Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 15,751 to 15,800 of 16,202
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 15751 | Ved Jens Paulssøn Woxens død i 1690, beholdt enken, Randi Larsdatter en halvdel i gården, men den andre ble del mellom noen av barna. Randi døde i 1701 og hennes halvpart ble delt mellom arvingene. Det var den eldste sønnen til Jens og Randi, Christen Jenssøn, som hadde overtatt bruken av gården alt ved morfaren Lars Jonssøns død, men han eide ikke selv noe i gården. Etter Christens død i 1694 ble Voksen delt mellom arvingene. Hans enke, Karen Carlsdatter, makeskiftet en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården. I 1727 hadde 2 sønner løst ut alle medarvinger og satt med hver sin halvpart, Lars Christenssøn med Østre Woxen og Carl Christenssøn med Vestre Woxen. | Jensen Grav, Christen "Woxen" (I15804)
|
| 15752 | Ved Jordeboka 1616 - 1617 bor Søren som leilending på Syltingli. Søren Syltingli betalte holding av Syltingli i Fogderegnskapet 1617/1618, 1620/1621, 1623/1624, 1629/1630 og 1632/1633. | Rødby, Søren "Syltingli" (I10968)
|
| 15753 | Ved konfirmasjonen var Andreas den eneste av konfirmantene som fikk karakteren Udmerket i Kundskab, udmerket i Forhold. | Høyem, Andreas Severin (I5693)
|
| 15754 | Ved kongehyllingen 1591 ble han den 13.april nevnt blant rådmennene som - Christiern Tranne - sammen med andre av Stavangers rådmenn og borgere. | Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
|
| 15755 | Ved Kongelig resolusjon 6.juni 1861 ble Lorentz ansatt ved Kristiania tollsted som overtollbetjent. Her ble han til han søkte avskjed 26.juli 1883, og den 1.oktober fikk avskjed i nåde. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|
| 15756 | Ved kongelig skjøte 3.mai 1825 ble en del av Østre Gaustad med skyld 15 lispund t. kjøpt av Gunhild Hansdatter, enken etter oppsitteren på gården. Etter enkens død tilfalt gården datteren Anna Carlsdatter, gift 1.gang med Lars Nilsen Gaustad og 2.gang med Michael Hansen Holt. Sistnevnte solgte gården til Thorer Hansen ved skjøte 2.oktober 1834. | Jochumsen Woxen, Carl "Gaustad" (I24811)
|
| 15757 | Ved Kvegskatten 1657 hadde Halvor Syltingli 2 hester, 1 kyr, 3 kviger og 1 svin. I Manntallet 1664 nevnes Syltingli som - fulde gaard - og har oppsitteren Halffuor 60 år. Han har sønnen Alf 15 år. Husmannen Jens 40 år bor også på gården. I Manntallet 1666 nevnes Syltingli som - fulde gaard - og har oppsitteren Halffuor 62 år. Han har sønnen Alf 17 år. Husmannen Jens 42 år bor også på gården. På tinget i Røyken den 4.desember 1679 nevnes Alf Syltinglis enke. Halvor var trolig sønn av tidligere bruker Rolf Andersen. | Rolfsen Syltingli, Halvor (I10944)
|
| 15758 | Ved Ludvig Fredriks andre ekteskapsinngåelse i Bergen 1904 står det: Giftetilladelse af 11.september 1904. Hans første Hustru var ham utro og har for 3 Aar siden indgaadt nyt Ægteskab. | Family: Ludvig Fredrik Brinchmann / Gudrun Magdalene Nordtvedt, "Brinchmann" / "Røvig" (F2260)
|
| 15759 | Ved matrikuleringen i 1669 er Ole Alfsen eier av 1,5 hud i Sveen og han bruker gården selv. Det heter da at - Engen er god. Samme Ole Alfsen er også eier og bruker i 1688. I 1697 er det sønnen Alf som er eier. | Alfsen Atlungstad, Ole "Sveen" (I19973)
|
| 15760 | Ved matrikuleringen i 1700 står lensmann Jens Arensen Gynnild som bruker av jorden på Lillebordal, men fra 1703-1711 og i 1720 er det øde her. Jens fikk til at sønnen Sivert Jensen fikk ta fatt som bruker på Gjære i 1723. | Arnesen Gynnild, Jens (I2434)
|
| 15761 | Ved matrikuleringen i 1723 blir det nevnt at Berg har dårlig med skog, knapt nok til gjerde og brensel. Hamninga er også dårlig. Gården har seter på Bergsvollen inne på Burås allmenning, 1,5 mil fra gården. Gården er lettbrukt og kornviss, og gir 8 lass ekrehøy, 10 lass vollhøy og 14 lass myrhøy, som var beregnet nok til 2 hester, 10 kyr, 15 sauer og 8 geiter. Utsæd var 1 tønne bygg, 16 tønner havre, 1/2 bismerpund lin. Det er ikke nevnt at Berrig hadde mulighet til fiske. I tidligere tider er det nevnt at oppsitterne ikke hadde lite sjøredskap. De skal til og med ha hatt sildenot. Det er fortalt at konen Agnes Jonsdatter at hun, mens mannen hennes var på sildefiske, drev gården og greide også å få satt opp delvis nye hus. Brannskatt 1730: 1 ort 8 skilling. Eide 3 spann i 1740. Peder fikk skjøte på Østre Dybvad (Dyva) 16.februar 1752 av stesønnen Jon Johansen. Samme dag skjøte av Jelstrup på odelsretten for 50 riksdaler. Drev denne gården som underbruk til Berrig. Skjøte 18.februar 1752 av Sara Bjørgum på - arveluten - hennes 1 øre 11 7/100 mål for 48 riksdaler 2 ort 20 skilling. Peder kjøpte Vestre Beitstad av Anders Jonsen Geving for 200 riksdaler 27.november 1762. Solgte denne gården videre til sin svigersønn Jon Hemingsen året etter. | Bjørnsen Hofstad, Peder "Berri" (I6420)
|
| 15762 | Ved Nils' død var arvesummen litt over 340 riksdaler. | Andersen Gjønnes, Nils (I24780)
|
| 15763 | VED OSLO BYRETT er avsagt følgende landssvikdommer: Frithjof William Rode 3 år og 3 mndr. tvansarbeid pluss inndragning 5.250,- kroner. | Rode, Frithjof William (I23120)
|
| 15764 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2685)
|
| 15765 | Ved reformasjonen var det forfall både i den ene og andre retning. En del av jordgodset måtte gis tilbake da det ikke lenger ble lest bønner og sjelemesser, men bare hvis det kunne presenteres hjemmelsbrev og arvekrav. Inger Ottesdatter Rømer var også frampå, hun påsto at stifteren av klosteret var blant hennes forfedre. Men hun lot seg nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne. Erkebiskop Olav stolte ikke på fru Inger, og lot klosterets kostbarheter og dokumenter føre bort. I 1543 fikk fru Inger likevel livsbrev på Reinskloster og inneha det til sin død i 1555. | Ottosdatter Rømer, Inger (Ingerd) "til Austrått" (I3351)
|
| 15766 | Ved Roskildefreden 26.februar 1658 ble Trondheim len sammen med Jemtland og andre norske områder avstått til Sverige. Vernepliktige fra disse områdene måtte da gjøre tjeneste i den svenske hær på lik linje med andre svensker. Mange av disse nordmenn kom aldri hjem igjen fra tjeneste, og deres skjebne er ukjent. Rullene over disse utskrevne mannskapene fantes i Kungliga krigsarkivet i Stockholm. Oberst Anders Munck var sjef for det regimentet som soldater fra Støren prestegjeld sto under. Mønstringen fant sted i Trondheim den 16.-18.august 1658, og regimentet var framme ved Sundsvall 22.september og ble mønstret av landshøvdingen i Västernorrlands län Johan Gabrielsson Oxenstierna. Regimentet under oberst Munck var på 1.057 mann. I alt var 29 mann utskrevet fra Soknedal. Blant disse er en Sifwer Joensen Gynell nevnt. | Joensen Gynnild, Siur (Sifwer) "Gynell" (I2464)
|
| 15767 | Ved siden av Hans Knudsen og Jeanette Knudsen på gården Egeberg i 1865, så er det også registrert en ugift fosterdatter, Mathilde Nærup, 28 år fra Hølen. | Knudtzon, Hans (I24379)
|
| 15768 | Ved siden av studiene arbeidet Kjell ved telegrafen i Oslo. | Halvorsen, Kjell Cornelius (I1113)
|
| 15769 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17643)
|
| 15770 | Ved sin død i 1737 bodde han på Borstad på Strøm i Sør-Odal. | Johansen Stenkuhl, Claus (I15334)
|
| 15771 | Ved sin død titulert som forhenværende general. | Hoff, Edvard Hans (I12632)
|
| 15772 | Ved sin manns død i 1710, skal Sara vårt utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død. | Hansdatter Taraldsen, Sara "Arentz" (I1870)
|
| 15773 | Ved sin manns død i 1710, skal Sara vært utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død. | Henrichsen Arentz, Peter (I1869)
|
| 15774 | Ved skifte etter Anne Gundersdatter - paa Blegebakken - er følgende nevnt: Ektefelle Ellev Ellevsen og barna Pernille 12 år, Bodil 8 år, Anne Maria 6 år, Peder 4 år og Gunder 10 uker gammel. | Gundersdatter, Anne (I7027)
|
| 15775 | Ved skifte etter avdøde Ellef Pedersen - paa Blegebakken - er følgende nevnt: Avdød ektefelle Pernille Pedersdatter, avdød sønn Peder Ellefsen, enken etter Peder E., Maren Olsdatter og deres barn Ole 15 år, Anders 8 år. Peder E. barn fra sitt første ekteskap Pernille 21 år og Bodil Marie 17 år. Sønn Ellev Ellevsen, gift. Nåværende ektefelle Birthe Hansdatter og svoger Christen Hansen. Skifte sluttet 6.juli 1779. | Pedersen, Ellef (I7021)
|
| 15776 | Ved skifte etter avdøde Peder Ellevsen - paa Blegebachen - finner vi følgende nevnt: Far Ellew Pedersen, bror Ellef Ellefsen, avdød ektefelle Anne Maria Amundsdatter (skiftebrev datert 23.februar 1762), samt deres barn Bodil Marie 13 år og Petronille (Pernille) 15 år, ektefelle Maren Olsdatter og deres barn Ole 11 år, Anders 4 år og Aase Lisbeth 2 år. Skiftet sluttet 2.juli 1776. | Ellefsen, Peder (I7023)
|
| 15777 | Ved skifte etter faren i juni 1680, er det oppgitt at Lars var 1 ?r gammel. | Olsen Rotterud, Lars (I9485)
|
| 15778 | Ved skifte etter mora, fikk Julie Mathilde 98 speciedaler 4 ort 20 skilling. Broren Odin fikk det dobbelte. Da bodde de i St.Jørgensveiten under Domsoknet. | Bae, Erika Lund Peerson "Nielsen" (I2331)
|
| 15779 | Ved skifte etter Pernille Pedersdatter - paa Blegebachen - som var død - for nogen Tiid siden - er følgende nevnt: Ektefelle Ellef Pedersen, sønn Peder Ellefsen gift fullmyndig, sønn Ellef Ellefsen 17 3/4 år og svoger Sven Pedersen enkemannens bror. Skiftet er sluttet 1.juli 1774. | Pedersdatter, Pernille (I7022)
|
| 15780 | Ved skiftebrev av 18.november 1809 arvet de tre døtrene hver 60 riksdaler 62 skilling. Dorthes vei på Bygdøy oppkalt etter henne. I veien i dag bor det mange spennende mennesker, blant annet kunstnerinne Guri Haneborg. I 1995 laget hun en byste av Dorthe. Hvert år, den første onsdagen i august holder innbyggerne i Dorthes vei, Jacob Fayes vei og Lovisenlund veifest. Og under stor festivitas lager barna blomsterkranser og pynter bysten av Dorthe. Men hvem var Dorthe? Dorthes navn finner vi i Garnisonskirkens kirkebok for 1789. Den 18 desember ble Ungkar Jens Jansen og Pige Dorte Jacobsd. copulerede (viet). I januar 1792 får de datteren Elen Elisabeth. Men Jens Jahnsen fra Ladegaardsøn begraves allerede 2. juni 1793, 31 år gammel. Kanskje er han identisk med det i 1759 fødte - uægte barn - Jens, hvor Moderen Karen Johannesdr Ladegaardsøen udlegger Dragun Jens Jensen som fader. Historien om faderen som var opsynsmand på Kongsgården kan uansett kanskje henspeile på Dorthes første mann Jens. Det var den gang vanlig for unge enker og enkemenn snarlig å inngå nytt ekteskap. Allerede 13. oktober 1794 vies Ungkar Erik Engelsen og Enke Dorte Jacobsd. Erik flytter ut til Hougen. Grunnen til at hun opptrer som eier er vel at hun satt med eiendommen som enke. Dorthe og Erich fikk to døtre, Gunnil i 1795 og Ingebor Maria i 1798. Dorthe er født 7. februar 1765 og ble døpt i Haslum kirke kort tid etter fødselen. Foreldrene var Jacob Larsen Oxhode og Eli Olsdatter. Okshoved var det gamle navnet på Blommenholm gård i Bærum. Denne gården overtok Jacob Larsen som bruker etter sin far, Lars Jacobsen, som igjen var sønn av Jacob Olsen på Smestad her i Ullern. Jacob Olsen var den første oppsitter som vi vet eide Smestad. Det var ved hans død at Smestad ble delt i en nedre og øvre. Dorthe er altså av gammel gårdsætt fra Aker. Jacob Larsen eide Oxhoved gård fra 1782 til 1788. Når det gjelder Kittil Jacobsen, finnes det ingen Kittil døpt i Asker prestegjeld (Bærum tilhørte Asker til 1894) i perioden 1745 til 1788. Dorthe hadde to brødre; Lars og Ole og fire søstere; Johane, Anne, Thore og Ingeborg. I folketellingen 1801 var det 681 med navnet Kittil eller lignende i Norge. 91 % bodde i Telemark og Buskerud. I Akershus var det bare to; en fisker på Ulvøen og vår. At han er broderen til Dorte er således helt usannsynlig. Han var antakelig innflyttet fra Telemark eller Buskerud, kanskje fra Aust Agder eller Vestfold. Allerede i 1805 dør både Kittil og Dorthe. Dorthe begraves 1. september, og i mai 1809 gifter Erich Engelsen seg med Enken Dorthe Adamsdatter. De oppgis å bo i Lakkegaden, men det er vel feilskrift for Ladegaardsøn. Så fikk man altså igjen en Dorthe på Hougen. Kilde: Tom Sverre Vadholm. | Jacobsdatter Oxhud, Dorothea (Dorthe) "Ladegaardsøen" (I11587)
|
| 15781 | Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen. I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefiserte delen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen. | Torstensen Grefsen, Anders (I11600)
|
| 15782 | Ved skiftet etter faren Jacob Olsen Smestad opplyses det at Halvor var i tjeneste hos kjøpmann James Bowman i Porsgrunn. Hvordan en kontakt mellom James Bowman og Jacob Olsen Smestad har kommet i stand kan man spekulere på. Imidlertid var Jacob via sin 1. hustru Margrethe Jensdatter Holter besvogret med handelshuset Holter i Kristiania, og Halvor kan ha kommet i Bowmans tjeneste gjennom disse kanaler. Sannsynligvis fortsatte han senere i tjeneste hos Hans Kierulf i Porsgrunn (gift med Bowmans enke Else Brinch), og endte opp som skipskaptein, en fjerntliggende levevei for hans jordbrukende slekt. | Jacobsen Smestad, Halvor "Bestum" (I7611)
|
| 15783 | Ved skiftet etter Hans Evensen 7.mars 1761 ble halvdelen av Store Frøen overtatt av enken Karen Jonsdatter, og etter hennes død i 1780 ble den delt mellom barna Even, Marte og Karen. De 2 sistnevnte var gift med henholdsvis Preben von Ahnen (kaptein) og Fredrik Schultz (bakermester i Kristiania). Ved skjøte fra medarvingene 21.mai 1781 ble Marte eneeier. Hennes ektefelle kaptein Preben von Ahnen solgte gården ved skjøte 11.desember 1788 til eieren av Frogner, rittmester Iver Elieson. Vedr. Lille Frøen: Denne ble denne ervervet ved auksjonsskjøte 13.oktober 1801 av Even Hansen Frøen. Etter dennes død i 1832 ble gården ved skiftet 20.desember 1834 utlagt til enken Marte Nilsdatter, som sener ble gift med Hans Pedersen Aas. Disse overdro igjen gården til hennes sønn Hans Evensen Frøen 14.november 1848. Da Hans døde ble den overtatt av enken Petrine ifølge uskiftebevilling 2.mai 1873. Ved skjøte 4.november 1896 ble gården ervervet av AS Lille Frøen. Hans Frøens sønn, grosserer E.H. Frøen, kjøpte imidlertid gården igjen ved skjøte 14.april 1899. | Evensen Holmen, Hans (I24951)
|
| 15784 | Ved skiftet etter Julius i april 1879 nevnes 1.Gaarden No 57 St.Halvards Gade,... Beholdning at Colonial varer m.v. i nevnte Gaard... Videre nevnes at han etterlot seg en part i et fartøy (båt), aksjer i et fyr, i Sporveien og i Smaalenens-Jernbanen. | Schøyen, Julius Peter Martin (I6741)
|
| 15785 | Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland... | Gundersdatter Mørch, Maren "Schøyen" (I3850)
|
| 15786 | Ved skiftet etter Julius Peter Martin Schøyen i april 1879 står det om hans datter Julie at ..denne sidste opholder sig hos sin Bedstemoder Enkemadm Schøyen paa Grønland... | Schøyen, Julie Maren Marie (I6742)
|
| 15787 | Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans bror Gabriel losjerte hos Fredrik Mørk på Søndre Bakker gård. | Gundersen Mørch, Gabriel (I6784)
|
| 15788 | Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans bror Gunder bodde hos han på Nordre Bakker gård. | Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
|
| 15789 | Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans søster Helene var begge gift med høker Gløsgaard på Grønland i Kristiania. | Family: Gunder Gløsgaard / Helene Maria Gundersdatter Mørch, "Gløsgaard" (F5875)
|
| 15790 | Ved skiftet etter Marit er det nevnt 4 sønner, hvorav 3 var soldater. Gården hadde en besetning på 1 skjut, 1 unghest, 2 okser, 2 kyr, 7 sauer, 9 geiter og 1 galte. Dertil en stue med kove, 1 høybu og 1 kvern, samt en del løsøre, deriblant en brennvinspanne. Aktiva utgjorde 161,5 riksdaler, og overskuddet var 64 riksdaler 3 ort 3 skilling. | Olsdatter, Marit "Eggen" (I19620)
|
| 15791 | Ved skiftet etter Ole i 1743 hadde de 2 en sønn Bård på 1 år. Senere ble denne Bård bruker på gården (før 1760). Enken Elie giftet seg igjen med Nils Josefsen. | Family: Ole Bårdsen Skulhus / Elie Svendsdatter, "Skulhus" (F4010)
|
| 15792 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Ingebrigt Olsen, "Vådal" / Living (F7900)
|
| 15793 | Ved skjøte 17.august 1767 overdro Bertel Hojem til sin eldste sønn Søren for 880 riksdaler. Søren tok et pantelån hos kammerherre Stie Tønsberg Schøller på 200 riksdaler, obligasjon ble utstedt 23.februar 1768. Den ble innfridd 1.juli 1773. Den 20.november 1773 lånte Søren 99 riksdaler av H.H. Jelstrup mot et pant i Hojem, og 7.mars og 3.mai 1778 lånte han hver gang 48 riksdaler av samme mot samme pant. Så skilte Søren ut Hojemsaunet som eget matrikkelnummer. Det ble holdt skylddelingsforretning 7.desember 1779, og landskylden ble satt til 1 øre, og 3.januar 1780 solgte han det til Ole Olsen Schjerve for 120 riksdaler. Den 2.januar 1783 solgte Søren Hojem, 3 spann, tillikemed sagbruket til Niels Jørgensen Holte for 1.398 riksdaler. Av dem fikk Niels ha 599 riksdaler mot pant i gården. Nå ble de 3 obligasjonene til Jelstrup innfridd. | Berthelsen Hojem, Søren "Stormo" (I2314)
|
| 15794 | Ved skjøte 20.februar 1684 solgte Anders Simonssøn sin part i Vestre Grefsen til enken etter oppsitteren Hans Torstenssøn Grefsen, Anna Haagensdatter. Hun skjøtet 8.august 1687 parten til sin svigersønn Arne Hanssøn Grefsen, som ved skjøte videresolgte denne ved skjøte 23.oktober 1690 til Kirsten Tonsberg, som ved det fikk hele gården på sin hånd. | Haagensdatter, Anne "Grefsen" (I15881)
|
| 15795 | Ved skjøte 3.oktober 1798 overdro faren Jacob Jonssøn gården til Carl Jacobssøn. | Jacobsen Schøyen, Carl (I6771)
|
| 15796 | Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon Johannessøn igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Fra Norske Intelligenssedler, onsdag 10.april 1776: Mandagen den 22de April førstkommende klokken 10 Formiddag, bliver paa Gaarden Væstre Schøyen i Aggers Sogn, efter Opsidderen Jacob Joensens Forlangende, Auction foretaget over eendel ham tilhørende Effecter, saasom Tin, Kaabber, Jern-Tøi, Borde, Stoele, Skabe, Sængeklæder, Gaards-Redskab, Kiøre- og Ride-Tøi, Fæe-Creature, Souger, Gedder, og Sviin med videre. Farens part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Sistnevnte som enkemannen beholdt i 1776, solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie. Annonse fra Jacob Jonsen Schøyen i Norske Intelligenssedler, onsdag 17.mai 1797: En Pige ved Navn Kari Andersdatter (ellers kaldet Valders Kari) som stedde(?) sig til mig sidste Fløttetiid, er endnu ikke kommet; thi ombedes hun herved at indfinde sig i sin Tieneste, i Mangel af andre Følger. Jacob Jonsen Schøyen, boende paa Gaarden Vestre Schøyen i Aggers Sogn. - Nevnt under Schøyen i folketellingen i 1801: Jacob Jonsen Husfader 66 år. I 2det ægtesk. Bonde og gaardbruger. Elen Engelbrethsdtr Hans kone 36 år. Barn nevnt fra hans første ekteskap: Carl Jacobsen 28 år. Jacob og Elens felles barn: Johanes Jacobsen 14 år. Jacob Jacobsen 8 år. Engebreth Jacobsen 1 år. Karen Jacobsdtr 12 år. Anne Jacobsdtr 10 år. Ingeborg Maria Jacobsdtr 4 år. - Ved skjøte 3.oktober 1798 overdro Jacob Jonssøn gården til sønnen Carl Jacobssøn. Etter Carls død ble gården på skifte, sluttet 6.oktober 1801, utlagt til hans 6 barn, som ved skjøte 14.februar 1803 solgte den videre til sin farbror Jon Jacobssøns enke, Marthe Nilsdatter. | Jonsen Schøyen, Jacob (I6769)
|
| 15797 | Ved skjøte 6.oktober 1739 kjøpte Hans Jacobsen en større del av Nes i Maridalen fra sin morbror Torsten Andersen Grefsen for 315 riksdaler. I fellesskap solgte disse 12.juli 1752 hele Nes til kommerceråd Christian Ancker. Etter Anchers død i 1765 skjøtet enken Karen Elieson 20.mai 1765 gården tilbake til Hans Smestad for 800 riksdaler, som solgte den til Peder Anderssøn Storo og Christen Carlssøn Woxen (Sogn) ved skjøte 15.desember 1765. Sistnevnte var gift med Ingeborg Andersdatter. Peder og Christen skjøtet 1/3 av gården 18.april 1768 til Halvor Haagenssøn Blinderen, som også kjøpte Christen Carlssøns beholdne 1/3 ved skjøte 22.januar 1774. Peder Anderssøn solgte sin 1/3 til Torsten Mogenssøn Hauger ved skjøte 17.mai 1779. | Carlsen Woxen, Christen "Sogn" (I15915)
|
| 15798 | Ved skjøte av 31.mars 1785 fikk han fra Hans og Eilert Gregerssønner Winther m. flere 0verdratt 3/4 i deres eiende briggskip nu kaldt Anne & Dorothea. Kjøpesummen var 3.000 riksdaler, og et par år senere satt Erboe som eneeier, iflg. Hans Winthers skjøte 3.februar 1787 på den resterende 1/4 for 1.050 riksdaler. Skipets drektighet var 56 kl., og gikk i Englandsfart med kaptein Hans Michael Halls som fører. Den 29.april 1794 ble skuta oppbragt til England, men later til å ha blitt frigitt temmelig raskt. Ved auksjonsskjøte av 9.juli 1796 i Kristiansand ble Erboe eier av skipet Walpole på 73 kl., en prise oppbragt fra engelske undersåtter av en hollandsk kaper. Tilslaget ble gitt ham på budet 2.050 riksdaler, og skipet ble omdøpt til Henrick & Maria. Erboes svigersønn Johan Christen Baar, var skipets kaptein og gikk tidlig i juni 1798 ut fra Drammen med kurs for Amsterdam, lastet med trelast for kjøpmann Hans Bang, Drammen. Den 21.juni ble skipet kapret av HMS Vestal, kaptein Charles White, og innbagt til Yarmouth. Den 25.juli ble skip og ladning reklamert av Townley på vegne av Jens Wolff, som igjen representerte Erboe og Bang. Saken kom opp i priseretten 16.januar 1799. Kaptein Whites argument for kapringen var at Henrick og Maria var på vei inn til Amsterdam som på det tidspunkt var under britisk blokade. Sir William Scott krevde further proof for å få rede på hvorvidt kaptein Baar hadde vært klar over blokaden, samtidig som han ville vite mer om eierforholdet. Jens Wolff fremskaffet de nødvendige dokumenter fra Norge om hva kaptein Baar hadde visst, og dette ble fremlagt i retten 19.mars 1799. Dommen erklærte at Baar ikke hadde vært underrettet om blokaden, og ladningen ble frigitt, men skipet ble fremdeles holdt i arrest inntil eierforholdet kunne klarlegges. I desember 1799 kom så et krav på skipet fra en kjøpmann Lionel Self i Lynn, som kunne fortelle at skipet egentlig var engelsk, og at det under navn av Walpole hadde tilhørt ham. I 1795 var det blitt kapret av en hollandsk kaper og bragt inn til Kristiansand. En hollandsk priserett hadde tilkjent den hollandske kaperkapteinen skipet, som var blitt solgt til Henrick Erboe. Det var nå 3 parter som sloss om skuta, kaperkaptein Charles White, kjøpmann Self i Lynn og Henrick Erboe i Langesund. Dommeren krevde nå at skipet ble solgt og pengene innbetalt til retten. Etter moden overveielse over det fine juridiske poeng, hvorvidt en krigførende priseretts avgjørelse ang. et skip som lå i nøytral havn hadde gyldighet i engels Admiralitetsrett, fant han 24.juni 1802 at den hadde gyldighet, og erklærte skipet (eller dets verdi ) frigitt til fordel for Erboe. Mot dette appelerte White, og så gikk det 5 år før saken (hvis objekt nå var skrumpet inn til en sikkert ikke meget stor pengesum) kom opp. Den 7.august 1807 erklærte Apellretten seg mot kaptein Whites apell, bekreftet Sir William Scotts dom fra 1802, og pengene ble nå endelig utbetalt til Henrick Erboe. Det var da gått 9 år og 2 måneder fra Henrick & Maria’s skjebnesvangre møte med HMS Vestal i Nordsjøen. At denne tildragelse fikk alvorlige økonomiske konsekvenser bekrefter en notis i folketellingen 1801, hvor det ved Erboes navn er tilføyd: Ruineret ved lidte Søe-skader og opbringelser. At denne sjøens mann likevel ikke på noen måte hadde gitt tapt overfor de dårlige omstendigheter viser Langesunds tollbøker fra år 1800. Dette år er Henrick Erboe oppført som hovedreder av et nyinnkjøpt Briggskip på 72 kl. Die Schwalbe, som var bygget 1781 i Flensburg og hadde 10 manns besetning. Kaptein var svigersønnen Christian Kruuse, som 14.august 1800 innkom med skipet fra København. Skipet gikk i Englandsfart til bl.annet Falmouth og Guernsey, hovedsakelig befraktet med trlast for kjøpmann Jacob Aall i Porsgrunn. Allerede 29.september 1801 overdro Erboe 3/5 i skipet til Aall for 3.118 riksdaler og solgte senere de 2/5 til Kruuse. I stedet gikk han 1803 til innkjøp av det betydelig større skip Christine. Tollboken angir drektigheten til 107 kl., at skipet var 52 år gammelt og bygget ved Arendal, hvorfra det var kjøpt. Bestningen var på 12 mann og kaptein var Jørgen Christensen Lund, borger i Arendal. Den 9.juli 1805 opptok Erboe et lån på 5000 riksdaler av finanskassen i København mot 1.prioritet i Christine. Også dette skip seilte i trelastfart, og var 1805 et par ganger i Bristol, en tur til London og en til Plymouth. Året etter gikk turen 3 ganger til Watterforth. Krigsutbruddet, bombardementet av København og byens overgivelse den 7.september 1807 var for alle en skrekkelig tidende. For næringslivet i Bratsberg var livsnerven i alminnelighet salg av trelast til England og av jern til Danmark, med korn i retur derfra. Fra å være den beste kunde var England blitt fiende, en fiende som sperret kysten for tilførsler av korn. Krigsutbruddet kom midt i travleste skipningssessongen i en høykonjunktur for trelasthandelen. Intetanende hadde de norske trelastskuter lagt ut på sine sommerturer til England, og derfra vendte de aldri tilbake. Nok en gang rammet ulykken Henrick Erboe. Tollboken 1808 opplyser at Christine var oppbragt til og kondemnert i England! En skulle med dette formode at den aldrende skipper og kjøpmann nå hadde fått nok av uhellbringende redervirksomhet, men nei. Lisensefarten, som den fra sommeren 1809 gjenåpnede trelasfart på England gjerne kalles, ble en hektisk oppgang for trelasthandelen, med svimlende priser og glimrende frakter, og Erboe øynet atter muligheten til å gjøre gode forretninger. Den 1.februar 1810 ble briggskip Anne Margreth, 58 kl., innkjøpt. Skipet var bygget 1774 på Borøen, hadde 8 manns besetning og ligget i opplag siden høsten 1807. Den 10.april stevnet skipet ut fra Langesund med kurs for Nantes, befraktet med trelast til verdi av 2.059 riksdaler for kjøpmann Hans Eleonardus Møller. Henrick Erboe, nå i en alder av 69 år, var selv skipets kaptein! Den 13.juni 1810 var han tilbake etter en vellykket seilas, og overlot kommandoen til Hans Müller i Porsgrunn. Året etter overtok Ole Willumsen av Porsgrunn som kaptein, og returnerte 3 ganger, 1 fra Bordeaux og 2 ganger fra Cherbourg. Henrick Erboe var nå passert de 70, og levde vel heretter et roligere liv hjemme i Langesund, omgitt av hustru og mange umyndige barn. Sitt borgerskap oppsa han 9.juli 1816 etter 48 års virksomhet som skipper/reder og kjøpmann. Forretninger drev han imdlertid fortsatt, assistert av stesønnen Lars Borrelly som kontorbetjent. Til sin død var Erboe hovedreder av Anne Margrethe, men solgte dog parter til sønnen Jean, Lars Borrelly og Christian Kruuse. | Erboe, Henrick (I11858)
|
| 15799 | Ved skjøte datert 25.februar 1808 kjøper Lars, sammen med Torberg Johansen Østerås, gården Bragstad på Sandvollan for 6.000 riksdaler. Den 22.februar 1809 selger Torberg Østerås sin part til Lars Pedersen for 3.000 riksdler. Lars ble dermed selveier på Bragstad, og han flyttet da dit med familien. Lars døde der i august samme år, og enken fikk løyve til å sitte i uskiftet bo, og til å skifte med samfrender. I et skriv datert 12.september 1810 sender brødrene til Lars Bragstad, Tore Grandan og Peter Lunkan, oppmodning til futen Barth om å oppnevne - 2de forstandige og upartiske mænd til at takstere og vurdere boets faste eiendele - og til dette arbeidet ble oppnevnt Jon Jonsen Bartnes og Morten Mortensen Refsås. Skiftet ble avholdt 17.september 1810. Halvparten av gården - 2 spand - ble utlagt til enken, og andre halvarten til de 4 barna ( 1 sønn og 3 døtre). | Pedersen Grande, Lars "Brechen" / "Wist" / "Bragstad" (I3795)
|
| 15800 | Ved stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen i 1904 er politiinspektør Hjalmar Hoffmann og politiinspektørs hustru Signe Hoffmann registrert i Erik Pontoppidans gade 8. | Hoffmann, Hjalmar (I8227)
|