Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,401 to 10,450 of 16,622
# | Notes | Linked to |
---|---|---|
10401 | I 1885 bor sønnen Anders Christian, som er Sømand, sammen med sin mor og far. | Christophersen Hytten, Ole (I12538)
|
10402 | I 1885 er ekteparet Carl Hendrik Kammeyer og Fredrikke Barfoed registrert boende i Tordenskjoldgade 1 i hovedstaden. | Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
|
10403 | I 1885 er familien i Egersund: Telegrafist Erik Hadland Torjusen, Konen Anna Sofie Torjusen f.Hytten og sønnen Odd Hytten Torjusen, f.1885 i Ekersund. På samme adresse bor Eriks foreldre og søsken. I 1900 består familien av telegrafassistent & fotograf Erik Hadland Torjus., hustru Anna Sofie Torjus. f Hytten, samt de ugifte barna (alle født i Egersund): Odd Hytten Torjus., f.1885. Berit Torjus., f.1887. Ruth Torjus., f.1888. Nicoline Lovise Lorentzen Torjus., f.1892. Solveig Torjus., f.1894. Hildur Torjus., f.1896. Erling Ingolf Faber Torjus., f.1898. Eriks mor, enke Berthe Taline Torjus. f Hadland, som forsørges av Erik, samt to søstre bor også på samme adresse. | Torjusen, Erik Hadland (I12483)
|
10404 | I 1885 er Paul N. E. Hoff registrert som Ingeniør, Tegner ved Hovedbanens Maskinafdeling. | Hoff, Paul Nikolai Engelhardt (I12653)
|
10405 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17581)
|
10406 | I 1891 bor enke Wilhelmine Sofie Hiorth sammen med sine sønner Andreas og Kristinus Ludvig i Bispegaden 6 i hovedstaden. | Paulsen, Wilhelmine Sophie (Wilhelmine Sofie) "Hiorth" (I14344)
|
10407 | I 1891 er Adolf pleiesønn hos sin onkel, sebefabrikant Albert Hermann Franz Gauer, og tante Fredrikke Birgitte Gauer (faren Augusts søster). | Zinow, Adolf (I446)
|
10408 | I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden: Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow. Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
10409 | I 1891 er disse registrert i Ollebakgaden: Familiens overhode enke Emilie Agathe Bjerke, født Zinow. Pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Tjenestejenter, Marie Pedersen og Jenny Elevine Larsen, fra Horten. | Larsen, Jenny Elevine (I15945)
|
10410 | I 1891 er ekteparet Carl Hendrik Kammeyer og Fredrikke Barfoed Kammeyer registrert boende i Storthingsgade 32 i hovedstaden. På samme adresse finner vi dem også i 1900. Da er Carl Hendrik Kammeyer nevnt som forhenværende handelsborger. | Kammeyer, Carl Hendrik "Kammermeyer" (I17568)
|
10411 | I 1891 er familien registrert: Justin Gottfrid Andreas Hoffmand, f.1836 i Christiania By, Stiftamtmand. Anne Cathrine Hoffmand, f.1836 i Molde By. Ugifte barn (født i Kristiania): Beate Hoffmand, f.1872. Olaf Birger Hoffmand, f.1875, Elev. I 1900 er disse registrert i Foswinckelsgade, nordre, nr.5: Stiftamtmand Gottfried Cristian Andreas Hoffmann, hustru Cathrine Hoffmann og sønn Birger Hoffmann. Bostatus er mt.f. | Hoffmann, Justin Gottfried Andreas (I8224)
|
10412 | I 1891 er Petter Pedersen og Gunhild Marie Pedersen registrert boende i Toldbodgaden. Hos dem bor også: Enke Oline Pedersen, f.1832 i Tønsberg. Hun er Logerende hørende til Familien. Fosterdatter Inga Marie Olsen, f.1882 i Xania. | Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
|
10413 | I 1891 er Petter Pedersen og Gunhild Marie Pedersen registrert boende i Toldbodgaden. Hos dem bor også: Enke Oline Pedersen, f.1832 i Tønsberg. Hun er Logerende hørende til Familien. Fosterdatter Inga Marie Olsen, f.1882 i Xania. | Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
|
10414 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17569)
|
10415 | I 1891 står Johannes registrert som handelsmann og investor. | Aagaard, Johannes (I17609)
|
10416 | I 1891 står Peder Kornelius Johansen som maler for andre. | Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
|
10417 | I 1893 grunnla Albert Langen et forlag i München som blant annet gjorde en stor innsats for nordisk litteratur i Tyskland. Forlaget utga både Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun og Selma Lagerlöf på tysk. Sammen med karikaturtegneren Thomas Theodor Heine startet han det satiriske vittighetsbladet Simplicissimus i 1896. Det radikale og antiklerikale tidsskriftet hadde bidrag av kjente forfattere som Frank Wedekind og Hermann Hesse. Det kom også til å påvirke illustrasjonskunsten gjennom tegningene til en rekke fremragende utøvere, deriblant nordmennene Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix. | Langen, Albert (I24673)
|
10418 | I 1893 var han med som mannskap på - Viking - en kopi av Gokstadskipet - som seilte over til Amerika i forbindelse med verdensutstillingen i Chicago. De dro fra Bergen 30.april 1893. The Viking left Bergen at noon on Sunday, April 30, 1893, with a crew of twelve, two chronometers, spare fittings galore, and a thousand bottles of beer. Fully laden, the total weight of the ship was over thirty tons-much higher than seems feasible for the historical Gokstad (the Viking was build after the Gokstad). The voyage was frequently stormy, but the rudder proved equal to all occasions, and the hull turned out to be amazingly supple: "The bottom together with the keel gave with every movement of the ship, and in a strong head-sea the keel could move up and down as much as three-quarters of an inch. But strangely enough the ship stayed completely watertight. The ship's remarkable elasticity was also apparent in other ways; in heavy seas, for instance, the gunwales would twist out of true by as much as six inches". Magnus Andersen: Vikinggaerden, 1895. The serpentine flexibility of the hull proved a distinct advantage in sailing, and the; Viking regularly logged speeds of ten knots or more. They saw Bacalao light on Newfoundland at 4 A.M. on May 27th; they were then twenty-eight days out from Bergen - A tremendous achievement, to have crossed from Norway to North America in four weeks in an open sailing boat. The Viking caused a stir wherever it docked, and was the hit of the Chicago world Fair; it had achieved its primary purpose of putting old Norse and modern Norwegian Ship-Building on the map. | Møller, Johannes Brun "Moller" (I11330)
|
10419 | I 1899 ble handels- og konsulatkontoret i Indredepartementet utvidet til en avdeling for handel, skipsfart og utenrikssaker, og Ibsen ble utnevnt til ekspedisjonssjef og sjef for avdelingen. Ibsen hadde i 1890-årene ikke tilhørt dem som var bare begeistret over at konsulatsaken ble kjørt fram som viktigst i selvstendighetsarbeidet. For ham var det av nasjonale grunner hovedsaken at Norge så snart som mulig ble løsrevet fra det svenske utenriksdepartementet, og han så den isolerte aksjonen for eget konsulatvesen som en utsettelse av dette. Som sjef for den nye avdelingen i Indredepartementet måtte Ibsen nå imidlertid håndtere spørsmålet om eget norsk konsulatvesen under det felles svensk-norske utenriksstyret. Hans utredning om dette, som kom i 1901, ble et avgjørende vendepunkt i saken. Utredningen avlivet påstandene om at en slik ordning var umulig. Etter svensk initiativ ble nå nye forhandlinger innledet om saken, og Ibsen kom med i den svensk-norske komitéen som fikk i oppdrag å utrede saken videre. Komiteens enstemmige innstilling kom sommeren 1902, og godtok i hovedsak Ibsens oppfatninger. Det var denne innstillingen som var grunnlaget for de siste rundene med konsulatforhandlinger. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/ | Ibsen, Sigurd (I24676)
|
10420 | I 1900 bor brødrene Andreas og Kristinus Ludvig sammen i Incognitogaden 29. | Hiorth, Andreas (I17722)
|
10421 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17760)
|
10422 | I 1900 bor Halvor og justruen Leonora i Storgaden i et Vaaningshus med leilighet beliggende i Forhus, i 3die etasje. De har en kokkepige, Gurine Strand født i Grytten i 1880, som er ugift og tydeligvis bor i Tjenerværelse paa Kvisten. | Heyerdahl, Halvor Christian Bernhard (I6985)
|
10423 | I 1900 bor Johan A. Berg og hans Ingrid i hovedstaden. De er registrert som henholdsvis Portner, Løsarbeider om Sommeren, især i Bygningsfaget (Snedkerarbeide) og Vaskerkone. Hun er født i Sverige. | Johansen Berg, Johan Alfred (I10119)
|
10424 | I 1900 bosatt i Moss med 5 barn og tjenestepike. | Røstad, Thorvald (I11677)
|
10425 | I 1900 er Anders nevnt som ugift smed ved nyanlæg av fabrik. Når han gifter seg i oktober 1901 i Sandefjord er han også nevnt som smed. I november 1902 blir sønnen Thorbjørn døpt i Botne kirke, og far Anders er nevnt som smed. | Johansen, Anders (I117)
|
10426 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17521)
|
10427 | I 1900 er bosted Strandveien, hvor han bor sammen med sin mor som han forsørger. I 1920 har han egen familie. Da er disse registrert på adressen: Murersvend Anton Wilhelm Solberg, født 17.april 1880 i Strinden, og hans hustru husmor Sofie Louise Solberg, født 16.april 1884 i Trondhjem. Deres barn (alle født i Trondheim): Sverre Alfred Solberg, født 27.april 1903. Jerndreier lærling. Aasta Murine Solberg, født 6.oktober 1905. Middelskoleelev. Erling Wilhelm Solberg, født 29.desember 1907. Går på Lademoen skole. Asbjørg Synøve Solberg, født 6.juni 1910. Går på Lademoen skole. Anton Grunt Solberg, født 3.februar 1912. Går på Lademoen skole Ragnhild Sofie Solberg, født 28.april 1918. Inger Solberg, født 9.mai 1920. I 1925 er murersvend Anton Wilhelm Solberg registrert med samme familie. | Solberg, Anton Wilhelm (I22555)
|
10428 | I 1900 er familien foruten foreldrene Hans og Hilda: John, Sivert, Edward, Margareth og Helen. | Sivertsen Skrogstad, Hans (I2257)
|
10429 | I 1900 er Lauritz Nicolai Aagaard registrert som Kopist ved Carljohansværn i Horten, ved siden av å være lærer teknisk skole og revisor Hortens Sparebank. | Aagaard, Lauritz Nicolay (I17599)
|
10430 | I 1900 finner vi ekteparet Mathiesen i Storgaden 16. Han er mølleeier, forsørges av svigersønn. | Mathiesen, Carl Johan (I11675)
|
10431 | I 1900 leide Edvard og Anna gården Grefsrud under Søndre Klev, og har barna: Anders, f.1879, som står som smed (ved nyanlæg av fabrik). Martin, f.1883, også han i samme yrke smedlærling. Elise, f.1889. På gården er også nevnt Johan Johansen, f.1872, smed med eget verksted, og hans hustru haandverkerkone Bredine (f.Jacobsen), f.1867 i Hof. De har barna Hella Merie, f.1896, og Anna Sofie, f.23.januar 1899. I 1910 bor smed Edvard Anton på Grevsrudeige med sin 2.kone Mathilde, f.23.februar 1872 i Tjødling. Sammen med dem bor barna: Agnæs Johansen, f.16.november 1902 i Sandefjord. Elise Johansen, f.29.juli 1907 i Botne. Erling Johansen, f.29.april 1910 i Botne. På gården bor også smed ved fabrikk Johan Johansen (født 10.august 1872) og Bredine (født 27.desember 1868), født Jakobsen, sammen med sine barn, Helle, Anna, Ole, Sigurd, Barbara og Jakob. | Johansen, Edvard Anthon (I115)
|
10432 | I 1900 registreres familien i Oscars gate 23 i hovedstaden: Forretningsmand Adam Hiorth og hustru Alice Hiorth, samt døtrene Ellen (f.1897 i Kristiania) og Agnes (f.5.mai 1899 i Kristiania). | Hiorth, Adam Severin (I17731)
|
10433 | I 1900 står det at han hadde Vognmandsforretning for egen Regning. | Rafaelsen Bruem, John Albert "Bruum" (I13966)
|
10434 | I 1900 vart folketeljinga administrert under Statistisk Sentralbyr?. Eigne teljarar vart utnemnde og sj?lvteljing skulle v?re prosedyren s? langt det lot seg gjera. Folketeljinga skulle ta fatt 3. desember og det var ogs? den datoen ein skulle tilbakef?re til. Mandag 3. desember 1900 ble igjen befolkningen talt. Ogs? denne tellingen inneholdt navn og en rekke personopplysninger. I forhold til 1801-tellingen inneholder denne tellingen mange flere personopplysninger, som f. eks nasjonalitet og trossamfunn. Mandag 3. desember 1900, ved overgangen fra det 19. til det 20. ?rhundre (som den gang ble markert 31. desember 1900) ble det holdt en landsdekkende, nominativ folketelling etter kongelig resolusjon av 8. august samme ?r. Det var Statistisk sentralbyr?, eller Det statistiske Centralbureau som det het den gang, som administrerte tellingen. Man hadde n? st?rre erfaring p? dette omr?det enn i 1801. Det ga seg utslag i at det ble stilt langt flere sp?rsm?l og fra flere omr?der; dette var ogs? en bolig- og jordbrukstelling og i alt 6 skjemaer ble utarbeidet til tellingen. Dessuten var instruksen for hvordan man skulle registrere dem som var midlertidig bortreist eller p? bes?k n? mye mer gjennomtenkt enn i 1801. Det var ogs? egne skipslister for dem som var til sj?s, og egen registrering av storhusholdninger som hoteller, fengsler og sykehus. P? landet var det sognepresten som sammen med lensmann og ordf?rer var ansvarlig for tellingen som skulle utf?res ved hjelp av l?rere og "Andre, som T?llingsstyret dertil finder skikkede". I byene var magistraten den ansvarlige ved hjelp av fattigvesenets ansatte rodemestre. Denne gangen var det lagt opp til at folk selv kunne f?re inn opplysningene i skjemaene som var delt ut p? forh?nd, mens tellerne s? gikk fra hus til hus og kontrollerte at opplysningene var riktige eller hjalp til med ? skrive dem inn f?r de samlet inn skjemaene. Alle opplysningene skulle gjelde for natten til 3. desember. Grunnopplysningene var de samme som i 1801: Bosted, navn, stilling i familien, sivilstand, alder og yrke, men i tillegg skulle man n? opplyse om sedvanlig og midlertidig bosted, f?dested, nasjonalitet og trossamfunn, samt hvorvidt noen av personene var "Sindsvag, D?vstum eller Blind". | Source (S72)
|
10435 | I 1906 ble Ibsen medlem av voldgiftsdomstolen i Haag, mens han for øvrig livnærte seg som forfatter. Hans hovedverk er essaysamlingen Menneskelig kvintessens fra 1911. Han skrev også fremtidsdramaet Robert Frank (1914) og komedien Erindringens Tempel (1917). Da han fikk det meste av sine inntekter fra Tyskland, ble Ibsens økonomi forverret i løpet av første verdenskrig. Han solgte boligen på Slemdal i Aker (Oslo) og bosatte seg i utlandet. I 1920-årene kjøpte han en villa i Seisser Alm i Sør-Tirol (Italia), nær Gossensass der han hadde bodd som barn. Her, i Villa Ibsen, bodde han til sin død i april 1930. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/ | Ibsen, Sigurd (I24676)
|
10436 | I 1907 ble Oskar Lorentzen forflyttet til Trondhjems distrikt, hvor han i 11 år kjørte nattgodstogene over Rørosbanen - det er mang en stormfull vinternatt over fjellet denne staute veteran har lagt bak seg. Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel (aldersgrensa den gangen), men fortsatte likevel litt til. I mai 1921 jobbet han på Dovrebanen ved Oppdal, som sønnen Sverre beskriver i et brev. Arnt M. Magerøy skriver også i sin bok om Høyem-ætten at Oskar fortsatte på Dovrebanen fram til den ble offisielt åpnet på høsten 1921. Siden ble det også 2 år på Sunnan-Grong-banen. Atle R.Aune fortalte: Det gikk lenge rykter på jernbanen i Trondheim blant konduktørene om Oskar, og sønnen Karl Kristian. Ingen av de to tålte noen slinger i valsen, unnasluntring eller konduktører som ikke ville yte service mot publikum. Begge var kjent som snarsinte, og historiene blant konduktørene var mange. En ting var sikkert; arbeidet de under overkonduktørene Oskar eller Karl Kristian Lorentzen, måtte de stå på, holde tidsskjemaet og hjelpe publikum med å komme trygt av og på toget med sin bagasje. | Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
|
10437 | I 1910 består familien av telegrafbestyrer Erik Hadland Torjusen, hustru Sofie Hytten Torjusen, samt barna: Odd Hytten Torjusen, f.28.september 1885, ug Kasserer ved D/S expeditionen. Berit Torjusen, f.12.september 1887, ug farmacøit. Ruth Torjusen, f.25.desember 1888, ug, sysselsat med husgjerning. Louise Torjusen, f.6.januar 1892, ug telegrafvikar. Solveig Torjusen, f.16.oktober 1894, skolepike. Hildur Torjusen, f.1.oktober 1896, skolepike. Erling Ingolf Torjusen, f.12.juni 1898, skolegut. Amalie Torjusen, f.4.februar 1902, skolepike. Dessuten bor to av Eriks søstre på samme adresse. | Torjusen, Erik Hadland (I12483)
|
10438 | I 1910 består familien Hoffmann i Orkdal av Læge Jakob Ludvig og hustru Erikka, samt barna: Erik Hoffmann, f.21.mai 1903 i Orkedalen. Klara Hoffmann, f.5.desember 1905 i Orkedalen. Det er også registrert 2 tjenestepiker tilhørende familien. | Hoffmann, Jacob Ludvig (I8180)
|
10439 | I 1910 bor enkemann Birger Aagaard med sine 2 sønner, Lauritz Wilhelm (f.20.september 1907 i Kristiania) og Finn (f.12.august 1910 i Kristiania) i Frognerveien 46. Husbestyrerinde på adressen er Birgers ugifte søster Martha Gustava Kjelland Aagaard. | Aagaard, Birger (I17602)
|
10440 | I 1910 bor enkemann og kjøpmann Carl Bernhard Rosenberg og datteren Margit Annette sammen i Brogaten 24. | Rosenberg, Carl Bernhard (I17534)
|
10441 | I 1910 bor Pensionist Johannes Reitan og hustru (H)Anna Marie Reitan i Hjelmsgate 2 B i Kristiania. Hos dem bor også deres datterdatter, Midlertidig Kontorassistent hos Grosserer F. C. Balling, Aslaug Blomberg, født 29.februar 1888 i Haugesund. De har også en tjenestepike tilhørende denne adressen, ugifte Agnethe Johannesen, f.16.desember 1891 i Ringsaker. | Reitan, Johannes (I1758)
|
10442 | I 1910 er ekteparet registrert Hans O. 42 år og Marson N. 19 år. | Olsen Skrogstad, Hans (I2413)
|
10443 | I 1910 er familien i Fagerborggate 11 i hovedstaden registrert som: Paul Nikolai Engelhart Hoff, f.24.januar 1857 i Hollen, Maskindirektør ved Statsbanerne. Emma Hoff, f.5.juli 1873 i V. Aker, hm. Barna (begge født i Kristiania): Unni Heiberg Hoff, f.1.februar 1899. Sofie Antoinette Hoff, f.20.juli 1905. Det er også registrert to tjenestepiker tilhørende denne familien. | Hoff, Paul Nikolai Engelhardt (I12653)
|
10444 | I 1910 er familien: Einar Erlandsen, f.22.august 1888 i Strinden, Lokomotivpusser. Helga Erlandsen, f.14.desember 1889 i Trondhjem. Datter: Gunvor Erlandsen, f.1.oktober 1909 i Trondhjem. | Erlandsen, Einar Antonius (I2266)
|
10445 | I 1910 er Gudrun registrert sammen med sin andre ektemann Cafetjener Bjarne Alfred Røvig (f.12.februar 1876 i Trondheim) i hovedstaden. De har 2 barn som begge er født i Trondheim: Kaare Bjarnesøn Røvig, f.6.oktober 1901. Døpt i Bakke kirke 26.desember 1901 (da var foreldrene gift). Thordis Røvig, f.30.april 1908. | Nordtvedt, Gudrun Magdalene "Brinchmann" / "Røvig" (I14812)
|
10446 | I 1910 er hun registrert med samme yrke som i 1900, men midlertidig bosted hos sin søster i Kristiania. | Brinchmann, Fredrikke Sofie (I1498)
|
10447 | I 1910 registrert i Meltzers gate 4: Kontorchef Andreas Hiorth (f.29.mai 1859 i Kristiania) og hustru Aslaug Hiorth (f.2.februar 1881 i Kristiania). Tjenestepike Ragna Theodora Knudsen (f.5.januar 1879 i Grimstad). | Hiorth, Andreas (I17722)
|
10448 | I 1912 startet Johan og noen få idealister Koopen med Norges Kooperative Landsforening som leverandør. Han var aktivt med i arbeidet, og sto for utarbeidelse av bestillingslister og innkjøp. Nærmest heltidsjobb var det, ved siden av arbeidet på Sydvaranger. Etter et par år flyttet Koopen til ny butikk, og bestyrer ble ansatt, og Johan kunne trekke seg ut av arbeidet med den daglige driften. Han ble likevel valgt til formann for Kirkenes Kooperative Forening i 1915. Johan ble også valgt inn i Herredstyret for Arbeiderpartiet, hvor han satt frem til 1938, og ble også både varaordfører og ordfører i perioder. | Jørgensen, Johan Neuberg "Hølvold" (I20401)
|
10449 | I 1915 og i 1916 fikk Alexander bidrag av Nansenfondet til dyreeksperimenter over visse blodsykdommer hos mennesket, og i 1916 av Universitetets jubileumsfond likeså til et arbeid om miltens funksjon. I 1916 fikk han også et bidrag av Universitetets stipendier til en utenlandsreise. | Brinchmann, Alexander Leth (I460)
|
10450 | I 1916 ble Hoff dommer i Kristiania byrett, hvor han forble yrkeskarrieren ut. Nevnt som assessor ved byretten i adresseboka i 1918. I 1931 var Hoff konstituert lagmann i Borgarting og Agder, og 1936-1838 var han tilkalt ekstraordinær dommer i Høyesterett. Hoff skrev en rekke juridiske artikler i dagspressen og i tidsskrifter. I 1932 utga han boken Ubestemte dommer. Fra 1945 til han gikk av med pensjon i 1954 var han byrettsjustitiarius, altså byrettens leder. Blant hans første og største oppgaver som justitiarius var organiseringen av landssvikoppgjøret ved Oslo byrett i 1945. | Hoff, Nicolai Johan (I12648)
|