Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes


Matches 14,501 to 14,521 of 14,521

      «Prev «1 ... 287 288 289 290 291

 #   Notes   Linked to 
14501 Økonomisjefen i Leif Mathiesen tipset henne om at Fides trengte folk, og at hun burde ta kontakt med dem.
De hadde først kontorer i Møllergata.

Hun står registrert som kontordame hos Fides A/S i adresseboka for 1970-1971. 
Zinow, Ruth Eva "Skøien" / "Møller" (I5)
 
14502 Ørjan Karlsson ble slått til ridder av kong Karl Knutsson ved dennes kroning i Trondheim i 1449.

Kong Karl brukte Ørjan som hærfører ved anfall i Norge på slutten av 1452 og i begynnelsen av 1453.

Ørjan ble senere medlem av kongens svenskeråd, og var i 1457 slottsloven (kommandant) ved Stockholm slott.

Da kong Christian 1. samme år inntok Stockholm, ble herr Ørjan, kansleren doktor Ryting og andre av Karls tilhengere tatt til fange og mishandlet av danskene. 
Karlson, Ørjan (I5789)
 
14503 Ørjan Karlsson er nevnt i 1438 som - beskedlig man - og i 1450 som herre og vælboren man (waelbornan man och høffdinge i Jæmptland).

Ørjan Karlsson eide godset Hov i Häckås med alt som lå under det. 
Karlson, Ørjan (I5789)
 
14504 Ørnulf Bjarne Bast (født 1907 i Kristiania, død 1974 i Oslo) var en norsk billedhugger, maler og grafiker. Han var én av de ledende norske billedhuggere på 1900-tallet.

Bast hadde sin utdannelse ved Kunstakademiet under blant annet professor Wilhelm Rasmussen. Han er representert med verker over hele Norge, samt i USA, Danmark, Frankrike og Canada.
Bast er innkjøpt av alle Norges fremste samlinger, som for eksempel Nasjonalmuseet og Riksgalleriet.

Studiereiser i Egypt, Marokko og Hellas har gitt innflytelser man bl.a. kan finne i ornamenter, farvebruk og klassiske motiver.
Fra tidlig alder ser vi at barn har vært en inspirasjonskilde, motivet finnes i monumenter, gallionsfigurer, fontener, relieff og frittstående skulpturer. Hans egne barn ble i stor grad brukt videre som modeller.
Hans sterke tilknytning til Stavern går tilbake til 1935, da han ble en del av det rike kunstnermiljøet på Citadelløya. Bast hadde permanent sommertilhold i Fuglevik ved Rakke fra 1947 og frem til sin død i 1974, hvor han også hadde sitt atelier.

Ørnulf Bast ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Han var gift med Lajla Theresia von Hanno (1921–2010); paret hadde fire barn, blant annet Even Bast (1942–2008), Dyveke Bast (1948–), Iselin Bast, kunstner (1950–) og Hallstein Bast, politiker (1955–).

Verker:
Borregaard-monumentet ble reist i Sarpsborg 1939. Granittstøtten har innhogde relieffer fra historien knyttet til Borregaard.
Borregaard-monumentet ble reist i Sarpsborg 1939. Granittstøtten har innhogde relieffer fra historien knyttet til Borregaard.
Bjørnson-monumentet
Bronseløvene utenfor Kunstnernes Hus, Oslo
1939: Borregaard-monumentet, Sarpsborg
St. Hallvardbrønnen, Drammen
Monumentet Kongens nei, Elverum
Utvandrermonumentet ved Østbanestasjonen
Skulpturen To søstre (Norge Takker Danmark 1940-1945), Eidsvoll Plads, København
Evig liv, Sehesteds plass i Oslo, oppført 1950 som Aschehougs gave til byen
Krigsminnesmerket foran Stavern kirke
Stavernsgutten i Kirkedammen, Stavern
Stavernspiken
Bystene av Herman Wildenvey og Einar Schøning, Stavern
Flere kvinnefigurer

Bibliografi:
I 1947 utga han - Nattsvermere - en spesiell bok i begrenset opplag, som var illustrert med hans egne originalraderinger. Senere ga Bast ut - Søvngjenger i barndommens hus - og - Blå morgenskyer - som også tok for seg den surrealistiske drømmeverden han var svært opptatt av i all sin kunst. 
Bast, Ørnulf Bjarne Birkelund (I14454)
 
14505 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18096)
 
14506 Østen ser ut til å ha vært bruker på Greivjord fra 1640-årene, og han eide halvegården senest fra 1647, og hele gården fra 1661.

Da Østen døde fikk sønnen Andres gården, selv om det ikke var han som var odelsgutten.

I skiftet etter mor Margit i 1698 var det enighet mellom sønnene om at Folvard fikk åsetesretten til Kopsland (i Gransherad), mens Andres fikk Greivjord mot 20 riksdaler i avståelsesrett til Folkvard.
Men da det skulle skiftes etter faren i 1708, krevde Folkvard likevel Greivjord. Dette kravet førte ikke frem, og det var Andres som tok over gården. 
Ingebrigtsen, Østen "Greivjord" (I18119)
 
14507 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18096)
 
14508 Øster Aslund, Østre Hassing sokn. Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)
 
14509 Østerlarsker sogn, Øster. Eriksen Gagge, Jørgen (I7240)
 
14510 Østersundsgt.20 på Lademoen var familiens adresse under kommunetellinga i 1925.

Familien var foruten bakersvend Peter Adolf og hustru Pauline Kristine, barna Minor Juel, Inger Agnes og Adle Synnøve. 
Hugaas, Petter Adolf (I2718)
 
14511 Østhis lå også under prestebolet.

Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Ole Olsen på 1 øre i Østhus. Datert 18.august 1749. 
Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
 
14512 Østistu, Strandanesset. Strand, Åge Olai Fredriksen (I14785)
 
14513 Østre gravlund. Brinchmann, Louise "Severeide" (I6203)
 
14514 Østre Kjærstad. Larsdatter Florud, Elen "Kjærstad" / "Grøstad" (I9337)
 
14515 Østre Kjærstad. Hansen Kjærstad, Ole (I9338)
 
14516 Østre Kjærstad. Hansen Kjærstad, Ole (I9338)
 
14517 Øverland er en navnegård i Haslum sogn i Bærum kommune i Akershus. Gården var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet.

Bærum, en bygds historie, bd I, s 241-244, Sandvika 1920. ØVERLAND:

Øfraland, den øverste gaard. Skrives Æfra land 1347, Æfraland i Rødeboken 1398, Offuerlandt 1578, Øffueland 1594, Øffverland 1723. Uttales ø'velann. Gaarden ligger høit, men under aasen, som paa nordvestsiden hæver sig betydelig over gaarden.

Hans Gundersen opføres fra 1661. Han var søn av Gunder Mogensen Fornebu, og han egtet enken efter Olav Nilsen, men er senere gift med Anne Kristofersdtr.

I 1661 var eierforholdet nøiagtig: krongods 1 1/2 sk£ salt, Oslo hospital 1/2 sk£ salt, brukeren 1 fj. salt av Quispring, og av Haffuorump 1 fj. salt samt av Huolle skog 1 rdl. landskyld.

En liten part, 3 høns, tilhørte 1625 Nesøgodset, gik derpaa over til Knut Frantzen 1663 og derpaa til Bærums verks eiere.

Skifte efter Hans Gundersen holdes 1687, og det viser sig da at han foruten parter i Øverland eier 1 fj. tunge i Holmen i Aker, som han har faat ved skiftet efter faren 1681.

Der var en betydelig formue, som den eneste datter Marte arvet sammen med moren.

Enken Anne sat med det hele til 1691, da hun maa skifte med datteren, fordi hun skal gifte sig igjen. Ved skiftet oplyser hun at der i den ved forrige skifte fremkomne arvesum 871 rdl. var indbefattet 6 limovner kalk a 17 lester, værdi 76 rdl., som var blit liggende ved stranden og var ødelagt. Desuten var der en del uerholdelig gjæld, saa at arvesummen reduseres til 743 rdl. Hans Gundersen var lensmand i Østre Bærum en tid. 
Gundersen Fornebu, Hans "Øverland" (I15792)
 
14518 Øvre-Hovde ble delt etter far Høljes død i 1705. Ole fikk den norlige parten, som ser ut til å ha fått navnet Nordre-Hovde.

Bruker fra omkring 1704, eier fra 1707, er Ole Høljesen.

Det var skifte i 1706 etter Sønnev. Bruttoformuen var 93 riksdaler 3 ort, nettoformuen var 83 riksdaler 8 ort. Boet eide vel 1 tønne i Øvre-Hovde, og eiendommen ble verdsatt til 45 riksdaler, en heller lav takst. Året før var eiendommen taksert til 60 riksdaler. Var det få eller manglende hus på den nye eiendommen?
Med i skiftet var denne buskapen:
4 kyr til 16 riksdaler, 2 kviger, 1 vetrung, 12 sauer, 6 lam og 1 geit.

Etter matrikkelutskriften fra 1723 eide Ole med sin søster 3 tønner i gården.

Da det ble skiftet etter Søve i 1740 eide boet 2 tønner, og taksten var 200 riksdaler. Bruttoformuen i boet etter Søve var 239 riksdaler 3 ort 6 skilling, nettoformuen var 166 riksdaler 1 ort 11 skilling.
Denne buskapen var med i skiftet:
1 brun 5-års gammel hest til 8 riksdaler, 1 ku til 4 riksdaler, 1 kvige, 2 vetrungskviger, 4 sauer, 2 lam og 2 geiter. Basert på størrelsen av buskapen, er det trolig at Ole og Søve hadde gitt fra seg storparten av driften.

Odelsgutten Gunleik løste inn 1/2 tønne i 1742, og pantsatte straks etter 1,5 tønne, så Ole må ha tatt kår før dette. 
Høljesen Hofde, Ole (I18463)
 
14519 Øystein het Adils sønn, som deretter rådde over Sveavelde. I hans dager falt Rolv Krake i Lejre. Den tida var det mange konger som herjet i Svavelde, både daner og nordmenn. Mange av dem var sjøkonger, de hadde stor hær og ikke noe land. Bare den kunne med rette kalle seg sjøkonge som - aldri sov under sotet tak og aldri drakk i årekroken.

Solve het en sjøkonge som var sønn til Hogne på Nærøy, han herjet i austerveg da og hadde rike i Jylland. Han seilte til Svitjod med hæren. Kong Øystein var da på veitsle i ei bygd som heter Lovund, dit kom kong Solve uventet ei natt, han kringsatte huset kongen var i, og brente ham inne sammen med hele hirden.
Så seilte Solve til Sigtuna og krevde å bli mottatt som konge å få kongsnavn, men svearne samlet hær og ville verge landet, det ble et slag så stort at det er sagt at det ikke endte på 11 dager; kong Solve seiret, og så var han konge over Sveavelde i lang tid, helt til svearne sveik ham, og han ble drept.

Fra Ynglingesagaen:

30.
Øystein heitte son aat Adils, som deretter raadde for Sviavelde; i hans tid fall Rolv Krake i Leidra. I den tid herja kongar mykje i Sveivelde, baade danir og nordmenn. De var mange sjøkongar som raadde for mykje folk, men hadde ikkje land. Berre den totte dei med full rett heitte sjøkonge, som aldri sov under sotut aas og aldri drakk i peiskroken.

31.
Det var ein sjøkonge som heitte Solve, som hans Hogne paa Njardøy (100); han herja daa i Austerveg, men hadde eit rike i Jylland. Han styrde med folke sitt til Svitjod. Kong Øystein var nett i gjestebod i ei bygd som heiter Lovund (101); der kom kong Solve uventande paa han og kringsette huse og brende han inne med heile hirdi hans. So fór Solve til Sigtun og bad um kongsnamn og at dei skulde taka mot han, men sviane samla ein her og vilde verje lande mot han, og de vart so stort slag der, at de er fortalt, at de fekk ikkje slutt paa 11 døger. Daa vann kong Solve, og daa var han konge yvi Sviavelde ei lang tid, til dess sviane sveik han og han vart drepin der. So segjer Tjodolv:

Øystein veit eg
enden fann
paa live i Lovund,
so lagnaden vilde.
Og juten, kvad dei,
inne brende
stor-kongen
med svia-menn.
Den som skogen
snøyder av (102),
paa hovdingen fauk
i heimen hans eigin,
daa den trauste
timber-stogo,
av kjempur full
yvi kongen brann.

Forklaringer:
(100) Njardøy er Nærøyi utanfor Namdalen.
(101) Lovund er vel de same som Laghunda hundari i Fjardrundaland, der de var ein gamal kongsgard, Laghundsberg, no Landsberga.
(102) Elden. 
Adilsen, Øystein (I3759)
 
14520 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I8016)
 
14521 Øysten må ha levd omkring ca.830. Hans far skal ha vært Ivar Opplendingajarl, sønn til Håkon Gamle og sønnesønn til Gor.

Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga:

Det er fortalt at Orknøyene ble bygd i de dager da Harald Hårfagre var konge i Norge; før hadde det vært vikingbåle der. Den første jarlen på Orknøyene het Sigurd; han var sønn til Øystein Glumra, og bror til Ragnvald Mørejarl...

Kilder:
Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 10.
Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 96.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 279.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 76. 
Ivarsen, Øystein (Eystein) (I4566)
 

      «Prev «1 ... 287 288 289 290 291

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2022.

Maintained by Tor Kristian Zinow.