Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 10,851 to 10,900 of 17,423

#	Notes	Linked to
10851	I 1690 står Joen på gården sammen med - sytning - Niels Olsen. Joen trolig hans farbror. Niels står nevnt alene som bruker i 1700. Manntallet 1701: Rytter Hoff Nielss Olssen 40 år og sønnene: Olle Nielssen 19 år, Nielss Nielssen 11 år og Joen Nielssen 8 år. Folketallet 4 husfolk og 1 tjener. I 1711 hadde Niels 1 dreng som han lønnet med 4 Daller 2 ort, og 1 - liden tøes - som fikk - klæder - og 1 Daller 2 ort i årslønn. Skoskatten 1711: Niels, quinden 1 ort. 2 tienestefolk 1 riksdaler. Krigsskatt 1712: Niels, 1 riksdaler 3 ort 77 skilling. Dagskatt 1713: 30 skilling. Niels på Hoff ble heller ikke glemt da de svenske karolinerne kom senhøstes 1718. Han slapp imidlertid rimeligere unna enn naboen på Ertshus. Tapslisten som Niels la fram på vårtinget 1719 viste: 3 tønner bygg - 6 riksdaler 3 ort 2 tønner havre - 3 riksdaler 40 lass høy - 20 riksdaler 1 okse - 4 riksdaler 2 sauer - 1 riksdaler 1 nautfall kjøtt - 3 riksdaler 1 barka hud lær - 1 riksdaler 2 ort 1/2 tønne byggmel - 1 riksdaler 2 ort smør og ost - 6 riksdaler gjerder, kornstaur - 6 riksdaler knust 3 vinduer - 1 riksdaler 2 ort ødelagt 3 dørlåser - 3 ort en ny tinnpanne - 2 ort 6 alen strie - 2 ort 6 skilling gårdsredskap - 6 riksdaler Skadeboten ble satt til 62 riksdaler 6 skilling. Militære legdsruller 1709-1722 har Niels på Hoff sammen med gårdene Bræk, Bjørgen og Grønset i 82.legd om ansvaret for utstyret til en soldat. I 1800 er de samme gårdene i 35.legd. Matrikkelframlegg 1723: Skoug til gierdefang og brendefang. Boemarck paa ødegaards grund, 1/2 flom qværn. Er lætvunden, ligger nogenledes udj Sollje, er Korn vis, knap til Engs. Giver Engeskatt 8 skilling. Sæd: 2 1/2 tønne Byg, 3 1/2 tønne Hafre. Høeafling 40 Læs. Budskapen i 1723 er på 5 hester, 10+8 kyr og ungdyr, 8 geiter og 8 sauer. Tiende 3/4 tønne bygg, 1 tønne havre, 24 skålpund ost. i penger 2 riksdaler 2 ort 6 skilling.	Olsen Hoff, Niels (I2445)
10852	I 1693 blir major Jacob Matheson eneeier av gården Nedre Åmot. I Norsk Tidskrift for Genealogi 2.bd. s.360 i - Mandtal for 1701 - står: Matheson, Jacob, 50 aar, dragon-fan-smedsqvarteret Nedere Aamodt i Fet. Sønner: Frands Wilhelm, 20 aar, corporal under det gevorbne regiment, og Jacob, 19 aar, corporal ved dragonerne. Det kan som en kuriositet nevnes at under Carl 12. marsj gjennom Rælingen i 1716 ble husmannsstua på plassen Bråten under Øvre Åmot revet ned og brukt til forskansninger på Rælingsåsen. Det kostet 30 riksdaler å bygge stua opp igjen – en anselig sum som brukeren av Øvre Åmot måtte søke hjelp av det offentlige for å finansiere. Det fantes 3 uvanlige gårdstun med store hus til i Rælingen. Det dreier seg om Rudsberget, Nedre Åmot og Lille Strøm. Skiftet etter Klaus Klausen på Nedre Åmot i 1736 viser en Rælingsgård helt utenom det vanlige. For å forstå dette må vi ta en kort slektshistorisk avstikker. Klaus var sønn av Klaus Pedersen Stabel, som eide Lille Strøm gård. Han var fra gården Ryen i Skedsmo, og dattersønn av fogden på Nedre Romerike, Klaus Bastiansen Stabel. Det er med andre ord ikke en vanlig bondeslekt vi møter på Nedre Åmot og Lille Strøm midt på 1700-tallet. Denne delen av Nedre Åmots historie begynner altså på slutten av 1600-tallet med Jacob Matheson. I Skedsmo kirkebok, Lørenskog anneks, hadde kaptein Budde sin datter Karen Sophie til dåpen - Dom. Reminisc. - 1707. Blandt fadderne er Margrethe Sophie, Major Mathesons Frue. og majoren selv. I Skedsmo kirkebok over døde i januar 1709 blir det referert til - velædle major Jacob Matheson i Rellingen. I 1713 ble Matheson kommandant på Kongsvinger festning og flyttet dit. Hans sønn Jacob ble oberst og sjef for Nordenfjeldske Dragonregiment. Kilde: Rælingen historielag: Hus på vandring - hva gamle hus i Rælingen kan fortelle oss om fortiden). Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4.	Matheson, Jacob (I1859)
10853	I 1695 fikk Gjermund en dugelig bot for mishandling av en annen sambygging. Han hadde gitt Halvor Løkli 2 knivstikk, og fikk 27 riksdaler i bot for hvert stikk. Halvor Løkli levde i mange år etterpå, så drapsmann ble Gjermund ikke.	Clausen Tho, Germun "Meland" (I18326)
10854	I 1697 er det Alf Olsen som står som eier av Sveen. Fra 1725 er det Alfs sønn Ramus Alfsen Atlungstad som står som eier av Sveen. Rasmus får avkall fra sine søsken Live (gift med Jon Pedersen Sålerud) og fra Mads Alfsen 10.april 1725 og 12.november 1726. Rasmus døde i 1741 og ved skjøte 26.februar 1751 solgte sønnene hans, Alf Hosmestad og Arve Atlungstad, gården til regimentkvartermester Munck for 480 riksdaler.	Olsen Sveen, Alf (I19977)
10855	I 1700-1701 gjør Anthony konduktørtjeneste ved Akershus. I 1702 nevnes han som ikke tjenestedyktig da franskmændene havde ganske ruineret ham.	Coucheron, Anthony (I13513)
10856	I 1701 er Lars Svendsen på Sørstuen på Storebudal. En kan anta at Lars var en yngre bror av Jakob Svendsen, bygsleren på Nordstuen. I så fall er faren den Svend som i 1645 utreder koppskatten 1 øre. Lars hadde en sønn ved navn Svend, født i 1679, som overtok bygselen på Sørstuen. Svend Larsen ble gift med Kirsti.	Svendsen Storbudal, Lars (I2452)
10857	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20106)
10858	I 1701 nevnes Jacob Svendsen Budahl, 67 år, og sønnen - Soldatt - Svend Jacobsen, 23 år.	Svendsen Storbudal, Jakob (I2454)
10859	I 1701 var det 1 husfolk på gården, samt 2 tjenere. Enke Anne Olsdatter står for skoskatten 1711. Hun har dreng med årslønn 5 riksdaler 2 ort, og en til med årslønn 4 riksdaler 2 ort. En taus har 3 riksdaler 2 ort i årslønn, mens en annen taus har 3 riksdaler 1 ort. Det var stor lønnskonto til disse tider å være.	Olsdatter, Ane (Anne) "Aasen" (I1657)
10860	I 1701 var det 8 husfolk på Nedgården blant andre Endre Joensen 50 år og sønnene Tarald Endresen 23 år, Olle Endresen 14 år og Olle Endresen 8 år. Da skoskatten ble pålagt i 1711, satt Endre Joensen med kone og 4 barn. Han hadde en taus de lønnet med 3 riksdaler 3 ort i året. Krigsskatt 1712: Fossum, Endre Joensen 1 Rdr. 3 ort 77 sk. Dagskatt 1713: 56 skilling. Senhøstes 1718 kom Armfeldts svenske karolinere til gården. De tok godt for seg, og det var sønnen Ole Endresen som la fram tapstallene på tinget i mars 1719, så han må ha overtatt Fossum-gården før dette.	Joensen Fossum, Endre (I1665)
10861	I 1702 er det Tore Andersen som får bygsel på Nedre Moen. Han var nok innflytter til Sparbu, da det ikke finnes noen Tore Andersen registrert i 1701. I 1718 gjorde svenskene betydelig større skade her enn på Øvre Moen, og det var vel større ressurser å ta av her også. Armfeldt-soldatene forsynte seg av både buskap og avling, redskaper og matvarer, slik at skadetaksten kom opp i 70 riksdaler 2 ort. Øvre Moen lå nesten øde i 1723, og ble drevet av oppsitteren på Nedre Moen. Det er en husmann her. Øvre er et krongods, og har skog bare til gjerder og ved, jorden heller i sørvest, er bra årsikker, men noe tungdreven. Øvre har fjellslett sammen med Nedre, og hvor det avles 6 lass høy, derav 2 lass som tilfaller Øvre. Det avles 8 lass høy på Øvre, og gården kan fø 1 hest, 3 storfe, 4 sauer og 2 geiter. Utsæden er 4 skjepper bygg og 1,5 tønne havre. På Nedre Moen kan det såes 1,5 tønne bygg og 5 tønner havre, og kan holdes en besetning på 2 hester, 9 storfe, 10 sauer og 6 geiter. Høyavlingen er på 20 lass, pluss 4 lass som kan høstes i det felles fjellslettet med Øvre Moen. Tore døde i 1736. Boet viste netto 1 riksdaler 2 ort. Besetningen var økt siden 1723 og var på 3 hester, 12 storfe, 21 småfe og 2 griser. Sønnen Anders overtok som bygsler i 1739. Tore Andersens kone, Anne Ågesdatter, døde i 1751.	Andersen, Thore "Moen" (I19910)
10862	I 1702 fikk Jakob Hellesen bygselbrev på Skreppenga av toller Lachman i Drammen. Jakob og hans kone solgte i 1709 en part i Lundberg. Jakob Hellesen ga opp boet i 1757. Han hadde solgt sin part i gården til svigersønnen Hans Eriksen Skøyen, men svigersønnen Amund Olsen Bøler anla prosess og fikk omgjort handelen ved dom av 31.mai 1756. I 1757 ble det opprettet en ny kontrakt mellom Jakob og svigersønnene, og det ble Hans Eriksen som skulle overta Vestre Mørdre med Skreppenga og betale Amund Olsens sønn, Jakob Amundsen, 650 riksdaler.	Hellesen Hvam, Jacob "Mørdre" (I25504)
10863	I 1705 etter Arnt og Ingeborgs bryllup, 3 år etter bryllupet, fikk de bygselen over farsgården Sør-i-Nordstu i Haukdalen i Støren. Til arbeidshjelp hadde de drengen Halvor Ellingsen, som fikk 4 riksdaler i lønn, mens tausa Guri Olsdatter måtte nøye seg med 6 ort. Men så kom svenskene, Armfeldthæren, settende i 1718 og plyndret dem for: 2 tønner bygg: 4 riksdaler 2 ort. 1 tønne havre: 1 riksdaler 2 ort. Smør for 3 ort. Kjøtt for 1 ort. 14 lass høy: 7 riksdaler. 1 rye: 1 riksdaler. 4 greier, 2 rep, 1 slede: 4 riksdaler 2 ort. I alt kom skadetaksten opp i 18 riksdaler, da det på tinget ble spørsmål om ransferdene. Arnt levde ikke så lenge etter Armfeldttoget. Han døde rett etter 1718 og Ingeborg satt som enke med gårdsbruket til sønnen Ole giftet seg i 1731 og overtok Sør-i-Nordstu.	Ellingsen Lillehugdal, Arnt (I1632)
10864	I 1705 kvitterer Nils Nilsen Kirkemo (29.juni, tingl. 7.juli, pantebok for Chria. nr.1, 1701-1706, fol 192 b) for mottatt fedrene og mødrene arv overfor Mouritz Christensen Lie, som vel var hans kurator (verge). Denne Mouritz Lie var trel.handl. i Chria. og må antagelig ha vært nær slektn. av NNK. Kilde: Obert Lund, e-mail, 22. august 2005.	Nielsen Kirchemoe, Niels (I6908)
10865	I 1708 ble Lars Svendsen født. Hans foreldre var Svend Larsen og Kirsti Stor-Budahl, som var bønder på Sørstuen i Storbudal. Lars var trolig eldst av deres barn, men vi kjenner kun til 3 av dem. Lars ble gift med Marit Ellefsdatter, som trolig var fra gården Lillebudal. Hennes foreldre kan ha vært Ellef Pedersen og Kari Lille-Budal (vi er også etterkommere etter disses datter Gjertru, som da trolig er Marits søster). Marit ble født i 1715. Lars og Marit overtok Sørstuen på Storebudal og fikk 5 barn sammen: 1. Kjersti, født i 1734, ble gift med Ole Eriksen Krigsvoll. Senere flyttet de til Sør-Moen. 2. Svend Larsen, født i 1735, giftet seg med Berit Andersdatter, som kom som tausjente til Sørstuen. Disse to overtok Sørstuen og under deres tid var det god drift og stort krøtterhold. Tre sønner og en datter tok arv etter dem, da de begge døde som kårfolk i 1805. 3. Kari ble født i 1737. Hun giftet seg den 5.juni 1769 i Budal med Anders Larsen Volden, og de ble bønder på Volla. Anders Larsen Voll var sønn av Lars Larsen Enlid og Siri Andersdtr. Voll. Kari døde den 24.juli 1819 i Budal (alder oppgitt til 75 år). 4. Esten, født i 1739, ble gift med Kari Jonsdatter Bogen, datter til Estens yngre brors hustru Marit. Esten og Kari var bygselsfolk til Sørgården på Engen i Singsås. 5. Hans Larsen, født i 1743, ble i 1769 gift med enke Marit Jonsdatter Bogen, født i Nordstu på Koth. Hun var mor til ovennevnte Kari. Dette var hennes tredje ekteskap, og hun var hele 19 år eldre enn Hans. Gården veide mer enn kona i den tid, men Hans tok igjen dette da han senere giftet seg med sin fosterdatter, Kjersti Jonsdatter. Hun var 30 år yngre enn han. Aldersforskjellen på de 2 konene var vel 50 år. Hans endte sine dager som husmann under Bogengården. Lars Svendsen og Marit Elefsdatter Store-Budahl dør begge i 1795, trolig samtidig, da de begge ble gravlagt samme dag, 4.søndag Trinitat, 22.mars.	Family: Lars Svendsen Storbudal / Marit Ellefsdatter Lillebudal, "Storbudal" (F845)
10866	I 1711 betale Lars 3 riksdaler i krigsskatt, 1/2 skippund bygg og 1 skippund havre i tiende, og 18 skilling i skoskatt for 3 personer. Han hadde ingen tjenere. I oktober 1718 kom Armfeldt-soldatene og tok fra Lars 1 tønne bygg, 1 tønne havre, 7 lass høy, 1 ku, 1 okse, 9 småfe og gårdsredskap og matvarer, for i alt 20 riksdaler 48 skilling. Svenskene betalte 1,5 caroliner (svenske daler) eller omtrent 2 ort 12 skilling. På tiendelisten i 1720 står Lars med 1 skippund bygg og 2 skippund havre, og i 1725 med 1,5 skippund ringere bygg og 2 skippund ringere havre. I et regnskap over Reingodset fra 1734-1740 står Lars som oppsitter med 12 marklag eller 2 ort årlig i landskyld, 4 skilling i leiding, 10 skilling i stokkepenge og 6 skilling i landbohold. Neste bruker (kjøpte Rolien 5.oktober 1764) var Ole Olsen Gustad, som var gift med Malena Larsdatter, trolig datter av ovennevnte Lars.	Lars "Rolien" (I19701)
10867	I 1711 bodde Samuel og Anne på Tråer, og det var 3 barn på gården: Halvor, Ingebjørg og Sønnev. De hadde også en tjenestejente, Berte Olsdatter. Årslønnen hennes var 3 riksdaler og 1/2 riksdaler i tjenerskatt. Tråer og Jore var Samuels giftegods fra Håve, mens Bergen var Samuels arvegods etter faren Torgrim Nisi. I 1730 er skiftet etter Samuel. Halvor fikk Tråer og Jore, Ingeborg (og hennes mann Ole Grandås) fikk Østre Bergen, og Sønnev (og hennes mann Gregar Svalestoga) fikk 1 tønne i Nisi.	Torgrimsen Nisi, Samule (Samuel) "Tråer" (I18554)
10868	I 1713 overdras gården til Bård fra hans bror lensmann Nils Melby. Lensmannen overtok gården etter en prosess mellom han og brukerne Ole Gundersen og Ole Steffensen. De 2 daværende brukerne, Ole Gundersen og Ole Steffensen, ville likevel ikke fravike gården, men har tilsådd den og bor der. De blir da dømt til å fravike gården og til å betale 4 riksdaler i omkostninger. I 1723 sier matrikkelen at det var en oppsitter på gården, som var selveier. Han før 16 fe, 3 hester og 16 sauer. Det er tilstrekkelig med skog og litt fiske. Skylden er på 2 huder.	Pedersen Bratberg, Bård "Skulhus" (I9435)
10869	I 1714 ble Niels Povlsen etter ordre av stiftamtmannen tilsatt og anordnet å være gjestgiver. Senere ble han også lensmann i Stange. Han hadde denne stillingen i 1716.	Povlsen Bø, Niels "Vålen"/"Morstuen" (I25682)
10870	I 1715 ble Ole Kaldåker, Erik Smørdal, Kristoffer Nordby og Jens Rostad stevnet fordi de ikke hadde møtt med sine hester til en tingreise til Lardal. På tinget hadde de intet å unnskylde seg med, men ba om nåde. De slapp med en kraftig advarsel for sin ulydighet. 1723: 1 bruk, 1,5 hester, 7 storfe, 5 sauer. 24 høylass, sådde 2 skjepper blandetkorn, 6 tønner havre og 1 skjeppe hvete. Skog til litt brenneved. Måtelig jord.	Baalsen, Erik (Eric) "Smørdahl" (I17939)
10871	I 1718 ble sokneprest til Statsbygda, Hans Petersen Arentz, også valgt til prost over Fosen prosti, hvis embete han også døde i.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
10872	I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt.	Brinchmann, Antonius (Anthoni) (I1508)
10873	I 1722 avsto faren Christen Iversen til Niels - all den Huusebygning paa Nedre Morstue, saasom de nu ere og forefindes der bestaaende, med dessen indredning og tilhørende, intet undtagende af alt som med hvad nafn det nefnes Kand, som nu paa gaardepladtzen Nedre Morstue og des tilhørende ejendeeler forefindes, undtagen alleene den Jern Kackelofn, som staar udj giæstherbergerstuen, for hvilken afstaaelse og Huusebygninger, han mig nøyagtig haver betalt med 300 rd. - hvilket ble bekreftet med farens signatur og segl på Nedre Morstuen 3.juli 1722. Medundertegnet av følgende brødre og svogre: Iver og Christian Christenssønner, Dyre Jensen Stor-Ree, Christopher Christophersen Næsten og Ole Olsen Skafven. For kjøpesummen ble det utstedt panteobligasjon.	Christensen Morstuen, Niels (I25652)
10874	I 1723 fikk faren til Sivert, lensmann Jens Arensen Gynnild, sørget for at Sivert fikk tatt fatt som bruker på Gjærde. Det står i matrikkelen dette året at Denne gaard haver udj 30 aar ligget øde og er nylig antagen til brug. Husdyrhold dette året er 1 hest, 3+2 kyr og ungdyr, mens utsæden er 1 tønne bygg, 2 tønner blandingskorn og 20 lass høy. Fra matrikkelen: Ingen Skoug eller Sætter. Ringe boemarch. Maadelig tungvunden Half Sollje half baglje. Nogenledes kornvis, skarp til Engs, er affåldet 16 mkl. 1692. Tiende 1/2 tønne bygg og 12 skålpund ost. I penger 1 riksdaler. Sivert er nevnt som lensmann og bonde på Lillebordal og i Midtstuen på Hov. Da Sivert flyttet til Midtstuen på Hov, overtok svogeren Ole Anfindsen Ertshus Lillebordal.	Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2494)
10875	I 1726 (26.februar) erklærte Jens Jacobsen Smedstad Borger og Indvaaner udi Kristiania å være skyldig 99 riksdaler til Hans Toresen Hoff i Østre Bærum til mit iboende huus opbyggelse.	Jacobsen Brøstad, Jens "Smedstad" (I11584)
10876	I 1730 ble han tjener hos Eiler Hagerup som var biskop i Nidaros. Her fikk han også undervisning av Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781), den senere amtmann i Kristiansand. Eiler tok navnet Hagerup mens han studerte teologi i København og tok magistergraden i 1740.	Eilersen Kongel, Eiler "Hagerup" (I25097)
10877	I 1730 står Lars Eriksen som bruker av gården Navlusaunet på Navlus østre, bnr. 8, i Snåsa, og var sønn til den tidligere eieren Erik Joensen. Han skal i 1733 ha kjøpt gården sammen med Jonas Andersen. Kjøpesum 160 riksdaler courant. I skjøtet heter det at hver skulle ha den parten han før hadde brukt og ennå bodde på. I 1739 solgte Niels Muus (som hadde kjøpte Navlus vestre, bnr.1, i 1738 av Kjell Halvorsen) Navlus vestre til Lars Eriksen Navlusaunet. Lars ble kjøpt ut av Navlus vestre igjen i 1742 av Kjell Halvorsen. Samme året solgte han også Navlusaunet og fikk 80 riksdaler for gårdsparten og 45 riksdaler for gården med hus og ryddet jord. Han flyttet så til gården Hildrum i Overhalla i Namdalen med familien, ble bruker der ved bygsel i 1745. Lars lyste i 1751 odelsrett i Navlus.	Eriksen Navlus, Lars "Hildrum" (I1608)
10878	I 1730-årene har det kommet en husmann på Aasenhusbakken. Det er Joen Olsen Røe, som har med seg kona Ane Arntsdatter (f.Hugaas). Begge dør før 1800, og det er ingen husmannsfolk under Aasenhus før i 1860-årene.	Olsen Røe, Joen "Aasenhusbakken" (I13685)
10879	I 1731 overlot enken Berithe på Stor-Røstad halve bygselen til Henrik Jonsen, som fikk bygselbrev på 2 øre, pluss 1 øre 6 marklag, av Jens Hansen Sommer 21.november 1731. I 1749 svarte han for 4,5 skippund bygg og 8,5 skippund havre i kirketiende, som var en tredjedel av tienden. I skiftet etter hustruen Synneve Joensdatter 12.mars 1767 hadde de 6 barn. Av husdyr var der 1 hest, 1 hoppe, 1 føll, 2 okser, 5 kyr, 3 kviger, 9 sauer, 8 geiter, 2 bukker og 2 svin. Av korn var der 6 tønner bygg og 18 tønner havre. Aktiva utgjorde 188 riksdaler 3 ort 16 skilling, og det ble til overs 147 riksdaler 3 ort. Etter Synneves død ble Henrik ved som bygselmann til 1771, da han overlot gården til sønnen Jonas, som fikk bygselsbrev av Hospitalsforstander Jens Henrik Svaboe 4.januar. Henrik tok seg kår, 1 tønne bygg og 2 tønner havre årlig samt for til 1 ku og 4 småfe, fornødent brenneved og hest til kirken. Henrik levde som enkemann og kårmann i 18 år, og etterlot seg 5 barn i live da han døde i 1789.	Jonsen Seter, Henrik "Røstad" (I6424)
10880	I 1733 kjøpte Carsten Nilsen Tank d.e. Rød herregård. Hans far kom fra Danmark og etablerte seg i Hølen, og i 1720 tok Carsten Tank borgerskap i Fredrikshald, som Halden het den gang. Han ble gift med Karen Krabbe Colbjørnsdatter, og ble dermed svoger til heltene fra Fredrikshald Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen og til helten fra Norderhov Anna Colbjørnsdatter Ramus. Handelshuset Tank grunnla i Fredrikshald ble et av de største i landet, og var i drift i rundt hundre år. Sønnen Niels Carstensen Tank (1725–1801) videreførte forretningene og overtok herregården. Allerede samme år som han kjøpte Rød begynte Carsten Nilsen Tank å utvide bygningene på Rød. Han bygde ut hovedbygningen østover, og senere kom det til to nordgående fløyer som er nevnt i 1769. Dermed fikk bygningen en symmetriske form. Han begynte også raskt å anlegge en prakthage, og i 1756 lot han oppføre en paviljong der. Det var fra før av fiskedammer i hagen. For å fylle ut terrenget ble det brukt hagejord fra England som Tanks skuter frakta som ballast. Niels Carstensen Tanks sønn Carsten Nilsen Tank d.y. (1766–1832) fortsatte virksomheten, og han videreutvikla også Rød. På 1700-tallet var Rød lystgård for slekta Tank, men rett etter 1800 bosatte Carten Tank d.y. seg fast der. Han begynte å drive innmarka som mønsterbruk, og kjøpte også opp gårdene Låby og Lundestad til forsøksvirksomhet. Carsten Tank d.y. var også kjent som politiker, og en omstridt sådan. I 1820-åra tapte Carsten Tank d.y. store penger på grunn av økonomisk krise i England. Han satt på store eiendommer, men også i Norge sto det dårlig til, og ingen klarte å kjøpe ham ut. Dermed måtte han i 1829 gjøre oppbud. Redningen ble at hans svigersønn Peter Martin Anker (1801–1863) overtok eiendommene, og dermed etablerte Ankerslekta seg på herregården.	Nielsen Tank, Carsten (I15165)
10881	I 1736 måtte Aren Estenstad i retten for å ha skutt på soldat Esten Aspeggen med pistol. Det hendte en forsommerdag da Aren kom ridende i full mundur til bryllupsgården Solberg. Han skjøt et skudd i lufta med den ene pistolen, mens den andre klikket. Esten gikk da bort til kvartermesteren og sa det var en skam, men Aren fikk nytt tørt krutt i og skuddet smalt. Esten ble skjult i røyken etter skuddet, og påsto at Aren hadde skutt på han, men ingen kunne se sår, utenom kruttrøyk på halskluten. Det var nok en sak senere som Aren var innblandet i, hvor han hadde løsnet skudd, men begge sakene endte i forlik. Det finnes flere tilfeller med tvister i retten som endte med forlik for Aren Estenstad. Naboene i Aspeggen beskyldte hverandre for å ha merket til seg lam fra hverandre, og flere saker med broren, lensmann Siver Jensen på Hov, hvor de fant det best å være forlikte.	Jensen Gynnild, Arne (Aren) "Estenstad" (I2493)
10882	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24246)
10883	I 1742 fikk man en fattigstue i Kristianias forstad Vaterland. Aksel Stub sluttet som skoleholder der i 1771, men fortsatte som leser i fattighuset til sin død i 1783. I østre distrikt begynte fra 30.mai 1775 skoleholder Woldsted med årlig lønn på 50 riksdaler, og 20 riksdaler årlig til brenneved og husleie. Skoleholder Woldsted ble 17.november 1779 innkalt til fattigkommisjonen på Kristiania rådstue, og fikk utrykkelig advarsel for - slette forhold i denne hans tjeneste - og - såfremt Woldsted ikke forandrer sitt liv og levnet til orden og skikkelighet, flittig underviser og oplærer barna.. må han vente sig uten videre omstendighet fra denne tjeneste aldeles å vorde utsatt. Det endte med at Woldsted måtte slutte som fattigskolens skoleholder i februar 1781. De ubemidledes barn, eller fattigskolens barn, som gikk i den Frie skole (fattigskolen) fikk en ny skoleholder fra 1.mars 1781. Det var Lars Hansen Wold, som fikk 70 riksdaler til årlig lønn med ved og husleie. Det er beskrevet underliggende om forholdene ved Kristianias oppfostringshus, som nok ikke var så ulikt fattighusets skole. Om undervisningen på sistnevnte sted er det skrevet - at barn undervises og anføres til arbeide, som efter deres alder og bekvemhet fornemlig vil bestå i å spinne og binne, så vil det ikke uten alt for stor bekostning og vidløftighet la sig gjøre å forene innretningen med skolevesenet, uten det kunde føie sig, at skolemesteren hadde en duelig kone, som kunde påta sig undervisningen. Lars Wold er skoleholder når datteren Maren Birgitta blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 21.januar 1788. Den 27.november 1789 skrev magistraten til stiftsdireksjonen: Den ved byens almindelige fattigvesen antagne skoleholder Wold, som er tillagt 70 rd. i fattigkommisjonen i lønn, husleie og brenneved, har i herved følgende forestilling ansøkt den forbedret til 100 rd., hvorom man i forhånden har måttet gi ham fortrøstning, siden han i annet fall aldeles vilde forlate tjenesten, hvorved fattigvesenet ingen skolemester hadde hatt for de mange bar, da den efter avdøde Jon Bråd ledige plass (i vestre distrikt) enn ikke efter adskillige tillysninger i Intelligensbladet av nogen duelig og tjenlig er blitt søkt, og altså ikke har kunnet besettes (fordi den var for liten). Hvor ugjerne fattigkommisjonen for denne sinde ser fattigvesenets utgifter forøket, kan man dog ikke annet enn foreslå skoleholder Wold ommedelte ansøkning til de høie herrer direktørers bifall og medholdige resolusjon, hvorom av anførte viktige årsaker anholdes. Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 16.oktober 1790. Senere, den 18.november 1790 skrev magistraten igjen til stiftsdireksjonen, fordi det var forlangt opplysninger om skoleforholdene i Norge: I den senere tid, da den forfinede yppige levemåte har forjaget al stadighet, alvorlighet og lyst til de møisommelige forretninger som skolevesenet medfører, er av mangel på duelige lærere neppe skyggen av denne innretning tilbake. Til å besette den første har ingen annen leilighet været å finne enn å la skolemesteren i Opfostringshuset anta fattige borgerbarn, som til fri skolegang har været trengende og å tillegge ham den ommeldte lønn (hele 40 rd.). Fattigskolen i det vestre distrikt har og nogen år været ledig, uten at nogen efter tillysning i Intelligenssedlen har meldt sig der kunde legitimere sig og erkjennes duelig og pålitelig. Den i østre distrikt holdes av en bondekarl, som av mangel på annet subjekt måtte antas og bestrider barnas undervisning i begge distrikter... Stiftsdireksjonen hadde nok ikke møte med fattigkommisjonen og magistraten om fattigskolene. Pengespørsmålet spilte inn, og for stiftsdireksjonen innrømmet i 1791 at en lærer som skulle holde ved og skaffe husrom burde ha 150 riksdaler årlig, men at de 2 år tidligere syntes det at Wold forlangte 100 riksdaler var for drøyt. Og dette for en mann som den senere biskop Neumann i 1806 roste for sin dyktighet! Det går stadig igjen dette med pene talemåter om hvilken viktig sak skolevesenet var, men i gjerning viste de noe annet. Man talte om det møysommelige skolearbeidet, men fant at lærere burde lønnes slett. Den 23.april 1791 skrev fattigkommisjonen: Skoleholderen ved byens almindelige fattigvesen, Wold, har opsagt sin tjeneste, da han antatt i like tjeneste ved Bærums verk på bedre vilkår enn ham her har været tilstått, hvilket har forårsaget så meget større forlegenhet, som han nu var den eneste tilbakeværende. Denne forlegenhet er av mig, Sverdrup, avhjulpet ved å overlate skoleholderen på Grønland, Abraham Gårder, som i flere år har avlagt prøver på duelighet og flittighet med barnas undervisning, og derhos udmerket sig av en ordentlig og skikkelig vandel. Men han har på ingen annen måte villet anta tjeneste ved byens fattigvesen, enn å nyte 120 rd. årlig lønn og fritt hus. Ennskjønt den forrige skoleholder i alt ikkun har været tillagt 100 rd. av fattigkassen, så har man ikke kunnet ta i betenkning å innvilge Gårders fordring, især da en duelig skoleholder ikke for ringere lønn annensteds fra kan has, og derfor på de høie herrer direktørers approbasjon tilstått ham samme. Lars Wold er skoleholder når sønnen Hans Peter blir døpt i Vår frelsers kirke i Kristiania 23.november 1791. Lars Hansen Wold forble skoleholder til flyttetid våren 1792.	Hansen Narum, Lars "Wold" (I15923)
10884	I 1751 solgte Peder Helgeland til sønnen Jakob for 150 riksdaler.	Jørgensen, Peder "Helgeland" (I17983)
10885	I 1756, 2 år etter ektemannen Ingebrigts død, giftet Kierstie Jørgensdatter Halgut seg igjen med Anders Hansøn Gildset. Barn: 1. Ingebrigt, f.juli 1756. Døpt 18.juli i Støren kirke. Nevnes i 1769. 2. Gjertru, f.1759. Døpt 9.april i Støren kirke, d.1836 i Liløkkja i Støren, ugift. 3. Hans, f.1762 d.1815. Gift med Anne Fastesdatter Amdal. Husmannsfolk under Hallgutu. 4. Esten, f.1766, d.1766.	Family: Anders Hansen Gildset, "Hallgutu" / Kjersti Jørgensdatter Solem, "Hallgutu" (F6165)
10886	I 1760 ble Svend Olsen anklaget av soldat Peder Engebretsen for et slagsmål i Peder Jørgensens hus. Etter vitneforklaringene synes det å fremgå at det var soldaten som begynte, da han kom inn i huset hvor Svend Olsen befant seg med Peder Jørgensens barn på armen (Maria?). Det ble en del diskusjon om 4 skilling som Peder Engebretsen skyldte Svend Olsen, hvoretter soldaten slo Svend i brystet. Svend la fra seg barnet og det ble et kraftig slagsmål. Svend fikk soldaten under seg, og holdt han der til soldatens stedatter kom inn for å hente han htil middag. Da ble de adskilt, og Svend kom med avskjedsbemerkningen: På døren I kanalje pakk!	Olsen Morstuen, Svend "Mostue" (I25703)
10887	I 1760 ble Svend Olsen anklaget av soldat Peder Engebretsen for et slagsmål i Peder Jørgensens hus. Etter vitneforklaringene synes det å fremgå at det var soldaten som begynte, da han kom inn i huset hvor Svend Olsen befant seg med Peder Jørgensens barn på armen (Maria?). Det ble en del diskusjon om 4 skilling som Peder Engebretsen skyldte Svend Olsen, hvoretter soldaten slo Svend i brystet. Svend la fra seg barnet og det ble et kraftig slagsmål. Svend fikk soldaten under seg, og holdt han der til soldatens stedatter kom inn for å hente han htil middag. Da ble de adskilt, og Svend kom med avskjedsbemerkningen: På døren I kanalje pakk!	Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
10888	I 1761 er det slutt på leilendingstiden da Even Joensen får skjøte på gården av Hr. Otto Arentz for 300 riksdaler. Skjøte fra Ober Toldbetient Otto Arentz til Even Joensen Lien på gården Sørlien 18 marklag. Datert 29.august, tinglyst 9.oktober 1761. Han satt ikke så lenge med gården. Året etter (skjøte datert 11.januar 1762) solgte han 13 1/2 marklag til Knud Larsen Stafrum for 300 riksdaler, og Sørli blir et underbruk under Stavrum. I 1763 kvittet Even seg med resten 4 1/2 marklag til samme Knud Larsen Støver. Siste datert og tinglyst 18.juli 1763. Even flyttet så fra bygda, og kjøpte gården Bybot i Flå. Dermed er den gamle gården Wang øde og underbruk under gårder framme i bygda.	Joensen Lien, Even "Bybot" (I12995)
10889	I 1763 kjøpte Svend Olsen et nytt hus i Kongens gate nr.95 for 300 riksdaler, bestående av hovedbygning på 5 rom med tilliggende fe- og forhus. Dette solgte han igjen i 1765.	Olsen Morstuen, Svend "Mostue" (I25703)
10890	I 1764 ble Svend Olsen stevnet for en gjeld på 30 riksdaler til Lars Jonsen Jerndal, men forsøkte å vri seg unna saken ved å henvise til at gjeldsbrevet ikke var skrevet på forskriftsmessig stemplet papir. Svend ble dømt med omkostninger, samt til å betale det dobbelte av det manglende stempelgebyret.	Olsen Morstuen, Svend "Mostue" (I25703)
10891	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17937)
10892	I 1766 hadde foreldrene til Erik opphold på gården hos han. Erik Jakobsen fikk i 1775 en bot på 4 riksdaler for slagsmål. Fra folketellingen i 1801 under Smørdahl i Våle sokn: Husbonde, Bonde og gaardebruger Erich Jacobsen, 54 år, og hustru Mari Jacobsdatter 51 år. Begge i 1ste ægteskab. Deres barn: Jacob, 21 år og ugift. Olea, 15 år og ugift. Lene, 13 år. Hans, 9 år. Rasmus Rasmussen, 3 år, fosterbarn. 1803: 1 bruk, 1 hest, 5 storfe. Sådde 5 tønner havre. Mangler fornøden husskog og havn. Skarp jord og avsides beliggenhet.	Jakobsen Smørdal, Erik (Eric) (I11272)
10893	I 1768 selger Iver Olsen Øvre Vist til sersjant Hans Ogman Grøn for 400 riksdaler, som igjen straks videreselger gården til ungkar Nils Eriksen for 550 riksdaler. I 1775 møter Nils Vist på vintertinget med et - Fuldvoxent Ulveskind - som han får utbetalt 2 riksdaler i skuddpremie for. I 1779 kjøper Nils Eriksen og Jens Albrigtsen Vist Brækka, og dermed blir Brækka avlsgård under Vist. I 1785 overdrar Jens Albrigtsen sin del til Nils Eriksen. Brækka er fortsatt avlsgård, men nå med Nils som eneeier. Fra tingboken for høsttinget i 1799 nevnes det at det på Øvre Vist da var tatt i bruk en kvern, som det skulle betales 4 skilling årlig avgift for. I 1779 selger Nils gården til sin kommende svigersønn, Lars Grande, for 500 riksdaler, samt 50 riksdaler til Ingebrigt Lund for hans kones odelsrett i gården. Siden 1785 hadde Nils også vært eier av nabogården Brækka, men selger den til Lars Grande samtidig med salget av Vist. Fra folketellingen i 1801 på gården Wiist: Huusbonde, bonde og gaardbeboer Niels Erichsen, 68 år, og hans kone Marith Haldohrsdatter, 61 år. Begge i 1ste egteskab. Det er også registrert 3 tjenestefolk i husstanden i denne folketellingen. Nils døde i 1811, og Marit flyttet da til sin datter på Lund.	Erichsen, Niels "Wist" (I19882)
10894	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Knut Mikkelsen / Beata Antoinette Henningsdatter Irgens (F5909)
10895	I 1770-årene var Henrick Erboe fører av skipet Les Aventures, en galiot på 73 kl.; og må ha gjort vellykkede reiser ettersom han med tiden la av skippervirksomheten til fordel for kjøpmanshandel og skipsrederi.	Jørgensen Erboe, Henrick (I11858)
10896	I 1771 var ektefellene bosatt på plassen Møllen under Jar i Bærum.	Larsdatter Oxhud, Anne (I11748)
10897	I 1771 var ektefellene bosatt på plassen Møllen under Jar i Bærum.	Gulbrandsen, Lars (I11749)
10898	I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn). Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid. I 1775 ble det på nytt reist sak mot kapellanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll. Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags Ved Åmøtet 1995. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i 1775. Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset Stor-Elvdal. Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i Midt-Østerdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen. Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt. Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var - på en frisk - eller han hadde - haft en liten svir - eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han - både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp. Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen. En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere copuleres med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter. En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en - Dosis af god Extract - og da begynte kapellanen å bli bedre. Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Stai. Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle fære fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette. Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år. Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en horegamp og fyllehund. Andre av kirkens tjenere var heller ikke gode vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen. Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt: Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.	Hansen Brinchmann, Antonius (Anthon) (I1847)
10899	I 1774 kjøpte Jakob også en liten part av Mads Olsen på Østre Helgeland for 10 riksdaler. Samme år ble en mindre part, som Berte Ellingsdatter hadde arvet etter sin mor, delt mellom Jakob og hans søsters barn. Jakob fikk jord til en verdi av 20 riksdaler. I 1782 solgte Jakob bruket til sønnen Peder for 250 riksdaler og opphold. Ved skiftet etter Jakob i 1792 utgjorde nettoformuen 213 riksdaler. I 1826 solgte enken Ingeborg Helgeland til sine svigersønner, Reier Andersen og Jakob Amundsen, for 200 speciedaler for hver sin halvpart. Ingeborg fikk opphold. Jordstykket - Indlaget - var ikke med i salget.	Pedersen Helgeland, Jakob "Hælland" (I17978)
10900	I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799). I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann. Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se. Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.	Antonsen Brinchmann, Hans (I1506)