Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,551 to 10,600 of 16,616
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10551 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 10552 | I dette værharde distriktet slet han mye på embetsreiser i åpen båt ute på Stadthavet, som eneste lege på en 10-12 mil lang kyst fra Stadt til Staveneset. Her ble han i 10 år. I Ytre Nordfjord var Otto Christian Hiorth formannskapsmedlem, ordfører i fattigstyret, formann i skolestyret, overformynder, kommunerevisor, medlem av Nordfjord Sparebanks forstanderskap og av fylkesskattekommisjonen. | Hjorth, Otto Christian (I995)
|
| 10553 | I Dovre kirkebok er det notert at Ole Hansen flyttet fra soknet 28.mars 1854. Han dro til Vadsø i Finnmark. | Hansen Skrogstad, Ole (I2306)
|
| 10554 | I dødsanmeldelser 1903 for Strinda og Selbu sorenskriverembete finner vi følgende informasjon om Ingebertine Gerhardine Møller: I 1.kvartal døde ved Reitgjerdet pleiestiftelse: Inderstkone Ingebertine Gerhardine Møller f.1824, d.5.febr., hjemsted: Hol i Buksnes. Hun døde av leprabasillen på Reitgjerdet. | Møller, Ingbertine Gerhardine "Johansen" (I8912)
|
| 10555 | I dødsannonsene 9. og 10. april er det lagt til at: Begravelsen foregaar fra kapellet paa Oslo kirkegaard torsdag 11te kl.2 1/2. Dagen etter begravelsen står det en omtale av den i Aftenpostens morgenutgave: Fra kapellet i Oslo gravlund begravedes igaar hovedbanens tidligere høit ansete maskiningeniør, L. E. Hoff, under sjelden stor deltagelse. Hovedbanen var repræsenteret ved kontorchef A. M. Lund. Endvidere saaes bl.a. hovedbanens verkstedsforening, hovedbanens lokomotivpersonales forening og jernbanens forening (hvoraf afdøde var æresmedlem) under floromvundne faner; kranse blev nedlagt paa baaren fra ovennævnte foreninger, henholdsvis ved lokomotivfører Aslaksen, maler Bech og banemester Røslie. Desuden saaes en krans fra hovedbanens direktion. Efter talen, som holdtes af sogneprest Sommerfelt, blev afsunget en for anledningen af det i jernbanekredse kjendte merke H. H. skreven sang. Marskalker var maskiningeniør Storsand og materialforvalter Christiansen. Morgenen etter, den 13.april, står dette i Aftenpostens morgenutgave: Maskiningeniør L. E. Hoffs efterladte takker hjerteligst for udvist deltagelse. | Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
|
| 10556 | I dødsmeldingen som sto i Aftenposten 6.april 1912 beskrives Lauritz Elfred Hoff slik: I sit Væsen var han en stille, bramfri Mand, der efterlader sig mange Venner. | Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
|
| 10557 | I elevfortegnelsen oppført som sjømann og død, det siste med spørsmålstegn. | Tonning, Christian Frederich Steenbuch (I8241)
|
| 10558 | I Elgesæter gate 6 ved Domkirken bor enkemann og postfullmektig Hilmar Fredrik i 1925. Han har en tjenestepike boende hos seg, Gurine Aas, f.18.september 1889 i Tydalen. | Møller, Hilmar Fredrik (I1238)
|
| 10559 | I Elvegaden bor Svend Lorentzen, dykker, født 1860 i Trondhjem, og hustru Hanna, født 1872 i Trondhjem. Barna var Fredrik, født 1897 i Trondhjem, og Hanna, født 24.juli 1899 i Tromsø. | Lorentzen, Svend Olaf (I503)
|
| 10560 | I en alder av 22 år ble - Christianus Joannes Nidrosiensis Norwag - student ved universitetet i København. Baccalaurgraden tok han 10.mai 1614. I omgangskretsen hans i studietiden tilhørte Anders Christensen Arrebo (biskop i Trondheim 1618-1622), som senere ble hans svoger, og teologiprofessor Caspar Berthelsen Bartholin. I anledning sistnevntes bryllup med Anna Thomasdatter Finche 22.november 1622, skrev Christen Bernhoft et bryllupsdikt på latin (som er gjengitt som vedlegg I i boka Stamtavle over slægten Bernhoft av Emilie Bernhoft 1885). | Hansen Bernhoft, Christen (I2186)
|
| 10561 | I en annonse vedrørende Gerd og Olles vielse står det at Olle var kjøpmann. | Hägglöf, Olle Georg (I634)
|
| 10562 | I en artikkel i Morgenbladet 13.september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1658 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment. Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring under Bjelkefeiden. Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660. Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, ble frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke alt høsten 1658. Bjelke hadde som overordnet krigsleder definert krigens oppgaver som forsvar i Sør-Norge og tilbakeerobring i nord. Svenskene utskrev under sin okkupasjon to regimenter trøndere, som skulle sendes til fronten ved Pommern. Svenskene la høy skatt på tørrfisken fra Nord-Norge, noe som medførte at skipene heller førte fisken til Bergen. Befolkningen i Midt-Norge ble forbitret, og lot seg lett mobilisere til motstand, et nytt trekk i norsk forsvarshistorie. Georg Reichwein trådte til med et vervet regiment over Dovre, mens bøndene i dalførene sluttet seg til følget, og Bergenhus regiment støtte til sjøveien. Den svenske kommandant Claes Nilsson Stiernsköld gikk i stilling inne i Trondheim, og ble raskt utsatt for full innringning og beleiring. Svenskene forsøkte å komme Stiernsköld til unnsetning med et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland. Deres fortropp ble slått av bøndene i Verdalen, og de øvrige trakk seg tilbake, og ga opp angrepet, til Karl X Gustavs store forbitrelse. Stiernsköld måtte endelig overgi seg, og svenskene fikk fri utmarsj tilbake over grensen. | Pedersen Due, Jacob (I3166)
|
| 10563 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2668)
|
| 10564 | I en artikkel om Sudrheimsætten og Romerike diskuterer Eldbjørg Arnesen teoriene om Havtores slektsskapsforhold: Jomfru Agnes var Kong Håkon 5's eldste naturlige datter. Hennes mor kjennes ikke. Hun ble trolovet med hr. Havtore i 1302. (Isl. Ann. IV, V). Hun var den gang neppe stort mer enn 10 år gammel. Ekteskapet mellom dem kan derfor først være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindre gårdparter på Romerike, men kongen tilbakekalte denne disposisjon. I stedet skjenket han 6 markebol i Sorknes i Solør til hr. Havtore og fru Agnes, antagelig hele denne gården. Diplomet er datert Bergen 09.januar 1312 (DN I 132): Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs. sændir allum monnum þæim sem þetta bref sia eða hœyra Q. G. ok sina. ver vilium atþer vitir, þo at ver gæfuem þessar jarðer hæiman með Aghnæisi dottor vare, er ver giptum herra Hafþore Jons syni, er sua hæita, j vestra gardenum jSmiðz ruði, þriu sponn ok œyre; j Frœyhofs sokn af Borgyn tuau sponn; j Vlloom vestra gardenom, fiughur sponn; j Laðu engi tuæir aurar; j Þriukstaðum,halfan setta œyre, j Lundz sokn af Vittale nœrdre, halfuan œyre; af sydra Vittale, halfan annan œyre, j Hof sokn (af) Birkiflætj. tuaura; j Enda j Matlausa grænjatta œrtogar; j Skia þuæit, fiughur sponn; j Eindriða rudi halfan þridia œyre; jtem j Siofuarlijd j Nes sokn. halft timbr skinna; j Auðunar ruði þriu sponn ok halfrþridi œyrir; j Haugha lijð hæfsællda; j Læm. af Olstadum. þriu sponn; þa hafum ver þær aftr tækit vndir konongdomen, til æfuenlegar æignar. En þæimherra Hafþore ok Agnæisi dottor vare, hafum ver gefuet aftr j mot með sama skilorðe sæx marka bol j Surku nese j Solœyium; með allum þæim lunnyndomsem till hennar liggia, eða leghet hafua at forno ok nyiu; með þessom skilmala, at þau skulu þersa iorð hafua frialslegha firir huærium manne, æ meðan erhon lifuir, ok þæira loglegr arfue af henni niðrkomen, eftir hana, en ef þau æigu æi loglegan arfua sem nu er sagt, þa skal þerse jorð aftr vndirkonongdomen falla; af þui firirbioðom ver huærium manne þersa jorð. eða þær aðrar sem ver hafum hæiman gefuet með henni, hindra, eða talma. firirþæim, nema sa er þat gerer, vili sæta logleghom ræfsingum. Var þetta bref gort j Bjargvinn þrim nattom æftir þrettanda dagh jola, a þtrettanda are rikisvars; herra Biarne Auð unar son jnsiglaðe; en Thorgæir klærkr ritaðe. Tillegg: Bagpaa med senere Haand: bref vm Sarku næss j Soløyom. Sammendrag: Kong Haakon Magnussön lægger det Jordegods, han havde givet sin Datter Agnes i Medgift, da hun ægtede Hr.Hafthor Jonssön, atter under Kongedömmet, og giver dem i Stedet Gaarden Sorknes i Solöer, som skal gaa i Arv til hendes Börn; men lever ingen Börn efter hende, skal Gaarden falde tilbage til Kongen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Dipl. Arn. Magn. i Kbhvn. fasc. 51. No. 9. Kongens Segl vedhænger noget beskadiget. Fra Regesta Norvegica, Bind III 1301-1319, nr. 756: Makeskiftebrev mellom kong Håkon Magnusson og hans datter Agnes: Kongen skal ha tilbake følgende gårder eller gårdparter som han ga Agnes da hun giftet seg med herr Havtore Jonsson: Smedsrud, Borgyn i Frøyhov sogn, Uller, Løding, Trøgstad, Nedre Vettal i Lund sogn, Søndre Vettal, Bjørkeflåtten i Hof sogn, Endi i Matlaus grend, Skjatvet, Enderud, Sjøli, Audunarrud, Haugli og Olstad i Lem. Agnes og Havtore og deres barn skal ha 6 markebol i Sorknes. Dersom ekteskapet blir barnløst, skal eiendommene falle tilbake til kongen når Agnes dør. Herr Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir [Tovesson] klerk skrev. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 116-117. Cappelen's Norges Historie, Bind 15, side 391. Aschehougs Leksikon, 1994, Sudreim. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 349. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 827. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 52, 95. | Håkonsdatter, Agnes (I3362)
|
| 10565 | I en arvekontrakt som Anna salig Morten Rochlitz' hadde innrettet med sin datter Margrete, datert 3.august 1677, men tinglyst f?rst i september 1685, sises Margrete å være - Aldrende 6 Aar - altså født circa 1671. | Mortensdatter Rochlitz, Margrete "Sommer" (I12952)
|
| 10566 | I en bilaga till Hervararsagan finns en regentlängd över Svearikets kungar från mitten av 600-talet till början av 1100-talet. En svensk 800-tals kung som dock har fått mycket uppmärksamhet i sagorna är Anunds son Erik. Även om just Hervararsagan bara berättar att Erik efterträdde sin far som kung i Uppsala och regerade vid samma tid som Harald Hårfager enade Norge. Denna händelse dateras traditionellt till år 872, men betydligt mer källkritiska historiker hävdar att det skedde först omkring år 900. De flesta historiker tror dock numera att det skedde någon gång på 880-talet. I Snorre Sturlassons Heimskringla har Erik fått efternamnet Emundsson, vilket är felaktigt ifall Anund Uppsala verkligen var hans far. Men Heimskringla innehåller i praktiken all kunskap vi har om honom och därför har efternamnet Emundsson blivit det hävdvunna. I den boken har Snorre en längre episod om hur det gick till när Värmland, Dalsland och Bohuslän erövrades av Harald Hårfager. Enligt Snorre hade sveakungen Erik Emundsson vid den tiden lagt under sig dessa landskap samt Västergötland. Utöver detta hade även flera hövdingar och annat folk längs Oslofjorden erkänt sveakungens överhöghet. Harald Hårfager återvände då till denna region för att återupprätta sitt välde där och bestraffade dem som hade svikit honom. Därefter var det Värmlands tur där den mäktigaste bonden hette Åke. Han hade tidigare varit trogen Haralds far Halvdan Svarte men hade nu gått över till sveakungens sida. När Harald var i antågande bestämde Åke sig för att bjuda in både honom och sveakungen Erik Emundsson till ett gästabud, och för detta ändamål lät han bygga ett nytt långhus där Harald och hans män skulle huseras medan svearna fick nöja sig med det gamla. På samma sätt serverades Harald och hans män med nya kärl och dryckeshorn medan svearna fick använda de gamla. Efter gästabudet erbjöd också Åke sin son Ubbe som tjänare till Harald. När Erik Emundsson sedan frågade Åke varför denne hade behandlat Harald bättre fick han svaret att det berodde på att Erik var gammal medan Harald var i sina fulla blomning. Erik Emundsson blev då så ilsken att han dödade honom med sitt svärd. När Harald fick höra detta ville han hämnas Åke och förföljde Erik Emundsson ända till gränsen till Götaland. Därefter vände Harald tillbaka och lade under sig Värmland och allt land väster om Göta älv samt dödade alla män som var trogna sveakungen. Trovärdigheten i Snorres berättelse är väl högst tvivelaktig, men den rymmer en kärna av sanning. Det område som Harald och Erik stred om låg under 800-talet inom den danske kungens maktområde. Men en försvagning av den danska kungamakten i slutet av detta sekel hade tydligen skapat ett maktvakuum som gjorde det möjligt för Harald Hårfager att, med konkurrens från sveakungen, ena Norge. Den Erik Emundsson som nämns i Heimskringla är förmodligen identisk med den Erik Väderhatt som omnämns av Saxo Grammaticus och Olaus Magnus. Saxo anger dock att hans far var Ragnar Lodbrok. Tillnamnet Väderhatt ska ha syftat på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Snorre Sturlasson nämner även att Erik Emundsson dog tio år efter Norges enande, ifall det stämmer bör det ha skett omkring 895. Kilde: http://www.tacitus.nu/svenskhistoria/kungar/vikingatid/sveakungar2.htm Erik Emundsson, kan även ha kallats för Erik Väderhatt. Tillnamnet syftar då på att han hade god vind under sina vikingatåg på andra sidan östersjön. Erik som regerade i slutet av 800-talet härskade enligt Heimskringla också över Västergötland, Dalsland, Bohuslän och Värmland. Men enligt sagan förlorade han alla dessa landområden utom Västergötland till Harald Hårfager när denne enade Norge. Han hadde leidang ute hver sommer og la under seg Finland, Kirjaland (Karelen), Estland og Kurland. Han hadde også lagt under seg landet nord for Göta älv til Svinesund, men mistet dette igjen. Skal ha kjempet med Harald Luva om Värmland, ifølge Snorre. | Edmundsson, Erik (I3534)
|
| 10567 | I en brosjyre - Jul i Onsøybygda - utgitt 2015, står det en liten historie fra historielaget Vardens berettelser. Den er fra Kristin Torp som i 1950 var 92 år gammel, og hun fortalte om sin barndoms jul på Onsøy: Julaften måtte vi arbeide alt vi orket, så vi kunne ha alt ferdig både ute og inne til skytterne kom. Skytterne var unge gutter som gikk fra gård til gård og skjøt julen inn. De ble budt inn for å få en skjenk. En gang skjøt de så kraftig at blekktøyet falt ned fra veggen. Julaften og første juledag måtte det ligge 7-8 brød på bordet. Da skulle det ikke bli matmangel på gården det kommende året. Maten om julekvelden var grøt, fisk, kjøtt og poteter. Julekake og småkaker ble ikke brukt den gang. Før vi gikk til bords julekvelden brukte vi å skrømte. Det var å hvile før vi spiste... | Family: Mathias Hjorth / Erika Wilhelmine Bay, "Hjorth" (F32)
|
| 10568 | I en dom av 27.mars 1593 heter det at - Rechort Pethersen, borger i Thrundhiemb - på sine egne og sin søsters vegne hadde tiltalt farfaren, Adrian borgemester, for 300 daler som ennå resterte etter han som deres verge i deres umyndige år hadde oppebåret erstatningspengene (etter farens død). Rotgert var den største godseieren blant trondheimsborgerne i sin tid. Av 17 spann jordegods i Strinda fogderi i 1610, var 14 1/2 spann noenlunde likt fordelt mellom han og svogeren Jacob Pederssøn. Rotgert hadde i tillegg 11 spann i Skogn, Storr-Borr på 8 spann og Ulve på 3 spann. I Strinda hadde Rotgert 2 spann i Stamne og 3 spann i Selsbakk, 1 spann i Hoge og 1 spann i Gjellein på Leinstrand. Rotgert er også nevnt i et par saker under herredagen i 1597. En av disse kom opp 4.juni, hvor han og svoger Jacob hadde stevnet enke etter magister Hans Mogenssøn, biskop i Trondheim, Boeld Eriksdatter, og hennes lagverge. Boel Eriksdatter med hendis lauguerge hadde kjøpt en bygård i Trondheim aff salig Adrian Rockertsen, men Jacob og Rotgert mente at bygården ikke var lovlig solgt, idet den skulle ha vært tilbudt dem før noen andre, fordi de hadde arvepart i den, og de ikke hadde gitt sitt samtykke. Herredagen dømte i enkens fordel. I en annen sak var Rotgert stevnet av enke etter Amund Hanssøn, sokneprest til Inderøy, Mette Jacobsdatter. Hun hadde av sin mann fått Stor-Borr i Skogn til morgengave for å leve der fritt sin liiffs thiid. Rotgert ønsket å overta gården for å få dekket Amunds gjeld til han. Han viste til en lagmannsdom som ga han rett, men ga Mette rett til å bo på gården. Lagmannsdommen ble stående, og gården var i Rotgerts eie. | Petersen Falkener, Rickert (Rotgert) (I2044)
|
| 10569 | I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger. I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok: 1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig... | Andersen Bernhoft, Hans (I1715)
|
| 10570 | I en klage over kvegskatten fra 1686 kom Schjelderup inn på de vanskelighetene en prest kunne ha med å holde liv i de 20 - inventarkyrne - på prestegården: ...formedelst dette besværlige Lands tilstand, bortdør de en deel Aaringer saa her neppe findes 10 eller 8 Støcker igien. Det Gud og enhver er bevist, som Landets tilstand kiender. Og om det Herren saa behagede, mig i dag eller imorgen at hedenkalle, maa da mine fattige medler fra Quinde og Børn først den efterkommende udtages, til den Summa af Inventarie-Kiør opfyldes. | Nielsen Schjelderup, Anders (Andreas) (I8506)
|
| 10571 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21425)
|
| 10572 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F8020)
|
| 10573 | I en legeerklæring utstedt 27.september 1932 av dr. W.Larsen gis gerd Eide, Eidsvoldsgaten 23 B tillatelse å starte i en marsjkonkurranse førstkommende søndag. I en reportasje i Adresseavisa fra en marsjkonkurranse er Gerd omtalt som ved målpassering å være mest opptatt med å kontrollere sitt hår. | Eide, Gerd "Hägglöf" (I603)
|
| 10574 | I en liste over borgere i Skien er en Cudrio Frants Frantsen nevnt som tok borgerskap i 1704, og en Coudrioux Frantz Frantzen Reder nevnt som tok borgerskap i 1708. | Frantzen Cudrioux, Frantz (I3326)
|
| 10575 | I en matrikkel av 1886 står Erland Skrogstad nevnt gården Stavnemoen under Stavne i Lade sogn med matrikkelskyld (revideret) 27 øre, og 13 1/2 skilling (urevideret matrikkelskyld). | Sivertsen Skrogstad, Erland (I78)
|
| 10576 | I en nekrolog i Aftenposten 5. mai 1964 ble Kjell Grim Aune beskrevet slik (utdrag): Som Norges representant i og medlem av styret i den internasjonale brannvernkomité fikk Aune anledning til å følge utviklingen når det gjaldt brannslukking, materiell og tiltak på internasjonalt plan, og han høstet erfaringer som i stor utstrekning kom vårt eget brannvesen til gode. Han nød anseelse som en førsteklasses fagmann, som med all sin interesse og energi gikk opp i sine oppgaver, og med sitt tiltalende vesen var han meget avholdt overalt. Aune er gravlagt på Grorud kirkegård i Oslo. | Aune, Kjell Grim (I11215)
|
| 10577 | I en sak om skatterestanse ved tingmøte på Røyken den 1.oktober 1684 (Sak. nr 43, 1684) nevnes Adam: ...leutenant Adamb Berendt for Slemestad for a/nn/o 1680. prinsindens styr - 3 dr: 15 s: leuetenant Adamb Berendt sagde er hand prinsinde?? styr schyldig vil hand vnd/e/r dagnist betalle. | Berent, Adam (I10913)
|
| 10578 | I en søknad til kongen i 1755, om å få bli sokneprest, skildrer Johan Jørgen hvor besværlig årene som kapellan har vært. Biri var et av de minste og besværligste kall i Akershus stift. Mange ganger måtte han gå på ski de 2-3 mil til annekset på grunn av dyp snø, for å forette gudstjeneste eller soknebud. Presten Steenholt var gammel og svak av helse, så Johan Jørgen måtte omtrent alene forestå embetet. Likevel hadde han bare 50 riksdaler i lønn, og satt derfor med hustru og 6 små barn i de usleste og fattigste omstendigheter. Denne mann, som i sine yngre år så meget måtte kjempe med sykdom og fattigdom, ble ved Guds vise råd hjulpet, men aldri glemte han å kysse den hånd som hadde ledet han, skjønt gjennom gjenvordigheter og møye. Han var en såre aktverdig mann som ivrig arbeidet i Guds kirke. Skildringen viser at han tilhørte pietismen, som hadde sin glansperiode når Johan Jørgen studerte. | Olsen Broch, Johan Jørgen (I6999)
|
| 10579 | I enkemann Christens andre ekteskap var forlovere Thore Jacobsen Haukerød og Lars Hansen Sem. | Family: Christen Christensen Mosserød / Anne Andersdatter Hundstokk, "Mosserød" (F3225)
|
| 10580 | I Estherville bodde familien fram til 1914. | Olsen, Frederick Jacob (Fritz Jalmer) "Olson" / "Raleigh" (I245)
|
| 10581 | I et 2 etasjers almindeligt Vaaningshus med 1 Udhus Baadnøst, Fjøs i Kristiansund bodde under folketellingen i 1900: Skipper, eget fartøi, egne fiskefor. Hans Rødahl, født 1852 på Hustad. Hans hustru Oldine, født 1854. Deres ugifte datter Dorthea, født 1883. Dessuten enkemann Kristian Hassel (uden erhverv (underh. af familien)), født 1824. | Hansen Rødahl, Hans Adolf (I4962)
|
| 10582 | I et brev av 1.september 1435 bevitnet erkebiskop Aslak Bolt at han, mens han var biskop i Bergen, ble kallet til velbaarne Mand Swale Remarsson, som på sitt dødsleie etter søster Cecilias bønn, ville gi bort Myklebolstad i Øie (Eid) Skibrede i Nordfjord, men at hans søster Fru Elsebe motsatte seg dette, da gården av kong Magnus ble gitt hennes Fader og Moder, således at den skulle følge barn etter barn. | Ottesdatter Rømer, Elsebe (I3418)
|
| 10583 | I et brev av 18.desember 1330 (DN VII 134) gir Paven dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til hr. Torvald Toresson og fru. | Håkonsdatter, Æsa (I4706)
|
| 10584 | I et brev av 18.desember 1330 (DN VII 134) gir Paven dispensasjon til inngåelse av ekteskap mellom Torvald Torvaldsson, sønn til hr. Torvald Toresson og fru. | Torvaldsen, Torvald (I4707)
|
| 10585 | I et brev datert 1.september 1939, skriver niesen Louise Brinchmann at onkel Rasmus var dårlig. Det var hjertet, og de trodde ikke det ville vare så lenge nå. Han hadde en klappfeil. Rasmus' dødsannonse sto i Aftenposten mandag morgen 4.september 1939, en dag da de store avisoverskriftene dreide seg om at England og Frankrike hadde erklært Tyskland krig dagen før. Ordlyden i dødsannonsen: Kontorchef Rasmus Hansen min kjære mann, vår kjære far, døde idag. Lysaker, 2.september 1939. Karen Hiorth Hansen. Barna. | Hansen, Rasmus (I1196)
|
| 10586 | I et brev datert 11.august 1953 nevnte Alex at han startet sin første post som distriktslege på Tranøy i Troms for 25 år siden. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 10587 | I et brev datert 11.august 1953 skrev faren Alex at Ellen og Harald har fått post på Tranøy i Troms, stedet han selv startet som distriktslege for 25 år siden. | Bø, Harald (I1098)
|
| 10588 | I et brev datert 11.august 1953 skrev faren Alex at Ellen og Harald har fått post på Tranøy i Troms, stedet han selv startet som distriktslege for 25 år siden. | Brinchmann, Ellen "Bø" (I1099)
|
| 10589 | I et brev datert 20.oktober 1728 skriver sønnen Lars blant annet: ...Underskrevne Lauritz Jacobsen boende paa gaarden Oxhovet i Bærum kiendes og giør Vitterligt, at som min kiære Fader Jacob Olsen der Eiede og beboede gaarden Smedstad i Aggersherret, nu ved døden er afgangen og Jeg som ælste Søn efter ham der til er aasædet berettiget... | Olsen Brøstad, Jacob "Smestad" (I7578)
|
| 10590 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1028)
|
| 10591 | I et brev datert 23.november 1951 nevnte Alex at de skal flytte til ny leilighet i Fredensborgveien senere samme år. De er oppsagt i Bodø. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 10592 | I et brev datert 3.september 1923 skriver Ruths gode venninne Alfrida: ...Hører at du har trækt tænder, jeg skal gjøre det samme, men når det blir det vet jeg ikke. Synes det er så vemmelig og gå tandløs... | Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
|
| 10593 | I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos deres onkel Martin og tante Johanne Hugaas. Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik: ..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak. Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv, den - berømmelige tårnkaken -, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efter hvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig.. Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev. I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter: ..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden.. Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet. Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet. Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler). De blev så glade over brevet og indholdet fra dig.. Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvertsom du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa - kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå.. Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt. Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen. På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie. Herdis er helt optatt av politikken og foreningen. Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle: Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle. Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække. Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå.. Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så. Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten. | Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
|
| 10594 | I et brev datert 8.september skriver Aasta at de har vært i gullbryllup hos onkel Martin og tante Johanne Hugaas. Aasta forteller litt om mat og kaker i brevet. Sin ankomst til sine foreldre i Hommelvik beskriver hun slik: ..og da jeg kom kjendte jeg helt borte ved Solighaugs, at det duftet surkål og bifkak. Hun nevner kaken hun hadde med selv til Hommelvik, og som de senere pyntet hjemme hos Ingeleiv, den berømmelige tårnkaken, samt litt multer og bringebærsyltetøi.. pyntet vi tårnkaken til stor moro for samtlige tilstedeværende og lille Thor stod ferdig og plukket av sukkerpynten efterhvert vi fikk den på. til stor moro for alle. Ja du vet selv hvor artig vi kan ha det, når vi holder på med noe slikt. Ingeleiv fant frem nogen små flag og så tok vi en del av de gullbladene så omsider fik vi den da ferdig...... Gullbladene det snakkes om her, er noen som Ruth sendte med til Aasta i sitt siste brev. I gullbryllupet forteller Aasta om sin søster Ingeleivs innsats til festligheter: ..vi hadde det så festlig om eftermiddagen. Ingeleiv var optrekt og de lo så de gråt alle. like til guldbruden.. Jeg har aldrig trodd at tante Johane kunde le, men Ingeleiv fikk hende til.. for det ene lattersalven avløste den andre fort vekk. Adolf og Øistein har vist ikke hat det så morsomt på lenge.. Hjelde forsøkte i det lengste og holde på alvoret, men han lo så han ristet. Ja det må sies, at det var et meget vellykket selskap og brudeparet var så fornøiet. Fra Ruth i Chicago fikk gullbrudeparet brev med hilsen til dem og penger (daler). De blev så glade over brevet og indholdet fra dig.. Onkel Martin var så bevæget, da det blev oplæst og jeg så hvor ansigtene lyste op efterhvert som du nævnte dem alle i brevet fra Ingers lille gutt. Da smilte Adolf. Han har vel ikke så mange lyspunkter og til Justs kone da du spurte efter dem. Hun var så kjæk og pen. Aa- kom det fra hende, da du spurgte efter hendes lille gutt. Alle var inde da han læste op. Ja du blev prist i høie toner av store og små. Alle var de og læste brevet dit efterpå.. Far og mor sat og var så kry i selskapet da de læste op brevet fra dig og du må hilse hilse Zinow tusend takk for alt. Far, mor og Aasta tok 10-toget hjem fra festen. Adolf Hugaas fulgte dem til stasjonen. På Selsbak er vist alt med det gamle, skriver Aasta om sin bror Ragnars familie. Herdis er helt optatt av politikken og foreningen. Så står det litt om dem selv. Hvordan det går med familien på Agle: Atle søker nu som kontorist, så det er usagt hvor lenge vi blir på Agle. Dutte har jo bare et år igjen på skolen og skal han da ind på middelskolen, er det best å komme sig ihvertfall i nærheten av byen. De er bare friske og kjække. Tuppa blir mer og mer viktig og næbbet. Lillebror er søt og morsom. Han må vel snart begynde å gå.. Du må ha tusend takk for brevet jeg fikk lørdag. Tuppa var viktig og åpnet brevet og ropte. Det er i med julepynt mamma. Det var bladene hun så. Dette er de overnevnte gullblader som de pyntet tårnkaken med til gullbryllupsfesten. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 10595 | I et brev datert Molde 5.februar 1889 nevner rektor Alexander Brinchmann sin sønns svigermor: ...fru Hiorths beklagelige fald og deraf følgende legemsskade... Den 26.februar skriver han følgende: ...Ved siden deraf kan du jo glæde os med god helbred for dit (dvs. Christopher Brinchmann) eget vedk. og med fru Hiorths fremadskridende restitution. Det var nok en slemmere affære end jeg fra først af fik forestilling om... | Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
|
| 10596 | I et brev datert Nøttestad 31.mars 1556 opptrer foruten soknepresten og lagrettemannen Olav Pålsen også Thorsten Herlogsen. Nøttestad var da fullgård og hadde skyld av 6 huder. Nøttestad var samlet eiendom til 1737, da den ble delt i 2 like store gårder. | Herlogsen Hudfat (?), Thorsten (I20012)
|
| 10597 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20090)
|
| 10598 | I et brev fra Karl i Chicago, skriver han til sin mor Inga, at han har ordnet billetten for Einar til Amerika. Den kostet 143 Dollars og landgangspenger er 25 Dollars. Dessuten skriver Karl at Einar må gå til den amerikanske konsulen i Kristiania og betale han 75 eller 80 kroner. Karl har sendt 200 dollar som skal dekke alle disse utgiftene. | Zinow, Einar "Skøien" (I8)
|
| 10599 | I et brev fra Klara til datteren Ruth i Chicago - Onsdag den 8de Juli 1936, nevnes Aasta & co: ..Kirstens brev fra dig sendte vi straks til Mære da Kirsten nu er der, skal være i 14 dage hun synes hun er lidt bedre i haanden nu Jag var en tur hos Aasta i forige uke og alt var bra der, da jeg reiste hjem fulgte Aasta med til Mære, hun synes de var morro da hun fik høre at Kirsten var der, og nu holder Petra og Kirsten paa og syr en kjole for Aasta, vi har ventet Aasta hit i to dag men hun er ikke kommet, hun skulde til byen for at Kjøbe sig to Senge, men helst er de kommet et anfald over Aune at han ikke har raad ijen, han har aldrig raad til noget enskjønt han nu har stor løn.. ..denne uke har jeg strikket hver sit par halvstrømper for Tuppa og Halvard som jeg skal sende inover ikveld.. | Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
|
| 10600 | I et brev fra tante Louise Brinchmann, datert 13.september 1938, skrives følgende: Forrige mandag kom altså Reitan sine tilbake. (mrk: fra Havna/Skåbu) Knut skulde jo ha begynt på skolen 1ste september, men så blev det altså ikke mulig å komme frem. Ingenting hørte vi jo heller, for det gikk jo ikke post, og brudd på telefonlinjen, som jo ikke er noe å skryte av på forhånd. Fru Reitan hadde forresten telefonert med overlæreren på Majorstuen, og Håkon fulgte Knut på skolen den første dagen, først til overlæreren og siden inn i klassen, og alle kameratene hadde klappet da han kom, og så måtte han fortelle om flommen. Jeg tenker han har lagt ut! Hun fortsetter videre med: Ole er tykk og god og brun, men Erika synes han er liten i forhold til Reinholdt. Men han ser ut til å befinne sig utmerket og er god og blid som altid. Han likte sig ikke riktig i byen til å begynne med, forresten, blev redd for sterke lyder som trikker og biler, han var jo ikke vant til slikt på Havna. Erika fortalte at Knut en dag sat med ham på fanget og sang gravalvorlig: Aa dumpeli-dumpeli dusken, å sola skinner på slusken. | Reitan, Haakon Hoff (I13)
|