Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,051 to 10,100 of 17,426

#	Notes	Linked to
10051	Han betaler kr.10,- i måneden i husleie i 1910. Oppført som enkemann ved sønnen Sverre Ingmars konfirmasjon 1927 på samme adresse.	Hansen, Carl Julius (I451)
10052	Han betalte førstebygsel på Mangen søndre 1651, men hadde allerede vært der en stund. Han var finne.	Persen Mangen, Sigfrid (I15565)
10053	Han ble 23.oktober 1788 fenrik i Throndhjemske Infanteriregiment. I 1793 var han secondløytnant ved grev Schmettaus kompani i samme regiment, og ble senere kaptein.	Jørgensen Bernhoft, Jonas Angell (I2405)
10054	Han ble ansatt som journalist i Tidens Tegn og dro til Svalbard i 1924 på fartøyet Ægir for å dekke Roald Amundsens forsøk på å fly med Dornier-Wal-fly til Nordpolen. Ekspedisjonen ble imidlertid utsatt til 1925, men Ramm kunne allikevel lage reportasjer fra Svalbard . I 1926 deltok han på Roald Amundsens flygning med luftskipet Norge over Nordpolen, og satt underveis og skrev på skrivemaskin rapporter som ble formidlet via radiotelegrafi. Etter ekspedisjonen skrev han et kapittel i Amundsens bok om ferden. Kilde: http://www.frammuseum.no/Polar-Heroes/Crew-Heroes/Ramm.aspx?lang=nn-NO	Ramm, Fredrik (I6182)
10055	Han ble døpt i Vår frue kirke og båret til dopen av sin mormor Anne Nielsdatter Tønder, ved den andledning skal hun ha sagt at hun bar en vordende sogneprest til Vår frue kirke i Trondheim til dåpen.	Ebbesen Tønder, Niels (I15771)
10056	Han ble for alvor kjent med stykket Ingen (1920), med tematikk fra 1.verdenskrig. Det regnes som det betydeligste danske skuespillet om krigen og dens problemer, og ble også oppført ved en rekke europeiske scener. Cirkus juris (1935) og Synder og helgener (1939) trekkes også ofte fram som hovedverk. Førstnevnte er et tankespill som eksperimenterer med teaterets midler og opererer med retts- og skyldproblemet. I Synder og helgen (1939) sammenfører Borberg typene Don Juan og Don Quijote. Hans ettermæle har vært sterkt preget av valgene han tok under 2.verdenskrig, hvor han inngikk et kulturelt samarbeid med den tyske invasjonsmakten. Det siste stykket han skrev, Båden (1943), har blitt lest som et fordekt politisk innlegg mot demokratiet, og det gir uttrykk for hans sympati for nazismen.	Borberg, Svend (I24695)
10057	Han ble født i Landen, Belgia, og navnet hans var opphavet til pipinidene da han var deres første forfar med det navnet.	av Landen, Pipin "Pipin 1" (I3670)
10058	Han ble gravlagt i Steyning. Senere ble hans legeme flyttet til Winchester-katedralen i London. He was buried first at Steyning and later re-interred in the Old Minster in Winchester. His bones now rest in one of several mortuary chests in Winchester Cathedral.	av Wessex, Ethelwulf (Aethelwulf) (I4851)
10059	Han ble gravlagt i Winchesterkatedralen.	av Wessex, Alfred (Aelfred) (I4563)
10060	Han ble i 1817 meddelt bestalling som Stiftsprovst i Trondheim. Den 7.september 1818 ble han, på Carl Johans kroningsdag, geistlig medlem av Nordstjerneordenen. Han var meget formuende. Hans datter fik 1000 Riksdaler i arv efter sin moder. Efter hans død utgjorde hans bo = 14.700 Lpds. Kilde: WikiStrinda.	Lorentzen Angell, Jonas (I14827)
10061	Han ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i oktober 1518. Ble deretter kannik og nevnt som sådan i 1523 (DN VII, s. 563).	Nilsen, Henrik "Gyldenløve" (I11440)
10062	Han ble innsatt av sin far som konge i Aquitaine i 781. I tidligere tider var Aquitania navnet på Frankrike sør for Garonne.	av Franken, Louis (Ludvig) "Louis 1" (I3648)
10063	Han ble konge etter å ha drept konkurrentene Magnus den sterke og Harald Kesja. Under et familiebesøk i Haraldsted ble Knud Lavard 7.januar 1131 drept av sin fetter, kong Nils' sin sønn Magnus den sterke, som så ham som en farlig konkurrent til tronen. Mordet utløset sinne hos Knud Lavards familie, venner og tilhengere. Knud Lavard hadde 2 halvbrødre, Harald Kesja og Erik Emune. Disse gikk i spissen i et opprør mot kong Nils. I løpet av de neste 3 årene utkjempes hver sommer regelrette slag. Først ved Ribe, så ved Hals i Jylland og endelig i 1133 i slaget ved Værebro på Sjælland. Kong Nils og Magnus vant hver gang, og Erik måtte flykte til Norge. Sommeren etter gikk han i forbund med erkebiskop Asser i Lund og den tyske keiseren sendte en moderne rytterhær på 300 mann til Skåne. Andre pinsedag 1134 sto slaget ved Fodevig i det sydvestlige Skåne. Saxo har en meget dramatisk beskrivelse av slaget. Den 4.juni 1134: Slaget ved Fodevig (Foteviken), hvor Erik Emune beseirer sin onkel kong Niels. Kongens sønn, Magnus den sterke, er blant de som blir drept i slaget - og der flyder historisk meget bispeblod, da hele seks biskoper mister livet. Etter den blodige danske borgerkrigen som kulminerte i slaget ved Fodevig ble seierherren Erik Emune hyllet som konge på Sankt Libers høyde ved Lund. Han tok Lund som sete og gjorde byen til Danmarks hovedstad. Han var hard og grusom. Erik arbeidet for å få sin drepte halvbror Knud Lavard opphøyd til helgen, blant annet for å befeste slektens krav på tronen. Knud Lavards familie og tilhengere ønsket at han skulle begraves i Roskilde med pomp og prakt, men Erik Emune fikk igjennom at han skal gravlegges i Ringsted kirke. I nærheten grunnla Erik et kloster som skulle sørge for å fremskaffe de ønskede mirakler ved Knuds grav. Der var store forventninger til den nye kongen. På Sjælland startet arbeidet med å nedskrive de lovene som senere ble til Den sjællandske lov. Erik forsøkte også å forsone de som tidligere hadde vært fiender. I 1136 dro Erik Emune på korstog til Arkona på Rügen. Paven hadde på denne tiden oppfordret de kristne fyrstene i Europa å bekjempe de vantro, og den enkleste måten å oppfylle pavens bud var å angripe de hedningene som bodde nærmest. Soldatene hadde kors på skjoldene og skjortene sine. Den nye roskildebiskop Eskild holdt avskjedsgudstjeneste. Erik Emune lot soldatene grave en kanal tvers over den smale landforbindelsen som forbandt Arkona med Rügen og en etterfølgende sjakt inn i krittklippen under borgen slik at festningens brønn ble tømt for vann. Det førte til at Arkona måtte overgi seg. De innbyggerne som frivillig lot seg døpe fikk alle en fin, ny dåpsskjorte. Seilte med hæren til Norge i 1136 for å hjelpe Magnus Blinde mot Inge. Brente Hallvardskirken i Oslo, men måtte gjøre vendereis med uforrettet sak. Følte seg lurt og sveket av Magnus og de skiltes som uvenner. Hjemme i Danmark gikk det mindre godt for Erik Emune og han fikk flere og flere fiender. På Sjælland gjorde biskop Eskild og stormannen Peder Bodilsøn opprør mot ham, og snart ulmet opprøret overalt. Han måtte avstå fra å dra til Arkona den følgende sommeren. Etter 3 år på tronen var det over. Den 18.september 1137 ble Erik Emune drept under et tingmøte på Urnehoved ved Ribe av en adelsmann som kaltes Sorteplov. Erik fikk tilnavnet Emune, som betyr den evig minneverdige.	Eriksen av Danmark, Erik "Erik 2" (I4833)
10064	Han ble myrdet sammen med sin kone Bilichild ved Livry, Picardy, mens han jaktet i 675. Han ble gravlagt i Saint-Germain-des-Pres, nær Paris. Graven av ham, Bilichild og hans sønn Dagobert som bare var et spedbarn, ble oppdaget i 1645, og innholdet ble stjålet.	av Austrasia, Childerik "Childerik 2" (I12012)
10065	Han ble presteviet 1629 og kort tid senere kapellan hos svigerfaren hr. Erik Blix. Etter svigerfarens død søkte han å bli hans etterfølger, men menigheten foretrakk svogeren, Anders Roaldsen. Bønderne vilde ej vide af ham, som hans Kone ej kunde føie sig efter Menigheden, thi de sagde hun var for stolt og røgde naar en Bonde havde været i Stuen, heter det blant annet om han ved denne anledning.	Ellefsen, Anders (I8915)
10066	Han ble ridder av St.Olavs orden, for fortjenestefull embedsvirksomhet, den 20.januar 1900.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
10067	Han ble sin fars fiende og ble drept av han.	Chram (I12031)
10068	Han ble student 1651, og var 1656-1659 1ste Lektiehører i Bergens skole. Fra Norsk prestehistorie: Sluttgrunn ved Bergens skole: Forfremmelse.	Hansen Schreuder, Samuel (I2898)
10069	Han ble tollbetjent i Drøbak 26 år gammel i 1777, i Larvik i 1784 og i Sandefjord 25.oktober 1786. Hans giftet seg 35 år gammel torsdag 22.februar 1787 med Christine Hermana Stilow. Han ble kontrollør og tollbetjent i Fredrikshald 37 år gammel 27.november 1789, i Drammen i 1790, og tollkasserer i Sand i Drøbak 56 år gammel 18.juni 1808. Han ble i denne stillingen helt til sin død i august 1831 til tross for at han da var 79 år gammel.	Bay, Hans Peter (I1213)
10070	Han ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890.	Heiberg, Eivind (I6740)
10071	Han ble utnevnt til borgermester i Skien 6.november 1722. Lyche publiserte i 1732 En beskrivelse om Skien og ladestedene ved fjorden.	Pedersen Lyche, Mathias (I8639)
10072	Han ble valgt av almuen til denne stillingen. Mot dette valget ble det gjort innsigelser fra - Kapitlet paa Grund af at han ikke var sine fulde 25 Aar - mens valget ble likevel stadfestet. Biografi: Epitafiets innskrift omtaler to proster for Norfjord prosti på 1600-tallet: Peder Gabelsen (Peder Geblesen Krag) som var prost fra 1618 til sin død i 1646 og Bendix Nielsen Friis som var prost fra 1647 til sin død i 1650. Begge var også sogneprest i Innvik i de samme periodene. De er avbildet sammen med sine koner. Marene Jensdatter – Peder Gabelsens kone – døde ni år etter sin mann i 1655. Det er interesant å legge merke til at dødsdato for begge to er korrigert på epitafiet: nye datoer i september er skrevet inn med liten skrift i mellomrom i den opprinnelige innskriften. Angenete Pederdatter – kone til Bendix Nielsen Friis – er derimot uten tvil i live når epitafiet males, ettersom det er satt en åpen plass for utfylling av hennes dødsår, slik man også ser det i flere andre epitafier. I tillegg til disse fire personene som er navngitt i innskriften er det (senere) malt inn en tredje prest i midten på epitafiet, og dessuten fire barn, hvorav ett er dødt. Presten er sannsynligvis Absalon Jørgensen Beyer, som overtok som sogneprest i Innvik etter sin forgjenger i 1650. Han var født ca.1625, og trengte ekstra godkjenning fra domkapitlet i Bergen fordi han ennå ikke var fylt 25 år da han overtok stillingen i Innvik. Han giftet seg med presteenken Angenete Pederdatter, som til alt overmål også var datter at forgjengeren til Bendix Friis, Peder Gablesen. Hun er altså avbildet på epitafiet sammen med tre prester: den ene helt til venstre var hennes far, han til høyre var hennes første mann og han i midten var hennes andre mann. Angenete Pederdatter døde i 1668. Absalon Jørgensen Beyer giftet seg da igjen med en prestedatter (fra Bergen), og ble sittende som sogneprest i Innvik helt fram til 1680. Det er vanskelig å si sikkert hvem de fire barna er. Bendix Friis hadde ifølge J.F.Lampe fem barn med to koner, og fire av barna var sønner. Hvor mange av dem han fikk med kone nr. 2, Angenete, opplyses ikke hos Lampe. Absalon Jørgensen Beyer hadde fire barn med sin første kone Angenete Pedersdatter, to sønner og to døtre, og de vokste alle opp og ble enten prester eller prestekoner. En mulig teori er at den ene av jentene på bildet er Bendix Friis´ yngste barn og eneste datter, Benedicte Cathrine, og at de to andre levende barna er Anne Beyer (som siden ble gift med farens etterfølger i embetet i Innvik) og Jørgen (som også ble kapellan i Innvik). Epitafiet burde i så fall være malt litt ut på 1650-tallet. Argumentet mot den vanlige dateringen til 1646 eller 1647 er da først og fremst Angenete Pedersdatter bare hadde én datter i sitt første ekteskap som endte i 1650. Dersom epitafiet likevel er malt før 1650, må Lampes oversikt over Bendix Friis´ barn være ufullstendig. Innvik kirke var stor (fram til 1822: en lang og smal stavkirke), og epitafiet er også uvanlig stort. Det er over fem meter høyt, og dermed et av de største som er bevart i Norge. Kilde: https://ub-baser.uio.no/norske-epitafier-1537-1700	Jørgensen Beyer, Absalon (I3226)
10073	Han ble valgt i 1845 som en av Onsø Sparebanks første to revisorer, noe han ble gjenvalgt til også i 1846.	Hjorth, Mathias (I496)
10074	Han ble ved bestalling 5.juli 1797 ansatt som forstskriver ved Kongsberg sølvverk.	Jensen Schive, Laurits Møller (I1607)
10075	Han blev gildebroder i Guds legemes lav i 1543 og borger i Aalborg 1550, 1 års tid efter faderens død. Han er antagelig født mellem 1515-1520. I 1545 efter broderen Niels forsvinder ud af historien, sikkert død omkring 1545, ses at Hans Lambertsen havde overtaget faderens oksehandels firma og havde endnu større okseflokke end nogen af hans brødre. Han tager borgerskab i Aalborg og etablerede sig som selvstændig erhvervsdrivende, blev hans okseflokke kendeligt mindre, end da han ledere faderens firma. Om det var forsigtighed eller rådmandsarbejde eller måske alder er ikke til at sige, men må have været circa 60 år, da han indstillede oksehandlen helt i 1578 efter en karriere på 34 år som aktiv oksehandler.	Lambertsen, Hans (I8244)
10076	Han blev gravlagt ved Rokke kirke under stor deltagelse.	Thorsen Sværen, Johannes (I232)
10077	Han drev med handel av hjemførte varer. Nevnes i 1750 som eier og fører av det gode skip Macrellen, og som handelsmann i Trondheim ved sin død og enken etter Mathias averterer diverse varer til salgs. Fra noen annonser til Mathias Schive i Kongelig allene privilegerede Tronhiem Adresse-Contoirs Efterretninger: Fredag 27.mai 1768: Hos Hr. Mathias Schive er friske Citroner og Pomerantser tilkiøbs at bekomme. Fredag 7.april 1769: Til Kiøbs. Engelsk Ost og friske Citroner, som nyelig er hiemkommet, er tilkiøbs at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 29.september 1769: Hos Hr. Mathias Schive er tilkiøbs: Frikse Cetroner, Appelsiner, Confect-Figen, ditto Rusiner, krak-Mandler, søde Mandler, lange Hollandske Tobaks-Piber, kort-Propper, som alt nyelig er hiemkommen, og for civile Priiser mueligt. Fredag 4.mai 1770: Til kiøbs. Friske Cetroner, Spansk Peber, Schnee-bongis og Cathrina-Plommer, som nyelig er hiemkommen, faaes tilkiøbs for billig-Priis hos Hr. Matthias Schive. Fredag 29.juni 1770: Friske Cetroner, Pomeranker og Peber-Rod som nyelig er hiemkommen, faaes tilkiøbs for billig Priis hos Hr. Matthias Schive. Fredag 9.november 1770: Til kiøbs. Hos Hr. Mathias Schive er tilkiøbs friske Cetroner, Æbler, Rødbeter, Petersille-Rødder med videre. Fredag 23.april 1773: Til kiøbs. Friske Lemoner, og Peberrod, som nylig er hiemkommen, er til kiøbs hos Matthias Schive. I Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, fredag 23.juli 1773 står dette: Den, som har Lyst til at Kiøbe eller Leye min eyende Gaard, beliggende i Kramboe-Gaden, imellem Hr. Johan Lemmichs og Enken Madame sal. Lars Grøns Gaarder, kan anmelde sig hos mig Matthias Schive, for at accordere derom. Flere annonser i samme avis: Fredag 12.september 1777: Frisk Engelsk Senop, i heele og halve Punds Flasker, som nylig er hiemkommet, er at bekomme hos Hr. Mathias Schive. Fredag 2.oktober 1778: Hos Hr. Mathias Schive er at faae til kiøbs friske Citroner og Æbler, hollandsk Løg, som er nylig hiemkommet. Fredag 9.oktober 1778: Hos Hr. Mathias Schive er at faae til kiøbs friske Citroner og Æbler, hollandsk Løg og Peberrod, som er nylig hiemkommet. Fredag 19.februar 1779: Til kiøbs. Alle Slags Hauge- og Blomster-Frø, nylig hiemkommen, tillige med frisk Lemon-Saft, er til kiøbs hos Hr. Matthias Schive. Fredag 16.april 1779: Friske Cathrina-Plommer, Pebber-Rod og farsk Liin-Frøe, som nylig er hiemkommet, faaes til kiøbs hos Hr. Mathias Schive. Fredag 10.september 1779: Syltet Ingefær, ferske Svisker, gode Lemoner og Cathrine-Plommer, som nylig er hiemkommet, for billigste Priis er at bekomme hos Tronhiem den 7de September 1779. Matthias Schive. Fredag 5.november 1779: Tvende Røster og et Bolsværk, som ligger aller yders udi Sanden, er under haanden til kiøbs hos mig at bekomme; De Lysthavende vilde behage med mig om samme at accordere. Tronhiem den 4de November 1779. Matthias Schive. Fredag 17.desember 1779: Fersk god Engelsk Senep i Flasker er til kiøbs hos Hr. Matthias Schive, som nylig er hiemkommet. Tronhiem den 15de December 1779. Matthias Schive. I Tronhiems allene kongelige privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, fredag 14.april 1780 står dette: Jeg Undertegnede agter at bortsælge min eyende Gaard udi Kramboe-Gaden kaldet, beliggende mellem Hr. Lyders paa den Søndre- og Mad. Grøns paa den nordre Side, som haver været tilforn Bebuet af Sal. hr. Over-Beyer og Maaler Fietzentz; Liebhaberne kand med mig om Kiøbet accordere. Ligeledes er nylig hiemkommet fersk Engelsk Senep i heele og halve Flasker, og fersk Lang-Lin-Frøe for billig Pris. Tronhiem den 12te April 1780. Matthias Schive. Fredag 23.februar 1781: Til kiøbs. Ferske Have- og Blomster-Frøe, lang Liin-Frøe, samt Peber-Rod, som nylig er hiemkommet, og er at faae til kiøbs hos Matthias Schive. Fredag 19.april 1782: Friske Lemoner, Ferske Confect-Rosiner, er at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 24.mai 1782: Tørket Kirsebær og Pærer samt Peberod, Friske Lemoner, og Ferske Confect-Rosiner er at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 12.juli 1782: Friske Citroner, Kragmandler og Kattrina-Plommer som nylig er hiemkommet, er at faae til kiøbs hos Matthias Schive. Fredag 5.desember 1783: Til kiøbs. Syltet Ingefær, Citroner, Æbler, Peberrod og fersk Have-Frøe, er til kiøbs at bekomme hos M. Schive. Fredag 9.januar 1784: Alle Slags friske Hauge- og Blomster-Frøe, friske Citroner, Apelsiner og Pommerantzer, tørre Kirsebær, Citron-Saft; som alt nylig er hiemkommen, er til kiøbs at bekomme hos Matthias Schive. Fredag 3.mars 1786: Alle Sorter Havefrøe, Peberrod og Æbler, er at faae til kiøbs hos Mathias Schive.	Reinholtsen Schive, Matthias (Mathias) (I1808)
10078	Han døde en naturlig død i 558 og ble gravlagt i klosteret han hadde grunnlagt, hvor hans grav har blitt funnet.	av Paris, Childebert "Childebert 1" (I12021)
10079	Han døde i 0481 og ble gravlagt i Tournai. Childeriks grav ble oppdaget i 1653 av en murer som reparerte kirken Saint-Brice i Tournai da utallige verdifulle gjenstander ble funnet, et rikt utsmykket sverd, et smykke, juveler av gull og gullmynter, hode av en okse i gull og en ring med inskripsjonen CHILDERICI REGIS - Childeriks kongen - som identifiserte graven. Rundt 300 gullbier var også i funnet. Erkehertug Leopold William, spansk guvernør i Nederland, fikk publisert funnet på latin, og skatten gikk først til habsburgerne i Wien, så som en gave til Ludvig 14., som ikke var imponert over dem og lagret dem i sitt kongelige bibliotek som ble Bibliotheque nationale de France etter revolusjonen. Napoleon Bonaparte var mer imponert av Childeriks bier, og siden han var på leting etter et heraldisk symbol til å toppe de franske liljene, slo han seg til ro med Childeriks bier som symbol for det franske imperiet. Natten mellom 5. og 6.november 1831 var Childeriks skatt blant de 80 kiloene som ble stjålet fra biblioteket og smeltet ned til rent gull. Noen få deler ble skaffet til rette hvor de ble gjemt i Seinen, inkludert 2 av biene, men spor etter skatten eksisterer nå bare i de fine utskjæringene som ble gjort da den ble funnet, og i noen reproduksjoner som ble gjort for habsburgerne.	av Franken, Childerik "Childerik 1" (I11976)
10080	Han døde i 1035 i Shaftesbury, Dorset, og ble gravlagt i domkirken i Winchester.	Sveinsen av Danmark, Knut "Knut 2" (I4898)
10081	Han døde i Metz og ble gravlagt i kirken St.Arnulf. I Nivelles ble han hedret som Sankt Clou, særlig på grunn av sin forbindelse med Sankt Getrude.	av Metz, Chlodulf (I12049)
10082	Han døde i sitt 80. år.	Müller, Lorentz (I14832)
10083	Han er mottaker av Humanistprisen 1995, utdelt av Human-Etisk Forbund. Han satt i styret for Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist. Humanistprisen ble første gang utdelt i 1988 til fredforsker og professor Johan Galtung. Statuetter: Human-Etisk Forbunds pris utdeles til enkeltperson, gruppe eller organisasjon som bidrar til fremme av de humanistiske idealer og prinsipper i FNs menneskerettighets-erklæring. Prisen består av kr 50.000 og diplom. Sentralstyret velger et utvalg på 3 medlemmer som vurderer innsendte og andre forslag på prismottakere. Utvalget legger fram begrunnet innstilling for sentralstyret, som bestemmer hvem som skal motta gaven. Medlemmer av Human-Etisk Forbund har forslagsrett overfor utvalget som skal vurdere prismottakere. Prisvinnere 2002 Odd Børretzen 1999 Karen-Christine Friele 1997 Finn Lie 1995 Haagen Ringnes 1994 Magne Raundalen 1993 NOAS v/Anette Thommessen 1992 Finn Carling 1991 Nini Haslund Gledtitsch 1990 Anders Bratholm 1989 Odd Grythe 1988 Johan Galtung Publisert 11.02.2004.	Ringnes, Haagen Bergh (I1067)
10084	Han er nevnt 1512, 1524 og 1533. Faren Ivar tihørte adelen og var død før 1504, men må ha vært i live omkring 1480 og i 1487, så det er tenkelig at Gaute er født imellom disse årene.	Ivarsen til Valen, Gaute "Dall" (I312)
10085	Han er nevnt i perioden 1442-1482, da han bodde på Romerike. Han var utsending fra Romerike til kongevalget i Lødøse i 1482, da Kristoffer av Bayern ble valgt til konge. Han hadde gården Holter i Nes på Romerike ca 1475. Eide sammen med sin bror, Gudbrand Jonsson, Rå og Råekra i Norderhov sogn på Ringerike, som senere gikk i arv til Amunds sønn Anders.	Jonsen Seim, Amund "Holter" (I15625)
10086	Han er nevnt på Hamar i 1471, og på Manvik i Vestfold. I 1474 ble han dømd av konge og riksråd for at han hadde - slege under seg jord (og ein kvernfoss) - ved Borregaard ved Sarpsborg. Kilder: Norsk slektshistorisk tidsskrift 1927 Vol.1 Nr.2. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift II 1929-1930, s.162. Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1987 Vol.31 Nr.2.	Galle (Galde), Sven (I11432)
10087	Han er nevnt som sogneprest til Inderøy i en kannikefortegnelse i 1540. Hvor lenge han var sogneprest her er ukjent, men det er tvilsomt om han noen gang fungerte som sogneprest her, han hadde nok kapellaner som forvaltet embetet for seg. Bang nevner at Hr Henrik også hadde Tromsø som kannikegjeld. Han var tilhenger av erkebiskop Olav Engelbregtson og deltok i de begivenheter som utspilte seg rundt reformasjonen. Han kom også i søkelyset for sin svenskvennlighet, eller rettere sagt anti danskhet, under svenskenes tid i Trøndelag (i 1558?). I juli 1547 fikk han gården Store-Borr, på 8 spann, i gave fra sin stemor Fru Inger. Denne gården spiller en rolle når vi skal identifisere hans etterkommere (DN I, s. 1108). Sønn: Christoffer Henriksen (Gyldenløve). Bang sier at han er nevnt som kannik og sogneprest i Alstadhaug i Helgeland prosti i april 1564, da mag. Elling Pedersen på Rødø fikk almuen i Helgeland til å underkaste seg svenskene. Sikkert et det at Hr Christoffer mistet kallet pga sin opptreden under svenskenes erobring av Trøndelag i 1564. Han var en sønn av magister Henrik Nielsen Gyldenløve, sogneprest i Inderøy. For øvrig er hans personalia ukjent. Han skal ha hatt en sønn som døde i Bergen i pesten den 6.oktober 1565 (N.Mag. I, s. 295). Datter: Gift med Hans Sigvardsen, død 1593. Sønn av Sigvard Amundsen og Margrete. 1586 Sogneprest til Domkirken i Trondhjem. 1592 Kannik og Præst til Inderøen. før 1540 på Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge. Kilde: Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 99, 271.	Nilsen, Henrik "Gyldenløve" (I11440)
10088	Han er nevnt ved sin død som forhenværende amerikansk telegrafist.	Rode, Petter William Walcker (I9571)
10089	Han er også registrert som boende fast på Bytaas gård: Sønn på gården, ugift Tømmermandsarbeide, Lars Nilsen Strømsvaag, f.26.september 1893 på Strømsneset.	Strømsvaag, Lars (I7333)
10090	Han er sikkert identisk med den Laurentius Johannis Barsonius som 3.desember 1639 fra Roskilde skole innskrives ved Københavns universitet. Han tør derfor antas født senest omkring 1619. Han synes kallet av magister Lambert Balchenberg som hans kapellan i Sundal, blir dennes svigersønn, er ved dennes død en mann i anslagsvis 30-års alder, men rykker ikke opp som hans etterfølger i sogneprestembetet. Han fortrenges av kapellanen i Tingvoll, nabosognet lenger ute i fjorden hr. Ouden Eriksen som beholder ham som kapellan og sørger for at han får gården Erstad litt innenfor Sundalsøra som kapellangård. Død i 1653-1654. Erlandsen sier at han ble sogneprest i Sundal - ej Børn - men alt dette er galt.	Jensen Barsøe, Laurits (I8251)
10091	Han etterfulgte faren som hertug i 1072 og vokste til å bli en bitter fiende av erkebiskop Adalbert av Hamburg og Bremen. Før Magnus ble hertug drev han gjennom hans avsettelse i 1066 fordi erkebiskopen hadde utnyttet sin herskermakt til å berike kirken med krongods, men Adalbert av Bremen kom senere tilbake. Siden Magnus hadde støttet Otto 2 av Bayerns opprør mot Henrik 4 ble han tatt til fange i 1070, og satt fanget i 3 år. Han ble på nytt tatt til fange av Henrik 4 i 1075, og denne gangen ble han frigitt året etter. Etterhvert kom en forsoning i stand mellom Henrik 4 og Magnus, og stod Magnus på Henriks side under kampene mot liutieserne. Huset Billungs herredømme over Sachsen endte i 1106 da Magnus døde uten å etterlate seg mannlige arvinger. Billungernes tid som hertuger av Sachsen hadde spent over 4 generasjoner. Magnus hadde mange etterkommere, bl.a. i fyrstehuset Oldenburg, og gjennom ham kan det nåværende norske kongehuset regne sine aner tilbake til sagatidens norske konger.	av Sachsen, Magnus "Billung" (I3513)
10092	Han etterfulgte sin far som hertug av Sachsen i 1011. Han hadde et anspent forhold til Henrik 2 og med de religiøse myndighetene i Hamburg-Bremen. Videre kjempet han mot sorberne.	av Sachsen, Bernhard "Bernhard 2" (I3517)
10093	Han etterfulgte sin far som hertug av Sachsen i 973, samme år som keiser Otto 1 døde og ble etterfulgt av sin sønn Otto 2. Bernhard støttet Liudolfingernes keisere og økte Billungenes makt i Sachsen. Ifølge kronikøren Adam av Bremen huskes Bernhard som en god og tapper mann, bortsett fra at han tynget folket med utplyndring.	av Sachsen, Bernhard (Benno) "Bernhard 1" (I4556)
10094	Han fikk 1648 fornyelse på sitt adelskap. Kilde: Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106. Gift 1 med Clara Gjære (el. Birthe Most) af Bjørnstorp. Gift 2 med Barbara Marie Joachimsdatter von Grabow. Gift 3 med NN. Barn: Laurits Galtung Johan Galtung Klara Maria Galtung Dorthe Sofie Galtung Jochum Vincents Galtung	Lauritsen Galtung, Laurits "til Torsnes" (I11472)
10095	Han fikk 1676 - bestalling - som - medicinæ practicus - i Trondheim, og tok doktorgraden ved København universitet 5.oktober 1677.	Johannessen Irgens, Joachim (I2003)
10096	Han fikk kongeskjøte i 1633 på den såkalte Yttergarden. Eide blant annet Reistad på høylandet i Melhus, som han mageskiftet med Øye (prestegård) i Stangvik 26.april 1642. Han eide og bebodde Stangvik, en betydelig og fruktbar gård med skog og sagbruk.	Mogensen Herdal, Henrik "Rytter" (I8903)
10097	Han fikk lærer- og klokkerstilling ved Stens kirke på Byneset i 1756, da den gamle klokkeren der, Anders, var død, og han ble gift med sin forgjengers enke og overtok eiendommen Marhaugen. Isak beskrives slik: Han var medels høg, førlemma og namngjeten for styrke og kroppsleg arbeidstame. Ofte var han ute på fiske. Han dyrka mykje myr og fekk premi for dyrking av Klokkarvollen på Gustadmyrjaren i Spongedal. Det er nett den flekken som Spongedals skule no står på. Isak fikk snart so mykje anna arbeid at folkeskulen vart overgjeven til andre. Sjølv hadde han berre konfirmrantoverhøyringane.	Sakariassen Kirkemyr, Isak "Høyem" (I1586)
10098	Han forsvant fra listene etter at han som dragon var med p? forsvaret mot Armfeldts karolinere i 1718.	Pedersen Lillebudal, Olle (I2455)
10099	Han frekventerte Trondhjems Offisersinstitutt. Kom i tjeneste 1808. Fenrik à la suite ved Nordenfjeldske skiløperbataljon 10.mars 1809 med anc. fra 14.januar samme år. Sekundløytnant à la suite 2.juni 1809. Virkelig sekundløytnant på yngst gasje ved 1.Nordenfjeldske skiløperbataljons Meråkerske kompani 21.januar 1812. Eldst gasje 30.mars 1814. Utsatt på vartpenger, trolig fra 1.januar 1818.	Matheson, Georg Friderich (I12563)
10100	Han førte sin bestemors slektsnavn Schjelderup, og ikke farens Darre.	Olufsen Schjelderup, Mentz (I12397)