølge Steiner - en erkjennelsesvei som vil føre det åndelige i mennesket til det åndelige i verdensaltet - en forsøksmetode for det allmennmenneskelige og for allmenne verdensfenomener - som krever individuell tilnærming og systematisk begrepsdannelse. Antroposofiens mål kan sies å være en forening av vitenskap, kunst og religion i et helhetlig metodisk grep. Steiner hevdet derfor at antroposofien også kunne ytre seg direkte gjennom et kunstverk eller sosiale initiativer. I årene 1902–10 utarbeidet Steiner grunnbegrepene i åndsvitenskapen gjennom bøker som Teosofi (1904) og Hvordan når man til erkjennelse av de høyere verdener? (1904). Boken Vitenskapen om det skjulte (1910) gir den mest omfattende og helhetlige fremstillingen av antroposofiens menneske- og verdensbilde. I denne fasen var Steiner tilknyttet Teosofisk Samfunn, men da selskapets ledelse etter hvert satte uakseptable betingelser for hans virksomhet, kom det til et brudd (1912). Fra da av benyttet Steiner konsekvent betegnelsen antroposofi om sin åndsvitenskapelige forskning. Ole og Livy Reitan var medlemmer av Teosofisk Samfunn siden 1890-årene, og hørte til de første som sluttet seg til Rudolf Steiner. M.D. (Misraim-Dienst) møtene foregikk alltid i Professor Dahls gate 17 tilhørende Ole og Livy før de fikk en egen losje - Vidarlosjen. Ved enkelte av møtene kunne det være over 70 mennesker tilstede. Foruten deres eget hjem, rommet Professor Dahlsgate 17 flere større og mindre leiligheter, fortrinnsvis bebodd av antroposofer. Vilkår nummer 2 skal ha vært at vedkommende leieboer spilte et instrument. Her vanket mennesker med samme interesser som vertskapet, og her ble viktige møter avholdt, deriblant sammenkomsten hvor man besluttet å stifte Vidarlosjen. Det går fram av brev datert i november 1903, at Ole og Livy Reitan var medlemmer i losjen Det norske teosofiske Samfund. I brevene gir de støtte til at Samfundet oppretter en nærmere forbindelse / samarbeide med Det norske teosofiske Forbund. Allerede i 1907 ble de første nordmenn tatt opp i første avdeling av den esoteriske skole. I 1908 ble Ole Reitan tatt opp, mens Livy ble tatt opp i 1909. Det var Ole og Livy Reitan som huset Rudolf Steiner under hans opphold sommeren 1908 og våren 1909, og en rekke bilder av Rudolf Steiner ble tatt av hobbyfotograf Ole Reitan. Sammen med Richard Eriksen, Marta Steinsvik og Helga Geelmuyden ble Ole Reitan valgt ut til - vokter (Aufseher) - for den kultiske avdelingen, og hos han ble også røkelseskar og andre effekter for seremoniene oppbevart. Den 23.januar 1910 skriver melder de seg ut av Samfundet for å kunne indtræde i logen Kristianialogen. Den 21.mars 1913 ble Vidarlosjen oppløst, og den 8.april ble Vidargruppen grunnlagt under navnet Den antroposofiske arbeidsgruppe Vidar med circa 60 medlemmer, herunder er Ole Reitan nevnt som sekretær i det første styret. Den 17.juni 1920 gikk det ut en - indbydelse til dannelse av et aktieselskap med formål gjennom industri- og handelsvirksomhet å fremme økonomiske og åndelige verdier. Navnet Verdande ble brukt på selskapet, men endres snart til Futurum, som fikk sete i Kristiania. Innbydelsen var underskrevet bl.a. av agent Ole Reitan. I antroposofien beskrives - liv, sjel og ånd - som 3 selvstendige oversanselige eksistensnivåer som gjennomtrenger den fysisk-materielle verden. Ved å utvikle sitt sjelelige potensiale kan mennesket oppnå erkjennelse av disse nivåene. Steiner betraktet en slik erkjennelse som en for vår tid eksistensielt nødvendig utvidelse av naturvitenskapens reduksjonistiske verdensbilde. Steiner hevdet at menneskets innerste vesen er en uforgjengelig kjerne (jeget eller individualiteten) som utvikler seg gjennom mange liv på jorden. Gjennom en ny forståelse av de gamle begrepene karma (skjebne) og reinkarnasjon (gjentatte jordliv) knyttet han dem til ideer om en individuell og kulturell evolusjonsprosess som har en forløper hos den tyske humanisten G. E. Lessing. Steiner hevdet at reinkarnasjonstanken ligger latent i fortsettelsen av en konsekvent tenkt evolusjonslære, idet hver enkelt menneskeindividualitet må betraktes som en egen «art» som utvikler seg gjennom jordlivene. Antroposofi, filosofisk bevegelse grunnlagt av østerrikeren Rudolf Steiner. Antroposofien, slik den ble utarbeidet av Steiner, fremstår ikke som en religion, men som en filosofi eller åndsvitenskap som ønsker å forene naturvitenskap og intuisjon, og som hevder å gi en gradvis dypere innsikt både i den fysiske og den høyere, åndelige verden. Samtidig kommer antroposofiens grunntanker til uttrykk i et bredt register av ulike aktiviteter: kunst, drama, pedagogikk, jordbruk og medisin. Ifølge antroposofien er mennesket av åndelig natur; det er utgått fra en åndelig verden, og skal vende tilbake til en åndelig tilværelse. Fra denne tilværelsen blir mennesket gjenfødt på Jorden. Denne læren om gjenfødelse blir kombinert med en lære om karma, og en lære om menneskets astrallegeme, som sammen med ånden stiger opp fra Jorden ved døden. I høyere sfærer kan mennesket utvikles videre (hjulpet av engler og høyt utviklede menneskeånder) inntil det påbegynner et nytt jordisk liv. En forutsetning for antroposofien er teosofien som Steiner var en ledende tysk representant for i årene 1902 - 1912. En konfllikt med ledelsen i Teosofisk selskap førte imidlertid til at Steiner brøt med teosofene og dannet Antroposofisk selskap i 1913. Karakteristisk for antroposofien er foreningen av forestillinger fra teosofisk okkultisme med ideer fra tysk idealisme, Goethes naturfilosofi og utviklingslæren. I 1913 fikk antroposofien sitt internasjonale senter, Goetheanum, i Dornach ved Basel. Ved Steinerskolene blir antroposofiens pedagogiske ideer lagt til grunn, og et biodynamisk jordbruk bygger på tanken om at ånd også kan påvirke dyr og planter. Antroposofien har særlig gjennom Steinerskolene fått en forholdsvis stor internasjonal utbredelse som et motkulturelt, spiritualistisk alternativ til de formative ideene i den vestlige verden. Og det finnes eksempler på at en del kunstnere har latt seg inspirere av antroposofien. Men ikke minst på grunn av Steiners radikale okkultisme, har hans åndsvitenskap hatt liten betydning utenfor kretsen av overbeviste antroposofer.	Family: Ole Nicolaus Reitan / Olivia Jensine Hoff, "Reitan" (F20)
13802	Rundt 670 giftet Pipin seg med Plektrude for hennes arv av betydelige eiendommer i Moselle-regionen. De fikk minst 2 barn som begge døde før Pipin, og gjennom dem fikk han minst 2 betydelige barnebarn. Disse legitime barnebarna ble Pipins etterfølgere, og med hjelp fra hans enke Plektrude forsøkte de å beholde posisjonen som rikshovmestre etter Pipins død.	Family: Pipin av Heristal, "Pipin 2" / Plektrude (F2108)
13803	Rundt midten av 1600-tallet var det stor interesse for gruvedrift i Norge, og malmleting ble drevet mange steder etter påtrykk fra kongen i København. Krigene som også Danmark- Norge var innblandet i, skapte behov for metaller til våpen. Metaller var også i seg selv verdier som rikdom kunne måles i. Fra prekestolen oppfordret prestene bøndene til å se etter malm når de ferdes i utmarka. Mange steder lette fremmede bergfolk systematisk etter nye funn. Det betydeligste kobberverket var Røros der prøvedrift begynte i 1644. Da fikk sjiktmester Lorents Lossius og bergskriver Peter Petersen, begge ved Kvikne kobberverk, mutingsbrev på en ertsforekomst i Raudhåmmåren øst for Røros. Funnet i Rauhammeren førte ikke til varig drift, men det ble snart funnet malmforekomster i Storvola (Storwartz). Etter tradisjonen ble funnet gjort av bonden Hans Åsen på Hitteråsen, som gjorde Lossius oppmerksom på det. Den første smeltehytta ble bygd ved Hitterelva. Lorentz Lossius ble verkets første direktør, og verket fikk sine første privilegier i 1646. Kammertjener Joachim Irgens fikk imidlertid privilegium på verket i 1647, og etter en strid om rettighetene ble verket delt i 60 parter, der Irgens fikk 50. Irgens kom dårlig ut av det med direktør Lossius, som ble avsatt i 1651 og erstattet med Joachim Irgens' bror, doktor i medisin Johannes Irgens. Johannes bodde med hustru og barn i Itzehoe, da han av sin bror, den mektige Joachim, ble kalt til Røros. I 1651 ble han ansatt av sin bror, uten participantenes viten og vilje, som hans direktør ved Røros Verk etter Lossius. Johannes var ikke kyndig i bergverksdrift, men han var en dygtig og nidkjær forvalter og skal ha foretat forbedringer i hyttedriften. Det vil si at han skjøtte sin bergmannsgjerning tilfredsstillende. Det ble klaget på Johannes' urigtige behandling av arbeiderne, og Dahle forteller at Johannes hadde lange tvistigheder med Lossius' enke, og førte strid med fogd Klaabye, fordi direktøren opbergede Sigt og Bødder. Johannes fikk av broren, i 1655 en part i verket -tredivtedel - men ingen lønn av det. I dette året viser regnskapene at det ble brukt 3.679 lester settved ved Gammelberget og 604 ved Nyberget, og utvunnet henholdsvis 15.980 og 3.105 tdr. malm. Det ble brukt 380 favner røstved og 7.749 lester kull. Av ialt 265 røster ble det smaltet 768 skålpund såkalt sortkobber, som igjen ga 690 skålpund garkobber. Kongens tiende utgjorde 10 prosent eller 69 skålpund. De øvrige 621 skålpund á 50 riksdaler, ga samlet inntekt på 31.050 riksdaler. Etter at utgiftene, 19.724 riksdaler, var trukket fra ble nettooverskuddet 11.325 riksdaler. I 1657 var Johannes så syk at han overga verkets bestyrelse til Jackob Mathias Tax. I Johannes' direktørtid varierte kobberproduksjonen mellom 660 og 1.000 skålpund per år. Etter Johannes' død i 1659, forlangte broren Joachim en etterskuddslønn av 500 riksdaler årlig til Johannes' etterlatte, men participantene ser ut til å ha nektet å utbetale noe, da de betragtede doctoren som kammertjenerens private fuldmægtig. Da Johannes Jürgens ble direktør ved Røros kobberverk, bosatte han seg på Røros gård. Veien mellom Bergstaden og Direktørboligen var ikke tilfredstillende, og han ba Rørosbefolkningen om hjelp til å utbedre veien. Dette ville de ikke gjøre. Johannes var ingen populær mann blant Røros' befolkning, og det han nå bestemte for å framskynde arbeidet med nyveien, gjorde han ikke mer populær, nei. Proviantlageret, eller magasinhuset, som til nå hadde ligget i selve Røros, flyttet han nå til Røros gård. Dermed ble arbeiderne nødt til å reise til Røros-gård for å hente sin proviant, og de ble naturligvis interessert i, eller tvunget til, å hjelpe til med å få en skikkelig vei istand snarest mulig. Arbeidsfolket anla den første gode kjøreveien ved Røros i årene 1651 til 1659, og den gikk ut til direktørgården og provianthuset, med den store Sundbrua over Glåma. Sundbrua ble reparert så tidlig som i 1661, så det må ha vært livlig trafikk, og veien Bergsatden - Rørosgård ble betegnet som - et af de smukkeste Anlæg i Nærheden af Værket. Historien forteller at når veien var vel ferdig, så flyttet Johannes proviantlageret inn til byen igjen, og Røros' befolkning følte seg veldig lurt. Den eldste kjørevei sommer som vinter på Røros heter den dag i dag Nyveien, og den ble også allmannveien sørover. Historien er delvis tillagt informasjon gitt av kirketjener ved Røros kirke, til Tor Kristian Zinow og Åse Reitan når de var på besøk der høsten 1996. Under historien til gammelkirken, som ble erstattet av dagens (2019) kirke i 1784 står nevnt: ...det er knyttet en gammel tradisjon til et av maleriene i den nåværende kirken, som tyder på at det var et visst rom mellom alteret og bakveggen i koret. Det gjelder bildet av Dr. med. Johannes Irgens og konen Elisabeth Arnisæus. Han var dårlig likt av almuen på Røros, og det er fortalt at da han døde og maleriet av ham skulle henges opp i gammelkjerka, forlangte folk at det skulle henges opp bak alteret. Bildet ble flyttet over til den nye kirken, der det fikk den samme bortgjemte plassen.	Henrichsen Jürgens, Johannes "Irgens" (I1865)
13804	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I846)
13805	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I3056)
13806	Rustad, 1650 ?	Nilsdatter Rustad, Maren "Sigstad" / "Melby" (I9412)
13807	Rusthagen. Syver Thoresen Hagelien, Indlægs Lem paae Dovre, 75 aar.	Toresen Ruste, Siver "Hagelien" (I2310)
13808	Rusthaugen	Siversen Ruste, Ole "Holum" (I6697)
13809	Rusthaugen	Siversen Ruste, Siver (I6702)
13810	Rusthaugen	Siversdatter Ruste, Mari (I10455)
13811	Rusthaugen	Siversdatter Ruste, Anne "Lindsøe" / "Steinløkken" (I10456)
13812	Rusthaugen	Siversen Ruste, Ole "Klufte" (I10457)
13813	Rusthaugen. Marit Johnsdatter Hagehaugen, Kaarkone i Dovre, 85 Aar gamel, Døde af Alderdom.	Jonsdatter Killi, Marit (Mari) "Hagehaugen" (I2311)
13814	Rut Brandt (født Rut Hansen 10.januar 1920 på Hamar i Norge, død 28.juli 2006 i Berlin) var gift med Willy Brandt mellom 1948 og 1980, og gjorde som borgermesterfrue i Berlin og tysk utenriksministerfrue og kanslerfrue en stor innsats for å styrke forbindelsene mellom Norge og Tyskland. Hun er blant annet tildelt Den Kongelige Norske Fortjenstorden (kommandør, 2001). Hun vokste opp sammen med tre søstre på Hamar i Norge. Faren jobbet som privatsjåfør på et gods. Etter at han døde var moren aleneforsørger. Rut Brandt beskrev senere moren som «sosialist og kristenmenneske». Som 15-åring begynte hun å jobbe i et bakeri, og ble senere tjenestejente. Da hun var 16 år ble hun aktiv i en illegal sosialistisk ungdomsgruppe, og i 1942 flyktet hun sammen med søsteren til Sverige. I det svenske eksilet fikk hun jobb i pressebyrået i den norske eksilregjeringens ambassade. Der møtte hun den tidligere jernbanearbeideren Ole Olstadt Bergaust, som også arbeidet ved ambassaden, og de ble gift. Bergaust døde imidlertid allerede i 1946 av en lungesykdom. Mens hun bodde i Sverige ble Rut Hansen også kjent med den tyske sosialdemokraten Herbert Frahm fra Lübeck, som under sitt eksil kalte seg Willy Brandt og senere offisielt tok dette navnet. Brandt hadde på det tidspunktet fått norsk statsborgerskap av eksilregjeringens ambassade, etter at han var blitt fratatt sitt tyske. Selv om både Willy Brandt og Rut Hansen var gift på hver sin kant, innledet de et forhold. Etter at Rut Hansens første mann døde og Brandt ble skilt i 1948, giftet de seg. Under sitt mer enn tredve år lange ekteskap fikk de sønnene Peter (f. 1948), Lars (f. 1951) og Matthias Brandt (f. 1961). Ekteparet slo seg ned i Vest-Berlin, der Brandt i 1957 ble valgt til regjerende borgermester (bystatens statsminister). Det er blitt hevdet at Willy Brandt ikke kunne gjort sin karriere uten Rut Brandt. Gjennom sin åpne og kommunikative væremåte skaffet hun ekteparet mye sympati og fungerte ofte som talerør for ektemannen. Brandt ble i 1966 tysk utenriksminister, og var fra 1969 til 1974 tysk kansler. Rut Brandt var ved hans side Tysklands de facto førstedame (presidentparet har høyere rang, men mindre innflytelse). I årene etter at Brandt gikk av som kansler som følge av Guillaume-skandalen bodde de hver for seg. Da Brandt i 1979 innledet et forhold med Brigitte Seebacher, ba Rut Brandt om skilsmisse, som ble innvilget i 1980. Rut og Willy Brandt møttes for siste gang på dagen for skilsmissen. Hun fortsatte å være aktiv i samfunnslivet i Bonn etter skilsmissen. Det hevdes ofte at Brandts tredje hustru Brigitte Seebacher sørget for at Rut Brandt ble utelukket fra statsakten i forbindelse med Willy Brandts begravelse, noe som vakte sterke reaksjoner. Imidlertid forteller Egon Bahr at dette ikke stemmer. Han fikk i oppdrag å ta kontakt med Rut Brandt under forberedelsene til begravelsen og forteller at det var hun selv som ikke ønsket noen invitasjon: hun var ikke Willy Brandts enke. Rut Brandt døde 28.juli 2006 etter lengre tids sykdom, 86 år gammel i Berlin.	Family: Herbert Ernst Karl Frahm, "Brandt" / Rut Hansen, "Brandt" (F6260)
13815	Rut dog på Östersunds lasarett i sviterna av en brusten blindtarm.	Olsson, Rut Serine "Rolandsson" (I14089)
13816	Rutenberg	Vorass, Karoline Charlotte Louise "Pamperien" (I10130)
13817	Rutenberg	Vorass, Christina Dorothea Friederike "Grosser" (I10131)
13818	Rutenberg	Vorass, Karl Friedrich Adolph (I10132)
13819	Rutenberg	Vorass, Auguste Wilhelmine Friederike "Mau" (I10133)
13820	Rutenberg	Vorass, Emilie Louise Friederike "Schultz" (I10134)
13821	Rutenberg	Family: Karl Friedrich Theodor Zinow / Adolphine Louise Juliane Franz, "Zinow" (F3788)
13822	Rutenberg	Family: Karl Friedrich Theodor Zinow / Sophie Friedericke Berlin, "Zinow" (F3789)
13823	Rutenberg. De fikk 3 barn.	Family: Louis Johan Karl Friderich Grootman / Pauline Auguste Louise Zinow, "Grootman" (F4218)
13824	Ruth arbeidet som hushjelp (maid) og kokkerske, og Einar som sjåfør for Mr. & Mrs. Dallstream til litt ute i november samme år. Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden. I sluttattesten får både Ruth og Einar et meget godt skussmål: To Whom it may Concern. Einar Zinow and his wife, Ruth, were in my employ during the months of September, October + part of November 1933 performing the services usually performed by a couple in a small household. Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently. Ruth is a good cook and an usually good maid. Both are honest. I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple. Mrs Andrew John Dallstream. Det var nok tøft likevel å få seg fast jobb med god og stabil inntekt. I Ruths regnskapsbøker står det - out of work between - fra 15.januar 1933 til 27.januar 1934.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13825	Ruth arbeidet som hushjelp og kokkerske hos flere herskapsfamilier i Chicago i løpet av den tiden hun (og Einar) var i Amerika. Hun fikk gode skussmål for sine matlagingskunnskaper. I denne tiden førte Ruth nøye ned hvor hun (og Einar) arbeidet (for hvem og adresser), hva de tjente og hvilke utgifter de hadde. Dette kan sees av regnskapsbøkene hun førte: Ruth startet hos Mrs. R.R.Donnelly 9.juni 1931 med $18 i uka. Lønnen steg til $19 i uka fra 23.juni, og til $19,50 i uka fra 28.september 1931. Så arbeidet Ruth hos Miss Donnelly (datter?) fra 16.oktober 1931 med $17 i uka. Lønna fra 25.februar 1932 er på $16 i uka og fra 9.mars 1933 $14 i uka. Ruth ser ut til å ha hatt bijobber også: For Mrs. Erdmann, Mrs. Cock, Mrs. Rysdorp og Hateley. Inkomst 1931: $551,50. Utbetalt: $477,34. Inkomst 1932: $832. Utbetalt: $741,49. I brev av 24.august 1932 blir kursen på dollar oppgitt til kr. 3,78. Mye (penger og gaver) ble sendt hjem til Ruths familie og slekt i gamlelandet, men også egen sparing ble sendt hjem via far Oskar Lorentzen, som satte dette i banken for dem. Ruth og Einar jobbet også sammen for Mrs. R.R.Donnelly, og fikk tilsammen $60 i måneden ($30 på hver) pr. 1.juni 1933. Da var Ruth var maid og kokkerske, Einar var sjåfør, Driving for Miss Donnelly, tjener og oppasser. Mye penger ble sendt hjem til Norge fra Ruth (og Einar), nevnt blant annet: -til Ruths mor og fra 1-2 ganger per måned. -til søster Aasta, blant annet til baby Liv Ruth august 1931. -til søster Ingeleiv, og hennes døtre Ellen og Anny-Mary, 2-3 ganger i året. -til søster Kirsten og hennes familie, blant annet til datteren Clary. -til bror Ragnar og hustru Härdis. -til bror Sverre og hustru Hildur, og til datteren Erna. -til bror Karl Kristian og hustru Aagot, og deres barn Knut. -til venninnen Gjertrud. -til egen sparing, som Ruths far satte i banken for dem.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13826	Ruth ble bisatt fra Østre krematorium kl.10.00. Til hennes bisettelse kom søsteren Aasta med sin sønn Halvard fra Trondheim, samt nevøen Finn Eide fra Heimdal og niesen Birgit Børmark fra Melhus. Nevøen Per Arne Johnsen kom fra Kristiansand, og hennes beste venninne gjennom livet, Gjertrud Øien, kom fra Selsbakk. Etter bisettelsen var det minnestund hjemme i leiligheten på Ammerud, og det ble servert smørbrød fra Christiania Dampkjøkken, kaffe og kaker. Ruths siste hvilested ble så på Alfaset gravlund på Alnabru i Oslo, hvor urnenedsettelsen fant sted 5.oktober 1984.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13827	Ruth ble hentet på Aker sykehus 27.juli av Ruth Eva og Tor Kristian. Mandag 30.juli dro de ut til hytta, og var der frem til 12.august. På hytta ble det besøk av William og Berit & co. 31.juli, og Eilif og Synøve Gundersen 11.august. Den 13.august måtte Ruth tilbake på sykehuset (Aker). Der var hun noen dager frem til 21.august, da hun kom hjem til Ammerud igjen.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13828	Ruth ble operert for på Aker sykehus i Oslo og ble helt frisk. De fjernet tynntarmen, og operasjonen var vellykket. Hun fikk aldri kreft igjen.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13829	Ruth bodde hos sin tante Laura Larsen til å begynne med en stund. hjalp Ruth i gang med å søke etter arbeid. I den norsk/svensk/dansk-språklige avisen Scandinavian så de annonse på en ledig jobb, som tante Laura ringte på. Der passet det fint, for fruen som hadde annonsert, skulle kjøre den andre hushjelpen som sluttet inn til Chicago. Dermed ble det slik at hun hentet Ruth før hun slapp av den avtroppende hushjelpen. Den avtroppende hushjelpen var en Solveig, som kom fra Skien, og hun og Ruth ble gode venninner. Ruth arbeidet for denne fruen i circa 1 år. I fritiden var hun mye sammen med Solveig. Det var gjennom Solveig at Ruth møtte sin kommende ektemann Einar Zinow fra Oslo.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13830	Ruth Eva bodde i 2.etasje i Kamphusveien 2 B. Sønnen Tor Kristian med sin familie bodde i 1.etasje. Utdrag fra Tor Kristians dagbok i tiden omkring overtakelsen av huset: April 1999: ...Torsdag 22. dro vi (Åse og Tor Kristian) tilfeldigvis til Strømmen for å se på et par hus. Det ene lå i Kamphusveien, og det skulle egentlig ikke være visning der før på lørdag, men allikevel var det endel folk som så på dette huset samtidig med oss. Det var en to-mannsbolig fra 1950-årene, nesten 1,3 mål tomt, hvor innerste delen av tomta kun var en dyp, dyp dal, med MASSE trær. Det var som en urskog. Magne var med Åse og meg, og han hadde mye moro med å løpe rundt og rundt omkring i huset. Vi falt litt for huset, og sa til megler at vi ville kontaktes hvis det kom inn bud. Farmor fikk se bilde/prospekt av huset denne ettermiddagen, og sa at det så greit ut. Så ble det fredags morgen, og jeg hadde ikke vært lenge på jobb, før megler ringte og sa han hadde fått inn et så høyt bud (høyere enn prisantydningen ca. 1,680 mill.), at selger kunne akseptere dette. Budgiver hadde satt frist litt utpå fredagen, og selger var villig til å få det avgjort idag. Oj! Men, vi var med, og snart var vi bare tre stykker som bød på huset, oss, naboen til huset (Kolbjørn Berglund) og en utenlandsk familie. Det endte med at vi fikk det endelige tilslaget på 1,860 mill. Så da ble vi huseiere! Oj, oj, oj oj... ...Tirsdag 27. var vi i møte med Sparebanken NOR i Strømmen for å skrive under lånesøknadene etc., og torsdag var det kontraktsunderskrivelse med NOR eiendom og selger. Så var det gjort. Overtakelsen ble avtalt til torsdag 20.mai, rett før pinse...	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13831	Ruth Eva fikk Clara 22.juni 1999. Døde etter gjentatte krefttilfeller 13.februar 2011.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13832	Ruth Eva fikk Scotty 24.juni 1954. Scotty ble bare 7 måneder gammel. Den 21.september 1954 klokka 23.15 ble den påkjørt av en bil i Schultzgate-Schöningsgate.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13833	Ruth Eva fortalte at hennes mor ville først at hun skulle hete Inga-Lill, etter sin farmor Inga Zinow, men far ville ikke det. Han ville at hun skulle ha navnet Ruth, og da ville mor at hun også skulle ha navnet Eva etter sin far Einar. Dermed ble de enige om å kalle sin datter Ruth Eva. To bilder tatt foran kirken: 1. Sverre og Hildur Lorentzen, Einar og Ruth med dåpsbarnet sitt, Kirsten og Johan Eide, og mormor Klara Lorentzen. 2. Sverre og Hildur Lorentzen, Ruth med lille Ruth Eva, Kirsten og Johan Eide, og ukjent mann.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13834	Ruth Eva fortalte at hun var veldig glad i sin eldre fetter Ole Marin. Da hun var liten lot hun han ikke gå noe sted uten at hun hang rundt han. Ikke engang på do fikk han gå i fred. Nei, da sto hun utenfor den lukkede og låste døren på trappen og skrek: Ule Martin går på do, og jeg får ikke være med!	Aune, Ole Martin (I840)
13835	Ruth Eva fortalte at hun var veldig glad i sin eldre fetter Ole Marin. Da hun var liten lot hun han ikke gå noe sted uten at hun hang rundt han. Ikke engang på do fikk han gå i fred. Nei, da sto hun utenfor den lukkede og låste døren på trappen og skrek: Ule Martin går på do, og jeg får ikke være med!	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13836	Ruth Eva med sin barndomsvenninne fra Sorgenfrigata Inger Ann Larsen. Her fra en tur til Sollihøgda og Kongens utsikt.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13837	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F8012)
13838	Ruth Eva og Torger flyttet inn i en leilighet i Sorgenfrigata 29. De leide leiligheten til frøken Scherven, som hadde kommet på sykehjem. Ruth Eva har notert ned regnskap trolig omkring 1965: Husleie 250,-. Mat 400,- m.m.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13839	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I4)
13840	Ruth Eva var bestevenninnens forlover da hun giftet seg med Trygve Linell. Vielsen sto i Fagerborg kirke kl.17, deretter var det bryllupsfest på Grotten restaurant kl.18.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13841	Ruth Eva var venninnens forlover da hun giftet seg med Jan Clasen.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13842	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
13843	Ruth fikk også erfare hvordan hennes far, Oskar Lorentzen, hadde hatt det med migrene. Bare - trevekka - etter at hun fødte sønnen William fikk Ruth migrene for første gang. Siden skulle denne sykdommen følge henne livet ut.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13844	Ruth fortalte at broren Ragnar tok med seg søstrene sine, Aasta, Ingeleiv og Ruth, når det var dans på lokalet. Der danset de pols, reinlender, vals osv.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13845	Ruth fortalte om en gang de var på landstedet til herskapet, og at de når de fikk beskjed om at herskapet skulle komme dit, hadde kjøpt inn mat til dem for helgen. Da det viste seg at herskapet likevel ikke kom, ba Einar og Ruth inn venner isteden til landstedet på et kjempeflott middagsselskap. I perioder kunne Ruth og Einar være alene på landstedet, i påvente at herskapet skulle komme dit i helgene, vekk fra jobb og ansvar i storbyen Chicago. Det var stas å ha landstedet for seg selv, og de koste seg og nøt dagene alene.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13846	Ruth fortalte under avhør i Sverige 25.april 1944 at hun befant seg i Trondheim morgenen 9.april 1940. Kort tid etter den tyske invasjonen, i slutten av april begynnelsen av mai, ble Ruth Kristine Lorentzen ansatt i firmaet Arild Væreth som selger og tolk i Trondheim. Firmaet solgte en del ti tyske kontakter, og hun som hadde gode tyskkunnskaper skulle være selger og tolk for firmaet. Innehaveren kunne selv ikke tysk. Hun var her i circa 3-4 måneder, før hun sluttet og begynte i Trøndersalg. Det var et firma startet av Olaus Petter Salberg Hamrum, som tidligere hadde vært ansatt hos Arild Væreth som kontorsjef.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
13847	Ruth gikk på Byåsen skole og fikk mange venner i årene der. En venninne betydde mye og knyttet et meget nært bånd til Ruth. Det var Gjertrud Hollum. Ruth begynte først på skolen når hun var 8 år. Hun ville ikke begynne da hun var 7 år, for hun ville vente på de 1 år yngre venninnene sine Gjertrud Hollum, Alfrida Hess og Louise Okkenhaug. Ruth gikk på Byåsen skole i 1 år, deretter sendte foreldrene henne til Ila skole isteden, fordi de syntes Byåsen skole lå så langt unna. Faren, Oskar Lorentzen, måtte betale for Ruth på Ila skole, men det ville ikke Ruth ha noe av. Hun ville tilbake til Byåsen skole og venninnene sine, så derfor ble det bare 1 år på Ila skole før hun var tilbake på Byåsen skole igjen. Her gikk Ruth til og med 6.klasse. Gjertrud fortalte om sitt førsteinntrykk av Ruth. Hun var jo alldeles kortklipt som en guttunge når hun kom til Selsbakk med familien sin. Gjertrud syntes det var rart med unger som måtte klippe av seg håret. Gjertrud var så lang og tynn, og - gutoingan var så troillat - de sto bare og puffet Gjertrud over ende, men Ruth gikk imellom. En gang var de 2 bestevenninnene uvenner. Men, det ble for - langsomt - for Gjertrud, så hun gikk til Ruth og sa at hun ikke ville at de skulle være uvenner mer. Ruth knakk da sammen og lo og gråt om hverandre. Så glad var hun også for at de skulle bli venner igjen. Siden den gangen var de aldri mer uvenner. Gjertrud var en meget rolig også som barn, mens Ruth i den andre ytterlighet, kunne være både snarsint og langsint. Men, Gjertrud påpekte at Ruth var en meget snill jente, omtenksom og god venninne. Som alle de andre jentene, sa Gjertrud, at også Ruth var alminnelig flink på skolen. Lærerne gjorde forskjell på hvordan de behandlet ungene på skolen. På den ene siden hadde de ungene til storbøndene, mens Ruth og venninnene tilhørte almuen/fattigfolket på Selsbakk. Vi var bare rampen vi, fortalte Gjertrud, unger til vanlige, fattige arbeidsfolk. På skolen gikk de annenhver dag, og på vinteren brukte de ski eller kjelke til og fra skolen. Det var en vintermorgen at det var Ruth som skulle være hjemme, mens Ingeleiv skulle på skolen. Da Ingeleiv skulle gå hjemmefra, tyvlånte hun kjelken til Ruth, og det likte Ruth dårlig. Når hun så at kjelken var borte, ante hun hvem som hadde tyvlånt den. Ruth kledde på seg og gikk hele den lange veien opp til Byåsen skole. Ganske riktig, der sto kjelken opp mot skoleveggen. Hun tok så kjelken og skulle til å dra hjemover med den, da hun fikk se at i skolevinduet sto Ingeleiv forskrekket og så på at hun dro av gårde hjem igjen med kjelken. Fra Byaasens skole og krets, utgitt i 1988, fortalt av Gjertrud Øien (altså samme Gjertrud som over): En skoledag i 1911 - Skoleveien gikk fra Magasinet, ovenfor Gammellina, over den daværende jernbanelinja (som ble nedlagt i 1918), og opp til den første svingen ovenfor jernbanelinjen som den ligger i dag. Det gikk en snarvei rett oppover jordene, forbi husmannsplassen Fuggelsangen, der Hallset skole ligger i dag. Fra 1913 var Gudrun Veiseth lærerinne på Byåsen skole. Hun var streng, men rettferdig og tålte ikke sladder. Da måtte hele klassen stå og synge sladresangen, mens sladrehanken satt på pulten og vel hadde mest lyst til å forsvinne igjennom gulvet. De strevde med bibelhistorie, katekismus, forklaring og salmevers. Alt skulle læres på rams, og på kommando skulle leksen lires av elevene, som de kanskje hadde forstått svært lite av. I friminuttene lekte særlig jentene balleker m.m. Både guttene og jentene var med på - fisken i fatet - hvor de minste og letteste måtte være fisk. 1.lærer 1902 til 1927 på Byåsen skole var Olaus Jonsen Aalmo. Han var streng. Fra 1907 var også Arnt Bonesvoll lærer der. Om Byåsen skole står det i bygdeboken at skolebygningen i 1890 var i en så elendig forfatning at den dette året ble satt i stand og utvidet med et ekstra klasserom, som senere ble omdannet til lærerinnebolig. Skolebygningen var i 2 etasjer, men boligdelen i 2.etasje. Den neste skolebygningen fikk Byåsen skole i 1909, med 4 klasserom. Den kostet kr.7.700,- å oppføre.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13848	Ruth jobbet gjennom sine ungdomsår, fram til hun reiste til Amerika, som barnepike for barna til sin eldre bror Karl Kristian og hans kone Aagot, dvs. at hun passet sin nevø Knut og sin niese Turid. Passet som ble utskrevet i Trondheim 17.februar 1928 sier yrke: Hushjelp (maid). Ruth var også en tid hushjelp og barnepike hos kaptein Dorsruds familie, som vi leser av søsteren Aastas brev datert 30.desember 1935: Like før jul døde kaptein Dorsrud. De du var hos. Hun sitter nu igjen med 3 barn 2 gutter og en pike. De holder nu i Oslo.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13849	Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.	Høyem, Hedevig Arentine (I1164)
13850	Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk.	Lorentzen, Ragnar (I73)