Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,251 to 10,300 of 16,626

#	Notes	Linked to
10251	I 1705 etter Arnt og Ingeborgs bryllup, 3 år etter bryllupet, fikk de bygselen over farsgården Sør-i-Nordstu i Haukdalen i Støren. Til arbeidshjelp hadde de drengen Halvor Ellingsen, som fikk 4 riksdaler i lønn, mens tausa Guri Olsdatter måtte nøye seg med 6 ort. Men så kom svenskene, Armfeldthæren, settende i 1718 og plyndret dem for: 2 tønner bygg: 4 riksdaler 2 ort. 1 tønne havre: 1 riksdaler 2 ort. Smør for 3 ort. Kjøtt for 1 ort. 14 lass høy: 7 riksdaler. 1 rye: 1 riksdaler. 4 greier, 2 rep, 1 slede: 4 riksdaler 2 ort. I alt kom skadetaksten opp i 18 riksdaler, da det på tinget ble spørsmål om ransferdene. Arnt levde ikke så lenge etter Armfeldttoget. Han døde rett etter 1718 og Ingeborg satt som enke med gårdsbruket til sønnen Ole giftet seg i 1731 og overtok Sør-i-Nordstu.	Ellingsen Lillehugdal, Arnt (I1632)
10252	I 1705 kvitterer Nils Nilsen Kirkemo (29.juni, tingl. 7.juli, pantebok for Chria. nr.1, 1701-1706, fol 192 b) for mottatt fedrene og mødrene arv overfor Mouritz Christensen Lie, som vel var hans kurator (verge). Denne Mouritz Lie var trel.handl. i Chria. og må antagelig ha vært nær slektn. av NNK. Kilde: Obert Lund, e-mail, 22. august 2005.	Nielsen Kirchemoe, Niels (I6908)
10253	I 1708 ble Lars Svendsen født. Hans foreldre var Svend Larsen og Kirsti Stor-Budahl, som var bønder på Sørstuen i Storbudal. Lars var trolig eldst av deres barn, men vi kjenner kun til 3 av dem. Lars ble gift med Marit Ellefsdatter, som trolig var fra gården Lillebudal. Hennes foreldre kan ha vært Ellef Pedersen og Kari Lille-Budal (vi er også etterkommere etter disses datter Gjertru, som da trolig er Marits søster). Marit ble født i 1715. Lars og Marit overtok Sørstuen på Storebudal og fikk 5 barn sammen: 1. Kjersti, født i 1734, ble gift med Ole Eriksen Krigsvoll. Senere flyttet de til Sør-Moen. 2. Svend Larsen, født i 1735, giftet seg med Berit Andersdatter, som kom som tausjente til Sørstuen. Disse to overtok Sørstuen og under deres tid var det god drift og stort krøtterhold. Tre sønner og en datter tok arv etter dem, da de begge døde som kårfolk i 1805. 3. Kari ble født i 1737. Hun giftet seg den 5.juni 1769 i Budal med Anders Larsen Volden, og de ble bønder på Volla. Anders Larsen Voll var sønn av Lars Larsen Enlid og Siri Andersdtr. Voll. Kari døde den 24.juli 1819 i Budal (alder oppgitt til 75 år). 4. Esten, født i 1739, ble gift med Kari Jonsdatter Bogen, datter til Estens yngre brors hustru Marit. Esten og Kari var bygselsfolk til Sørgården på Engen i Singsås. 5. Hans Larsen, født i 1743, ble i 1769 gift med enke Marit Jonsdatter Bogen, født i Nordstu på Koth. Hun var mor til ovennevnte Kari. Dette var hennes tredje ekteskap, og hun var hele 19 år eldre enn Hans. Gården veide mer enn kona i den tid, men Hans tok igjen dette da han senere giftet seg med sin fosterdatter, Kjersti Jonsdatter. Hun var 30 år yngre enn han. Aldersforskjellen på de 2 konene var vel 50 år. Hans endte sine dager som husmann under Bogengården. Lars Svendsen og Marit Elefsdatter Store-Budahl dør begge i 1795, trolig samtidig, da de begge ble gravlagt samme dag, 4.søndag Trinitat, 22.mars.	Family: Lars Svendsen Storbudal / Marit Ellefsdatter Lillebudal, "Storbudal" (F845)
10254	I 1711 betale Lars 3 riksdaler i krigsskatt, 1/2 skippund bygg og 1 skippund havre i tiende, og 18 skilling i skoskatt for 3 personer. Han hadde ingen tjenere. I oktober 1718 kom Armfeldt-soldatene og tok fra Lars 1 tønne bygg, 1 tønne havre, 7 lass høy, 1 ku, 1 okse, 9 småfe og gårdsredskap og matvarer, for i alt 20 riksdaler 48 skilling. Svenskene betalte 1,5 caroliner (svenske daler) eller omtrent 2 ort 12 skilling. På tiendelisten i 1720 står Lars med 1 skippund bygg og 2 skippund havre, og i 1725 med 1,5 skippund ringere bygg og 2 skippund ringere havre. I et regnskap over Reingodset fra 1734-1740 står Lars som oppsitter med 12 marklag eller 2 ort årlig i landskyld, 4 skilling i leiding, 10 skilling i stokkepenge og 6 skilling i landbohold. Neste bruker (kjøpte Rolien 5.oktober 1764) var Ole Olsen Gustad, som var gift med Malena Larsdatter, trolig datter av ovennevnte Lars.	Lars "Rolien" (I19701)
10255	I 1711 bodde Samuel og Anne på Tråer, og det var 3 barn på gården: Halvor, Ingebjørg og Sønnev. De hadde også en tjenestejente, Berte Olsdatter. Årslønnen hennes var 3 riksdaler og 1/2 riksdaler i tjenerskatt. Tråer og Jore var Samuels giftegods fra Håve, mens Bergen var Samuels arvegods etter faren Torgrim Nisi. I 1730 er skiftet etter Samuel. Halvor fikk Tråer og Jore, Ingeborg (og hennes mann Ole Grandås) fikk Østre Bergen, og Sønnev (og hennes mann Gregar Svalestoga) fikk 1 tønne i Nisi.	Torgrimsen Nisi, Samule (Samuel) "Tråer" (I18554)
10256	I 1713 overdras gården til Bård fra hans bror lensmann Nils Melby. Lensmannen overtok gården etter en prosess mellom han og brukerne Ole Gundersen og Ole Steffensen. De 2 daværende brukerne, Ole Gundersen og Ole Steffensen, ville likevel ikke fravike gården, men har tilsådd den og bor der. De blir da dømt til å fravike gården og til å betale 4 riksdaler i omkostninger. I 1723 sier matrikkelen at det var en oppsitter på gården, som var selveier. Han før 16 fe, 3 hester og 16 sauer. Det er tilstrekkelig med skog og litt fiske. Skylden er på 2 huder.	Pedersen Bratberg, Bård "Skulhus" (I9435)
10257	I 1715 ble Ole Kaldåker, Erik Smørdal, Kristoffer Nordby og Jens Rostad stevnet fordi de ikke hadde møtt med sine hester til en tingreise til Lardal. På tinget hadde de intet å unnskylde seg med, men ba om nåde. De slapp med en kraftig advarsel for sin ulydighet. 1723: 1 bruk, 1,5 hester, 7 storfe, 5 sauer. 24 høylass, sådde 2 skjepper blandetkorn, 6 tønner havre og 1 skjeppe hvete. Skog til litt brenneved. Måtelig jord.	Baalsen, Erik (Eric) "Smørdahl" (I17939)
10258	I 1718 ble sokneprest til Statsbygda, Hans Petersen Arentz, også valgt til prost over Fosen prosti, hvis embete han også døde i.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
10259	I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt.	Brinchmann, Antonius (Anthoni) (I1508)
10260	I 1723 fikk faren til Sivert, lensmann Jens Arensen Gynnild, sørget for at Sivert fikk tatt fatt som bruker på Gjærde. Det står i matrikkelen dette året at Denne gaard haver udj 30 aar ligget øde og er nylig antagen til brug. Husdyrhold dette året er 1 hest, 3+2 kyr og ungdyr, mens utsæden er 1 tønne bygg, 2 tønner blandingskorn og 20 lass høy. Fra matrikkelen: Ingen Skoug eller Sætter. Ringe boemarch. Maadelig tungvunden Half Sollje half baglje. Nogenledes kornvis, skarp til Engs, er affåldet 16 mkl. 1692. Tiende 1/2 tønne bygg og 12 skålpund ost. I penger 1 riksdaler. Sivert er nevnt som lensmann og bonde på Lillebordal og i Midtstuen på Hov. Da Sivert flyttet til Midtstuen på Hov, overtok svogeren Ole Anfindsen Ertshus Lillebordal.	Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2494)
10261	I 1726 (26.februar) erklærte Jens Jacobsen Smedstad Borger og Indvaaner udi Kristiania å være skyldig 99 riksdaler til Hans Toresen Hoff i Østre Bærum til mit iboende huus opbyggelse.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
10262	I 1730 ble han tjener hos Eiler Hagerup som var biskop i Nidaros. Her fikk han også undervisning av Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781), den senere amtmann i Kristiansand. Eiler tok navnet Hagerup mens han studerte teologi i København og tok magistergraden i 1740.	Eilersen Kongel, Eiler "Hagerup" (I25097)
10263	I 1730 står Lars Eriksen som bruker av gården Navlusaunet på Navlus østre, bnr. 8, i Snåsa, og var sønn til den tidligere eieren Erik Joensen. Han skal i 1733 ha kjøpt gården sammen med Jonas Andersen. Kjøpesum 160 riksdaler courant. I skjøtet heter det at hver skulle ha den parten han før hadde brukt og ennå bodde på. I 1739 solgte Niels Muus (som hadde kjøpte Navlus vestre, bnr.1, i 1738 av Kjell Halvorsen) Navlus vestre til Lars Eriksen Navlusaunet. Lars ble kjøpt ut av Navlus vestre igjen i 1742 av Kjell Halvorsen. Samme året solgte han også Navlusaunet og fikk 80 riksdaler for gårdsparten og 45 riksdaler for gården med hus og ryddet jord. Han flyttet så til gården Hildrum i Overhalla i Namdalen med familien, ble bruker der ved bygsel i 1745. Lars lyste i 1751 odelsrett i Navlus.	Eriksen Navlus, Lars "Hildrum" (I1608)
10264	I 1730-årene har det kommet en husmann på Aasenhusbakken. Det er Joen Olsen Røe, som har med seg kona Ane Arntsdatter (f.Hugaas). Begge dør før 1800, og det er ingen husmannsfolk under Aasenhus før i 1860-årene.	Olsen Røe, Joen "Aasenhusbakken" (I13685)
10265	I 1731 overlot enken Berithe på Stor-Røstad halve bygselen til Henrik Jonsen, som fikk bygselbrev på 2 øre, pluss 1 øre 6 marklag, av Jens Hansen Sommer 21.november 1731. I 1749 svarte han for 4,5 skippund bygg og 8,5 skippund havre i kirketiende, som var en tredjedel av tienden. I skiftet etter hustruen Synneve Joensdatter 12.mars 1767 hadde de 6 barn. Av husdyr var der 1 hest, 1 hoppe, 1 føll, 2 okser, 5 kyr, 3 kviger, 9 sauer, 8 geiter, 2 bukker og 2 svin. Av korn var der 6 tønner bygg og 18 tønner havre. Aktiva utgjorde 188 riksdaler 3 ort 16 skilling, og det ble til overs 147 riksdaler 3 ort. Etter Synneves død ble Henrik ved som bygselmann til 1771, da han overlot gården til sønnen Jonas, som fikk bygselsbrev av Hospitalsforstander Jens Henrik Svaboe 4.januar. Henrik tok seg kår, 1 tønne bygg og 2 tønner havre årlig samt for til 1 ku og 4 småfe, fornødent brenneved og hest til kirken. Henrik levde som enkemann og kårmann i 18 år, og etterlot seg 5 barn i live da han døde i 1789.	Jonsen Seter, Henrik "Røstad" (I6424)
10266	I 1736 måtte Aren Estenstad i retten for å ha skutt på soldat Esten Aspeggen med pistol. Det hendte en forsommerdag da Aren kom ridende i full mundur til bryllupsgården Solberg. Han skjøt et skudd i lufta med den ene pistolen, mens den andre klikket. Esten gikk da bort til kvartermesteren og sa det var en skam, men Aren fikk nytt tørt krutt i og skuddet smalt. Esten ble skjult i røyken etter skuddet, og påsto at Aren hadde skutt på han, men ingen kunne se sår, utenom kruttrøyk på halskluten. Det var nok en sak senere som Aren var innblandet i, hvor han hadde løsnet skudd, men begge sakene endte i forlik. Det finnes flere tilfeller med tvister i retten som endte med forlik for Aren Estenstad. Naboene i Aspeggen beskyldte hverandre for å ha merket til seg lam fra hverandre, og flere saker med broren, lensmann Siver Jensen på Hov, hvor de fant det best å være forlikte.	Jensen Gynnild, Arne (Aren) "Estenstad" (I2493)
10267	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24246)
10268	I 1742 fikk man en fattigstue i Kristianias forstad Vaterland. Aksel Stub sluttet som skoleholder der i 1771, men fortsatte som leser i fattighuset til sin død i 1783. I østre distrikt begynte fra 30.mai 1775 skoleholder Woldsted med årlig lønn på 50 riksdaler, og 20 riksdaler årlig til brenneved og husleie. Skoleholder Woldsted ble 17.november 1779 innkalt til fattigkommisjonen på Kristiania rådstue, og fikk utrykkelig advarsel for - slette forhold i denne hans tjeneste - og - såfremt Woldsted ikke forandrer sitt liv og levnet til orden og skikkelighet, flittig underviser og oplærer barna.. må han vente sig uten videre omstendighet fra denne tjeneste aldeles å vorde utsatt. Det endte med at Woldsted måtte slutte som fattigskolens skoleholder i februar 1781. De ubemidledes barn, eller fattigskolens barn, som gikk i den Frie skole (fattigskolen) fikk en ny skoleholder fra 1.mars 1781. Det var Lars Hansen Wold, som fikk 70 riksdaler til årlig lønn med ved og husleie. Det er beskrevet underliggende om forholdene ved Kristianias oppfostringshus, som nok ikke var så ulikt fattighusets skole. Om undervisningen på sistnevnte sted er det skrevet - at barn undervises og anføres til arbeide, som efter deres alder og bekvemhet fornemlig vil bestå i å spinne og binne, så vil det ikke uten alt for stor bekostning og vidløftighet la sig gjøre å forene innretningen med skolevesenet, uten det kunde føie sig, at skolemesteren hadde en duelig kone, som kunde påta sig undervisningen. Lars Wold er skoleholder når datteren Maren Birgitta blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 21.januar 1788. Den 27.november 1789 skrev magistraten til stiftsdireksjonen: Den ved byens almindelige fattigvesen antagne skoleholder Wold, som er tillagt 70 rd. i fattigkommisjonen i lønn, husleie og brenneved, har i herved følgende forestilling ansøkt den forbedret til 100 rd., hvorom man i forhånden har måttet gi ham fortrøstning, siden han i annet fall aldeles vilde forlate tjenesten, hvorved fattigvesenet ingen skolemester hadde hatt for de mange bar, da den efter avdøde Jon Bråd ledige plass (i vestre distrikt) enn ikke efter adskillige tillysninger i Intelligensbladet av nogen duelig og tjenlig er blitt søkt, og altså ikke har kunnet besettes (fordi den var for liten). Hvor ugjerne fattigkommisjonen for denne sinde ser fattigvesenets utgifter forøket, kan man dog ikke annet enn foreslå skoleholder Wold ommedelte ansøkning til de høie herrer direktørers bifall og medholdige resolusjon, hvorom av anførte viktige årsaker anholdes. Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 16.oktober 1790. Senere, den 18.november 1790 skrev magistraten igjen til stiftsdireksjonen, fordi det var forlangt opplysninger om skoleforholdene i Norge: I den senere tid, da den forfinede yppige levemåte har forjaget al stadighet, alvorlighet og lyst til de møisommelige forretninger som skolevesenet medfører, er av mangel på duelige lærere neppe skyggen av denne innretning tilbake. Til å besette den første har ingen annen leilighet været å finne enn å la skolemesteren i Opfostringshuset anta fattige borgerbarn, som til fri skolegang har været trengende og å tillegge ham den ommeldte lønn (hele 40 rd.). Fattigskolen i det vestre distrikt har og nogen år været ledig, uten at nogen efter tillysning i Intelligenssedlen har meldt sig der kunde legitimere sig og erkjennes duelig og pålitelig. Den i østre distrikt holdes av en bondekarl, som av mangel på annet subjekt måtte antas og bestrider barnas undervisning i begge distrikter... Stiftsdireksjonen hadde nok ikke møte med fattigkommisjonen og magistraten om fattigskolene. Pengespørsmålet spilte inn, og for stiftsdireksjonen innrømmet i 1791 at en lærer som skulle holde ved og skaffe husrom burde ha 150 riksdaler årlig, men at de 2 år tidligere syntes det at Wold forlangte 100 riksdaler var for drøyt. Og dette for en mann som den senere biskop Neumann i 1806 roste for sin dyktighet! Det går stadig igjen dette med pene talemåter om hvilken viktig sak skolevesenet var, men i gjerning viste de noe annet. Man talte om det møysommelige skolearbeidet, men fant at lærere burde lønnes slett. Den 23.april 1791 skrev fattigkommisjonen: Skoleholderen ved byens almindelige fattigvesen, Wold, har opsagt sin tjeneste, da han antatt i like tjeneste ved Bærums verk på bedre vilkår enn ham her har været tilstått, hvilket har forårsaget så meget større forlegenhet, som han nu var den eneste tilbakeværende. Denne forlegenhet er av mig, Sverdrup, avhjulpet ved å overlate skoleholderen på Grønland, Abraham Gårder, som i flere år har avlagt prøver på duelighet og flittighet med barnas undervisning, og derhos udmerket sig av en ordentlig og skikkelig vandel. Men han har på ingen annen måte villet anta tjeneste ved byens fattigvesen, enn å nyte 120 rd. årlig lønn og fritt hus. Ennskjønt den forrige skoleholder i alt ikkun har været tillagt 100 rd. av fattigkassen, så har man ikke kunnet ta i betenkning å innvilge Gårders fordring, især da en duelig skoleholder ikke for ringere lønn annensteds fra kan has, og derfor på de høie herrer direktørers approbasjon tilstått ham samme. Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 23.november 1791. Lars Hansen Wold forble skoleholder til flyttetid våren 1792.	Hansen Narum, Lars "Wold" (I15923)
10269	I 1751 solgte Peder Helgeland til sønnen Jakob for 150 riksdaler.	Jørgensen, Peder "Helgeland" (I17983)
10270	I 1756, 2 år etter ektemannen Ingebrigts død, giftet Kierstie Jørgensdatter Halgut seg igjen med Anders Hansøn Gildset. Barn: 1. Ingebrigt, f.juli 1756. Døpt 18.juli i Støren kirke. Nevnes i 1769. 2. Gjertru, f.1759. Døpt 9.april i Støren kirke, d.1836 i Liløkkja i Støren, ugift. 3. Hans, f.1762 d.1815. Gift med Anne Fastesdatter Amdal. Husmannsfolk under Hallgutu. 4. Esten, f.1766, d.1766.	Family: Anders Hansen Gildset, "Hallgutu" / Kjersti Jørgensdatter Solem, "Hallgutu" (F6165)
10271	I 1761 er det slutt på leilendingstiden da Even Joensen får skjøte på gården av Hr. Otto Arentz for 300 riksdaler. Skjøte fra Ober Toldbetient Otto Arentz til Even Joensen Lien på gården Sørlien 18 marklag. Datert 29.august, tinglyst 9.oktober 1761. Han satt ikke så lenge med gården. Året etter (skjøte datert 11.januar 1762) solgte han 13 1/2 marklag til Knud Larsen Stafrum for 300 riksdaler, og Sørli blir et underbruk under Stavrum. I 1763 kvittet Even seg med resten 4 1/2 marklag til samme Knud Larsen Støver. Siste datert og tinglyst 18.juli 1763. Even flyttet så fra bygda, og kjøpte gården Bybot i Flå. Dermed er den gamle gården Wang øde og underbruk under gårder framme i bygda.	Joensen Lien, Even "Bybot" (I12995)
10272	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17937)
10273	I 1766 hadde foreldrene til Erik opphold på gården hos han. Erik Jakobsen fikk i 1775 en bot på 4 riksdaler for slagsmål. Fra folketellingen i 1801 under Smørdahl i Våle sokn: Husbonde, Bonde og gaardebruger Erich Jacobsen, 54 år, og hustru Mari Jacobsdatter 51 år. Begge i 1ste ægteskab. Deres barn: Jacob, 21 år og ugift. Olea, 15 år og ugift. Lene, 13 år. Hans, 9 år. Rasmus Rasmussen, 3 år, fosterbarn. 1803: 1 bruk, 1 hest, 5 storfe. Sådde 5 tønner havre. Mangler fornøden husskog og havn. Skarp jord og avsides beliggenhet.	Jakobsen Smørdal, Erik (Eric) (I11272)
10274	I 1768 selger Iver Olsen Øvre Vist til sersjant Hans Ogman Grøn for 400 riksdaler, som igjen straks videreselger gården til ungkar Nils Eriksen for 550 riksdaler. I 1775 møter Nils Vist på vintertinget med et - Fuldvoxent Ulveskind - som han får utbetalt 2 riksdaler i skuddpremie for. I 1779 kjøper Nils Eriksen og Jens Albrigtsen Vist Brækka, og dermed blir Brækka avlsgård under Vist. I 1785 overdrar Jens Albrigtsen sin del til Nils Eriksen. Brækka er fortsatt avlsgård, men nå med Nils som eneeier. Fra tingboken for høsttinget i 1799 nevnes det at det på Øvre Vist da var tatt i bruk en kvern, som det skulle betales 4 skilling årlig avgift for. I 1779 selger Nils gården til sin kommende svigersønn, Lars Grande, for 500 riksdaler, samt 50 riksdaler til Ingebrigt Lund for hans kones odelsrett i gården. Siden 1785 hadde Nils også vært eier av nabogården Brækka, men selger den til Lars Grande samtidig med salget av Vist. Fra folketellingen i 1801 på gården Wiist: Huusbonde, bonde og gaardbeboer Niels Erichsen, 68 år, og hans kone Marith Haldohrsdatter, 61 år. Begge i 1ste egteskab. Det er også registrert 3 tjenestefolk i husstanden i denne folketellingen. Nils døde i 1811, og Marit flyttet da til sin datter på Lund.	Erichsen, Niels "Wist" (I19882)
10275	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Knut Mikkelsen / Beata Antoinette Henningsdatter Irgens (F5909)
10276	I 1770-årene var Henrick Erboe fører av skipet Les Aventures, en galiot på 73 kl.; og må ha gjort vellykkede reiser ettersom han med tiden la av skippervirksomheten til fordel for kjøpmanshandel og skipsrederi.	Erboe, Henrick (I11858)
10277	I 1771 var ektefellene bosatt på plassen Møllen under Jar i Bærum.	Larsdatter Oxhud, Anne (I11748)
10278	I 1771 var ektefellene bosatt på plassen Møllen under Jar i Bærum.	Gulbrandsen, Lars (I11749)
10279	I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn). Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid. I 1775 ble det på nytt reist sak mot kapellanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll. Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags Ved Åmøtet 1995. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i 1775. Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset Stor-Elvdal. Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i Midt-Østerdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen. Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt. Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var - på en frisk - eller han hadde - haft en liten svir - eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han - både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp. Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen. En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere copuleres med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter. En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en - Dosis af god Extract - og da begynte kapellanen å bli bedre. Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Stai. Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle fære fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette. Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år. Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en horegamp og fyllehund. Andre av kirkens tjenere var heller ikke gode vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen. Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt: Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.	Hansen Brinchmann, Antonius (Anthon) (I1847)
10280	I 1774 kjøpte Jakob også en liten part av Mads Olsen på Østre Helgeland for 10 riksdaler. Samme år ble en mindre part, som Berte Ellingsdatter hadde arvet etter sin mor, delt mellom Jakob og hans søsters barn. Jakob fikk jord til en verdi av 20 riksdaler. I 1782 solgte Jakob bruket til sønnen Peder for 250 riksdaler og opphold. Ved skiftet etter Jakob i 1792 utgjorde nettoformuen 213 riksdaler. I 1826 solgte enken Ingeborg Helgeland til sine svigersønner, Reier Andersen og Jakob Amundsen, for 200 speciedaler for hver sin halvpart. Ingeborg fikk opphold. Jordstykket - Indlaget - var ikke med i salget.	Pedersen Helgeland, Jakob "Hælland" (I17978)
10281	I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799). I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann. Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se. Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.	Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)
10282	I 1775 giftet Engebrets mor, Marte, seg opp igjen med Jørgen Haagensen fra Nordre Gomnes i Hole. Han overlot en halvdel av Skjørvold til stesønnen Engebret. Engebret var da 22 år gammel og ønsket å overta bruken av en del av farsgården i sitt eget navn. I 1786 ble moren, Marte, igjen enke, og gikk da trolig over på livøre, men skjøte er datert først ved nyttårstid 1799. - Fra folketellingen i 1801. Beboere på Schjørvold: Huusbonde, Bonde og gaardbeboer Engebret Joensen, 48 år, og Hans kone Inger Torgersdatter, 44 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn: Joen Engbretsen, 18 år. Anne Maria Engbretsdatter, 12 år. Anders Engbretsen, 9 år. Huusbondens moder, Marta Andersdatter, 71 år. Enke 2den gang. Føderaadskone. Tjenestefolk: Kjerstie Halvorsdatter, 29 år, Lisbet Andersdatter, 17 år. Dessuten: Huusmand Knut Poulsen, 44 år, og Hans kone Anne Joensdatter, 21 år. Han Gift 2den gang. Hun Gift 1ste gang. Barn: Ole Knutsen, 11 år. Mandens søn. Ragne Knutsdatter, 2 år. Deres datter. Huusmand Joen Haagensen, 41 år, og Hans kone Kari Sivertsdatter, 37 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn: Siri Joensdatter, 9 år. Berte Joensdatter, 7 år. Poul Joensen, 5 år. Ole Joensen, 2 år. Jordløs huusmand Christopher Anunsen, 67 år, og Hans kone Mari Gundersdatter, 66 år. Begges 1ste ægteskab. Deres barn: Gunil Christophersdatter, 25 år. Christopher Christophersen, 8 år. - I 1805 makeskiftet Engebret med major og veimester Johan Jørgensen Krohn, hvorved han overtok Skjørvold mot å få bytte Nedre Klekken i Haug.	Jonsen Schiørvold, Engebret (Ingebrigt) (I11511)
10283	I 1777 er følgende søsken nevnt under Breum i manntall i kirkeboka: Niels 28 år, Ragnille 20 år og Hans 11 år. I 1801 er Niels 51 år og husbonde og gårdbruker på Breum, sammen med sin kone (begges 1.ekteskap) Christie Amundsdatter 50 år. De har tvillingene Asbiørn og Blancheflor på 12 år.	Asbiørnsen Breum, Niels (I7308)
10284	I 1777 er følgende søsken nevnt under Breum i manntall i kirkeboka: Niels 28 år, Ragnille 20 år og Hans 11 år.	Asbiørnsdatter Breum, Ragnille (I7307)
10285	I 1777 er følgende søsken nevnt under Breum i manntall i kirkeboka: Niels 28 år, Ragnille 20 år og Hans 11 år.	Asbiørnsen Breum, Hans (I7309)
10286	I 1780 ble Joen og Marit stevnet inn for retten og bøtelagt for - med hinanden for tidligt begagne samenleje - en bot de aldri maktet å betale. Tingsvitne 1783 bekrefter dette da Joen og hustru beboer en liten husmannsplass, men ere saa ydderlig fattige at de betler i Bøygen. I 1786 er det en ny bruker på plassen. Barn: 1. Arnt, f.1779. Er nevnt blant tjenestefolk på Presthus i 1825. 2. Berit, f. og d.1782. 3. Endre, f.1784. Er hjemme i 1801, men har flyttet fra Soknedal før 1815.	Family: Joen Pedersen Fløttum, "Gullvåg" / Marit Siursdatter Berg, "Gullvåg" (F5102)
10287	I 1782 har Ole Evensen Fossum fått - Frue Etatsraadinde Hornemans udstædde Bøxel Sædel paa en Huusmands Plads Saugen kaldet, under gd. Biørset - datert 16.februar (26.januar?). Samme dag har Ole fått bygselbrev på gårdsparten Bjørset 18 marklag.	Evensen Fossum, Ole (I13082)
10288	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17981)
10289	I 1784 giftet Erik Larsen seg med Kari Nilsdatter fra gården Støver i Soknedal. Erik og Kari var i slekt fra før. De var tremenninger gjennom at Eriks far var fetter til både Karis far og mor. Dessuten var Erik også fetter med sin svigermor, Marit Knudsdatter (Eriks mor og Marits mor var søstre). Erik og Kari Solberg overtok gården Nordstu på Nord-Solberg. Kari Nilsdatter Solberg døde 1834. Erik Larsen Solberg døde i 1842. De fikk 8 barn, alle ble født på Nordstu på Nord-Solberg: 1. Lars Eriksen, født 1784. Gift 1814 med Dordi/Dåret Pedersdatter fra Hugås. Da Lars døde i 1818, etter vel 4 års ekteskap, så giftet hun seg igjen med Ole Ingebrigtsen fra Sør-Solberg, senere stortingsmann og ordfører. 2. Marit, født 1787 og død 1789. 3. Marit, oppkalt etter sin avdøde søster, ble født 1792. I 1815 giftet hun seg første gang med Nils Pedersen Hanshus, lensmann i Soknedal. Han døde 9 år senere, og i 1826 giftet enken Marit seg igjen med Peder Sivertsen Hanshus. De flyttet til Værdal, og var bønder på Mikvold og Landstad. 4. Nils Eriksen ble født 1794. Han giftet seg med Siri Olsdatter fra Ertshus i 1826. Disse 2 overtok farsgården Nordstu på Nord-Solberg. De fikk 9 barn. 5. Bersvend Eriksen ble født 1797 og døde 1815. 6. Marit, født i 1801. Gift med Arnt Ingebrigtsen Hugaas. 7. Knud Eriksen, født 1804. Han var dreng på Solberg i 1825. Han flyttet etterhvert til Trondheim. 8. Erik Eriksen ble født 1808. Han og hans hustru, Anne Ranheim, hadde gården Presthus. De flyttet til Trondheim i 1834.	Family: Erich Larsen Solberg / Kari (Karie) Nielsdatter Støver, "Solberg" (F800)
10290	I 1787 begynte han på det teologiske studiet. Teologisk eksamen tok han 13.juli 1795 med karakteren Haud contemnendus.	Jensen Schive, Reinholt Johannes (I1606)
10291	I 1787 er Johan Ernst Gunnerus Krog registrert ved Ehlersens Collegium som ugift student i København.	Krog, Johan Ernst Gunnerus (I11620)
10292	I 1794 får Erik Eriksen fra Åkerli skjøte på hele Gullvåg 1/2 øre og flytter dit. Skjøtet er på 150 riksdaler og er datert 12.desember 1793, og tinglyst 3.februar året etter.	Eriksen Agerli, Erik "Gullvåg" (I13137)
10293	I 1798 ble han utnevnt til sogneprest til Domkirken, og ble stiftsprost fra 1808. Han gikk av i 1828. I 1776 kjøpte Jonas Angell gården Trøen, som var beiteområde for Tyholt, og gården fikk navnet Angelltrøa (Angeltrøen) Han havde Kgl. Bevilling af 17.februar 1775 at sidde i uskifted bo. Han skifteds 17.juli 1777 med Lansfr: Kilde: WikiStrinda.	Lorentzen Angell, Jonas (I14827)
10294	I 1801 bor 61 år gamle skoleholder Niels Rosenberg i Skien sammen med sin 2.kone, Maria Taube, 49 år. Hun er i sitt første ekteskap.	Johannessen Rosenberg, Nils (Niels/Nels) (I17497)
10295	I 1801 bosatt på Jar i Bærum, hvor Niels Johannesen er sagmester og 6 barn er hjemme.	Johannesen, Niels "Jar-eie" (I11760)
10296	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17498)
10297	I 1801 er Andreas nevnt som 68 år gammel Huusb. fader og Enke mand 1ste gang.	Andersen Møller, Andreas (I2239)
10298	I 1801 er Gunder Gulbrandsen, 35 år, oppsitter på Nordre Halmrast. Husstanden omfattet ellers hans kone Anne Eriksdatter, 30 år, og deres barn: Catrine, 8 år. Berte, 7 år. Gulbrand, 4 år. Mari, 2 år. Foruten tjenestefolk, så bodde også Gunders mor, enke Catrine Tollefsdatter, 69 år, på gården, der hun hadde føderåd. Sønnen Gulbrand overtok gården i 1812, og Gunder og Anne gikk over på føderåd.	Gulbrandsen Halmrast, Gunder (I24419)
10299	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17499)
10300	I 1801 er Jørgen Nilsen bonde, gårdbruker og skomaker på Ånnerud i Ascher med 6 barn hjemme. Han er nevnt som 40 år gammel, mens hans hustru Johanne Ellefsdatter er et par år yngre. Barna er: Jon, 18 år. Nils, 16 år. Hanibal, 10 år. Kristen, 6 år. Kari, 12 år. Kistine, 3 år.	Nielsen Jøssong, Jørgen "Ånnerud" (I11815)