Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,201 to 10,250 of 16,627

#	Notes	Linked to
10201	I 1633 (?) ble Jens ble rektor i Lund. Han tok magistergraden 28.mai 1633.	Pedersen Schjelderup, Jens (I1889)
10202	I 1634 kom han til guvernør Erik Krabbe i Christianopel, en handelsplass Christian 4 hadde anlagt i det dengang danske Blekinge. Her var han først - oppvarter - senere håndskriver og til sist proviantforvalter.	Olufsen Storm, Michel (I6796)
10203	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20144)
10204	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20136)
10205	I 1637-1638 fikk Tarald Lerhus bot fordi han hadde slått ihjel Helge Gile, men drapet var gjort i selvforsvar.	Arnesen Gile, Helge (I25392)
10206	I 1640 blir Jens Gundersen Sem dømt for å ha stukket Amunds 3 sønner med kniv i et hjemkommerøl på Båberg. Dom 60 riksdaler, men da han var uformuende, og sønnene kom seg, slapp han med 40 riksdaler.	Family: Amund Larsen Båberg / Berte (Berette) Mikkelsdatter Klundby, "Båberg" (F4002)
10207	I 1640 heter det at Hølje Eivindsen Grønskei (Miland) og en Ola eller Oluf eier skyldparter i Einung. I 1650 står disse 2 som brukere av 3 tønner i Einung. Gården er regnet som helgård og er - temmelig god for sin Landsskyld - heter det. Buskapen på den tiden var 1 hest, 9 storfe og 11 småfe. Det ser ut som om Hølje bodde på Einung, og gården må ha vært delt i 2. I 1662 er Hølje nevnt som 80 år gammel. Det er Hølje og Torgrim Olsen, gift med Aslaug Amundsdatter, som har 1,5 tønne skyldparter i Einung hver seg. Hølje Nord Einumg og Torgrim har Sud Einung. I matrikkelen i 1665 heter det om Einung: Hvortil er nogen Skog som ikke synderlig er kommet til Brug. Det var skifte etter Hølje i 1668 og da eide boet 1 tønne skyld i Einung, som var Høljes odel, 1/2 tønne i Espeland som var Guros odel og 1/2 tønne i Såheim. Rønnaug eide skyldpart i Åkre i Heddal.	Eivindsen Grønskei, Hølje "Miland" / "Einung" (I18341)
10208	I 1643 ble han av den danske adelsmann Christen Lange til Rønnesholm satt til fogde over hans gods, og da Lange var - kapittelsherre - ved Viborg domkapitel, ble Storm samtidig fogde for kapittelgodsene. Da svenskene i 1644 falt inn i Jylland, dro han til København, gjorde i 1645 tjeneste i Kanselliet under de forhandlinger som endte med freden på Brømsebro i august s. å. og overtok deretter på ny sin fogdebestilling.	Olufsen Storm, Michel (I6796)
10209	I 1644 hadde Anders tenkt å gifte seg med sin utkårede Kjersi, men så rakk de ikke å holde bryllup før det kom et barn til verden. Dette fikk Anders svi for med bot på 8 riksdaler.	Family: Anders Eriksen Solem / Kirsten (Kjersti) Halvorsdatter, "Solem" (F946)
10210	I 1646 ble han av lensherren over Nordland, Preben von Ahnen, tilsatt som fogd i Helgeland, 1647 i Vesterålen og 1651 i Salten, med bopel på fogdegården Jensvoll i Bodin. Med et avbrudd 1669-1671 innehadde han Salten fogdeembete til 1683. Han hadde i tidens løp lagt seg til et ganske omfattende jordegods, det meste i Salten, men en del også i andre deler av Nordland. Antagelig fordi han ved sin fratreden ikke har kunnet levere riktig oppgjør for sine oppebørsler, ble iallfall den vesentlige del av hans jordegods i 1683 og 1684 utlagt til kronen, således bl.a. Morsdal og andre gårder i Salten, som hadde tilhørt hans svigerfar og som Storm vel må ha kjøpt av sin hustrus søsken. Den omstendighet at Storm så sent som i juni 1684 - altså etter å ha fratrådt fogdeembetet - ble beordret til å fungere som amtmann over Nordland i amtmann Geddes fravær, tyder imidlertid på at han ikke har begått direkte underslag. I 1646 utnevner lensherre Preben von Ahnen en ny fut i Salten. Den nye futen heter Michel Olufssøn Storm. Han flytter inn på futgården på Jensvoll. Michel vil ha en bedre gård enn Jensvoll, og greier å ordne seg slik at han får tak i gården Løp. I 1651 flytter han og familien hans inn. Som fut har han store skatteinntekter fra Salten, og han driver med handel og fiskerier i tillegg. Michel blir en rik mann. I 1683 snur hellet til Michel og kongen tar Løp fra ham. Michel har ikke betalt skatteinntektene videre til kongen, og kongen velger å ta hele Løp i stedet. Michels datter Karen var i 1683 allerede gift, og hennes mann blir den nye futen i Salten. Han heter Jesper Anderssøn Kolderup. Jesper og Karen flytter inn på Løp. Jesper var som svigerfaren - glad i å samle rikdommer. Løp blir igjen en av de rikeste gårdene i Salten.	Olufsen Storm, Michel (I6796)
10211	I 1647 eide Jakob 1 hud og 5 skinn i Hem (muligens i Lardal), og 4 løpepund salt i Freberg i Nykirke. Den siste var falt vekk i 1651. I stedet eide han 3 skinn i Utbø (eller Bø) av Røsholt i Lardal. Jakob Kristenssøn brukte Helgeland i 1649 sammen med enken Maren Sem, og fra 1650 alene til han i 1661 fikk Tor som medbruker. I 1655 eide han 3 skinn, 4,5 skinn i Semb i Borre, 5 løpepund mel i Tufte i Nykirke og 2 bismerpund smør i Vestre Firing i Ramnes. Om lag 1660 ble Helgeland delt i 2 bruk, Vestre og Østre Helgeland. Jakob var lagrettemann i 1672 og 1673. I 1675 skattet enken Ragnhild av parten i gården og Tufte sammen med sine barn. I 1680-årene ble Vestre Helgeland delt i 2 bruk mellom barna til Jakob og Ragnhild.	Kristensen Helgeland, Jakob (I17993)
10212	I 1647 eide Ola selv 30 lispund (20 lispund malt og 10 lispund rugmel) i Nordre Sørum, mens Pål Hassel på Modum og Gunder Hamnor i Hole eide 5 lispund hver. Fra 1650 synes Ola Sørum å ha kjøpt Gunder Hamnors eierpart, mens Pål Hassel i 1647 har solgt sin del til borgermester Hans Eggertsen i Kristiania, som i 1648 makeskiftet en del gods med kong Fredrik 3. Deriblant var de 5 lispund i Nordre Sørum, og denne eierparten var dermed krongods. Ola Jonsson Sørum var lagrettemann i 1650- og 1660-årene, og ved å eie 35 lispund i egen gård var han selv bygselrådig. I tillegg til eierparten i sin egen gård eide Ola Sørum i 1652 25 lispund med bygsel i Sjørvoll, 5 lispund i Hval, 1/2 såld i Sætrang og 2 kalveskinn i Fleskerud. I 1661 var Nordre Sørums skyld 40 lispund, hvorav Ola Sørum eide 35 lispund og 5 lispund var krongods. Dette året hadde gården - skog til husbygging og gårdens fornødenhet - og utsæden var 10 tønner korn. Av husdyr var det 3 hester, 13 storfe og 16 sauer. Ola var samme år en av 5 Hole-bønder som måtte levere - provision - til Fredrik 3's hylling på Akershus – fra Sørum ble gitt en - voxen, fed galte. I prestemanntallet 1664 var Ola Sørum 60 år gammel, og 2 av sønnene var hjemmeværende på gården, Peder (24) og Anders (14).	Jonsen Sørum, Ole (Oluf) (I11528)
10213	I 1649 klaget Simen Grav (Jens' onkel) til stattholderen over at svigerfaren, Iver Bjørnson, uten hans vitende hadde opplagt halve gården for Paul Volds sønn (Jens), og fått fogden til å gi han bygsel. Simen søker om å få bygslet denne delen også for samme betaling som Paul Volds sønn, og tilbyr seg å forsørge værfaren sin så lenge han levde. Fogden Morten Lauritsen ble bedt om å forklare seg hvorfor han hadde bygslet bort til 2, og han svarte at det var av hensyn til den gamle mann Iver Bjørnson at han hadde bygslet bort halve gården til Paul Volds sønn. Stattholderen resonnerte: Efterdi at den gaard Grav har ikun været en mands bruk og besiddelse, indtil faren Iver Grav har oplatt halve bruken for sin datter og hendes mand (Simen), da eragtes det billig, efterdi Iver for sin alderdom ei længer vil bruke sin beholdne halvpart, at hans svoger og datter da er der næst, og de vil gi og gjøre den samme ret derav som nogen anden, og vil bevise den pligt og rettighet imot deres gamle fader paa alderdom som en anden, enten det er hans barn eller barnebarn gjøre og bevise vil for fred og enighets skyld. Iver Bjørnson sendte da en klage over at hans svigersønn som brukte halve gården med han, titt og ofte hadde overfalt han med hugg og slag, og øvet atskillig fortred mot han ved bruken av gården. Derfor, og for sin alderdoms skyld hadde han opplatt sin del for sønnesønnen sin for å få sitt livs føde hos han. Han ba om at det måtte forbli slik da han ikke ønsket å være hos sin svigersønn. Svaret han fikk var: Naar supplikanten vil la sin suplication stille og skrive av den forordnede sorenskriver som kan vite at det er sandt hvad han skriver, som det sig bør, og ikke av en forbøden skriver, som ikke agter hvad han skriver, enten det er løgn eller sandt, skal der bli videre svaret. Gamle Iver klaget på ny, og - sorenskriveren stadfæstet med ham at ha skrevet efter Paul Volds begjæring og opkast. Svaret kom: Efterdi den sorenskriver han har skrevet suplicasten efter Paul Volds begjæring og ikke efter Iver Bjørnsons, i hvis navn den er stilet, kan ei andet svares end som før den 22de oktober er skrevet til svar paa førnævnte Iver Bjørnsons overleverte suplication. Iver klaget på ny, og nå ble svaret: Fogden skal forholde sig med denne gard at bort bygsle som han agter at forsvare efterdi det er hans bestillings pligt, Statholderskapets ekstraktprotokoll 1624-1650. Det var Ivers sønn, Paul på Vold som sto bak, og som med en sjelden pågåenhet fikk drevet igjennom at hans sønn, Jens Paulsen, ble bruker på Grav. Jens hadde arvet Gjønnes etter sin far og eide således en tid 3 gårder. Det var Jens Paulsen som bygget Grav i 1652, og skaffet gårdens adkomster i 1659 og 1662. Om Nadderud-gården: Den blev i 1659 pantsat til Jens Paulsen Grav, som ved skjøte av 1663 blev eier. - Om Voksen-gården: Svigerfar Lars Jonssøn døde i 1686 og hele Voksen tilfalt da Jens Paulssøn fra Grav i Bærum, som var gift med Lars' datter Randi. Ved Jens'død vel 4 år senere, i 1690, beholdt enken en halvdel i gården, men den andre ble del mellom noen av barna. Randi døde i 1701 og hennes halvpart ble delt mellom arvingene. Den eldste sønnen Christen Jenssøn hadde overtatt bruken av gården alt ved morfarens død, men eide ikke selv noe i gården. Etter Christens død i 1694 makeskiftet hans enke, Karen Carlsdatter, en større del til seg. Hun giftet seg kort tid etter med Jochum Olssøn Skøyen, som overtok bruken av hele gården.	Paulsen Vold, Jens "Grav" (I15806)
10214	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18237)
10215	I 1650 på Nedgården på Fossum var det Joen Taraldsen som var leilending under kongen, og bruket er på 1 spann 18 marklag. Brukeren står som fullgårdsmann. Joens forgjenger het Siur Fossum, og står nevnt allerede i 1610. Det var bra med krøtterhold på Nedgården i 1657. Joen Taraldsen svarte kvegskatt for - 22 Heste og Nød - 7 geiter og 14 sauer og svin. Quægskatt i 1657 var på 2 daler 1/2 ort. Brukeren står som fullgårdsmann, og han må ut med 12 daler 18 skilling i leilendingsskatt i 1660. I 1664 er det 4 husfolk på Nedgården. Skatten Joen svarer for var: Leidang 1/2 riksdaler 6 skilling. Tiende var på 2 tønner bygg, en tønne havre. Småtiende 1 1/2 ort 4 skilling. Kvernskatten 6 skilling. Engeskatt 8 skilling. I manntallet 1665 er den 48 år gamle Joen Taraldsen nevnt som - opsidder - med bruksskyld 1 spann 18 marklag på Fossum. Etter reformasjonen ble bruket inndratt under krona. Matrikkelen 1667: Nedre Fossum till Kongen 12 marklag. Til bispen Odell 2 1/2 øre. 1/2 qværn 6 skilling. 1/2-part i Dybdal Engslet 8 skilling. Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor ud, Brændefang. Arbeid følger Bøxel mand. Den 24.september 1669 er det datert et auksjonsskjøte på gården fra kongen til oberst Georg Christian von Schultze, og kongen satt med gjenkjøpsretten. Dansker som tjenestegjorde som offiserer tok til seg mye jordegods her i landet, blant annet oberst von Shultze, som sto som eier til Hans og Morten Kiembler fikk tak i Nedgården. I 1670 er leilendingsskatten 4 riksdaler 1 1/2 ort til bispen Mester Erich Bredall i Thrundhiemb ejer udj Foszum 2 1/2 øre. Samme året er Joen krevd for 16 skilling i engeskatt for et Engeslæt, 8 lass høy. I 1701 er det 8 husfolk på gården. Nedgården må ha blitt overført til sønnen Endre før 1711, da det er han som svarte for skoskatten da.	Taraldsen Fossum, Joen (I1672)
10216	I 1652 var Ola Sørum en av bondene som ble idømt bot for a ha drevet hogst i kongens skoger i Norderhov. På bygdetinget nektet Ola for å ha hogd i kongens allmenning, men etter befaring fant retten det bevist at hogsten var ulovlig. Det var generalinspektøren for skogene sønnafjells, Fredrik Boyesson, som førte saken på kongens vegne. Søren Bjornstad i Hole var en av de øvrige bøndene som ble dømt, og da han tidligere hadde vart kongens skogfogd, ble han rapportert til stattholderen.	Jonsen Sørum, Ole (Oluf) (I11528)
10217	I 1653 skriver general Jørgen Bjelke i et andragende, paa broren Oves vegne, bl. a. en anbefaling for kapt. Due, Eilerik Wisborg - tilmed ogsaa en ved navn Christian Hoelbierrig som og sin Devoir i forleden Feide gjort haver, og alle tre for deres gode og oprigtig forhold min kjære Broder (Ove) velbekjendt, og ban sig til dennem derfor des sikrere kan forlade. Hvorfore er bans (Oves ben til kongen) at samme officerer naadigst maa indstalleres og hannem (lensherren paa Bergenhus) til Ed. Kgl. Majts og Rigets tjeneste gives tillffig. Tre dage efter udnsevnes Chr. Nielsen til leitnant, 1753 5/2. Der udferdiges samtidig kgl. Bestalling for Jakob Due som kapt. Bergenhus len og by, og for Eiler Jensen Visborg og Christian Nielsen Holberg at vaere leitnanter, Visborg at gjere tjeneste paa Bergenhus Faestning, Holberg derimod i lenet. I en artikkel i Morgenbladet 13. september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1858 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment. Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring.	Pedersen Due, Jacob (I3166)
10218	I 1653 skriver general Jørgen Bjelke i et andragende, paa broren Oves vegne, bl. a. en anbefaling for kapt. Due, Eilerik Wisborg - tilmed ogsaa en ved navn Christian Hoelbierrig som og sin Devoir i forleden Feide gjort haver, og alle tre for deres gode og oprigtig forhold min kjære Broder (Ove) velbekjendt, og ban sig til dennem derfor des sikrere kan forlade. Hvorfore er bans (Oves ben til kongen) at samme officerer naadigst maa indstalleres og hannem (lensherren paa Bergenhus) til Ed. Kgl. Majts og Rigets tjeneste gives tillffig. Tre dage efter udnsevnes Chr. Nielsen til leitnant, 1753 5/2. Der udferdiges samtidig kgl. Bestalling for Jakob Due som kapt. Bergenhus len og by, og for Eiler Jensen Visborg og Christian Nielsen Holberg at vaere leitnanter, Visborg at gjere tjeneste paa Bergenhus Faestning, Holberg derimod i lenet.	Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
10219	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18372)
10220	I 1657 hadde Ole 23 kyr, 7 hester, 20 sauer, 5 geiter og 4 svin på Bratberg. Han eier foruten Bratberg, 4 skinn i Stumlien, 4 skinn i Berg og 3 skinn i Tømten. Vangen og Ødal brukes da også under gården. Etter presten Mads Pedersen Ålborg og lensmannen Lauritz Olufsen Melby var Ole på Bratberg i 1669 største jordeier på Biri. Han hadde foruten Bratberg, Stomlien, Berg, Tømtum og Ødegården. Matrikkelen for 1669 for Bratberg sier: Skyld 7 huder, derav eier Tjerne gods 5 huder og bonden Olle 2 huder. De har 36 kyr og 4 hester på gården. Sår 10 tønner. Skatt 8 riksdaler. Homlehage og kvern.	Amundsen Båberg, Ole (Oluf/Olle) "Bratberg" (I9449)
10221	I 1661 er det flere eiere på Nord Miland. Per Olsen eier det meste med sine 1 tønne 1,5 sett, mens de andre eierne, Nils Grønskei og Brand Levorsen har hver sin 1/2 tønne. Det heter videre at gården er uten skog, men er bondegods. Per hadde gitt 149 riksdaler for den parten han eide. I 1662 er Per Olsen 56 år og gift med Gro Torgeirsdatter. I 1686 solgte Per gården for samme pris, 149 riksdaler, til Jon Jonsen Såheim. Per skulle få bruke gården ut sin levetid. Men, det ble ugreie omkring denne handelen. En søster av Per, Gro, kom med odelskrav, men mannen hennes, Søren Gibøen, var så fattig og kunne ikke løse inn gården. Så fikk Jon kjøpt retten. Men, så meldte Sonnev Sønstebø seg med krav på part som Per Miland måtte ha etter seg. Hun kalte Per - sin gamle verfar. Det samme gjorde Gunbjørg Persdatter som mente at det ikke hadde gått rett for seg når Jon Såheim hadde fått skyldparten i Miland for 149 riksdaler. Det heter i dokumentet: Den gamle Mand høialdrende, uden Hørelse, ja fast Sindsløs, uden Forstand og Vid. Per Olsen Miland hadde solgt uten å by sin part til arvingene. Per Gaustad og Tov Bjørtuft møtte i retten og vitnet hva Per hadde sagt da han solgte til Jon. Handelen hadde kommet fram bare med håndtrykk, og det ble til det at handelen ble drøyd ut så arvingene fikk mulighet til å odelsby gården. De andre skyldpartene gikk fra hånd til hånd. Nils Grønskei, Gjermund Berge, Svein Vålund og Torstein Gvåle eide alle skyld i Nord Miland. I 1695 stevnet disse Jon Såheim for 5 års landskyld av 2,5 kvart i Miland eller Fosso. De viste til et skifte i 1648 etter presten Hans Jonsen Gynt og etterladte etter salig Birgit Nilsdatter Traen og etterladte barn. Åse, datter til Nils Høljesen Grønskei, som var gift med Ola Knutsen Åsen i Tuddal, kom også med odelskrav som Jon måtte løse inn i 1697 med 20 riksdaler. Det året var det skifte etter Per Olsen Miland, og først da fikk Jon Såheim full rådighet over Nord Miland mot å betale kjøpesummen til arvingene.	Olsen Miland, Per (I18335)
10222	I 1661 er det flere eiere på Nord Miland. Per Olsen eier det meste med sine 1 tønne 1,5 sett, mens de andre eierne, Nils Grønskei og Brand Levorsen har hver sin 1/2 tønne. Det heter videre at gården er uten skog, men er bondegods. Per hadde gitt 149 riksdaler for den parten han eide. I 1662 er Per Olsen 56 år og gift med Gro Torgeirsdatter. I 1686 solgte Per gården for samme pris, 149 riksdaler, til Jon Jonsen Såheim. Per skulle få bruke gården ut sin levetid. Men, det ble ugreie omkring denne handelen. En søster av Per, Gro, kom med odelskrav, men mannen hennes, Søren Gibøen, var så fattig og kunne ikke løse inn gården. Så fikk Jon kjøpt retten. Men, så meldte Sonnev Sønstebø seg med krav på part som Per Miland måtte ha etter seg. Hun kalte Per - sin gamle verfar. Det samme gjorde Gunbjørg Persdatter som mente at det ikke hadde gått rett for seg når Jon Såheim hadde fått skyldparten i Miland for 149 riksdaler. Det heter i dokumentet: Den gamle Mand høialdrende, uden Hørelse, ja fast Sindsløs, uden Forstand og Vid. Per Olsen Miland hadde solgt uten å by sin part til arvingene. Per Gaustad og Tov Bjørtuft møtte i retten og vitnet hva Per hadde sagt da han solgte til Jon. Handelen hadde kommet fram bare med håndtrykk, og det ble til det at handelen ble drøyd ut så arvingene fikk mulighet til å odelsby gården. De andre skyldpartene gikk fra hånd til hånd. Nils Grønskei, Gjermund Berge, Svein Vålund og Torstein Gvåle eide alle skyld i Nord Miland. I 1695 stevnet disse Jon Såheim for 5 års landskyld av 2,5 kvart i Miland eller Fosso. De viste til et skifte i 1648 etter presten Hans Jonsen Gynt og etterladte etter salig Birgit Nilsdatter Traen og etterladte barn. Åse, datter til Nils Høljesen Grønskei, som var gift med Ola Knutsen Åsen i Tuddal, kom også med odelskrav som Jon måtte løse inn i 1697 med 20 riksdaler. Det året var det skifte etter Per Olsen Miland, og først da fikk Jon Såheim full rådighet over Nord Miland mot å betale kjøpesummen til arvingene.	Jonsen Såheim, Jon "Miland" (I18353)
10223	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18065)
10224	I 1662 ble Norge lagt under eneveldet, og landet ble delt inn i amter med en amtmann som styrer. Denne utnevnte også lensmenn, som dermed ble en del av embedsverket. Lensmennene skulle bare tas av de dugeligste og påliteligste - av de bedste mænd i bygden. Det var derfor en ære å bli utnevnt som lensmann, og det fulgte makt og respekt med stillingen. Lønnen var dog ikke stor: 1 mæle eller 18 kilo bygg per fullgård, og tilsvarende av mindre gårder, men så var lensmannen fritatt for skatter, innkvartering, skyssplikt o.l. Bondelensmann Peder Lauritzens segl i tiendemanntall 1684 i R. A. er et rødt lakksegl, ottekantet, i ottekanten et skjold med en tydelig hummerklo (pars prototo). Dette henspiller sikkert på Hummerslektens merke. Ved siden av seglet står lensmannens egenhendige underskrift.	Lauritsen Melby, Peder "Bratberg" (I9445)
10225	I 1665 tilhørte gaarden Børge Juels svigersøn, oberstløitnant Eilerik Jenssøn Wisborg, gift med datteren Anna. I 1718 havde den forlængst tabt sine privilegier.	Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
10226	I 1669 solgte kongen mye jordegods i Norge, og oberst Georg Christian Schuldtz fikk kongeskjøte på Sørli 24.september. Senere har godseierene vært Rittmeister Coplou, Hans Morten Sommer og sist Hr. Obertoldbetient Otto Arentz.	Hansen Arentz, Otto (I2357)
10227	I 1671 var Erik Pedersen oppsitter på Kjesbu, og i krigsjordeboken dette året står Kiesboe oppført som 9 soldaterlegg. Kongens rettigheter var; landskyld 4,5 riksdaler, leiding 5 ort, landbohold 32 skilling, et kvernsted 6 skilling og leilendingsskatt 6 riksdaler 1 ort 19 skilling, tilsammen 12 riksdaler 2 ort 9 skilling. Til knektens underhold gikk det med 10 riksdaler, og det ble altså 2 riksdaler 2 ort 9 skilling igjen. Erik hadde Kjesbu gjennom 1670- og 1680-årene. Han står på tiendelistene med 7 skippund bygg og 21 skippund havre i 1680, og med henholdsvis 2 skippund og 12 skippund i 1684. I 1688 står Erik på leidingslisten med samme leiding som i 1548, men på andre lister står sønnen Peder, så skifte har trolig vært da eller året før.	Pedersen Kiesboe, Erich (I6527)
10228	I 1675 leide Hans Kjønigsen Kure søndre. Han er også nevnt her i 1692, men det var hans enke, Gro Wetesdatter, som brukte gården i 1701. Sønnen Kjønig Hansen overtok gården.	Kjønigsen Kure, Hans (I25044)
10229	I 1677 arved oberst Wisborg, Chr. Holbergs krigsbroder, foruden selve Lunggaarden ogsaa - de adelige odelsgaarde Aarstad og Mellendal - disse to gaarde pantsaetter han i 1693 til H. Schliiter. 1698 skiftes der paa Lunggaarden efter oberst Wisborg (d), Der blir en rekke processer mellem boets vedkommende, panthavere og indehavere af brugsrettigheder. Paa hans enkes vegne optraeder dennes søsterdatter Blancheflor Scott (g. captlt. Cortz). Hun procederer med kraft og held mod den rige Margrete Smit, enke efter lagmand Hans de Fine, og endog mod sin mosters verge, major Tuchsen. (Bendixen s.25). Man synes at se en Holbergsk scene, hvor de to damer knikser for hinanden med al sirlig anstand, medens de slynger sine beskyldninger og skarpe udfald mod hinanden. 1701 selger oberst Wisborgs enke Aarstad og Mellendal for 2.900 riksdaler til Ole Storm (fra 1683 spr. Korskirken) og hans kjasreste Anna Schroder.	Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
10230	I 1678 kjøpte Jens Ihlens Møllebruk av enken etter rådmann Boye Petersen Friis, på hvilket rådmann Friis hadde fått privilegium i 1659: I Trundhiemts Skatte Mandtal og Taxation paa Kongl. May.ts Byens og Proviant Skatter o.s.v. Pro. Anno 1679 sees i Domkiercke Sognet, I Qvarter, Jens Lauridsen Skivis gaard skatlagt med 6 riksdaler, likesom han i samme sogn i - Ofuer gielen - (formentlig begynnende i den nåværende Munkegatens nedre og vestre del, der her viser forhøyning) skatter for Jens Lauridssen Skifvis hauge med 2 skilling. I manntallet og skattelegg i 1683 nevnes Jens Larssen Schiffue for Øllssuigen byens TageMarck Ved Ihlen 3 riksdaler. Noen år senere, i manntallet 5.mars 1687, under - Første Rode - nevnes Jens Larsen Schifue, hans søn Jens Jens: Schifue, 1 tienestedreng, 1 tiennestepige. 4 personer.	Lauritsen Schive, Jens (I1946)
10231	I 1679 og i 1681 eier sekretær, senere amtmann, Mattis Tønsberg 1 skippund i Florud. Omtrent på denne tid, eller kanskje noe før, bygsler Aslak gården. Ifølge oppgave fra 1679 var det ikke noe underbruk på gården. I proviantskatt måtte Aslak betale 6 merker smør og 1 pund kjøtt. I 1695 var han med og transporterte korn fra Akershus til Kongsvinger festning, da 2 tønner rug var hans last. Gården ble antatt dragonkvarter på den tid. Året etter ble Aslak stevnet av de militære myndigheter fordi han hadde beskyldt en rytter for i påvirket tilstand å ha stjålet en gris på lille Li i Hobøl. Florud var assignert og led også skade under krigen, i 1719 fastsatt således; skade ved fienden 46 riksdaler, ved innkvartering 16 riksdaler 48 skilling. Skattefrihet ble også innrømmet for halvannet år. Florud ble da betegnet som fullgård, tilhørende Christiania rektor. Sønnen Lars overtok etter Aslak som leilending på gården.	Aslaksen Florud, Aslak (I9335)
10232	I 1680 er Jens Olsen bruker på Borstu på Gynnild. Farsnavnet i 1701 er Andersen, og dette er nok riktig, da hans andre sønn ble kalt Anders (f.ca.1680). Manntallet 1701: Ryttergaard og bonden? er Lenszmand her i Sogned. Gynnild, Jens Arensen 66 år og sønnene: Siver Jense: Rytter 22 år, Anders Jensen 20 år, Arne Jensen 18 år, Siver Jensen 12 år, Olle Jensen 7 år. Om Gynnild: Ligger ved en Elv JønnØlda (med hørligt d. Kartet: Gynnella) og maa have Navn efter den, skriver O.Rygh. Har vært skrevet på mange måter opp i gjennom tidene. Noen eksempler: 1520 Ienil, 1553 Jennaldtth, 1557 Jenil, 1590 Jenildt Giemnildt, 1607 Jønild, 1610 Jønildt, 1620 Jønnel, 1624 Jønel, 1626 Jønnil, 1645 Gønnild Gønil, 1650 Gynild, 1660 Gønild, 1670 Gønnild, 1680 Gonild, 1700 Gynnild osv. Etter tradisjonen var det i gamle tider stor jernutvinning langs elva Jønnølda, innover Gynnilddalen. Det er mange slaggplasser å finne etter dette arbeidet. Selve storplassen var ved gården, dit myrmalmen ble fraktet med hest og okse.Gammelt arbeidsliv ga gjerne navn til gårdene. Jernet ble kalt Jønn. Gynnild grenser i nord mot Bræk, der Gynnilda er grense fra Sokna og opp mot Gynnildfossen. Holder fram oppetter liene mot Burufjellet. I øst går Sokna som skille mot Presthusvaldet. I sør grenser gården mot Berg til hun støter mot Gynnilda, som så er merke mot utmarken til Berg. I vest går grensen mot Gynnildfjellet og setertraktene. Gården er nevnt tilbake i Olaf Engelbregtsons Jordebog mellom St.Olafs jorder. Jenald 2 spann, altså en storgård. At det har vært folk her siden vikingtiden, viser en pilspiss som er funnet under åkerarbeid i 1830. Dyregraver innetter fjellkjølar og lier vitner om gammelt jakt- og fangstliv. Siste tiåret på 1500-tallet går den store Gynnildgården mot deling, dvs to brukere. Gården hadde kvernhus i Gynnilda, nevnt allerede i 1667. Det var sagbruk der en tid, før 1768, da den er nevnt nedlagt.	Arnesen Gynnild, Jens (I2434)
10233	I 1680-årene ble Vestre Helgeland delt i 2 hovedbruk mellom barna til Jakob Kristensen. Elling kjøpte i 1684 den part i gården, 15 løpepund tunge og 1 bismerpund smør, med halvpart i sag- og kvernfoss, som hadde tilhørt sokneprest Ambrosius Flor. Søsteren Randi med ektemann overtok 1/3. Elling var lagrettemann flere ganger fra 1688. Barna solgte bruket i 1735 til Peder Jørgensen for 156,5 riksdaler og opphold til Elling, som da var blind og sengeliggende.	Jakobsen Helgeland, Elling (I17987)
10234	I 1682 opplyses det at faren Tor på Smørdal var død. Sønnen Paul og datteren Taran krevde da betaling av Reier Nordby for en ku de hadde arvet etter sin far. Kua ble borte i kalvingen hos Anders Malmø. Jakob Nordby fikk huden, og han var far til Reier. I 1685 opplyses det at Paul hadde betalt en liten gjeld med tørrfisk. Ved skiftet etter hustruen Kirsten i 1691 utgjorde nettoformuen 39 riksdaler.	Torsen Smørdahl, Povel (I17941)
10235	I 1684 ga Per og Mari en altertavle til Sand kirke, trolig malt av Per. Den ble i 1903 forært Norsk Folkemuseum av Sand kirketilsyn.	Tjøstelsen Duås, Per "Sand" (I19061)
10236	I 1687 eide hun noe - jordegods - og betalte i proviantskatt, kjolepenge m.m. 6 riksdaler.	Christophersdatter von Aphelen, Maren "Resen" (I7132)
10237	I 1687 holdtes skifte efter Aase Jonsdtr. som hittil har brukt halve Nadderud. Hun var datter av Jon Hosle, og maa ha været enke efter den forrige bruker på Nadderud. Ingen barn. Kilde: Bærum, en bygds historie, bd I, s 225-230, Sandvika 1920.	Joensdatter Hosle, Aase "Nadderud" (I15826)
10238	I 1690 står Joen på gården sammen med - sytning - Niels Olsen. Joen trolig hans farbror. Niels står nevnt alene som bruker i 1700. Manntallet 1701: Rytter Hoff Nielss Olssen 40 år og sønnene: Olle Nielssen 19 år, Nielss Nielssen 11 år og Joen Nielssen 8 år. Folketallet 4 husfolk og 1 tjener. I 1711 hadde Niels 1 dreng som han lønnet med 4 Daller 2 ort, og 1 - liden tøes - som fikk - klæder - og 1 Daller 2 ort i årslønn. Skoskatten 1711: Niels, quinden 1 ort. 2 tienestefolk 1 riksdaler. Krigsskatt 1712: Niels, 1 riksdaler 3 ort 77 skilling. Dagskatt 1713: 30 skilling. Niels på Hoff ble heller ikke glemt da de svenske karolinerne kom senhøstes 1718. Han slapp imidlertid rimeligere unna enn naboen på Ertshus. Tapslisten som Niels la fram på vårtinget 1719 viste: 3 tønner bygg - 6 riksdaler 3 ort 2 tønner havre - 3 riksdaler 40 lass høy - 20 riksdaler 1 okse - 4 riksdaler 2 sauer - 1 riksdaler 1 nautfall kjøtt - 3 riksdaler 1 barka hud lær - 1 riksdaler 2 ort 1/2 tønne byggmel - 1 riksdaler 2 ort smør og ost - 6 riksdaler gjerder, kornstaur - 6 riksdaler knust 3 vinduer - 1 riksdaler 2 ort ødelagt 3 dørlåser - 3 ort en ny tinnpanne - 2 ort 6 alen strie - 2 ort 6 skilling gårdsredskap - 6 riksdaler Skadeboten ble satt til 62 riksdaler 6 skilling. Militære legdsruller 1709-1722 har Niels på Hoff sammen med gårdene Bræk, Bjørgen og Grønset i 82.legd om ansvaret for utstyret til en soldat. I 1800 er de samme gårdene i 35.legd. Matrikkelframlegg 1723: Skoug til gierdefang og brendefang. Boemarck paa ødegaards grund, 1/2 flom qværn. Er lætvunden, ligger nogenledes udj Sollje, er Korn vis, knap til Engs. Giver Engeskatt 8 skilling. Sæd: 2 1/2 tønne Byg, 3 1/2 tønne Hafre. Høeafling 40 Læs. Budskapen i 1723 er på 5 hester, 10+8 kyr og ungdyr, 8 geiter og 8 sauer. Tiende 3/4 tønne bygg, 1 tønne havre, 24 skålpund ost. i penger 2 riksdaler 2 ort 6 skilling.	Olsen Hoff, Niels (I2445)
10239	I 1693 blir major Jacob Matheson eneeier av gården Nedre Åmot. I Norsk Tidskrift for Genealogi 2.bd. s.360 i - Mandtal for 1701 - står: Matheson, Jacob, 50 aar, dragon-fan-smedsqvarteret Nedere Aamodt i Fet. Sønner: Frands Wilhelm, 20 aar, corporal under det gevorbne regiment, og Jacob, 19 aar, corporal ved dragonerne. Det kan som en kuriositet nevnes at under Carl 12. marsj gjennom Rælingen i 1716 ble husmannsstua på plassen Bråten under Øvre Åmot revet ned og brukt til forskansninger på Rælingsåsen. Det kostet 30 riksdaler å bygge stua opp igjen – en anselig sum som brukeren av Øvre Åmot måtte søke hjelp av det offentlige for å finansiere. Det fantes 3 uvanlige gårdstun med store hus til i Rælingen. Det dreier seg om Rudsberget, Nedre Åmot og Lille Strøm. Skiftet etter Klaus Klausen på Nedre Åmot i 1736 viser en Rælingsgård helt utenom det vanlige. For å forstå dette må vi ta en kort slektshistorisk avstikker. Klaus var sønn av Klaus Pedersen Stabel, som eide Lille Strøm gård. Han var fra gården Ryen i Skedsmo, og dattersønn av fogden på Nedre Romerike, Klaus Bastiansen Stabel. Det er med andre ord ikke en vanlig bondeslekt vi møter på Nedre Åmot og Lille Strøm midt på 1700-tallet. Denne delen av Nedre Åmots historie begynner altså på slutten av 1600-tallet med Jacob Matheson. I Skedsmo kirkebok, Lørenskog anneks, hadde kaptein Budde sin datter Karen Sophie til dåpen - Dom. Reminisc. - 1707. Blandt fadderne er Margrethe Sophie, Major Mathesons Frue. og majoren selv. I Skedsmo kirkebok over døde i januar 1709 blir det referert til - velædle major Jacob Matheson i Rellingen. I 1713 ble Matheson kommandant på Kongsvinger festning og flyttet dit. Hans sønn Jacob ble oberst og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Kilde: Rælingen historielag: Hus på vandring - hva gamle hus i Rælingen kan fortelle oss om fortiden). Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4.	Matheson, Jacob (I1859)
10240	I 1695 fikk Gjermund en dugelig bot for mishandling av en annen sambygging. Han hadde gitt Halvor Løkli 2 knivstikk, og fikk 27 riksdaler i bot for hvert stikk. Halvor Løkli levde i mange år etterpå, så drapsmann ble Gjermund ikke.	Clausen Tho, Germun "Meland" (I18326)
10241	I 1697 er det Alf Olsen som står som eier av Sveen. Fra 1725 er det Alfs sønn Ramus Alfsen Atlungstad som står som eier av Sveen. Rasmus får avkall fra sine søsken Live (gift med Jon Pedersen Sålerud) og fra Mads Alfsen 10.april 1725 og 12.november 1726. Rasmus døde i 1741 og ved skjøte 26.februar 1751 solgte sønnene hans, Alf Hosmestad og Arve Atlungstad, gården til regimentkvartermester Munck for 480 riksdaler.	Olsen Sveen, Alf (I19977)
10242	I 1700-1701 gjør Anthony konduktørtjeneste ved Akershus. I 1702 nevnes han som ikke tjenestedyktig da franskmændene havde ganske ruineret ham.	Coucheron, Anthony (I13513)
10243	I 1701 er Lars Svendsen på Sørstuen på Storebudal. En kan anta at Lars var en yngre bror av Jakob Svendsen, bygsleren på Nordstuen. I så fall er faren den Svend som i 1645 utreder koppskatten 1 øre. Lars hadde en sønn ved navn Svend, født i 1679, som overtok bygselen på Sørstuen. Svend Larsen ble gift med Kirsti.	Svendsen Storbudal, Lars (I2452)
10244	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20106)
10245	I 1701 nevnes Jacob Svendsen Budahl, 67 år, og sønnen - Soldatt - Svend Jacobsen, 23 år.	Svendsen Storbudal, Jakob (I2454)
10246	I 1701 var det 1 husfolk på gården, samt 2 tjenere. Enke Anne Olsdatter står for skoskatten 1711. Hun har dreng med årslønn 5 riksdaler 2 ort, og en til med årslønn 4 riksdaler 2 ort. En taus har 3 riksdaler 2 ort i årslønn, mens en annen taus har 3 riksdaler 1 ort. Det var stor lønnskonto til disse tider å være.	Olsdatter, Ane (Anne) "Aasen" (I1657)
10247	I 1701 var det 8 husfolk på Nedgården blant andre Endre Joensen 50 år og sønnene Tarald Endresen 23 år, Olle Endresen 14 år og Olle Endresen 8 år. Da skoskatten ble pålagt i 1711, satt Endre Joensen med kone og 4 barn. Han hadde en taus de lønnet med 3 riksdaler 3 ort i året. Krigsskatt 1712: Fossum, Endre Joensen 1 Rdr. 3 ort 77 sk. Dagskatt 1713: 56 skilling. Senhøstes 1718 kom Armfeldts svenske karolinere til gården. De tok godt for seg, og det var sønnen Ole Endresen som la fram tapstallene på tinget i mars 1719, så han må ha overtatt Fossum-gården før dette.	Joensen Fossum, Endre (I1665)
10248	I 1702 er det Tore Andersen som får bygsel på Nedre Moen. Han var nok innflytter til Sparbu, da det ikke finnes noen Tore Andersen registrert i 1701. I 1718 gjorde svenskene betydelig større skade her enn på Øvre Moen, og det var vel større ressurser å ta av her også. Armfeldt-soldatene forsynte seg av både buskap og avling, redskaper og matvarer, slik at skadetaksten kom opp i 70 riksdaler 2 ort. Øvre Moen lå nesten øde i 1723, og ble drevet av oppsitteren på Nedre Moen. Det er en husmann her. Øvre er et krongods, og har skog bare til gjerder og ved, jorden heller i sørvest, er bra årsikker, men noe tungdreven. Øvre har fjellslett sammen med Nedre, og hvor det avles 6 lass høy, derav 2 lass som tilfaller Øvre. Det avles 8 lass høy på Øvre, og gården kan fø 1 hest, 3 storfe, 4 sauer og 2 geiter. Utsæden er 4 skjepper bygg og 1,5 tønne havre. På Nedre Moen kan det såes 1,5 tønne bygg og 5 tønner havre, og kan holdes en besetning på 2 hester, 9 storfe, 10 sauer og 6 geiter. Høyavlingen er på 20 lass, pluss 4 lass som kan høstes i det felles fjellslettet med Øvre Moen. Tore døde i 1736. Boet viste netto 1 riksdaler 2 ort. Besetningen var økt siden 1723 og var på 3 hester, 12 storfe, 21 småfe og 2 griser. Sønnen Anders overtok som bygsler i 1739. Tore Andersens kone, Anne Ågesdatter, døde i 1751.	Andersen, Thore "Moen" (I19910)
10249	I 1702 fikk Jakob Hellesen bygselbrev på Skreppenga av toller Lachman i Drammen. Jakob og hans kone solgte i 1709 en part i Lundberg. Jakob Hellesen ga opp boet i 1757. Han hadde solgt sin part i gården til svigersønnen Hans Eriksen Skøyen, men svigersønnen Amund Olsen Bøler anla prosess og fikk omgjort handelen ved dom av 31.mai 1756. I 1757 ble det opprettet en ny kontrakt mellom Jakob og svigersønnene, og det ble Hans Eriksen som skulle overta Vestre Mørdre med Skreppenga og betale Amund Olsens sønn, Jakob Amundsen, 650 riksdaler.	Helgesen Hvam, Jacob "Vestre Mørdre" (I25504)
10250	I 1705 etter Arnt og Ingeborgs bryllup, 3 år etter bryllupet, fikk de bygselen over farsgården Sør-i-Nordstu i Haukdalen i Støren. Til arbeidshjelp hadde de drengen Halvor Ellingsen, som fikk 4 riksdaler i lønn, mens tausa Guri Olsdatter måtte nøye seg med 6 ort. Men så kom svenskene, Armfeldthæren, settende i 1718 og plyndret dem for: 2 tønner bygg: 4 riksdaler 2 ort. 1 tønne havre: 1 riksdaler 2 ort. Smør for 3 ort. Kjøtt for 1 ort. 14 lass høy: 7 riksdaler. 1 rye: 1 riksdaler. 4 greier, 2 rep, 1 slede: 4 riksdaler 2 ort. I alt kom skadetaksten opp i 18 riksdaler, da det på tinget ble spørsmål om ransferdene. Arnt levde ikke så lenge etter Armfeldttoget. Han døde rett etter 1718 og Ingeborg satt som enke med gårdsbruket til sønnen Ole giftet seg i 1731 og overtok Sør-i-Nordstu.	Ellingsen Lillehugdal, Arnt (I1632)