Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,001 to 10,050 of 17,426

#	Notes	Linked to
10001	Hagbart Brinchmann, stadsingeniør 1883-1889, planla og utførte utvidelse av nedslagsfeltet til Kirkelandets vannverk ved hjelp av murede renner og kommuniserende rør. Fungerte etter sin avgang som stadsingeniør som stadskonduktør og ledet flere byggearbeider, blant annet det eldste Grand hotell. Kilde: Byen vår. Kristiansund i bilder 1865-1940. Bind 1. Utgitt 1992.	Brinchmann, Hagbart (I489)
10002	Hainault	av Hennegau, Reginar (Rainier) "Reginar 2" (I3628)
10003	Haldoer Berrig er nevnt i Tienderegisteret 1607-1608, hvor han blir krevd for 5 skjepper korn. Da er det 3 gårder på Berg, hvor Anders og Jens har de 2 andre.	Joensen Berg, Haldoer "Berrig" (I2513)
10004	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20092)
10005	Halfdan Olaf Olsen bor hjemme med mor og søsken i Fjeldgaten 29.	Gundersen, Olav Halfdan (I515)
10006	Halff løhns dreng Siff(ue)r Sigstad 1/2 dr. er registrert i skattematrikkelen 1647 under Byrrie prestegield.	Larsen Sigstad, Syver (Siffr) (I9410)
10007	Hall Township	Boyum, Maria (I4107)
10008	Hallingstad, Hadeland	Knudsen Wincke, Peder (I12689)
10009	Hallkjell Krøkedans var ein norsk stormann i mellomalderen. Han var medlem av formyndarstyret for kong Eirik Magnusson etter Magnus Lagabøtes død i 1280. Hallkjell stod sentralt i formyndarstyrets antikyrkjelege politikk i førstninga av 1280-åra og vart bannlyst av erkebiskop Jon Raude. Frå 1286 var Hallkjell hertug Håkons (senere kong Håkon 5.) høvedsmann på kongsgarden i Oslo. Under Alv Erlingssons opprør mot Håkon året etter vart Hallkjell fanga og drepen på Alvs borg Isegran ved utløpet av Glomma. Hallkjell Ogmundsson kom med i rådsregjeringa (formyndarstyret eller baronstyret) etter kongeskiftet i 1280, då Eirik Magnusson vart konge. Eirik var knapt 12 år gamal, difor hadde rådsregjeringa styret dei første åra. Hausten 1280 spela Hallkjell ei leiande rolle i forsøket på å skattleggje kyrkjegods i Nidaros bispedøme. Saman med 2 andre aktivistar vart han innkalla til erkebiskop Jon Raude, der han i oktober 1280 fekk ei kraftig åtvaring mot å krenke kyrkjas gods og eigedomar. Hallkjell var blant gjestene da kong Eirik Magnusson og prinsesse Margrete gifte seg i Bergen ettersommaren 1281. Hallkjell var da blitt bannlyst for si antikyrkjelege framferd, og ifølgje den islandske biskop Arnes saga truga erkebiskopen med å forlate gjestebodet dersom ikkje Hallkel vart vist bort. Hausten 1283 dro Hallkjell som rådets utsending til den tyske kongen Rudolf av Habsburg. I juni same året hadde nordtyske fyrstar og handelsbyar skipa eit forbund, som seinare gjennomførte handelsblokade mot Noreg. Situasjonen var altså svært spent, og sendeferda tilsvarande høgt prioritert i riksstyrets søraustvende utanrikspolitikk. Den diplomatiske misjonen til Tyskland vitnar såleis om ei sterk og høgt profilert stilling for Hallkjell Ogmundsson i krinsen kring kong Eirik. Vi har ingen kunnskap om dei tingingane han førte i Tyskland, men ei brevveksling mellom rådmennene i Lübeck og Stralsund vinteren 1283–1284 syner at dei tyske klagemåla mot norske overgrep hadde tilteke i styrke. Den meir imøtekomande haldninga riksstyringa i Noreg synte overfor tyske krav i eit brev frå mars 1284, byggjer truleg på situasjonsrapportar og råd frå Hallkjell. Enno i juni–juli 1284 oppheldt han seg i Rostock, men vende straks etter heimatt til Noreg. I eit brev datert 29.august 1285, utferda av hertug Håkon Magnusson, er Hallkjell titulert som hertugens borgherre (castellanus) eller høvedsmann i Oslo, og han får instruks om å ta vennleg imot alle tyske kjøpmenn som kjem dit. I dette brevet understrekar hertug Håkon at han aldri hadde hatt nokon del i den tidlegare striden mellom nordmenn og tyskarar, og det er naturleg å tolke dette som kritisk skepsis mot den tysklandspolitikken kong Eirik og hans rådsregjering hadde ført. Truleg har Hallkjell Ogmundsson vore eksponent for denne kritikken etter sin heimkomst frå Tyskland, noko som skapte grunnlag for eit tettare politisk samvirke med hertugen. Frå 1285 framstår han som hertug Håkons fremste embetsmann og rådgivar. Hertug Håkons haldningar i tysklandspolitikken skapte eit motsetningsforhald til Alv Erlingsson, som gjennom fleire år dreiv ein aggressiv kapertrafikk i danske og tyske farvatn. Da Alv gjorde opprør i 1287, vart derfor Hallkjell Ogmundsson som hertugens høvedsmann på Akershus festning eit naturleg angrepsmål. Hallkjell vart teken til fange, sperra inne på Isegran og drepen der same året. Både i si konge- og hertugteneste nytte Hallkjell stor tillit. Eit vitnemål om hans nære tilknytning til kong Eirik gir biskop Arnes saga i beretninga om islendingen Lopt Helgesson, som gav Hallkjell 500 alnar vadmål for å tale hans sak for kongen. Det har vore gissa på at Hallkjell og ætta hans hadde basis i Skiensområdet, der bygarden Danzen er nemnt på 1400-talet, mellom anna som sete for lagmannsstemnet. Dette er likevel usikkert.	Ogmundsen, Hallkjell (I25378)
10010	Hallstein Wilhelm von Hanno Bast (født 20.juli 1955) er en norsk sivilingeniør og politiker (V). Han er utdannet sivilingeniør fra NTH fra 1983. Han var selvstendig næringsdrivende i 10 år som konsulent innen stålberegninger for offshoreinstallasjoner. Han har også vært prosjektleder av multidisiplinprosjekt i Woodgroup, hvor han har vært ansatt siden 1999. Bast var leder i Larvik Venstre 1996–1999 og Venstres 1. kandidat til Stortinget fra Vestfold i 2005. Han har vært medlem av Larvik kommunestyre siden 1999, gruppeleder 1999-2011, leder i Vestfold Venstre 2007-2009. Bast har også innehatt en rekke andre kommunale verv. Han har særlig gjort seg bemerket innen skole- og kulturpolitikk og stod bak initiativet til å få bystatus tilbake til Stavern i 1996. Etter kommune- og fylkestingsvalget 2011 fikk han vervet som varaordfører i Larvik kommune, Rune Høiseth (Ap) ble ordfører. Hallstein Bast er sønn av kunstneren Ørnulf Bast.	Bast, Hallstein (I16388)
10011	Hallvard Jonson Smør (fl. 1368–1372) was a Norwegian knight. Hallvard was a son of Jon Smør. In 1368 Hallvard owned Røken and Hurum in Oslo syssel, which Gaute Eriksen of the Galte-family had owned the year before. He later gave land in Refvolom in Romerike for a Requiem Mass, which was confirmed by King Haakon 6 of Norway in 1372. He was married to an otherwise unknown sister of Svale Ølversson, an Ølversdotter, and had 2 known sons, Jon and Hallkjell.	Jonsen Smør, Hallvard (I5971)
10012	Haloe Taraldsen Fagerbechen kjøper Larshus av enken Gunhild Andersdatter, datert og tinglyst 9.februar 1768. Samme dato obligasjon fra Haldo Fagerbechen til Hr. Jørgen Bernhoft for 320 riksdaler, pantsett Fossum 1 øre 15 marklag.	Christophersen Bernhoft, Jørgen (I1708)
10013	Halsnøy kloster.	Friman, Wilhelm (Willum) (I12867)
10014	Halvard arbeidet i over 30 år som gaffeltruckfører ved Nidar Bergene sjokoladefabrikk i Trondheim, til han gikk av med pensjon.	Aune, Finn Halvard (I842)
10015	Halvard kjøpte i 1442 brorens part i gården Stemsrud.	Torkildsen Stemsrud, Halvard (I15615)
10016	Halvard skulle vært med på en tur torsdag 7.juni, men møtte aldri opp. Han ble savnet og de fikk sjekket leiligheten hans i Fjøsmesterveien 1A. Der fant de han død, og han var trolig gått bort iløpet av natten mellom 6. og 7.juni. I de siste dagene hadde han ikke vært helt frisk, fortalte Tuppa, søsteren hans. Dette kom som et usannsynlig sjokk på oss alle, at en meget snill og omtenksom person som Halvard var gått bort. Niesen Siv skrev i sin blogg: En trist dag! 08.jun.2007 kl.21:37: Etter fem dager på tur med foreningens pensjonister var det bare hjemveien som gjenstod. I morges ringte hjemmesykepleieren til Halvard. Hun lurte på om jeg viste hvor han var. Hun hadde ikke fått kontakt med han i går og han åpnet ikke til tross for at hun hadde vært innom flere ganger i dag. Da hun fortalte at det lå to aviser på dørmatten forstod jeg den harde realitet. Vår kjære Halvard var ikke mere. Når du da sitter på en buss med 40 pensjonister som skal ha en fin dag, da har du et eget lite helvete. Måtte begynne å ringe rundt. Jarle måtte avslutte arbeidet å dra dit. I hjertet levde håpet, men det var slutt. En dag etter 74 års dagen. Min kjære onkel, som har vært en så stor del av livet mitt, som tegnet tog til meg da jeg var liten, som hentet meg hjem dersom det ble for sent på kvelden da jeg var tenåring, som var en mellomting mellom en ekstra forelder og en bror, som til tross for sitt store handikap alltid var så snill, som kom på besøk, som var så avhengig av oss og trengte vår hjelp daglig. Som egentlig ikke var i sin alder, som var så sosial, som var min onkel Halvard. Mange mente det måtte bli mye styr med Halvard. De forstår nok ikke hvor godt det er å ha en Halvard i livet sitt. Nå er han borte, vi får aldri se han mere, men jeg har gode minner, Om en tid kan det være en trøst, men ikke i dag, i dag har jeg det vondt, i dag kan jeg bare tenke på hvor vi vil savne han. Min kjære onkel Halvard. Stor stas!!! 12.jun.2007 kl.07:53: I går var jeg i kapellet for å se Halvard for siste gang. Vi hadde med liljekonvall og andre markblomster. Jeg hadde skrevet et brev og lagt ved bilder av oss. Han var kald og jeg fikk for meg at han var så alene. Stakkar Halvard som aldri klarte å være i sitt eget selskap, som var redd for alt, nå skal han dra alene for første gang. På torsdag er det begravelse. Vi har lagt stor vekt på at alt skal bli i hans ånd. Det skal være sanger og salmer som min mor har valgt. Til tross for at han var døv og aldri har hørt musikk føles det riktig. Vi har endelig fått bekreftet at han får bruke sin fars grav. Det var ikke bare enkelt da det er strenge regler om tilhørighet til menigheten og så videre. Blomster er bestilt og det er bestilt minnesamvær etter. Tror det blir en del folk, Halvard kjnete mange i døvemiljøet og de bruker å møte trofast i slike anledninger. I kveld skal jeg skrive minnetale. Gruer litt for det, men synes det skal bli litt godt også. Halvard holdt taler ved alle anledninger. Han ville likt at noen gjorde litt stas på han slik. Må også få skrevet en nekrolog. Det var stor stas å komme i avisen. Før 70 årsdagen kom han til meg og ville jeg skulle skrive noen ord og sende inn bilde til avisen. Da det kom på trykk var det stor stas. Sorgen sitter som en klo i hjertet. Har aldri før vist at sorg kunne gjøre fysisk vondt.	Aune, Finn Halvard (I842)
10017	Halvbror Anton Rafaelsen og hustru Petra var blant fadderne til Olga Maria.	Rafaelsdatter Bruem, Olga Maria "Heggstad" (I13982)
10018	Halvdan Kvitbein (levde ca.710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med. Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve. Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge. Hva det beskrivende kallenavnet - Kvitbein - står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet. Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal. Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske: Så sier Tjodolv: Hvermann vet at Halvdan' saknet ble av stridsmeklere; for Hel sjøl til steinrøysa tjodkongen på Toten tok, og Skæreid i Skiringssal står bøyd over brynjekongen.[2] Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt.	Olavsen, Halvdan (I3590)
10019	Halvdan Svarte være gift 2 ganger – med kvinner som begge het Ragnhild og som begge fikk sønner som het Harald. Den siste ble Harald Hårfagre, og siden Ragnhild nummer 2 ble fremstilt som ætling av den danske sagnkongen Ragnar Lodbrok, fikk Harald dermed en like fornem ættlinje på morssiden som han angivelig hadde på farssiden. Ifølge sen tradisjon gift: 1) Ragnhild, datter av kong Harald Gullskjegg i Sogn. Halvdan Svarte fikk ei kone som het Ragnhild, hun var datter til Harald Gullskjegg, som var konge i Sogn. De fikk en sønn, og kong Harald gav ham sitt eget navn; denne gutten vokste opp i Sogn hos morfaren kong Harald. Harald var blitt gammel og skral og dertil sønneløs, og så gav han riket til dattersønnen Harald og lot ham ta til konge. Litt seinere døde Harald Gullskjegg. Samme vinter døde datter hans, Ragnhild også. Våren etter ble kong Harald den unge sjuk og døde i Sogn; han var da ti år gammel. 2) Ragnhild, datter av Sigurd Hjort; i eldre tradisjon antakelig bare ett ekteskap (det første). Sigurd Hjort het en konge på Ringerike... Far hans var Helge den kvasse, og mor hans Åslaug, datter til Sigurd Orm-i-auga, Ragnar Lodbroks sønn... Han hadde 2 barn; Ragnhild het dattera, ei ualminnelig gjæv og vakker kvinne, hun var i 20-årsalderen den gang, og broren hennes Guttorm, var halvvoksen... Sigurd skal ha blitt drept av Hake berserk og mennene hans. ...Etterpå rei Hake til Sigurds gard og tok Ragnhild, datter hans, og Guttorm, hennes bror; han førte dem bort og tok mye gull og sølv og mange dyre saker og hadde med seg hjem til Hadeland, der hadde han store garder. Så lot han stelle til gjestebud og tenkte å holde bryllup med Ragnhild, men det drog ut... Hake Hadelendings-berserk lå til sengs av sårene hele høsten og første del av vinteren. Ved juletider kom kong Halvdan til Hedmark, han hadde hørt om alt dette. Tidlig en morgen da kongen hadde kledd på seg, kalte han til seg Hårek Gand, og sa at han skulle ta over til Hadeland og hente Ragnhild til ham, datter til Sigurd Hjort... Hårek gjorde som Halvdan sa, og Hake lå død tilbake etter bortføringen. ...Kong Halvdan så at de kom over fjorden på isen, han var så skarpsynt; og da han så ei vogn med tjeld, skjønte han det hadde gått som han ville med utsendingene. Da lot han sette fram bord og sendte bud rundt om i bygda og bad mange mennesker til seg, og den dagen ble det stort gjestebud og i det gjestebudet fikk Halvdan Ragnhild, og siden ble hun ei mektig dronning.	Family: Halvdan Gudrødsen / Ragnhild Sigurdsdatter (F1991)
10020	Halvdan Svarte, født ca.810, død ca.860 (fødsels- og dødsår er svært usikre), var en norsk småkonge, som regjerte over store deler av Østlandet. Han kan ha regjert fra en gang mellom 825 og 835. Tilnavnet - Svarte - fikk han på grunn av sitt svarte hår. Tradisjonene om Halvdan Svarte er usikre, men han nevnes i mange historiske verk; blant annet i Historia Norvegiæ (ca.1170-1235), Ågrip (skrevet i Trondheim, ca.1190), Halvdan Svartes saga i Heimskringla (Snorre Sturlason på 1220-tallet), og Fagrskinna (trolig skrevet i Trondheim ca.1220). Ifølge Are Frode, som ble gjengitt av Snorre, kan han ha bodd på Ringerike eller Hadeland, og farsslekten kan stamme fra den svenske Ynglingeætten. Fagrskinna viser ikke til noen forbindelse med Ynglingeætten, eller til noe bestemt geografisk område. Snorre angir at Halvdan Svarte var sønn av Gudrød Halvdansson Veidekonge den gjeve og Åsa Haraldsdatter, og bror til Olav Geirstadalv Gudrødsson. Med hensyn til hvem som var hans kone er kildene ikke samstemte. De som oftest anføres som hans kone er Ragnhild Sigurdsdatter eller Ragnhild Haraldsdatter. Arkeologen Ólafía Einarsdóttir mente at beretningen i Fagrskinna om at Ragnhild Sigurdsdatter var mora, var laget ettersom kong Håkon Håkonsson av utenrikspolitiske grunner ønsket å koble den norske kongeslekten med den danske skjoldungsætten. Og at Harald Hårfagres mor var Ragnhild Haraldsdatter, datter av kong Harald Gullskjegg i Sygnafylke (Sogn). En egen tått (korthistorie) om Halvdan Svarte finnes også i Flatøybok. Sønnen var Harald Halvdansson Hårfagre (Luva), som samlet det meste av Vestlandet (fra ca.872–900 til 931-932). Halvdan Svarte vokste ifølge Snorre opp i Agder, der morens slekt kom fra. Han kan ha hersket over deler av Østlandet. Noen tenker seg Halvdan Svarte som konge av Opplandene, kanskje bestående av Romerike, Ringerike, Hadeland, Land, Toten, Hedmark, Solør, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Dette er svært usikkert. I Kvadet Nóregs konungatal kalles Halvdan herska Hringariki (Ringerikes hersker). Ifølge Historia Norvegiæ fikk han riket på Opplandene av faren. Han skal etter Snorre ha arvet det nordlige Vestfold og la under seg Opplandene og Viken. Ifølge et av sagnene som trolig kommer fra den tapte sagaen om Harald Dovrefoster fra 1100-tallet, og som også er gjengitt av Snorre, var Ragnhild Sigurdsdatters far, Sigurd Hjort, konge på Ringerike. Berserken Håke drepte først Sigurd Hjort og røvet deretter Ragnhild. Halvdan Svarte sendte ut folk som fikk reddet Ragnhild. Halvdan giftet seg så med henne. Det er neppe noen historisk kjerne i denne beretningen. Halvdan utgjør 1 av de 4 kongene i kommunevåpenet til Hole kommune. Den første beretningen om Halfdans død finnes i Historia Norvegiæ, som nevner at han var på vei hjem fra gjestebud og druknet i en råk i isen på en sjø som kalles Rand, og etter alt å dømme siktes det til Randsfjorden. Ågrip (ca.1190) er litt mer utfyllende. Her fortelles at Halvdan (uten tilnavn) hadde vært på Hadeland i gjestebud, og var på vei over isen på Randsfjorden. I Røykenvik gikk hestene gjennom isen og kongen druknet. Denne versjonen gjentas i Heimskringla (ca.1230), der Snorre legger til at kongen rakk å bli 40 år gammel. Historia Norvegiæ forteller ingen ting om gravleggingen. Nóregs konungatal forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på Ringerike. Ågrip og Fagrskinna B (ca.1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i Heimskringla at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke. Alle disse gravhaugene ble kalt Halvdanshaug. I Fagrskinna A, som er skrevet en gang på begynnelsen av 1300-tallet, fortelles det at innvollene ble hauglagt ved Tingelstad på Hadeland, kroppen ble gravlagt på Stein, og hodet ble ført til Skiringssal og hauglagt der. Flateyjarbók (ca.1390) sier at kongens hode ble begravet på Stein, mens Vestfold, Vingulmork og Romerike fikk hver sin del av kroppen. En ser at de eldste kildene er ganske knappe på opplysninger, og at beretningen blir mer og mer detaljert i de yngre kildene. Dette har fått forskere til å utvise en viss skepsis til framstillingen. Om dette var sant, ville det være det eneste eksempel på slik praksis i førkristen tid. Professor A.W. Brøgger argumenterte i 1916 mot at historien om parteringen gjenspeiler et historisk faktum. Han mener at ideen om parteringen må være kommet inn gjennom katolsk tankegang, med ideen om at man ved fordeling av helgeners kroppsdeler skulle fordele vedkommende ut over et større område. Dette forhindrer ikke at det opp gjennom årene har vokst fram lokale oppfatninger om at bestemte større gravhauger inneholder større eller mindre deler av Halvdan Svarte. Halvdanshaugen på Stein, Hole kommune, Ringerike. Haugen er 55 m i diameter og 5,5 m høy. Arkeologiske prøveundersøkelser kan tyde på at haugen er anlagt en gang på 400-tallet, men det er også påvist dateringer fra vikingtiden; 700–900 evt. Halvdanshaugen på Tingelstad, Gran kommune, Hadeland. Haugen ligger på Grimshaugen, en høyderygg på toppen av Tingelstadplatået, i dag inne på området til Hadeland Folkemuseum. Den er middels stor, med diameter 16 m, og 1,6 m høy. I 1789 skriver Christopher Hammer at den rommer en del av Halfdan Svartes legeme. Flere kilder utover på 1800-tallet beskriver haugen, og kommer til dels med opplysninger som ikke kan verifiseres fra sagalitteraturen. Haugen har ikke vært arkeologisk undersøkt. Halvdanshaugen på Hovinsholm på Helgøya, Ringsaker kommune, Hedmark. Haugen ligger på Holmen utenfor sørspissen av Helgøya, på det høyeste punktet. Den er 35 meter i diameter og seks meter høy, og er nå skjult av skog. Med åpent terreng har den sikkert vært et landemerke for store deler av Mjøsa. Haugen er første gang beskrevet av Gerhard Schøning i 1775, men da gjengir han tradisjon om at haugen var reist over Guttorm, sønn av Dale-Gudbrand. Han skal ifølge Heimskringla ha falt i et slag mot Halfdan Svarte på Helgøya. I 1816 grov eieren av Hovinsholm i haugen, og han skal da ha funnet tømmerstokker og store mengder menneskeknokler. Fra da skal konklusjonen ha vært at haugen er reist over Halfdan. Halvdanshaugen på Hubred, Hamar kommune, Hedmark. Haugen er første gang nevnt av antikvar Nicolay Nicolaysen i 1877. Han nevner da at tradisjonen på stedet utpeker den som grav for en fjerdedel av Halfdan Svarte, men mener samtidig at dette nok er grunnløst. Senere har man konkludert med at haugen er en naturdannelse, og at den neppe inneholder noen grav. Skipsgraven på Borrefeltet, Horten kommune, Vestfold. To av ynglingeættens konger, Øystein Halfdansson og Halfdan Øysteinsson den milde og matille, skal ifølge Heimskringla være begravd i Borrefeltet. I en av haugene ble det i 1852 funnet en rik, men dessverre svært ødelagt skipsbegravelse. I Brøggers gjennomgang av mulige halfdanshauger konkluderer han med at graven tidsmessig kunne passe med Halfdan Svarte. Dette er imidlertid imøtegått av Bjørn Myhre i sammenheng med hans undersøkelser på Borre på begynnelsen av 1990-tallet.	Gudrødsen, Halvdan (I3526)
10021	Halvdan Øysteinsson den gavmilde og matille er en av de småkongene fra Ynglingeætten som nevnes i Snorre Sturlasons Ynglingesaga i Heimskringla. Denne hovedsakelige legendariske sagaen er hovedkilden om Halvdan, bortsett fra et kvad av Tjodolv den kvinværske, som ble kvedet rundt 100-150 år senere, noe som indikerer en livlig muntlig tradisjon på Ynglingeætten. Halvdan er også så vidt nevnt i Historia Norvegiæ, skrevet en gang rundt 1170. Snorre forteller at hans paradoksale tilnavn som gavemild og matille hadde sin årsak at han var rundhåndet i å lønne mennene sine i rede penger -like mange gullmynter som andre konger ga sølvmynter - men samtidig sultet dem i kostholdet, uten at det oppgis noen grunn til misforholdet. Årsaken til den økonomiske velstanden var derimot at han hadde vært i viking i lange tider og på den måten skaffet seg store rikdommer. I den grad Halvdan er historisk var han en småkonge på Vestfold og Romerike en gang kanskje sent på 700-tallet eller rundt 800. Han var sønn av Øystein Halvdansson og Hild, datter av Eirik Agnarsson fra Vestfold. Selv ble Halvdan gift med Liv, datter av en konge «Dag fra Vestmar». Det finnes ingen andre direkte referanser til Vestmar, men det kan ha vært et navn som pekte på kystlandet rundt Langesundsfjorden til Agder. Det eneste avkom etter Halvdan som nevnes er hans direkte etterkommer, Gudrød Halvdansson Veidekonge (eller Stormodige). Gudrød var far til kong Halvdan Svarte og farfar til kong Harald Hårfagre. Snorre oppgir også at Halvdans hovedgård var Holtan i Vestfold hvor han døde på sotteseng, og ble gravlagt i Borre. I sin oversettelse av Historia Norvegiæ bemerket Halvdan Koht: No høyrer vi i frankiske krøniker, at i året 813 var det upprør på Vestfold imot dei danske kongane, og kanskje var det denne kong Halvdan som no gjorde Vestfold sjølvstendigt; Det kann vi ha eit minne um i at Tjodolv kallar mennene hans for 'dei som vann siger' Tjodolvs kvad, som Halvdan Koht henviser til, har strofen: Og seierens menn siden gjemte budlungen der i Borre (budlungen er et poetisk ord for konge). I Steinar Schjøtts nynorske oversettelse av Tjodolvs kvad heter det: Og til tings den tredje kongen løynske Hel or heimen baud den gong då Halvdan som på Holtan budde lagnadens dom lyda måtte og på Borre dei beste kjemper hovdingen i haug lagde.	Øysteinsen, Halvdan (I3587)
10022	Halvor Anton Rafaelsen var blant fadderne til Anna Johanne.	Rafaelsdatter Bruem, Anna Johanne "Olsson" (I13979)
10023	Halvor Aschehoug solgte Nesset og Breivoll til Klemet Svendsen, som i 1797 solgte videre til Halvors sønn Søren. Senere fulgte begge eiendommene gården Askehaug.	Svendsen Langlie, Clemet "Biercke"/"Næs" (I9329)
10024	Halvor Brinchmann (født 29.april 1865, død 15.mai 1942 i Oslo) var fotograf. Overtok Johanne Westads atelier i Kristiansund. Flyttet rundt 1900 til Kristiania. Her averterte han i 1901 - Complet førsteklasses Atelierudstyr tilsalgs - muligens Johanne Westads fotografutstyr. Brinchmann virket som fotograf i Oscars gate 35 fram til ca.1933. Kilder: Halvor Brinchmann i Preus museums register over norske fotografer. Bonge, Susanne: Eldre norske fotografer. 1980. Digital utgave på bokhylla.no. Upublisert materiale i Preus museum (2012).	Brinchmann, Halvor (I1495)
10025	Halvor døde som kårmann hos sønnen i 1730.	Erlandsen Blindern, Halvor (I24931)
10026	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18642)
10027	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18221)
10028	Halvor Fougner Torgersen, disponent, Bærum, f. 4. mai 1906 i Oslo, sønn av disp. Halvor T. (1880-1942) og Laura Anette Elisabeth Fougner (1880-1949). Gift l) 1935 Solveig Sværen, f. 28.juli 1908, dtr. av disp. Thor S., Oslo og Sara Olsen. Gift 2) 1961 Kamma Elisabeth Plahte, f. Knap, f. 18.april 1910, søster av ovenn. underdir. Jan K. St. 1925, Diploma Political Economy ved Oxford Univ. 1928. Ans. Frithjof Höhnke, Shanghai 1931, kontorsjef A/S Granfos Brug Ltd., Bærum 1933, disp. siden 1942. Styremedl. A/S Granfos Brug Ltd., A/S Granfos Sales Ltd., tidl. styremedl. A/S Gulskogen Cellulosefabrik, Mjøndalen Cellulose A/S, A/S Jarlsberg Paper Mills, A/S Papirind. Fællesekspedition. Medl. repr.sk. Den norske Creditbank, A/S Borregaard, Livsforsikr.selsk. Fram, A/S De-No-Fa og Lilleborg Fabriker.	Torgersen, Halvor Fougner (I4919)
10029	Halvor Haagensen overtok etter farens død i 1746 halvparten av Nedre Blindern, mens den andre halvparten ble utlagt til moren. Ved skjøte 22.august 1759 overdro moren sin halvdel til Halvor, som da ble eier av hele Nedre Blindern. Overtok eierskapet av Stubberud ved skjøte 2.mars 1768 av Jochum Larssøn og Lars Jochumsen Woxen. Svigersønnen Arne Arnesen overtok gården etter Halvors død. Overtok eierskapet av Svartorsæter ved skjøte 23.januar 1762. Solgte halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn Skøyen og Johannes Jonssøn Skøyen. Den andre halvparten tilfalt svigersønnen Arne Arnesen etter Halvors død. Overtok ved skjøte p.juli 1764 farsgården Haugerud, som tilfalt svigersønnen Arne Arnesen etter Halvors død. Kjøpte Nes i Maridalen av Peder Andersen Store (18.april 1768) og av Christen Carlsen Sogn (22.januar 1774). Tilfalt svigersønnen Arne Arnesen etter Halvors død. Halvor ble gift 26.oktober 1756 med Mari Evensdatter Holmen (født ca.1723, begravet 3.august 1804). Flere barn, hvorav datteren Anne giftet seg 18.juni 1788 med Arne Arnesen (født 1743 Sevilhaug i Lillelvdal) og overtok Nedre Blindern.	Haagensen Blindern, Halvor (I24969)
10030	Halvor hadde hatt Anna som elev i folkeskolen, og som han sa, hun var hans flinkeste elev.	Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
10031	Halvor Halvorsen overtok gården i 1630 ifølge lensregnskapet. Han kom fra nabogården Kauserud og var ganske ung da han giftet seg med enken Guri Ingjer. Halvor Halvorsen er nevnt som 52 år gammel i 1664. På gården i 1665 ble det registrert: 13 tønner havre, 2 tønner blandingskorn, 4 hester, 20 fe og 14 sauer. Andre opplysninger om gården: Skog til husbehov, en liten humlehage, en god kvern til eget og naboers bruk, en sag for skur av 1.000 bord årlig. Halvor Ingjer var betrodd en del tillitsverv i bygden, bl.a. prestens medhjelper. I 1669 ble han utnevnt til formynder for presten Kjeld Stub sine barn. Men, dette avslår han, og fremholder at han har flere liknende vergemål. Han måtte søke til stattholderen for å bli fritatt for dette vergemålet.	Halvorsen Kauserud, Halvor "Ingjer" (I12141)
10032	Halvor Helgesen Møklegård i Onsøy, nevnt 1637-1659, ble gift med Malene Nilsdatter Engelsviken, nevnt 1660., død i 1677. Malene Møklegård eide i 1674 9 skinn i Øvre Kil. Malene Møklegårds barn eier hos sin mor 1 hud 5 skinn 1 skinn i Møklegård. Enken Malene er bruker på Møklegård i 1664 og har sønnene Helge og Nils, I forbindelse med Frederik 3's hylling i 1648 var Halduor Møglegaard en av de 24 bøndene i Onsøy prestegjeld som den 16.juli beseglet fullmakten. Seglet har bokstavene H.H. Den 27. juni 1677 kom det opp en sak om tredjeårstake av Møklegård på Kolberg stevnestue i Onsøy. Konseptstevningen som er datert 7.mai samme år, gir oss 2 av døtrenes navn. Den forteller at det var Helge og Guttorm Hansen på Rolvsøy på egne vegne og Harald Berger på sin hustrus vegne som stevnet enken Malene Møklegårds barn. De var foruten Helge Halvorsen ...boende paa Langekiehl paa Hualler, og hans bror Nils Møklegård, søstrene Ingrid og Anne, mens Guttorm Viker opptrådte på sin hustrus vegne. Om Møklegård-ætten kan leses i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1991 Vol.33 Nr.1, i Atle Steinar Langekiehls artikkel Slektene fra Møklegård og Kil. De eldste kjente ledd.	Helgesen Møklegård, Halvor (I25058)
10033	Halvor Ingjer var en av bygdas rikeste, om ikke den rikeste, hvilket følger av skiftet etter han i 1683. Halvor Ingjer var eier av en hel del jordegods, ved arv, innkjøp og overtakelse for bortlånte penger. Ved sin død var han eier av følgende eiendommer, i tillegg til gården Ingjer: 2 store parter av Rotnes i Nes, tilsammen 3 1/2 skippund tunge, 13 1/2 bismerpund smør i skyld. Fossum i Blaker, på 2 skippund skyld. Berg i Nes, 1 skippund. Finstad i Nes, 1/2 skippund. Nedre Sundby i Hovin, 2 skippund. Øvre Stokker, 2 skippund. Nedre Stokker, 1 skippund. Nedre Stokstad, 1/2 skippund. Østre Måstad, 5 lispund. Halvor Halvorsen hadde dessuten en del utestående fordringer ved skiftet etter han, minst 1.200-1.300 riksdaler. Ingjers besetning var 7 hester, omkring 40 fe, 20 sauer og 10-12 svin, samt en mengde redskaper, innbo og løsøre.	Halvorsen Kauserud, Halvor "Ingjer" (I12141)
10034	Halvor Johnsen betaler skoskatt i 1711 for tre personer. Tjenerskatt samme år for John Halvorsen (lønn 1 daler) og Anne Pedersdatter (lønn 2 daler). Tienden i 1712 var på 3 skjepper blandkorn, og 1 tønne 3 skjepper havre. Krigsskatten i 1713 var på 6 daler. Tienden i 1714 var på 2,5 skjepper blandkorn, og 1 tønne 2 skjepper havre. Sønnen Daniel bygslet etter faren 29.oktober 1731.	Johnsen Hoset, Halvar (Halvor) "Elverum" (I4081)
10035	Halvor kom til Kristiania, uvisst når, i tjeneste generalmajor Fredrik Christopher de Cicignon, hvis hustru, Karen von Hausmann, var datter til general C. Hausmann og frue Karen Toller. De sistnevnte eide Nedre Blindern. Nedre Blindern gård hadde i lengre tid vært ubebodd og udyrket og - lå som et Fe-tråkk. Ved besiktigelsesforretning 2.desember 1691 overtok Halvor bygsel av Nedre Blindern - med Aabods Fald - av 147 riksdaler 12 skilling. Ifølge sønnesønnen fikk han bygselen - fri for Landskyld at betale udi 3 Aar - så forsømt var gården. Det var et stort arbeid å starte opp i.	Erlandsen Blindern, Halvor (I24931)
10036	Halvor også gift 1961 med Kamma Elisabeth Knap (f.18.april 1910 - d.14.november 2001).	Family: Halvor Fougner Torgersen / Solveig Marie Sværen, "Fougner Torgersen" (F1715)
10037	Halvor overtok Nedre-Tho av sine foreldre og var bruker og eier (av halve gården) fra omkring 1682-1685 til 1727. Faren døde i 1705, og fram til hans død brukte Halvor halve gården. Deretter hele Nedre-Tho. Men, som faren, så eide han kun halve Nedre-Tho i hele sin tid som bruker. I 1698 løste han inn 1 tønne fra Jon Anundsen Gutehus og Ola Ellingsen Særsland, som hver fikk 15 riksdaler. Skiftet etter Lisbeth var i 1735. Da eide boet halve Nedre-Tho, og gården ble taksert til 200 riksdaler. Nettoformuen var på 240 riksdaler. Gjelden var på 31 riksdaler. Buskapen som var med på skiftet var: 1 hest, 5 kyr, 3 teungskviger, 2 vetrungskviger, 1 kalv, 7 sauer, 6 lam, 1 geit, 1 kje og 1 liten bukk. Sønnen Svein hadde da tatt over gården for lenge siden, og var godt i gang med sin egen buskap.	Høljesen Thoe, Halvor (I18184)
10038	Halvor på Nedre-Tho blir nevnt i skattematrikkelen av 1647. Han var gift og hadde barn, blant annet sønnen Hølje, arvtaker på gården. Foruten Nedre-Tho eide Halvor 1,5 tønne i Berge og omtrent det samme i Mæland i 1650-årene. Fra 1655 eide han også 1 tønne i Gutehus.	Tho, Halvor (I18203)
10039	Halvor startet sangkor, og brukte fela i skolen. Dette likte ikke pietistene på Ålvundeid. Fela ble til og tatt fra han og gjemt bort, men etter en stund kom den fram igjen. Den ble fortsatt brukt i skolen, og sangkoret fortsatte. Halvor måtte slutte som lærer og kirkesanger før oppnådd aldersgrense på grunn av sviktende helse. Både Halvor og Anna var dypt religiøse og personlig kristne. Halvor ble brukt mye som taler på samlinger, mens Anna var aktiv i misjonsforeningsarbeidet.	Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
10040	Halvor Tofssøn Særslands gl Moder Aslau HelgesDatter 94 år gammel.	Helgesdatter Tho, Aslau "Særsland" (I18194)
10041	Halvor tok over driften av gården etter foreldrene, men ble aldri fullt eier av Nedre-Særsland. Han og søsknene solgte mesteparten av gården til naboen Ole J. Åbø i 1740. Det var straks etter at skiftet etter faren var avsluttet. Det virker underlig, for boet de overtok var gjeldsfritt. I 1744 kjøpte Halvor tilbake 1/4 av gården. Ved samme tilfelle fikk han 33 riksdaler i - førløvspengar - av selgeren Ole J. Åbø. Det var avgift av en arvepart på en leilendingsgård, som skulle betales til jordeieren. Ole J. Åbø leide bort Nedre-Særsland til Halvor og husholdet hans til 1749. Da solgte han gården til odelsgutten Lars Halvorsen. Egentlig løste Lars inn gården for 176 riksdaler, men pantsatte gården straks til selgeren Ole J. Åbø. Lars arvet både gården og gjelden etter foreldrene.	Tofsen Særsland, Halvor (I18512)
10042	Halvors opprinnelse er ukjent. Han omtales på Kauserud første gang i 1601, og var gårdens bruker frem til 1635. Da overtok sønnen Oluf (Ole). Mens Halvor var bruker av Kauserud, var det at kronen pantsatte gården for 229 lodd sølv. Gårdsnavnets opprinnelse er usikkert. Endelsen -rud betyr rydning, men kauser- kan ha flere betydninger. Kausi er et gammelt navn på katten (dvs katterydning), Kause er også et navn på en storkar, at rydningen er ryddet av en storkar. Kause er også en benevnelse på løkken av en taug, så rydningen kan til å begynne med ha hatt en slik form. Gårdens plassering er ved Rauma, mellom gårdene Holt og Ingjer.	Kauserud, Halvor (I12142)
10043	Hamburg / Bremen	Arentz, Henrich (I1874)
10044	Hamilton ?	Skrogstad, Elisabeth Myrtle "Brown" (I8436)
10045	Hammar.	Christensdatter Schmith, Margrethe Kirstine (I15754)
10046	Hammersborg	Pedersdatter, Maren (I11702)
10047	Hammersborg	Christophersen, Anne Helene (I11908)
10048	Hammersborg. Døpt i Garnisonmenigheten.	Pedersdatter Larsen, Johanne Larine "Kock" (I11703)
10049	Han avla eksamen ved Bergen Handelsgymnasium i 1914 og etter det hadde flere studieopphold i utlandet. Arbeidet senere i farens forretning, Wingaards Vinhandel i Bergen, og ble medinnehaver i 1919. Fra 1925 til 1930 var han innkjøpsjef og direktør i Vinmonopolet. Drev siden, sin egen forretning i Oslo. Gav i 1931 ut boken Vin, kunsten å velge og vurdere den og i 1950 boken Boken om vin. Litt av hvert om vin, brennvin og mat. Kommandør av Kristusordenen, Ordem Militar de Cristo.	Greve, Gottfried Hoffmann (I14472)
10050	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)