Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,301 to 10,350 of 16,623

#	Notes	Linked to
10301	I 1801 finner vi Anne bosatt i Saugbank Gaden No 243 A som enke og sykone, med datter Ellen og barnebarn Anne Carine.	Hansdatter Næs, Anne (I11893)
10302	I 1801 finner vi Anne bosatt i Saugbank Gaden No 243 A som enke og sykone, med datter Ellen og barnebarn Anne Carine.	Henrichsdatter Hesling, Ellen Sophia (I11897)
10303	I 1801 finner vi dem bosatt på Nedre Jonsrud i Bærum. Anders Embretsen er dagarbeider uten jord og hjemme er 3 barn.	Engebretsen, Anders (I11808)
10304	I 1801 finner vi disse her: Johanes Møller, 42 år, huusbonde og skoemager mester. Ingeborg Steen, 36 år, hans koene, begge i 1ste ægteskab. Barna: Hanna Margretha 9 år. Andreas Christian 5 år. Johan Jacob 3 år. Hans Diderik 1 år. Tjenestefolkene var: Einer Hagen, skoemagersvend, 23 år ugift. Kasper Bielke, lære drenge, 21 år ugift. Johan Schreiber, lære drenge, 13 år ugift. Sidsel Eriksdatter, 18 år ugift. Dessuten huusbondens fader Andreas Møller, enke mand 1ste gang, 68 år.	Andreasen Møller, Johannes (I2238)
10305	I 1801 finner vi ekteparet bosatt i Nattmandsgaten i Kristiania (nedre del av Pilestredet). Uten barn.	Jacobsdatter Oxhud, Thora "Carlsten" (I11740)
10306	I 1801 finner vi familien i København (Staden) i Rosenborg Kvarter: Justin Gotfried Hoffmann, f.1759, Huusbond og Forstander. Anne Margrethe Jørgensen, f.1769, hans Kone. Barn: Iver Friderich, f.1793. Jacob Ludvig, f.1794. Peter Christian, f.1796. Andreas Haagensen, f.1800. Ellen Amalia, f.1798. Dessuten: Ellen Margrethe Jørgensen, f.1721, enke og konens Moder. Tjenestefolkene er: Marie Christophersdatter, f.1772. Inger Cathrine Frandsdatter, f.1779. Ellen Sigrid ØRNs, f.1757, enke.	Hoffmann, Justinianus Gottfried (I2857)
10307	I 1801 finner vi familien på Åby i Asker. Jokum Larsen er gift 3.gang og foruten barna fra siste ekteskap er sønnene Lars 16 og Edvard 11 år hjemme. De har 3 tjenestefolk.	Larsen Aabye, Jokum (I11847)
10308	I 1801 finner vi Ingeborg Hansdatter bosatt i Elvegaden nr.157 i Vaterland og Sagbanken. Hun er enke og Væver kohne. Hjemme er sønnen Hans (matros og 29 år gammel) med hustru Ellen Maria Bentsdatter (24 år) og datter Ingeborg Maria f.1799.	Hansdatter Næs, Ingeborg (I11920)
10309	I 1801 finner vi Ingeborg Hansdatter bosatt i Elvegaden nr.157 i Vaterland og Sagbanken. Hun er enke og Væver kohne. Hjemme er sønnen Hans (matros og 29 år gammel) med hustru Ellen Maria Bentsdatter (24) og datter Ingeborg Maria f.1799.	Larsen, Hans (I11923)
10310	I 1801 finner vi Jon Jonsen (65) som huseier i Aker. Han har næring ved huset. Hans hustru nr.2 Inger Pedersdatter (62) og barnebarn Anne Johannesdatter 4 år. Konens søster Anne Pedersdatter (65) enke etter 2.ekteskap.	Jonsen Schøyen, Jon (Joen) "Taasen" (I7581)
10311	I 1801 finner vi lærer Ole Christian Irgens boende sammen med sin far biskopen og sin søster Anna Elisabeth.	Irgens, Ole Christian (I14547)
10312	I 1801 finner vi Pless med hustru og 7 barn bosatt i store Vognmandsgade, matr.nr.302.	Johansen Pless, Samuel Leon (I11616)
10313	I 1801 under Tofte er Hans Hansen, 43 år, Huusmand med jord. Hans kone er Marit Olsdatter, 35 år. Begge gift 1ste gang. Barna er: Hans 9 år, Marit 5 år og Anne 2 år.	Hansen Lilletofte, Hans (I2312)
10314	I 1801 var det 5 husfolk og 4 inderster på Nordistu. Utsæd 1802: I alt 2 tønner korn. Korntiende 1802: God Høeavl. Føder 1 Hæst, 10 Store og 12 Smaafæe. Opsidderen fattig. Meget mislig til Korn. Landskatt dette året: 1/3 riksdaler 6 skilling. Korntiende: 1/8 tønne halvbygg. Småtiende: 1 mark lin og 2 mark ost. Takstsum 111 riksdaler, omregnet 1816 til 90 speciedaler.	Roaldsen Vagnild, Ole "Haugen" (I13080)
10315	I 1801 var det 7 husfolk og 2 tjenestefolk i Sørstu. Året etter har de 2 hester, 12 kyr og ungdyr og 12 sauer på gården. Dette året har de også 4 tønner korn i utsæd.	Olsen Estenstad, Ole "Steenbroen" (I13720)
10316	I 1801 var familien registrert som husmannsfolk på Trulsrud under Tanum sokn i Asker: Anders Gulbrandsen, 57 år, Huusmand, Gift 1.gang. Hans kone Kari Eliasdatter, 41 år, Gift 1.gang. Barn (står nevnt som hans barn): Elias, 7 år. Gulbrand, 5 år. Lars, 1 år. Dorte, 16 år. Gunild, 12 år. Anne, 9 år. Dessuten Birte Sørensdatter, 57 år, Til huse, Enke 1., Fattig penge, og hennes datter Eli Anensdatter, 14 år.	Gulbrandsen Frogner, Anders "Trulsrud" (I11825)
10317	I 1801 var Gunder bonde og gårdbruker på Nordre Stovi i Bærum med 4 barn og 3 tjenestefolk.	Eliasen Staavi, Gunder (I11835)
10318	I 1801-tellingen er Peder og Ingeborg nevnt på Storbudal som husmannsfolk. Barn: Berit 7 år, Siri 4 år og Marit 1 år.	Pedersen Bjerkenaas, Peder "Tovmoen" (I1535)
10319	I 1801-tellingen finner vi: Hans Johnsen Mand 60 år Huusmand med jord. Olea Povelsdaatter Hans kone 37 (feil) år. Begge i 1te ægteskab. Datter Pernelle Hansd Datter 18 år og Ugivt.	Jonsen Fyllpå, Hans "Ormøe" (I6924)
10320	I 1808 er Ullrika Lundberg 15 år og nevnt som - flicka - hos murermesteren Hallenberg, 71 år, og hans hustru Sara Britta, 66 år.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10321	I 1809 er den 16 år gamle Ulrika Lundberg nevnt som - piga - for hattemakeren Fredrich Adamson, 54 år, og hans hustru Anna Maria Dräjerström, 61 år.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10322	I 1811 er Ullrika Lundberg tilbake igjen som - piga - hos murermester Hans Hallenberg, 74 år (og nevnt død), og hustruen Sara Britta Brun, 69 år. Det står om Ullrika at hun har - varit borte utom ...	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10323	I 1811 har Niels Biørnsen Stavrum fått feste på 4 1/2 marklag i sørli for 100 riksdaler.	Biørnsen Frøset, Niels "Stavrum" / "Skain" (I1573)
10324	I 1812 er Clara Arntsdatter på Hugaas i Sognedalen nevnt. Hun har i dette året for 15 riksdaler med egne husfolk forarbeidet 420 alen Lærred, Strie og Vadmel af Hjemavlet Lin og Uld.	Arnesdatter Solberg, Klara "Hugås" (I1431)
10325	I 1812 kjøpte Jacob handelsstedet Viken for 444 speciedaler, og drev stort med fiskekjøp, notbruk, landhandel, gjestgiveri, gårdsdrift og fraktskute. Han var ofte borte i forretninger, så kona Ingeborg måtte stå for mye av driften på gjestgiveriet på Riddersalen samtidig med landhandelen. Det gikk galt til slutt. Jacob brøt sammen i motgangen, og den svangre Ingeborg måtte dra til Trondheim for å få hjelp. Handelsstedet viken ble solgt, Persengjerdet bygslet hun til broren sin Isak, mens hun selv overtok det store gjestgiveriet. Oppe i Riddersalen var det matsal og handel med vin, øl og brennevin. Da Jacob døde i 1839, mistet Ingeborg gjestgiveriet. Torshaugen og Persengjerdet berget hun.	Pedersen Bae, Jacob (I1461)
10326	I 1812 skrev Wold: Min kones lønn som lærerinne for Vaterlands spinneskole.	Wold, Johan Werner (I24314)
10327	I 1813 og 1814 deltok Macé i Napoleons felttog i Tyskland og Nord-Frankrike som rekrutt ved det av Napoleon opprettede kavalleri - Gardes d'honneur - som vesentlig besto av adeliges- og rikmannssønner. Macé foretokk etter krigens slutt, og Napoleons første abdisering, en lengre sjøreise til Madagaskar for å - restituere sin Helbred efter de udstandne Strabaser.	Macé, Lorents Augusté (Laurence Augusté) (I8232)
10328	I 1815 finner vi murermester Pehr Lundberg boende uten sin familie i hus nummer 27. Han er nevnt 54 år gammel, og det står også nevnt: Hustru på et annat ställe. Hun er nevnt boende i hus nummer 59 sammen med barna.	Lundberg, Pehr (Peter) (I16508)
10329	I 1816 er familien samlet igjen i Gamle Bys Roten. Murermester Petter Lundberg og hustru Christina Olsson, begge 49 år gamle, og døtrene Britta Catrina, 10 år, og Helena Fredrika, 4 år.	Lundberg, Pehr (Peter) (I16508)
10330	I 1816 er sølvskatten på 25 speciedaler 37 skilling. Ved sønnen, Carl Martin Gudems dåp i 1820, er Carl Wilhelm nevnt som Kjøbmand og bor ved Bøgeskoven.	von Essen Barfoed, Carl Wilhelm (I5715)
10331	I 1817 ble det en ledig lærerstilling ved skolen i København, Castberg sendte bud etter Andreas, og bad ham om å søke stillingen. Han ble tilsatt og underviste der frem til han 1822 vendte tilbake til sin fødeby.	Møller, Andreas Christian (I2243)
10332	I 1818 kom sluppen - Haabet - ført av kaptein Bjørset tilbake til Molde etter en tor til L'Orient med rognladning. Med fartøyet fulgte en ung franskmann, Laurence Augusté Macé. Han var sønn av en kjøpmann i L'Orient som drev med handel en gros med sardiner og kjøpte rognladninger fra Norge. Han hadde med seg et parti - Galanterivarer - som han fikk god avsetning på i Kristiansund og i Trondheim. Ved hjelp av sin kapital, forbindelser og dyktighet ble Macé Moldes største kjøpmann og reder, med utstrakt eksportvirksomhet. Han var en driftig og flink kjøpmann og reder. Han ble fransk vicekonsul i 1833. Molde Kirkebog: Jeg Frederick Christian Steenbuch Provst og Sogneprest i Modle bevidner herved at Kjøbmand og Borger i Molde Hr. August Mace har tilstrækkeligen gjort Rede for mig, at han kjender nøiagtigen den skriftelige Religion efter den lutherske Lære i dens Hovedsætninger og i Sacramenterne samt at frasige sig at nyde Nadværens sacramente efter den catolske Religions Ritus, men ene efter den lutherske Læres Ritus, da han er fød og opdragen inden Frankerige, men nu har fæstet Bolig i Norge udj Kjøbstaden Molde. Molde dj. 10. Sept. 1822. Fr. Chr. Stenbuch Ovenanførte underskriver gj ganske og aldeles Molde dat. ut supra Agt Mace. Kilde: Collin.	Macé, Lorents Augusté (Laurence Augusté) (I8232)
10333	I 1820 fikk Andreas slag og var etter det svak. Han fikk slag gang på gang, og var lange stunder fra sans og samling.	Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
10334	I 1823 tjenestegjør den 30 år gamle Ullrica Lundberg som - husfolk - for Wächtaren A.L. Brochmann, 44 år, hustruen Ingrid Johanna Enström, 41 år, og deres barn Neta Peternilla, 14 år, Johan Berent, 8 år, og Ingrid Lovisa, 2 år.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10335	I 1824 ble det opprettet en offentlig døveskole i Trondheim, nesten en menneskealder før noen annen liknende skole her i landet. Sønnen Andreas ble ansatt som bestyrer og førstelærer, og far Johannes ble økonom ved skolen. Skolen fikk sine lokaler i Vaisenhuset, eller - Blåskolen - og her flyttet så familien inn. De døve elevene bodde i internat på skolen. Både Johannes og sønnen Peter Christian ble avskjediget. I slutten av april 1838 sendte stiftsdireksjonen et brev til kirkedepartementet, der det sto at pastor Angell på Strinda hadde døpt et uekte barn i Malvik kirke. Få dager før fødselen hadde barnets mor kommet til bygda fra Døveskolen i Trondheim. Regnskapsfører Schive ved Døveskolen reiste så til Malvik sammen med Frederik Lindemann for å få vite hva som hadde skjedd. Vel framme fikk de vite at den unge moren var døv, og at hun hadde gått på Døveskolen fram til 1836, da hun ble konfirmert. Siden hadde hun arbeidet hos økonom Johannes Møller, og det var han som hadde kommet med henne til gården Vikhammer før fødselen. Til folkene på gården hadde han sagt at han skulle betale for barnet. Selv sa hun bare at navnet på faren var - Hans - når noen spurte henne. Det gikk rykter i byen, og stiftsdireksjonen fant ut at de ville forhøre jenta. Det de fant var sørgelig. Opplysningene førte til at andrelæreren Peter Christian Møller ble sagt opp, og fikk beskjed om å flytte fra skolen innen 8 dager. Også den 78 år gamle økonomen Johannes Møller mistet jobben, men han fikk 3 måneders oppsigelse. Bevisene mot Johannes var nemlig ikke like sterke som bevisene mot Peter Christian, som innrømmet farskapet. I tillegg var det vanskelig å finne en like flink økonom på kort tid.	Andreasen Møller, Johannes (I2238)
10336	I 1824 er Ole Hansen husmann under nordre Hofstad. Han har giftet seg igjen i 1822 med Marta Andersdatter (f.1777), og som før de ble gift var taus på nordre Hofstad. De fikk ingen barn. Ole døde her i 1837, og Marta kom da på legd. Hun døde i Smolanlegdet i 1860.	Hansen Kabstad, Ole "Hofstad" (I14245)
10337	I 1824 er Ulrika Lundberg og datteren Britta Catharina (født 26.mai 1823) nevnt boende hos den 80 år gamle enken Anna Skogström. Her er de også nevnt i 1825 og i 1826, men da med adresse Kyrkogats Roten.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10338	I 1825 overdro Svend Andersen Grydeland Bakker-gården for 2.500 speciedaler til Fredriks bror, Kasper Gundersen Mørk (d.1840). Kasper og hans hustru Ellen Kristoffersdatter hadde ingen barn. I 1836 ble Bakker-gården delt, idet broren Kasper solgte den søndre halvparten til Fredrik for 1.000 speciedaler. Ved skiftet etter Kasper Mørk i 1840 ble det opplyst at hans mor Marie Mørk da bodde på Tyslauseter på det nåværende Nordstrandshøgda i Aker sammen med sønnen Karl G. Mørk. Brødrene Johan og Peter Gundersen Mørk bodde på Skarnes i Såner, mens broren Gabriel losjerte hos Fredrik, og broren Gunder bodde hos Kasper. De 2 søstrene, Maren og Helene, var begge gift, h.h.v. med Johannes Schøyen i Aker og med høker Gløsgaard på Grønland i Kristiania. Ellen Kristoffersdatter, som ifølge Kaspers testamente beholdt boet udelt, solgte sin del av gården, Nordre Bakker, i 1841 til fullmektig Søren Lodberg Holm for 1.550 speciedaler. Både Søren Holm og Fredrik Mørk undertegnet i 1847 kontrakten med de andre gårdbrukerne i nabolaget om uttapping og oppdyrking av Stormyra. Men Holm hadde neppe særlige forutsetninger som gårdbruker. Matrikkelkommisjonen i 1866 anmerket at Nordre Bakker var - meget daarlig brukt. I 1871 undertegnet han forpaktningskontrakt på 5 år med brødrene Hans og Petter Klunderud, og året etter ga han dem skjøte for 1.500 speciedaler. Denne handelen gikk imidlertid om igjen i 1873, men nå måtte Holm betale 2.200 speciedaler for å få gården tilbake. I 1876 solgte han så til Fredrik Mørk for 2.100 speciedaler, som ble dermed eier av hele Bakker. Fredrik Mørk kjøpte i 1844 Holt skog (skyld 0-4-20, 2/09) for 250 speciedaler, og dette har siden utgjort skogen til Bakker. Fredrik Gundersen Mørk var født på Nordseter i Aker 1802. Hans hustru Inger Augusta Karlsdatter, f.1796, var også fra Aker. De hadde sønnene Casper, August og Ludvig, samt døtrene Karoline (gift med Hans Røed) og Emilie f.1832. I folketellingen i 1865 finner vi Fredrik og Inger på Bakker med 2 sønner og tjenestepike. I folketellingen i 1875 er Fredrik Mørch enkemann på Bakker med sønner August og Ludvig hjemme, 1 husholderske og tjenestepike. I 1876 restaurerte og påbygde Fredrik Mørk hovedbygningen. I 1883 overdro han gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Casper frasa seg sin odelsrett. De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Han var sønn av Kaspers og Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.	Gundersen Mørch, Fredrik (Fridrich) (I9288)
10339	I 1825 under Bache finner vi: Huusfader Michel Asbiørnsen, 65 år Gmd, og gift med Madela Ivarsdatter, 64 år. Barn nevnt: Asbiørn 20 år med Martha Arnnesdatter 27 år. Hans 37 år med Kari Johannesdatter, hans Hustrue, 40 år. Hans og Karis døtre er: Madela 8 år og Kristi 5 år.	Asbiørnsen Breum, Michel "Øje" / "Bakka" (I319)
10340	I 1835 er det registrert 6 husfolk, 2 tjenestefolk, 2 husmannsfolk og 5 inderster på Gullvåg. Av husdyr er det registrert 1 hest, 14 kyr og ungdyr, 14 sauer og 1 gris. Utsæd: 1 tønne bygg, 2 tønner blandingskorn, 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter. I 1845 er antall husfolk på Gullvåg 6, mens det er 1 tjenestefolk, 2 husmannsfolk og 3 inderster. Det er også 2 hester, 19 kyr og ungdyr, 25 sauer og 1 gris på gården. Ytsæd: 1 1/4 tønne bygg, 1 1/2 tønne blandingskorn, 1 tønne havre og 2 tønner poteter.	Eriksen Agerli, Erik "Gullvåg" (I13137)
10341	I 1836 bor enkefru Ulrika Wallgren, 43 år, sammen med sine barn Britta Catharina, 13 år, Anders Petter, 7 år, Bernhardina Carlotta, 5 år, og nyfødte Olifia Wilhelmine i Krokegats Roten. Samme finner vi i husförhörslängden i 1837.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
10342	I 1837 kom han igjen tilbake til Romsdal, hvor han var distriktslege og samtidig lege ved Reknes hospital for radesyke, med bopel i Molde. Nevnt også som kirurg (Svend Moestue). Distriktslege Jakob Ludvig Hoffmann oppga i sin medisinalrapport for 1837 at det var 12 jordmødre i distriktet. Det var hele Romsdals fogderi som var hans distrikt. Den 26.mai 1855 er han distriktslege for Ytre Romsdal: Bolsøe, Bo, Akerøe og Vestnæs prestegjeld. Dekker i 1856 11.355 personer. Gage var 240 speciedaler, antatt inntekt hvoretter enkepensjon beregnes var 500 speciedaler, og enkepensjon var 100 speciedaler. Per 1857 var han ved Reknes hospital hvor han har 88 speciedaler i gage og emolumenter, samt 50 speciedaler i personlig tillegg av amtskommunen. Han ble beskrevet som den tids - Spezialist der Gesamten Heilkunde. Han ble av keiser Napoleon 3 tildelt St. Helena-medaljen. Tok avskjed i 1863. I folketellinga i 1865 er Jacob Ludvig Hoffmann nevnt som forhenv. Districtslæge. Kilde bl.a.: Romsdal Sogelag Årsskrift 1989, redigert av Bjørn Austigard, Nils Parelius. Helsetjenester i Møre og Romsdal gjennom 100 år, av Brekke, Iversen og Ødegård, 1986. Medicinsk og pharmaceutisk kalender for Norge, av C.C. Eger, 1857.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
10343	I 1838 er Mathias Hjorth nevnt både som kommunerevisor og formannskapssekretær i Fredrikstad kommune. Det er uklart om dette var en hel stilling, bistilling eller politisk verv. Mest sannsynlig er det siste som er rett, for han er benevnt som tollkasserer også senere. Samme året er han også valgt som klubbsekretær i Klubselskapet Vennehaabet.	Hjorth, Mathias (I496)
10344	I 1840 kom Tov Sigurdsen til Bakken. Familien på Bakken 1865: Tov Sigurdsen, 47 år født i Hjertdal, Husfader og Husmd med Jord. Hans kone Liv Nielsdatter, 54 år født i Gransherred. Barn (alle født i Gransherred, Jondalen): Liv Tovsdatter, 16 år. Ole Tovsen, 10 år. Samt Føderaadsmand og enkemann Niels Østensen, 88 år. I 1875 solgte Tov Bakken til Jon Buen og flyttet til Kongsberg.	Sigurdsen Hovde, Tov "Bakken" (I14865)
10345	I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad. Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der. Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner. Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet. Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet. I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som "den opvakte og evnerike Onsing". Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet 'Karagerøens Verft'. Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849. Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet: "Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad." I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849). Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860. Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen. Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.	Jacobsen, Julius Nicolai (I7398)
10346	I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad. Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der. Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner. Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet. Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet. I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som den opvakte og evnerike Onsing. Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet Kragerøens Verft. Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849. Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet: Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad. I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3.000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849). Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860. Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen. Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.	Hiorth, Niels Severin (I25)
10347	I 1849 endret Molde Middelskole navn til Molde Middel- og Realskole, og fulgte den skolepolitiske reformen som pioneren Hartvig Nissen sto i spissen for. Realdannelsen skulle likestilles med den klassiske. Det skulle undervises i den nyere tids latin og engelsk, som hadde blitt den nyere tids verdensspråk, foruten i realfag. Men det skulle gå enda vel 20 år før Hartvig Nissens grunntanker ble fastsatt ved lov. Derfor ble realistene fortsatt sett ned på som mindreverdige, og det ble de svakere elevene som havnet i realklassene. Alexander startet opp som konstituert adjunkt på skolen fra 8.juni 1849. Som adjunkt underviste han i latin, tysk, fransk og til dels norsk. Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var siste års elev ved skolen i 1849, og sluttet i Molde Middel- og Realskole ved årseksamen til jul 1849. Fra Skolejournalen: Ved 1849 Aars Udgang udtraadte 3 af anden Latinklasses ældste Elever, og ved første Kvartals Slutning i 1850 ogsaa den 4de og sidste af disse Elever. Udgik efter Halvaarseksamen i Decbr. 1849, or at fortsætte Studeringen i Christiania. Bjørnsons karakterer til juleeksamen vitner om skoletretthet. Han hadde ikke mer å gjøre ved skolen i Molde, og kan ha skrevet sitt farvel-vers nettopp da til den - Fordømte Skole - Mit Fængselshul - og - Rakkerhul. Etter hva en av Bjørnsons skolekamerater skal ha fortalt på sine eldre dager, skal Bjørnson ha hatt en kontrovers med en nyansatt lærer, som forlangte at den 17 år gamle gutten skulle - gå under åket. Datteren Dagny Bjørnson Sautreau fortalte at hennes far en gang nevnte at han med urette var beskyldt for avskrift av en tysk gjenfortelling, som vitterlig hadde lært seg utenat. Disse og andre uoverensstemmelser med lærerne kan ha gjort seg gjeldende i hans siste, trette skolår i Molde. Kontroverser med den nye læreren Alexander Brinchmann kan også ha forekommet, men trolig ikke avgjørende for hans misnøye. I Brinchmann-familien eksisterte ingen overlevering om dårlig forhold til Bjørnson. Ifølge dr. Alex Brinchmanns privatbrev 25.juni 1954 omtalte hans bestefar (rektor Alexander Brinchmann) Bjørnson som skolegutt utelukkende i positiv retning. Bjørnson gjorde også ekstra fremskritt i nettopp Brinchmanns fag. Da Bjørnson kom til Molde i 1877, var Alexander Brinchmann hans kontaktmann, og de var de beste venner under oppholdet. Kilde bl.a.: Den unge Bjørnson av Per Amdam. Oslo 1960. I 1852 ble Alexander Brinchmann ansatt i stillingen som adjunkt ved skolen. I 1854 ved datteren Ragnhilds dåp er Alex's tittel Adjunct ved Molde Middelskole. Samme ved datteren Louises dåp i 1856, og ved datteren Hannas dåp i 1858. Den 22.juni 1859 ble Alexander Brinchmann ny rektor ved skolen (overlæreren hadde fra 1851 fått tittelen rektor).	Brinchmann, Alexander (I32)
10348	I 1851 seilte briggen Henriette fra Molde til London med trelast for Claus Jervell og h. Th. Møller. Som passasjerer til Londonutstillingen fulgte ritmester Krogh (broren til amtmannen), rektor Horn og adjunkt Alexander Brinchmann ved Molde Middelskole, og cand.jur. Ludvig Daae (senere statsråd). Alexander nevnte denne turen i et brev datert 14.april 1889: ...en rejse af så utvivlsom gavnlig indflydelse for hele eders liv. Jeg gjorde, som i ved, i 1851 en her til London; jeg var der kun i 14 dage, men hvad jeg så og hørte der i denne korte tid, har sat et uudsletteligt merke i min hele åndelige habitus og tilført den ingredientser, som jeg ikke for meget vilde undvære... - Verdensutstillingen i London i 1851, (The Great Exhibition of the works of industry of all nations - Den store utstilling av industriens arbeide fra alle nasjoner) også kjent som The Crystal Palace exhibition. Dette var en internasjonal utstilling som ble avholdt i Hyde Park i London fra 1.mai til 15.oktober 1851. Det var den første i en serie av verdensutstillinger som ble populære videre utover på 1800-tallet. Utstillingen ble arrangert av prins Albert (dronning Victorias gemal), Henry Cole, Francis Henry, Charles Dilke og flere medlemmer av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce som en hyllest til den moderne industriens teknologi og design. Prins Albert var en ivrig talsmann for en selvfinansiert utstilling og regjeringen ble overtalt til å grunnlegge en kommisjon som skulle undersøke mulighetene for å kunne holde en slik utstilling. En spesiell bygning som ble kalt Krystallpalasset (Crystal Palace), ble tegnet av gartneren Joseph Paxton til å huse utstillingen, og var 560 meter (1851 engelske fot) lang og 33 meter høy. Hele 6 millioner mennesker, tilsvarende 1/3 av Storbritannias innbyggertall på denne tiden, besøkte utstillingen, før den ble stengt midt i oktober. De første ukene etter dronning Victoria hadde åpnet utstillingen 1.mai kostet billettene 3 pund for menn og 2 pund for kvinner. Men 24.mai ble prisene satt ned til 1 shilling per person. Da kom de store massene: industriarbeidere som ble sendt dit av industriledere, landsbybeboere som fikk reisen betalt av store jordeiere og store skoleklasser. Reisebyråeier Thomas Cook arrangerte billige togturer til London fra forskjellige steder i England. På den best besøkte dagen, 7.oktober 1851, ble utstillingen besøkt av ca.110.000 mennesker. Utstillingen innbrakte et overskudd på 186.000 pund som ble brukt til å grunnlegge Victoria and Albert Museum, Science Museum og Natural History Museum, som alle ble bygget syd for utstillingsområdet, som ble kalt Albertopolis. Utstillingene kom ikke bare fra Storbritannia, men også fra kolonier som Australia, New Zealand og India og land som Danmark, Frankrike og Sveits. Norge deltok med 14 utstillingsnumre av i alt omtrent 13-14.000 utstillere, som samlet seg for å vise frem nyvinninger fra den industrielle revolusjon. Både Kongsberg Sølvverk og Kongsberg Våpenfabrikk var blant de norske utstillerne. Etter utstillingen ble Krystallpalasset demontert sommeren 1852 og flyttet fra Hyde Park til Upper Norwood, hvor det ble utvidet og stod fra 1854 til det ble fullstendig ødelagt av brann 30.november 1936. Hele 80 år med Krystallpalasset som lokal attraksjon gjorde at Crystal Palace ble betegnelsen for denne delen av London. Flere utstillingsbygninger ble bygget i andre land i årene etter 1851, med Crystal Palace som forbilde og inspirasjon. New York Crystal Palace var én av dem, Der Münchner Glaspalast i München en annen.	Brinchmann, Alexander (I32)
10349	I 1856 fikk Johan Eriksen Borge og kona Rise Amundsdatter, grunnseddel på et stykke jord i den søndre og vestre kant av skogen, kalt Åsen. Her fikk Johan rett til å bygge en stue og en smie, mot 2 speciedaler i årlig avgift. Fra folketellingen i 1865: Under Mellom-Bettum. Johan står nevnt som - Huuseier, Smed.	Eriksen Jonsrød, Johan "Borge" (I156)
10350	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17970)