Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 15,301 to 15,350 of 16,171

#	Notes	Linked to
15301	Uektefødt.	Larsen, Louise (I18699)
15302	Uektefødt. Det står om foreldrene i kirkeboka at de ble senere gift. Blant fadderne står nevnt bokholder Einar Hugås og hustru Hilda.	Hugaas, Anna Synnøve "Pettersen" (I5106)
15303	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18262)
15304	Uektefødt. Far var ungkar Peder Pedersen Neerland, født 1849.	Nerland, Henninge Augusta Edvarda (I4942)
15305	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18013)
15306	Ufgau (Old High German Ufgowe, Uffgau; Usgau, Osgau; pagus auciacensis) was a historical county (gowe) of the duchy of Franconia, along the Oos River and the lower Murg, delimited to the south by the counties of Albgau and Ortenau. It was part of the bishopric of Speyer. Modern cities located in the territory of Ufgau include Baden-Baden, Rastatt and Karlsruhe. The county was ruled by members of the Conradine dynasty in the 10th century, passing to the Reginbodones in the 11th. Within the Holy Roman Empire, Ufgau became part of the Margraviate of Baden in the early 12th century. Counts of Ufgau Gebhard (d. after 947), joined the Conradines to the Carolingian lineage of Vermandois as he married a daughter of Herbert 1 in 940.	av Ufgau, Gebhard (I12175)
15307	Ugelstad	Audunsdatter på Veien (Veidholmen), Marit (I5846)
15308	Uggerslev.	Jensen Muus, Niels (I7163)
15309	Ugift	Brinchmann-Hansen, Louise (I400)
15310	Ugift	Broch, Else Dorothea (I7044)
15311	Ugift	Pedersdatter Broch, Anne Helene (I7099)
15312	Ugift gårdbruker på Bakker døde av hjernelammelse.	Fredriksen Mørch, August (I11864)
15313	Ugift gårdbruker på Bakker.	Fredriksen Mørch, Ludvig Peter Martin (I11865)
15314	Ugift gårdsarbeider Kristoffer Andersen Sæbø, nevnt som 18 år gammel, reiste til Amerika for - bedre fortjeneste - som farmarbeider, som er nevnt som hans forventede nye yrke. Det står også at han reiser til familie, da han har 2 brødre som reiste til Amerika før han.	Andersen Sæbø, Kristoffer (I7671)
15315	Ugift lever frøken Julie Schøyen født 1859 på Nestande søndre, hvor hun lever av sine midler og underviser i språk.	Schøyen, Julie Maren Marie (I6742)
15316	Ugift og barnløs.	Holtermann, Marit (I12284)
15317	Ugift sjømann Ivar August Zinow står registrert som midlertidig boende hos sin tante Emilie Agathe Bjerke i Schønningsgate 14 i hovedstaden under den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1905. Hans bopel for 1 år siden var i Gauers Sæbefabrikk i nybyen i Drammen.	Zinow, Ivar August (I448)
15318	Ugift smedfabricat Kristoffer, 22 år gammel, reiste med Thingvalla gjennom agent Fr. Lie.	Brinchmann, Christoffer Bernhoft (I1830)
15319	Ugift tjenestepike Anne og ugifte arbeidsmann Hans utvandret til Amerika fra Trondheim med dampskipet Hero. Begges billetter var betalt i Amerika.	Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
15320	Ugift tjenestepike Anne og ugifte arbeidsmann Hans utvandret til Amerika fra Trondheim med dampskipet Hero. Begges billetter var betalt i Amerika.	Sivertsdatter Skrogstad, Anne (Anna) "Paulson" (I2259)
15321	Ugift.	Steenbuch, Hendrich Lauridtz Nicolay (I2352)
15322	Ugift.	Bjørset, Inga (I454)
15323	Ugift. Ikke oppgitt alder ved død.	Andersdatter Solem, Eli (I2338)
15324	Ugifte Gunnild Marie Stenersdatter, født 1838 i Sandeherred, er nevnt hos enkemann og glassmester Hans O. Andersen i Langgaden. Han har 2 sønner og 4 døtre.	Stenersdatter Moejet, Gunhild Marie "Bjurvald" (I123)
15325	Ugifte Hilmar bodde midlertidig hos foreldrene i Steinkjer under folketellingen i 1900. Sedvanlig bosted sto oppført som Trondheim.	Møller, Hilmar Fredrik (I1238)
15326	Ugifte Kristian Angelin døde 35 år og 8 måneder gammel av nervefeber.	Angelin, Christian Fabian (I8450)
15327	Ugifte Thor Sværen bodde i Thorvald Meyers Gade 59 i Kristiania som - enslig logerende (d.v.s. med eget kosthold) - under folketellingen i 1900.	Sværen, Thor (I235)
15328	Ugifte tjenestedreng Jon Paulsen står nevnt som 20 år gammel, og ugifte tjenestepike Anne Erichsdatter står nevnt som 26 år gammel under folketellingen i 1801. Begge på gården Søndre Bakke i Våle sokn.	Paulsen, Johan (Jon) "Bjune" / "Ramnæs" (I190)
15329	Ugifte tjenestedreng Jon Paulsen står nevnt som 20 år gammel, og ugifte tjenestepike Anne Erichsdatter står nevnt som 26 år gammel under folketellingen i 1801. Begge på gården Søndre Bakke i Våle sokn.	Erichsdatter Smørdal, Anne (I11266)
15330	Uglen gård, Strinden prestegjeld, Lade sokn. Her finner vi i 1801: Jon Eliassen, huusbonde, avlsgaards huusmand 33 år. Karen Sivertsdatter, hans kone 30 år. Barna deres: Elias 9 år, Sivert 7 år og Karen 5 år. Dessuten konens søster og hennes uekte sønn: Kirstina Sivertsdatter, 36 år ugift tienestepige, og Lars Jonsen 2 år.	Sivertsdatter Myhren, Chierstina (I1418)
15331	Ukjent kone, men avsluttet ekteskap før krigen.	Family: Werner Ernst Max Albert Hartig / (F387)
15332	Ulf deltok i Knut den stores invasjon av England, og ble 1015 gift med hans søster Estrid. Han ble utnevnt til jarl av Danmark og regjerte landet i Knuts fravær. Han var også fosterfar til Knuts sønn Hardeknut. Svenskekongen Anund Jakob og den norske Olav den hellige utnyttet Knuts fravær til å angripe Danmark. Ulf fikk da overtalt de danske frimennene til å velge den unge Hardeknut til konge, siden de var misfornøyd med Knuts opphold utenfor Danmark. Som Knuts varetaker gjorde dette trekket Ulf til Danmarks egentlige hersker. Da Knut i 1026 fikk høre om det som hadde skjedd dro han tilbake til Danmark. Med Ulfs hjelp slo han svenskene og nordmennene i slaget ved Helgeå. Dette var imidlertid ikke nok til at Knut kunne tilgi Ulf for kuppet. Ved en fest i Roskilde spilte de 2 svogerne sjakk og kom i krangel. Dagen derpå, juledag 1026, lot Knut en av husmennene sine drepe Ulf jarl i Treenighetskirken i Roskilde. Beretninger om de 2 svogerne og drapet på Ulf er motstridende. Ulf var far til Svend Estridson og ble således stamfar til Danmarks konger fra 1047 til 1375. Stamfar til den Estridske ætt, som regjerte i Danmark 1047-1375 (Gyldendals store konversasjonsleksikon, 1972). Fra Snorre: Olav den helliges saga: ...Det er sagt før at kong Olav var øst i Sarpsborg den vinteren Knut den mektige satt i Danmark. Anund sveakonge rei omkring i Västergötland den vinteren og hadde mer enn 3.000 mann. Det gikk menn og sendebud mellom ham og kong Olav; de satte hverandre stevne så de skulle møtes ved Konghelle om våren. Møtet ble utsatt av den grunn at de ville vite hva kong Knut hadde fore før de møttes. Da det lei på våren, gjorde kong Knut seg ferdig med hæren til å reise vest til England; han satte Horda-Knut, sønnen sin, igjen i Danmark, og satte Ulv jarl, sønn til Torgils Sprakalegg, hos ham. Ulv var gift med Astrid, datter til kong Svein og søster til Knut den mektige, deres sønn var Svein som siden ble konge i Danmark. Ulv jarl var en stor og mektig mann... Ulv jarl Sprakaleggsson var blitt satt til landvernsmann i Danmark da kong Knut reiste til England; Knut hadde gitt sin sønn, som ble kalt Horda-Knut, i Ulv jarls varetekt. Dette var sommeren i forvegen, som før er skrevet. Men jarlen sa straks at kong Knut hadde gitt ham det ærend da de skiltes, at han ville de skulle ha Horda-Knut, sønn til kong Knut, til konge over Danevelde. Det var derfor han gav ham i våre hender, sa han. Jeg og mange andre menn og høvdinger her i landet har ofte klaget til kong Knut over det at folk her i landet synes det er svært vondt å sitte kongeløse, her som danekongene før i tida syntes de hadde fullt ut nok med å holde kongedømmet over bare Danevelde. Og i gamle dager rådde det mange konger for dette riket. Likevel blir det nå enda mye verre her enn det før har vært, for hittil har vi fått sitte i fred for utenlandske konger, men nå får vi høre rykter om at Norges konge tenker å komme og herje hos oss, og det er dem som tror at sveakongen også blir med på den ferden. Men kong Knut er i England nå. Så bar jarlen fram et brev fra kong Knut med hans innsegl på, og det stadfestet alt dette som jarlen sa. Denne talen var det mange andre høvdinger som støttet. Og ettersom alle disse talte for det, ble folk enige om å ta Horda-Knut til konge, og det ble gjort på samme tinget. Det var dronning Emma som hadde vært opphavsmann til denne planen; hun hadde latt skrive brevet og hadde latt det innsegle; hun hadde fått tak på kongens innsegl med list, men han sjøl visste ikke noe om alt dette. Da nå Horda-Knut og Ulv jarl fikk vite at kong Olav hadde kommet nord fra Norge med en stor hær, drog de til Jylland, for der var det Daneveldes største styrke lå; de sendte ut hærpil og stevnte sammen en stor hær. Men da de hørte at sveakongen også hadde kommet med sin hær, mente de at de ikke hadde stor nok styrke til å legge til kamp mot dem begge 2. Så ble de liggende samlet i Jylland og mente å verge det landet mot kongene. Hele flåten drog de sammen i Limfjorden, og slik ventet de på kong Knut. Da de nå fikk høre at kong Knut hadde kommet vestfra til Limfjorden, sendte de sendemenn til ham og dronning Emma og bad om at hun skulle få greie på om kongen var sint på dem eller ikke, og så la dem få vite det. Dronninga talte med kongen om saken, og sa at Horda-Knut, sønnen deres, var villig til å bøte på alle måter slik kongen ville, om han hadde gjort noe som kongen ikke var nøyd med. Han svarte med å si at Horda-Knut hadde ikke funnet på dette sjøl. Det har gått som en måtte vente, sa han, når han som bare var et uvettig barn, ville kalles konge; om det kom noen vanskeligheter, ville hele dette landet ha blitt herjet med hærskjold og lagt under utenlandske høvdinger, hvis ikke vi kunne komme til hjelp. Om han nå vil ha noe forlik med meg, så får han komme hit til meg og holde opp med slikt oppspinn som at han har latt seg kalle konge. Disse samme ordene sendte dronninga siden til Horda-Knut, og hun lot også si at hun bad Horda-Knut om ikke å vente med å komme; hun sa som sant var, at han ville ikke få noen hjelp til å stå imot sin far. Da dette budet kom til Horda-Knut, rådførte han seg med jarlen og de andre høvdingene som var hos ham. Men da viste det seg snart at straks folk i landet fikk vite at Knut den gamle hadde kommet, så gikk hele mengden i landet over til ham, og mente han var den de hadde å sette sin lit til. Ulv jarl og de andre som var i lag med ham, så at de hadde 2 ting å velge mellom, enten måtte de gå til kongen og legge alt i hans hand, eller også reise ut av landet; men alle rådde de Horda-Knut til å reise til sin far. Han gjorde det. Og da de møttes, falt han på kne for sin far og la det innseglet som fulgte med kongsnavnet ned i hans fang. Kong Knut tok Horda-Knut i handa og gav ham sete så høyt som han før hadde sittet. Ulv jarl sendte sønnen sin Svein til kong Knut. Svein var søstersønn til kong Knut. Han bad om grid for faren og om forlik med kongen og bød seg til å bli hos ham som gissel for jarlen. Svein og Horda-Knut var jevnaldrende. Kong Knut bad ham si til jarlen at han skulle samle hær og skip og komme til kongen, og så fikk de siden snakke om forliket. Jarlen gjorde dette. Da kong Olav og kong Anund fikk høre at kong Knut hadde kommet vestfra (1027), og at han hadde en uovervinnelig hær, seilte de østover langs Skåne og tok til å herje og brenne i bygdene; slik drog de østover langs land henimot sveakongens rike. Men straks folk i landet hørte at kong Knut hadde kommet vestfra, ble det ikke noe mer av med å gi seg under kongene. Dette taler Sigvat skald om: De tapre konger fikk ikke tvunget under seg Danmark på denne hærferd, dengang daners drapsmenn herjet skarpt på Skåne den herligste konge. Da styrte kongene østover langs land og la til der det heter Helga å; der lå de en stund. Nå fikk de høre at kong Knut kom etter dem med hæren sin. Da rådslo de med hverandre, og så fant de på den utveg at kong Olav med noe av sin hær skulle gå opp i landet og helt opp i skogene til det vannet Helga å faller ut av. Der i elveosen laget de en demning av tømmer og torv, og demte opp vannet på den måten; så grov de store grøfter og fikk flere vann til å renne sammen, og det ble store oversvømmelser; i elvefaret hogg de store trær. De holdt på i mange dager med dette arbeidet; og det var kong Olav som hadde funnet på alt og fått i stand denne list; kong Anund hadde styringen over hæren på skipene. Kong Knut hørte om hvordan kongene fór fram, og om all den skade de hadde gjort i hans rike; han styrte mot dem der de lå i Helga å, og han hadde en stor hær, dobbelt så stor som de 2 andre til sammen. Dette nevner Sigvat: Jyllands konge her hjemme ingen lot ete av arven, det alle fikk merke. Danenes verge ville ei tåle ran av sin jord. den herligste konge. Det var en dag mot kvelden at kong Anunds speidere så at kong Knut kom seilende, og da hadde han ikke langt igjen til dem. Da lot kong Anund blåse hærblåst. Så reiv folk ned teltene og væpnet seg; de rodde ut av havna og østover langs land, der la de skipene samlet og bandt dem sammen og gjorde seg ferdig til kamp. Kong Anund sendte speiderne på sprang opp i landet, de løp til kong Olav og fortalte ham nyheten. Da lot kong Olav bryte demningene, så elva rant tilbake i det gamle faret, og sjøl drog han ned til skipene om natta. Kong Knut kom utenfor havna; da så han at kongenes hær lå ferdig til strid; han syntes det ble vel seint på dagen til å legge til kamp før hele hæren hans kunne være ferdig, for flåten hans trengte stor plass på sjøen til å seile, og det var langt mellom det første og det siste skipet, og likeså mellom det som seilte ytterst og det som var nærmest land. Det var liten vind. Da kong Knut så at svear og nordmenn hadde rømt havna, la han inn i havna, og med ham alle de skipene som fikk plass der; men hovedmassen av flåten lå likevel ute på havet. Om morgenen da det ble lyst, var en stor del av folkene oppe på land, noen talte sammen, andre holdt moro. Da visste de ikke ord av før det kom vann flommende over dem som en foss; med flommen fulgte store trær som dreiv mot skipene deres, og skipene ble skadd av dem, og vannet fløt utover hele vollen. De folkene som var oppe på land, ble drept, og mange av dem som var om bord også. Alle som kunne komme til, hogg landfestet og så til å komme løs og ut, og skipene dreiv hver for seg utover. Den store draken som kongen sjøl var om bord på, dreiv ut med strømmen, det var ikke lett å få snudd den med årene, og den dreiv ut til kong Anunds flåte. Da de kjente skipet, la de seg straks omkring det, men skipet var høyt til relinga som en borg, og det hadde en mengde menn om bord, og det var utvalgte folk av beste slag og forsvarlig væpnet, og av den grunn var det ikke lett å ta skipet. Det varte heller ikke lenge før Ulv jarl kom til med sin hær, og så tok slaget til. Dernest kom kong Knuts hær til fra alle kanter. Da så kongene Olav og Anund at de hadde vunnet så stor seier som skjebnen ville den gangen, så lot de skåte om bord på skipene og kom seg løs og bort fra kong Knuts hær, og flåtene skiltes. Men denne kampen hadde ikke gått slik fra først av som kong Knut hadde reknet med, og derfor hadde heller ikke skipene holdt fram slik som det var fastsatt, og så ble det ikke noen greie på roingen. Kong Knut og hans folk så over hæren igjen og tok til å ordne flåten og gjøre seg ferdige. Men da de var blitt skilt fra hverandre, og hver flåte seilte for seg, så kongene over hæren sin, og de fant at de ikke hadde mistet noen folk. Men det så de også, at om de ventet så lenge at kong Knut fikk ordnet hele den hæren han hadde, og så la mot dem, så ville overmakten bli så stor art det var lite håp om at de skulle få seier, og det var lett å skjønne at om det kom til kamp, så ville det bli svære mannefall. Så tok de heller det råd å ro hele flåten østover langs land. Men da de så at kong Knuts flåte ikke fulgte etter dem, reiste de mastene og seil... ...Kong Knut så dette at Norges konge og sveakongen styrte flåten sin østover langs land. Da sendte han straks en hær opp på land og lot sine menn ri landvegen dag og natt etter som kongenes hær seilte utenfor; andre speidere kom og drog videre når noen vendte tilbake. Kong Knut fikk hver dag høre nytt om hva kongene hadde fore, det var speidere i hæren hos kongene. Men da han fikk høre at en stor del av hæren hadde reist hjem, så styrte han tilbake til Sjælland med sin hær og la seg i Øresund med hele hæren. Noe av flåten lå ved Sjælland og noe ved Skåne. Kong Knut rei opp til Roskilde dagen før mikkelsmess, og en stor flokk fulgte ham. Der hadde Ulv jarl, mågen hans, gjort gjestebud for ham; jarlen gav et storslått gilde og var glad og lystig. Kongen var fåmælt og ikke god å komme nær, jarlen prøvde å tale til ham og lette etter slike samtaleemner som han trodde kongen best likte. Kongen svarte ikke stort. Så spurte jarlen om han ville spille sjakk; det sa han ja til, og så tok de sjakkbrikkene og spilte. Ulv jarl var flåkjeftet og uvøren både i ord og alle ting, en mann som fikk fram det han ville i riket sitt og en stor hærmann, det er en lang saga om ham. Ulv jarl var den mektigste mann i Danmark nest etter kongen. Søster til Ulv jarl var Gyda som var gift med Gudine jarl Ulvnadsson, og deres sønner var Harald, Englands konge, Toste jarl, Valtjov jarl, Morukåre jarl, Svein jarl; Gyda var datter deres, hun som var gift med Edvard den gode, Englands konge. Mens de spilte sjakk, kong Knut og Ulv jarl, gjorde kongen et stygt feiltrekk, og så tok jarlen en springer fra ham. Kongen satte brikken hans tilbake og sa han skulle trekke om igjen. Jarlen ble sint, skubbet ned hele spillet, stod opp og gikk sin veg. Kongen sa: Renner du nå, Ulv den redde! Jarlen snudde seg i døra og sa: Du hadde rent lenger i Helga å om du hadde kunnet komme til. Du kalte meg ikke Ulv den redde da jeg la inn til skipet og hjalp deg, mens svearne banket dere som hunder. Så gikk jarlen ut og gikk til sengs. Litt etterpå gikk kongen for å sove. Morgenen etter da kongen kledde på seg, sa han til skosveinen: Gå til Ulv jarl du, sa han, og drep ham. Sveinen gikk og var borte en stund og kom igjen. Da sa kongen: Har du drept jarlen? Han svarte: Nei, jeg har ikke drept ham, for han hadde gått i Luciuskirken. Det var en mann som het Ivar Kvite, av norrøn ætt; han var hirdmann hos kong Knut dengang og sov i samme rom som kongen. Kongen sa til Ivar: Gå og drep jarlen, du. Ivar gikk til kirken og inn i koret og stakk sverdet gjennom jarlen; der døde Ulv jarl. Ivar gikk til kongen og holdt det blodige sverdet i handa. Kongen spurte: Har du nå drept jarlen? Ivar svarte: Nå har jeg drept ham. Det var godt gjort, sa kongen. Men etterpå, da jarlen var drept, lot munkene låse kirken. Det ble sagt fra til kongen om dette. Han sendte bud til munkene og sa de skulle lukke opp kirken og la synge messer. De gjorde som kongen bød. Men da kongen kom til kirken, la han så mye jord til kirken at det er et stort herred, og siden har dette kirkestedet kommet seg svært opp. Derfor har dette jordegodset ligget til kirken der siden. Kong Knut rei ut til skipene sine etterpå, og ble der lenge utover høsten med en svær hær...	Torkilson til Skåne, Ulv (I4478)
15333	Ulla ble begravet i Hammers familiegravsted på Östre begravningsplassen i Göteborg. Inngang Redbergsplassen.	Angelin, Johanna Ulrika "Hellström" / "Hammer" (I170)
15334	Ulv var mest kjent for sine dristige Vesterhavstokter, helt til Galicien i Spanien. Han gikk derfor under navnet Galicieulv i henhold til Saxo og Knytligesagaen. Ulv hadde også vært på pilgrimsreise til St. Jakobsland (Galileen). Adam i Bremen omtaler Ulv i anledning av et tokt han skal ha gjort helt opp til de nordlige hav. Kilder: Wikipedia Dansk Biografisk Leksikon, Bind 3 (1934), side 362. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 521. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 44, 50.	Ulv (I4493)
15335	Ulvhild døde den 24.mai 1071. Ordulf ble da ennå i samme år gift for annen gang med Gertrud av Haldensleben, datter av grev Konrad, enke etter grev Fredrik av Formbach. Med henne fikk han sønnen Bernhard.	Family: Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig" / Gertrud av Haldensleben (F1978)
15336	Ulvhild Gautesdatter nævnes i et brev av 1287 (D.N. XII 9) sammen med broren Hr. Gaut; hun hadde solgt 10 m. m.bol i Haugaland i Framnes til Munkeliv kloster.	Gautsdatter på Hatteberg, Ulvhild (I3454)
15337	Ulykken skjedde like over midnatt 29.august 1944. En Lodestar (c/n 2619, som hadde overtatt registreringen G-AGIH etter den som krasjet i januar) hadde startet fra Bromma 28.august kl.20.00, med kurs mot Lauchars. De fikk radioproblemer og måtte returnere. En kan ikke med sikkerhet si hva som hendte, men etter flytiden å dømme må flyet ha vært helt inne i Norge før de bestemte seg for å til Stockholm. Det mest sannsynlige er at de fikk feil på begge generatorene, og dermed mistet radiokontakten. Den nærmet seg Bromma igjen, og ble hørt da det passerte, under svært dårlige værforhold. Uten radiohjelpemidler var de ikke i stand til å lande. De bestemte seg for å endre kurs, eller ble omdirigert, til en flyplass i sydvest-Sverige. Føreren, løytnant Alf Kristian Hiorth, forsøkte trolig å komme under skydekket ved Vänern, men krasjet i et høydedrag ved Kinkulle, litt nordøst for Lidköping. Løytnant Hiorth var den som hadde flest turer på ruten, og var på sin 82. tur, da han omkom sammen med fenrikene Lars Larsen Bergo og Sven Bruun Moe, og 11 av passasjerene. Det var kun 4 overlevende passasjerer. Kilde: Med forente krefter i 50 år. 335 skvadron 1946-1996. En krigsflyvers dagbok, F.Giørtz, 2000.	Hiorth, Alf Kristian (I17801)
15338	Umiddelbart etter hans fars død i 561, forsøkte han å ta i eie hele kongedømmet. Han tok skattekisten som var samlet i den kongelige byen Berny og gikk inn i Paris. Hans brødre fikk ham derimot til å dele kongedømmet med seg, og Soissons, sammen med Amiens, Arras, Cambrai, Thérouanne, Tournai og Boulogne ble Childeriks del. Hans eldste bror Charibert fikk Paris, den nest eldste broren Guntram fikk Burgund med sin hovedstad i Orléans og Sigibert fikk Austrasia. Da Charibert døde i 567 ble hans eiendommer beslagelagt da brødrene delte Chariberts kongedømme mellom seg og gikk med på å ha Paris i felles eie. Men ikke lenge etter at han kom på tronen, var han i krig med Sigibert. Sigibert beseiret ham og marsjerte mot Soissons, hvor han beseiret og fengslet Childeriks eldste sønn, Teodebert. Krig slammet opp i 567 da Charibert døde. Chilperik invaderte Sigiberts nye områder, men Sigibert beseiret ham. Chilperik allierte seg senere med Guntram mot Sigibert (573), men Guntram skiftet side og Chilperik tapte igjen krigen. Da Sigibert giftet seg med Brunhilda, datter til den vestgotiske herskeren i Hispania (Atanagild), ønsket Chilperik også å inngå et slikt strålende ekteskap. Han hadde allerede kvittet seg med sin første kone, Audovera, og hadde tatt en tjenestekvinne kalt Fredegund som sin konkubine. Han avslo Fredegund og giftet seg med Brunhildas søster, Galswintha. Men han ble snart trett av sin nye partner, og en morgen (innen et år etter at Chilperik og Galswintha hadde giftet seg) ble Galswintha funnet kvelt i sin seng. Chilperik og hans favorittelskerinne, Fredegund myrdet Galswintha i en konspirasjon. Få dager senere giftet han seg med Fredegund. Dette mordet ble grunnen til en lengre og blodigere krig som ble stykket opp med våpenhviler, mellom Chilperik og Sigibert. Galswinthas søster Brunhilda avskydde Fredegund for søsterens død, og dette hatet ble så intenst returnert, at de 2 dronningene avtalte sine ektemenn om å gå til krig. Sigibert overtalte deres andre bror, den eldre Guntram av Burgund, til å mekle i krangelen mellom dronningene. Han bestemte at Galswinthas doarium bestående av Bordeaux, Limoges, Cahors, Béarn og Bigorre skulle gis til Brunhilda som kompensasjon. Men Chilperik gav ikke lett opp byene og Brunhilda glemte ikke mordet. Germanus, biskopen av Paris, fremforhandlet en kortvarig fred mellom dem. Freden ble brutt av Chilperik som invaderte Sigiberts områder. Sigibert beseiret Chilperik som flyktet til Tournai. Folket i Paris hyllet Sigibert som erobrer da han reiste dit sammen med Brunhilda og deres barn. Germanus skrev til Brunhilda og ba henne om å overtale mannen hennes til å gjenopprette freden og spare hans bror. Krønikene om Germanus' liv sier at hun ignorerte dette. Sigibert satte ut for å beleire Tournai. Fredegund svarte på denne trusselen mot hennes ektemann med å leie 2 attentatmenn som drepte Sigibert (i 575) ved Vitry med forgiftede dolker (sax, ifølge Gregorius). Brunhilda ble fanget og fengslet i Rouen. Chilperik gikk så til krig mot broren Guntram, beskytteren av Sigiberts kone Brunhilda og sønn. Chilperik gjenopptok sin posisjon, tok Tours og Poitiers og noen steder i Aquitaine fra Austrasia, og sådde uenigheter i det østlige kongedømmet mens Childebert 2 var mindreårig. Han forsøkte seg innenfor litterær kultur og var forfatter av noen haltende vers og tok Sedulius som sin modell. Han la til og med til bokstaver til det latinske alfabetet og ønsket å få manuskriptene skrevet på nytt med de nye bokstavene. Erobringen av Tours fra Austrasia og overtakelsen av geistlig eiendom, samt Chilperiks vane med å utnevne grever fra slottet som ikke var geistlige som biskoper, fremprovoserte det bitre hatet til Gregorius av Tours, som stigmatiserte Chilperik som Nero og Herodes av sin tid (Historia Francorum). Chilperik kan regnes som prototypen på merovingerske herskere. Han var svært ivrig etter å utvide den kongelige autoriteten. Han voktet den kongelige skatt, hevet utallige inntekter og hans årlige tiltak provoserte en stor samling i Limoges i 579. Da hans datter Rigunth ble sendt til vestgoterne som brud for kong Reccared, lastet med vogner av gaver, levde hæren som gikk sammen med henne på plyndrende vis av områdene som de reiste gjennom på vei til Toledo. Han ønsket å underlegge seg kirken og for å klare dette solgte han bispedømmer til høystbydende, annullerte testamenter som gikk til bispedømmenes og klostrenes fordel, og forsøkte å innføre en unik forståelse av treenigheten, som Gregorius av Tours her beretter om: Samtidig skrev kong Chilperik et lite vedtak med den effekten at den hellige treenighet ikke skulle kalles med referanse til forskjellige personer, men skulle knapt ha betydningen av Gud , da den sa at det var upassende at Gud skulle kalles en person som en mann av kjøtt. Den slo også fast at Faderen er den samme som Sønnen og at den Hellige Ånd også er den samme som Faderen og Sønnen. Slik, sier han, var synet til profetene og patriarkene og slik er læren av selve loven gitt. Da han fikk dette lest for meg, sa han: Jeg vil at du og de andre lærerne i kirken skal ha dette synet. Men jeg svarte ham: Gode konge, gå vekk fra dette synet. Det er din plikt å følge doktrinen som de andre lærerne i kirken etterlot til oss etter apostlenes tid, læren til Hilarius og Eusebios som du ble døpt til.	av Neustria, Chilperik "Chilperik 1 av Soissons" (I12017)
15339	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I16875)
15340	Under 7.mai 1775 står det nevnt: Gudstjenesten af hr. Hegge forrettet. Døpt hr. Schives dtr No: Knerke Dorthea. Det ser ut til at faddere var: Capist.(?) Knoff, Leustz(?) Schrøder, Jochum Seedorph (?), Madame Møller, Mad. Krog og Jomfru Scheldrup.	Jensdatter Schive, Knerche Dorthea (Knerke Dorothea) "Høyem" (I1450)
15341	Under Aas prestegjeld i Aggershuus amt, nærmere bestemt i Drøbach, bodde ekteparet Hans Seenhoff og hustru Christine Hermana, med hennes 2 barn fra første ekteskap, Hans Christian og Erika Wilhelmine, når det var folketelling i 1801, samt Hans' søster Regine Stenhoff.	Steenhoff, Hans (I13874)
15342	Under Aaserud plads i Ile tellingskrets finner vi i 1910: Husmand Peder Nekolai Nilsen, f.26.september 1877 i Nes og hans hustru Anna Kristine Nilsen, f.28.desember 1871 i S. Odalen. Deres barn er: Adolf Nilsen, f.28.september 1901 i S. Odalen, ug hj. søn. Inga Oline Nilsen, f.1.februar 1904 i Nes, ug hj. datter. Nils Alfred Nilsen, f.24.mars 1906 i Nes, ug hj. søn. Peder Andreas Nilsen, f.24.oktober 1908 i Nes, ug hj. søn. !! Nilsen, 19.august 1910 i Nes, ug hj. datter. Dessuten finner vi her: Karen Lovise Pedersdatter Aaserud, f.7.desember 1893 i S. Odalen, ug hj. steddatter, dagarbeide, arbeide i huset.	Nilsen, Peder Nikolai (Peder Nekolai) "Nygård" (I15392)
15343	Under Amtets Sygehus i Tønsberg under folketellingen i 1865: Ole og Necoline med 7 barn: Hanna Marie 19, Markus Necoloy 16, Louis Oluf 14, Necolea Christine 12, Oschar 9, Anna Sophie 7, Julie Mathilde 4. Andre nevnt: Sophie Lauenborg, husjomfru, 26 år fra Risør, Else Marie Lorentzdatter, tjenestepike, 36 år fra Åsgårdstrand, Johan August Christiansen, tjenestedreng, 23 år fra Sverige, Karen Christine Tønnesen, gangkone og enke, 49 år fra Stokke, Anne Cathrine Tønnesdatter, 23 år fra Tønsberg. Herunder er også nevnt 1 hest, 5 kyr, deretter 3/8 rug, 6/8 bygg og 5 potet.	Hansen Hytten, Ole (I2023)
15344	Under avhørene av Ruth på mottakssenteret på Kjesæter i Sverige i slutten av mai 1944, samt i avhørene av hennes fetter Atle Røising Aune i juli samme år, fremkommer det at Ruth arbeidet sammen med Arnfinn Johansen under Oslo-oppholdet. Hun snakket aldri med tyskere da sa hun. Derimot hadde hun villet bli med i det illegale arbeidet som Arnfinn var en del av, men så langt kom det aldri. Arnfinn måtte rømme, og Ruth ble arrestert. Under det nevnte avhøret av fetter Atle, ble det sagt at Arnfinn Johansen var student i Oslo, og at han hadde rømt til Sverige han også, i forbindelse med aksjonen mot studentene i Oslo. Han skulle visstnok ha opphold i Stockholm under navnet Arnold Hansson, hadde Ruth fortalt til Atle.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
15345	Under begravelsen til avdøde sokneprest Hans Taraldsen, ble det etter likpreknenen, lest opp kongebrev som utropte svigersønnen, Peter Henrichsen Arentz, som Hans' etterfølger i kallet.	Taraldsen, Hans (I1878)
15346	Under Bommen i Vestby finner vi muligens slekten til Kiøstel: Bommen lå under det gamle gårdsområdet Skøien, lengst nord, og strekker seg fra elven Såna i øst og vestover med skogen lengst i vest. Her overtok Tjøstel Olufsen som leilending, trolig i 1645, men i 1650 lå halve gården øde. I kvegskatten i 1658 har Tjøstel 2 hester, 4 kuer og 6 sauer, og han betalte 2 riksdaler 6 skilling. Kanskje han ikke drev hele gårdan da. Som så mange andre bønder var det også for Tjøstel vanskelige tider med krig og uår. I 1660 het det at han - led megen tyngsel i krigens tid ettersom han lå midt i veien. Tiendemanntallet 1665: 1 tønne havre, 1 kv.blandingskorn 1/2 setting rug. Hans gård nevnes i Postulata i 1664, da Vestby prestebok eide en halv fjerding salt. Tjøstel Olufsen var født circa 1619, troligvis fra Vestby, og hadde i alle fall 3 sønner: Oluf, f. circa 1652, Torgeir, f.1656 og Jacob søndre Skøien, f.1661, d.1717. Begravet i Vestby i mai, 56 år gammel. I 1666 het det at Tjøstel hadde bodd i soknet i over 40 år, og det ser ut til at han var bruker til circa 1695, altså i over 50 år. Tjøstel hadde vanskeligheter med å betale landskylden, og i 1675 ble han saksøkt for skyldig leie her for 1671 til 1676 av lektor Chra. Christian Nielsen. Tjøstel vedgikk gjelden og må nok ha greid å betale og holdt det gående her. I 1679 nevnes han som - postbonde - det vil si at han må ha kjørt poseten i kortere eller lengre tid. I 1682 saksøkes han igjen for ikke å ha fulgt ordren om transport til Kongsvinger festning. I 1707 støter en på neste leilending. Tjøstels sønn Jacob kan ha vært Kiøstels far.	Jacobsen Roverstad, Kiøstel (Kiøstal) "Rovstad" (I9291)
15347	Under Bottem finner vi: Siver Toresen, 82 år, husbonde og enkemand etter 1ste ægteskab. Nevnt som Føderaad. De ugifte sønnene hans: Jørgen 37 år. Hans 32 år. Ole 28 år. Siver 22 år.	Toresen Ruste, Siver "Hagelien" (I2310)
15348	Under Christiansand prestegjeld, Lister amt, rode no.5, Gard no.293: Aanen Olsen Tiomsaas, 38 år og Styrmand. Konen Maria, 46 år. Begge i første ægteskab. Barna: Ole 14 år, Lars 11 år, Martinnus 8 år og Jens 1 år. Dette er mest sannsynlig rette Jens. (Under Christiansand prestegjeld, Lister amt, rode no.5, Gard no.294: Gunnu Olsen Tiomsaas, 53 år og Matros. Konen Gunvor, 32 år. Begge i første ægteskab. Barna: Ole 13 år, Ole Andreas 11 år, Rasmus 9 år, Tørborg (datter) 6 år og Jens 2 år.) En av disse må være den Jens Tjomsaas vi leter etter.	Olsen Tjomsaas, Aanen (I6114)
15349	Under copulerede 1771 står nevnt 19.januar Frederic Hansen og Anne Kielsdatter.	Family: Friederich Ditlev Bay / Anne Sophia, "Bay" (F509)
15350	Under dagens navn 14.august 1951, står Johannes nevnt med bilde som 60 år idag, og adressen er Bjerregaardsgate 28. Den 14.august 1961 står det en liten melding i Aftenposten i anledning Johannes' 70-årsdag. Hans adresse nevnes deri som Bjerregaardsgate 28, Oslo.	Blomberg, Johannes Reitan (I16289)