Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,301 to 10,350 of 17,426
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10301 | Haugen lå i Asak øvre tellingskrets. Her bor husmann Olaus Olsen og hustru Helene Hansen i 1910. Han står nevnt som Husmand Jordbruksarbeide. | Olsen Holteberg, Olaves "Harbo" (I2374)
|
| 10302 | Haugesund kirke | Hytten, Einar (I12329)
|
| 10303 | Haukås hadde sagbruk nede i Haukosen. Driften var priviligert Hr. Obertoldbetient Otto Arntz. Skjøte fra Ober Toldbetient Otto Arntz til Iver Joensen Hugaas på gården Hugaas (Haukås) i Sognedallen med Landskyld og Bøxel med underliggende saug for 600 riksdaler. Datert 29.april 1748. Obligasjon fra Iver Joensen til Otto Arentz på 400 riksdaler pantsettes Hugaas 1 øre 18 marklag og underliggende Saugbrug med alt andet gaarden tilhørende. Datert samme dato. 21.juni 1753 Haukås og Haukdal: Sak om damfeste for sagbruk i Haukosen. Synsbefaring. Samme dato la Iver Joensenfram obligasjon av 29.april 1748 påskrevet kvittering fra Otto Arntz om at han hadde fått betalt Capital med Renter. 1758: Otto Arntz på synsbefaring av sagbrukene i Hauka. Han hadde privilegium på Hugaas Saug på søndre side av Houcka Elv og Stor Hugdal Saug på nordre side med Aarlig Skiørsel 4500 Bord. Hugaas Saug: 1800 bord av Haukås skog, 624 bord av Øvre Øyen skog og 240 bord av Skjærli skog. | Hansen Arentz, Otto (I2357)
|
| 10304 | Haukås i Elnesvågen. | Magerøy, Marie Theoline "Thorvik" (I5347)
|
| 10305 | Hausmannsgaten 18 | Kent, George (I7568)
|
| 10306 | Hayn Paysen var en meget velstående kjøpmann i Flensburg. Han ble valgt til borgermester i byen i 1452, og nevnes som sådan i 1462 og 1483. Flensburg fikk sin første borgermester i 1379, så Hayn Paysen var den 10. i rekken. Som borgermester besøkte han i 1462 den oldenburgske regjering. Hayn Paysen nevnes også som tilsynsførende med de hus, hvor i St.Canutigildet hadde anbrakt sin kapital, og hvor han ga en sum på 40 Mark til St.Nicolaiikirkens fattige, en sum som ble anbrakt i eiendommene. Det ble dårlig likt at grev Christian av Oldenburg ble konge i Danmark i 1448, og kronet i Nidaros i 1450, og ble den første oldenburger på den danske tronen. Kong Christian 1. ble kalt - Den bundløse pung - for de store skattene som ble skrevet ut. Han hadde dårlig styring på økonomien, og pantsatte Orkenøyene og Shetlandsøyene, uten at det norske riksrådet ble forespurt. Pantene ble aldri innløst. Christian 1. døde i 21.mai 1481. Kongens bror, grev Gerhard 6. av Oldenburg, også kalt den stridbare, fikk i 1454 av sin bror grevskapet Oldeburg og et løfte om et stort pengebeløp som erstatning for arveretten til hertugdømmet Holsten. Da Gerhard ikke fikk pengene, forsøkte han i 1465-1466 å vinne seg et eget velde i hertugdømmet Slesvig-Holsten. Kong Christian 1. gjorde han til stattholder over hertugdømmene for å tilfredstille hans krav på landene. Han kom i strid med den holstenske adel og sin bror Christian, som i 1470 fordrev han og fratok han hans verdighet. I 1472 forsøkte Gerhard med en bondehær å gjøre et opprør, støttet bl.a. av Claus von Rixtorp av Sundeved, og vendte tilbake til Holsten. Det var Hayn Paysen som borgermester som åpnet byporten til Flensburg, slik at grev Gerhard og hans opprørske tropper slapp inn i byen. Bondeopprøret ble nedkjempet med vanlig brutalitet av kong Christian 1. Claus von Rixtorp, som holdt Flensburg mot kongen, ble i 1474 fradømt alt sitt gods i Sundeved. Godset med Rixtorp-festere tilfalt dronning Dorothea. I en fortegnelse fra 29.august 1473 meldes det at: Hayn Paysen wandages borgermester to Flensborgh gennem sin deltagelse i Claus Rixtorps opprørske prosjekt mod Kongen, er blevet frataget sit embede og fængslet i 1473. Hayn Paysen ble altså fengslet for sin deltakelse i opprøret mot kong Christian 1., og måtte betale for sitt liv med 2.000 mark, samt skrive det kjente Orfedebrevet (brev med løfte avgitt under ed) av 29.august 1473. Her tilsier Hayn Paysen kongen troskap. Etter kort tids forvisning er han nevnt som rådmann i 1483. | Paysen, Hayn (Hayck) (I26105)
|
| 10307 | hbmack@comcast.net | Source (S713)
|
| 10308 | He attended school for 8 years in Gryde School District 76 and then attended Hoople High School, graduating in 1950. He resides on the family farm and continues farming with 2 of his brothers, George and Dean, his son, Randy, and a nephew, Tim. Hamilton has served on the Glenwood Township board as chairman and is also on the Valley School board where he has served as president. He has been past president of the Hoople Farmers Elevator board, and president and trustee of the Zion Lutheran Church Council several times. | Hurtt, Hamilton George (I10195)
|
| 10309 | He had grown up in the Germany and was loyal to Nasjonal Sammling, the Norwegian Nazi party. He was acquitted of treason in 1948 (Landssvik sak D 1/48). He was fired from his job at As in December 1947. He took up a job in plant genetics at the University of Tucuman in Argentina. Associated with eugenics during the occupation, although Norway eugenic sterilization until 1973. Det var Gunnar Eilert Hjorth, som hadde vært i komiteen som utarbeidet - Lov til vern om folkeætten - som gjaldt fra 1.januar 1943 til 8.mai 1945." | Hiorth, Gunnar Eilert Normann (I1256)
|
| 10310 | He is survived by his wife, Mae (Udseth); daughter, Ellen Murphy; two brothers, Leif and Reidar Eltoft; two sisters, Mosken Larval and Elsa Nerney. He was preceded in death by his first wife, Sigrid (Anderson), on Feb 9, 1966, and one grandson. | Eltoft, Trygve (I21404)
|
| 10311 | He was a carpenter and home builder by trade. He and his family were active members of Madison Street Bible Church. | Marx, Paul W. (I10374)
|
| 10312 | He was employed in the auditing department of the Chicago and Alton Railroad in Chicago, then came to the Oak Park Trust & Savings Bank. When the Harlem State Trust & Savings Bank was organized in 1904, he became cashier. He later became president and continued in that office until the bank was consolidated with Forest Park State Bank until the bank closed in 1931. After that he was in the insurance business. | Grosser, William Frederick (I10366)
|
| 10313 | He was the eldest son of Duke Borivoj 1, the first historically-documented Bohemian ruler of the Premyslid dynasty, and his wife Ludmila. He was still a minor upon his father's death c. 889, and the Bohemian lands were placed under the regency of their suzerain Prince Svatopluk 1 of Great Moravia. After Svatopluk died in 894, an inheritance conflict arose between his sons Mojmir 2 and Svatopluk 2. Spytihnev took advantage of the situation to free himself from Moravian vassalage. According to the Annales Fuldenses, he appeared at the 895 Reichstag in Regensburg and paid homage to the East Frankish king Arnulf of Carinthia. Spytihnev is known for his alliance with Margrave Luitpold of Bavaria, who in 898 fought against Mojmir 2, finally separating Bohemia from the Greater Moravian realm. Designed to protect Bohemia against the ravages of Magyar raiders, this pact also opened Bohemia to East Frankish Carolingian culture and paved the way for the eventual triumph of Roman Catholicism in Czech spiritual affairs. Spytihnev continued the extension of Prague Castle as the administrative center of the Premyslid duchy. | av Böhmen, Spytihnev (Spitiniev) "Spitiniev 1." (I12080)
|
| 10314 | He was the pastor of a Baptist Church in Waverly, Iowa for many years and was a graduate of Moody Bible College. | Marx, Loyal H (I10375)
|
| 10315 | Heart broken over the tragic death of his wife just a month and a day before, Carl Wrege of 21 Roosevelt Avenue died at his home Saturday morning as the result of a stroke of apoplexy brought about by grief for his wife. Aug. 24 last Mr. and Mrs. Wrege, both in perfect health, left home for a two weeks' vacation at a farmhouse near Newfoundland. Ten days after arriving at Newfoundland, Mrs. Wrege, while helping the farmer's wife dry some dishes stumbled over a pail on the kitchen floor and plunged head long down a flight of cellar stairs breaking her neck and dying almost instantly, Mr. Wrege was heart broken over the accident, and after returning to Jersey City he seemed unable to rally from the shock. His health failed rapidly and he spent most of his time sitting at home brooding over the death of his wife. At 6:20 Saturday morning he was stricken with apoplexy and died at 7 o'clock, without having regained consciousness. Mr. Wrege was 67 years old, and his wife was one year his junior. The couple had been married 45 years and they had been inseparable. Mr. Wrege has always been engaged in the florist business and his wife was his business partner. The Wreges opened a shop at the foot of Magnolia Avenue, but 35 years ago moved the business to Roosevelt Avenue. Eleven children all were born to the couple, but only two survive. They are George and Mary Wrege. They are continuing the florist business. Funeral services for Mr. Wrege will be held from his late home tomorrow afternoon. Rev. C. E. Poensgen, pastor of the St. Paul's Lutheran Church, will officiate and interment will be made in New York Bat Cemetery. Source: Heartbroken, He Soon Follows His Wife in Death, The Jersey Journal, Vol. L, No. 129, 2 October 1916, p5, Microfilm 8628 (Trenton, NJ: State Archives). | Wrege, Carl Ludwig Friedrich (I8774)
|
| 10316 | Hedevig Høyem fra Chicago står som reisende med Nordbanerne nordover i tidsrommet 25de til 26de Juli 1883. I Schulruds Jernbanehotel i Tønset er hun registrert i Morgenbladet 30.juni 1883. | Høyem, Hedevig Arentine (I1164)
|
| 10317 | Hedevig var husjomfru hos kjøpmann Zahl på Kjerringøy i 16 år, og hos kjøpmann Fredriksen i Melbo i 12 år. | Høyem, Hedevig Arentine (I1164)
|
| 10318 | Hedvigs far Sverre Lorentzen nevnte i et brev 27.april 1966 at Hedvig og Olav hadde sølvbryllupsdag 26.april. | Family: Olav Edgar Aune / Hedvig Amalie Lorentzen, "Aune" (F447)
|
| 10319 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17924)
|
| 10320 | Hegge østre. | Andersdatter Hegge, Berte (Birette) "Sigstad" (I9390)
|
| 10321 | Hegge. Moren piken Siri Eriksdatter Hegge oppgir barnefaren å være Zacarias Christoffersen på samme sted. | Zacariassen Hegge, Johan Eilert (I3781)
|
| 10322 | Heggeplass | Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
|
| 10323 | Hegvik | Lorentzen, Svenn (I6139)
|
| 10324 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I868)
|
| 10325 | Heiberg var medlem av en lang rekke komiteer og kommisjoner, bl.a. Akers herredsstyre og sunnhetskommisjon 1901–03. I perioden 1906–12 var han formann i De mekaniske Verksteders Forening, som han også var en av initiativtakerne til. Fra 1906 var han nestformann i den departementale jernbanekomité og fra 1907 medlem av Arbeidsgiverforeningens sentralstyre, hvor han var formann 1912–17. Han var medlem av Statens arbeidsledighetskommisjon av 1914, og 1924–34 var han formann i Norges Standardiseringsforbund. Heibergs tre sønner fulgte alle i farens fotspor og utdannet seg til ingeniører; brorsønnen Edvard Heiberg (1911–2000) var også ingeniør og var generaldirektør i NSB 1967–78. Eivind Heiberg ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden 1934; han var også kommandør av den svenske Nordstjärneorden, Dannebrogordenen og Finlands Vita Ros. | Heiberg, Eivind (I6740)
|
| 10326 | Heiberg vokste opp i Kristiania. Etter examen artium 1927 studerte han ved NTH i Trondheim og tok eksamen på arkitektlinjen 1932. Mens han enda var student, fikk han 1930 assistentstilling hos Osloarkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Her var han til 1932, da han begynte hos Finn Bryn og Johan Ellefsen, der han bl.a. var med på utbyggingen av det nye universitetsanlegget på Blindern. 1936 tok han en ny assistentstilling, denne gang hos F.S.Platou, hvor han ble til 1940. Heiberg opprettet egen arkitektpraksis i Oslo i 1940, i årene 1947–1968 sammen med Ola Mørk Sandvik. Heiberg var overlærer og avdelingsleder ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Oslo 1957–1979. Han har også vært benyttet som sensor i Byggekunst ved Norges Tekniske Høyskole 1951–1955. En stor del av Heibergs virke som arkitekt har vært innenfor den sosiale boligbyggingen. Her har han, sammen med O.Mørk Sandvik, bl.a. tegnet flere boligbygg for OBOS. De har også utformet rekkehusområder, som boligområdet på Bjørnsletta, Oslo, med fine kvaliteter, kjennetegnet av enkelhet. Gjennom undervisning og sine mange oppdrag har Heiberg gjort en innsats for god innrednings- og møbelkultur. Ved siden av sitt arbeide med byggeoppgaver og som lærer, har Heiberg inntatt en betydelig plass som skribent og forfatter, ikke minst av studenterviser som Under bondens ager og Vi har vår egen lille verden, men også som fremragende taler. Han har vært en utrettelig forkjemper for fortidsminnevern. | Heiberg, Johan Bernt Krohg (I23036)
|
| 10327 | Heiberg-Jacobsen høyrde med til dei store prestekulla i 1930-åra, og det var ikkje lett å få fast presteteneste. Han vart ein av mange som måtte reise frå stad til stad for å gjera teneste i kristne organisasjonar og i ledige prestestillingar. Si første oppgåve fekk han i Møre og Romsdal krins av Blå Kors i 1934. Frå 1939 og heilt til 1967 var han så redaktør for avisa til Norges Kirkelige Landslag - Kristenfolket. Det gjekk nok opp og ned med økonomien, og han hadde aldri løn for arbeidet. Når underskotet vart heller stort, ...betala han ...av eiga kasse. Den siste redaksjonssekretæren seier om bladet si line: Det måtte bli den kirkelige og kristelige...og etter godt ortodoks mønster. Han vart landssekretær i Menighetsbevegelsen frå 1943, og i 1953 vart han utnemnd til stiftskapellan i Bjørgvin. I denne tida styrde han ledige prestekall svært mange stader, ikkje minst på Sunnmøre, og han var i ei årrekkje busett i - jugend-og indremisjonsbyen - Ålesund. Frå Ålesund Prestegjeld har vi to vitnemål: Han hadde slik en god evne til å komme på talefot med sine medmennesker, i alle lag av befolkningen. Han var også slik en villig og trofast tjener,- ikke minst når det galdt de små tjenester som ikke pranget for mengden. Sin forkynnelse tok han meget alvorlig for å kunne gi sine tilhørere det aller beste... Den ikkje ukjende soknepresten i Ålesund på den tida, den seinare - Ishavsbispen - Monrad Norderval, sende telegram til minnestunda etter gravferda frå Herdla kyrkja mandag 10.mars: Uforglemmelige venn. Takk for din trofasthet i vennskap helt fra ungdommen av! Takk for din uselviske gjerning i Den norske Kirke! Jeg tror den er godkjent av Den Høyeste! I 1959 var han assisterande sjømannsprest ved Sjømannskyrkja på First Place, i Brooklyn, NY. Arbeidet i Sjømannsmisjonen var han seinare sterkt engasjert i. Då den omtykte sokneprest Einar Tesdal flytta frå det som då var Herdla Prestegjeld, var det nett Heiberg-Jacobsen som vart utnemnd til hans etterfølgjar i 1960. I 1964 vart Øygarden Kommune oppretta, og i 1967 Øygarden Prestegjeld. Men sjølv om Arnulf Kvarstein då vart sokneprest her, fortel kjeldene at Heiberg-Jacobsen heldt fram som prest ved kyrkjestaden vigd til Den Heilage Nikolas til han då brått vart teken ut or tida i 1969. Det ser ut som - rest-Herdla - Prestegjeld vart lagt ned etter dette, og gjort til sokn i Askøy Prestegjeld. Dagen-journalist Ludvig Jerdal skriv om prestetenesta hans mellom oss: I Herdla kom han snart i særs god kontakt med alle. Han var eit sjarmerande og festleg menneske og ein god ven. Han gløymde aldri ei velgjerning, og han ytte alltid mangefald att. Hjarta hans var veikt i dei seinare år, so det var rett som det var at han måtte på sjukehuset. Men han heldt ut, og han kunne, som dei gamle nordmenn, skjemta med sine sår... Han var ortodoks i teologien, og på bylgjelengd med lekmannsrørsla. Men vidsynt i beste meining. Kilde: https://docplayer.me/16477253-Kyrkjeblad-for-oygarden.html | Heiberg-Jacobsen, Thomas Celius (I16891)
|
| 10328 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F760)
|
| 10329 | Heilt sidan Ludvig Daae 1897 skreiv sin - Krønike om Erkebiskoperne i Nidaros - har det gått att i litteraturen at Gaute var frå Aspa i Frei på Nordmøre, son til Ivar Trondsson og brorson til føremannen på erkestolen, Olav Trondsson. Men det kan no avkreftast. Det finst ei slektstavle for Aspa-ætta frå reformasjonshundreåret, der både Olav og Ivar Trondssøner er innførde, den siste med 8 born. Gautes namn vantar i lista, og det er heilt usannsynleg at ein så framståande medlem av ætta skulle bli utegløymd. Tilkoplinga til Aspa-ætta kan ha skjedd fordi Gaute som ei av sine første handlingar som erkebiskop utnemnde Ivar Trondsson til ombodsmann for domkyrkja. Men både 1475, 1483 og 1489 er Ivar i Aspa omtala i heilt nøytrale vendingar, like eins 1484 då erkebiskopen makeskifte jord med Ivar. Derimot er det sannsynleg at Gaute høyrde til same sosialgruppe som Olav Trondsson, og det har vorte gissa på at han hadde tilknyting til den vidt forgreina Aspa-ætta gjennom ei anna sentral lågadelsætt, nemleg Teiste-ætta. Dette må førebels berre stå som ein hypotese. | Ivarsen, Gaute (I9101)
|
| 10330 | Heini falt mellom 3. og 5.september under slaget ved Verdun i Frankrike under den 1.verdenskrig. Dette er det som har blitt fortalt. Men, slaget sto ikke da. Slaget ved Verdun var et slag under første verdenskrig, et av de største slagene noensinne utkjempet. Kampen stod mellom franske og tyske tropper, litt utenfor byen Verdun i Frankrike ved den tyske grensen. Både i Tyskland og Frankrike er slaget ved Verdun blitt stående som symbol på krigens redsler, tilsvarende som slaget ved Somme er for britene og de deltakende land fra Det britiske samveldet. Kampene varte fra februar til desember 1916, og innen en radius på 10 km, hadde rundt 730 000 soldater blitt drept. Ved slagstedet ligger det i dag flere minnesmerker og kirkegårder. Verdun, som ligger i departementet Meuse i Lorraine og ved elven Meuse, har gjennom historien spilt en viktig strategisk rolle for forsvarerne av Frankrike. Verdun var for tyskerne et viktig sted for framrykning mot Paris over slettene i Champagne. For Frankrike hadde byen stor historisk og psykologisk verdi, og den var et bolverk mot tyskernes framstøt mot Paris. I 1914 sto imidlertid de franske befestningene mot det tyske presset, selv etter en intens beskytning blant annet av den tyske kanonen Tjukke Bertha. Etter dette ble området nordøst for byen en del av den stillestående, men krevende skyttergravskrigen. | Duhme, Heinrich (I129)
|
| 10331 | Heinz Fitz was born in 1942. He is an actor, known for The Edukators (2004), Vals (2014) and Die Skrupellosen.com (2003). Zersplitterte Nacht – 9. November 1938, als die Nacht am kältesten war...(Shattered Night - November 9th, 1938, when the night was at its coldest)(2013). | Halbeisen, Heinz Josef "Fitz" (I20510)
|
| 10332 | Hej! Jag är ganska säker på Carl Johan Bjurvall är son till Johannes Bjurvall och Britta Maria Röding. Jag är själv ättling till Johannes Bjurvalls och Johanna Peterssons son Johan Adolph Ström. Släktkedjan ned till mig är sedan: Amanda Ström Lovisa Mollberg Gerhard Kjellström Olof Kjellström Tor Kjellström. Se här: http://web.comhem.se/tor/Genealogi/ff/default.html Anm. mor till Johan Adolph är fel, det är hans svärmor som heter så. med vänlig hälsning Tor Kjellström | Bjurvall, Carl Johan (I6636)
|
| 10333 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F385)
|
| 10334 | Hele familien er nevnt som besøkende på Skutevik i 1920, onkel Rasmus og tante Karen. | Family: Rasmus Hansen / Karen Hiorth, "Hansen" (F34)
|
| 10335 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F9062)
|
| 10336 | Helen var en prisbelønt norsk skuespiller, kjent fra teater og fjernsyn. Hun er datter av legen Alex Brinchmann (1888-1978). Hun debuterte på Trøndelag Teater i 1940 og var i et par år, før hun hadde sine hovedår ved Det Nye Teater i 2 perioder og Nationaltheatret i 3 perioder, tidvis avbrutt av opphold ved Carl Johan Teatret i 1944 og Den Nationale Scene i Bergen 1949-1951. Var i England 1948-1949 for å studere scenekunst. På Nationalteatret i Oslo: 1983 26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I NABOLANDET: DE VILLE SVANENE 26.04: SKUESPILLER: RÅDGIVEREN I HJEMLANDET: DE VILLE SVANENE 26.02: SKUESPILLER: ANNE MARIE: ET DUKKEHJEM 1981 04.12: SKUESPILLER: GRETE DAHL, INSPISIENT: ROSER ER RØDE 1980 06.10: SKUESPILLER: KONTORSJEFEN: ATTEST 20.03: SKUESPILLER: HERTUGINNE AV OLIVAREZ: DON CARLOS 1979 10.05: SKUESPILLER: FONSIA DORSEY: KORTSPILL 1977 10.03: SKUESPILLER: MARIA VASILJEVA: ONKEL VANJA 1976 04.11: SKUESPILLER: EDITH: BALLERINA 1975 11.11: SKUESPILLER: VARVARA STAVROGINA: DE BESATTE 1974 16.11: SKUESPILLER: MRS. SLATTERY: FARMEN 1973 29.08: SKUESPILLER: FRU RAGNHILD: KONGSEMNERNE 1972 04.10: SKUESPILLER: FRU HELENE ALVING: GENGANGERE 01.03: SKUESPILLER: CLAIRE LANNES: HJERTET OM VINTEREN 1971 23.10: SKUESPILLER: ANNA: DENGANG. 27.03: SKUESPILLER: GONERIL: KONG LEAR 1970 01.09: SKUESPILLER: FRK. HESSEL: SAMFUNDETS STØTTER 1969 11.09: SKUESPILLER: FRU ALINE SOLNESS : BYGMESTER SOLNESS 1968 27.11: SKUESPILLER: ESTHER FRANTZ: PRISEN 28.02: SKUESPILLER: LEONORA, CATHERINES KUSINE: FILOSOFI OG FORVIKLINGER 1967 15.10: SKUESPILLER: OLGA: TRE SØSTRE 15.02: SKUESPILLER: KAREN: GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET 1966 15.10: SKUESPILLER: NETTIE CLEARY: VI SNAKKET OM ROSER 24.05: SKUESPILLER: CONSTANCE: MISS PLINCKBYS KABAL 1965 23.09: SKUESPILLER: MRS. GARNSEY: FALSK FORKLARING 20.03: SKUESPILLER: KAJSA: VÅRE TORSDAGER 1964 30.09: SKUESPILLER: GREVINNE CAPULET: ROMEO OG JULIE 25.08: SKUESPILLER: HOLGA: ETTER SYNDEFALLET 1963 05.12: SKUESPILLER: LYSISTRATA: KEISEREN AV AMERIKA 01.10: SKUESPILLER: DONATA GENZI, SKUESPILLERINNE: Å FINNE SEG SELV 1961 11.04: SKUESPILLER: FRU X: DEN STERKESTE 1958 11.02: SKUESPILLER: LADY CHILTERN: EN IDEELL EKTEMANN 1955 16.08: SKUESPILLER: ANN WHITEFIELD: MANNEN OG HANS OVERMANN 1954 05.12: SKUESPILLER: HELENE: DEN VEGELSINNEDE 13.08: SKUESPILLER: VALERIE BARTON: FLODLINJEN 1953 19.09: SKUESPILLER: ROSALIND: AS YOU LIKE IT 10.02: SKUESPILLER: THERESE: DEN SOM ELSKER SIN FAR 1952 07.10: SKUESPILLER: IRENE: SØSKEN 1948 27.04: SKUESPILLER: CECILIE, LEGE: UNDERVEIS Helen fikk Teaterkritikerprisen 1948 for Cecilie i Helge Krogs Underveis. 04.02: SKUESPILLER: MARIANNE DE VIRELADE: OG LIKEVEL ELSKER VI HVERANDRE 1947 05.10: SKUESPILLER: BARBARA: MØTE MED LYKKEN 30.05: SKUESPILLER: ALEXANDRA GIDDENS: DE SMÅ REVENE 06.05: SKUESPILLER: BARBARA: MAJOR BARBARA 03.03: SKUESPILLER: CELIA WINGFIELD: GLASSMENASJERIET 17.01: SKUESPILLER: AMELIA: BERNARDA ALBAS HUS 1946 24.10: SKUESPILLER: ALEGRE D'ALCALA: KEY LARGO. Filmografi: 1970 – En hanske fru Riis (TV) 1967 – Liv en dame 1966 – Nederlaget Elise Thiers (TV) 1966 – Skrift i sne journalistens kone 1951 – Ukjent mann Mona Dahl 1949 – Vi flyr på Rio Berit Thorsson 1946 – Så møtes vi imorgen Marit Kraft 1945 – Rikard Nordraak Erika Lie | Brinchmann, Helen (I8167)
|
| 10337 | Helena var bror til kong Blot-Sven av Sverige (ca.1050-). | Helena (I12122)
|
| 10338 | Helene bodde i byen som enke i 1793. Samme er hun nevnt som under folketellingen i 1801. Da er hun 75 år, enke etter 1te ægteskab og lever af hospitalet. | Hermansdatter Franch, Helene Hermanna "Schweder" (I2900)
|
| 10339 | Helene Hansdatter Ugjesteby fra Asak. Foreldre er Hans Iversen og Mari Nielsdatter. | Hansdatter Haakenby, Helene (I2375)
|
| 10340 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 10341 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann, Hanna "Brekke" (I395)
|
| 10342 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Heyerdahl, Fredrikke Sophie Schwabe "Brinchmann" (I493)
|
| 10343 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann, Ragnhild "Brinchmann-Hansen" (I393)
|
| 10344 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Brinchmann-Hansen, Alexander (I399)
|
| 10345 | Helgas 7de geb.dag 1888. Mine kjære børn! Tak, Hanna, for dit kjære brev af 4de, og for hilsenerne i Chrs & Es brev til R., hvilket sidste jeg riktignok ikke har læst men kun av R. hørt referere som væsentlig et kjødtakkebrev og melding om alt vel. Dette sidste meldes også i Hs brev såvel for eget som for Ls vedkommende. Det samme kan - retourneres - herfra, forsåvidt som jeg nogensinde kan sige - alt vel. Hos R. & L. er alt frisk og i travel virksomhed til anstundende jul; R. især syr og pølser og flesker og gulver og er her og der og strålemæster tillige. Verbet - gulver - betyder lader lægge gulv i hjørnekammeret ovenpå, nyt gulv over det forrige til at dæmpe lydtheden; jeg vilde hun skulde vente til vår og Bjørseths udflytning, men nej – en vakker dag fik jeg se Lars Korsbrekke og Johan Knudsen i hendes vedbod beskjæftigede med at høvle op nogle gamle bord, der i sommer blev udtagne som overloft i hendes kjælder. Ja, det blir nu ikke noget fint gulv, mente snekkerne, og det samme mente også jeg, - og så nu al den sjauen lige klods ind i julen! Du, Hanna, mener, at jeg lider under al den misère, som nu vorder vor skole til del. Deri tager du ikke fejl, men du har neppe idée om, hvor meget jeg lider, og jeg vil heller ikke forsøge på at forklare det, da jeg ikke vil formå det uden en lang historik. Til Helga idag er der naturligvis bragt de reglementerede offere: tegeskrin, - bog, forklæder, kjøkkentøj, chokolade & 5 kroner – fra øverste givere da, forstår i; en lignende overstrømmelse var Assi den 5de udsat for. Søndag havde jeg de 6 børnebørn på min samvittighed som tilskuere hos Hr Lohmann, der i gymnastiklokalet expektorerede sig som citar- og mundspil-virtuos, kupletsanger, bugtaler og m.m., men fornemlig som lattersalve-mager, ja når han lo – og det gjorde han i utallige variationer – så måtte hele publikum le med af hjærtet, og for en sådan rystelse betalte børnene dog kun 25 øre. Lørdag kom Alexandra hjem igjen efterat have skrevet fra Kristiansund til Bod; andre passagerer fejrer Hustadviken men krabbemating, hun med ustanselige rædselshyl d.e. hyl af rædsel, hun en vordende sømandsbrud! Hun har i Trhjem par distance deltaget i optøjerne og på nært hold i tilberedelse af 100 slags puddinger, et utal, for hvilket hun i mit kjøkken ikke vilde hava havt brug. Fornemlig for Chr. & E medsender jeg vedlagte brev fra vor vert på Sandøen, men også i de to andre familier turde det interessere at se, hvorledes en utasundsbonde kan skrive (ved sønnen Paul). I denne uge var den mand inde her i byen, hos hvem Chr. & E. lånte kirkenøglen; med ham sendte jeg derud både brev og en pakke indeholdende diverse legetøj & julekegs til de stakkels faderløse Peder & Nils Andreas. Medens jeg igåraftes stod på kjøkkenet og talte med hint Kirkeværge, kom Peder Paulsens tjenestegut også ind; han var netop arriveret for med 5 andre mænd på en stor havbåd at hente læge til enken Anna Pauline, for hvis liv der frygtes; i højst frugtsommelig stand ligger hun i næsten sammenhængende krampetrækninger, stum af fortvilelse. Har du, Chr. eller E., ikke skrevet, så skriv om endog blot et kort brev, de var blevne så glade ved det, jeg spurte dem. – Jeg når eder vel med brev endnu engang før jul og skal ej glemme Henny den 18de, men har jeg har så lidet at skrive om. Kjærlig hilsen til alle, store & små. Do do til broder Fr., Leth & Hiorths. Eders trofaste fader A.Brinchmann | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 10346 | Helge Dinesen Rosenberg ble trolig eier av Rød etter svigerfaren. Han eide samtidig store Burum 1707-1721, og det kan være grunnen til at gården lå øde og ubebodd i hans eiertid. Det er neppe trolig at Helge Dinesen eide hele Rød, da svigerfaren hadde flere barn, bl.a. sønnen Sti Stiesen (nevnt som løytnant i 1736). | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 10347 | Helge Dinesen Rosenberg kjøpte Burum store 17.november 1707 av major de Rochlinges arvinger. Den 24.februar 1721 ble sorenskriveren i Onsøy, Jørgen Bliemester, eier. Han eide også Hvitsten i Hobøl. | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 10348 | Helge Dinesen Rosenberg, 1666-1732, var bruker på Meum fra 1690 til 1707 da han kjøpte Burum. | Dinesen Rosenberg, Helge (I17459)
|
| 10349 | Helge ektet sin egen datter Yrsa etter hærferd til Svitjod mot kong Adils: Kong Helge Halvdansson rådde den gang for Lejre, han kom til Svitjod med så stor hær at kong Adils ikke så seg annen råd enn å flykte unna. Kong Helge gikk i land med hæren og herjet og tok svært bytte; han tok dronning Yrsa til fange og hadde henne med seg til Lejre og tok henne til kone; deres sønn var Rolv Krake. Da Rolv var 3 år gammel, kom dronning Ålov til Danmark, hun fortalte Rolvs mor Yrsa at hennes mann, kong Helge, var Yrsas far og Ålov selv hennes mor. Da vendte Yrsa tilbake til Svitjod til Adils og var dronning der så lenge hun levde. Helge døde på hærferd da sønnen Rolv var 8 år. | Halvdansen, Helge (I4605)
|
| 10350 | Helge Krog var en av de sentrale skikkelsene i mellomkrigstidens kulturradikalisme. Han var en frihetssøkende og sannhetselskende polemiker og en ivrig og engasjert deltaker i kulturkampen. Som journalist og essayist skrev han om både litteratur og politikk og gjorde seg særlig bemerket med sine heftige angrep på kirken og kristendommen. I kvinnekampen stilte han seg på kvinnenes side, noe som særlig kommer til uttrykk i hans dramatiske verker. Krog vokste opp i Kristiania i et frisinnet borgerlig miljø, preget av 1870- og 1880-årenes radikalisme. Faren var høyesterettsadvokat og aktiv i Venstre; moren var Norges første kvinnelige student. Helge Krog vantrivdes på skolen, men da han ble utvist fra Aars og Voss i 3. gymnasklasse, tok han seg sammen og tok examen artium som privatist 1907. Deretter studerte han statsøkonomi og ble cand.oecon. 1911. Som ung var Krog lite politisk interessert, men en lynende intelligent diskusjonspartner som dyrket viddet og den treffsikre replikk som skrive- og samtaleform. Disse egenskapene ble rendyrket i en krets av noe eldre skjønnånder og kaféløver, med Nils Kjær og Carl Nærup i spissen, en krets som Krog tidlig ble trukket inn i. Han ble også tidlig kjent med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel. Kirken var den viktigste anstøtssteinen for samfunnskritikeren Krog. Han omfattet kristendommen med dyp forakt, og i sin polemikk er han vel så krass og perfid som Øverland. Han satte sitt håp til fremtiden og kalte seg fremtidsromantiker, men var likevel med en betydelig del av seg selv knyttet til fortiden og det overklassemiljø han stammet fra. Rollen som fri intellektuell var alfa og omega for ham, og han var dypt skeptisk til dogmatiske tankebygninger av enhver art. Mens Hoel og især Øverland gikk til høyre etter krigen, forble Krog trofast mot sin radikale fortid og knyttet seg til kretsen omkring Orientering, som han leverte bidrag til, og han ble en ihuga talsmann for det tredje standpunkt. Sannhetstrang og intellektuell redelighet paret med polemisk snert og heftig engasjement preger Krogs skribentvirke. Helge Krog var utdannet økonom, et yrke han aldri praktiserte. Fra 1911 var han teater- og litteraturanmelder i Verdens Gang. Senere jobbet han også i Tidens Tegn, Dagbladet og Arbeiderbladet. Han kom i denne tiden i kontakt med Gunnar Heiberg og Olaf Bull, som han ble sterkt påvirket av. Han debuterte som dramatiker i 1919. Tidlig viste han som kritiker og essayist stor artistisk evne, var sikker i sin smak, selvstendig, ofte aggressiv i sine dommer, poengtert og klar i sin stil. En del av hans artikler er samlet i Meninger om bøker og forfattere (1929), Meninger om mange ting (1933), Meninger. Litteratur, kristendom, politikk (1947) og Sant å si (1956). Rent ut sagt (1954) er et utvalg av artikler fra de to første samlingene. Som dramatiker var Krog kjent som en samfunnsrefser i tradisjonen etter Heiberg og Henrik Ibsen. Selv om Krog var uttalt sosialist, spilte imidlertid aldri arbeiderklassen noen rolle i skuespillene hans, i motsetning til hos forfattere som Oskar Braaten og Rudolf Nilsen. Frigjøringsaspektet handler snarere om den individuelle frigjøringen, gjerne innenfor et borgerlig miljø. Rundt 1924 kom Krog med i kretsen rundt Mot Dag, og selv om han aldri ble medlem av organisasjonen blir han ofte regnet som en av organisasjonens fremste kulturpersonligheter, og sammen med Arnulf Øverland og Sigurd Hoel ble han beskrevet som en del av den røde troika. I motsetning til disse opprettholdt imidlertid Krog sitt radikale engasjement til sin død. På 1930-tallet, etter Mot Dags oppløsning og tilslutning til Det norske Arbeiderparti, ble Krog en del av det lille miljøet rundt det trotskistiske tidsskriftet Oktober. Inspirert av Romas - snakkende statuer - skrev han infame epistler i Dagbladet under pseudonymet Pasquino. Krog tilbragte store deler av annen verdenskrig i landflyktighet i Sverige. Der arbeidet han blant annet med utgivelsen av avisen Håndslag, en publikasjon som fra 1942 ble laget i Sverige, smuglet over grensa og spredt som en illegal avis i det okkuperte Norge. Han ga i 1944 anonymt ut pamfletten 6-te kolonne, et skrift som etter krigen, da forfatteren ble gjort kjent, skapte stor debatt og avfødte til dels sterk kritikk mot Krog. I pamfletten gikk Krog til angrep på ledelsen av Hjemmefronten, som i følge ham førte et dobbeltspill der de, samtidig som de gikk hardt ut mot de norske quislingene, tjente penger på handel med de tyske krigsindustrien. Han trakk blant annet frem det faktum at Milorg ikke drev med industrisabotasje. Da skriftet ble nyutgitt, under forfatterens eget navn, i 1946 inkluderte han også en kritikk av landssvikoppgjøret der han ga uttrykk for at han mente at industriherrene og krigsprofitørene – den sjette kolonne – slapp alt for lett unna. I 2015 ble 6-te kolonne kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Etter krigen markerte Krog seg som en tidlig kritiker av norsk medlemskap i NATO, og han var også fra starten av blant medarbeiderne i avisa Orientering. Han bidro også til andre blader og tidsskrifter, som Aktuell og Fossegrimen. Sistnevnte ga i 1964 ut et spesialnummer om Krog i forbindelse med det som ville vært hans 75-årsdag. Som dramatiker står Krog i gjeld til Ibsen og særlig til Gunnar Heiberg. Komedien Det store vi (1917), som foregår i avismiljø, ble oppført under stort bifall på en rekke nordiske scener. Det store Vi (1917), har en klar sosialkritisk tendens med brodd mot kapitalister som underbetaler sine arbeidere, og en korrupt presse som later som den er fri og uavhengig – med Krogs egen avis som modell. Sosialpolitisk emne har også Jarlshus (1923). Det handler om klassekamp, der Krogs senere sosialistiske overbevisning ligger i kim. Lettere sosietetslystspill over erotiske motiver er På solsiden (1927, oppført på mange scener, filmatisert 1956), Blåpapiret (1928) og Treklang (1933), mens Konkylien (1929), Underveis (1931) og Opbrudd (1936) behandler erotisk-sosiale konflikter. Det siste, som er det betydeligste, vakte livlig diskusjon. Kjærlighetens farce skrev han sammen med Olaf Bull og peker fremover mot de erotiske lystspillene På solsiden, Blåpapiret, Don Juan (skrevet sammen med Sigurd Hoel) og de tre enakterne i Treklang. Flørt og erotiske forviklinger er hovedmotiver, og handlingen er gjerne lagt til et miljø der penger er av underordnet betydning fordi man har nok av dem. Større dybde har Konkylien (1929), der vi for første gang møter den selvstendige kvinnen som med sitt krav til ærlighet i følelseslivet stilles i kontrast til unnfalne og konvensjonelle menn. I Underveis rykker konflikten mellom den frie kvinnen og mannssamfunnet helt i sentrum. Forfatterens egen mor har stått modell til hovedpersonen, og satiren er ikke bare rettet mot borgerskapets menn, men i like høy grad mot Krogs egne radikale meningsfeller, som viser seg å være like tradisjonsbundne i sitt kvinne- og kjærlighetssyn som deres fedre. Oppgjøret med den forlorne kvinne- og kjærlighetsdyrkingen, hvis røtter føres tilbake til renessansen, er enda skarpere i trekantdramaet Opbrudd (1936), Krogs dramatiske hovedverk, om en kvinne som på samme dag bryter opp både fra sin mann og sin elsker etter å ha avslørt at deres påståtte kjærlighet bare er et skalkeskjul for egosentrisme og nærhetsangst. Linjen tilbake til Et dukkehjem er klar, men Krog setter kjærlighetstematikken i sammenheng med den individualismens krise som han mente det borgerlige samfunn nå befant seg i. Både Underveis og Opbrudd fikk ny aktualitet under det nye kvinneopprøret i 1970-årene. Alle Krogs skuespill er oppført på en rekke norske scener; flere er også oppført i utlandet, bl.a. i Sverige, Danmark, Finland, England og Ungarn. Sammen med Rolf Hiorth-Schøyen skrev Krog farsen Mine damer og herrer (oppført 1919), sammen med Olaf Bull Kjærlighetens farce (oppført s.å.), og i samarbeid med Sigurd Hoel Don Juan (1930, oppført på Det Nye Teater). Senere gav han ut to énaktere, Kom inn (oppført Radioteatret 1972) og Levende og døde (oppført på Det Norske Teatret 1945). 1948 kom hans Samlede skuespill i tre bind, og 1953 hans siste skuespill, Tankeleken. Verker: SKUESPILL: Det store Vi, 1917 Kjærlighetens farce (sm.m. O. Bull), 1919 Jarlshus, 1923 På solsiden, 1927 Blåpapiret, 1928 Konkylien, 1929 Don Juan (sm.m. S. Hoel), 1930 Underveis, 1931 Treklang. Små komedier om erotikk, 1933 Opbrudd, 1936 Kom inn!, 1945 Levende og døde, 1945 samleutg. Skuespill I–III, 3 bd., 1948 Tankeleken, 1953 ESSAYS OG ARTIKLER: Meninger om bøker og forfattere, 1929 Meninger om mange ting, 1933 6. kolonne –? Om den norske storindustriens bidrag til Nazi-Tysklands krigføring, 1946 (rev. og utvidet utg. 1969) Meninger. Litteratur, kristendom, politikk, 1947 Rent ut sagt, 1954 Sant å si, utvalgte artikler, 1956 Pasquino, 1963 Meninger om religion og politikk, utg. ved H. Heiberg, (posthumt) 1971 Meninger om bøker og forfattere, utg. ved H. Heiberg, 1971. Kilder: HEH, flere utg. Stud. 1907, 1932, 1957. E. Skavlan: biografi i NBL1, bd. 8, 1938. E. Ofstad: Tre kvinneskikkelser i moderne norsk litteratur, 1946. H. Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, 1947. S. Hoel og R. Thesen (red.): Festskrift til Helge Krog på sekstiårsdagen, 1949. H. Heiberg: Peilinger, 1950. E. Vendelfeldt: Helge Krogs dramatik, i Ord och bild 1950. S. Hoel: Tanker om norsk diktning, 1955. F. Havrevold: Helge Krog, 1959. L. Longum: To kjærlighetsromantikere. En studie i Gunnar Heibergs og Helge Krogs erotiske dramatikk, 1960. E. Sørensen: Underveis, i Horisont 1963. E. Krog: Lek med minner, 1966. J. Lunde: Helge Krogs dramatikk, i Edda 1973. J. Øverland: Kvinnelige kjønnsroller og dramatisk konflikt i Henrik Ibsens realistiske skuespill og Helge Krogs dramaer, i Edda 1974. L. Longum: Helge Krog. Kulturradikalismen som tenkemåte, i Nytt norsk tidsskrift 1986. | Krog, Helge (I11567)
|