Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 11,101 to 11,150 of 16,612

#	Notes	Linked to
11101	Joachim Irgens var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var døpt Jochum Jürgens, sønn av kjøpmannen Heinrich Jürgens. Den 20.mars 1652 kjøpte Joachim Irgens et svært kjøpmanns-hus i Amsterdam. Huset het - Groene Helm - (Grønn Hjelm) og lå på vestsiden av Keysersgraft (nå: Keizersgracht) i kvartalet mellom Leliegracht og Prinsenstraat. Prisen som Irgens betalte (37.000 gulden) passet ved hans ekstravagante livsstil og var 2-3 ganger høyere enn det som ble betalt for hus i nærheten. Huset er sannsynlig bygget før 1625, for tomten er bebygd på kartet av Balthasar Flores. Irgensdal (Irgensthal) er betegnelsen som noen norske og danske kilder benytter for Irgens gods i Graveland, ved Hilversum, som idag heter Spanderswoud. Legg merke til - Irgens - navn på kartutsnittet. Kartutsnittet er hentet fra et gammelt kart fra 1681, som igjen er basert på et ennå eldre kart. Kartsamlingen av Universitet av Amsterdam (UvA) viser bl.a. de såkalte Colom-kart av Holland, først utgitt av baptisten Jacob Aertsz. Colom i 1639 i 40 blad på total størrelse av 162x299 cm. Når vi ser på utgaven av 1681 (kartet er orientert med N- til høyre, V. er øverst. Amsterdam ligger øverst og 's Graveland ligger nederst til venstre for Naarden) at navnet Irgens dykker opp omtrent midt i rektanglet. Joachim skal også ha vært dr.med., renteskriver og myntmester - eller er han her forvekslet med brorsønnen Joachim?	Henrichsen Jürgens, Joachim (Jochum) "von Westerwik" (I2019)
11102	Joachim og Maria Margrete var fetter og kusine.	Family: Joachim (Jochum) Jensen Schweder / Maria Margrete Coucheron, "Schweder" (F1545)
11103	Joachim Schweder, borger og skipper i Porsgrunn, finner vi i folketellingen i 1801. Han er da logerende i Øvre Porsgrund, i vestre sokn. Alder 40 år. Hans kone Maria Margrethe er 32 år. Begge i 1ste ægteskab. Barn: Jens Severin 8 år Joachime Catharina 5 år. I samme strøk bor Karine Rejersdatter, også hun logerende. Hun er 24 år gammel, som sivilstand står nevnt uden ægteskab. Hun er daglønner. Hennes barn er nevnt: Anthon Jacob Coucheron 3 år Heinrich Anthon Coucheron 1 år.	Jensen Schweder, Joachim (Jochum) (I6892)
11104	Joachim var kammertjener hos kong Christian 4. først, deretter også for kong Fredrik 3. På 1640-tallet fikk han med kongens samtykke navnet Jürgens lovlig endret til Irgens og ble adlet til Baron. Kort tid etter tok resten av familien samme navn. En adelsfamilie i Holland het Irgens det er mulig dette betydde noe for navneskiftet. I 1646 reiste Irgens med Kongen til Trondheim og Røros, og ble da omtalt som en mand der fant særdeles smag i bergverker. Han hadde interesser i norske bergverk allerede før han sommeren 1646, i egenskap av hoffembetsmann befant seg i Majestetens følge. Altså var han ikke ukyndig eller ubemidlet. Etter at Kongens svigersønn, stattholder Hannibal Sehested falt i unåde hos Christian 4., ble Irgens ved Kongelig resolusjon i Rendsborg 19. oktober 1646 også overdratt Rørosverkets privilegium. Broren Johannes og brorsønnen Henning Irgens tok etterhvert del i ledelsen av verket. Også på Lesja engasjerte han seg, etter oppdagingen av jernforekomster i 1656. Sammen med Jørgen Filipsson, fikk konsesjon til å starte Lesja jernverk i 1660. Irgens fikk da store rettigheter til dette området, men måtte trekke seg ut etter en rettssak i 1674. Samme året gikk han inn i den danske adel som baron Irgens von Westervick. Irgens bidro med vesentlige leveranser til kong Fredrik 3's krigføring på 1650-tallet. Dette ble til slutt betalt ved at kongen, i et skjøte av 12. januar 1666, overdro alt krongods i Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen, Andenes, Senja og Troms. Dette ble det største enkeltsalget, og det største salg av jord som noensinne har skjedd i Norden. Salget utgjorde halvparten av all matrikulert jord, og innbefattet Verdien ble anslått til 100 000 riksdaler, som var tilsvarende en tønne gull. Irgens fikk derved alle leieinntekter fra eiendommene, samt alle vanlige statsinntekter fra Nordlandene, herunder tiende, finneskatten og leidang. Det tilsvarende skjedde i Danmark, der kongen solgte Irgens Vestervig Kloster ved Vestervig Kirke, nordens største landsbykirke. Klosteret ble raskt jevnet og ombygd til et stort gods. Den 4.oktober 1674 ble han adlet av Christian 5. som baron Irgens von Westervick. I Nederland eide han Irgensgodset ved Hilversum. Han bodde på sine gods i Danmark, Amsterdam og på de Ost-Indiske øyer, og var sjelden i Norge. Irgens var ved sin død konkurs. Eiendommene på Helgeland ble solgt til kjøpmann Lorentz Mortensen Angell fra Trondheim. Resten var mye godt pantsatt, mens konen for enkelte gods (blant annet Tromsøgodset) fikk gjenkjøpt eiendommene noe senere og stod som godseier frem til hennes død i 1708. Enkelte eiendommer ble da overdratt hennes bror, baron Jacob de Petersen fra Amsterdam.	Henrichsen Jürgens, Joachim (Jochum) "von Westerwik" (I2019)
11105	Joakim H. Rønneberg Handelsfuldmægtig Fisk og Sild en gros forret. f.1851. Louise F. Rønneberg Hustru f.1862 Borgund Søndmør Rom. Barn: Anna M. Rønneberg med bosted Stuttgart ug Datter f.1883. Elisabeth M. Rønneberg ug Datter f.1884. Rasmus G. Rønneberg ug Søn f.1885. Louise Rønneberg ug Datter f.1887. Harald B. Rønneberg ug Søn f.1889. Christopher B. Rønneberg ug Søn f.1890 Borgund Søndmør. Joakim H. Rønneberg ug Søn f.1892. Alf Rønneberg ug Søn f.1894 Borgund Søndmør. Carl E. Rønneberg ug Søn f.1896.	Rønneberg, Joachim Holmboe (I6173)
11106	Joakim Theodor Haagaas Lystad er en norsk statstjenestemann. Han hadde direktørstillinger i Miljøverndepartementet og Statens forurensningstilsyn i perioden 1990–2002. Fra 2003 til 2010 var han den første administrerende direktør for Mattilsynet, og ledet oppbyggingen av denne organisasjonen som ble dannet ved fusjon av 4 statlige og 89 kommunale organisasjoner. Fra 2010 til 2015 var han arbeids- og velferdsdirektør, det vil si sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV. Fra 2015 er han spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Han vokste opp i Oslo og er sønn av Joakim Rønneberg Lystad, og er barnebarn av president i Den norske lægeforening Harald Lystad og av privatskoleeier Theodor Haagaas, som han er oppkalt etter. Han er oldebarn av grosserer og Høyrepolitiker Joachim Holmboe Rønneberg og tippoldebarn av industriherren Benjamin Wegner. Han er gift med konserndirektør Bente Hagem og har 2 sønner. Han er naturforvaltningskandidat fra Norges landbrukshøgskole. Hovedoppgaven fra 1978 hadde tittelen Vegetasjonskartlegging i Oaldsbygda, Stranda kommune, Møre og Romsdal med en vurdering av områdets verneverdi. Han arbeidet som forsker ved Norges landbrukshøgskole og deretter ved Norsk institutt for vannforskning til 1986. I perioden 1986–1990 var han salgssjef i det amerikanske programvareselskapet SAS Institute AS i Norge. Fra 1990 til 1995 var han underdirektør i Miljøverndepartementets industriseksjon, og så frem til 2002 direktør for beredskaps- og kontrollavdelingen i Statens forurensningstilsyn (nå del av Miljødirektoratet). Fra 2003 til 2010 var han administrerende direktør for Mattilsynet. Han ble utnevnt i denne stillingen i 2002 og fikk i oppdrag å bygge opp det nye tilsynet som ble dannet året etter ved sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Fiskeridirektoratets sjømatkontroll, Statens dyrehelsetilsyn, Statens landbrukstilsyn og 89 kommunale næringsmiddeltilsyn. Han ble 17.september 2010 utnevnt av Jens Stoltenbergs andre regjering til arbeids- og velferdsdirektør, det vil si sjef for Arbeids- og velferdsetaten og NAV, med ansvar for 19 000 ansatte og en tredjedel av statsbudsjettet. Han var ikke opprinnelig blant søkerne til stillingen, men ble headhuntet av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, som beskrev ham som - den beste kandidaten i landet - til oppgaven, særlig på bakgrunn av hans erfaring med store fusjonsprosesser i Mattilsynet. Stillingen var et åremål på 6 år. Han tiltrådte stillingen 4.oktober 2010. Årslønnen i 2010 var på 1.360.000 kroner. Den 10.april 2015 kunngjorde regjeringen Solberg ved arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) at han ønsket ny ledelse i NAV. I en pressemelding kunngjorde NAV at Lystad derfor hadde bedt om å fratre som arbeids- og velferdsdirektør, et drøyt år før åremålstillingens utløp. I april 2015 gikk Lystad gikk over i stilling som spesialrådgiver i Arbeids- og sosialdepartementet. Høsten 2015 skiftet han departement og ble utnevnt til spesialrådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, der han jobber med spørsmål knyttet til organisering og ledelse av helsesektoren.	Lystad, Joakim Theodor Haagaas (I14753)
11107	Job Jacobsøn Dischingtons sønn.	Jobsen Dischington, Jørgen (I8755)
11108	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I872)
11109	Jobbet her fram til 31.mars 1909.	Eide, Johan Martin (I601)
11110	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5351)
11111	Jobbet som reparatør og fyrbøter i postverket. Ja, han fungerte en slags alt-mulig-mann/vaktmester.	Møller, Johan Nicolai (I38)
11112	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17934)
11113	Joen betalte 4,5 riksdaler i krigsskatt, og 36 skilling i skoskatt for 6 personer i 1711. Han var da gift (med Karen) og hadde en voksen datter hjemme for 1 riksdaler årlig. I oktober 1718 kom svenskene. Det var enken Karen som møtte frem våren etter med oppgave over deres plyndringer. Svenskene hadde tatt 12 tønner bygg, 30 tønner havre, 60 lass høy, 2 hester og 9 får, samt innbo og matvarer. De brente opp gjerder og kornstaur. Det hele ble taksert til 155 riksdaler 24 skilling, og de betalte 49 caroliner, eller 16 riksdaler 32 skilling. De norske soldatene under Ivar Lunds ledelse slo i stykker 1 båt, og tok med seg 1 hest og 1 skjut da de trakk seg tilbake, 14 riksdaler. I 1720 står Karen på tiendelisten med 4 skippund bygg og 12 skippund havre. I 1725 med tilsvarende 9 skippund og 27 skippund, samt 6 merker hvite erter, 12 merker gråerter, 2,5 merker lin og 14 merker ost.	Seter, Joen (I19602)
11114	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24683)
11115	Joen får auksjonsskjøte av Cancilie Raad og sorenskriver Tyrholm på 1 spann 12 marklag med Bygsel og Landskyld i Berg for 500 daler. Datert 4.desember 1769, tinglyst 5.februar 1770. Panteobligasjon fra Joen Sivertsen Berg til utsl. av Panteboka til madame Bildsøe på Capital 550 daler. Innfridd 17.november 1772. Obligasjon fra Jon Sivertsen til madame Bildsøe på Capital 630 riksdaler mot 1.prioritets pant i Berg 1 spann 12 marklag, samt alle øvrige eiendeler. Datert 21.januar 1774, tinglyst 4.februar 1774. Innfridd 3.februar 1775, tinglyst samme dag. Han ble ikke eier lenger enn til 1775, da han selger gården. Kontrakt mellom Lauridtz Løche og Joen Sivertsen Berg på gården Berg kjøp for 890 daler. Datert 18.juli 1774, tinglyst 8.juli 1774. Skjøte fra Joen Sivertsen Berg til Hr.Capitain Johan Christian von Throne på Berg 1 spann 12 marklag for 890 daler. Datert og tinglyst 3.februar 1775. Joen flyttet til Haugen i 1777, den plassen kona hans var fra.	Siursen Berg, Joen "Haugen" (I13077)
11116	Joen Henriksen skulle til å kjøpe Grevskott av Peder Eriksen på Salthammer. Handelen var avgjort og prisen var 700 riksdaler, avtalt og betalt, men så døde Peder før han rakk å underskrive skjøtet. Først den 14.juli 1766 utstedte enken etter Peder, Ragnhild, skjøte på Grevskott til Joen Henriksen. Joen løste ut Ragnhild og barna hennes. Han hadde derved gården til full eiendom, og kan kalles den første selveiende bonde på Grevskott. Den 17.februar 1772 solgte han gården videre til Peder Olsen Lerfald i Verdal for 844 riksdaler.	Henriksen Røstad, Joen "Brenne" / "Wenset" (I10779)
11117	Joen Hestflaat 70 aar.	Andersen Hestflotten, Joen (I6498)
11118	Joen Joensen var meget trolig sønn av Joen Hyggen som eide 1 fjerding salt i Grette ved Jordeboka 1616 - 1617. Joen Joensen har betalt bygselpenger for halve Grette i Fogderegnskapet 1632/1633. I Koppskatten 1645 nevnes Joen Grette og hans kone. Ved Kvegskatten 1657 hadde Joen Grette 2 hester, 7 kyr, 1 kirkeku, 3 kviger, 8 sauer og 2 svin. I Manntallet 1664 har Grette 2 oppsittere, Joen 60 år og Joen 32 år. I Manntallet 1666 nevnes Grette som - Halfve Gaarder - og har oppsitterene Jon 62 år og Jon 34 år. Det er uvisst hvor lenge han var oppsitter da det er vanskelig å skille ham og sønnen fra hverandre i kildene.	Joensen Hyggen, Jon "Grette" (I10946)
11119	Joen nevnt som bordskjærer, og kom fra Støren til Dragset eller Bjørset Saug i 1770-årene. Joen og Olaug bodde først som inderstfolk på Dragset før de i slutten av 1780-årene ble husmannsfolk under Fossum.	Sivertsen Skjerli, Joen (I13089)
11120	Joen og Berit flyttet fra Soknedal.	Family: Joen Olsen Dragset / Berit Larsdatter Garli (F5122)
11121	Joen var 75 år gammel da han døde.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
11122	Joen var sønn til tidligere bruker Effuind på Hoff. Han overtok farsgården. Matrikkel 1667: Hoff Joen til Støren Presteboll, 4 øre. Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor uden Brendefang. Leidang 1 riksdaler 10 skilling. Tiende 3 tønner bygg 1 tønne havre. Smaatiende 1 riksdaler 8 skilling. Arbeidspenger 1 ort. 1 Engeslet 8 skilling. I 1670 er gården kommet i ødegårdsklassen (før fullgard no ødegard). Prestebolet på Støren krever han for 4 1/2 Daller 16 skilling og for 1 Engeslætt Andfindslete, 4 lass høy, 8 skilling i leilendingsskatt. I 1690 står Joen på gården sammen med Niels Olsen. Niels er trolig et sytning, og Joen trolig hans farbror. Niels står nevnt alene som bruker i 1700.	Effuindsen Hoff, Joen (I13795)
11123	Jogrim nevnes i et brev fra 15 mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Audun Rolvson og Fartegn Filippuson, som ble gift med datteren Magnhild. Jogrim Audunson er nevnt flere ganger i gamle brev, hele 6 ganger i perioden 1422-1437. Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdson og Audun Guttormson som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfson, skriver Velde. Kilder: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957. Lars Løberg: Jogrim Audunsons slekt. Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 4/1998, s. 261-264. En artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994): Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie.	Rolvsen på Semeleng, Audun (I10839)
11124	Jogrim nevnes i et brev fra 15 mars 1424 (DN II nr. 679) sammen med Audun Rolvson og Fartegn Filippuson, som ble gift med datteren Magnhild. Jogrim Audunson er nevnt flere ganger i gamle brev, hele 6 ganger i perioden 1422-1437. Semeleng var en storgård, som denne ætta synes å ha bodd på i lange tider. Audun Gyrdson og Audun Guttormson som nevnes i et brev fra Semeleng i 1324, har vel tilhørt slekten. En av dem er antagelig farfar til Audun Rolfson, skriver Velde. Kilder: Berge Velde: Slektene Velde og Espeland og inngiftede slekter. 1957. Lars Løberg: Jogrim Audunsons slekt. Vestoppland slektshistorielags tidsskrift nr. 4/1998, s. 261-264. En artikkel i NST Bind 34/hefte 3 (1994): Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn, skrevet av Anders Bjønnes, Lars Løberg, Tore H. Vigerust og Tor Weidling. Odd Handagård: Våre felles slektshistorie.	Audunsen på Semeleng, Jogrim (I5833)
11125	Joh. Petri Arentius ble immatrikulert ved Københavns universitet 15.juli 1686. Han tok teologisk eksamen 2 år etter.	Petersen Arentz, Hans (I1867)
11126	Johan Anton Wrigth var først gift i 1803 med sin søsterdatter Johanne Christiane Maria Heidemark, som døde i 1813. Han fikk 6 barn med henne.	Family: Johan Anton Wrigth / Regina Catharina Paulsdatter Rosenberg, "Wrigth" (F6838)
11127	Johan Arnt var blant annet på Vandstasjonen i Sulitjelma. Johan bror min (søsteren Klara fortalte), hadde en lang tjeneste bak seg i jernbanens tjeneste. Han begynte som 15-åring i 1875 på Meråkerbanen, og har arbeidet ved Vossebanen, Hamar-Selbanen, Setesdalsbanen m.fl. Lengst tid var han ved Sulitjelmabanen, hvor han ble ansatt som banemester i 1895. Under Sulitjelmabanens oppbygging i 1912-1915 tjenestegjorde han også samtidig som oppsynsmann for 1.avdeling, og ble da banen ble åpnet ansatt som banemester for hele banen. Ialt arbeidet Johan i samme etat i 55 år! Med dyktighet og påpasselighet skjøttet han sin ofte krevende stilling til alles tilfredshet, heter det i annonsen på 70-årsdagen. Og han passet fortsatt sammestilling med samme omhu og interesse som før. I 1914 var han blant stifterne av Sulitjelmabanens funksjonærforening.	Pedersen Hugaas, Johan Arnt (I1156)
11128	Johan B. står nevnt som jernbanekonduktør bosatt i Kirkegaden 9A. Foreldre var - forskelligt dagarbeide - Bastian og Martha, født 1825 og 1835. Han er født i Frue sogn i 1867, mens Gusta Jensine er født i Bratsberg, Strinden i 1867. Han er konfirmert 23.april 1882, Fedrene dems er nevnt som: Bastian Jørgensen Loholt og Ole Olsen Liabrand eller Moe. Tillysningsdagen har vært 2., 3., og 4. søndag etter påske.	Family: Johan Bernhard Loholt / Gusta Jensine Moe, "Loholt" (F781)
11129	Johan Christopher tok eksamen philosophicum i 1842 med karakteren laud. præ cet.	Bernhoft, Johan Christopher (I14850)
11130	Johan Christopher var Cancellist i Generalitets- og Commissariatcollegiet i 1775. Han ble utnevnt til sorenskriver i Tromsø i 1791, men døde før tiltredelsen. Han skal ha hatt en - ædel Personlighed - ifølge et par dikt som ble lest ved hans død.	Andersen Bernhoft, Johan Christopher (I12392)
11131	Johan døde en gang mellom oktober 1659 og mars 1663. Årstallet 1661 er nevnt som dødsår.	Gjertsen, Johan (I8914)
11132	Johan er nevnt som 18 år og smed. Rise Marie fra Borgeeie er nevnt som 27 år.	Family: Johan Eriksen Jonsrød, "Borge" / Rise Marie Amundsdatter, "Borge" (F102)
11133	Johan Haanes skrev i boken sin - 1001 tenniskamp - i 1942: Det ble forsøkt et nytt system med Davis Cup-turneringen, og etter det skulle vi spille mot Ungarn i begynnelsen av august 1934. Ellers pleide jo Center Court'en på Madserud så vidt være snøbar når Davis Cup stod for døren. Men nå hadde vi lang, god tid til forberedelser. En liten turne på forhånd skulle sette oss i full form, og skjønt vi ikke tenkte innfinne oss i Budapest før i begynnelsen av august, startet vi midt i juli. Finn og jeg reiste alene... Vi sov oss fram til Stockholm, til en badstue på Sturebadet, en treningstime oppe på Østermalms Tennisstadion og en hyggelig lunsj med gode, svenske tenniskamerater som ønsket oss lykke på ferden. Så kom en lang båtreise over Østersjøen. Tre dager var vi om bord, en fin reise i strålende vær, men kjedelig. Vi var i form, lengtet etter anstrengelser, og her ble vi dradd inn i et riktig latmannsliv... En nyter ikke en slik sjøreise på den riktige måten når anstrengende idrett forestår. Vi skulle nemlig spille bykamp mot Zoppot og deretter en turnering på samme sted som et ledd i forberedelsene for det riktig alvorlige nede i Budapest... Bykampen var lettere enn beregnet. Byen har en virkelig god spiller, og han var ikke med. Men i turneringen var det hard konkurranse og mange kamper. Særlig husker jeg en doublekamp mot et polsk par, en kamp vi absolutt burde vinne. Men vi spilte så dårlig. Vi fikk første sett, tapte annet og i tredje ledet polakkene 5/3. Da begynte vi plutselig begge to som på kommando å spille skikkelig tennis. Vi vant 16 baller mens polakkene vant en, og sikret oss dermed retten til å være med i en finale. For i single kom vi ikke lenger enn til semifinalen. Vi merket litt spilletretthet den siste dagen da vi tapte doublefinalen, og det lovet ikke godt for Budapest. Men det var ennå god tid til hvile... Reisen gikk videre til Lodz i Polen. Vi tilbrakte noen riktig hyggelige dager, men tennisen var temmelig enkel. Det var bykamp, men de polakkene vi møtte var langt unna første klasse. Vi måtte spille oppvisningskamp oss imellom for å få vist jevnt spill. Gjennom flate strekninger i Polen, gjennom norsklignende daler i Tsjekkoslovakia, og så endelig - Budapest! Davis Cup kampen mot Ungarn endte med 3-2 seier til ungarerne. Etter denne kampen spilte de 2 en turnering i Budapest, så deres opphold var i alt på 14 dager i byen. Deretter måtte de 2 hjem til Norge. ...Datoen for Norgesmesterskapet kunne ikke forandres. Den tvang oss hjem til Oslo, selv om vi mest av alt hadde ønsket å ta imot en invitasjon vi fikk til nok en uke med ungarsk tennisliv.	Smith, Finn Trygve (I956)
11134	Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942: ...at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere... Lite ante vi dengang at Båstadturneringen skulle bli den siste vi spilte sammen. Derfor er det dobbelt hyggelig å tenke på at spillet gikk så godt. For vi gikk sammen igjen. Bestemte oss for å ligge klistret på nettkanten så sant vi hadde høve til det, og spille hard, offensiv double. Vi kjente at det begynte å gli i det første settet mot Østberg og Malmstrøm, som vi vant med 16/14, og senere gikk det bedre og bedre. Best i finalen mot Ollif og Stefani - en engelsk-italiensk kombinasjon - som vi hadde det hell å vinne over etter fire jevne sett. Vi ville aldri greidd det hvis vi ikke hadde spilt så elendig i København. Nederlag er nødvendige. Takk for ditt spill, Finn, og for alle de andre!	Smith, Finn Trygve (I956)
11135	Johan Joachim var 50 år i 1701, og han -haver nu ei anden Wilckor end en bunde. Sønnen Johannes, født 1687, bodde hos faren.	Johannessen Irgens, Johan Joachim (I2004)
11136	Johan Martin var først gift 17.august 1873 med Johanna Marie Pedersdatter.	Family: Johan Martin Brækkan, "Brechan" / Inga Mathilde Solberg, "Brechan" (F8983)
11137	Johan Moses Møller er enkemand og losjerende. Tittel er Chef Agent for Off. kontor og Handlende.	Møller, Johan Moses (I2246)
11138	Johan Nicolai reiste også rundt for å få arbeidet på forskjellige mekaniske verksted omkring i distriktet Steinkjer - Ålesund - Molde. Anne Oline ble nødt til å plassere barna på forskjellige gårder rundt omkring, for å sikre at de hadde mat og stell.	Møller, Johan Nicolai (I38)
11139	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Johan Larsen / Marta Pedersdatter (F581)
11140	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24547)
11141	Johan overtok farsgården ved skjøte 11.august 1823, og står registrert her i manntallet i 1834 med kone og 2 barn. Han er da 33 år gammel. Moren Marie Mørch bor her også. Hun er 62 år gammel. Videre er hans søsken Peter 29 år gammel og Hellene 21 år gammel også bosatt på gården da. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen.	Gundersen Mørch, Johan Christian (I6779)
11142	Johan Pettersen er nevnt født 1884 i Stoksund herred. Foreldrene er Gaardbruger (selveier) fisker og skomager Petter Johnsen Eide, f.1851 i Aafjorden og Gaardbrugerkone Eline Pedersdatter, f.1851 i Aafjorden. Foruten Johan har de følgende barn (alle født i Stoksund) boende på gården Eide: Paul, f.1879, Gaardsarbeider og fisker. Ludvik, f.1891. Marine, f.1881, Datter med husgjerning. Petra, f.1887.	Eide, Johan Martin (I601)
11143	Johan var eier av Støring etter foreldrene, til 1870, da han måtte selge gården på auksjon. Da flyttet de til Trondheim. Under tellingen i 1865 er følgende nevnt i familien på Støreng: Johan Pedersen, husfader, gaardbruker og selveier, 34 år og født i Skogn. Hustru er Lina Jørgine Johnsdatter, 32 år og født i Skogn. Barna (alle født i Skogn): Hans Peter 8 år. Paul Marius 4 år. Anna Jokomine 11 år. Mette Oline 3 år. Tjenestepige er nevnt som Kjerstine Arntsdatter, 39 år og født i Frostens prestegjeld. Føderaadsmand er Peder Johansen, 65 år, født i Nedre Størdalens prestegjeld. Hans kone er Ane Henriksdatter, 66 år og født i Skogn. Her nevnes tjenestepige Karen Oline Sørnsdatter, 18 år og født i Skogn.	Pedersen Støring, Johan (I3985)
11144	Johanes Johanesen 16 år fra Børsem, hvor han også er født. Karakterer: Kristendomkunskab Meget god, flid og opførsel Ligesaa.	Johannessen Børsheim, Johannes (I4013)
11145	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Ingvald Høyem Hugaas / Living (F9921)
11146	Johanna Jonsdatter Kystad ble konfirmert 20.april 1820 i Hlade sogn. Hennes foreldre var Jon Larsen Kystad og Kirstina Sivertsdatter. Johanna ble døpt i Bakke kirke den 26.mai 1805.	Jonsdatter Havstenshaugen, Johanna "Lorentzen" (I1170)
11147	Johanne Larine gift 31.mai 1842 i Aker med fraskilt mann, høker på Grønland Hans Andreas Kock. Mandens forrige ægteskab med Margrethe Cathrine Kock er ved Kgl.bevilling af 29.Decbr.41 hævet.	Family: Hans Andreas Andreasen Kock / Johanne Larine Pedersdatter Larsen, "Kock" (F4720)
11148	Johanne Madsen var enke etter den forrige Kviteseid-presten Peder Povlsen Paus.	Family: Amund Hansen Morland / Johanne Madsdatter, "Paus" (F9945)
11149	Johanne var søster av hr. Mads Pedersen Aalborg til Biri.	Pedersdatter Aalborg, Johanne (I12694)
11150	Johannes Benedictus Klingenberg var utdannet som ingeniøroffiser og i 1850 ble han ansatt som vei-, vann- og broleggingsinspektør i Kristiania. Han planla og organiserte Kristianias nye vannverk i 1855, brannvesenet i 1861 og ble sjef for disse. Klingenberg planla og bygget vannverk i 25 norske byer og er blitt kalt De norske vannverks far (de rasjonelle vannverks far i Norge). Klingenberg var levende interessert i teater og var med på å starte det første norske teateret i Kristiania. Han var primus motor til opprettelsen av Christiania Theater og Drammens Dramatiske skole. I Forsvaret hadde Klingenberg rang av major, og han hadde også sin ingeniørutdannelse herfra. Han var formann i Polyteknisk Forening 1860–1861 og 1872–1874. Klingenberg avsluttet sin karriere som tollkasserer i Drammen. Kilde bl.a.: http://old.polyteknisk.no/PFStifterne.html) før 1882.	Klingenberg, Johannes Benedictus (I13779)