Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,351 to 10,400 of 16,623

#	Notes	Linked to
10351	I 1863 går Emilie Zinow i 3.pikeklasse på Borgerskolen (som den på folkemunne ble kalt). Borgerskolen var grunnskolen for de kondisjonertes barn, og hadde tilholdssted i skolebygningen i Ollebakken. Almuens barn gikk enten på Bjerkeskolen eller kommunens skole, men det ble ansett som upassende for barn av offiserer og notabiliteter. Emilies far er her nevnt som Bager.	Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
10352	I 1863 tok han medisinsk eksamen med karakter haud. Under studietiden arbeidet han 3/4 år som assisterende lege ved Rikshospitalets avd.B for tyfussyke.	Hoffmann, Reinholdt (I474)
10353	I 1864 ble Karen alvorlig syk, og etter en langvarig og smertefull sykdom døde hun.	Hjorth, Karen Mathea "Petersen" (I981)
10354	I 1865 bodde disse på Håland prestegård: Sogneprest og Husfader Andreas Aamodt, 63 år, født i Næss i Hallingdal. Hans Frue Karen Andrine Makaline Aamodt, f.Coucheron, 64 år, født på Fossum i Skedsmo Præsteg. Deres ugifte datter Anna Marie Aamodt, 35 år, født på Nygaard i Lyngdal. Døtre til deres sønn: Karen Andrea Aamodt, 7 år, født på Berge i Lyngdal. Edel Olene Aamodt, 5, født på Berge i Lyngdal. Deres ugifte Tjenestepige Rakkel Sivertsdatter, 17 år, født i Haalands Præstegjeld.	Aamodt, Andreas (I10867)
10355	I 1865 bor 64 år gamle Niels Martin Rosenberg (f. i Larvik) med sin 54 år gamle hustru Marthine (f. på Eiker) på Bragernes i Drammen. Der bor også deres ugifte barn, alle født i Drammen: Marie Fredrikke, 30 år, handelsfuldmægtig Gulbrand, 27 år, Pauline Nielsine, 22 år, og handelsbetjent Niels Marthin, 18 år.	Rosenberg, Niels Martin (I17462)
10356	I 1865 bor brødrene Albert og Fredrik Heyerdahl i Vaagen 29. De har også adresse Waagen i 1875, med sine familier. Fredriks familie består av: Fredrik Heyerdahl, f.1839 i Edø Pr. Marie Heyerdahl, f.1835 i Surendals Pr., Kone. Barn (begge født i Kristiansund): Henrik, f.1870. Bergliot, f.1874. De har også 2 tjenestepiker.	Heyerdahl, Johannes Fredrik Theodor (I6986)
10357	I 1865 bor disse på samme adresse i Aalesund Kjøbstad: Gårdeier Peder Marthinus Bøe hf Kjøbmand gift 60 år f.Borgund Caroline Bøe f Rønneberg Hans Kone 61 år f.Lyngen Karen Marie Bøe Deres Datter ug 29 år f.Aalesund Fredrik Christian Stenbuck Hoffmann Doctor ug 39 år f.Ringerige	Hoffmann, Fredrik Christian Steenbuch (I471)
10358	I 1865 bor enke, husmoder og Selvejer, Kapitalist Elen Rosenberg sammen med sin pleiesønn Fredrik Rosenberg, 17 år.	Hansen, Ellen Sophie "Rosenberg" (I17545)
10359	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17532)
10360	I 1865 bor familien i Fru Grunings Have, gård nr.2, tilhørende Trefoldighetds menighed: Kasserer ved Telegrafvæsenet Frederik Wilhelm Louis Hiorth, 51 år fra Drøbak, og hans kone Kohanne Bugge Toft Hiorth, 30 år fra Arendal. Deres barn (alle født i Kristiania): Thomas Toft, 8 år. Louise, 7 år. Anne, 5 år. Caroline, 3 år. Johanna, 1 år.	Hjorth, Fredrik Wilhelm Louis (I14343)
10361	I 1865 bor Katrine Bodin i Løkkegaden sammen med sine barn: Lauritz Bodin, 17 år og født i Sandefjord. Bolette Bodin, 11 år og født i Sandefjord. I 1875 bor Dorthea Cathrine Bodin sammen med sin ugift datter Bolette Fredrikke Bodin, f.1855 i Sandefjord. Datterens yrke er musikkundervisning (piano?).	Barfoed, Dorthea Cathrine "Bodin" (I17517)
10362	I 1865 er familien bosatt i radet, Moss. Bredal er fullmektig, og registrert er også hans hustru, 9 barn og tjenestepike.	Bredal, Johan Georg (I11658)
10363	I 1865 er familien Lund registrert i Kongegaden, gårdsnummer 192: Lensmand Carl Otto Lund, og hustru Wilhelmine Pauline. Deres barn er alle født i Laurvik: Mariane Bolette, 12 år. Hans Ludvig, 10 år. Caroline Wilhelmine, 8 år. Augusta Fransiska, 4 år. Carl Otto, 2 år. Wilhelm, 1 år. Ved sønnen Olaf Haraldsen Lunds konfirmasjon 17.april 1887 står bosted oppført som Kongensgade 192 i Laurvik. Underrettssakfører Carl Otto Lund og hustru Vilhelmine Pauline Lund (f.Barfod), bor i Larvik i 1891, sammen med sin sønnedatter Ingebjørg Augusta Lund, f.1883 i Kristiania, og en Enepige Anna Andresen, f.1873 i Tjølling.	Lund, Carl Otto (I5714)
10364	I 1865 er følgende registrert på gården Beresheim yttre: Mikkel Johannesøn 45 år, gaardbruker og selveier, og hans kone Bothilde Andersdatter 43 år. Barna deres er Martha 9 år, Malena 5 år og Kristi 1 år. Tjenestepigen på gården er Britha Ivarsdatter 25 år. De har 1/2 hest, 7 store kyr, 14 får og 1 svin på gården, og avlingene som nevnes er 4 havre og 1 1/2 poteter. Mikkels mor Kristi Mikkelsdatter er føderaadsenke og 74 år gammel i 1865. På gården Børsheim Ytre finner vi i 1875 Mikkel og familien hans. Han er gårdbruker på selveid gård, og han er også baadebygger. Mikkels kone er Bothilde Andersdatter, født i 1823 i Strandebarm. De har barna Johannes (f.1868), Martha (f.1857) og Malena (f.1861). De har 4 kyr, 12 sauer og 1 svin på gården. Av avlinger er nevnt 3 1/2 havre og 2 poteter. Sammen med dem på gården bor også enke og føderaadskone Kristi Mikkelsdatter (Mikkels mor). Hun er født i 1792 i Varaldsø sogn og Strandebarm prestegjeld. Hun har 1 ku og 2 sauer.	Michelsdatter Øje, Christi (Christie / Kristi) "Børsheim" (I316)
10365	I 1865 er følgende registrert på gården Beresheim yttre: Mikkel Johannesøn 45 år, gaardbruker og selveier, og hans kone Bothilde Andersdatter 43 år. Barna deres er Martha 9 år, Malena 5 år og Kristi 1 år. Tjenestepigen på gården er Britha Ivarsdatter 25 år. De har 1/2 hest, 7 store kyr, 14 får og 1 svin på gården, og avlingene som nevnes er 4 havre og 1 1/2 poteter. Mikkels mor Kristi Mikkelsdatter er føderaadsenke og 74 år gammel i 1865. På gården Børsheim Ytre finner vi i 1875 Mikkel og familien hans. Mikkel er gårdbruker på selveid gård, og han er også baadebygger. Mikkels kone er Bothilde Andersdatter, født i 1823 i Strandebarm. De har barna Johannes (f.1868), Martha (f.1857) og Malena (f.1861). De har 4 kyr, 12 sauer og 1 svin på gården. Av avlinger er nevnt 3 1/2 havre og 2 poteter. Sammen med dem på gården bor også enke og føderaadskone Kristi Mikkelsdatter (Mikkels mor). Hun er født i 1792 i Varaldsø sogn og Strandebarm prestegjeld. Hun har 1 ku og 2 sauer.	Johannessen Børsheim, Michel (I4012)
10366	I 1865 er Johan Ernst Gunnerus Krog registret som logerende pensjonist på prestegården hos sokneprest Lorents Ditlev Krog.	Johansen Krog, Johan Ernst Gunnerus (I11626)
10367	I 1865 er Leonard Marinius Wicklund registrert sammen med sine foreldre, Leiebetjent ved Told (?) Zacharias Chr. og Gjordmoder Else Anna Wicklund. Fødestedet hans er nevnt som Tromsø og han står oppført at han Deltar i bøkkerlære.	Wicklund, Leonard Marinius "Viklund" (I9246)
10368	I 1865 er Martin Engelharth Hoff og hustruen Julie registrert i hovedstaden.	Hoff, Martin Engelhardt (I12654)
10369	I 1865 er nevnt på gården: Ludvig Brinchmann, 36 år, Huusfader, Sognepræst og gaardbruger. Frederikke Sophie Schwabe Brinchmann f.Heierdahl, 36 år, Hans kone. Barna: Christopher, 2 år, og Halvor, 1 år, begge født på Lekø. Husjomfru var Frederikke Sophie Seehuus, 21 år gammel, fra Hitteren. Gaardskarl Elling Iversen, 31 år, fra Kværnes. Tjenestepigene: Randi Frederiksdatter, Randi Mathiasdatter, Ingeborg Hemmingsdatter, Hansine Henriksdatter og tjenestedrengen Hans Olsen. På Frøvik er det også telt med 1 hest, 7 stort kveg, 13 får og 1 svin. Dessuten: 2 7/8 bygg 3 3/4 havre 9 poteter.	Brinchmann, Ludvig (I487)
10370	I 1865 er Peder Gundersen 39 år Husfader og Filhugger og gift med Inger Andersdatter 37 år fra Holden. Sammen har de barna: Anne Gurine 11 år, Amalia 9 år og Gustav 3 år. Buskapen på gården er 1 stor kveg og 2 får. Dessuten nevnt 1/8 kveite, 1/16 bygg, 3/8 havre og 1 poteter.	Gundersen Fossum, Peder (Peter) (I7406)
10371	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Carl Møller / Johanna Andrea Hoeggen, "Møller" (F6359)
10372	I 1865 finner vi under Svingen i Vestre Aker: Husfader og Smed Haagen Haagensen, 55 år og født i Aker. Hans kone Randi Jakobsdatter, 48 år og født på Hadeland. Barn (alle født i Aker): B. Marie Haagensdatter, 23 år og ug, hjælper Moderen. Ole Haagensen, 17 år og ug, arbeider paa Pladsen. Martin Haagensen, 11 år. Herman Haagensen, 6 år.	Haagensen Hammer, Haagen (I15426)
10373	I 1865 hadde Elling og Malena hest, 2 kyr, 8 sauer og 1 geit på plassen. De har sådd 1/4 tønne bygg, 2 tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 er Elling oppført som murer, mulig han drev med skogskjøring også siden han hadde hest. Samme året er hans søster Serine Hansdatter og mannen Johannes Pedersen losjerende på plassen. Elling dør på Bergsplass på Røra, men gravlegges på Mære i 1893.	Hansen Berg, Elling "Semplass" (I14231)
10374	I 1865 har Helene og Ove 1 ku og 5 sauer i fjøset, og de har satt 3/4 tønne poteter, sådd det samme med havre, og en halvtønne bygg i den lille jordveien. Omkring 1870 flyttet familien til Beitstad, der de overtok Helenes hjemplass Kjerkbukta under prestegården. Helene døde der i 1910, Ove året etter.	Sakariasen Vibe, Ove Christian (I14031)
10375	I 1865 var husfolket på Holom mittre (alle født på Dovre): Hans Jacobsen, Husmd. med Jord. Sigrid Erlandsdatter, Hans Kone. Barn: Johan Hansen, 2 år. Dessuten: Mari Erichsdatter, 84 år, enke og Føderaadskone. Anne Olsdatter, 62, år, Logerende, ug, Strikker og Spinder. Folket på Holum Plads i 1875 var: Hans Jacobsen, Husfader, Husmand med jord. Sigri Erlandsdatter, Kone. Barn: Johan Hansen, f.1864. Aagaat Hansdatter, f.1866. Erland Hansen, f.1869. John Hansen, f.1872.	Jakobsen Skomakerstuen, Hans "Hageløkken" (I10758)
10376	I 1866 Chicago City Directory publisert av Edwards, er August Grosser nevnt som blacksmith, H.Enthof, Schroer & co, resident 118 Liberty. Firmaet Enthof, Schroeder & Co er i 1865 nevnt som wagon makers, 48 Canal, altså beliggende like vest for Chicago River. Før 1893 har han en butikk i Beloit og Madison i Forest Park. Bildet av denne butikken er tatt i 1893. He established and operated a blacksmith shop in Forest Park which served the horse drawn trolley line for several years. He and his family helped establish and were active members of Forest Park Baptist Church. Høyde ca 6'6", og vekt ca 350 lbs.	Grosser, Frederick August (I10363)
10377	I 1870-årene var det mange unge mennesker utenbys fra tilsatt i de forskjellige trelastforretninger: ..ange av dem var ivrige sangere og da Therese og hennes mann gjerne vilde hygge for ungdommen, fant denne snart vegen til det Hiorthske hus, hvor de hygget seg med musikk og selskapelig samvær. Therese holdt blant annet øvinger med en dobbel kvartett. Ikke sjelden var en hel del unge damer invitert til å komme når øvingene var forbi, og når alle hadde spist, spilte vertinnen opp til dans og hun var utrettelig. Hun var en av stifterne av Fredrikstad Musikforening i 1875.	Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
10378	I 1875 består familien til lærer Ansteen Ansteensen, født i Tønsæts Pr. Østerdalen, av: Hustru Emilie Fredrikke og barna Thoralf Emil Hoff Ansteensen, Berntine Beata Ansteensen, Erling Ansteensen og Karen Rosenberg Ansteensen. Alle født i Laurviks By. De har også en tjenestepike registrert hos seg. Når det er folketelling i 1885, bor familien i Dronningensgate. Da er foruten ekteparet Ansteen og Emilie Ansteensen, også barna Thoralf, Berntine, Erling, Johan, Reidar og Jacob registrert. Dessuten er det registrert en Marit Ansteensen, født 1861 i Tønsæt.	Anstensen, Ansten (I6814)
10379	I 1875 bor Andreas Christian og hustru Christine Møller på Nygaard Søndre sammen med hans bror Einar Olaus Weyde Møller (ugift handelsbetjent) og deres tjenestepige, Berthe Halvorsdatter fra Nord-Aurdal.	Møller, Andreas Christian Holm (I2663)
10380	I 1875 bor enke Wilhelmine Sophie Hiorth (har formue, enke efter skibsreder) i Oslogade 2D sammen med sine sønner: Morten Paulsen Hiorth, f.1854 i Aker. Ugift Handelsfuldm. Andreas Hiorth, f.1859 i Kristiania. Ugift Contorbetjent. Kristinus Ludvig Hiorth, f.1861 i Kristiania.	Paulsen, Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) "Hiorth" (I14344)
10381	I 1875 bor familien på Alstadhaug. Barna er Fredrik Kristian, Hans Kristian, Petra Ivara, Johannes Odin og Inga Kristine. Far Petter Johannessen er nevnt som Inderst Maler.	Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
10382	I 1875 er Eliza Ann nevnt som ugift, og at faderen er agent.	Kent, Eliza Ann (I7555)
10383	I 1875 er familien bosatt i Nygade 62 og Mathiesen er handelsbestyrer. Hjemme er datteren Constance og 2 losjerende fruentimmere som forsørges av husfader. I tillegg svigermor og 1 tjenestepike.	Mathiesen, Carl Johan (I11675)
10384	I 1875 er familien registrert i folketellingen under Reipas, Øvre Altens prestegjeld på gården Eiby: Knut Simensen, Gaardbruger og Selveier, 51 år og hans kone Marit Hansdatter 44 år. Begge født i Lesie Præstegjæld. Deres barn: Iver 16 år, Ingeborg 14 år, Kari 11 år, Kristoffer 8 år, Marit 5 år og Anna 3 år. Alle barna født i Alta. De er registrert med 1 hest, 4 store kveg, og 2 får på gården. Avlinger er 1,5 tønne bygg og 1/8 tønne poteter.	Simensen Sletten, Knut (I2908)
10385	I 1875 er Nicolai Engelbrect Hoff, f.1813 i Vinger, nevnt som oberst i Trondheim. Hans hustru er Karen Margrethe, f.1828 i Haaland. Barna er: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen. Generalmajor Nicolai Engelbrikt Hoff, f.1813 i Vinger, er nevnt i Trondheim i 1885, sammen med sin hustru Karen, f.1829 i Haaland, og barna: Johanne Marie Hoff, f.1839 i Bergen. Sofie Bolette Hoff, f.1843 i Bergen.	Hoff, Nicolai Engebret (I12630)
10386	I 1875 finner vi familien i Tordenskjoldsgaten 10 i hovedstaden: Telegrafkasserer Frederik Wilhelm Louis Hiorth, f.1814 i Drøbak, og hans kone Johanne Bugge Hiorth, f.1836 i Arendal. Deres barn (alle født i Kristiania): Thomas Toft Hiorth, f.1858. Ugift Søfarende. Louise Hiorth, f.1859. Anna Petronelle Hiorth, f.1862. Caroline Hiorth, f.1863. Johanna Hiorth, f.1865.	Hjorth, Fredrik Wilhelm Louis (I14343)
10387	I 1875 finner vi Petter Nikolay og hans familie registrert i Grønlandsleiret 21 F: Far og Arbeidsmand Christen Pedersen, f.1835 i Asker, og mor Oline Pedersen, f.1833 i Tønsberg. De har barna (alle født i Kristiania): Petter Nikolay, f.1859, Natalie Martine, f.1869, og Hagbart Ingvald, f.1872.	Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
10388	I 1875 og i 1885 er Gulbrand Rosenberg registrert som bankcasserer (bankkasserer). I 1891 registrert som Bankkasserer ved privat bank (Drs: Oplands Bank). Enkemann og Forhenværende Bankkasserer, Contor & Revisionsarbeide Gulbrand Rosenberg er registrert boende i Drammen under folketellingen i 1910.	Rosenberg, Gulbrand (I17509)
10389	I 1875 registreres familien på Frydenberg: Enke, husmoder, fabrikdreist og jordbrug Anne Sofie Hjorth og hennes barn: Marie Jørgine, f.1852, Vestre Aker. Christian Sommerfelt, f.1854, Vestre Aker. Ugift kontorist. Sigurd Halfdan, f.1857, Vestre Aker. Olaf G., f.1859, Vestre Aker. Louise Caroline, f.1862, Østre Aker. Adam Severin, f.1866, Østre Aker.	Sommerfeldt, Anne Sophie "Hiorth" (I14318)
10390	I 1875 står han nevnt som Bødker og Huseier og eget værste. En bøkker eller tønnemaker er en håndverker som lager og reparerer tønner, fat og andre runde eller ovale kjørler av breie trestaver som holdes sammen av utvendige band av tre eller metall. Teknikken eller håndverket kalles bøkring. Det likner på lagging som er en egen teknikk for å lage kar og bøtter av staver. Bøkkerens produkter var nødvendig emballasje for oppbevaring og transport av varer som vin og sild, og i enhver husholdning fantes flere typer kjørel laget av bøkkere. Den norske betegnelsen bøkker ble tidligere skrevet bødker som på dansk. Ordet stammer fra det middelnedertyske bödeker, et ord dannet av bodik som betyr kar. Yrkesbetegnelsen har gitt opphav til slektsnavn som Bødtker i Norge, Bødker, Bødtcher, Bøttger i Danmark og Böttcher i Tyskland. Bøkker kan også kalles tønnemaker eller tønnebinder. Bøkker kalles böttcher eller fassbinder på tysk, cooper på engelsk og tunnbindare på svensk. Å falle i staver er et uttrykk fra bøkkerfaget. Ei tretønne kan falle i staver, helt bokstavelig talt. I Norge var sildetønner det viktigste produkt for bøkkerne, ved siden av tønner til rogn og stamper til line. Store mengder sild skulle hvert år saltes i tønner, det meste for eksport. Bøkkerfaget hadde derfor særlig mange utøvere i enkelte byer på Vestlandet, som Flekkefjord, Haugesund, Bergen, Ålesund og Kristiansund. Faget hadde sine konjunkturer i takt med sildeperiodene. På Østlandet var faget i større grad tilpasset et jevnt behov for kjørel til husholdninger og melkestell. Tønner ble også brukt som emballasje for industriprodukter; på Rjukan hadde Norsk Hydro lenge egen fabrikk for å lage tønner til kunstgjødsel. Bøkkerfaget var utbredt i Norge fram til 1930, men nye metoder for emballering, samt maskinering av deler av prosessen gjorde at behovet for utøvere sank raskt. Emballasje av plast tok over markedet for bøkkerens produkter; dette skjedde litt etter litt midt på 1900-tallet, ikke bare i Norge, men på global basis. På 1960-tallet ble de fleste fabrikkene i Norge nedlagt, Da hadde plasten overtatt all produksjon av tønner til nedlegging av sild.	Christophersen Hytten, Ole (I12538)
10391	I 1876 fikk de feste plassen Frydenberg, altså hennes barndomshjem, Vibeplass under Vibe gård. Her bodde de trolig fram til 1896. Ove søkte da om å få vandelsattest: Andrager om at erholde Herredstyrelsens Vidnesbyrd for hans Forhold den Tid han har opholdt sig i Skei Herred. Herredstyret pålegger da ordføreren å utstede attest for at Ove - under sit Ophold i Skei altid har udvist Paalidelighed og Retskaffenhed i al sin Vandel. Det var ingen dårlig attest å reise ut i verden med. Familien reiste så til Bergen.	Zacariassen Vibe, Ove Christian (I2254)
10392	I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan. I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied.	Reitan, Johannes (I1758)
10393	I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten. Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube. En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen. Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-. Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes. Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund. Det norske interessentskapets utlegg utgjorde: Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-. Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-. Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-. De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-). Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-. I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer. Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således: Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-. Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-. John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-. I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter. Aksjene kom hertil: Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer. Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792. Tilsammen 9.625 aksjer. The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann. Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund. Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet. I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund. Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse: Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-. Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-. Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-. Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt. Kilde: Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983.	Reitan, Johannes (I1758)
10394	I 1882 opprettet Jens en 30-års forpaktningskontrakt med Det Norske Østerskompagni på østersgrunner i Bysingsvågen og oppføring av hus.	Nilsen, Jens "Aune" (I16038)
10395	I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker. August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden. Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien. I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab. Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt. De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.	Fredriksen Mørch, August (I11864)
10396	I 1883 overdro Fredrik Mørk gården til sønnene August Mørk 1835-1910 og Ludvig Mørk 1838-1902 for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. I 1891 er de ugifte brødrene registrert på Bakker. August Fredrik er Familiens overhode, mens Ludvig Peter Martin er nevnt som Hovedpersonens Broder og Medeier of Gaarden. Marie Josefine Mørk (f.1860) er nevnt som Tjenestetyende, Logerende hørende til Familien. I 1900 er de to brødrene begge ugifte og gårdbrukere på Bakker - Gaardbruger (Selveier). 2 Brødre, som eier og bruger Gaarden i Fællesskab. Husholdningen forøvrig besto av husholderske, 2 tjenestepiker og 1 tjenestegutt. De 2 brødrene forble ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk 1862-1936 som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Petter Georg var sønn av Ludvig og Augusts onkel, Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker.	Fredriksen Mørch, Ludvig Peter Martin (I11865)
10397	I 1883 overdro onkelen Fredrik Mørk gården Bakker i Frogn til sønnene August og Ludvig Mørk for kr.18.000. Eldstesønnen Casper frasa seg sin odelsrett. De 2 brødrene var ugifte, og da Ludvig døde 1902, ble gården etter kjøpekontrakt overtatt av Petter Georg Mørk (1862-1936), som fikk skjøte av August Mørks dødsbo 1916. Petter Georg var sønn av Fredriks bror Hans Petter Mørk og Emilie Petronelle Mørk, som eide Nordseter og senere Bernhus i Aker. Petter Georgs hustru het Hanna Mørk, f.Hansen, fra Høland, 1860-1927, og deres barn var: Lilly (gift med Karl Horgen), Henry, Emilie (gift med Johan Glenne), Einar (f.1896, eier Rød i Ås), Halfdan Mørch (på Skaug i Frogn), Lucie (gift med Olav Holmsen, Bovum i Hobøl), og Solveig. På Bakker gjennomførte Petter Mørk bl.a. en utvidelse og modernisering av driftsbygningen. I 1928 overlot han gården til sønnen Henry Mørk, f.1892, som drev til sin død i 1937. Henrys hustru Martha, f.Smedbøl, solgte deretter i 1940 til Arthur Nordby, men etter odelssøksmål ble gården overtatt i 1941 av Solveig Glenne, f. 1906 (yngste datter av Petter Mørk) og gift med sivilingeniør Hans Glenne f.1898 på Glenne i Frogn. Solveig og Hans Glennes barn er: Halvor, f.1936, ingeniør. Turi, f.1939, gift med lege Bjørn Sundal, Halden. Per 1967: Hans Glenne har nedlagt meget arbeid på å sette gårdens hus i god stand. Hovedbygningen lot han restaurere i 1948, og bryggerhuset ble oppusset og leilighet tilbygget 1947. Ny potetkjeller med leilighet og redskapsrom på toppen ble oppført 1950. Ved en konkurranse i 1964 ble Bakker premiert for vakkert gårdstun. Han leder sitt elektrotekniske konsulentfirma i Oslo, men er også selv ansvarlig leder av gårdsdriften på Bakker. Her har han latt hele innmarka drenere, og alle åpne grøfter er blitt lukket. Hovedvekten legges f.t. på korndyrking. Glenne har også kjøpt tilbake til gården gnr.60 bnr.6 Grønlund med 6 mål grunn, som i sin tid ble frasolgt Holt skog.	Mørch, Petter Georg Fredrik (I11871)
10398	I 1884, bare 17 år gammel, ble han student fra Ålesund Latinskole og tok i 1891 juridisk embetseksamen, begge eksamener med beste karakter. Deretter var han en kort tid fullmektig ved nordre Sunnmøre sorenskriveri og var samtidig redaktør av Aalesunds Handels- og Sjøfartstidende. Han tok over Aarflot Bokhandel når faren døde i 1891, og i likhet med sin far hadde Johannes d.y. sterke samfunnsinteresser og var en utpreget lokalpatriot. Han hadde mange og gode egenskaper for å kunne gjøre seg gjeldende i det offentlige liv; Hans rike kunnskaper, klare hjerne, logiske tanke og slagferdige tunge gjorde ham til en særdeles dyktig debattant. Kilde: http://www.aalesundhistorielag.org/sider/tidstavlen-del2.html	Aarflot, Johannes (I6187)
10399	I 1885 bor Dorthea Cathrine Bodin (f.Barfod), sammen med datteren Wilhelmine Sophie Aagaard. Beboere registrert i Bugaardsgaden, gård nummer 156: Skibsfører Lauritz Nicolay Aagaard (f.1845 i Drammen) og hustru Wilhelmine Sophie (f.Bodin). Deres barn (alle født i Sandefjord): Johannes Nicolay, f.1871. Bjarne, f.1873. Birger, f.1875. Kathrine, f.1878. Johanne Nicoline Henriette, f.1881. Laura Wilhelmine, f.1883. Dessuten tjenestepiken Dora Marie Davidsen, f.1860 i Veierø, Sandeherred, og Frøken 1ste Lærerinde Helga Nordby, f.1860 på Skedsmo. Fra 1891: Enke og Musik lærerinde Bolethe Fredrikke Aagaard bor i Bugaardsgaden i Sandefjord sammen med sine barn og sin mor, enke Kathrine Bodue, som Ernærer sig ved håndarbeide samt ved en livrente. Bolethe Fredrikke Aagaards barn er født i Sandefjord: Rachel, f.1877. Adolf, f.1879. Gustava Kjeland, f.1880. Under folketellinge i 1900 registreres disse i Bugaardsgade 149, 147a: Bedstemor, Pensionist, enkefru Bodin, f.1824 i Larvik. Hennes datter Musiklærerinde privat, enkefru B.Aagaard, f.1855 i Sandeford, og hennes ugifte barnebarn: Rachel, f.1878, Sandefjord. Adolf, f.1879, Sandefjord. Løitnant. Gustava, f.1880, Sandefjord.	Barfoed, Dorthea Cathrine "Bodin" (I17517)
10400	I 1885 bor familien i Bodø, og barna er Fredrik, Petra, Inga og Johannes.	Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)