Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 13,851 to 13,900 of 16,171
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 13851 | Ruth Lorentzen (gift Zinow/Skøien) fortalte om sin tante Hedevig at hun hadde det med å stå opp og gå rundt om nettene for å kikke etter om alle sov, og da tok hun rundturen om barna også. En gang hadde Ruths bror, Ragnar, ligget og lest spøkelseshistorier på sengen før han la seg til for å sove. Han våknet på natten av en lyd i rommet, og så et langt rekkel i hvitt fra topp til tå stå ved sengeenden sin. Han ble skremt og tok boken fra nattbordet sitt og hev rett i hode på reklet. Og reklet, eller Hedevig, vræla og Far (Oskar Lorentzen) kom springende til for å se hva som skapte det forferdelige bråket i huset midt på natten. Da han så Hedevig, og skjønte hva som hadde skjedd, så holdt han på å le seg skakk. | Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
|
| 13852 | Ruth Lorentzen, som var far Karl Kristians yngste søster, ble brukt flittig som barnepike for Knut og Turid. | Family: Karl Kristian Lorentzen / Aagot Karoline Skrogstad, "Lorentzen" (F43)
|
| 13853 | Ruth M. Hoiness, 90 Ruth M. Hoiness died June 9, 1998, at the Dell Rapids Community Nursing Home. Ruth M. was born August 23, 1907, at Galva, Iowa, to parents John and Martha Linge. She moved with her parents to the Baltic area in 1917 where she attended the Willow Creek Country School. She later graduated from Lyons High School. Ruth married Chris Hoiness September 3, 1927, in Sioux Falls. After their marriage they lived and farmed in the Colton area until retiring into Colton in 1968. Chris died June 7, 1974. Ruth was a member of the First Lutheran Church, the ladies aid, the quilting group at the church and the Colton Senior Citizens. Ruth M. died Tuesday, June 9, 1998, at the Dell Rapids Community Nursing Home. Grateful for having shared her life are two daughters; Mrs. Leland (Bernice) Nelson, Sioux Falls, Mrs. Paul (Carol) Grinde, Colton; a daughter-in-law, Mary Lou Hoiness, Colton; seven grandchildren; two great grandchildren; two sisters: Lucille Christian, Story City, Iowa; Pearl Nelson, Sioux Falls; and many other relatives and friends. She was preceded in death by a son, Curtis, on March 18, 1997, four brothers and three sisters. Services were held June 11, 1998, at First Lutheran Chruch, Colton, with Rev. Steve Martens officiating. Sharyl Hass was organist. Casket bearers were Ted Linge, Ken Winterson, Edgar Christian, Don Nelson, Marlin Ebers and Russell Christian. Interment was at Zion Lutheran Cemetery, Colton, with Minnehaha Funeral Home in charge of arrangements. Dell Rapids Tribune June 17, 1998 Dell Rapids, Minnehaha County, South Dakota. | Linge, Ruth "Hoiness" (I367)
|
| 13854 | Ruth og Einar fortsatte å jobbe sammen for finere folk i byen. For herskapet fungerte de som, henholdsvis hun hushjelp (maid) og kokk, og han sjåfør. Bl.a. for Mr. & Mrs. Dallstream fra 12.september 1933 til litt ute i november samme år. Ruth og Einar jobbet sammen i 1362 Astor Street også, og fikk tilsammen $75 i måneden. Ruth blir betegnet som a good cook and an usually good maid i sluttattesten. Einar får skussmålet Einar serves well, is a good cleaner and drives a car carefully and efficiently. I am pleased to recommend their employment by anyone needing the services of a couple. Mrs Andrew John Dallstream. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 13855 | Ruth og Einar tok disse bildene på vei til Harbour Springs, Michigan. Harbor Springs is a city in Emmet County in the U.S. state of Michigan. The population was 1,567 at the 2000 census. Harbor Springs is in a sheltered bay on the north shore of the Little Traverse Bay on Lake Michigan. The Little Traverse Lighthouse is a historic lighthouse on the Harbor Point peninsula that forms the natural harbor there. M-119 connects with US 31 seven mile east and south at Bay View, with Petoskey just five miles away on the south side of the harbor. | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 13856 | Ruth reiser hjem til gamlelandet i slutten av juni for å besøke sine foreldre og søsken, men hun var også på Selsbakk for å hilse på bestevenninnene Alfrida og Gjertrud. Stempel i pass, Nidaros 7.juli 1930. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13857 | Ruth reiste med jernbanen fra Kjesæter til Stockholm 29.mai. | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
| 13858 | Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935: Kjæreste mora å faren min å Erna dear! Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre. Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten. Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker. Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv. Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det. Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem. Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer. Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar. Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for. Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen. Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt. Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem. I kvell tirsdag den 26 nov. Hallo igjen! Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut. Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem. Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut. Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit. Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke. Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år? Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar. Deres egen Ruth. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13859 | Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935: Kjæreste mora å faren min å Erna dear! Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre. Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten. Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker. Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv. Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det. Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem. Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer. Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar. Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for. Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen. Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt. Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem. I kvell tirsdag den 26 nov. Hallo igjen! Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut. Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem. Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut. Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit. Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke. Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år? Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar. Deres egen Ruth. | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 13860 | Ruth skriver hjem til foreldrene fra Glencoe, Illinois. Brevet er datert 22.november 1935: Kjæreste mora å faren min å Erna dear! Vil nu svare på deres siste brev å samtidig fortelle dere at igår sendte jeg to pakker til dere, i Gustas adr, å en pakke med billedbøker for barna sendte jeg ind til dere i H.vik. Aa en anden pakke for Aastas barn sendte jeg direkte ind til hende. Nu ville jeg gjerne, om Erna ville pakke hver enkelt bom (navnene står på bøkerne) i pent papir å sette navn på dem utenpå så dem er færdige til å legges under juletreet. Ikke pak bøkerne ind før dere har fåt de store pakkerne fra Gusta, da det er et par bøker i de pakkene som også går sammen med de andre til Sverre. Jeg havde desverre ikke råd til å kjøpe noe særlig til hver enkelt i familien, så jeg bare kjøpte noe til dig mor å faren. Håper at dere liker hvad jeg kjøpte, dere får se når pakkene kommer. Den kommer lit tidligere iår, men det er så mye bedre for dere, så slipper dere at gå rundt å dele ut gammelt i siste liten. Det er en 5-6 par gamle sko der, jeg satte navn på et par der som vi fik sat nye gummiheler på å som jeg håper at du mor kan bruke. De er efter fruen her alle, så nær som de brune det er et par efter mig, det er vel altis noen der som kan bruke dem. La Kirsten få et par som hun liker. Hvis de skoene passer dig mor, da har jeg et ordentlig par pene mørkeblå semsket skinsko med rem over vristen, som jeg skal tage med mig hjem selv når vi kommer. Jeg ville ikke sende dem for da kanske at du ikke fik beholde dem selv. Jeg havde ikke mye å sende Erna, det er et armbånd der som jeg håper hun bliver fornøiet med, hvis det er noe andet i pakket som hun kan bruke så lad hende få det. Nu vil jeg ikke at du å far skal give bort hvad jeg sender dere, behold det selv, jeg blir høilig fornermet hvis jeg kommer hjem å ikke ser at dere har det. Hvis ikke dere kan bruke det da kan vi bruke det selv når vi engang kommer hjem. Jeg fik desverre ikke ivei alt som jeg havde liggende denne gang hellere, så jeg lar det ligge nu til reiser hjem selv, det er for kostbart å sende det i en båt (?) for sig selv - det er altis noen da også som kan bruke hvad vi bringer. Jeg sendte brev til Ragnar forrige uke, å jeg skrev da om at jeg sender to par arbeidshansker vet du at jeg glemte å kjøpe dem siste gang jeg var fri så dem blev ikke med i pakken. Jeg må nu kjøpe dem neste gang vi er fri, å jeg vil da pakke dem i en pakke for sig selv å sende dem direkte til Ragnar. Det ene paret skulle være fra tante Gusta, hun gav mig penge til å kjøpe dem for. Aasta var med mig i byen sist, så hun begyndte å handle å før vi viste ordet av, så var kl så mange at butikkene skulle stenges. Hun kjøpte sig trekk for to tepper å 2 senge tepper å postierer å div, hun har ikke kjøpt noe på så lenge at hun trængte det høiligen. Ja, som dere har hørt om - så er Ingrid også gåt av stabelen, vi har da hørt rykter av at hun skulle være gift, men vi ville ikke tro det før, men når hun har telegrafert hjem om det, så må det vel være noe i det. Håper at hun får det som hun har planlagt. Jeg mottok brevet fra Aasta, skrevet i H.vik, angående onkel Martins å Johannes bryllupsdag, å jeg er så glad over at alt der blev så vellykket å dem var så fornøiet med alt. Det var så morsomt å høre at det var så mange av familien samlet om dem den dagen. Håper at vi får se dem når vi engang kommer hjem. I kvell tirsdag den 26 nov. Hallo igjen! Ja, vi har nu alt færdig for os til å gå ut imorgen, så jeg vil nu i all hast avslutte dette brev så jeg får det sendt imorgen når vi går ut. Igår kvell tok vi en tur ind til Fred, der er bare bra med dem vi havde med os lit godt til dem. Nu førstkommende torsdag er det en såkalt takke dag (tanksgiving) å da har alle som har råd, kalkun for middag. Vi vet ikke om herskapet kommer hit ut enda, men vist dem kommer da bliver det både kalkun å alt andet tilbehør for os å fikse. Vi må ringe ind til byen imorgen tidlig før vi går ind, for hvis dem kommer hit ut, da kan ikke vi gå ut imorgen for da må vi ha alt færdig til torsdags middag. Håper at dem ikke kommer så vi kan gå ut. Det er antagelig brev til mig inne hos Aasta imorgen når vi kommer dit. Hils alle kjendte - Sollihaugs å alle der - Vær endelig forsigtige så dere ikke blir syke. Jeg vil nu slutte dette, å få avsendt imorgen. Hvor skal dere være denne julehelg? Ser av datoen at det idag er Carls gebursdag. Håper han har en hyggelig dag er han 47 - eller 48 år? Lev nu vel kjæreste mor å far, de kjærligste hilsener fra mig å Einar. Deres egen Ruth. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13861 | Ruth skriver i et brev til Ruth Skøien i Oslo 6.mars 1978 blant annet: ...I retired last September after working 20 years so now I can spend more time with my daughter & her family. They just moved to a larger house 10 minutes from us... | Ervin, Ruth Josephine "Petersen" (I1330)
|
| 13862 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1329)
|
| 13863 | Ruth sydde vesker (handlevesker) og hånklær med oppheng til å henge på f.eks. komfyrhåndtaket på kjøkkenet. Dette hadde hun med seg til alle hun besøkte som gaver. I et brev datert 21.november 1974 skriver hennes søster Aasta Aune: ...Hører du syr vesker. Er det bærenett så vil jeg ha to kjøpe likeså skulle jeg hatt 2 eller fire håndkler som du syr til å tørke av hendene... | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13864 | Ruth sydde vesker for Brødrene Ljungberg. Denne jobben fikk hun gjennom sin venninne Signe Røsæg. Gjennom denne jobben fikk Ruth plager med smerter i skuldrene, da det var tunge materialer å jobbe med når hun sydde. Nevnt i adresseboka i 1955, 1960/1961 og i 1965/1966. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13865 | Ruth var en tur hjem til gamlelandet for å besøke familien sin våren 1931. Da var hun på rundtur rundt i Trøndelag for å treffe alle sammen. Både hos søsteren Aasta og familien på Agle, hos søsteren Kirsten og familien i Trondheim osv, og selvfølgelig hos foreldrene sine i Hommelvik. Hun returnerte fra Norge med S/S Bergensfjord, Den Norske Amerikalinje fra Oslo til New York: Avgang 16.april 1931 i lugar 43, køie A Kilde: Billetten fra S/S Bergensfjord. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13866 | Ruth var hushjelp (maid) og Einar var sjåfør for Mrs. J. Simpson, 275 Sheridan Road. For dette fikk Ruth og Einar $100 i måneden. Med et opphold igjen som arbeidsledige fra 14.mai 1935, fikk de igjen jobb hos Mrs. J. Simpson, med samme betaling, fra 1.oktober 1935. Her er de ansatt frem til 1.august 1936. Her jobbet de 2 også på herskapets landsted i Glencoe, et sted hvor de trivdes meget godt og fortalte mye om i ettertid. I oktober 1935 får de 2 brev fra Ruths far Oskar Lorentzen: Mor Klara og barnebarnet Erna har reist til byen for et par dager og han sitter alene hjemme i Villa Fagerli: Jeg er således alene hjemme og da det er nokså ensomt - fandt jeg på å skrive nogle ord. Han er opptatt av hvordan de har det, sparing og venter utålmodig på at de skal komme hjem til gamlelandet for godt: Jeg må først ønske tillykke med den nye jobben - det er meget bra hvis De nu blir stående der entid så ordner det sig nok med hjemreisen, - Mor begynte å tape troen herpå - da De skiftet plads så ofte. Jeg ser av Dit brev at De nu vil gjøre alvor av å spare - ja det må vistnok til, - jeg vil komme med et forslag: - av 100 dollar pr: Md: betales det 25 av på Billetter - 50 sendes hit og settes i Bank av mig - resten 25 - må De klare Dere med til eget behov, dette forutsætter standhaftighet samt tillit til mig. Den 1ste april vil De - altså efter 6 Md:- ha nedbetalt på billetter 150 dollar og hjemme i Norge ha 300 dl: eller 1200 kr:- regnet efter kursen idag 4 kr: pr: Dl. Så har De hele Sommeren efter 1ste april - da vil den fortsatte sparing gå så mye lettere da De har et rygstø fra Vinteren at øke på .... penger godt å ha - til å starte et eller andet - hvis De skal stoppe her - eller til reisepenge hvis De skal dra over igjen. Ja dette er kun mit forslag - som jeg håper ikke faller i fisk og blir tat unådig op. Jaja - færdig me de - Det blir ikke rart dette brevet men Mor skrev jo igår - så det blir bare drøvtygging hvis jeg skulde fortsætte.. Han signerer med Far. Fra regnskapsbøkene til Ruth: Income per august er $100. Av dette sendte Ruth hjem $40,40. Deres utgifter var i samme måned på $48,54. September: Income $100, utgifter $95,80. Oktober: Income $100, utgifter $88,70, og $10 sendt hjem. November: Income $100, utgifter $90, og $15 sendt hjem. Desember: Income $100, utgifter $75. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13867 | Ruth var hushjelp (maid) og kokk, Einar var sjåfør for Dr.William Nicolay Senn. Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i fem måneder. Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem. I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago. Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 13868 | Ruth var hushjelp (maid) og kokkerske, Einar var sjåfør for Dr. William Nicolay Senn. Dette engasjementet varte til juni 1934. Dr. William Nicolay Senn betalte Ruth og Einar $75 den første hver måned i 5 måneder. Ruth og Einars førstefødte ble oppkalt etter denne arbeidsgiveren, så han må ha gitt et dypt inntrykk på dem. I søk på nettet på Find a grave finnes en William Nicholas Senn (juni 1875 - 2.januar 1947) begravet på Graceland Cemetery i Chicago. Registrert Rush Medical College graduate i år 1900. Han var sønn av kirurg Nicolas Senn. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13869 | Ruth var hushjelp (maid), og Einar var sjåfør for Hymans. Ruth og Einar startet hos Mrs. R.Hyman, 1430 Lake Shore Drive, for $75 i måneden, utbetalt $37,50 hver 1. og 15. I denne tiden sender Ruth en del ting til familien i Norge, blant annet kjoletøi, kjoler, tøi til fruene, bukser, penger og dragt til guttene. Her jobbet de til 15.august samme år. Deretter er det notert i Ruths regnskapsbøker - out of work - fra 15.august til 1.oktober 1934. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13870 | Ruth var veldig kjær i Trondheim, ja Trøndelag i sin helhet. Hun nynnet stadig på trønderske viser hun hadde kjær, og de kom ofte frem når hun var på vei nordover til familien sin. Her gjengis noen store favoritter: Trondhjæm, Trondhjæm Æ e født i Trondhjæm uti Sanden Og siden har æ bodd der aill mi ti, At Trondhjæm e en by som ingen annen, Det trur æ ganske trygt at æ kan si. Æ e så grænselaust taknæmli' Forde at æ e fødd i slik en by, Der e no alt så koseli og hjæmli, Der som den ligg der trøgt og godt i ly. Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ, At æ koinne finn på nokka slekt! Når æ tænke på ka godt du ga mæ, E de' som æ ha læst et dekt! Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ, Du min barndoms ailler største vænn! Oindres på korless det går dæ, Ka som heinne einn, Aildri reise æ fra dæ igjæn! Nei, bætterdø, æ tar den første båten Å sjer å kom mæ hjæm så fort æ kainn. Æ længte jo så æ e reint på gråten, Å ka æ gjør, så e de' likedan! Æ e så gla i aillt som e der hjæmme Fra Ilevollen og til Lade gård: Og Elsterparken kainn æ aildri glæmme Den va' jo ailti' leikeplassen vår! Trondhjæm, Trondhjæm, at æ reist ifra dæ, At æ koinne finn på nokka slekt! Når æ tænke på ka godt du ga mæ, E de' som æ ha læst et dekt! Trondhjæm, Trondhjæm, no æ rætt forstår dæ, Du min barndoms ailler største vænn! Oindres på korless det går dæ, Ka som heinne einn, Aildri reise æ fra dæ igjæn! - Nidelven Nidelven stile, og vakker du er Her hvor jeg går å drømmer Drømmer om henne jeg hadde så kjær Nu er det bare minner Den gamle bybro er lykkens portal Sammen vi seiler i stjerners korall Nidelven, stille og vakker du er Her hvor jeg går å drømmer Langt i det fjerne, bak fjellene blå Ligger et sted jeg har kjær Dit mine tanker og drømmer vil gå Alltid du er meg så nær Nidelven stile, og vakker du er Her hvor jeg går å drømmer Drømmer om henne jeg hadde så kjær Nu er det bare minner Den gamle bybro er lykkens protal Sammen vi seiler i stjerners korall Nidelven, stille og vakker du er Her hvor jeg går å drømmer - Husker du dengang i måneskinn Husker du dengang i måneskinn at bladene skjelvende drysset? Rødmende strøk de ditt lubne kinn! Var det av angst kun for skogens vind, eller fordi jeg tok deg inn varmt og ditt øyepar kysset? Tåreblankt smilte du mot meg øm. Var det da bare en drøm? Jeg vet det ikke mere, du dåret helt mitt sinn! Men hjertet bever ennu hver kveld i måneskinn. Husker du alt hva du den gang sa med leben så ømt til mitt øre? Måneskinnshvisk , ja, hvor kom du fra? Var det ei hjertet som talte da, fikk jeg ei heller ditt eget ja, - kunne så feil jeg da høre? Rødmende sto du i løvets dryss, møttes vi ikke i kyss? Husker du ikke ditt hjertes slag, er dine minner da fløyne? Hvirvlet de bort alt den neste dag, liksom bladhengets viltre jag bare det blæste et høstelig drag? Var det kun måneskinnsløgne? Lo dine leber av fryd på skrømt, har jeg så grusomt da drømt? | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13871 | Ruth, Eva og Ivar på hytta i Sande. | Family: Ivar August Zinow / Larissa Vishnevskij, "Zinow" (F274)
|
| 13872 | Ruthenberg | Vorass, Christina Dorothea Friederike "Grosser" (I10131)
|
| 13873 | Ruthenberg | Vorass, Auguste Wilhelmine Friederike "Mau" (I10133)
|
| 13874 | Ruthenberg | Vorass, Emilie Louise Friederike "Schultz" (I10134)
|
| 13875 | Ruthenberg | Franz, Adolphine Louise Juliane "Zinow" (I10140)
|
| 13876 | Ruthenberg | Zinow, Ida Louise Marie (I10697)
|
| 13877 | Ruths hobby, som til dels også var noe hun gjorde i arbeidet sitt, var å sy, strikke og hekle. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 13878 | Ryen. | Bastiansen Stabel, Claus (I3163)
|
| 13879 | Rygge og Moss sognekald ledige i 1703, C.N.C udnævnt 18.juni 1703 (Bastian Svendsen, Prestearkivet, genealogi.no). | Nielsen Koch, Carl (I6920)
|
| 13880 | Rygge prestegård. De fikk 7 barn. | Family: Niels Nielsen Kirchemoe / Karen Carlsdatter Koch, "Kirchemoe" (F3247)
|
| 13881 | Ryhare, Vendsyssel | Nielsen Panther, Anders (I7213)
|
| 13882 | Råde prestegård var halve Aughabergh, den søndre gård. Ouberg 1578. Ou och Berg (!) 1593. Offenberg med Ringsrød 1723. | Hansen, Jørgen "Rhode" (I17492)
|
| 13883 | Rådhusretten dømte til hemskillnad. | Family: Olle Georg Hägglöf / Gerd Eide, "Hägglöf" (F365)
|
| 13884 | Rægne døde 50 år gammel på Særsland. | Larsdatter Særsland, Ragne (Ragnille / Rægne) (I18154)
|
| 13885 | Ræstadgården kjøpte Steenbuch av provst Dreyers enke. Under folketellingen i 1801 bodde i Romsdals amt i Molde Prestegield, Udpaa Gaden No 80: Friderich Christian Steenbuch, 38 år, huusbonde og sognepræst ib - bulsøe præstegjeld. Maren Johanna Krogh, 23 år, hans kone - begge i første ægteskap. En datter: Anna Bergetha 1 år. Tjenestepikene var: Ingeborg Christophersdatter, 33 år og ugift. Karen Pedersdatter, 32 år og ugift. Ingeborg Iversdatter, 13 år. Fra 1801 bodde Steenbuchs i egen gård, matr., nr. 90 i Molde og i denne gården var det at datteren Hana Gabrielles bryllup med dr. Hoffmann stod 13.april 1825. Gården som omtales ble senere kjent som Ræstadgården, og brente under bombingen i 1940. | Steenbuch, Friderich Christian (I2342)
|
| 13886 | Rödlin, Feldberg ? | Zinow, Friedrich Anton (I963)
|
| 13887 | Rörik bevitnet kongens brev ved Alsnö møte i 1279 og ved andra tilfelle, (han var redan då vuxen) Han hadde eiendommer i Närke - Mossby i Kumla og i Knista (om det ikke menes Knista i Kåkinds herred) - og Utnäs som ikke kan plasseres. Det er tydlig at Algotssønnene sto i gunst hos kongen. Man kan nok si at det utenfor kongehuset kun var en mann som kunne konkurrere med Algot og hans sønner i makt og anseelse. Dette var herr Svantepolk Knutsson, sønnesønn til kong Valdemar 2 Sejr i Danmark og hans elskerinna, en datter til Guttorm jarl. Fängslades efter brudrovet och blev av med alla egendomar, men släpptes 1289. Döttrarna Cecilia och Katarina lyckades få tillbaka en del av arvet. | Algotsson Gipshovud, Rørik (I3771)
|
| 13888 | Rødøy? | Brun, Anne Marie "Leffelmann" / "Coucheron" (I13515)
|
| 13889 | Røen | Steinsen Birkenes, Mattias (I297)
|
| 13890 | Røisen. Far Alexander skriver om Louises fødsel: ...dog hun (mor Maren Johanne) havde ikke alene nok at gjøre i sit eget Hjem, men hendes Arbeide forøgedes snart, da hun den 27de Marts 1856 (Kl. henved 12 om Natten) fødte vor andre Datter. | Brinchmann, Louise "Bjørset" (I394)
|
| 13891 | Røkenes. | Andersdatter Schjelderup, Anne Kathrine (I8516)
|
| 13892 | Rønneberg ble ansatt som litterær konsulent ved Nationaltheatret i 1930, var konstituert teatersjef fra 1933 til 1934 og senere dramaturg ved teatret. Han oversatte og tilrettela også en rekke skuespill. I flere år var Rønneberg Aftenpostens teateranmelder. Han anmeldte også Fjernsynsteatret 10 første år. Rønneberg skrev Nationaltheatrets historie i to bind, til 50-årsjubiléet i 1949 og 75-årsjubiléet i 1974. Hans 50-årsberetning er tilegnet Nationaltheatrets store stjerne Johanne Dybwad. Fra Sunnmørsposten: Fra handel til teater Anton Johan Rønneberg (1902-1989) forlot hjembyen Ålesund som 18-åring i 1920, for å bli teateranmelder og dramaturg i hovedstaden. Bildet er fra perioden 1930–35. Jeg ser for meg morfar som en litt ensom og engstelig gutt i Ålesund. Også morfar Anton Rønneberg er med i Cecilie Engers boksuksess Mors gaver. Boka lå sannsynligvis under mange juletrær i år, for den har siden utgivelsen i oktober fått et opplag på hele 80.000 bøker. Forfatter Cecilie Enger mottok før jul Bokhandlerprisen for Mors gaver. Med utgangspunkt i moren Ruths detaljerte julegavelister gjennom 40 år, forteller Enger om familien, og om hvordan det er å miste sin mor til Alzheimer. Kunstnerpar. Den første listen er fra julen 1963, det året Cecilie Enger blir født. Øverst på gavelistene står alltid besteforeldrene: Opphøyde, originale, kunstnere. Ruth og Anton, et begrep. De var som guder for sine to barn. (...) Mormor og morfar hadde kjent mennesker som jeg leste om i skolebøkene, skriver Enger. Mormor Ruth Krekling var bildekunstner. Morfar Anton Rønneberg var yngste og tiende barn av grosserer Joachim Holmboe Rønneberg fra Ålesund. Attpåklatten Anton forlot Ålesund som 18-åring i 1920, for å studere - det lite handelsvennlige faget historie - og bli teaterkritiker og dramaturg i Oslo. Han hadde studert med Nordahl Grieg, og ekteparet Ruth og Anton ble diktet inn i Griegs skuespill Vår ære og vår makt. Anton Rønneberg var litterær konsulent ved Nationaltheatret fra 1930, konstituert teatersjef samme sted fra 1933 til 1934 og senere dramaturg ved teatret. Han var også teateranmelder i Aftenposten i mange år, og han skrev Nationaltheatrets historie i to bind, til 50-årsjubiléet i 1949 og 75-årsjubiléet i 1974. Vekk fra Ålesund. Da Anton Rønneberg var 11 år i Ålesund, skrev han en tegneserie om en mann ved navn Ola som lengter bort, til hovedstaden. Morfars hovedperson reiser fra Ålesund for å få tilgang til det han savner, skriver Enger i Mors gaver. Om oppveksten i Ålesund står det: Han sa det ikke, men jeg så for meg morfar som en litt ensom og engstelig gutt i Ålesund, omgitt av horder med ville storebrødre, gamle slektninger, lange kjoler, og en usynlig mor som alltid var i et annet rom. Han besøkte bare hjembyen et par ganger senere i livet, men historiene fra barndommen i Ålesund var alltid nærværende, forteller Enger. Med sin langsomme og rustne ålesundsrøst snakket han om den fremmede barndommen i herskapshuset Korsen. Boligen (...) var så stor at man aldri rakk å bli kjent i alle værelsene, eller med alle hushjelpene og barnepikene. (...) Morfar var alltid liten og astmatisk, der han vandret i gangene med en flat lue på hodet. Han ga inntrykk av at det var en av søstrene hans som sto for oppdragelsen. I 1924 fikk Anton jobb som teateranmelder i Norges kommunistblad. Hans far i Ålesund opprettet da en postboksadresse under falskt navn for å få tilsendt avisa sønnen skrev i. I 1989 blir Anton påkjørt av en ansatt ved den tyske ambassaden, og dør senere av skadene. Kilder: Publikasjoner av Anton Rønneberg i BIBSYS Teater hjemme og ute : Artikler i utvalg. Oslo : Aschehoug , 1945, 518 sider. Skuespillerinnen Tore Segelcke Oslo : Aschehoug 1946, 142 sider. Nationaltheatret gjennom femti år Oslo : Gyldendal 1949 – 514 sider. Ti års fjernsynsteater Oslo : Aschehoug 1971 – 182 sider ISBN 82-03-04489-1. Nationaltheatret 1949-1974 Oslo : Gyldendal [1] , 1974 – 338 sider ISBN 82-05-06253-6. | Rønneberg, Anton Johan (I14733)
|
| 13893 | Rønningen var dragon, og svarte som husmann mer i skoletoll enn de andre på Rogstad i 1741. På sommertinget 1757 ble han stevnet for skyldige - Kirke- eller Husmandspenge - og det var noe som hendte noen og enhver. Ole og Gollaug døde omtrent samtidig som sønnen Elling skulle ta over gården. | Ellingsen Berg, Ole "Rogstad" / "Rønningen" (I2429)
|
| 13894 | Røttum Joen Evensen, 28 år, og sønnen Even Joensen, 1/2 år, og Enchen med sønnene Anders Evense: 25 år og Ingbret Evensen wanføhr 30 år. | Euensen Ruttum, Joen (Jon) (I6432)
|
| 13895 | S?nn av Gulbrand Halvorsen Frogner. | Gulbrandsen Frogner, Anders "Trulsrud" (I11825)
|
| 13896 | Saalfeld | av Saalfeld og Lothringen, Richiza (I4524)
|
| 13897 | Sagene | Birkeland, Øivind (I12640)
|
| 13898 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18135)
|
| 13899 | Sagnet: Sagnet sier at Sebastian lot rømme hjemlandet for å berge livet i religionskrigene. Kjæresten hans het Beatrice. Foreldrene hennes var katolikker, og da de fikk vite at hun ville gifte seg med protestantiske Sebastian, stengte de henne inne i kloster. Sebastian befridde henne på eventyrlig vis, og seilte til Norge med skatten sin. Dette er vel helst et plagiat av et gammelt riddersagn. | Withe, Sebastian (I2097)
|
| 13900 | Sagnkonge. Angivelige foreldre: Øystein Halvdansson, østnorsk småkonge, og Liv, datter av en viss kong Dag. Gift med: 1) Alvhild. 2) Åsa, datter av agderkongen Harald Granraude. Far til Olav Geirstadalv og Halvdan Svarte. Gudrøds kongedømme skal ha omfattet deler av Østlandet. Gudrød ruver nok mer som sagnskikkelse enn de andre norske forfedrene til Halvdan Svarte og Harald Hårfagre. Men det går ingen entydige linjer fra denne sagntradisjonen og over til mer konkrete og påviselige historiske forhold. Overleveringen om Gudrød finnes i den sene sagalitteraturen, særlig hos Snorre, som også siterer Ynglingatal, med 2 strofer om Gudrød. Mens noen eldre tekster holder Gudrød for opplandskonge, gjør Snorre ham til vestfoldkonge. Ifølge Snorre var Gudrød først gift med Alvhild fra Alvheim. De hadde sønnen Olav Geirstadalv. Etter Alvhilds død bad Gudrød kong Harald Granraude på Agder om å få hans datter, Åsa, men fikk nei. Som hevn drepte Gudrød Harald og tok Åsa med makt. De fikk sønnen Halvdan Svarte. Gudrød døde året etter da han, nokså drukken, ble snikmyrdet ved Stivlesund. Gjerningsmannen var Åsas tjener, og hun skal ikke ha lagt skjul på at det var hun som stod bak. Den samme historien om hans død fortelles også i Ynglingatal. Snorre opplyser ellers at Gudrød ble kalt både den gjeve og veidekonge. I Ynglingatal kalles han bare for den gjeve. Det finnes få holdepunkter for å plassere Gudrød i en mer konkret historisk sammenheng. Historikere som har forsøkt, har kommet til nokså sprikende resultater. Forsøkene kaster likevel lys over hva slags sagnskikkelse Gudrød var. Sekvensen Gudrød–Olav forekommer ikke bare i de norrøne kildene, men også – som Godfraidh–Amhlaeibh – i en genealogi for norske vikingkonger i Dublin. Amhlaeibh skal 871 ha dratt til Norge for å hjelpe faren Godfraidh, hvis kongedømme var truet. Enkelte historikere har villet sette likhetstegn mellom Gudrød i den norrøne tradisjonen og Godfraidh i den irske. Som historisk identifikasjon – og sammenkobling av kilder – strander dette likevel på et alvorlig kronologisk sprik. Gudrød kan ikke godt ha vært i full vigør som norsk konge samtidig som hans angivelige sønnesønn, Harald Hårfagre, opptrådte som erobrer. Derfor er denne identifikasjonen blitt avvist. Andre har i Gudrøds tilnavn ment å se 2 historiske skikkelser, en vestfoldkonge (den gjeve) og en opplandskonge (veidekongen), som man senere ikke holdt fra hverandre. Dette blir også misvisende. Gudrød svarer nemlig dessuten i betydelig grad til den danske kongen Godfred (Godofridus), død 810. I frankiske kilder er han omtalt som en av Karl den stores mer fryktede motstandere. Én av de frankiske kildene sier at Godfred/Gudrød ble snikmyrdet, drept av en underordnet, på en måte som kan minne om Gudrøds død hos Snorre. I en annen frankisk kilde foreligger en alternativ versjon som leder tanken hen på veidekongen: Godfred ble drept på jakt, angrepet av sin egen sønn, da han ville hevne seg på faren som hadde forskutt hans mor og tatt en annen kvinne. Dette betyr at den gjeve og veidekongen glir over i hverandre som skikkelser allerede i de eldste kildene. P. A. Munch identifiserte Gudrød Veidekonge med Godfred, og regnet med at de norske ynglingekongene hadde opptrådt som erobrerkonger i Danmark, men synspunktet fikk liten tilslutning. Knapt i noe tilfelle blir det mulig å konstatere annet eller mer enn at Gudrød er en mangfoldig sagnskikkelse som kan ha lånt trekk fra flere historiske personer, og som i tillegg synes å være satt inn i flere ulike sammenhenger. Kilder og litteratur: Historia Norvegiæ Heimskringla. E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931. P. H. Blair: Olaf the White and the Three Fragments of Irish Annals, i Viking, bd. 3, 1939, s. 1–39. Jón Jóhannesson: Ólafur konungur Goðröðarson, i Skírnir, bd. 130, Reykjavík 1956, s. 51–63. C. Krag: Ynglingatal og ynglingesaga, 1991. Gudrød Halvdansson den stormodige: Gift med Alvhild, datter til Alvarin, konge i Alvheim. En sønn; Olav. Alvhild døde før Gudrød, og han tok Åsa, datter til Harald Granraude, konge i Agder til kone. Harald sa nei til giftermålet, men ble drept av Gudrød som tok Åsa med makt. Åsa fikk en sønn med Gudrød; Halvdan. Åsa fikk Gudrød drept av en av sine tjenere. Gudrød het Halvdans sønn som fikk kongedømmet etter ham. Han ble kalt Gudrød den stormodige, og noen kalte ham Veidekonge. Han hadde ei kone som het Alvhild, datter til kong Alvarin fra Alvheim, og med henne fikk han halve Vingulmark. Deres sønn var Olav, som siden ble kalt Geirstadalv. Alvheim kalte de den gang landet mellom Raumelv og Göta älv. Da Alvhild var død, sendte Gudrød menn vest til Agder til den kongen som rådde der, Han het Harald Granraude; de skulle fri til Åsa, dattera hans, for kongen; men Harald sa nei. Sendemennene kom tilbake og sa kongen hvordan det var gått. Men en stund etter satte kong Gudrød skip på vannet, og så seilte han med stor flåte vest til Agder, han kom helt uventet på dem, gjorde landgang og kom til Haralds gard om natta; da Harald merket at en hær var kommet over ham, gikk han ut med alt det folk han hadde, det ble kamp, men overmakten var for stor. Der falt Harald og Gyrd, sønn hans. Kong Gudrød tok stort hærfang, han tok Åsa, datter til kong Harald, med seg hjem og holdt bryllup med henne. De hadde en sønn som het Halvdan. Den høsten Halvdan var årsgammel, fór kong Gudrød på veitsler; han lå med skipene sine i Stivlesund. Det var mye å drikke der, kongen ble svært drukken, og om kvelden da det var mørkt, ville kongen i land; men da han kom på landgangen, løp det en mann mot ham og stakk spydet gjennom ham, det ble hans bane. Mannen ble drept straks, og om morgenen, da det ble lyst, kjente de ham igjen, det var dronning Åsas skosvein. Hun la heller ikke skjul på at det var henne som hadde stått bak. Så sier Tjodolv: Gudrød ble, den gjeve konge, felt med svik for lenge siden; mot høvdingen hevnsjukt hode dødsråd la, da han var drukken. Og Åsas' ærendsvein snikmyrdet hjelmkledd konge. Budlungen ble på bredden av Stivlesund stukket ned. Fra Ynglingesagaen: 48. Gudrød heitte son hans Halvdan, som tok kongedøme etter han; han vart kalla Gudrød den storlaatne, men sume kalla han Veidekonge. Kona hans heitte Alvhild, dotter til kong Alvarin fraa Alvheim, og han fekk halve Vingulmark (1) med henne. Son deira heitte Olav, som sidan vart kalla Geirstadalv. Alvheim kalla dei den gongen lande millom Raumelvi og Gautelvi (2). Men daa Alvhild hadde slokna, sende kong Gudrød sendemenn vest til Agdir, til den kongen som raadde der, som heitte Harald Granraude (3). Dei skulde fri for kongen til Aasa, dotter hans; men Harald sagde nei, og sendemennane kom heim og fortalde korleis de hadde gjengi. Ei tid etter skuva kong Gudrød skipi sine paa vatne og fór sidan med ein stor her ut til Agdir og kom reint uventande og gjekk i land. Han kom ved nattetidir til garden aat kong Harald. Daa han vart var, at de hadde komi ein her mot han, so gjekk han ut med de mannskape han hadde; de kom til slag, men folkemunen var stor; der fall kong Harald og Gyrd, son hans. Kong Gudrød tok mykje herfang. Han hadde heim med seg Aasa, dotter til kong Harald, og heldt brudlaup med ho; dei fekk ein son, som heitte Halvdan. Daa Halvdan var aarsgamal, fór kong Gudrød same hausten i gjestebod. Han laag med skipe sitt i Stivlesund (4); der var de eit stort drykkjelag, og kongen vart dugeleg full. Um kvelden, daa de var myrkt, gjekk kongen i land; men daa han kom til bryygje-sporden, flaug de ein mann paa han og stakk igjenom han med eit spjot; de vart banen hans. Mannen vart drepin paa flekken. Men morgonen etter, daa det vart ljost, bar dei kjensel paa karen, og de var skosveinen til dronning Aasa. Og ho dulde ikkje heller for, at de var ho som hadde raadt til de. So segjer Tjodolv: Gudrød, den gode kongen, dei lurde seg paa, longe sidan. Daude-raad mot den drukne kongen hemnefust hovud fann paa. Løyn-siger den løynske tenaren hennar Aasa vann yvi kongen, og paa Stivlesunds seng den gamle drap han i hel hovdingen gjæve. Forklaringer: (1) Vingulmörk var de meste av Smaaleni, Follo, Aker, Bærum og Asker, Røken og Hurum. I aust laag Alfheimar, i nord Raumariki og Hringariki, og i vest laag Vestfold, paa den andre sida av fjorden. (2) Raumaelvi er Glaama, og Gautelvi er Gøtaelv. (3) Raudskjegg. (4) Kor Stivlesund skulde vera helst, er ikkje kjent. | Halvdansen, Gudrød (I3585)
|