Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 10,601 to 10,650 of 16,613
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 10601 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Jan Henrik Knatten Eriksen / Living (F658)
|
| 10602 | I et brev til barna sine, datert Molde 20.november 1888, nevner morfar Alex Brinchmann sin dattersønn Trygve: ...Henny spør om, hvor store fremskridt Trygve har gjort; ja, hvad skal jeg svare? Han går da nokså stout, om end tungt og klodset, og kan ikke sætte sig op på en stol; forresten er han nokså flink til at prate, men synes ej at have vidtrækkende interesser, ligesom han er meget passiv i sin underholdning. Han var her netop idag mellem 11 og 12, og vilde have al sin adspredelse medelt av bedstefar; da er lille Visse en ganske anderledes selvhjulpen gjæst, men hun er jo også meget ældre nu, det forstår sig... | Bjørset, Trygve (I455)
|
| 10603 | I et brev til sin kusine Ruth Skøien i Oslo, datert 16.mai 1973, skriver Margareth: ...I am still working but my arthritis is real bad as we had a very bad winter, There was very little snow this winter but it was real damp and so far this Spring we have had very little warm weather. I am going to the Hospital this Saturday for X-Rays of my esophagus. I get food caught in my windpipe and the doctor wants me to have an X-Ray. I am also going to have some tests for arthritis as he thinks I have both oseto and rhematoid arthritis like Aunt Gusta had. Both my thumbs are getting deformed. He also wants me to go to an orthopedic surgeon and see if he can put a lift in my left shoe as that leg is getting shorter than the other and it throws me off balance and causes pain in my right leg. Sounds like I am in bad shape, doesn't it? At least this new doctor is trying to do something to help me. When I went to the other doctor he would say it was all caused by nerves... | Lorentzen, Margareth Vivian "Nelson" (I511)
|
| 10604 | I et brev til sin niese Ruth Skøien datert 16.august 1963 skriver Gusta: ...I am so croppled up and have so much pain, the best place for me is home. I don't go out unless someone picks me up or I take a cab. We are all settled in our new flat and we like it a lot, it's a nice neigborhood... | Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
|
| 10605 | I et brev til sin tante Ruth i Oslo, underskriver Ellen med: Ellen Böhm, Flykninglageret, Brakke 14, Rosenborg, Trondheim. | Hågensen, Ellen Marie "Olsen" (I898)
|
| 10606 | I et fotoalbum er det skrevet at de var nyforlovet påsken 1947 på Ulsberg, og at de ble ringforlovet 17.mai samme året. ...Som dere kanskje ser av kortet vi sendte, så har jeg altså forlovet meg med - hånet - fra Støren, ikke fra Hamar nei - forgotten for ever. Det skjedde 17.mai. Selskapet hadde vi hjemme til Gunvor. Vi var ialt 10 stykker som feiret begivenheten. Dere synes kanskje at vi var litt snar på det, men vi har jo vært kjendt helt siden Bededagshelga, ca 8 mndr. og det er jo ikke så kort tid. Ja, ja nu er det altså forbi med - de gamle guder -... skriver Ole Martin til Skøiens i Oslo. | Family: Ole Martin Aune / Gunvor Moum, "Aune" (F522)
|
| 10607 | I et skjøte datert 3.juli 1752 fra faren Ingebrigt Arntsen Hugaas, får Arnt Ingebrigtsen 16 1/2 marklag i farsgården for 33 riksdaler. Den 12.februar ti år etter, tinglyst 15.juli 1762, får Arnt Ingebrigtsen skjøte på 11 marklag i Hugaas fra Ole Anfindsen, Ole Ingebrigtsen og Jens Olsen. Skjøte fra Arnt til sønnen Ingebrigt på Hugaas 1 øre 9 marklag for 80 riksdaler datert og tinglyst 3.februar 1773. I 1801 var det 10 husfolk og 1 inderst på Hugaasgården: Peder Andersen, Husbonde, 28 år, gift første gang, Gaardbeboer. Clara Arntsdatter, Hans kone, 45 år, gift andre gang. Barna på gården er: Arnt Ingebrichtsen,15 år. Arnt Ingebrichtsen, 10 år. Ingebricht Pedersen, 3 år. Siri Ingebrichtsdatter, 19 år. Oloug Ingebrichtsdatter, 17 år. Dorthe Pedersdatter, 7 år. Kari Pedersdatter, 5 år. Dessuten er også far til Claras første ektemann, Kaarmand og enkemann Arnt Ingebrichtsen, 74 år gammel, på gården, samt hans sønn Jens Arntsen, 35 år og ugift handler. | Ingebrigtsen Hugås, Arne (I1541)
|
| 10608 | I f?lge Snorre var det her leidangsh?ren til H?kon Jarl slo jomsvikingene og en dansk invasjonsh?r, i slaget i Hj?rungav?g i ?r 986. H?kon jarl og s?nnen Eiriks seier over den danske invasjonsh?ren, st?ttet av de beryktede jomsvikingene var et viktig skritt mot en reell rikssamling av Norge. Slaget er beskrevet i de norske kongesagaene, som Snorre Sturlassons Heimskringla, foruten Jomsvikingenes saga, men ogs? Saxo Grammaticus? latinske historieverk Gesta Danorum. De ulike kildene er innbyrdes motstridende, ogs? om tidspunktet og hvem som deltok ? spesielt p? den danske siden, hvilket understreker slagets legendariske status. Til tross for de uklare detaljene er slaget en historisk realitet, det vitner skaldekvadene om. I henhold til sagaene var det minst fire skalder til stede ved slaget, iallfall p? den norske siden, og blant de som har diktet om hendelsen er Tord Kolbeinsson og Tind Hallkjellsson. Den fremstillingen som Snorre gir av opptakten til slaget er av stor litter?r kvalitet[1], men som ikke kan betraktes som historisk gjengivelse: Kong Svein Tjugeskjegg holdt et gjestebud og jomsvikingene fikk de st?rste drikkehornene med den sterkeste drikken. Med list f?r kong Svein den ene jomsvikingen etter den andre til ta munnen for full. Sigvalde jarl sverget at f?r tre ?r var g?tt skulle han ha drept eller drevet ut H?kon jarl fra Norge. Hans bror, Torkjell H?ge, lovte at han skulle f?lge broren til Norge og ikke flykte fra noen kamp s? lenge Sigvalde jarl fortsatt levde. Bue Digre lovte at han ikke skulle flykte for noe slag for H?kon jarl. Hans bror Sigurd lovte at han ikke skulle flykte s? lenge st?rstedelen av jomsvikingene fortsatt levde. Vagn ?kesson lovte at han ikke skulle dra fra Norge f?r han hadde drept Torkjell Leira og g?tt til sengs med datteren hans. De andre h?vdingene lovte ogs? noe i forbindelse med det samme. Neste dag angret de, men var n?dt til ? holde det de hadde lovet. I Snorres litter?re fremstilling la disse l?ftene premissene for slaget. I henhold til Snorre samlet nordmennene seg i Hallkjellsvik i Voldafjorden, og ventet p? fienden med rundt 180 skip. Da de fikk h?re hvor fienden var, rodde dei s?r ved leita deira (leita deira er ?ya Haud)og m?tte dem ved Hj?rungav?g. Begge h?rene ordnet seg for strid. Sigvalde jarl og H?kon jarl dannet sentrum for hver sin h?r, henholdsvis 20 skip og 60 skip. H?kon jarls s?nn, Eirik H?konsson, som r?dde over like mange skip som faren, la seg mot fiendens fylking, den ene enden av den lange rekken av skip hvor Bue Digre og broren Sigurd var med 20 skip. I den motsatte enden av fylkingen l? Vagn ?kesson med ytterligere 20 skip. Vagn ble angrepet av Eiriks bror Svein H?konsson som ogs? styrte 60 skip. Det fortelles om b?de Eirikss?nnene og jomsvikingene at de hadde store skip, men relativt f? i forhold til forsvarerne. Det er ingen grunn til ? tvile n?r Snorre skriver at det ble en ?hard og stygg strid?, og innledningsvis gikk det ikke bra med nordmennene. Det falt mange menn p? begge sider, men flest hos H?kon jarl. De fryktede jomsvikingene sl?ss b?de djervt og kvast. Det var s? mange v?pen, sier Snorre, som traff H?kon jarl at brynja hans ble sl?tt i stykker til han bare slengte den av seg. Vagn ?kesson gikk s? hardt mot skipet til Svein H?konsson at han tok til ? vike, men ble berget av broren Eirik som kom til unnsetning, og Vagn trakk seg tilbake igjen. Eiriks skip la seg opp mot Vagns skip og gikk til n?rkamp med hoggv?pen. Da endrer slagets gang seg. Et voldsomt uv?r braket l?s, ei skikkelig norsk haglbyge "s? sv?r at hvert hagelkorn veide en ?re" og det trollske uv?ret ble vendepunktet i kampen. Snorre skriver: 35. "Kong Svein gjorde et sv?rt gjestebud, han ba til seg alle h?vdinger som var i riket, for han ville drikke arve?l etter faren. Like i forveien var Strut-Harald i Sk?ne d?d, og Vesete p? Bornholm, far til Bue Digre og Sigurd; og s? sendte kongen bud til jomsvikingene at Sigvalde jarl og Bue og br?drene deres skulle komme dit og drikke arve?l etter fedrene i dette gjestebudet som kongen gjorde. Jomsvikingene kom til gjestebudet med alle de modigste menn i h?ren, de hadde tilsammen 40 skip fra Vendland og 20 fra Sk?ne, det ble en veldig mengde mennesker som kom sammen der. F?rste dag i gjestebudet, f?r kong Svein steg opp i farens h?ysete, drakk han minne etter ham, og lovte at f?r tre ?r hadde g?tt, skulle han ha kommet til England med h?ren sin og drept kong Adalr?d (?telred) eller drevet ham ut av landet. Den minnesk?l m?tte de drikke alle som var i arve?let, og for jomsvikingeh?vdingene ble det skjenket de st?rste hornene med den sterkeste drikken som var der. Da dette minnet var drukket, skulle alle drikke Krists minne, og hele tiden bar de den sterkeste drikken for jomsvikingene. Tredje minnet var for Mikael (erkeengelen), og den drakk ogs? alle. Og etter den drakk Sigvalde jarl sin fars minne, og han lovte at f?r tre ?r hadde g?tt, skulle han ha kommet til Norge og drept H?kon jarl eller drevet ham ut av landet. S? lovte Torkjel H?ye, bror hans, at han skulle f?lge Sigvalde til Norge og ikke flykte fra noen kamp s? lenge Sigvalde kjempet enn?. Da lovte Bue Digre at han skulle dra til Norge sammen med dem og ikke flykte i noe slag for H?kon jarl. Da lovte Sigurd, bror hans, at han skulle v?re med til Norge og ikke flykte s? lenge st?rstedelen av jomsvikingene sloss enda. Da lovte Vagn ?kesson at han skulle bli med dem til Norge og ikke komme igjen f?r han hadde drept Torkjel Leira og g?tt til sengs med Ingebj?rg, datter hans. Mange av de andre h?vdingene lovte forskjellige andre ting. Den dagen drakk de arve?l, men morgenen etter, da jomsvikingene ble edrue igjen, syntes de at de hadde tatt munnen lovlig full, og holdt m?ter og la r?d opp om hva de n? skulle gj?re, hvordan de skulle ta fatt p? denne ferden. De ble enige om ? gj?re seg i stand s? fort de kunne, og s? rustet de skip og mannskap. Dette ble alment kjent utover i landene." 40. " ... S? ordnet begge h?rene seg til strid. I midten av h?ren var merket til Sigvalde jarl, mot det la H?kon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og H?kon 60. Tore Hjort fra H?logaland og Styrk?r fra Gimsan (i Gauldal) var h?vdinger i h?ren hos H?kon jarl. I den ene armen p? fylkingen l? Bue Digre og Sigurd, bror hans, mot dem la Eirik H?konsson jarl 60 skip, og hos ham var disse h?vdingene: Gudbrand Hvite fra Opplandene og Torkjel Leira, en vikv?ring. I den andre armen p? fylkingen la Vagn ?kesson seg fram med 20 skip, mot ham l? Svein H?konsson sammen med Skjegge fra Opphaug p? ?rlandet og Ragnvald fra ?rvik p? Stad og 60 skip ...". 41. "Jomsvikingene hadde st?rre og h?yere skip, men begge h?rene gikk p? s? djervt de kunne. Vagn ?kesson gikk s? hardt fram mot skipet til Svein H?konsson, at Svein lot folkene sk?te med ?rene, og tok til ? flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. N? lot Vagn sige unna, og s? l? skipene som de hadde ligget fra f?rst av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fort?yningene og skulle til ? f?lge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og n? ble det en hard og kvass n?rkamp med hoggv?pen, p? Eiriks skip var de to og tre mot ?n hos Bue. Da kom det et f?lt uv?r, en haglbyge s? sv?r at hvert haglkorn veide en ?re. N? hogg Sigvalde fort?yningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn ?kesson ropte til ham, sa han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, men 25 l? igjen. N? la H?kon jarl sitt skip opp p? den andre siden av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for Bue-mennene. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som l? der p? tilja, en mann hadde nettopp brukt det til ? klinke sammen h?ndgrepet p? sverdet sitt. Vigfus var en sv?rt sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet p? Aslak Holmskalle, slik at nebbet sto langt inn i hjernen. F?r hadde ikke v?pen bitt p? Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fosters?nn hans. En annen Stavnbu var H?vard Hoggende, det var ogs? en sv?rt sterk kar, overm?te modig. I denne striden gikk Eiriks-mennene opp p? skipet til Bue og bakover mot l?ftingen der Bue sto. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesen s? neseryggen gikk sund, det ble et sv?rt s?r. Bue hogg til Torstein fra siden, s? mannen gikk tvers av p? midten. S? tok Bue opp to kister, fulle av gull, og ropte h?yt: ?Overbord alle Bues menn!? Dermed stupte Bue overbord med begge kistene, og mange av hans menn sprang ogs? overbord, men noen av dem falt p? skipet, for det nyttet ikke stort ? be om grid. S? ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. N? la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble f?rt opp p? land og bundet. Da gikk Torkjel Leira bort til dem og sa dette: "Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men n? ser det mer ut til at jeg kommer til ? drepe deg." Vagn og hans menn satt p? en t?mmerstokk alle sammen. Torkjel hadde en stor ?ks, han hogg den som satt ytterst p? stokken. Vagn og de andre var bundet p? den m?ten at det var sn?rt et tau om f?ttene p? dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: "Jeg har en n?l her i h?nden, den vil jeg stikke i jorden om jeg skj?nner noe n?r hodet er av meg." De hogg hodet av ham og n?la falt ut av hendene p? ham. S? satt det en mann som var vakker og hadde stort h?r; han sveipte h?ret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: "Ikke s?l blod i h?ret." En mann tok h?ret i h?nden og holdt det fast. Torkjel l?ftet ?ksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet s? hardt at den som holdt h?ret, ga etter, og ?ksa falt ned p? begge hendene hans og tok dem av, ?ksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: "Hvem er denne vakre mannen?" "De kaller meg Sigurd," sa han, "og jeg g?r for ? v?re s?nn til Bue. Alle Jomsvikinger er ikke d?de enn?". Eirik sa: "Du m? sannelig v?re en sann s?nn til Bue. Vil du ha grid?" sp?r jarlen. ?Det kommer an p? hvem som byr,? sa Sigurd. ?Den byr som har makt til det,? sa jarlen, ?det er Eirik jarl.? "Ja da vil jeg," sa han. S? ble han l?st av tauet. Men da sa Torkjel Leira: "Jarl, om du s? vil gi grid til alle disse mennene, s? skal iallfall Vagn ?kesson aldri g? levende herfra," og s? sprang han fram med l?ftet ?ks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran f?ttene p? Torkjel. Torkjel falt s? lang han var over ham, da grep Vagn ?ksa og l?ftet den h?yt og hogg Torkjel i hjel. N? sa jarlen: "Vagn, vil du ha grid?" "Det vil jeg," sa han, "om vi kan f? det alle sammen" "L?s dem av tauet," sa jarlen. Det ble gjort; da var atten drept, og tolv fikk grid". | Leira, Thorkjell (I4490)
|
| 10609 | I familieskatten 1676 står Christopher og Øllegaard nevnt som ektepar boende på Nærøy. | Paulsen Resen, Christopher (I7104)
|
| 10610 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1057)
|
| 10611 | I Fogderegnskapet 1617/1618 eier Rolf Ølstad en part i gården Syltingli. Det er derfor meget trolig at han er identisk med lagrettemann Rolf Syltingli som nevnes bl.a. i følgende 2 saker fra lagtiget i Oslo 1609 og 1610: Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84 (Protokoll II, 1609): Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer. Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn. Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn, Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt. Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt. Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224 (Protokoll IV, 1610): Tredie søgne for Winternatthen Paa Osslo Raadstuffue, Offuerwerrindis Erlig och Velbyrdige mand Enuold Kruße thill Hiermedtzløffgard Norgis Rigis Stadtholder Och høffuidtzmand Paa Agerhuus, War icke thillstede. Laugrettis mennd Anders Villumßen, Jacob Knudßen, Hans Stampe och Vng Raßmus Hanßenn. Thallack Bølstadt vdj Røgenßogen haffde Ladett Vdj Rette steffne Lauridz Mortensrød, Rolff Siltinglid, Baard Hußeby, Thorer Nersnes, Peder Biørnestadt och Alff Skidtßetter, Laugrettismend der ßammestedtz, Zambtt Søffren Chrestenßenn thingschriffuer ibid, Och thill thallett denom for Enn dom dj haffue dømbttoch affßagtt denn 31 Januarj nest forledenn Aar 1610 Emellom Suend Lauridßenn boendis paa Skee J forne RøgenSogenn, och Amund Harrang paa ßin høstrues Gury Lauridtz datters Vegne J Froenn ßogen boendis Paa Folloug paa denn Enne (side), och hannom paa denn Anden ßide, Anlangendis Enn Arff Som faltt Effter Throels Bølstadt vdj forne Røgenßogenn J dett Aar 1599, ßom Er Elleffue Aar ßidenn forledenn, ßom war denn thidtt den gamell Laug Var gengße, huilckenn Arff hand Paa ßin høstrues Dorette Throels datters vegne Effter hindis fader forne Throels Bølstadt da Er Louglige thillfaldenn, Och forne Thallack Bølstadt medt hende haffuer Opborritt och Annammidt, Och hid thill haffuer hafft och nøtt vdj Roelig heffdt och Brug, Och forne 6 mend med schriffueren fraa dømmer hannom ßamme Arff Som Er forne Throels Bølstadtz datter bøernn, huilckenn datter Var Lang thid thill forne henn dødt, førind den Arff faltt hindis Søster, hans høstrue thill, Effter hindis fader, Och icke Anßeer att datter Er Ett Leedt Nermer thill at Arffue ßinn fader, End datters Børn och affkomme, dett hand mienne Effter denn gamblle Loug, Som da Var gengße her vdj Norge. Efferdj de ßex mend medt Skriffueren beraaber sig Paa, Att huis Skifftis breffue ßom war Parternne Emellom gaaenn, icke haffuer Vdaff Parterne Verid dennom forelagtt, huor Effter dj ßig haffde Kundett Vide att Rette, Och der fore mentte dennom ingenn Vrett att haffue giortt, Effterdj de breffue ßom dj Sig Skulle effter Rette, Var dennom fore forholden, Er der fore den ßag hiemfunden for forne Sex mend medt Skriffuerenn, Och de att thage denn ßag for ßeg medt huis breffue dj haffue om dett Skiffte, Och da Att Ligne begge Parternne Emellom om denn Møderne Arff, Menn den Arff Som falden Effter guode faderenn Kommer Thallack Biølstadtzs høstrue Allenne thill medt ßinn mand. I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15.februar 1625 var de på åstedet for sagene på Myre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innførte i manntallet. Engebret Myres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen. Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl. I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28.mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl. | Andersen Syltingli, Rolf "Ølstad" (I10943)
|
| 10612 | I folketellingen 1801 finner vi disse husmannsfolkene under Holtebær i Asak annex: Huusbonde Anders Svendsen 60 år Huusmand med jord og Hustrue Gunnild Persdatter 58 år. Begge er i 1ste egteskab, og har barna: Per 26 år, Anders 21 år, Inger 17 (27?) år, Kistine 13 år og Svend 11 år. | Svendsen, Anders "Solbrekke" / "Holteberg" (I7285)
|
| 10613 | I folketellingen 1910 finner vi familien i Gabels gate 41: Sally Hiorth, Enkepension og Midler. Ugift datter Hedvig. Kontorpost i en Exportf. Ugift sønn Harald. Lærling paa et elekt. Bureau. Ugift sønn Eivind. Skolegut. | Larsen, Sally Elvine "Hjorth" (I997)
|
| 10614 | I folketellingen i 1801 ble det på Præstegaarden på Agerøe i Romsdal telt følgende personer: Andreas Høyem, Huusbonde og Sognepræst, 39 år. Knerke Dorthea Schive, Hans kone, 27 år. Jens Schive, Deres børn, 4 år. Ingeborg Elen Maria, Deres børn, 5 år. Sophia Cathrina, Deres børn, 3 år. Abelona Johanna, Deres børn, 2 år. Tjenestefolkene var mange: Halvor Jacobsen, Endre Hansen, Ingebrigt Danielsen, Ole Larsen, Ole Erlingsen, Maren Jonsdatter, Berit Povelsdatter, Elen Nielsdatter, MariaKnudsdatter, Lava Olsdatter. Om 19 år gamle Birgitta Cathrina Møller står det at hun er værende i huuset af charite. Hun er sygelig og har andfald af apolexie. Enken etter forrige presten og magistrat Andreas Bredal Wessel, står også nevnt: Dorothea Tostrup, 74 år gammel huusbindinde. Hennes datter, den 48 år gamle ugifte Helena Friderika Wessel bor der også. Det er også nevnt flere husmannsfolk under prestegården. Det var flere hus på prestegården, blant annet i 1726 var det 34 store og små hus der. Noe av forklaringa til de mange husene, finner vi i at her var både prost, prest og kapellan, tildels med slektninger. Eksempelvis i 1762 var det i tillegg 10 tjenestefolk og 1 bygdeskolelærer på gården. Buskap i 1802: 4 hester, 30 storfe, 40 småfe. Utsed og avling 1802: Sår 1,5 tønne bygg, 14-16 tønner havre. Avler 18-24 tønner bygg og 90-110 tønner havre. | Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
|
| 10615 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24420)
|
| 10616 | I folketellingen i 1801 på Røros: Michael Brinchmann, 41 år. Johanne Andrea Flor, 38 år. Barna: Henning 10 år, Anne Catrina 7 år, Christopher 6 år og Anne Malena 2 år. Det nevnes også 4 tjenestefolk. | Hansen Brinchmann, Michael Stub (I1504)
|
| 10617 | I folketellingen i 1801 under Størdahlen prestegjeld i Trondhiem amt, finner vi, under Wærnes sokn på gården Berrie: Hans Pedersen, 67 år, Husbonde, Gaardmand og præstens medhielper. Konen Beret Olsdatter, 66 år, begge i 1ste egteskab. Deres sønn Johan Hanssen, 39 år Mand, står nevnt som Gaardmand. Konen Dordie Christophersdatter, også 39 år, begge i 1ste egteskab. Deres børn: Anne 14 år, Beret 11 år, Hans 9 år, Sara 7 år, Agnis 5 år og Christopher 4 år. Johan fikk skjøte på gården av sin far 6.februar 1802. Den 25.august 1828 overtar sønnen Kristoffer gården ved skjøte for 1.000 speciedaler. | Hansen Berrig, Johan (I4023)
|
| 10618 | I folketellingen i 1825 finner vi på gården: Huusfader Johannes Johannessen, 26 år og Gmd. Gift med Christi Michelsdatter, 34 år. Barna er: Peder 10 år, Michel 4 år, Johannes 1 år og Madela 7 år. | Johannessen Børsheim, Johannes (I315)
|
| 10619 | I folketellingen i 1865 er det nevnt følgende personer i Hovedgaden 150: Jacob Ludvig Hoffmann, 71 år. Husfader og forhenv. Districtslæge, født i Oudalens Prgj. Hanna Gabrielle f.Steenbuck, 59 år. Husmoder og kone, født i Molde. Samt tjenestepiken Ingeborg Andersdatter, 35 år fra Akerø. | Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
|
| 10620 | I folketellingen i 1865 finner vi maler Peter Johansen og hustru Inger Bertine i Namsos med sønnene Frederik Christian og Hans Christian. | Johansen, Peter Cornelius (Peder) (I9252)
|
| 10621 | I folketellingen i 1865 finner vi under Borre Præstegjeld og Carljohansværn Garnisonsmenighed i Skovgaden 4: Gerhard C. Jensen, 31 år, født i Fredriksværn. Musikus i Marinen og hans kone Maren H. Tøllefsen, 39 år, født i Holmestrand. Deres barn, som alle er født i Horten, er: Jalmar Gustav Jensen, 9 år. Gerhard C. Jensen, 7 år. Mathilde Sofie Jensen, 5 år. Jens Ditlev Jensen, 3 år. Carl Theodor Jensen, 1 år. | Jensen, Gerhard C. (I970)
|
| 10622 | I folketellingen i 1870 er August 41 år og - Soup Tester - Maria er 31 år og hjemmeværende husmor. Barna er August, 7 år, Otto, 5 år, Willie, 4 år, og Martha, 2 år. Alle barna er født i Preussen, unntatt Martha, som er født i Illinois. | Gerber, Johan August (I10149)
|
| 10623 | I folketellingen i 1875 finner vi Albert Lorentzen (født 1853 i Trondheim) som ugift handelsbetjent. | Lorentzen, Albert Wilhelm (I1224)
|
| 10624 | I folketellingen i 1885 finner vi Nils registrert både hos sin morfar Amtmand i Romsdal Arveschoug, som Skolegut, og hjemme hos sine foreldre i Namsegaden som Gymnasiast. | Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)
|
| 10625 | I folketellingen i 1900 er ugifte husfar Elling registrert som gaardbruger selveier bogbinder for egen regning. På samme adresse er det registrert følgende personer: Husfrue og enke Janniche Dahl fra Bergen, født 1826, fyrvogterenke pensjoneret af fyrbetj. underst. kasse. Ekteparet Thomas Danielsen, forpagter, gaardbruger og fisker, og Rasmine Monsdatter, gaardbrugerkone, og deres 3 ugifte barn, Erik, Serine og Kristian. | Johannessen Borlaug, Elling (I3268)
|
| 10626 | I folketellingen i 1900 for Berg herred i østfold, på Harbo gård krets 5a, gårdsnummer 103, bruksnummer 5) bodde ekteparet: Olaus Olsen f.1844 gaardsbrug s. Helena Hansdatter f.1839 husgjerning midlertidig bosted, Fredrikshald. Barna, alle ugift: Ole Olsen f.1872 alm.gaardsarbeide. Hans Olsen Hoel f.1874 smed. Andrea Marie Olsd. f.1878 budeie. Når det gjelder korn, potet, kreatur, fjærkre, bikuber, kjøkkenhage og frukt står det - J - for alle kategorier. | Olsen Holteberg, Olaves "Harbo" (I2374)
|
| 10627 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24344)
|
| 10628 | I folketellingene i 1900 og i 1910 var Rasmus kontorchef i skibsrederi & assurance. | Hansen, Rasmus (I1196)
|
| 10629 | I folketellingsåret 1865 er Doctor Reinholdt Hoffmann og hans kone Petrea nevnt som logerende i Hasdalsgaden, 2den Rode, i Østerrisøer Kjøbstad. | Hoffmann, Reinholdt (I474)
|
| 10630 | I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer: Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift. Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E. Bjerkes forretning. Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania. Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten. | Zinow, Emilie Agatha "Bjerke" (I441)
|
| 10631 | I folketellingsåret 1900 ble det under kommunenummer 0301, Kristiania, i Bjerregaards Gade 13 registrert 4 personer: Handelsborgerske Olea Eugenie Bjerke, født 1875 i Horten, ugift. Tante Emilie Aagathe Bjerke, født 1850 i Holmestrand. Hun var da Bestyrerske af O.E.Bjerkes forretning. Skolebarn Gudrun Emilie Zinow, Niece og Pleiedatter af Fru Bjerke, født 1886 i Kristiania. Butikjomfru, ugifte Antonie Marie Hansen, født 1880 i Horten. | Zinow, Gudrun Emilie "Smith" (I443)
|
| 10632 | I folketellingsåret 1900 bodde familien Brinchmann i Storgata 28 på Hønefoss. Det bodde flere enn dem her, men det ser ut til at de hadde Anna Hansson fra Sverige som kokkepike og Anna Carlsdatter som barnepike. Sistnevnte var fra Fredrikstad. Storgata 28 var et Vaaningshus med sidebygninger som Udhus, Vedskur med tørreloft og 1 Privetbygning. Det var i to etasjer, ser ut til å ha vært fire leiligheter, kvist og kjeller. Totalt var det 23 mennesker hjemmehørende her. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 10633 | I forbindelse med at Henrik fikk jobb på Hydro i Eidanger, flyttet de inn i en tomannsbolig på Hustad, mellom Porsgrunn og Brevik. | Frisak, Henrik (I1077)
|
| 10634 | I forbindelsen med fødselen til datteren Emma, bodde Else Marie hos søsteren sin på Mulstad. | Dyblie, Else Marie (Elise Margrete) (I11325)
|
| 10635 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22491)
|
| 10636 | I Forstaden i Skien bor flaademand John Andreas Elevsen 29 år og hans kone Karen Georgine 34 år. De har barna: Ellev 7 år, Ingebor Andrea 4 år og Dorthea Maria 1/4 år. | Ellevsen, John Andreas (I7010)
|
| 10637 | I Friheten fredag 22.august 1947 står det nevnt Kiddys resultater far 21.august: Damesingle kvartfinaler: Laila Schou Nilsen - Kiddy Darrel 1/6, 6/3, 6/2. Mixed double kvartfinaler: Lill Lind og Knut Vaage - Kiddy Darrel og Gunnar Skullerud 4/6, 4/6. | Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
|
| 10638 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18339)
|
| 10639 | I Gjelvangveiten finner vi i 1865 Pensioneret enke Jonæthe Møller, 55 år gammel, som logerende sammen med sine barn, bl.a. Anna Christine, 22 år, ugift Syjaamfru. Samme er registrert i 1875 på samme sted. | Møller, Anna Christina Oline "Krogh" (I9312)
|
| 10640 | I Gjelvangveiten finner vi i 1865 Pensioneret enke Jonæthe Møller, 55 år gammel, som logerende sammen med sine barn, bl.a. Johan Julius, 30 år, ugift Skrædersvend. Samme sted er de også registrert i 1875. I 1885 er Johan Julius registrert som Skræddersvend arbeider for Skrædder Matzov på Petersburg (under Munkholmen, Møllenberg og Singsaker tellingskrets i Trondheim). | Møller, Johan Julius (I9307)
|
| 10641 | I gjesteboka til Skutevik er Arne Christian nevnt som besøkende i juli 1952. Elis venn Arne nevnes første gang i brev fra moren Erika 4.september 1952, noe som tyder på at de møttes dette året. | Family: Arne Christian Backe / Eli Brinchmann Reitan, "Backe" (F26)
|
| 10642 | I Grønligade 316 bor dagarbeider Ingvald (f.1870, Sandefjord) og hustru Hilda Marie (f.1869, Sandeherred) med datteren Ingjærd Margrethe (f.15.desember 1899, Sandefjord). | Bjurvald, Ingvald "Bjurvoll" (I124)
|
| 10643 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I102)
|
| 10644 | I Hammonds Miss. Hist. s. 641 og 729-736 er hans Levnetsløb anført, samt at han med Nidkjærhed arbeidede i Missionens Tjeneste, og at han paaegen Bekostning holdt en Skolemester for Finnerne i Skjerstad. | Hansen Stub, Kjeld (I2198)
|
| 10645 | I hans skoletid ble Molde Latin- og Realskole omdøpt til Molde høiere almenskole med latingymnasium. Han ble dimittert derfra i 1879 til universitetet. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 10646 | I hans tid brant Aukra prestegård ned. | Ramus, Daniel (I16542)
|
| 10647 | I Heimskringla står det også at Styrkår deltok i slaget i Hjørungavåg mot Jomsvikingene sammen med Håkon jarl. Slaget ved Hjørungavåg (Hjörungavágr) er et slag med like deler historisk som legendarisk bakgrunn. Det skjedde på slutten av 900-tallet, muligens i år 986, og sto mellom jarlene på Lade i Trøndelag, Håkon Sigurdsson og sønnen Eirik Håkonsson, og en dansk invasjonsflåte sendt av den danske kongen Svein Tjugeskjegg, støttet av de fryktede jomsvikingene. Fra Snorre: Håkon jarls saga: ...Håkon jarl og Eirik jarl, sønn hans, lå i Hallkjellsvik, der var hele hæren deres kommet sammen, de hadde 150 skip, og de hadde fått greie på at jomsvikingene hadde lagt til på utsida av Hod. Nå rodde jarlene nordover for å finne dem, og da de kom der det heter Hjørungavåg, møttes de. Så ordnet begge hærene seg til strid. I midten av hæren var merket til Sigvalde jarl, mot det la Håkon jarl seg til kamp. Sigvalde jarl hadde 20 skip og Håkon 60. Tore Hjort fra Hålogaland og Styrkår fra Gimsan var høvdinger i hæren hos Håkon jarl. I den ene armen på fylkingen lå Bue Digre og Sigurd, bror hans, med 20 skip. Mot dem la Eirik Håkonsson jarl 60 skip, hos ham var disse høvdingene: Gudbrand Kvite fra Opplanda og Torkjell Leira, en vikværing. I den andre armen på fylkingen la Vagn Åkesson seg fram med 20 skip, mot ham lå Svein Håkonsson sammen med Skjegge fra Opphaug på Ørlandet og Ragnvald fra Ervik på Stad og 60 skip. Dette er sagt i Eiriksdråpa: Langveisfra langs landet leidangen glei til kampen, mens de slanke danske skeider skrei imot den. Jarlen ryddet de fleste for rikt, gullsmykt mannskap; med varme lik lastet lå skip og dreiv rundt Møre. Øyvind sier også dette i Håløygjatal: Yngve-Frøys uvenner liten fryd fikk av møtet den morgenstund, da mektig jorddrott fór med flåten mot øydaner, og da sørfra sverdsvingeren kjørte havhest mot hæren deres. Nå la de flåtene sammen, og da ble det en hard og stygg strid, det falt mange på begge sider, men mange flere hos Håkon, for jomsvikingene sloss både djervt og modig og kvast og skjøt tvert gjennom skjoldene. Det var så mange våpen som traff Håkon jarl, at brynja hans ble slitt i filler og var til ingen nytte, og da kastet han den av seg. dette nevner Tind Hallkjellsson: Det var ikke som når vakker viv med myke armer reier ei seng til jarlen, - larmen steig med striden -, dengang Odins-skjorta, smidd av blanke ringer, han reiv av seg. Ryddet ble sjøkongens ridehester. Der på sanden blåste serken sund for jarlen, vevd av sterke ringer. Av slikt bærer han merke. Jomsvikingene hadde større og høyere skip, men begge hærene gikk på så djervt de kunne. Vagn Åkesson gikk så hardt fram mot skipet til Svein Håkonsson, at Svein lot folkene skåte med årene, og tok til å flykte. Da la Eirik jarl skipet sitt dit, fram i fylkingen mot Vagn. Nå lot Vagn sige unna, og så lå skipene som de hadde ligget fra først av. Eirik flyttet tilbake til sine egne folk igjen, da hadde hans menn rodd unna, og Bue hadde hogd over fortøyningene og skulle til å følge etter flyktningene. Da la Eirik skipet sitt langskips opp til Bues skip, og nå ble det en hard og kvass nærkamp med hoggvåpen, på Eiriks skip var det 2 og 3 mot 1 hos Bue. Da kom det et fælt uvær, ei haglbyge så svær at haglkorn veide en øre. Nå hogg Sigvalde fortøyningene, snudde skipene unna og ville flykte. Vagn Åkesson ropte til ham, at han skulle ikke flykte. Sigvalde jarl brydde seg ikke noe om hva han sa. Da kastet Vagn et spyd etter ham, og det slo ned den mannen som satt ved styret. Sigvalde jarl rodde bort med 70 skip, mens 25 lå igjen. Nå la Håkon jarl sitt skip opp på den andre sida av Bues skip, da ble det ikke langt mellom hoggene for mennene til Bue. Vigfus Viga-Glumsson tok opp et nebbe-ste som lå der på tilja, en mann hadde nettopp brukt det til å klinke sammen handgrepet på sverdet sitt. Vigfus var en svært sterk kar, han tok ambolten i begge hender og slo den i hodet på Aslak Holmskalle, slik at nebbet stod langt inn i hjernen. Før hadde ikke våpen bitt på Aslak, og han hadde hogd til begge sider. Han var stavnbu hos Bue og fostersønn hans. En annen stavnbu var Håvard Hoggande, det var også en svært sterk kar, overmåte modig. I denne striden gikk Eiriksmennene opp på skipet til Bue og bakover mot løftingen der Bue stod. Da hogg Torstein Midtlang til Bue tvert over nesa så neseryggen gikk sund, det ble et svært sår. Bue hogg til Torstein fra sida, så mannen gikk tvers av på midten. Så tok Bue opp 2 kister, fulle av gull, og ropte høyt: Over bord, alle Bues menn! Dermed stupte Bue over bord med begge kistene, og mange av hans menn sprang også over bord, men noen av dem falt på skipet, for det nyttet ikke stort å be om grid. Så ble Bues skip ryddet fra stavn til stavn, og siden det ene skipet etter det andre. Nå la Eirik jarl seg mot skipet til Vagn, og da ble det et hardt basketak, men til slutt ble skipet ryddet, Vagn ble tatt til fange sammen med 30 andre, og de ble ført opp på land og bundet. Da gikk Torkjell Leira bort til dem og sa dette: Du lovte det, du Vagn, at du skulle drepe meg, men nå ser det mer ut til at jeg kommer til å drepe deg. Vagn og hans menn satt på en tømmerstokk alle sammen. Torkjell hadde ei stor øks, han hogg den som satt ytterst på stokken. Vagn og de andre var bundet på den måten at det var snørt et tau om føttene på dem alle sammen, men hendene var fri. Da var det en som sa: Jeg har ei nål i handa, den vil jeg stikke i jorda om jeg skjønner noe når hodet er av meg. De hogg hodet av ham og nåla falt ut av hendene på ham. Så satt det en mann som var vakker og hadde stort hår; han sveipte håret fram over hodet, rakte fram halsen og sa: Ikke søl blod i håret. En mann tok håret i handa og holdt det fast. Torkjell løftet øksa og hogg; vikingen nappet til seg hodet så hardt at den som holdt håret gav etter, og øksa falt ned på begge hendene hans og tok dem av, øksa gikk rett ned i bakken. Da kom Eirik jarl til og spurte: Hvem er denne vakre mannen? De kaller meg Sigurd, sa han, og jeg går for å være sønn til Bue. Ennå er ikke alle jomsvikinger døde. Eirik sa: Du må sannelig være en sann sønn til Bue. Vil du ha grid?spør jarlen. Det kommer an på hvem som byr, sa Sigurd. Den byr som har makt til det, sa jarlen, det er Eirik jarl. Ja da vil jeg, sa han. Så ble han løst av tauet. Men da sa Torkjell Leira: Jarl, om du så vil gi grid til alle disse mennene, så skal iallfall Vagn Åkesson aldri gå levende herfra, og så sprang han fram med løftet øks. Vikingen Skarde slengte seg overende i tauet og falt foran føttene på Torkjell. Torkjell falt så lang han var over ham, da grep Vagn øksa og løftet den høyt og hogg Torkjell i hjel. Nå sa jarlen: Vagn, vil du ha grid? Det vil jeg, sa han, om vi kan få det alle sammen. Løs dem av tauet, sa jarlen. Det ble gjort ; da var 18 drept, og 12 fikk grid. Håkon jarl satt sammen med en del andre menn på en trestokk, da smalt det i en streng på Bues skip, pila traff Gissur fra Valdres, en lendmann, som satt ved siden av jarlen og var svært staselig kledd. Noen folk gikk ut på skipet, og der fant de Håvard Hoggande, han stod på knærne ute ved relinga, for føttene var hogd av ham; han hadde en bue i handa. Da de kom ut på skipet, spurte Håvard: Hvem var det som falt ned av tømmerstokken? De sa han het Gissur. Da var lykken ikke så stor som jeg ønsket, sa han. Ulykken var stor nok, sa de, og du skal ikke få gjort flere, og så drepte de ham. Nå gikk de over valplassen og de falne, og bar sammen hærfanget til deling; 25 av jomsvikingenes skip var ryddet. Så sier Tind: Dengang bar vender spor av våpen. Sverdet beit dem som ei bikkje i beinet. Han dekker bord for ravnen. 25 lange skeider fikk han ryddet; han sloss med sverdet, farlig for sjøfarende kjemper. Nå løste de opp hæren. Håkon jarl drog til Trondheimen. Han var fælt misfornøyd med at Eirik hadde gitt Vagn Åkesson grid. Det er noen som sier at i denne kampen hadde Håkon jarl ofret sønnen Erling og blotet ham for å få seier, og etter det hadde haglskuren kommet, og da hadde også mannefallet vendt seg og blitt størst hos jomsvikingene. Eirik jarl drog nå til Opplanda og derfra øst i riket sitt, Vagn Åkesson fulgte ham. Eirik giftet Vagn med Ingebjørg, datter til Torkjell Leira, og gav ham et godt langskip med fullt utstyr og satte mannskap til det; de skiltes som de kjæreste venner. Vagn drog hjem, sør til Danmark; han ble en stor mann siden, og mange storfolk stammer fra ham... Fra Snorre: Olav Tryggvasons saga: ...Kong Olav hadde skipene sine liggende i Nidelva, han hadde 30 skip og mye godt folk. Kongen sjøl var oftest på Lade med hirden. Da det tok til å li mot den tid blotet skulle være inne på Mære, gjorde kong Olav i stand et stort gjestebud på Lade; han sendte bud inn på Strinda og opp i Gauldalen og bad til seg høvdinger og andre storbønder. Da gjestebudet var ferdig stelt til, og gjestene var kommet, ble det et godt og staselig lag der første kvelden, og det ble skjenket svært så flittig. Folk ble grundig drukne. Etterpå sov de alle sammen i ro der om natta. Morgenen etter, da kongen var kledd, lot han synge messe for seg, og da messen var slutt, lot kongen blåse til husting. Alle hans menn gikk fra skipene og kom til tinget. Da tinget var satt, stod kongen opp og talte; han sa: Vi hadde ting inne på Frosta; jeg bød bøndene at de skulle la seg døpe, de bød meg derimot at jeg skulle omvende meg og blote sammen med dem, slik som kong Håkon Adalsteinsfostre hadde gjort. Vi ble enige om at vi skulle møtes på Mære og stelle til et stort blot der. Men skal jeg omvende meg og blote i lag med dere, da vil jeg stelle til det største blot som er brukelig, jeg vil ofre mennesker. Og jeg vil ikke velge treller eller uslinger til det. Nei, vi skal velge de største menn som er her, til det, og gi dem til gudene; jeg nevner Orm Lyrgja fra Melhus og Styrkår fra Gimsan, Kår fra Gryting, Asbjørn Torbergsson fra Værnes, Orm fra Ljoksa, Halldor fra Skjerdingstad, og dessuten nevnte han 5 andre av de største der; han sa at dem ville han ofre for godt år og fred, og så lot han straks folk gå mot dem. Da bøndene så at de ikke hadde stor nok flokk til å stå imot kongen, bad de om fred og gav seg helt over i kongens makt. De ble forlikte om dette at alle bønder som var der, skulle la seg døpe og sverge kongen at de ville holde den rette tro og gi opp all blotskap. Kongen holdt alle disse mennene i gjestebud hos seg helt til de gav sønnene sine eller brødre eller andre nære frender som gisler til kongen... | Reidarsen fra Gimsan, Styrkar (Styrkår) (I4837)
|
| 10648 | I henhold til Saxos fortelling må hun allerede ha vært gift med Erik Eiegod ved begynnelsen av Olav Hungers kongstid da hun skal ha fulgt ham i landflyktighet til Sverige og hos den svenske kongen. Saxo priser hennes skjønnhet og hennes karakter, særlig hennes overdrevne overbærenhet med hennes manns utsvevelser. | Family: Erik Sveinsen av Danmark, "Erik 1" / Bodil Thorgautsdatter (F2409)
|
| 10649 | I henhold til Snorre Sturlasson var han far til jarl Ulv Tostesson og Sigrid Storråde som etter sigende ble dronning i både Sverige og Danmark. Tilnavnet, skoglar, skauglar, skagul eller sköguls, er språklige variasjoner i norrønt språk og betyr - kamp. Skoglar-Toste, eller Kamp-Toste, var således en hard og stridig mann, noe som blir bekreftet at han kan være den samme Toste som herjet i England og var en av de første som krevde danegeld (betaling for ikke å herje) en gang i 970. Heimskringla nevner at han ga beskyttelse til norske Harald Grenske, far til den kommende norske kongen Olav Haraldsson. Da Harald Grenske senere kom tilbake for å fri til Sigrid Storråde hadde han med seg et stort følge, blant annet stormannen Tore fra Bjarkøy, far til Tore Hund, men kun for å bli drukket fulle og brent inne. I henhold til sagaen var grunnen at Sigrid Storråde ville lære dem av med å tro at hun giftet seg med hvem som helst. Toste kan også være den samme som blir nevnt på en runestein i Sverige som står på Vallentuna i nærheten av Stockholm, Orkestasteinen (U 344): in ulfr hafiR onklati - þru kialtakat þit uas fursta þis tusti ka – þa – - – - þurktil - þa kalt knutr som betyr: men Ulv har i England tatt tre gelder (danegeld). Den første var med Toste. Den andre med Torkel. Den tredje med Knut. Ulv refererer sannsynligvis til Ulv jarl, og Knut likeledes til kong Knut Sveinsson, også kalt for den mektige. Toste kan referere til Skoglar-Toste. | av Götaland, Toste (I3532)
|
| 10650 | I Hovedgaden bor familien som også består av barna Christopher 8 år, Knuta Thomasine 5 år, Louise Frederikke 4 år og Anna Margrethe 2 år. De 2 eldste barna, samt mor er oppgitt født i Molde. De 2 yngste barna er født i Borgunds prestegjeld. | Brinchmann, Harald (I486)
|