Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,001 to 10,050 of 16,629
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10001 | Holtet var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lpd. tunge. Den første eier ble båtskriver John Erichsen som erhvervet gården fra eieren av Nordseter, Gunder Mørch, ved skjøte av 22.mars 1809. Holtet ble delt opp i 3 småbruk, Holtet Nedre (Holtet hovedgård), Holtet Øvre og Holtet Vestre. | Kiøstelsen Roverstad, Gunder "Østbye" / "Mørch/Mørk" (I6122)
|
| 10002 | Holys arbeid inkluderer landskap, figur og veggmaleri samt reklamegrafikk og scenesett. Adrien Holy var sønn av medaljevinneren Jules Holy og Sophie Louise Nicolet, født Félix. Etter sin utdannelse ved kunstskolene i Genève og La Chaux-de-Fonds flyttet han til Paris i 1920, hvor han arbeidet frem til 1939 som maler, fabrikkarbeider, kommersiell kunstner, tekstiltegner og scenedesigner. Hans arbeider ble utstilt på 1930-tallet ved Salon des Artistes Indépendants og Salon des Tuileries i Paris. Karakteristisk for maleriene hans er figurative scener, portretter, interiør og landskap i lyse farger. Kaiene og hustakene i Genève eller Paris, stille gatescener i Ticino eller Venezia samt havne- og strandscener fra Spania, Sør-Frankrike og Norge avslører den vandrende reisende, portretterer seismografien av emosjonelle tilstander, fortsatt liv hans følelse av stemninger. I motsetning til fargene på hans tidligere verker, som eksploderer i fyrverkeri, er kunstnerens sene arbeid preget av ganske dempede toner. Holy er en av representantene for figurativt maleri i fransktalende Sveits. Ved utbruddet av andre verdenskrig flyttet han til Genève og skapte veggmalerier der så vel som i Grandfontaine. Fra 1961 til 1966 underviste Holy ved École des Beaux-Arts i Genève. Fra 1961 til 1968 var han også president for Federal Art Commission og visepresident for Federal Commission for Applied Arts. Fra 1962 til 1968 var han medlem av Gottfried Keller Foundations kommisjon. I disse funksjonene spilte han en nøkkelrolle i å forme kunstens promotering i sin region og i hele Sveits. I 1971 mottok han kunstprisen i Byen Genève. Adrien Holy deltok på den første internasjonale kunstutstillingen i Tokyo i 1953. Han har også stilt ut verkene sine på Kunsthaus Zürich, Kunstmuseum Bern, Kunstmuseum Luzern, Kunsthalle Bern, Kunsthaus Glarus og Aargauer Kunsthaus. Holy hadde vært gift siden 1928 med maleren Bentzen kalt Ellisif, født Bjørset (født 3.desember 1903; død 15.februar 1988), som kom fra Drammen. | Holy, Adrien (I9262)
|
| 10003 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17162)
|
| 10004 | Homnes i Beitstaden. | Schavland, Jacob (I15203)
|
| 10005 | Horg | Evensen Meldal, Steen (I8796)
|
| 10006 | Horten opplevde en eksplosjonsartet befolkningsvekst etter at marinen - oppdaget - Horten i 1816. Fram til 1855 var befolkningstallet steget fra 200 til 4.500. Hus ble ofte oppført uten tanke på regulering og uten anlegg av gater. Ladestedets første budsjettforlag for 1858 viste 400 speciedaler på utgiftsposten Veivæsenet - Vedligeholdelse af Veie og Gader inden Ladestedet, og til Fortouge. Året etter var beløået 420 speciedaler, samt 20 speciedaler til anskaffelse av 2 snøploger. Før første året var omme ble det også bevilget 30 speciedaler til anskaffelse og oppsetting av gateskilt. Husene ble nummerert fra syd der gaten gikk mot nord, og fra øst der gaten gikk mot vest. De hadde ingen byingeniør, men valgte en veiinspektør, som uten egentlig godtgjørelse hadde å forstå arbeidet med gatene, legge fra budsjettforslag for formannskapet, og føre tilsyn med de valgte rodemestere. I 1863 var det handelsborger og baker Zinow som var veiinspektør. | Zinow, Johan Friedrich Adolph (I85)
|
| 10007 | Hos Carl er alt bra, skriver Mor Klara. Hun skriver at alle barna - er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske.. | Family: Karl Kristian Lorentzen / Aagot Karoline Skrogstad, "Lorentzen" (F43)
|
| 10008 | Hosle er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 21. Den har adresse Griniveien 400–406. I 1398 og senere skrevet Hasla, Hasle og Horsle, trolig av treslaget hassel og elvenavnet Hasla (Øverlandselva). Gården hørte rundt 1400 til Laurentiuskirken i Oslo. Hosle var en av sentrumsgårdene i østre Bærum, og hadde fra 1694 plikt til å holde hest og rytter, en dragon. Carl Joensen var bruker fra 1650-årene og fram til sin død i 1686. | Joensen Hosle, Carl (I15816)
|
| 10009 | Hospitalforstander Svabo setter opp bygselbrev til korporal Tron Olsen Sundli på 1/2 spann i Vagnildaune (Øvnet) 7.desember 1778. Denne korporalen var nok en kranglefant. Han ble stevnet til tinget for slagsmål flere ganger, og i 1780 fikk naboene på Vagnild stå til rette for dårlige utgårder. I 1801 er folketallet på Øvnet 4 husfolk, 2 tjenere og 1 inderst. Året etter har de på Øvnet 2 hester, 14 kyr og ungdyr og 16 sauer. Utsæden er på i alt 3 tønner korn. Landskatt, takst etter forordning 1.oktober 1802: Øvne, Tron Olsen 300 riksdaler. Omregnet 1816 til 240 speciedaler. Avgift i alt 1 riksdaler 72 skilling. Korntiende dette året: 1/4 tønne bygg og 1/2 tønne halvbygg. Småtiende 1/2 mark Liin og 3 mark ost. I 1815 er det 4 husfolk, 2 tjenestefolk og 5 inderster på Øvnet. Sølvskatt 1816: Tron Olsen 10 speciedaler sølv. I 1825 telles det 5 husfolk, 1 tjener, 2 husmannsfolk og 5 inderster på gården. Sønnen Ole overtar etter mye om og men bygselbrev på farsgården i april 1831. | Olsen Sundli, Tron "Vagnild" (I13695)
|
| 10010 | Hougdall svarte 8 mark smør og 16 mark mel i leiding i 1621. Arne på Hougdall var nok sønn av brukeren Elling, som hadde gården før han. Arne var med som lagrettsmann i 1629, da oppsitterne i Ramstad, Tømmeråsen og Gaustad ikke maktet å betale skatten som de var pålagt. Etter koppskatten i 1645 ble Arne regnet for halvgårdsmann, og han hadde 3 voksne sønner. Like etter døde Arne, og sønnen Halvor overtok Sør-i-Nordstu. | Ellingsen Hougdall, Arne (I2456)
|
| 10011 | Hov-gårdene ligger i hovedbygden i Søndre Land, hvor soknekirken er plassert. Navnet Hov peker da også på at dette har vært et religiøst sentrum i bygden. Oldsaker er funnet på grunnen til begge de store Hov-gårdene, Nordre og Søndre, og delingen i disse to ser ut til å gå langt tilbake da 2 oppsittere er nevnt allerede i gjengjerdsmanntallet i 1528. På begynnelsen av 1600-tallet er begge gårdene skattelagt som fullgårder. Gunder Hoff er nevnt i 1624, men synes i midten av 1640-årene å være avløst av sin sønn Hover. Han nevnes i koppskattmantallet av 1645-1646 med ektefelle, sin far, samt 1 dreng og 2 piker. Hover dør en gang før 1660, da hans enke da har giftet seg oppatt med den nye eieren Rasmus Lychsøn fra Askvik. | Gundersen Hov, Hover (I24261)
|
| 10012 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24259)
|
| 10013 | Hovedarkitekt(?): Peter Leonard Neumann fra Trondheim. Byggeleder: Henning Floer (overstiger ved Kobberverket). Murmester: Svend Aspaas (underbyggmester ved Kobberverket). Ansvarlig for trearbeidene: Peder Ellingsen (overbyggmester ved Kobberverket). Kilde: http://www.bergstaden.org/no/roros-kirke | Henrichsen Floer, Henning (I1975)
|
| 10014 | Hovedbygningen på Ildjernet besto i 1773 av - en Stue med Ovn, et lidet Kammer og Kjøkken med Skorsten og ovenover en Sal med Ovn og et lidet Kammer. Det anføres også bolverk og brygge. Henrik Thorstensen Hof fikk skjøte på Mathias Adamsens forhenværende hus i 1779, og bygselseddel på - 1/2 Øe - den 13.januar dette året, og på den andre halvdelen 1785. Han var borger til Kristiania, drev betydelig handelsvirksomhet, og hadde privilegium som gjestgiver. | Adamsen Høvig, Mathias (Matthæus) "Ildjernet" / "Berner" (I977)
|
| 10015 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2678)
|
| 10016 | Hovel | Kirchemoe, Håvard (I6913)
|
| 10017 | Hovind. | Family: Anton Gunnerius Gulbrandsen Løkeneie, "Høgda" / Karen Paulsdatter Løkeneie, "Bekken" (F6042)
|
| 10018 | Howard (Archie) Floyd Bennett, 82, died Friday (Nov. 9, 2007) at his home in Plainview. Archie was born Sept. 9, 1925, in Winona, to Floyd and Evelyn (Janish) Bennett. He attended country school and graduated from Plainview High School. Archie joined the Army in 1943, served as a medic for the evacuation hospital unit, and traveled to Scotland, France, and Berlin, Germany, during World War II. In 1951 he married Dorothy Boyum in Kasson. He worked for his father, Floyd's, business, which he later owned & operated for more than 50 years. Today, the business is known as Bennett & Sons Sand & Gravel. Archie was very involved in the Plainview community and was an active member of the Plainview American Legion, the Lions Club, and Peace United Methodist Church. He enjoyed coffee hour, bowling, gardening, fishing, hunting, playing cards, helping with the business, spending time at the cabin and with his family, and wintering in Texas. Survivors include his wife, Dorothy (Tootie) of Plainview; four sons, Jim (Sue) of Minnetonka, and Steve (Kathy), Paul (Mary Rice) and Scott (Donna), all of Plainview; 10 grandchildren, Angie (Nathan) Radel, Nicole (Scot) Engler, Hollie (Josh), Tara, Michelle, Heather, Bridget, Brandon, Brady and Shawn and two great grandchildren. He was preceded in death by his parents and a great-grandchild, Carson. To all those who have had the pleasure of knowing him, Archie will always be remembered as someone with a twinkle in his eye, a smile on his face, and someone who found a friend wherever he went. He left a footprint on many hearts of those he knew. The funeral will be at 11 a.m. Monday at Peace United Methodist Church in rural Plainview-Elgin, the Rev. Deanna Woodward will officiate. Friends may call from 3 p.m. to 8 p.m. Sunday at Schad & Zabel Funeral Home in Plainview, and an hour before the service Monday at the church. Burial will be in Greenwood Cemetery, with the Plainview American Legion performing military rites. Memorials are preferred to Mayo Hospice or Peace United Methodist Church. | Bennett, Howard Floyd (I15266)
|
| 10019 | Hr. Bendix Friis har, etter Landskyldbøkene, hatt Nordpå på Dragset i - Hæfte og Værge - kjøpt på auksjon etter president Peter Koesbøll 5.april (juli?) 1695. I 1720 er Morten Sommer eier, mens Hr. Bendix Friis eier de 2 andre brukene. Fra matrikkelen 1723: Skaug til gierdefang og brændefang. Sæter kaldes Ilien. Behielpelig boemark. Flom quærn 6 skilling. Er tungvunden, er udj Sollje, er nogenledes kornvis, dog straafer sig til Marchegaardene men ellers er anført til forhøielse. Engeslet 12 skilling. Hr. Bendix Friis selger Nordpå til leilendingen Anders Joensen Dragset for 80 riksdaler, og gir skjøte 23.januar 1736, tinglest 26.juni samme år, underskrevet av vitner Hr. Christopher Bernhoft og dr. Bredal. Anders har da solgt bruket videre til major Petter Schnitler, og da kommer arvingene etter Bendix og reiser odelssøksmål mot arvingene etter Petter Schnitler. Først i 1751 ved Matias Krull, så året etter ved Jørgen Bernhoft, og endelig i 1753 Velærverdige Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft. 21. dec. 1751 stævnemaal fra Hr. Matias Krull paa hands hustru Magdalena Ravendorphs vægne. Odelsrett. Mot ærvingerne efter afg. Obriste Leutenant Petter Schnitler. Morbroder til Magdalena er Hr. Bendix Friis. Freml. Hr. Bendix Friis skiøte til Anders Joensen under dato 23. Jan. 1736, tingl. 26. Juni næstefter for 80 Rdr. Landskyldbøger viser at Hr. Bendix Friis har haft Gaarden i Hæfte og Værge fra 1695 til først udj Aaret 1736, følgelig mere end 20 Aar, og derfor har og benævnte Hr. Bendix Friis vundet Odel paa Gaarden. Tilbud fra Krull: 80 riksdaler kontant. I 1752 krevde Jørgen Bernhoft i retten at Joen Joensen skulle bli dømt til å flytte fra til neste faredag, men fikk ikke medhold i dette av retten. | Absalonsen Friis, Bendix (I3234)
|
| 10020 | Hr. Bendix Friis har, etter Landskyldbøkene, hatt Nordpå på Dragset i - Hæfte og Værge - kjøpt på auksjon etter president Peter Koesbøll 5.april 1695. Han selger til leilendingen Anders Joensen Dragset for 80 riksdaler, og gir skjøte 23.januar 1736, tinglest 26.juni samme år. Anders har da solgt bruket videre til major Petter Schnitler, og da kommer arvingene etter Bendix og reiser odelssøksmål mot arvingene etter Petter Schnitler. Først i 1751 ved Matias Krull, så året etter ved Jørgen Bernhoft, og endelig i 1753 Velærverdige Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft. Den 13.april 1752 lyste Jørgen Bernhoft sin - Odels Ret og Pængemangel tillige - til Nordpå, Dragset som søsterdattersønn. krevde i retten at - Nuværende Opsidder Joen Joensen til Gaardens fravigelse og Røddiggjørelse til næste faredag - men fikk ikke medhold i dette av retten. Velærverdige Hr. Niels Tønder la fram Odels- og pengemangelslysning for dattersønnen Christopher Bernhoft til 1 øres leie i Dragset, som Joen Joensen før hadde eiet. Datert 9.januar 1753. | Andersen Bernhoft, Christopher (I12391)
|
| 10021 | Hr. Bendix Friis har, etter Landskyldbøkene, hatt Nordpå på Dragset i - Hæfte og Værge - kjøpt på auksjon etter president Peter Koesbøll 5.april 1695. Han selger til leilendingen Anders Joensen Dragset for 80 riksdaler, og gir skjøte 23.januar 1736, tinglest 26.juni samme år. Anders har da solgt bruket videre til major Petter Schnitler, og da kommer arvingene etter Bendix og reiser odelssøksmål mot arvingene etter Petter Schnitler. Først i 1751 ved Matias Krull, så året etter ved Jørgen Bernhoft, og endelig i 1753 Velærverdige Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft. Skoleskatten i 1741 var på 4 skilling. I 1750 beskylder Leutenant Ramshardt Joen Dragset for tiendesvik. 21. dec. 1751 stævnemaal fra Hr. Matias Krull paa hands hustru Magdalena Ravendorphs vægne. Odelsrett. Mot ærvingerne efter afg. Obriste Leutenant Petter Schnitler. Morbroder til Magdalena er Hr. Bendix Friis. Freml. Hr. Bendix Friis skiøte til Anders Joensen under dato 23. Jan. 1736, tingl. 26. Juni næstefter for 80 Rdr. Landskyldbøger viser at Hr. Bendix Friis har haft Gaarden i Hæfte og Værge fra 1695 til først udj Aaret 1736, følgelig mere end 20 Aar, og derfor har og benævnte Hr. Bendix Friis vundet Odel paa Gaarden. Tilbud fra Krull: 80 riksdaler kontant. Den 13.april 1752 lyste Jørgen Bernhoft sin - Odels Ret og Pængemangel tillige - til Nordpå, Dragset som søsterdattersønn. krevde i retten at - Nuværende Opsidder Joen Joensen til Gaardens fravigelse og Røddiggjørelse til næste faredag - men fikk ikke medhold i dette av retten. Velærverdige Hr. Niels Tønder la fram Odels- og pengemangelslysning for dattersønnen Christopher Bernhoft til 1 øres leie i Dragset, som Joen Joensen før hadde eiet. Datert 9.januar 1753. I 1769 har Joen Dragset - opbygd en qvern - og er pålagt 6 skilling i kvernskatt. I retten 29.juli 1769. Panteobligasjon fra Jen Dragset til Jens Ingebrigtsen Solberg for 300 riksdaler. Pantsatt gården Dragset. Datert 14.desember 1769. På auksjon 1770 møter Joen og får tilslaget for 450 1/2 riksdaler. Cancelie Raad og sorenskriver Tyrholm gir skjøte datert 5.februar 1770. Fra nå av kan brukeren på Nordpå, Dragset kalle seg bonde og selveier. Det er slutt på leilendingstiden under godseieren. Bygselbrev fra Joen Dragset til Peder Øfsthus på plassen Lyken under Dragset. Datert 6.november 1783. | Joensen Nyhus, Joen (Jon) "Dragsæt" (I13050)
|
| 10022 | Hr. Bendix Friis har, etter Landskyldbøkene, hatt Nordpå på Dragset i - Hæfte og Værge - kjøpt på auksjon etter president Peter Koesbøll 5.april 1695. Han selger til leilendingen Anders Joensen Dragset for 80 riksdaler, og gir skjøte 23.januar 1736, tinglest 26.juni samme år. Anders har da solgt bruket videre til major Petter Schnitler, og da kommer arvingene etter Bendix og reiser odelssøksmål mot arvingene etter Petter Schnitler. Først i 1751 ved Matias Krull, så året etter ved Jørgen Bernhoft, og endelig i 1753 Velærverdige Hr. Nils Tønder for dattersønnen Christopher Bernhoft. Den 13.april 1752 lyste Jørgen Bernhoft sin - Odels Ret og Pængemangel tillige - til Nordpå, Dragset som søsterdattersønn. Han krevde i retten at - Nuværende Opsidder Joen Joensen til Gaardens fravigelse og Røddiggjørelse til næste faredag - men fikk ikke medhold i dette av retten. Velærverdige Hr. Niels Tønder la fram Odels- og pengemangelslysning for dattersønnen Christopher Bernhoft til 1 øres leie i Dragset, som Joen Joensen før hadde eiet. Datert 9.januar 1753. | Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
|
| 10023 | Hr. Christopher Bernhoft er nevnt som vitne sammen med Niels Hof i 1719. Skjøte til Anders Andersen Hage fra Bjørn Eriksen Haugen, Ellef Hansen Holmen og Aren Joensen Holte på 7,5 marklag i Hagen for 7,5 riksdaler. Datert 20.mai 1719. | Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
|
| 10024 | Hr. Christopher Resen Broch kalles siden Pastor til Skibtvedt på tretavle datert Anno 1777 d. 27.Augusti, som er innvielsesdagen for den nye hovedkirken på Biri. | Broch, Christopher Resen (I7045)
|
| 10025 | Hr. Jochum Schweder var 46 år da han døde ved en Ulykkelig Hændelse. | Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
|
| 10026 | Hr. Johannes Pedersen Hagerup var kapellan under pastor Peder Schjelderup. Han kom fra Saltdal og ble ettervert gift med pastorens datter, Ane. Etter Peder Schjelderups død overtok han som prest i 1714 og var i embedet frem til sin død i 1720. Johannes beskriver som svært høy av vekst og begavet men gjerrig. Dessuten foregikk det på hans tid den uanstendelige last som var en så alminnelig skikk i sin tid, nemlig at det på prestegården ble skjenket og solgt øl, brennevik, etc. ved kirken. Det som også kan være å bebreide han var hans skjødesløse omgang med gamle brev og skjøter og andre dokumenter som han tok fra Oldereid i egenskap av verge for Niels Hansen Rybergs enke og som ham lot komme bort. | Pedersen Hagerup, Johannes (I2034)
|
| 10027 | Hr. Klaus Miltzow bodde på gården Mossefinn ved Vangsvannets vestlige ende, og han eide en mengde gårder på Voss og trolig andre steder også. Han var en rik mann. Arv etter sin far, som var en meget formuende mann, og også endel med sin hustrus arv, men største delen av sin rikdom ervervet han selv med kloke spekulasjoner og driftighet. Hr. Klaus var en dyktg og foretaksom forretningsmann, nøye regnende med midlene til å vinne gods og penger og temmelig - havesyg. I ung alder ble Klaus utnevnt til forvalter over det store Apostelgodset på Voss. Dette var i tiden omkring 1660-1670. Han drev med tømmerhogst og fløting, samt at han startet opp flere sagbruk. Han drev ikke bare tømmerhogst i stor skala på Voss, men kjøpte opp tømmer fra andre områder omkring. Hogst i det fredlyste offentlige gods og i prestegårdens skog tillot han også, så sant tømmeret ble solgt til han. Slik drev han det i mange år. Omkring 1660 nevnes han også som fogd på Voss. Gårder ble kjøpt opp; en del av Munkelivgodset på Voss, og Brekke i Rundalen. Så begynte embetsmannen å legge merke til Hr. Klaus' skogshogst og tømmerhandel, ser vi etter brev fra Hans Lillienskjold omkring 1677. Tiltale ble reist mot bøndene som drev hogsten, men de svarte at de hadde Hr. Klaus Miltzows tillatelse til hogsten. Hr. Klaus svarte igjen med at tillatelsen ble gitt for at de skulle hugge til - Skatternes Betaling. Dermed fortsatte hogsten som før. Etterhvert begynte det å trekke opp til storm omkring Hr. Klaus Miltzow. Han var så hensynsløs og dristig i sin framferd, at slikt ikke kunne tåles. Hadde han lempet seg litt, ville han nok ha sluppet unne, men nei. Han ville møte hardt med hardt. Det ble strid om jordegods og eiendommer, som Hr. Klaus hadde drevet hogst i. Han mente han hadde rett til dette, og viste til gammelt skinnbrev som bevis for at han rådde over disse eiendommer. Hr. Klaus skaffet et - vitne - som kunne tyde gammelnorsk, til å bekrefte innholdet til sin fordel, men ble bedt om å forevise originalbrevet. Da Hr. Klaus kom med dette bar det spor av overstrykninger, at det hadde blitt skrevet over ord og setninger, og endelig, hadde det også blitt sølt blekk over, så den var uleselig. Nå fikk embetsmannen mistanke. Saken gikk videre, og etterhvert ble den innstevnet for Bergens og Gulatings lagmann. Hr. Klaus møtte ikke for retten. Han søkte å hale ut saken, mens han fortsatte sin hogst og tømmerdrift. Beslaglagt tømmer hadde han solgt. Ny arrest ble foretatt, men Hr. Klaus brydde seg like lite om den som den første. Saken fortsatte sin gang mot avgjørelse, og en bitter tvist mellom Hr. Klaus og fogden ble avdekket. Imidlertid ble det bestemt at skogen skulle tilhøre kongen. Hr. Klaus Miltzow fikk ingen straff for forfalskning av brev, eller for å ha forfalsket vitnesbyrd til sin egen fordel. Hr. Klaus var en rik og mektig mann med mektige venner og slektninger, så man turde ikke ta for hardt på han. Men, saken var ikke ferdig der heller. På ny ble Hr. Klaus innstevnet, fordi han hadde latt hogsten pågå i all den tid saken pågikk, og fortsatte også etter avgjørelsen. Hr. Klaus møtte som vanlig ikke til rettsaken - igjen og igjen. Dom falt til slutt, og Hr. Klaus ble dømt til å betale tømmeret og skadegjeld. Nå er vi i slutten av 1680. Flere dommer gikk nå imot Hr. Klaus Miltzow i årene som gikk, og han ble dømt å betale bot for bl.a. å ha hindret rettens gjenge. Men Hr. Klaus anket til Høyesterett i København og ble frikjent. Dette var et voldsomt slag i rettferdighetens ansikt. Så skjedde det likevel noe: I november 1683 tilskrev kongen stattholderen Ulrik Fredrik Gyldenløve og anmodet han om å nedsette en kommisjon til å gjennomgå saken på ny. Hr. Klaus' skyld blir på det klareste bevist, og Høyesterettsdommen blir suspendert av kongen! Kongen sender saken til Rentekammeret til erklæring, og i september 1687 blir Hr. Klaus idømt å betale de andre Retter skogbøter på 3.537 riksdaler, og almenningen skulle fremdeles tilhøre kongen. Hr. Klaus' jordegods ble beslaglagt og skulle selges ved offentlig auksjon, ifølge resolusjon av 28.juli 1688. Han ble stevnet inn for flere ting nå, og dømt til å betale. Den 24.mars 1688 møter hustruen Inger Lauritsdatter for retten, og sier at mannen hennes da var svak. Ulykken hadde brutt ut over mannen, og han falt dypt. Hr. Klaus synes ikke å ha overlevd særlig lenge etter dette slaget. Vi hører ikke mer om han, og trolig er han død i begynnelsen av 1690-årene. Hustru Inger døde i 1700, og da var Hr. Klaus død før flere år siden. | Henriksen Miltzow, Klaus (I5843)
|
| 10028 | Hr. Mogens Lauritsson Blix døde i pesten (DN XII 667). | Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
|
| 10029 | Hr. Olav Guttormssøn til Hananger døde i 1485 uten å etterlate seg barn. Skifte etter ham holdes 12.september s. a. (D.N. I 945), nærmeste arving var hans moster, fru Botilda Svalesdatter. Botilda fikk Hananger på Lister og flere gårder (det senere Hananger gods), men lot Olav's enke fru Ingegerd få beholde godset til sin død (hun ble gift for andre gang med ridder og riksraad hr. Arald Kane, som ble drept 1496). Etter Ingegerds død falt det imidlertid tilbake til fru Botildas arvinger. Kilder: Tore H. Vigerust, s. 6-43. Anders Bjønnes, s. 44-60. Tor Weidling, s. 61-88. Lars Løberg, s. 89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s. 111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.161. | Guttormsen til Hananger, Olav (I11434)
|
| 10030 | Hr. Peder Enge, f. 1669... Kapellan til Hittern, g. m. Anna Catharina Rosing 1684. Christian Høyerup, senere kaldt Enge efter sin Gaard i Aure. Kilde: https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/2837401096 | Christensen Høyerup, Peder "Enge" (I8502)
|
| 10031 | Hr. Wulffs og Mad.me Wulffs Søn Peder. Faddere: Frøchen Carlotta Augustina von Krogh paa Tangevold, Jomfr. Else Maria Gregersdatter i Statelle, Hr. Petter Gunnerus i Brevig, Sr. Hans Linnaae i Langesund, Studiosus Michael Green i Præstegaarden. | Engebrichtsen Wulff, Peder (I5798)
|
| 10032 | Hr.Gaute Erikssøn til Hatteberg. Ridder, Norges Rikes Raad. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene. Allerede i levende live skjænket han gaarden Hatteberg til Sigrid Gunnarsdatter Kane; den 11.januar 1412 (D.N. VI 380) stadfæstes gaven av hustru Elin Ivarsdatter, som jo var nærmere odelsberettiget. Rimeligvis i januar eller februar 1413, maa hr. Gaute være død. I et brev av 3.mars d. a. (D.N. IV 790) kundgjør nemlig 4 vidner at kannikerne ved Halvardskirken og Mariakirken i Oslo overgav Hr. Gaute Erikssøns testamentsbrev til Toralde og Nicolaus Gunnarssønner Kane mot at disse og Hr. Gautes øvrige arvinger lovet at efterkommer dets bestemmelser. Hr. Gaute Erikssøns vaaben, som det kjendes fra flere sigiller fra 1369 av og utover i 1370-aarene (N.S. 838, 940), er identisk med Greip Toressøns sigill (N.S. nr. 536), i skjoldet en bred, takket skraa-kile belagt med et opadgaaende vildsvisvin (se fig. i NST 2 (1930), s. 156). | Eiriksen Galtung, Gaute "til Hatteberg" (I3446)
|
| 10033 | Hr.Guttorm Eyvindssøn til Hananger er nevnt mellom 1420 og 1450. Kilder: Tore H. Vigerust, s. 6-43. Anders Bjønnes, s. 44-60. Tor Weidling, s. 61-88. Lars Løberg, s. 89-98. Alan Hutchinson, s. 101-110. Per Swensen, s. 111. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II (1929-30), s.161. | Eivindsen til Hananger, Guttorm (I11414)
|
| 10034 | http://familytreemaker.genealogy.com/users/r/o/e/Jim-Roewer/ | Source (S708)
|
| 10035 | http://home.online.no/~ljoerg/ ljoerg@online.no | Source (S716)
|
| 10036 | http://home.online.no/~svenj/Slekt/holte_sl.htm | Source (S697)
|
| 10037 | http://www.dxhansen.com/ dx@dxhansen.com | Source (S715)
|
| 10038 | Hugenotter er betegnelsen på tilhengerne av den reformerte lære i Frankrike. Hugenottene baserte sin kirke på Jean Calvins lære. Ordet hugenott (fransk huguenot) stammer fra 1500-tallet og skal visstnok være avledet av det tyske Eidgenosse (forbundsfelle), på grunn av båndene til den sveitsiske reformasjon. Protestantiske menigheter – først lutherske, senere kalvinistiske – hadde vokst i antall og størrelse i Frankrike, og midt på 1500-tallet var det tydelig at protestantismen hadde slått rot i landet. Det skjedde både i de lavere klasser og hos adelen, og blant de sistnevnte var det noen som mente at den nye trosretningen kunne hjelpe dem i deres politiske foretak. Protestantismen ble sett på som en trussel mot den katolske kirkes og kongedømmets stilling. Protestantene i Frankrike kaltes hugenotter. De ble forfulgt av katolske krefter, og tidvis hersket krigstilstand mellom hugenotter og katolikker. Først ble ordet hugenotter brukt som skjellsord av motstanderne, men senere ble det tatt i bruk av hugenottene selv. Hugenottene ble forfulgt av de franske kongene og andre katolske makthavere. En massakre på en hugenottisk menighet i Vassay i 1562 gav støtet til en 30-årig religionskrig i Frankrike. Den verste hendelsen i denne krigen er kjent som Bartolomeusnatten. På begynnelsen av 1570-tallet var hugenottlederen admiral Coligny blitt enkedronning Katarinas farligste politiske rival. Katarina bestemte seg for å la en attentatsmann ta livet av admiralen, som i stillingen som kongens minister hadde fått adskillig innflytelse over kongen og truet Katarinas makt i landet. Attentatet skjedde den 22. august 1572. Coligny ble truffet av to skudd, men overlevde. For endelig å ta livet av Coligny, og for å skjule sin delaktighet i det mislykkede attentatet, påstod Katarina overfor kongen at hugenottene planla å gjøre opprør og ta livet av kongen og hele hans familie. Admiralen og ledende hugenotter måtte derfor tas av dage. Kongen lot seg til slutt overbevise og forlangte deretter at alle hugenotter skulle utryddes. Dette skjedde under festlighetene etter vielsen av Henrik av Navarra (senere Henrik IV av Frankrike) og Margrete av Valois. Henrik var protestant og hovedmann for huset Bourbon. Mange av Frankrikes hugenotter var kommet til Paris for å overvære vielsen av mannen som var deres nominelle leder. Bruden var datter av Katarina av Medici som var katolikk, mor til kong Karl 9. av Frankrike og en mektig politisk skikkelse i landet. Førstkommende natt – natten før bartolomeusdag 1572 – begynte det forferdelige blodbadet. Byportene ble stengt for å hindre folk i å flykte fra byen. Katolske borgere ble bevæpnet og styrker ble utplassert i bydelene. Morderpøbelen gikk fra hus til hus der hugenotter bodde og drepte menneskene – også barna. Det var en orgie i drap, og etter to dager med myrderier i Paris spredte det seg til provinsene. Til stattholderne var det sendt ut ordre om å drepe alle ledende kalvinister. Admiral Coligny var også blant ofrene, men brudgommen – Henrik av Navarra – ble skånet. Katarina tenkte at hun gjennom ham kunne få kontroll over de hugenotter som måtte overleve. Historikere regner med at mellom 1 000 og 2 000 ble drept i Paris og ytterligere 8 000–10 000 ved etterspillet i provinsene. Hugenottene ble etter dette helt rettsløse i Frankrike. Tidligere toleranseedikter ble gjort ugyldige. Med Henrik 4 av Navarra kom hugenottenes leder på Frankrikes trone. Selv om han av politiske grunner gikk over til den romersk-katolske kirken 1593, gav han hugenottene delvis religionsfrihet. Ediktet i Nantes gav i 1598 hugenottene visse fristeder. Senere ble de igjen utsatt for sterkt press fra den franske kongen, og i 1685 ble ediktet i Nantes opphevet. Mellom 200 000 og 250 000 hugenotter emigrerte på grunn av forfølgelsene. Særlig dro de til Sveits og mange stater i dagens Tyskland (hovedsakelig Brandenburg-Preussen, som de kom til å sette et sterkt preg på), England, Nederland og Nord-Amerika. Denne utvandringen var et stort tap for Frankrike, ettersom hugenottene var dyktige borgere. Først ved den franske revolusjon i 1789 fikk hugenottene fulle borgerrettigheter. På 1800-tallet oppstod konfesjonelle stridigheter blant de franske hugenotter, og etter atskillelsen av kirke og stat 1905 ble den reformerte kirke delt i to, én konservativ og én liberal. I 1938 sluttet de fleste kalvinistene seg sammen i Den franske reformerte kirke. | de Mauleon, Armand (I13495)
|
| 10039 | Hugh married Adelaide de Vermandois, Countess of Vermandois & Valois. Children: 1. Isabel de Vermandois, Countess of Leicester. Isabel was born in 1081 in Vermandois, Normandy, France, died on 13 Feb 1131 in St. Nicaise, Meulan, D-Sens, France, and was buried in Lewes, Sussex, Canterbury, England. She married Robert 1 de Beaumont, Earl of Leicester was born about 1049 in Pont-Audemer, Normandy, France, died on 5 Jun 1118 in Leicester, Leicestershire, England, and was buried in Preaux, Normandy, France. 2. Sir Robert de Beaumont, Lord Beaumont, Pont-Audemer and Brionne, Count of Meulan, created first Earl of Leicester, companion of William the Conqueror at Hastings 1066. Called a "novice in arms" by William of Poitiers and Oderic Vital. Rewarded with 90 manors in Warwickshire, Leicestershire, Wiltshire and Northamptonshire. Known after the death of his mother as the Count of Meulent and as such in 1082 sat in the French parliament, as a peer of France. First wife was Godehilde de Toeni. No children. Separated by 1090. Second wife was Elizabeth Vermandois, had twins Waleran and Robert, born 1104; Hugh the Poor, who became Earl of Bedford, and daughters Emma, born 1102, and Adeline, Amicia, Albreda and Isabel. Elizabeth, also known as Isabel, deserted Robert for William de Warenne 2, Earl of Warren and Surrey. This affected Robert's mind and hastened his death in 1118. He was in his fifties when he married a young Elizabeth\Isabel. Children: Isabel Elizabeth de Beaumont was born about 1086 in Leicester, Leicestershire, England and died on 17 Jan 1138 in Berkhampstead, Hertfordshire England. Robert 2 de Beaumont, Earl of Leicester, Count of Meulan was born in 1104 in Meulan, France, died on 5 Apr 1168 in Preaux, Normandy, France, and was buried on 10 Apr 1166 in Abbey Preaux, Normandy, France. Robert married Maud de Dunstanville, daughter of Rainald de Dunstanville, Earl of Cornwall and Beatrice Fitz William, Countess of Cornwall. Maud was born about 1143 in Dunstanville, Kent, England. Children: Mabel (Mabirie) de Beaumont was born about 1168 in Meulan, Normandy, France and died about 1204. | Family: Hugh av Vermandois / Adelaide av Vermandois (F4856)
|
| 10040 | Hugleik het Alvs sønn, som ble konge over svearne etter de 2 brødrene, for Yngves sønner var barn ennå. Kong Hugleik var ingen hærmann, han satt i ro hjemme i landet. Han var svært rik og glad i penger; i hirden hadde han ofte allslags spillemenn, folk som spilte på harpe og gige og fele; han hadde også seidmenn hos seg og alskens trollkyndige folk. Hake og Hagbart het 2 brødre, det var dugelige menn; de var sjøkonger og hadde stor hær, stundom seilte de ut sammen og stundom hver for seg. Hver av dem hadde mange kjemper med seg. Kong Hake fõr med hæren sin til Svitjod mot kong Hugleik, men kong Hugleik samlet hær imot. Da kom det 2 brødre for å hjelpe ham, Svipdag og Geigad, framifrå menn begge 2 og store kjemper, Starkad Gamle var også der med ham den gang, kong Hake var sjøl ei stor kjempe. De møttes på Fyrisvollene, der ble det et stort slag; Hugleiks folk tok snart til å falle; da gikk kjempene Svipdag og Geigad fram, men Hakes kjemper gikk 6 mot hver av dem, og de ble fanget; så gikk kong Hake inn i skjoldborgen til kong Hugleik og drepte ham der, både ham og de 2 sønnene hans. Etter dette flyktet svearne. Men Hake la landet under seg og ble konge over svearne. Han satt nå hjemme i landet i 3 år, og mens han satt i ro, drog kjempene hans fra ham i viking og fikk seg gods på den måten. Jørund og Eirik var sønnene til Yngve Alreksson, de lå ute på hærskip hele denne tida og var store hærmenn. En sommer herjet de i Danmark, da møtte de Gudlaug Håløygkonge og kom i strid med ham, og det endte med at Gudlaugs skip ble ryddet og og han sjøl fanget; de satte ham i land på Straumøynes, og der hengte de ham. Hans menn kastet haug etter ham der. De 2 brødrene Eirik og Jørund vant stor ære av dette, og de mente nå de var mye større menn enn før. De fikk høre at kong Hake i Svitjod hadde sendt fra seg kjempene sine. Da tok de vegen til Svitjod og samlet seg hær. Men da svearne fikk vite at ynglingene var kommet, drog store flokker av folk over til dem. Deretter seilte de inn Mälaren og styrte opp til Uppsala mot kong Hake, han gikk imot dem på Fyrisvollene, men hadde mye mindre folk. Der ble det et stort slag, kongen gikk fram så hardt at han felte alle dem som kom nær ham, til slutt felte han også kong Eirik og hogg ned merket for begge brødrene; da flyktet kong Jørund og hele hans hær. Kong Hake fikk så store sår at han skjønte han ikke hadde lenge igjen å leve. Da lot han laste et hærskip han hadde, med døde menn og våpen, han lot det seile ut til havet, lot styret legge i lag og seilene dra opp, han lot slå ild i tyrived og tenne bål på skipet; været stod fra land. Hake var døden nær eller død da han ble lagt på bålet; så seilte skipet brennende ut i havet. Dette ble det talt meget om i lang tid. Jørund, kong Yngves sønn. ble konge i Uppsala, han styrte landet og var ofte i viking om sommeren. En sommer tok han til Danmark med hæren; han herjet i Jylland og om høsten gikk han inn i Limfjorden og herjet der; han lå med sine menn i Oddesund. Da kom Gylaug Håløygkonge dit med en storhær. Han var sønn til den Gudlaug som er nevnt før. Han la straks til kamp mot Jørund, men da folk i land fikk se det, så dreiv de til fra alle kanter med både store og små skip; da måtte Jørund gi seg for overmakten og skipet hans ble ryddet; han løp på sjøen, men ble fanget og ført opp på land; kong Gylaug lot så reise en galge, leide Jørund bort til den og lot ham henge. Slik endte hans dager. Fra Ynglingesagaen: 22. Hugleik heitte son hans Alv, som tok kongedøme yvi sviane etter brørane, for di sønine hans Yngve var berre borni endaa. Kong Hugleik var ikkje hermann og sat heime i ro og fred. Han var rik, men knipin paa gods. I hirdi si hadde han mykje med allslags spelemenn, som spela paa horpe og gige (74) og fele; han hadde og med seg seidmenn og allslags trollmenn. Hake og Hagbard heitte tvo brørar, som var ovende vidspurde. Dei var sjøkongar og hadde mykje folk, og fór stundom baae tvo ihop, og stundom kvar for seg; mange kjempur var med baae tvo. Kong Hake fór med heren sin til Svitjod mot kong Hugleik, og kong Hugleik samla ein her imot; daa kom tvo brørar, Svipdag og Geigad, til aa hjelpe han, namnkjende menn og store kjempur baae tvo. Kong Hake hadde med seg 12 kjempur, og der var Starkad den gamle og med. Kong Hake var ei stor kjempe sjølv og. Dei møttest paa Fyrisvollane; der vart de eit stort slag, og snart fall mennane til kong Hugleik. Daa søkte kjempune Svipdag og Geigad fram, men kjempune hans Hake gjekk 6 mot kvar av deim og fanga deim. Daa gjekk kong Hake inn i Skjoldborgi mot kong Hugleik og drap han der og dei tvo sønine hans. Dermed flydde sviane, men kong Hake lagde lande under seg og vart konge yvi sviane. Han sat daa heime i lande i 3 vetrar, men medan han sat roleg, reiste kjempune hans fraa han og paa vikingferd og samla rikdom. 23. Jørund og Eirik var sønir til Yngve Alreksson; dei laag ute paa herskip heile tidi, medan dette stod paa, og var store hermenn. Ein sumar herja dei i Danmark, og daa raaka dei paa Gudlaug, konge yvi haaløygine (75), og heldt slag med han. Enden vart, at dei rudde skipe (76) hans Gudlaug, og han sjølv vart fanga. Dei hadde han i land paa Straumøy-nes (77) og hengde han der. Mennane hans kasta haug yvi han der. So segjer Øyvind Skaldespillar: Auster-herens hovdingar stolte lét Gudlaug temja den gruselege Sigars-hesten (78), daa sønine hans Yngve gjevmilde konge i galgen hengde. Med lik i fange luter paa nese trée hans Vinge (79), der viki seg kløyver. Namngjetin er haugen yvi hovding-like, med merke-steinar paa Straumøy-nese. Brørane Eirik og Jørund vart namngjetne av dette; dei tottest vera mykje meir til menn enn fyrr. Dei spurde, at kong Hake i Svitjod hadde sendt fraa seg kjempune sine; daa styrde dei til Svitjod og samla ein her. Men daa sviane spurde, at Ynglingane var komne dit, so dreiv de gruveleg mykje folk til deim. Sidan lagde dei upp i Logen og styrde til Uppsalir mot kong Hake; men han fór imot deim paa Fyrisvollane og hadde mykje mindre folk. Der var det eit stort slag; kong Hake gjekk so hardt fram, at han felte alle deim, som var næmast, og sistpaa fellte han kong Eirik og hogg ned merke til brørane. Daa flydde kong Jørund til skipe og heile heren hans. Kong Hake fekk so store saar, at han saag at livadagane hans vart ikkje lange. Daa lét han taka eit langskip, som han hadde, og lada med daude menn og vaapn, og lét deim føra de ut paa have og leggja styre i lag og draga upp segle og kveikja eld paa tyrived og gjera upp eit baal paa skipe. Vinden stod fraa land. Hake var daud eller nærpaa daud, daa han vart lagd paa baale. Sidan siglde skipe logande ut paa sjøen, og dette vart vidspurt lang tid etter. 24. Jørund, son til kong Yngve, vart no konge i Uppsalir; han raadde for lande og var jamt um sumrane paa herferd. Ein sumar fór han med heren sin til Danmark; han herja paa Jylland og fór um hausten inn i Limfjorden og herja der. Han laag med heren sin i Oddasund (80). Daa kom Gylaug, konge yvi haaløygine, dit med ein stor her; han var son til kong Gudlaug, som det fyrr er fortalt um. Han legg til slag med Jørund. Men daa landsfolke vart var de, dreiv dei til fraa alle kantar, baade med store og smaa skip. Daa rauk kong Jørund for yvi-magti, og dei rudde skipe hans; daa sprang han yvi bord og vart fanga og leidd upp paa land. Daa lét kong Gylaug reisa ein galge og leidde Jørund dit og lét hengja han. Slik ein avfardag fekk han. So segjer Tjodolv: Daa Jørund var feig i forne tid, live han lét i Limfjorden, daa stry-hesten (81), høg-bringa, banen hans Gudlaug (82) bera skulde, og de harde reipe, som Hagbard kvævde, herse-hovdingen um halsen gjekk. Forklaringer: (74) Eit slag spel-reide med strengir. (75) Haaløygine budde i Haalogaland (Nordland, fraa Helgeland til Malangen) i Norig. (76) Hogg ned mannskape. (77) Ukjent kor helst de er. (78) Galgen; Sigar, far henne Signy, lét hengja Hagbard, og galgen vart difor kalla hesten hans Sigar eller hesten hans Hagbard. (79) Galgen. (80) Oddasund no Oddesund, vestanfor synste bøygen av Limfjorden. (81) Den høgbringa stry-hesten er galgen. (82) Banen hans Gudlaug er Jørund, som drap Gudlaug. | Yngvesen, Jørund (I4610)
|
| 10041 | Hugleik het Alvs sønn, som ble konge over svearne etter de 2 brødrene, for Yngves sønner var barn ennå. Kong Hugleik var ingen hærmann, han satt i ro hjemme i landet. Han var svært rik og glad i penger; i hirden hadde han ofte allslags spillemenn, folk som spilte på harpe og gige og fele; han hadde også seidmenn hos seg og alskens trollkyndige folk. Hake og Hagbart het 2 brødre, det var dugelige menn; de var sjøkonger og hadde stor hær, stundom seilte de ut sammen og stundom hver for seg. Hver av dem hadde mange kjemper med seg. Kong Hake fõr med hæren sin til Svitjod mot kong Hugleik, men kong Hugleik samlet hær imot. Da kom det 2 brødre for å hjelpe ham, Svipdag og Geigad, framifrå menn begge 2 og store kjemper, Starkad Gamle var også der med ham den gang, kong Hake var sjøl ei stor kjempe. De møttes på Fyrisvollene, der ble det et stort slag; Hugleiks folk tok snart til å falle; da gikk kjempene Svipdag og Geigad fram, men Hakes kjemper gikk 6 mot hver av dem, og de ble fanget; så gikk kong Hake inn i skjoldborgen til kong Hugleik og drepte ham der, både ham og de 2 sønnene hans. Etter dette flyktet svearne. Men Hake la landet under seg og ble konge over svearne. Han satt nå hjemme i landet i 3 år, og mens han satt i ro, drog kjempene hans fra ham i viking og fikk seg gods på den måten. Fra Ynglingesagaen: 22. Hugleik heitte son hans Alv, som tok kongedøme yvi sviane etter brørane, for di sønine hans Yngve var berre borni endaa. Kong Hugleik var ikkje hermann og sat heime i ro og fred. Han var rik, men knipin paa gods. I hirdi si hadde han mykje med allslags spelemenn, som spela paa horpe og gige (74) og fele; han hadde og med seg seidmenn og allslags trollmenn. Hake og Hagbard heitte tvo brørar, som var ovende vidspurde. Dei var sjøkongar og hadde mykje folk, og fór stundom baae tvo ihop, og stundom kvar for seg; mange kjempur var med baae tvo. Kong Hake fór med heren sin til Svitjod mot kong Hugleik, og kong Hugleik samla ein her imot; daa kom tvo brørar, Svipdag og Geigad, til aa hjelpe han, namnkjende menn og store kjempur baae tvo. Kong Hake hadde med seg 12 kjempur, og der var Starkad den gamle og med. Kong Hake var ei stor kjempe sjølv og. Dei møttest paa Fyrisvollane; der vart de eit stort slag, og snart fall mennane til kong Hugleik. Daa søkte kjempune Svipdag og Geigad fram, men kjempune hans Hake gjekk 6 mot kvar av deim og fanga deim. Daa gjekk kong Hake inn i Skjoldborgi mot kong Hugleik og drap han der og dei tvo sønine hans. Dermed flydde sviane, men kong Hake lagde lande under seg og vart konge yvi sviane. Han sat daa heime i lande i 3 vetrar, men medan han sat roleg, reiste kjempune hans fraa han og paa vikingferd og samla rikdom. Forklaringer: (74) Eit slag spel-reide med strengir. | Alvsen, Hugleik (I15191)
|
| 10042 | Hugleik het Alvs sønn, som ble konge over svearne etter de 2 brødrene, for Yngves sønner var barn ennå. Kong Hugleik var ingen hærmann, han satt i ro hjemme i landet. Han var svært rik og glad i penger; i hirden hadde han ofte allslags spillemenn, folk som spilte på harpe og gige og fele; han hadde også seidmenn hos seg og alskens trollkyndige folk. Hake og Hagbart het 2 brødre, det var dugelige menn; de var sjøkonger og hadde stor hær, stundom seilte de ut sammen og stundom hver for seg. Hver av dem hadde mange kjemper med seg. Kong Hake fõr med hæren sin til Svitjod mot kong Hugleik, men kong Hugleik samlet hær imot. Da kom det 2 brødre for å hjelpe ham, Svipdag og Geigad, framifrå menn begge 2 og store kjemper, Starkad Gamle var også der med ham den gang, kong Hake var sjøl ei stor kjempe. De møttes på Fyrisvollene, der ble det et stort slag; Hugleiks folk tok snart til å falle; da gikk kjempene Svipdag og Geigad fram, men Hakes kjemper gikk 6 mot hver av dem, og de ble fanget; så gikk kong Hake inn i skjoldborgen til kong Hugleik og drepte ham der, både ham og de 2 sønnene hans. Etter dette flyktet svearne. Men Hake la landet under seg og ble konge over svearne. Han satt nå hjemme i landet i 3 år, og mens han satt i ro, drog kjempene hans fra ham i viking og fikk seg gods på den måten. Jørund og Eirik var sønnene til Yngve Alreksson, de lå ute på hærskip hele denne tida og var store hærmenn. En sommer herjet de i Danmark, da møtte de Gudlaug Håløygkonge og kom i strid med ham, og det endte med at Gudlaugs skip ble ryddet og og han sjøl fanget; de satte ham i land på Straumøynes, og der hengte de ham. Hans menn kastet haug etter ham der. De 2 brødrene Eirik og Jørund vant stor ære av dette, og de mente nå de var mye større menn enn før. De fikk høre at kong Hake i Svitjod hadde sendt fra seg kjempene sine. Da tok de vegen til Svitjod og samlet seg hær. Men da svearne fikk vite at ynglingene var kommet, drog store flokker av folk over til dem. Deretter seilte de inn Mälaren og styrte opp til Uppsala mot kong Hake, han gikk imot dem på Fyrisvollene, men hadde mye mindre folk. Der ble det et stort slag, kongen gikk fram så hardt at han felte alle dem som kom nær ham, til slutt felte han også kong Eirik og hogg ned merket for begge brødrene; da flyktet kong Jørund og hele hans hær. Kong Hake fikk så store sår at han skjønte han ikke hadde lenge igjen å leve. Da lot han laste et hærskip han hadde, med døde menn og våpen, han lot det seile ut til havet, lot styret legge i lag og seilene dra opp, han lot slå ild i tyrived og tenne bål på skipet; været stod fra land. Hake var døden nær eller død da han ble lagt på bålet; så seilte skipet brennende ut i havet. Dette ble det talt meget om i lang tid. Fra Ynglingesagaen: 22. Hugleik heitte son hans Alv, som tok kongedøme yvi sviane etter brørane, for di sønine hans Yngve var berre borni endaa. Kong Hugleik var ikkje hermann og sat heime i ro og fred. Han var rik, men knipin paa gods. I hirdi si hadde han mykje med allslags spelemenn, som spela paa horpe og gige (74) og fele; han hadde og med seg seidmenn og allslags trollmenn. Hake og Hagbard heitte tvo brørar, som var ovende vidspurde. Dei var sjøkongar og hadde mykje folk, og fór stundom baae tvo ihop, og stundom kvar for seg; mange kjempur var med baae tvo. Kong Hake fór med heren sin til Svitjod mot kong Hugleik, og kong Hugleik samla ein her imot; daa kom tvo brørar, Svipdag og Geigad, til aa hjelpe han, namnkjende menn og store kjempur baae tvo. Kong Hake hadde med seg 12 kjempur, og der var Starkad den gamle og med. Kong Hake var ei stor kjempe sjølv og. Dei møttest paa Fyrisvollane; der vart de eit stort slag, og snart fall mennane til kong Hugleik. Daa søkte kjempune Svipdag og Geigad fram, men kjempune hans Hake gjekk 6 mot kvar av deim og fanga deim. Daa gjekk kong Hake inn i Skjoldborgi mot kong Hugleik og drap han der og dei tvo sønine hans. Dermed flydde sviane, men kong Hake lagde lande under seg og vart konge yvi sviane. Han sat daa heime i lande i 3 vetrar, men medan han sat roleg, reiste kjempune hans fraa han og paa vikingferd og samla rikdom. 23. Jørund og Eirik var sønir til Yngve Alreksson; dei laag ute paa herskip heile tidi, medan dette stod paa, og var store hermenn. Ein sumar herja dei i Danmark, og daa raaka dei paa Gudlaug, konge yvi haaløygine (75), og heldt slag med han. Enden vart, at dei rudde skipe (76) hans Gudlaug, og han sjølv vart fanga. Dei hadde han i land paa Straumøy-nes (77) og hengde han der. Mennane hans kasta haug yvi han der. So segjer Øyvind Skaldespillar: Auster-herens hovdingar stolte lét Gudlaug temja den gruselege Sigars-hesten (78), daa sønine hans Yngve gjevmilde konge i galgen hengde. Med lik i fange luter paa nese trée hans Vinge (79), der viki seg kløyver. Namngjetin er haugen yvi hovding-like, med merke-steinar paa Straumøy-nese. Brørane Eirik og Jørund vart namngjetne av dette; dei tottest vera mykje meir til menn enn fyrr. Dei spurde, at kong Hake i Svitjod hadde sendt fraa seg kjempune sine; daa styrde dei til Svitjod og samla ein her. Men daa sviane spurde, at Ynglingane var komne dit, so dreiv de gruveleg mykje folk til deim. Sidan lagde dei upp i Logen og styrde til Uppsalir mot kong Hake; men han fór imot deim paa Fyrisvollane og hadde mykje mindre folk. Der var det eit stort slag; kong Hake gjekk so hardt fram, at han felte alle deim, som var næmast, og sistpaa fellte han kong Eirik og hogg ned merke til brørane. Daa flydde kong Jørund til skipe og heile heren hans. Forklaringer: (74) Eit slag spel-reide med strengir. (75) Haaløygine budde i Haalogaland (Nordland, fraa Helgeland til Malangen) i Norig. (76) Hogg ned mannskape. (77) Ukjent kor helst de er. (78) Galgen; Sigar, far henne Signy, lét hengja Hagbard, og galgen vart difor kalla hesten hans Sigar eller hesten hans Hagbard. (79) Galgen. | Yngvesen, Eirik (I8312)
|
| 10043 | Humanistisk seremoni i Trondheim frikirke. | Moum, Gunvor "Aune" (I857)
|
| 10044 | Hun - havde levet i ægteskab halvtyvende aar uden børn. Her blev hun bisatt og siden ført til Strøm hovedkirke. | Clausdatter Stabel, Dorthe (I25474)
|
| 10045 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2671)
|
| 10046 | Hun begynte som byråsjef da Inger Louise Valle var statsråd på begynnelsen av 1970-tallet. Du skal være med å lage en familiepolitikk, sa Valle. Hva er det? spurte Karin. Det vet ikke jeg heller, men jeg er helt sikker på at vi trenger det! Vi har en offentlig politikk som gjør at det sitter 150 000 kvinner hjemme som gjerne vil ut i arbeidslivet, men som ikke får det til, svarte Valle. Så satte de seg ned og laget en helt ny politikk med lengre fødselspermisjoner, barnehager, rett til kortere arbeidstid, rett til fri når barn er syke etc. Karin var også en av pioneerene bak likestillingsloven og partnerskapsloven, og hun har utformet Stortingsmeldingen om selvbestemt abort. Den store forskjellen i kvinners liv er adgang til prevensjon og abort. Det har endret kvinners liv mer fundamentalt enn noe annet. Uten kontroll over egen fruktbarhet kunne det vi kaller kvinnefrigjøring overhodet ikke finne sted, sa Karin Stoltenberg i et intervju i 2012. I VG 18.oktober 2012, sto det mye om Karin: Tidligere barneminister Grete Berget (Ap) roser Karin Stoltenberg for pionerarbeidet med likestilling og familiepolitikk gjennom flere tiår... Karin Stoltenberg var glødende engasjert helt til det siste, sier Grete Berget. Berget var barne- og familieminister fra 1991 til 1996, og dermed sjef for det departementet der Stoltenberg var embetskvinne. Karin Stoltenberg var svært ærgjerrig i jobben, men samtidig tydelig på at hun tilhørte embetsverket og var der for å gi råd til politisk ledelse. Hun var lojal og behagelig, og ikke så lite kreativ for å få ny politikk på plass, sier Grete Berget. Den nye loven om partnerskap var noe av det siste Karin Stoltenberg arbeidet med i departementet, før hun ble pensjonist. Karin Stoltenbergs arbeid har også satt internasjonale spor etter seg. Hun ledet forhandlingene om FNs handlingsplan for likestilling, på FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Den planen ble så god at ingen har tatt sjansen på å reforhandle den, i frykt for at den skulle bli svekket, sier Berget til VG Nett. Bildet fra 1975: Underdirektør Karin Stoltenberg ved en presskonferanse i Norad med rapporten sin om Kvinnenes stilling i utviklingsland. | Heiberg, Karin "Stoltenberg" (I2670)
|
| 10047 | Hun ble 87 1/4 år gammel. | Irgens, Gjertrud Maria "Broch" (I7082)
|
| 10048 | Hun ble begravet fra Lademoen kapell kl.13.00 den 10.desember. Gravstedet ble betalt av Gusta Petersen fram til hennes død i 1971, deretter betalte Ole Nilsen, svigersønn av Sophus Lorentzen, fram til 1985. Graven ble slettet 10.mai 1995. | Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
|
| 10049 | Hun ble begravet i Singsås Fest Om.. Sanchr (Omnium Sanchtærum, dvs. 1.november) det året. | Pedersdatter Kirkvold, Kari "Engan" (I4664)
|
| 10050 | Hun ble begravet i St.Walburga-kirken. | av Sachsen, Gertrude (I12103)
|