Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 16,151 to 16,171 of 16,171

#	Notes	Linked to
16151	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F8612)
16152	Ørjan Karlsson ble slått til ridder av kong Karl Knutsson ved dennes kroning i Trondheim i 1449. Kong Karl brukte Ørjan som hærfører ved anfall i Norge på slutten av 1452 og i begynnelsen av 1453. Ørjan ble senere medlem av kongens svenskeråd, og var i 1457 slottsloven (kommandant) ved Stockholm slott. Da kong Christian 1. samme år inntok Stockholm, ble herr Ørjan, kansleren doktor Ryting og andre av Karls tilhengere tatt til fange og mishandlet av danskene.	Karlson, Ørjan (I5789)
16153	Ørjan Karlsson er nevnt i 1438 som - beskedlig man - og i 1450 som herre og vælboren man (waelbornan man och høffdinge i Jæmptland). Ørjan Karlsson eide godset Hov i Häckås med alt som lå under det.	Karlson, Ørjan (I5789)
16154	Ørnulf Bjarne Bast (født 1907 i Kristiania, død 1974 i Oslo) var en norsk billedhugger, maler og grafiker. Han var én av de ledende norske billedhuggere på 1900-tallet. Bast hadde sin utdannelse ved Kunstakademiet under blant annet professor Wilhelm Rasmussen. Han er representert med verker over hele Norge, samt i USA, Danmark, Frankrike og Canada. Bast er innkjøpt av alle Norges fremste samlinger, som for eksempel Nasjonalmuseet og Riksgalleriet. Studiereiser i Egypt, Marokko og Hellas har gitt innflytelser man bl.a. kan finne i ornamenter, farvebruk og klassiske motiver. Fra tidlig alder ser vi at barn har vært en inspirasjonskilde, motivet finnes i monumenter, gallionsfigurer, fontener, relieff og frittstående skulpturer. Hans egne barn ble i stor grad brukt videre som modeller. Hans sterke tilknytning til Stavern går tilbake til 1935, da han ble en del av det rike kunstnermiljøet på Citadelløya. Bast hadde permanent sommertilhold i Fuglevik ved Rakke fra 1947 og frem til sin død i 1974, hvor han også hadde sitt atelier. Ørnulf Bast ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Han var gift med Lajla Theresia von Hanno (1921–2010); paret hadde fire barn, blant annet Even Bast (1942–2008), Dyveke Bast (1948–), Iselin Bast, kunstner (1950–) og Hallstein Bast, politiker (1955–). Verker: Borregaard-monumentet ble reist i Sarpsborg 1939. Granittstøtten har innhogde relieffer fra historien knyttet til Borregaard. Borregaard-monumentet ble reist i Sarpsborg 1939. Granittstøtten har innhogde relieffer fra historien knyttet til Borregaard. Bjørnson-monumentet Bronseløvene utenfor Kunstnernes Hus, Oslo 1939: Borregaard-monumentet, Sarpsborg St. Hallvardbrønnen, Drammen Monumentet Kongens nei, Elverum Utvandrermonumentet ved Østbanestasjonen Skulpturen To søstre (Norge Takker Danmark 1940-1945), Eidsvoll Plads, København Evig liv, Sehesteds plass i Oslo, oppført 1950 som Aschehougs gave til byen Krigsminnesmerket foran Stavern kirke Stavernsgutten i Kirkedammen, Stavern Stavernspiken Bystene av Herman Wildenvey og Einar Schøning, Stavern Flere kvinnefigurer Bibliografi: I 1947 utga han - Nattsvermere - en spesiell bok i begrenset opplag, som var illustrert med hans egne originalraderinger. Senere ga Bast ut - Søvngjenger i barndommens hus - og - Blå morgenskyer - som også tok for seg den surrealistiske drømmeverden han var svært opptatt av i all sin kunst.	Bast, Ørnulf Bjarne Birkelund (I14454)
16155	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18096)
16156	Østen ser ut til å ha vært bruker på Greivjord fra 1640-årene, og han eide halvegården senest fra 1647, og hele gården fra 1661. Da Østen døde fikk sønnen Andres gården, selv om det ikke var han som var odelsgutten. I skiftet etter mor Margit i 1698 var det enighet mellom sønnene om at Folvard fikk åsetesretten til Kopsland (i Gransherad), mens Andres fikk Greivjord mot 20 riksdaler i avståelsesrett til Folkvard. Men da det skulle skiftes etter faren i 1708, krevde Folkvard likevel Greivjord. Dette kravet førte ikke frem, og det var Andres som tok over gården.	Ingebrigtsen, Østen "Greivjord" (I18119)
16157	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18096)
16158	Øster Aslund, Østre Hassing sokn.	Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)
16159	Østerlarsker sogn, Øster.	Eriksen Gagge, Jørgen (I7240)
16160	Østersundsgt.20 på Lademoen var familiens adresse under kommunetellinga i 1925. Familien var foruten bakersvend Peter Adolf og hustru Pauline Kristine, barna Minor Juel, Inger Agnes og Adle Synnøve.	Hugaas, Petter Adolf (I2718)
16161	Østhis lå også under prestebolet. Bygselbrev fra Hr. Christopher Bernhoft til Ole Olsen på 1 øre i Østhus. Datert 18.august 1749.	Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
16162	Østistu, Strandanesset.	Strand, Åge Olai Fredriksen (I14785)
16163	Østre gravlund.	Brinchmann, Louise "Severeide" (I6203)
16164	Østre Kjærstad.	Larsdatter Florud, Elen "Kjærstad" / "Grøstad" (I9337)
16165	Østre Kjærstad.	Hansen Kjærstad, Ole (I9338)
16166	Østre Kjærstad.	Hansen Kjærstad, Ole (I9338)
16167	Øverland er en navnegård i Haslum sogn i Bærum kommune i Akershus. Navnet Øfraland, den øverste gård, skrives Æfra land 1347, Æfraland i Rødeboken 1398, Offuerlandt 1578, Øffueland 1594, Øffverland 1723. Uttales ø'velann. Gården ligger høyt, men under åsen, som på nordvestsiden hever seg betydelig over gården. Øverland var kirkegods, fra reformasjonen krongods fram til 1700-tallet. Hans Gundersen oppføres fra 1661. Han var sønn av Gunder Mogensen Fornebu, og han ektet enken efter Olav Nilsen, men er senere gift med Anne Kristofersdatter. Hans Gundersen var lensmann i Østre Bærum en tid. I 1661 var eierforholdet nøyaktig: Krongods 1 1/2 skippund salt, Oslo hospital 1/2 skippund salt, brukeren 1 fjerding salt av Quispring, og av Haffuorump 1 fjerding salt, samt av Huolle skog 1 riksdaler landskyld. En liten part, 3 høns, tilhørte 1625 Nesøgodset, gikk derpå over til Knut Frantzen 1663 og derpå til Bærums verks eiere. Skifte efter Hans Gundersen holdtes 1687, og det viste seg da at han foruten parter i Øverland eide 1 fjerding tunge i Holmen i Aker, som han hadde fått ved skiftet efter faren 1681. Der var en betydelig formue, som den eneste datter Marte arvet sammen med moren. Enken Anne satt med det hele til 1691, da hun måtte skifte med datteren, fordi hun skulle gifte sig igjen. Ved skiftet opplyste hun at det i den ved forrige skifte fremkomne arvesum 871 riksdaler, var innbefattet 6 limovner kalk a 17 lester, verdi 76 riksdaler, som hadde blitt liggende ved stranden og var ødelagt. Dessuten var det en del - uerholdelig gjæld - slik at arvesummen ble redusert til 743 riksdaler. - Om Holmen i Aker: Faren, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i Holmen av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Gunders eldste sønn, Hans Gundersen Øverland, løste ut sine søsken så han ved sin død i 1687 eide de 17,5 lispund som faren hadde hatt. Ved skiftet 2.august 1687 fikk enken, Anne Christophersdatter, utlagt 6 1/4 lispund og deres eneste barn, datteren Marte Hansdatter, de øvrige 11 1/4 lispund. Anne Christophersdatter giftet seg igjen og hennes nye ektefelle, Peder Jensen Øverland, fikk hennes part, og solgte ved skjøte 26.mai 1699 sin part til rittmester Treubler. Treubler fikk også kjøpt Marte Hansdatters part, fra hennes formynder, ved skjøte 9.november 1701, og eide dermed hele Holmen. Imidlertid ble det anlagt odelssak mot rittmesteren av Marte Hansdatters ektemann Even Haagensen Frøen. Ved underrettsdom av 18.april 1708, stadfestet ved lagtingsdom 27.juni 1708 og ved overhoffrettsdom av 14.februar 1709 ble Even Haagensen, på sin hustrus vegne, kjent berettiget til å løse inn de 11 1/4 lispund mot å betale 936 riksdaler. Allerede ved skjøte 23.juli 1707 hadde Even Haagensen kjøpt de 6 1/4 lispund av Peder Jensen Øverland, som denne hadde fått av sin hustru, men som tidligere nevn var solgt til Treubler. Ved transport av 22.august 1704 hadde Peder Øverland nemlig fått skjøtet på denne parten tilbake. Etter dommen solgte endelig rittnester Treubler også resten av gården (1 skippund 2,5 lispund) ved skjøte 3.oktober 1709 til Even Haagensen, som dermed hadde samlet Holmen på sin hånd.	Gundersen Fornebu, Hans "Øverland" (I15792)
16168	Øvre-Hovde ble delt etter far Høljes død i 1705. Ole fikk den norlige parten, som ser ut til å ha fått navnet Nordre-Hovde. Bruker fra omkring 1704, eier fra 1707, er Ole Høljesen. Det var skifte i 1706 etter Sønnev. Bruttoformuen var 93 riksdaler 3 ort, nettoformuen var 83 riksdaler 8 ort. Boet eide vel 1 tønne i Øvre-Hovde, og eiendommen ble verdsatt til 45 riksdaler, en heller lav takst. Året før var eiendommen taksert til 60 riksdaler. Var det få eller manglende hus på den nye eiendommen? Med i skiftet var denne buskapen: 4 kyr til 16 riksdaler, 2 kviger, 1 vetrung, 12 sauer, 6 lam og 1 geit. Etter matrikkelutskriften fra 1723 eide Ole med sin søster 3 tønner i gården. Da det ble skiftet etter Søve i 1740 eide boet 2 tønner, og taksten var 200 riksdaler. Bruttoformuen i boet etter Søve var 239 riksdaler 3 ort 6 skilling, nettoformuen var 166 riksdaler 1 ort 11 skilling. Denne buskapen var med i skiftet: 1 brun 5-års gammel hest til 8 riksdaler, 1 ku til 4 riksdaler, 1 kvige, 2 vetrungskviger, 4 sauer, 2 lam og 2 geiter. Basert på størrelsen av buskapen, er det trolig at Ole og Søve hadde gitt fra seg storparten av driften. Odelsgutten Gunleik løste inn 1/2 tønne i 1742, og pantsatte straks etter 1,5 tønne, så Ole må ha tatt kår før dette.	Høljesen Hofde, Ole (I18463)
16169	Øystein het Adils sønn, som deretter rådde over Sveavelde. I hans dager falt Rolv Krake i Lejre. Den tida var det mange konger som herjet i Svavelde, både daner og nordmenn. Mange av dem var sjøkonger, de hadde stor hær og ikke noe land. Bare den kunne med rette kalle seg sjøkonge som - aldri sov under sotet tak og aldri drakk i årekroken. Solve het en sjøkonge som var sønn til Hogne på Nærøy, han herjet i austerveg da og hadde rike i Jylland. Han seilte til Svitjod med hæren. Kong Øystein var da på veitsle i ei bygd som heter Lovund, dit kom kong Solve uventet ei natt, han kringsatte huset kongen var i, og brente ham inne sammen med hele hirden. Så seilte Solve til Sigtuna og krevde å bli mottatt som konge å få kongsnavn, men svearne samlet hær og ville verge landet, det ble et slag så stort at det er sagt at det ikke endte på 11 dager; kong Solve seiret, og så var han konge over Sveavelde i lang tid, helt til svearne sveik ham, og han ble drept. Fra Ynglingesagaen: 30. Øystein heitte son aat Adils, som deretter raadde for Sviavelde; i hans tid fall Rolv Krake i Leidra. I den tid herja kongar mykje i Sveivelde, baade danir og nordmenn. De var mange sjøkongar som raadde for mykje folk, men hadde ikkje land. Berre den totte dei med full rett heitte sjøkonge, som aldri sov under sotut aas og aldri drakk i peiskroken. 31. Det var ein sjøkonge som heitte Solve, som hans Hogne paa Njardøy (100); han herja daa i Austerveg, men hadde eit rike i Jylland. Han styrde med folke sitt til Svitjod. Kong Øystein var nett i gjestebod i ei bygd som heiter Lovund (101); der kom kong Solve uventande paa han og kringsette huse og brende han inne med heile hirdi hans. So fór Solve til Sigtun og bad um kongsnamn og at dei skulde taka mot han, men sviane samla ein her og vilde verje lande mot han, og de vart so stort slag der, at de er fortalt, at de fekk ikkje slutt paa 11 døger. Daa vann kong Solve, og daa var han konge yvi Sviavelde ei lang tid, til dess sviane sveik han og han vart drepin der. So segjer Tjodolv: Øystein veit eg enden fann paa live i Lovund, so lagnaden vilde. Og juten, kvad dei, inne brende stor-kongen med svia-menn. Den som skogen snøyder av (102), paa hovdingen fauk i heimen hans eigin, daa den trauste timber-stogo, av kjempur full yvi kongen brann. Forklaringer: (100) Njardøy er Nærøyi utanfor Namdalen. (101) Lovund er vel de same som Laghunda hundari i Fjardrundaland, der de var ein gamal kongsgard, Laghundsberg, no Landsberga. (102) Elden.	Adilsen, Øystein (I3759)
16170	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8016)
16171	Øysten må ha levd omkring ca.830. Hans far skal ha vært Ivar Opplendingajarl, sønn til Håkon Gamle og sønnesønn til Gor. Fra Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga: Det er fortalt at Orknøyene ble bygd i de dager da Harald Hårfagre var konge i Norge; før hadde det vært vikingbåle der. Den første jarlen på Orknøyene het Sigurd; han var sønn til Øystein Glumra, og bror til Ragnvald Mørejarl... Kilder: Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 10. Snorre Sturlasson: Olav den helliges saga, avsnitt 96. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 279. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 76.	Ivarsen, Øystein (Eystein) (I4566)