Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,501 to 10,550 of 16,613
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10501 | I Birie ble trolovet ungkar Jens Sivers. og pigen Agnet Olsdatt. Cautionister var Knud Hoff og Ole Hegge. | Family: Jens Sivertsen Klomstein, "Rotrud" / "Hoff" / Agneta (Agnet) Olsdatter Rotterud, "Hoff" (F2274)
|
| 10502 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5354)
|
| 10503 | I Bjørumgata hadde Franz Gauer såpefabrikk og Bødkerværksted. Fabrikk grunnlagt i Nybyen i 1870-årene av Frantz Gauer. Den fremstilte toalettsåpe, stangsåpe og grønnsåpe og hadde en årsproduksjon jevnhøy med Lilleborgs. Fabrikken var i drift til 1907. | Gauer, Herman Albert Frantz (I1243)
|
| 10504 | I boet hos tidligere avdøde bergskriver Anders Richertsen Hagerup på Tolga i 1693 fantes det et sølvbeger merket HPS - ARD 1668. | Richardsen Hagerup, Anders (I2043)
|
| 10505 | I boka - Slekten Gude i Norge - står det at Jens Scive Høyem kjøpte gården Skomagernæs i Romsdal av Georg Friderich Gude for 300 riksdaler. Gude hadde kjøpt gården 29.august 1809, og samme dag ble Gudes panteobligasjon til prest og Jens' far Andreas Høyem på 200 riksdaler tinglyst. | Høyem, Jens Schive (I1452)
|
| 10506 | I brev av 23.mai nevner Alex at han og Mathilde har flyttet inn i nytt hjem i Bærum. Huset ligger på en liten skogås ovenfor Bærum sykehus. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 10507 | I brev av 6.august 1936 til sin tante Ruth i Chicago forteller Lille-Ruth fra sin konfirmasjon: Kjære dere! Jeg er endelig kommet til det resultat at jeg burde skrive til dere. Sender brev sammen med mamma. Først og fremst må jeg få takke dig, tante Ruth, for alt jeg fikk av dig til konfirmationen. Du må også bringe takken videre til tante Gusta og Åsta for mig. Vi var 60 konfirmanter i Havstein kirke iår. Det er det meste som hittil har vært der. Jeg hørte mange si at av alle 25 jenter hadde jeg den peneste kjole. Jeg er ordentlig glad for at du sendte kremgult tøi. Av billedene ser du fasongen på kjolen og hvor mange gjester vi hadde. Det var ikke noget stort selskap. Bestefar Eklund var også buden, men han hadde ikke anledning til å komme. Han sendte en presang til mig i posten. Det var et yndig grønt silkeundersett. Fra mor og far fikk jeg en stor rumkake, samt 10 kr. Fra Karls fikk jeg 10 kr. og fra fam. E.Eriksen 5 kr. Fra Erna og Håkon 3 kr., og av en arbeidskamerat av pappa 1 krone. Av andre presanter fikk jeg 4-fire ringer og et halssmykke i sølv, et negleetui, to flasker solbadolje, et stort, vakkert glass. Si-ko talkum, og en eske Eau De Cologne, såpe og parfyme. Av Hedvik fikk jeg et pent armbånd. Du vet hun har arbeid nu, barnepike hos fru Tuun. Av fru Tuun, som er en barndomsveninde av mamma, fikk jeg permanentkrøll og en kringle. Hun er jo frisørdame. Fra Gjertrud og Olav Garnes fikk jeg en stor bløtkake. Dette blev nu vel bare en tørr opramsing av alt jeg har fått, tross av at jeg har spedd med bløte kaker. Jeg vet desværre ingen annen måte å fortelle dig det på. Vi har vært på 14 dages ferie i Frol til Hognes. Du vet den familjen som kjøpte det siste huset far hadde på Selsbakk. Efterpå var vi i Hommelvik i 5 dager. Det vi si jeg og Birgit, mamma og pappa i to dager. En gang i denne måned skal jeg begynne middelskolen. Jeg har nettop begynt i en tramgjeng he. Vi, tramgjengen altså, har allerede flere angasemant. Den er nystartet. Draktene skal være rød bluse med sølvgrå benklær. Du kan tro jeg glær mig til at du og onkel Einar skal komme hjem. Skriv snart til mig, for det er svært morsomt å få brev fra dere derover. Tusen helsinga frå Ruth. Mor Härdis skriver også noen ord i brevet fra Ruth: Jeg undres på om du aner hvad en tramgjeng er for noe rart? Neppe. En del unge gutter og jenter som reiser rundt å snakker i kor, med solister e.t.c. De er gripende, rørende o.s.v. brukes under agitasjon foran valgene, og nu er det stortingsvalg i høst å da gjelder det som det aldrig har gjullet før. Mor sa at hendes svigersønner og døtre kom enten på bodsfengselet eller også på stortinget, ergo må vel Atle eller jeg i ilden i høst. Ja dette er leven forstås. Kommer nogen av oss på listen blir det så langt ut at vi ikke rekker så langt som til Storting. H.L. | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 10508 | I brev av 7.juni 1936, fra Kirsten til søsteren Ruth i Chicago, forteller hun at hun har hatt nervesmerter i høyre arm i lenger tid. Samtidig beklager hun at hun aldri har noe gledelig å fortelle om seg og sine. Mor betegner noe i armen til Kirsten som - nervegigt - i sitt brev til Ruth 17.juni 1936. | Lorentzen, Kirsten Margit "Eide" (I70)
|
| 10509 | I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg. Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit. Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien. Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet - gisis abeba - som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt.. Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter. Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna. Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strøper til lillebror. Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte. Atle søkers eg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar. Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta: Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte. Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden. | Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
|
| 10510 | I brev datert 29.mars 1936 til sin søster Ruth i Chicago forteller Aasta om påsken som nærmer seg. Ja nu lakker det til påske. 14 dage idag har vi påskedag. Mor og far kommer desverre ikke hit iår for Ingeleiv med hele sin stab kommer dit. Mor og far har også nettopp vært på besøk en tur på Agle hos Aasta og familien. Mor og far var her i 8 dage. Far likte sig vist bra for vi har nettop slaktet gisis abeba som Tuppa kalte grisen. Vi solgte den ene halvpart og fik kr 65 for den. Den andre har vi nu snart fortært. Det ligger to ensomme skinker igjen som vi skal få røkt.. Jeg hadde en kone til å hjælpe mig da vi slaktet og da la vi ned på glass ribbe og kotteletter, så nu kan dere komme uventet så springer jeg bare ned i kjelleren og henter et glas enten ribbe eller kotteletter. Hun forteller videre at barna har vært ute på spark, at Dutte hadde tatt imot en pakke fra mor, og at en pose appelsiner, kjeks og sjokolade var fortært på et blunk av barna. Aasta beskriver klær barna har eller som de skal få. Hun skriver at far har gitt Tuppa 3 par hårsåler til gummistøvlene hennes, og at mor har strikket strømper til lillebror. Til Påske får Tuppa og lillebror nye rødstrikkede dragter og lue likedan, med sorte pene border på. Du kan tro de blir søte. Atle søker seg bort fra Agle, for de vil til byen, men de har fortsatt ikke fått noe svar. Om en episode som utspiller seg mens hun skriver forteller Aasta: Dutte holder nu på å skal få Halvard til og sove, men det er et leven på stuen, så jeg tror han tar livet av ham. Dutte synger falskt til den store guldmedalje og Halvard brøler som en stokke gris. Jeg må vist slutte. Aasta visste ikke at Halvard var døv på denne tiden. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 10511 | I brev datert Tronhiem d. 3die Aprilis 1775, nevner biskop Marcus Frederik Bang skolehuset som huset nystartede Ihlens Skole (senere adresse Mellomila 29). Huset tilhørte eiendomskomplekset til kjøpmann Reinholdt Jensen Schive, som eide Ihlens Møllebrug, og den store Abelsborg gård der han drev gjestgiveri. Schive skal også ha ryddet gården Tømmerdalen i Bymarka, og samlet tilsammen 30 bygselgrunner i Ila. Da Schive selv døde i 1764, solgte hans arvinger eiendommene han hadde samlet. Nettopp det som skulle bli skolehuset var det Schives datter Ellen Margrethe som bodde i, som enke etter tiendeskriver Morten Klinge, i 1764. Hun var da også forlovet med - denn Byes Borger og søfarende Skipper Paul Greve - som hun giftet seg med i 1765. Det var når hun da flyttet derfra som huset ble omgjort til skolestue i 1770. Huset som nevnes som skolehus, skal ha blitt bygget i 1750 av Reinholdt Schives sønn Mathias, eier og fører av det gode skip Macrellen, på en tomt Mathias fikk av sin far. | Reinholtsdatter Schive, Elen Margrethe "Klinge" / "Greve" (I1807)
|
| 10512 | I brev datert Tronhiem d. 3die Aprilis 1775, nevner biskop Marcus Frederik Bang skolehuset som huset nystartede Ihlens Skole (senere adresse Mellomila 29). Huset tilhørte eiendomskomplekset til kjøpmann Reinholdt Jensen Schive, som eide Ihlens Møllebrug, og den store Abelsborg gård der han drev gjestgiveri. Schive skal også ha ryddet gården Tømmerdalen i Bymarka, og samlet tilsammen 30 bygselgrunner i Ila. Da Schive selv døde i 1764, solgte hans arvinger eiendommene han hadde samlet. Nettopp det som skulle bli skolehuset var det Schives datter Ellen Margrethe som bodde i, som enke etter tiendeskriver Morten Klinge, i 1764. Hun var da også forlovet med - denn Byes Borger og søfarende Skipper Paul Greve - som hun giftet seg med i 1765. Det var når hun da flyttet derfra som huset ble omgjort til skolestue i 1770. Huset som nevnes som skolehus, skal ha blitt bygget i 1750 av Reinholdt Schives sønn Mathias, eier og fører av det gode skip Macrellen, på en tomt Mathias fikk av sin far. | Reinholtsen Schive, Matthias (Mathias) (I1808)
|
| 10513 | I brev fra Härdis til svigerinne Ruth Zinow i Chicago, går det fram at hun og mannen Ragnar, samt svoger Sverre og hans kone Hildur, er aktive i politikken for Arbeiderpartiet. | Family: Ragnar Lorentzen / Härdis Kristine Eklund, "Lorentzen" (F74)
|
| 10514 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1123)
|
| 10515 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1118)
|
| 10516 | I brev fra Mor til datteren Ruth fra 20.april skriver hun at Ingeleiv har kjøpt en hytte på Byåsen ved Kystad. Det var et møblert dødsbo hun fikk for kr.2.000,- inklusive 3 maal jord. Hun skulle flytte dit først i mai. Fra Arbeider-Avisa, torsdag 7.november 1940: Eiendomssalg: Skjøte fra Solveig Hansen v/verje Inga Aalberg til Arne Margido Johnsen på Bekkestuen 1 Strinda for 4.500 kr. Fra Adresseavisen, onsdag 27.september 1950: Skjøte fra Arne M. Johnsen til Ingeleiv Johnsen Lorentzen på Bekkestuen i Strinda for 8.000 kroner. I annonse i forbindelse med Ingeleivs 60-årsdag, nevnes fortsatt Bekkestua som hennes bosted. Dette stedet solget Ingeleiv senere, og hun angret svært på at hun gjorde akkurat det. | Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
|
| 10517 | I brev fra nevøen Karl Kristian: Fredrik arbeider hos Brænne, nu er det forbi igjen med forlovelsen hans jeg skal gaa ud og snakke med jenta for hun har nogsaa gaat kaffebrød. Og saaskal jeg gjøre hvad jeg kan for at gjøre det godt igjen. | Family: Fredrik Christian Lorentzen, "Fred" / Ragna Eline Robertsen, "Lorentzen" (F309)
|
| 10518 | I brev fra nevøen Karl Kristian: Ragna ble født i Hadsel i Vesterålen 26.juli 1882, og døpt 14.mai 1883. Hennes foreldre var Ole Kristian Robertsen (f.1859) og Sille Marie Olesdatter (f.1859). Hennes foreldre ble gift 26.oktober 1882 i Hadsel. | Robertsen, Ragna Eline "Lorentzen" (I2618)
|
| 10519 | I brev fra Ole Reitan, datert 9.november 1912, til Johs Risdal i Skåbu, nevnes det at Ole er blitt tilbudt å kjøpe Solbakken for kr.300,- (brev fra Johs den 2.). Ole selv har da tilbudt Johs Risdal kr.200,- for Solbakken. I og med at spriket mellom bud og krav var så stort skriver Ole at han derfor hadde fraskrevet seg Solbakken, og begynt å se seg om etter andre setre for seg. I nevnte brev gir Ole så et nytt bud allikevel, stort kr.250,-, inklusive - den sprukne peis. Ole hadde besett eiendommen den sommeren, og i tilbudet oppgir han krav om at ingenting må røres av skog etc, samt at veirettighet fra bygdevei inngår. Jakt- og fiskemuligheter tiltalte han. Det var faktisk et krav; jakt- og fiskerettigheter, samt rettigheter til ved. Tilbudet blir akseptert, og Ole Reitan starter planleggingen av byggingen av nytt hovedhus/hytte. Anbud på byggingen ble hentet inn fra lokale byggere.Dette skulle komme på omtrent kr.3.000,-. Byggingen startet i april 1913. Den 27.mars 1916 skriver Ole Reitan at Solbakken var overdratt til Ole og Livy Reitans barn; Eva, Egil, Haakon og Agnes, for et par år tilbake. | Reitan, Ole Nicolaus (I436)
|
| 10520 | I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter Far (dvs Oskar Lorentzen) på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at Far er så glad i. Om lille Halvard skriver hun: ..Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham.. Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev hun og Atle fikk av Far datert 21.april, der Far ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han. Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen: ..Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja.. | Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
|
| 10521 | I brev til søsteren Ruth i Chicago datert 22.april skriver Aasta at hun venter far på besøk, og at hun har bakt fattigmann og kremboller, spesielt det siste sier hun at far er så glad i. Om lille Halvard skriver hun: Lillebror er en stor spilloppmaker men vi får ikke et kvekk av ham enda ikke mamma engang men han er så pussig og gjør så mye rart, så vi må le av ham." Brevet fra Aasta er skrevet på samme ark som et lite brev de fikk av far datert 21.april, der han ber Atle om å begynne og gjøre istand noe bjerkeved for han. Det opplyses om at de holder på å male huset hjemme på Hommelvik, og at Sverre hjelper mor og far med det. Om barna skriver Aasta om full aktivitet denne morgenen: Tuppa ber meg hilse. Kl er nu 9 om morgenen og Ole er alt gåt på skolen men de andre 3 er i fuld aktivitet, det kommer nogen ville krigshyl fra soveværelset. Atle leker med de to små. Jeg så ind en snartur og da for det puter gjennem luften og nogen nakne ender stod ende tilværs i barnesengen. Ja de er virkelig søte ongene ja. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 10522 | I Brønnøysunds avis og i Adresseavisen står det henholdsvis 27.juli og 31.juli 1931 at bryllupet til frøken Kaspara Hansen, Brønnøy, og chauffør Just Endresen, adr. Lien, Bjørkmyr, Strinda, Trondheim, skulle feires lørdag 1.august på gården Lia i Bratsberg. 2009: Sender deg et skannet foto av Kaspara og Just Endresen med deres to gutter Kjell og Odd. Kjell og Odd tror jeg har passert 70 år begge to. Men Just og Kaspara fikk også en attpåklatt Gretha Endresen som er 1 -2 år yngre enn meg. Når man blir voksen og får sin egen familie, hender det ofte at man etterhvert mister kontakten med de man hadde kontakt med gjennom foreldre og besteforeldre. Det har skjedd med min kontakt med Just sin familie. Jeg vet imidlertid at Odd Endresen bor i Sjetnemarka og har jobba i postvesenet. I telefonkatalogen fant jeg en Odd Endresen bosatt i Sjetnemarka, men kan selvfølgelig ikke være sikker på om dette er den rette. Odd Endresen Lykkmarka 76 7081 Sjetnemarka Tlf. 72885158 Hvis du er heldig og får kontakt med noen av Just sine barn, så er jeg sikker på at de kan gi deg flere opplysninger om Familien enn jeg kan. Vennlig hilsen Marit Nergaard. | Family: Just Henry Endresen / Kaspara Olinda Lyngøy (F3492)
|
| 10523 | I Bud herred under gården Nyeng (kjøbt men ikke skyldsat og skjødet) finner vi 3 personer hjemmehørende i 1900: Peder Pedersen, husfar, driver ned fiskeri og gårdsbruk, født 1843 i Sogndal. Nikoline Hansdatter, husmor, driver med skræddersøm og er fiskerkone, født 1850 i Bud. Datter (husgjerning) Henninge Augusta Edvarda Pedersdatter, født 1876 i Bud. De har korn, porteter, kreatur, fjærkre, bikuber og kjøkkenhage på gården. | Pedersen, Peder "Nerland" (I4943)
|
| 10524 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18930)
|
| 10525 | I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo. Fra Gløersens Dødsfall i Norge: brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781. | Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)
|
| 10526 | I både 1955 og 1956 blir det nevnt i et brev fra faren Alex, at Ellen driver alene på Moen skole. Harald har permisjon og er da på lærerhøyskolen i Trondheim. | Brinchmann, Ellen "Bø" (I1099)
|
| 10527 | I Camilla Colletts vei 8 bor skifteforvalter Harald Nikolai Hoff med sin hustru Cecilie Cathrine og barna Marie, Johan Harald og Nikolai Johan under folketellingen i 1910. | Hoff, Harald Nikolai (I12634)
|
| 10528 | I Christiania Nordre Qvarteer Tolbodgaden No 360 under folketellingen i 1801 bodde bl.a. disse personene: Nils Christian Schou, 40 år, Huusbonde, Kiøbmand og Karen Friderichsen, 39 år,Hans kone, samt barna: Birgite, 13 år. Talle, 11 år. Jacobine, 9 år. Nicolai Christian, 8 år. Hans, 7 år. Ingeborg Christine, 1 år. Konens moder, Maren Bergersen, bor også hos dem. Hun er 72 år gammel, enke etter sitt ekteskap med kjøpmann Friderichsen. | Schou, Niels Christian (I6900)
|
| 10529 | I Christians Amt i Lombs Prestegjeld og Sokn under Bakke Gard finner vi: Huusbonde Peder Olsen, 36 år. Bonde og gaardbeboer. Hans kone Mari Ellevsdtr., 25 år. Begge i første ægteskab. Deres børn: Ole Pedersen, 6 år. Ellev Pedersen, 4 år. Mari Pedersdtr., 2 år. Her bor også Huusbondens sviger-forældre Ellev Hansen, 53 år. Nyder føderaad af gaarden sammen med sin hustru Mari Pedersdtr., 54 år. Begge i første ægteskab. | Hansen Baken, Peder (I2917)
|
| 10530 | I Dagbladet onsdag 30.juni 1880 står skattelikningen for Kristiania offentliggjort. Enkefru August Schøyen hører innunder skatteklasse 2, med en antatt formue på 100.000. Hun betaler byskatt 177, og Fattigskatt 170. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 10531 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I58)
|
| 10532 | I damedouble kom Kiddy og makker Ida Wrede Holm til semifinalen, der de tapte for Laila Schou Nilsen og Ada Werring, 4/6, 5/7. Schou Nilsen og Werring ble senere Norgesmestere. | Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
|
| 10533 | I damedouble spilte Kiddy Smith sammen med Ingse Juel. De kom til semifinalen, der de 27.august måtte gi tapt for Lill Lind og Ida Wrede-Holm, 0/6, 3/6. I mixed double ble det også tap i semifinalen. Selv om hun og makker Rolf Pape ytet sterk motstand (sitat Aftenposten), måtte de gi tapt for Laila Schou Nilsen og Birger Brem, 4/6, 5/7. Sistnevnte ble Norgesmestre dette året. | Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
|
| 10534 | I de 25 årene han ledet Skabo Jernbanevognfabrik, var Eivind Heiberg en dyktig leder som brakte bedriften videre. Etter hvert ble Skabo landets ledende produsent av passasjervogner og sporvogner, og 1911 leverte fabrikken landets første norskbygde trolleybuss. Utover i 1920-årene utgjorde karosseribygging til busser og lastebiler en stadig større andel av fabrikkens produkter. Skabo jernbanevognfabrik AS var et mekanisk verksted som tegnet og konstruerte jernbanevogner. Selskapet ble etablert i Drammen i 1864 av Hans Skabo og ble dermed landets første fabrikk for jernbanevogner, da de påtok seg å levere vogner til Kongsvingerbanen. Da selskapet vokste i størrelse flyttet Skabo produksjonen til Tyskerstranden (mellom Bestumkilen og Frognerkilen) ved Skøyen i daværende Kristiania i 1873. Fordi leveringene av jernbanemateriell ga en ujevn beskjeftigelse, engasjerte fabrikken seg på flere områder. Blant annet leverte de også karosserier til biler i 1920- og 1930-årene. De konstruerte også tekniske apparater og fabrikkerte parkett. Fabrikken ble kjøpt opp av Strømmens Værksted og deretter lagt ned i 1959. | Heiberg, Eivind (I6740)
|
| 10535 | I den kommunale folketellingen i 1899, som holdes omkring 31.desember, beskrives Oslo Gade 7 slik: Det er en bygård i 2.etasjer, samt at det inneholder en kvistleilighet. Bygården har 5 bebodde leiligheter, hvorav 4 av dem har 4 værelser og kjøkken, mens den siste har 2 værelser og kjøkken. I alt bor det 21 personer i denne bygården. Ekteparet Lauritz Elfred og Antonia Hoff bor i 2.etasje med en tyende Inga Marie Bryne, f.1882 i Borge i Smaalenene. Under folketellingen i 1900 for Kristiania bodde Maskiningenieur Hovedjernbanen Lauritz Elfred og Antonia Hoff i samme vaaningshus i Oslo Gade 7. De har en tjenestepike/husgjerning, Christine Sjursdatter Voldstad (f.1883) fra Kvam i Sogndal. Vi ser i beboelsesstatistikken for Oslo Gade 7, under den kommunale folketellingen fra omkring 31.desember 1902, at det er registrert 5 leiligheter på denne adressen. Alle er bebodde. Det er 4 værelser og kjøkken i 3 av leilighetene, 5 værelser og kjøkken i 1 leilighet, og 3 værelser og kjøkken i den siste leiligheten. Leilighetene er fordelt over 2 etasjer, samt 1 kvistleilighet. Ingenieur Lauritz Elfred og Antonia Hoff er registrert boende i 2.etasje sammen med sin tjenestepige Lovise Voldstad, f.1881. Det holdes en kommunal folketelling omkring 31.desember 1903 i hovedstaden. Fra denne registreringen leser vi at det nå er 4 av de 5 leilighetene i Oslo Gade 7 som nå er bebodde. De 5 leilighetene beskrives som at 4 av dem har 4 værelser, pikekammer og kjøkken. Disse ligger i 1. og 2.etasje. Det er 1 av disse 4 leilighetene som nå står tom. Den siste leiligheten er en kvistleilighet med 1 værelse, 2 alkover og kjøkken. Til sammen bor det 16 personer her. Igjen finner vi Lauritz Elfred og Antonia Hoff boende i 2.etasje. Lauritz Elfred er nå nevnt som (Ingenieur) Pensionist siden 1.juli 1903. Deres tjenestepige er fortsatt Louise Sjursdatter Voldstad. Omkring 31.desember 1905 avholdes det igjen en kommunal folketelling i Kristiania. Da opplyses det at bygårdens eier er Norsk Hoved-Jernbane, som jo har vært Lauritz Elfred Hoffs arbeidsgiver. Alle de 5 leilighetene er nå bebodde, av totalt 20 personer. Disse leilighetene er beskrevet på følgende måte: 2 leiligheter med 3 beboelsesværelser, 1 pikekammer og 1 kjøkken. Årlig leie er 400 kroner per år. 1 leilighet med 3 beboelsesværelser, 1 pikekammer og 1 kjøkken. Årlig leie er 480 kroner per år. 1 leilighet med 3 beboelsesværelser, 1 pikekammer og 1 kjøkken. Årlig leie er 450 kroner per år. 1 leilighet med 3 beboelsesværelser og 1 kjøkken. Årlig leie er 216 kroner per år. Ekteparet Hoff er boende i 2.etasje, i hovedoppgang til venstre. Han er registrert som Pensionist, og at han flyttet til Kristiania 14.april 1858. Hun er registrert tilflyttet til Kristiania 22.oktober 1859. De har en tjenestepike, Anna Voldstad, f.1885 i Sogndal i Sogn. Hun har vært hos dem i 1 år på dette tidspunktet. Omkring 1.februar 1907 er det kommunal folketelling i hovedstaden. Under denne tellingen er det registrert 21 personer boende i Oslo Gade 7's 5 leiligheter. Gården eies av Norsk Hovedjernbane. Lauritz Elfred Hoff er nevnt som Maskiningenieur Pensionist ved Hovedbanen, og hans hustru er Antonia Nilsine Marie Hoff. De 2 flyttet hit fra Aakerbergveien 60 den 14.april 1876. De har en tyende, Elsa Mathilda Fagerberg, f.1887, som kom tilflyttende til Kristiania i 1906 fra Vestfossen. Disse bor i 2.etasje til venstre. I 1910 er Lauritz Elfred Hoff Ingeniør Pensionist, og hans hustru Anthonia er nevnt som Invalid. De har 2 tjenestepiger/husgjærning registrert hos seg i denne folketellingen, Marie Engebretsen (f.1885 i S.Odalen) og Gunda Karoline Knudsen (f.1888 på Vestfossen). Husleien for Forhus, forbygning 2.etasje er registrert til kr. 480,00 pr. aar. | Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
|
| 10536 | I den kommunale folketellingen i 1922 er familien nevnt under Strandgaten 146: Beboere: Lagerarbeider hos Isdal & Co. Jokob Martinus Hope og husmor Eikka Hope. Hennes ugifte datterdatter Jenny Hope. Yrke: Skafabrik Nobel. | Martinussen Hope, Jakob (I20665)
|
| 10537 | I den kommunale folketellingen i 1923 finner vi familien Iversen i Fjellgata 15: Kjørekar hos Vognm. Eriksen Arthur August Iversen, f.27.august 1895 i Kristiania, og hustru Ragnhild Sofie Iversen, f.5.juli 1900 i Kristiania. Barna: Randi Aagot Iversen, f.14.juli 1920 i Kristiania. Per Arne Iversen, f.29.juni 1923 i Kristiania. I adresseboka i 1944 finner vi kjører Arthur, arbeider Per og frøken Randi i Fjellgata 15 B. | Iversen, Arthur August (I2713)
|
| 10538 | I den kommunale folketellingen i 1923 i Kristiania er Arthur nevnt som kjørekar for vognmann Eriksen. | Iversen, Arthur August (I2713)
|
| 10539 | I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867. I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien. | Ellefsen, Gunhild Marie "Pedersen" (I3849)
|
| 10540 | I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867. I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien. | Schøyen, Inga Marie Laurentze "Zinow" (I62)
|
| 10541 | I den kommunale folketellingen i Kristiania 31.desember 1883 er ekteparet Arbæider Petter N. Pedersen, f.1859, og Gundhild M. Elefsen, f.1850, nevnt i Tøiengaden 21 B, sammen med hennes datter Inga Marie, f.1867. I 1885 er Gunhild Marie og Tellefonarbeider Petter Nekolai Pedersen registrert i Tøiengaden 21 B. Han er nevnt født 1859 i Kristiania, og hun er nevnt født 1850 i Skiien. | Pedersen, Petter Nikolay (I16191)
|
| 10542 | I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet. Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Da er enke og handlende (colonialhandel) registrert som husmoder boende i Schønningsgate 14, 1.etasje. Sammen med henne bor midlertidig hennes ugifte nevø Ivar August Zinow, Sømand, som opplyses bodde i Drammen for 1 år siden. I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe: Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13. Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906. 1910: Hun betalte kr.45,- i måneden. | Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
|
| 10543 | I den kommunale folketellingen i Kristiania fra omkring 31.desember 1903 er enke og handelborgerske Emilie Bjerke registrert boende i 1.etasje i Schønningsgate 14. Sammen med henne bor hennes niese Gudrun Zinow - Til Hjælp i Hjemmet. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
| 10544 | I den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907 er enke og kolonialhandler Emilie Agathe Bjerke registrert sammen med sin pleiedatter Gudrun Emilie Zinow. Det står i denne folketellingen om Emilie Agathe: Tilflyttet Kristiania 26.april 1897. Hun flyttet til nåværende adresse 25.august 1903 står det, fra Bjerregaardsgate 13. Om Gudrun Emilie Zinow står det at hun hadde bopel i London i januar 1906, og at hun flyttet til nåværende adresse 11.oktober 1906. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
| 10545 | I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje. Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer. Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877). I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 10546 | I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København. | Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
|
| 10547 | I denne tiden nøt han stor nytte og glede i sine mange slektninger i byen. Etter 2 år flyttet kontoret til Støren. Nansen og Christopher fikk etterhvert et nærmest far-sønn forhold, og Nansen lot den unge betjenten få det fulle ansvar for en del av kontorets forretninger. Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark: Landsdommeren var ogsaa en Glædens Ven der ved Skjemt og Vitterligheder, Ironi og Poesi var Mand for at oplive den Selskabskreds hvorudi han befandt sig. Var han indbuden til et Geburtsdagslag eller til et Selkab som var anrettet for at hædre en Mand, var man altids vids paa, at Nansen havde en Vise eller et Digt med i Anledning af Høitideligheden. Han gjorde ikke mange Forberedelser men paa staaende Fod fik han et Digt istand og medens han klædte sig paa for at gaae i Selskab faldt det ham ind at producere en Vise. Mangengang raabte han til mig - Brinchmann tag Pen, Blæk og Papiir og kom hid. Det gjaldt at skrive efter hans Dictat. Den første Gang jeg udførte et saadant Arbeide staaer endnu levende for mig. Sognepræst Bull i Støren med Familie var kommet til Trondjem, for hvem Svogeren Kjøbmand P.A. Hansen holdt Selskab. Medens Nansen barberede sig dicterede han mig følgende Vise: Mell. Det hendte sig Jæfta en galias Mand. Det hendte sig Præsten i Støren, Hr. Bull Spagfærdig i Alt uden Tonen x) Af Spas og af Løier og Munterhed fuld Han reiste til Trondhjem med Konen Og hvad ham var meer Da Børn saa kjær De fulgte saamænd med Personen. Han blev der i Dage han blev der i tre ja fem, sex, syv, otte til Ende Modtaget med Kanefart, Bal, Assemblee Han glemte tilbage at vende Dog huskte han paa Paa Søndag Du maa De Syndere atter omvende. x) Præsten var bekjendt for sit Høimæle og han skreg saa høit i Kirken naar han prædikede at man hørte ham paa lang Afstand fra Kirken. De paafølgende Vers kan jeg ikke erindre, som og kan være ligegyldigt thi hverken er Poesien af den Beskaffenhed at den fortjener at opbevares eller Meddelelsen deraf kommer den Sag ved, hvorom her berettes, uden forsaavidt Nansens Maade at leve paa har havt Indflydelse paa min egen Person. Fra den første Tid jeg kom paa Nansens Kontor fattede han megen Godhed for mig og viste mig en Tillid, som gjorde at jeg ikke kunde andet end elske og høiagte Manden. I mit 17de Aar, at Pr. Maaneder efter at jeg overtog min Tjeneste hos ham, overdrog han til mig at incassere hans Embeds Sportler m.m. og at besørge Udtællinger til hans Huusholdning og at bestride Udgifterne paa hans Embedsreiser saasom for Skyds, til Laugrettesmænd, for Localer til offentlige Forretninger o.d.l. Allerede i det første Aar fulgte jeg med paa Embedsreiser og assisterede min Principal med Protocolførelse og Documenters Skrivning m.v. Da jeg havde fyldt mit 17 Aar anbetroede min Principal mig, at udføre de ved Sorenskriverembedet forefaldne Forretninger og fra 1.Januar 1813 bestyrede jeg Kontoret som Fuldmegtig. Saavel i Aaret 1812 og 1813 blev jeg antaget som Incassator ved Stærvboauctionerne paa Wallum, Moum, Tilseth, Børseth, Solbergbakken, Sveum, Søberg, Forseth, Krogstad. Soknæs, Folstad og Bjerke. Udbringendet ved disse Auctioner beløb sig til flere Tusinde Daler (Se Auctionsprotokollen). Nansen gjorde alt muligt for at uddanne mig til en duelig Forretningsmand. Ikke mindre omhyggelig var han for at gjøre mig Livet behageligt i enhver anden Henseende. Naar vi var sammen paa Reiser behandlede han mig mere som en elsket Søn end som en Betjent. Jeg deelte i Almindelighed Værelse med ham og naar Dagenes Forretninger vare tilhendebragte var der altid paa en eller anden Maade Anledning til Adspredelse og morsomt Tidsfordriv - Tildeels besøgte vi... Da Nansen søkte sørover, ble Christopher fullmektig under hans etterfølger, Dessen, blant annet skulle han være politimester på Røros. Da han var 22 år gammel sa han opp og reiste til Kristiania for å søke mer fordelaktig stilling der. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I484)
|
| 10548 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5668)
|
| 10549 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 10550 | I dette værharde distriktet slet han mye på embetsreiser i åpen båt ute på Stadthavet, som eneste lege på en 10-12 mil lang kyst fra Stadt til Staveneset. Her ble han i 10 år. I Ytre Nordfjord var Otto Christian Hiorth formannskapsmedlem, ordfører i fattigstyret, formann i skolestyret, overformynder, kommunerevisor, medlem av Nordfjord Sparebanks forstanderskap og av fylkesskattekommisjonen. | Hjorth, Otto Christian (I995)
|