Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,801 to 10,850 of 16,612

#	Notes	Linked to
10801	I tingboka 1780 er det en sak som nevnes som knytter Joen til Tangen: Erik Solberg og skoleholder Esten Bordal på Pladsen Tangen, under Gaard Breche i Sognedalen, der beboes af Joen Andersen.	Andersen Gynnild, Joen "Bræk" (I12998)
10802	I tingboka for Follo 12.april 1752 nevnes Christian Adamsen som reiste til Holland i 1744 og hvor han døde ugift i februar 1749. I denne saken nevnes også hans gjenlevende søsken.	Adamsen Ildjernet, Christian "Berner" (I10906)
10803	I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling: Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen.	Brinchmann, Antonius (Anthoni) (I1508)
10804	I tinglyst skiftebrev etter henne 30.januar 1747 hadde enkemann Esten Andersen med bygsel og landskyld 2 marklag og aparte bygsel over 4/9 marklag i Solberg. Barnebarna får tilsammen 7 riksdaler 6 ort 16 1/2 skilling. Sønnene Anders, Erik, Arnt, Knud og Nils får 8 riksdaler 2 ort 16 skilling hver.	Knudsdatter, Klara "Solberg" (I1674)
10805	I tingmøte på Røyken den 16.desember 1681 (sak nr. 53 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681) saksøker Gabriel på vegne av sin bror Thomes Adamsen Aasgaard, Lars (Laurids) Jonsen Vear for slagsmål i et bryllup på Nordre Ølstad. Tingmøte Røyken, 16-12-1681 Lier Røyken Hurum 1681: Anno 1681 den 16: Decembris er retten betient, paa denn anornede tingstue Husseby i Røgen offuerverrendis Kongelig Mayestets fougid Seigneur Jens Olsen bøidelennssmandenn velfornomstige Erlannd Mogensen med effterschreffne laugret, Christen Hyggen, Hans Hechleberg, Rassmus Breholt, Hans Aasager, Knud Offnerud och Hans Guttissrud, Sak nr. 53 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681: Erlig och welfornomstige mand Tomis Adamssen boende paa Aasgaard i Røgen wed sin fuldmegtjg och broder velfornomstige Gabriell Willingstad ibidem effter forregaaende louglig steffnemaall aff bøidelenssmanden fordrid i rette Laurids Wear for wdførmelsse och slagssmaal paa Nordre Olstad ibidem vdj jt brøllup det med at beuisse fremfordrid siun och vinissbyr til sagen Da fremstillid sig for retten Haluor Biørnnestad och Gunder Huussebye synnsmennd som affhiemlede derris synn i saa maader at anno 1681 den 18. Octobris varre dj aff lenssmanden tilkaldet paa paa rettenns wegne at siune och besichte Thomis Adambsen daa saa vj at hand haffde jt saar i panndenn, jt offuer nesen, och jt i mundvigen Huad det var giort med ved dj iche, Hernest fremstillit dj som vdinden denne sag proffue schulle Da fremkom Olle Hansen Schee och effter afflagde bogereed proffuit Da fremkom Olle Schee och effter afflagde bogereed proffuit at dend syndag forgangen høst som Nils Michelsen och Brigette Jngbritsdatter haffde brøllup paa Norde Ølstad hoss Hans Ølstad, da jblannt andet som Tomis Adambsen stod for dørren och trømmit da kom Laurids Vear vd och ville gaae sin kaass saa gich Tommis som tromid effter hannem och slog hannem med trommesticherne saa snode Lars sig om och tog jgien dermed bar det offuer ende med dennem paa marchen saa schaar Lars Vear Tomis med sin kniff der effter schiltis dj at och Tomis gich i stuen och Lars hans suoger fulte hannem, Kirstj Villingstad proffuit effter afflagde bogereed at bemelte tid da Laurids Vear kom vd i gaarden och Tomis Adambsen stod paa gaarden och tromid da sagde Tomis til Laurids Wear est du verd da vil jeg tromme for dig, saa spurde Lars effter sin lue, och derhos sagde til Tommis gach fanden i vold fra mej Dernest sagde Tomis nu haffuer jeg faad toe da sagde Lars Vear nu schalt du faae det tredie och ret som dj det sagde da bar dj offuer ende och Tommis laae wnder, och haffde tromen paa sig, och raabte paa Laurids Aasgaard och fultis ad ind i stuen, Johanne Torgerssdaatter wed Vear saugen proffuit at bemelte tid Larss kom vd sagde hand til Tommmis gach fra mig Tomiss jeg scher kiefften op til ørid paa dig, Vidre saa eller hørde hun iche siden hun stod i stuen huor paa hun giorde sin eed, Christen Olstad effter afflagde bogereed proffuit at hand ved jntid om dene sag, Sagen effter bege partternis begier bleff opsat til neste ting som aff Kongelig Mayestets fougit vedbørligenn berammendis vorder til huilchen tid partterne jgien haffuer at møde til endelj dombs paakiendelse saa endis den dell loug och rett medholdig er Datum vt supra, Ved samme tingmøte den 16.desember 1681 (sak nr. 56 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681) og ved tingmøte den 29.mars 1682 (sak nr. 6 i tingboka Lier Røyken Hurum 1682) saksøker Gabriel, Martha Ølstad for at hun hadde bitt Gabriels kone Anne Augustinusdatter i armen ved samme bryllup på Nordre Ølstad som nevnt ovenfor (sak nr. 53 1681). Det ser ut for at det har gått vilt for seg i dette bryllupet. Tingmøte Røyken, 16-12-1681 Lier Røyken Hurum 1681: Anno 1681 den 16: Decembris er retten betient, paa denn anornede tingstue Husseby i Røgen offuerverrendis Kongelig Mayestets fougid Seigneur Jens Olsen bøidelennssmandenn velfornomstige Erlannd Mogensen med effterschreffne laugret, Christen Hyggen, Hans Hechleberg, Rassmus Breholt, Hans Aasager, Knud Offnerud och Hans Guttissrud, Sak nr. 56 i tingboka Lier Røyken Hurum 1681: Erlig och welfornomstige mand Gabriell Villingstad søger och tiltaller Martta Olstad i Røgen : effter warssell aff bøidelensmanden : for jt bid som hun schall haffue tilføiet Gabriells quinde i sin høyre arm, dette at redttiggiørre ved siun och vindisbyr fremstillid Gabriell disse effterschreffne Da fremkom forst (først) siunssmend Haluor Jonsen paa Biørnestad och Gunder Jensen Hussebye affhuindlet derris siun ved eed i saa maader at den 10 Octobris nestleden varre I aff bøidelensmanden paa rettens vegne tilkaldet paa Villingstad och der siunit och besigtid hans quindis høyrre arm och da saa dj at ved haanden paa armen var et saar som en halffmaane, som hun beschylte Martte Olstad forre at haffue bit, De proff som herom vinde schulle er aff partterne fremeschit disse effterschreffne da først fremkom, Marj Siffuerssdaatter och effter afflagde eed proffuit at i bemelte brollup om søndags afftenen da kom Anne Augusts daatter jnd fra brøllupsshussit och i een kaabe som Marj Siffuersdatter och Marj Huussebye sad jnde och beklaget sig sagde see her huor Marta haffuer bit mig och viste dennem sin arm som var blodig saarit som en halmmaane i lignelsse. Dog tilforn i dend gamle stue førind dette forschreffne passerit kom Marta Hogensdatter i stuen och Anne Augusts jnd til dennem Da sagde Marta til Anne I maa schamme eder alt det I bed mig i handen dertil sagde Ane det tøgst du det er jlde noch ligeuell, din schindting, Marren Hansdatter fremkom effter afflagde eed proffuit at i bemelte brøllup om søndags afftenen da Marren var i kaaben kom Anne Augusts daatter jnd til hende och sagde at Marta haffde bidet hende i armen som... hun saa var saaritt, Olle Fosssums quinde møtte iche mens manden liuste hendis forfald at hun liger siug, Martta Nilssdatter paa Bøe effter afflagde eed proffuit bemelte søndags nat kom Marta i forstuen och dette proff stod i suallen, da sagde Martta Olstad och viste med haanden och sagde at Anne Villingstad bed hende, i handen, Karren Michelssdatter paa Biørnestad proffuit at bemelte tid stod hun i stuen jmidlertid kom Martta Olstad jnd och huschit handen i verit och sagde at Anne Villingstad haffde bit hende saa jnttid saar mens att handen var blodig Dene sag paa Martta Olsdatters vegne tilstod manden Hans Helgesen och fuldmagt gaff sin broder Laurids Jonsen Vear at vdførre, och ellers sagde hand at dette klamerj schede i hans huus och beklagit sig at hand iche same tid kunde niude nogen fred for Gabriell Villingstad och sin quinde och ellers beschylte hand Gabriell for med slagsmaall sig samme tiid at haffue vdførmit och giort hiemred, Dette med at beuisse fremstillet Hans Ølstad i retten Ellen Knudsdatter paa Hussbye som proffuit at hand Gabriel sagde nogid effter brøllupid herpaa Hussebye och hand slog Hans Ølstad jt slag eller toe med krychen lige same ord proffuid och tilstod Gulbrand Hanssen Hussebye Huorpaa dj giorde derris ord, Laurids Vear forschød sig paa dj proff som sig dene sinde haffuer obsenterit som er Marj Fosssum och Jngbrit Biørnestad, Sagen opsat effter begge parternis beuilgning: som begierttes... til neste sageting huorforre hermed forrelegis dj vdebliffuende proff da sig vdj retten at fremstille med huis vidre enhuer sig til derris søgnings fornødenhed tienlig erachter saa endis den deel loug och rett medholder Datum vt supra, Tingmøte Røyken, 29-03-1682 Lier Røyken Hurum 1682: Anno 1682. dennd - 29 Martj er rettenn betient paa Huusseby anornede tingstue i Røgen sogen offuerverrendiss Kongelig Mayestets fougit Monseigneur Jens Olsen bøidelennssmandenn welfornomstige mand Erlannd Mogenssenn Aaraas med effterschreffne laugrett Hans Hechleberg, Hannss Aassager, Laurids Røe, Rassmus Gutisssrud Peder Mortenssrud och Hanss Hegen?? dend øngre, Sak nr. 6 i tingboka Lier Røyken Hurum 1682: Effter opsettelsse fra dennd 16 Decembris nestleden aar til i dag møtte vdj rette Gabriell Villingstad och esched dend sag i rette jmellom hannem paa sin hustruis vegne och Marta Olstad och i rettesatte efftersom Marta Haagensdaatter Olstad iche paa mennischelig menss meerre paa hunde viiss jmod hans hustru begaaed haffuer som erfarris kand aff forjndførtte siun och vidne formeener hand det Marta Haagensdaatter bør jndstaa hans quinde fuld schade effter vuilige mends kiendelsse som lougen mandhelge bolchen 14 capitel derom vdførligen forclarer saa vel som at erstatte hannem dend derpaa foraarsagede bekostning som vdj lideligste anslaas til - 6 dr: huoreffter hand begierer domb, Herjmod møtte Marta Olstads mand Hans Olstad och i retten fremfordrid dj tilforn jndsteffnte proff som da ey møtte Da fremkom Marj Halduorsdaatter paa Fossen i Røgen och effter afflagde eed tilstod at j omrørtte brølup om syndagss afften i brøllups stuen kom Marta Olstad til dette proff och tog sit barn fra dette proff som hun haffde hafft tilsiun med, Da sagde Marta at Anne Villingstad bed hende i haanden och var handen blodig jmellom fingrene Vidre ved hun iche at proffue, Anne Gundersdaatter paa Bryn effter eed proffuid at bemelte afften var hun i dend gamle stue paa Olstad och var Marta Olstad och Anne Augustinsdaatter der inde da hun jndkom och da hørde hun at Anne Augustinsdaatter sagde til Marta Olstad det løg du din schindting?? tj med det du haffuer faaet det er jlde noch ligeuell Vidre ved hun iche, Johanne Torgersdaatter wed Vear saugen effter eed tilstod bemelte afften saa hun at Marta Olstad haffde jt saar paa huer side aff en hendis fingre och handen var optraatten Ved ey vidre at sige, Gabriell Villingstad her jmod forregaff och formeentte at Marta Olstad ingen schade vdj ringeste maader aff hans hustru at verre vederfarrit tilmed formeentte hand at Marta hendis proff iche andet haffuer vondet end effter løs talle och berettning och bør derfor for hendis tiltalle at frjkiendis och en billig kost och tæring at erstattiss, Hans Olstad begiertte jndført at baade hand och hans quinde var offuerfalden i egit huuss bemelte tiid aff Gabriell och hans quinde, Endnu haffde Hans Olstad til stede Olle Hansen Schee som effter eed proffuid bemelte søndags afften da saa hand at Gabriell och Hans Olstad haffde hv(e)randre i haarid i Hanssis egen stue, Gabriell formeentte at Hans Olstad iche ringeste schade aff hannem at verre vederfarrit tilmed formeente hand at hans proff iche erre gyldige efftersom de erre locheproffs. Lenssmanden Erland Aaraas paastod Mayestetens sigt effter lougen baade for slagssmaal och helligebrøde, Merre kom ey vdindenn denne sag for oss vdj rette er derfor derom i effterfølgende maader forrefundenn, Saa som Marta Olstad ey vill vedstaa mens gandsche benegter ey at haffue tilført Anne Augustinsdaatter, dend aff hendis mand Gabriell Villingstad paa vrgerende schade och bid j hendiss arm der hoss beklager sig jammerlig at Anne Augustinsdaatter hende vdj egit huus och frelsse : huor det i achten jndførtte brøllup stod : vdj sin haand bit haffuer, som dog iche paa entten aff siderne med nogen beuiselighed krafftig giørriss, thj dj førde proff handler allenne om begge disse tuende stridige quinderss for dennem giorde klagemaall och anduiste schade paa Anne Augustinisdaatters arm och Marta Olstads haand som proffuene vnderschedelig omhermer saae at verre blodig och saarit, men ey til nogenn clammerj dennem jmellom haffuer fornommit, Huor effter Marta Olstad ey vdinden citantens søgning i nogen maade kand brødfeldig kiendiss, mens derforre frj at verre, formeener Hans Olstad at haffue nogen rett till att søge Gabriell Villingstad eller hans quinde for paaklagende hiemrende da det wed louglig forregaaende steffnemaall at lade paafølge Saa endis dend deell loug och rett forresiger och schall saa hermed Gabriell Villingstad for vnødig och vbeuisslig søgning giffue Hans Olstad i omkostning for dette steffnemaall - 2 rdr: som hand jnden í (1/2) maanids vdgang schall vdrede eller lide effter lougen kiøbebolchens 3 capitels medfør Datum vt supra,	Adamsen Villingstad, Gabriel "Høvig" / "Berendt" (I10903)
10806	I tjeneste hos kjøpmann Peder Cudrio i Kristiania. Dette opplyses ved skiftet etter farmoren i 1760.	Halvorsdatter Smestad, Anne Sommer "Erboe" (I11857)
10807	I Trondheims adressebøker er han funnet fra 1888 og framover: Lorentzen, Johan Andreas, Stykjunker, Erling Skakkes Gade 20. Folketellinga 1900: I Erling Skakkesgate 20 bodde forhenværende - Stykjunker pensioneret - Johan Andreas Lorentzen, med sin hustru Nikoline Georgine, født 1829 i Trondheim. I adresseboka 1904-1905 er også forhenværende handelsmann Carl Lorentzen oppført på denne adressen. Denne adressen står både Johan og Nicoline oppført på som bosted ved deres død i 1911 og 1919.	Lorentzen, Johan Andreas (I1171)
10808	I Trondhiem Amt under 4die Rode i Gaubech Veiten Hus/10 finner vi i 1801: Johan Jacob Holm Logerende 68 år og i 1ste ægteskab. Han er Vægter inspecteur. Martha Johnsdtr Hans kone 72 år og i 2det ægteskab. Dessuten nevnes Andreas Christian Holm Logerende 28 år og Ugivt Skipper.	Holm, Johan Jacob (I8077)
10809	I Trondhjem Amt under Støren Prestegjeld i Budahl Sokn på gården Brobakken bor i 1801: Jørgen Ellingsen Huusbonde 59 år, bonde og gaardbeboer. Marit Jonsdatter, hans kone er 49 år. Bæge i 1te ægteskab. Barne nevnes også (alle ugifte): Eling Jørgensen, 18 år. Joen Jørgensen, 13 år. John Jørgensen, 10 år. Ingri Jørgensd, 20 år.	Ellingsen Solem, Jørgen "Brubakken" (I1484)
10810	I Trondhjems Adresseavis blir Skatteligningen i Trondhjems By for Aaret 1894 publisert 5.mai 1894. Om Stykjunker Johan Lorentzen i skatteklasse 2 står det antatt inntekt 1.200, og at han har betalt byskatt 21,12.	Lorentzen, Johan Andreas (I1171)
10811	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I87)
10812	I ung alder ble Emma satt bort, og vokste opp på Nakling, en av nabogårdene til sin tante på Mulstad, sammen med gårdens øvrige barn. Oppveksten var preget av hardt arbeid. Sin far Johan Moses skal Emma visstnok aldri ha møtt, men moren Else Marie, skal ha besøkt henne på Nakling flere ganger, anonymt. Under folketellingen i 1891 står Emma Møller nevnt under Nakling som plejebarn. Under folketellingen i 1900 står Emma Møller nevnt som ugift Pleiedatter, Arbeiderske, udlært Meierske, på Nakling østre gård. Emma skal ha brukt Nakling som slektsnavn frem til hun giftet seg med dikteren Olav Duun.	Møller, Emma Georgine "Nakling" / "Duun" (I11326)
10813	I Vitzlav 2s testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302 er to store sølvboller testamentert til fru dronning av Norge, min kjære datter. Eufemias giftermål med daværende hertug Håkon Magnusson ble avtalt på et møte i Stralsund høsten 1298. Sendebud for kong Erik Magnusson og hertug Håkon hentet Eufemia i Straslsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg biblioteket sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en medgift på 3000 mark brent sølv etter kølnsk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinvesteringer. Eufemia ble ektet til hertug Håkon Magnusson i Mariakirken i Oslo i 1299, i følge islandske annaler i mai 1299. I morgengave fikk hun jordegodset og øya Bygdøy og en fast inntekt på 1200 mark. I november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norgesveldet. De ble etter alt å dømme kronet i Oslo, en handling som gjorde byen viktigere i rikssammenheng. Hun er særlig kjent som mesén for Eufemiavisene — tre ridderromaner hun tok initiativ til å få oversatt til svenske parrimede vers i heholdsvis 1303, 1308 og 1312. Eufemia og Håkon fikk datteren Ingebjørg i 1301, parets eneste ektefødte barn.	Family: Håkon Magnusen, "Håkon 5" / Eufemia av Rügen (F1849)
10814	I Våle bygdebok, bind 3, står det bilde av en av Johans kaffekverner. Han omtales på følgende måte: Bygdesmedenes viktigste arbeid besto i å sko hester og tilvirke og reparere landbruksredskaper. Men, enkelte smeder laget finere bruksgjenstander. Blant dem var Johan Eriksen Borge, som laget meget fine kaffekverner, som ennå finnes i bygda.	Eriksen Jonsrød, Johan "Borge" (I156)
10815	I Washington Posten, fredag 25,.april 1930, står det at - de jordiske levninger blev baalført i Freiburg i nærvær av den nærmeste familie.	Ibsen, Sigurd (I24676)
10816	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
10817	I året 1769, den 7.september, begynner Niels Moss' sin beretning som ender med at han blir slave i Alger. Med snauskipet Jomfru Christina gikk de fra Trondheim ført av skipper Hans Thode Gram, bemannet med 9 mann, samt passasjer Msr. Jacob Collin, med sikte på Lisboa i Portugal. Hyreskontrakten datert 1.september 1769: Vi underskrevne officerer og matroser antaget til at fare med skipper Hans Thode Gram af Trundhiem, førende det sammestæds hiemmehørende skib Jomfrue Christina kaldet, drægtig 64 1/2 Commerce-Læster, som agter sig næst Guds bistand til Lissabon med en ladning bord, tiære og jern, og der at søge fragt paa andre Stæder, hvor den kan bekommes. Hvorfore ved denne forhyrings Contract er os saaledes accorderet maanedspenge fra den tid at skibet gaar til Seigel og Passerer Munchholmens fæstning og til det kommer her tilbage igien, nemlig: Styrmand Svend Høysager, maanedlig 15 riksdaler. Baadsmand Johan (Jacobsen) Hofde, maanedlig 9 riksdaler. Tømmermand Rasmus (Olsen) Stavne, maanedlig 11 riksdaler. Kok Espen (Hansen) Rønne, maanedlig 7 riksdaler. Matroser: Lars Hansen (Wilman), maanedlig 5 riksdaler. Niels (Nielsen) Moss, maanedlig 6 riksdaler. Thomas Høysager, maanedlig 6 riksdaler. Ole (Evensen) Bye, maanedlig 2 riksdaler. Dreng Sivert Roaldsen, maanedlig 3 riksdaler. Etter nesten 5 uker på sjøen var de utenfor den portugisiske kysten, hvor de ble kapret av et algiersk krigsskip og tatt til fange. Deretter ble de fraktet til Alger hvor hele mannskapet ble holdt som slaver under umenneskelige forhold. Oppholdet som statsslave opphørte først etter 2 år, 7 måneder og 18 dager. Frikjøpet var en del av fredserstatningen som Danmark-Norge måtte betale til Alger etter fredsavtalen 15. mai 1772. De danske fangene ble ført ombord i orlogsskipet Christiansøe og ført til København, hvor de ankom 13.august.	Nielsen Moss, Niels (I19815)
10818	I ægteskab Indtraadte Karl Kristian Lorentzen og Ragna Fredrikke Rennemo. Han står nevnt som Jernbane-bremser med adresse Gamle Kongevei 18, som også er farens adresse. Hun har adresse Prinsensgate 19. Forlovere er foruten brudgommens far, Tore Moe bosatt i Øvre Møllenberggate 24. Tillysningsdagen var 29.november samme år. Ragna Fredrikke står videre nevnt som født i Strinden 1882, og konfirmert i Baklandet. Hennes far var Ole Olsen Rennesmo.	Family: Karl Kristian Lorentzen / Ragna Fredrikke Rennesmo, "Lorentzen" (F48)
10819	I Øvre Møllenberggade 41A er familien Lorentzen registrert under folketellingen i 1885: Arbeidsmand Christian Lorentzen og hustru Karen Lorentzen. Deres barn: Jernbaneconductør Oscar, f.1865. Sømand Olaf, f.1867. Sophus, f.1873. Fredrik, f.1876. Augusta, f.1882.	Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
10820	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1105)
10821	Iacob Heiberg var utdannet som interiørarkitekt og møbeldesigner ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. I den første tiden etter eksamen i 1969 var han i privat praksis. I perioden 1984-2001 var han designsjef for Norges Statsbaner, senere NSB BA. I NSB var han med på å utvikle en samlet profil for nye tog, uniformer, stasjoner og trykksaker. Selskapet hadde også et eget designprogram under Lillehammer-OL. Fra 2001 var han fagdirektør for design i Norsk Form. I tiden som privatpraktiserende var arbeidet med innredning av lasteskip viktig. Han deltok blant annet i et prosjekt med Arbeidspsykologisk institutt, der en undersøkte hvilke tiltak som kunne gjøres for å bedre de sosiale forholdene og redusere klasseskillene innen mannskapet. På bakgrunn av dette prosjektet ble det mer vanlig med enkeltlugarer. I 1978-1980 var Heiberg formann i Norske interiørarkitekters landsforening (NIL, seinere Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening). Han var sønn av arkitekt Bernt Heiberg, og med det sønnesønn av advokat Axel Heiberg.	Heiberg, Iacob (I23037)
10822	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I23033)
10823	Ibsen studerte rettsvitenskap i München og Roma. Han hadde juridisk embetseksamen fra München og tok juridisk doktorgrad i Roma i 1882 på en avhandling om overhusets stilling i det representative styringssystem. Ibsen ser på denne tiden ut til å ha vært i tvil om valget av løpebane. Til tross for hans juridiske doktorgrad fra Italia, stengte mangelen på norsk embetseksamen både for en hjemlige embetsbane og – så det ut til – for en hjemlig vitenskapelig karriere. Etter en tid i Indredepartementets handels- og konsulatkontor i Kristiania fra 1884, ble det naturlig for ham å følge en svensk oppfordring til å gå inn i diplomatiet. Den norske regjering ga ham straks attachéstipendium. Sigurd Ibsen hadde begynt sin karriere i tjenesten i 1885 på et 4-årig attachestipend, som han fikk bl.a. etter intervensjon fra sin far, Henrik Ibsen. Ibsen ble i 1885 ulønnet attaché i Utenriksdepartementet i Stockholm. Deretter tjenestegjorde han ved Sverige-Norges legasjon og generalkonsulat i Washington DC 1886-1888, og ved legasjonen i Wien 1888-1889. Ved stipendiets utløp ble han imidlertid ikke tilbudt ansettelse, men bare videre arbeid som ulønnet attaché, noe han avslo. Samarbeidet mellom Ibsen og hans svenske overordnede var imidlertid ikke knirkefritt, da Ibsen i utpreget grad følte seg som nordmann og ikke nærte samme beundring for svensk styre og stell som andre unge nordmenn i tjenesten gjorde. Etter årene i Washington DC ga han uttrykk for at han ikke ønsket seg tilbake til departementet i Stockholm, og han tillot seg også å skrive på norsk når han forberedte utkast til sin svenske sjefs rapporter hjem til Stockholm. Etter å ha fått vite at han ikke kom til å bli forfremmet av sin overordnede i Stockholm, valgte han å forlate tjenesten. I Utrikesdepartementet var man fullt klar over den virkelige grunn til at Ibsen ble feiet ut: Han var unionsfiendtlig, norskpatriotisk og en farlig mann for etaten, skriver Lars Roar Langslet i sin biografi (2004: 83). Han redegjorde for dette i en artikkelserie i Dagbladet om forholdene i tjenesten. Denne førte til skarpe reaksjoner fra svensk side. Saken gav opphav til opphetet polemikk, ikke minst fordi Ibsen allerede på dette tidspunkt med utgangspunkt i det han opplevet som svensk neglisjering av norske næringsinteresser hadde slått frempå om at Norge burde ha eget konsulatvesen. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/	Ibsen, Sigurd (I24676)
10824	Ibsens fremtredende rolle i arbeidet med konsulatsaken gjorde at han i april 1902 ble utnevnt til statsråd da venstreregjeringen ble rekonstruert under Otto Albert Blehr. Blehr skal ha tilbudt ham posten som norsk statsminister i Stockholm, men da Ole Anton Qvam ønsket denne stillingen, skal Ibsen ha gått med på å være 1 av de 2 andre medlemmene av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm. Til tross for at han i både svensk og norsk opinion fremsto som den egentlige bærer av norsk forhandlingspolitikk i unionssaken, spilte han likevel ikke noen dominerende rolle i de forhandlingene som i 1902-1903 foregikk mellom 4 norske og 4 svenske statsråder. Ibsens sterke posisjon i offentligheten kom høsten 1903 til å bidra til at regjeringen Blehr ble sprengt. Ibsen var bekymret over forsvarsminister Georg Stangs steile holdning til hvordan en eventuell konflikt med Sverige burde håndteres. Ibsens linje var at unionen måtte avvikles på fredelig vis, og han mente at Blehr her måtte velge mellom Stang og ham selv. Regjeringens fall bidro til Venstres nedgang i oppslutning, noe som gjorde Ibsen nokså upopulær i partiet. Dette bidro nok igjen til at Ibsen trakk sin avskjedssøknad som statsråd, og ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups andre regjering. Kilde: https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/	Ibsen, Sigurd (I24676)
10825	Ida Anna Schroeder was the daughter of Carl Friedrich Schroeder 1844 and Dorothea E Zimmerman.	Schroeder, Ida Anna "Vorass" (I14137)
10826	Ida Cecilie giftet seg 1887 med advokat Fredrik Krog, bror av kvinnesaksaktivisten Gina Krog. I løpet av 3 år fødte Cecilie 3 barn, 2 sønner og en datter. Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig, sa hun i et intervju, men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa. Sosialiseringen til morsrollen var sterk i alle samfunnslag, også når man som i det krogske hjem kunne ha både 2 og 3 hushjelper. Det var hennes ungdoms innsats for kvinners rett til utdanning som kastet glans over navnet Cecilie Thoresen, men hun var også aktiv forkjemper for kvinnesaken på andre områder. Hun var stifter av diskusjonsklubben Skuld 1883, en forløper til Norsk Kvinnesaksforening (NKF) 1884, og ble valgt til det første styret. Hun var blant - de ti - som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen 1885, hun var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening, etablert 1896 som støtteforening for Hærens Sanitet undet det spente forholdet til Sverige, og hun var medstifter av Norske Kvinners Nasjonalråd 1904. Hun vegret seg for å motta lederverv, men var ved sin død nestformann i NKF.	Family: Fredrik Arentz Krog / Ida Cecilie Thoresen, "Krog" (F4473)
10827	Ida married Adalbert 3 de Namur, Count of Namur, son of Adalbert 2 de Namur, Count of Namur and Regilinde. Adalbert was born about 1030 and died on 22 Jun 1102. Daughter: Ida de Namur was born in 1078 and died in 1117.	Family: / Ida av Sachsen, "Billung" (F4855)
10828	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F1)
10829	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22726)
10830	iflg "En familie Paasche" av E.Hartmann	Family: Eirik Torstensen Åsgård, "Trygge" / Sunnive Ivarsdatter til Aspa (F1202)
10831	Iflg ft født i Selbu. Det er ikke riktig.	Grøtem, Sivert (Syver) (I6381)
10832	Iflg ft født Selbu, men det stemmer ikke.	Grøtem, Ragna Sofie (I6379)
10833	Iflg kirkebok Ofoten: Johan Ditleu. Friderich Ditleff , 10 år ved FT 1801 og bosatt hos onkel Jens Pedersen Fosling, er født i Ofoten, Nordland i 1791, foreldre Peder Fosling og Marit Olsdatter. Problemet er bare at i kirkeboka for Ofoten 1765-1794 har han navnet Johan Ditleu.	Fosling, Johan Ditleu (Friderich Ditleff) (I1829)
10834	Iflg kirkeboka er enkemann Ole 56 år gammel og enke Guruanna 33 år gammel da de blir viet i 1819 i Alstadhaug i Skogn.	Family: Ole Larsen Støre, "Buran" / "Stormoval" / Guru Anna Sørensdatter Stormoval (F1383)
10835	Iflg. Brodahl ble betalt til Vår Frue kirke for dette bryllupet 29.september 1664. Barn i andre ekteskap: 1. Karen, f.3.juni 1665, d.24.juni 1667. 2. Gunnhild, f.12.mai 1667, d.26.mars 1707, gift med fogden Johan Helsing. 3. Anders, f.21.juli 1668, d.28.oktober 1675. 4. Karen, f.9.november 1669, d.6.juni 1670. 5. Susanne, f.11.august 1671, gift med res. kap. til Grip Nicolai Tostrup. 6. Christopher, f.25.august 1672, d.29.mars 1705. 7. Eilert, f.17.august 1674, d.18.august 1674.	Family: Eiler Casparsen Schøller / Susanne Christophersdatter Tønder, "Schøller" (F4768)
10836	Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak.	Reitan, Johannes (I1758)
10837	Ifølge Arnt Magerøy fortalte M.Hukkelberg at Jens Sæter omkom på en meldratur til Hol i Fræna sammen med Hallvard Kjørsvik, men har ikke funnet dødsfallet nevnt i kirkeboka.	Høyem, Jens Schive (I1452)
10838	Ifølge bok 8 Land s.456.	Family: Peder Andersen Thomle, "Drogset" / Berte (Birte) Larsdatter Båberg, "Drogset" (F3969)
10839	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I1748)
10840	Ifølge Bruce Petersen skal Fredrik Christian ha emigrert sammen med sin søster Gusta til Amerika. De forlot Norge 25.mars 1903, med destinasjon Chicago. Emigrantprotokollen bekrefter ikke dette fullt ut. Den ugifte farver Fredrik Kristian Lorentzen emigrerte fra Trondheim 25.mars 1903 med skipet Tasso, Allan-linjen. Endelig destinasjon var Chicago, Illinois. Billetten betalt i Amerika, og reisetillatelsen var til 30.mars samme år (kaptein Bratt). Vi vet at Gusta var i Trondheim omkring 1903, med sin datter Alice, så historien til Bruce er vel ikke gal allikevel. Den 22.august 1906 reiser Fred (f.1877) så til Chicago igjen med sin mor, Karen (f.1842). Begge skal til Chicago med skipet Salmo fra Allan-linjen. Billettene er betalt i Amerika. Karens formål med reisen var: Reiser til sine Børn. Farver Fredrik Kristian står også nevnt i emigrantprotokollen i 1910. Denne gangen var avreisedatoen fra Trondheim 16.mars, og turen gikk med Salmo fra Canadian. Nå er Fred gift, bopel er Trondheim, og destinasjon er Chicago, Illinois. Formålet med emigrasjonen var arbeid. Billetten var betalt i Amerika. Hustruen Ragna og sønnen Gunnar reiste etter 14.mai 1910.	Lorentzen, Fredrik Christian "Fred" (I505)
10841	Ifølge datteren Turid begynte Karl først å jobbe på grustoget i Bergen, og det allerede som 15-åring. Flyttet til Trondheim i 1905.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
10842	Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-år gamle Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-år gamle datter Gusta. Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois. Billettene deres var betalt i Amerika. Kilde: Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930. Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England. Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen). Knerche Amalie Hugaas, sønnen Oskars svigermor, nevner Karens reise til Amerika i sine brev. Datert Stenkjær den 20de Novembr 1900: ...ja stakkels Karen som vil kom til Norge igjen ja hun har meget at Prad om naar hun engang fortæl mig uden (?) du for Brev... Datert Stenkjær den 17e Martz 1901: ...ja nu Bær de til gamle Bestemor Lorenzen kommer hun her ifra Amerika snart skriv til mig om hun kommer og hils hende ifra mig naar du skriver...	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
10843	Ifølge emigrantprotokoll over emigrerte fra Trondheim, dro 58-årige Karen Lorentzen med skipet Salmo, Dominion-linjen, fra Trondheim 27.juli 1900, sammen med sin 18-årige datter Gusta. Endelig destinasjon skal ha vært Chicago, Illinois. Billettene deres var betalt i Amerika. Kilde: Emigrantarkivet, under emigrerte fra Trondheim 1867-1930. Ifølge Bruce Petersen skal Gusta ha reist fra Norge med sin mor, Karen Lorentzen, med SS Salmo til Hull i England i 1900. Derfra med tog til Liverpool, hvor de i august dro videre til Boston med SS New England. Er dette riktig? Bruce Petersen sier også at Gusta skal ha fulgt sin eldre bror Fredrik Christian til Amerika, da han reiste 25.mars 1903 (dato iht emigrantprotokollen). Gusta skal ha vendt hjem til gamlelandet kort tid etter at datteren Alice ble født - turen det trolig refereres til ovenfor.	Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
10844	Ifølge en skattematrikkel 1647, brukte Hans Taraldsen det meste av gården Om.	Taraldsen, Hans (I1878)
10845	Ifølge folketellingen i 1701 skal han være født 1665. Utnevnt til visepastor 5.mars, ordinert 22.juli 1701.	Hansen Bernhoft, Hans (I2799)
10846	Ifølge Gregory av Tours, hadde kong Klotar 1 - began to have intercourse - med enken etter kong Theodebald, før - the bishops complained and he handed her over to Garivald Duke of Bavaria - hvilket tyder på at kong Klotar 1 aldri ektet Waldrada.	Family: Klotar av Franken, "Klotar 1" / Waldrada av Lombardia (F4773)
10847	Ifølge Jernbanekalenderen var dette fra 20.september 1956. Atle hadde tjenesteansiennitet fra 28.mars 1951. Han gikk av med pensjon sommeren 1984. Tillitsverv: Festkomiteen (selvfølgelig), opplysningskomiteen og formann i T.D.O.'s reisekomite i flere år.	Aune, Atle Røising (I838)
10848	Ifølge Kaldsbrevet ble Riber ansatt som sogneprest til Eidfjords kall i Hardanger 1656, hvor han forble til sin død langfredag 1688. Han var fra Jylland i Danmark, siste prest i kallet og ved hvis avtredelse kallet ble lagt til Ulvik.	Andersen Riber, Anders (I11495)
10849	Ifølge kirkeboka ved dåpen er fødselsdatoen 16.september. I kommunetellinga 1925 er datoen nevnt som 8.september.	Lorentzen, Kirsten Margit "Eide" (I70)
10850	Ifølge kirkeboken for Vardal/Gjøvik by var begravelsen i Kristiania.	Hoff, Martin Engelhardt (I12654)