Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 11,201 to 11,250 of 16,209

#	Notes	Linked to
11201	Kjøpte Meum av Nils Hansen Mengs arvinger i 1707, og ble første selveier på Meum.	Dinesen Rosenberg, Mouritz (I17479)
11202	Kjøpte Midtstuen på Hov på kongelig auksjon i 29.april 1728 for 145 riksdaler Courant, og flyttet dit fra Gjærdet i Bordal. Kongeskjøte på Midtstu fikk Siur 19.mai 1729. Lensmannen Siur Jensen satt på Lillebordal fram til 1745, da han lot svogeren Ole Anfindsen Ertshus ta over bruket der, og selv flyttet han til Midtstu. Han tok over halvparten av Hov-delen som ble kalt Midtstu, og lot den andre gamle leilendingsætten få holde fram på Hov-delen som ble kalt Nordgården. I 1749 kjøpte kvartermester Aren Jensen Estenstad halvparten (Haldoe Olsen Hoffs part) av Lium i Soknedal for 50 riksdaler. Haldoe Olsen Hoff kjøper tilbake gården i 1751 for 80 riksdaler. Kvartermesterens bror, Sivert Jensen Bordal, født Gynnild, lensmann og senere bonde på Midstu, Hov, flyttet kvernhuset i Lium til Boråa på Bordal. Stabburet på Bjørnsplassen flyttet han til Hov. Både kvernhuset og buret er med i skjøtet kvartermesteren fikk, men begge var borte i 1749 da det ble en sak om skjøtet mellom kvartermesteren og lensmannen. De 2 brødrene fant det best å løse denne saken seg imellom, og saken kom aldri opp i retten.	Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2494)
11203	Kjøpte nordre Brandsegg i 1900 for 5.000 kroner. Husstandsmedlemmer på Brandsegg nordre under folketellingen 1900: Rafael Mortensen Bruem, Gaardbr. & Brobygger, og hustru Serine Sakariasdtr, gaardmandskone, syforretning. Barn: Sakarias Rafaelsen, gaardmandsøn, landbrugsarb., f.1875. Maren Rafaelsdtr, gaardmandsdtr husligt arbeide., f.1883. Oline Rafaelsdtr, gaardmandsdtr, kreaturstel., f.1885. Anne Johanne Rafaelsdtr., f.1887. Othelie Rafaelsdtr., f.1890. Olga Rafaelsdtr., f.1892. Elvine Josefa Rafaelsdtr, f.1896.	Mortensen Fjesetplass, Rafael Edvard "Bruem" (I13965)
11204	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24877)
11205	Kjøpte Øverhaugen av Anna Borghild, datter til Marie Thorvik.	Stavik, Jaubert Arnold (I5395)
11206	Kjøpte, eller fikk overdratt, gården Lundeby i Råde av presten Jens Gudmundsen i Rødenes. Johs Helgesen Lundeby nevnes 1.november 1739 og i 1744 nevnes han som gjestgiver. Den 7.januar 1751 kjøpte Amund Svendsen Lundeby gjestgivergård på auksjon for 251 riksdaler.	Helgesen Rosenberg, Johannes (I17457)
11207	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10138)
11208	Kl. 10 om Morgenen.	Christophersdatter Flood, Catharina "Cudrio" (I720)
11209	Kl.10 var saa at si alle mand drat ut av huse, de fleste for at delta i den store procession som tælte ca.1.200. Paa Søndre torv var der reist sangertribune og talerstol, og om disse samledes sikker 2.500 mennesker, for i fællesskap at mindes byens historie som magistraten, Politimester Gjør, i korte træk skisserte, og for at paahøre den av Overlærer Brinchmann for anledningen digtede og komponerte stemningsfulde kantate for mandskor og orkester: Kor: Ringerikes by, kranset af aasernes ly! der, hvor Bægna i svulmende savn falder i Randselvens rolige favn, der, hvor Nordmarks og Holleias jetter skilles i kampen af Norderhovs sletter, Ringerikes by, hil dig i ungdommens morgengry! Ringerikes by! Rundt om ligger de store minder om kongers æt og om stolte kvinder, i sagnrig dal er du blomstret frem, og en fager bygd er dit lune hjem, Ringerikes by, selv er du ny; men ung og kraftig din fremtid skal samle med haab og løfter de minder saa gamle. Barytonsolo: Høit op mod fjeldet, langt ind i li, dybt indover vidder saa triste, tause staar skogene, urørt og fri, ensom flakser storfugl paa furuens kviste. Tusinder af lange aar kun ved aarstidskifte gaar over dybe skoge, stille vidder. Recitativ: Men saa kommer manden med sin bile, staalet synger skarpt i skogens hal, og de stille vidders lange hvile brydes af de stolte kjæmpers fald. Nedad kjøres glatte vinterveien stammerne til dalen ned fra heien, vaaren styrter dem i elven, Bægna skyder ryg og i stryg og stille vande fører dem saa tryg gjennem travle tømmerfløters hænder hen til fossens hjul og sagens hvasse tænder. Kor: Men kjæmpen lar sig rolig knuse; thi kulturens kald den hører bruse, den skal bringe bud til millioner, pressens frisprog rundt til verdens zoner. Den i stillhed fødte skal i vrimmel tale, Londons mylder tolkes paa papir fra norske dale. Recitativ: Træets skjæbne fik den sterke fos; lange seklers frihed maa den bytte mod for veke mennesker at gjøre nytte. Fra sit leie ført til render og turbiner maa den lænket trække stønnende maskoner; af dens hvide skum og skjønne harme mandens kløgt har dannet lys og kraft og varme. Kor: Ringerikes by, kranset af aasernes ly! Paa din fremtids himmel saa klar lokkende syner for øie du har. Spirillens stængsel din vandkraft skal doble, Viken skal du til Vesterhav koble. Ringerikes by, hil dig i ungdommens morgengry! ...Senere fulgte der tale paa tale, for institutioner og for personer der hadde gjort sig fortjente av byen, av... bl.a. Brinchmann. Kilde: Hønefoss. Byens historie, 1915.	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
11210	Klanen Matheson kom opprinnelig fra Orkenøyene. Mathesonene til Skottland ca. år 1300. Klanen Matheson inngår i klanen Sinclair til jarl Sinclair av Orkenøyene. Disse to klanene er ættlinger etter Olav Trygavason. Usikker kilde: Eva Carolusson slektsside. Noe å merke seg: Fornavnet Grisilde forekommer svært sjelden utenom denne slekta i Norge, men er vanlig i formen Grizel i Skottland på denne tida, også i Matheson-klanen. They were forced out of Scotland due to rebellion with Queen Elizabeth. Moved to Orken Island Noth of Scotland come to Norway to plunder us, but was beaten, a few survived and was the Father of the Norwegian Matheson, yes he also was in Denmark, under the Danish King. Had a grand son that duelled Frierich Handels, both stone drunk. Usikker kilde: Kaare Bye.	Matheson, Jacob (James) (I2169)
11211	Klara ble bisatt kl. 14.00 fredag 18.desember 1953. Res.kapellan Winsnes sto for forettelsen (Størseth begravelsesbyrå). De hadde minnestunden på kafe Ansgar bak Vår Frues kirke. Omtalen av begravelsen i Nidaros, lørdag 19.desember: Enkefru Clara Lorentzen ble i går bisatt i Krematoriet. På båren såes signert krans fra naboer i Hommelvik. Strykere innledet minnestunden med Grøndahls - Mot kveld - og en dametrio sang - Bedre kan jeg ikke fare. Res.kap. Vinsnes talte ved båren over Es.49, 15-16 og takket fra barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. Etter talen sang forsamlingen - Jesus, det eneste. Det bla nedlagt krans fra Trondheim distrikts personalforening. Til bårens senkning spilte strykerne - Hjem, hjem - og til slutt sang forsamlingen - Nærmere deg, min Gud.	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
11212	Klara hadde fortalt sin datter Ruth at når hun flyktet fra Blakklia, så gikk turen mot byen. Der var det kanskje muligheter for sånne som henne til å få plass et sted som tjenestepike. Det var stort sett den muligheten som fantes den gang. Først fikk Klara plass hos en frue i byen. Søsteren til fruen var gift med en sakfører og bodde i huset ved siden av. Denne sakførerfruen hjalp Klara med å stikke til henne ekstra matposer gjennom gjerdet som skilte de 2 husene, for fruen som Klara arbeidet for ga henne ikke nok mat.	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
11213	Klara Hugaas var 1 av 3 tjenestepiker hos William Selly Haurowitz, som var Bryggeribestyrer og Dansk Consul, og hans hustru Marie Chatrine Haurowitz. De hadde 4 mindreårige barn født mellom 1879 og 1883. Sverresgate 1 lå i en Del av Midtbyen (3. distrikt).	Hugaas, Klara (Clara) "Lorentzen" (I68)
11214	Klara Knudsdatter ble enke i 1710, men giftet seg igjen i 1712 med Esten Andersen, født i 1686. De er nevnt som Esten Andersen og Clara Knudsdatter Solberg. Sammen drev de Utistu på Nord-Solberg og fikk 5 barn sammen. De svenske karolinere som kom i 1718 lettet Utistu for tilsammen 18 riksdaler 2 ort 12 skilling fordelt slik: 2 1/2 tønne bygg: 5 riksdaler 2 ort 12 skilling 3 våg kjøtt: 3 riksdaler 2 kyr: 7 riksdaler 4 lass høy: 2 riksdaler 1 pund smør: 1 riksdaler. I 1723 var det 2 1/2 hest, 10 kuer og 8 ungdyr på gården, i tillegg til 2 sauer. Da var avlingen på 3 tønner bygg, 1 tønne havre og 42 lass høy. I matrikkelframlegget står det: Skoug til gierdefang og brændefang. Hiemmelig nogenledes bosmarch. Flom qvern 12 skill. Er tungvunden, ligger halfSollje, half baglje, er mere mislig en vis til Korn. Maadelig til Engs. Engeskatt 48 skill. Tiende var 1 1/2 tønne bygg, 1 tønne havre og 40 skålpund ost. I penger 4 riksdaler 4 skilling. Esten Andersen Solberg ble i 1748 - ved ulykkelig tordenslag til døden henkallet - trolig i juli måned. Skifte etter han var 2.august. Sønnen Anders får 51/2 marklag i Utistu og sønnene Erik Estensen Presthus, Arne Estensen og Nils Estensen det samme, med bygsel og landskyld.	Andersen Solberg, Esten (I1673)
11215	Klara Knudsdatter ble enke i 1710, men giftet seg igjen i 1712 med Esten Andersen, født i 1686. De er nevnt som Esten Andersen og Clara Knudsdatter Solberg. Sammen drev de Utistu på Nord-Solberg og fikk fem barn sammen. De svenske karolinere som kom i 1718 lettet Utistu for tilsammen 18 riksdaler 2 ort 12 skilling fordelt slik: 2 1/2 tønne bygg: 5 riksdaler 2 ort 12 skilling 3 våg kjøtt: 3 riksdaler 2 kyr: 7 riksdaler 4 lass høy: 2 riksdaler 1 pund smør: 1 riksdaler. I 1723 var det 2 1/2 hest, 10 kuer og 8 ungdyr på gården, i tillegg til 2 sauer. Da var avlingen på 3 tønner bygg, 1 tønne havre og 42 lass høy. I matrikkelframlegget står det: Skoug til gierdefang og br?ndefang. Hiemmelig nogenledes bosmarch. Flom qvern 12 skill. Er tungvunden, ligger halfSollje, half baglje, er mere mislig en vis til Korn. Maadelig til Engs. Engeskatt 48 skill. Tiende var 1 1/2 tønne bygg, 1 tønne havre og 40 skålpund ost. I penger 4 riksdaler 4 skilling. Esten Andersen Solberg ble i 1748 - ved ulykkelig tordenslag til døden henkallet - trolig i juli måned. Skifte etter han var 2.august. Sønnen Anders får 51/2 marklag i Utistu og sønnene Erik Estensen Presthus, Arne Estensen og Nils Estensen det samme, med bygsel og landskyld.	Knudsdatter, Klara "Solberg" (I1674)
11216	Klara Lorentzen (mormor), Petra (foran) og Clary (bak), Kirsten Eide, Karen Lorentzen (oldemor) (bilde trolig fra 1912, tatt i Trondheim).	Olsdatter Moe, Karen "Lorentzen" (I501)
11217	Klara Lorentzen skriver i et brev 28.april 1940, etter at tyskerne har hærinntatt store deler av Norge, bl.a. Trondheim: ..hos Eide er alt bra enskjønt Eide er hjemme har intet Arbeide da alt nu er stille i den brancen.. Den 7.juni skriver hun: ..hos Eide er de paa en vis bra untagen at Finn er fremdeles paa Levanger sykehus og er nok bedre nu men kommer ikke ut endnu, og Oskar er paa Sunnan som fange, Eide har ikke arbeide saa Kirsten gaar fremdeles paa Dagsposten, lille Åsta gaar.. nu men venter sig nu, hun er frisk og kjæk, hun er en tur hver dag hos mig og Aasta..	Family: Johan Martin Eide / Kirsten Margit Lorentzen, "Eide" (F71)
11218	Klara Lorentzen, som var gift med Sofus' bror Oskar, skrev den 11.mars 1936 at Karen hadde vært på sykehus i 6 uker, og fått skåret bort høyre bryst, samt noe bakover og nedover høyre arm. Det var funnet kreft. Klara hadde vært på besøk hos Karen, og skrev at hun syntes Karen var ved godt humør. Karen er fortsatt på sykehuset når Klara skriver den 25.april, og Klara er usikker på om Karen noen gang kommer hjem igjen. Den 5.mai skrev Klara at Karen hadde kommet hjem, men at hun fortsatt var dårlig. Måneden etter, den 17.juni, skrev Klara om Karen: ..hun er nu aldelesgul.. Søndags kveld, den 16.august døde Karen. Klara skriver den 20.august: ..og dertil saa fik vi telefon om at Tante Karen var død, hun døde søndags kveld den 16 og skal begraves fredag den 21de igaar var de bisættelse til tilfredshed Kappel hun skal Kremeres, hun var saa frygtelig syk, Kræft og led lenge, Sofus var saa glad at hun fik slippe. Stor sorg for børnene, baade Kaare og Bjarne hylte da vi bar hende ut av huset.. ..Inger Sofus datter er nu kommet hjem fra Kjøbenhavn, hun kom for 14 dag siden og angrer saa paa at hun ikke kom hjem før, hun havde da med sig hjem, Reiduns lille pige som blev føt i America saa nu tar da Sofus hende ogsaa, men han er saa glad i hende, at de blir lidt, hygge for ham.. Svigerinnen Klara var sammen med sin datter Aasta i Karens begravelse den 21., og - de var en meget pen Høitidelighet hun blev Kremerert, hun ønsket de selv, hun var saa godt fornøiet med at faa gaa hjem, og hun var bevist til de siste og tok afsked med dem alle..	Øverby (Bye), Karen Margrete "Lorentzen" (I1152)
11219	Klara nevner Aunes på Agle i sitt brev til datteren Ruth i Chicago. Ingeleivs datter Ellen er hos Aasta og Atle Aune: .. jeg er saa glad for hver dag hun er der, jeg vilde bare ønske at hun kunne faa være der ivinter saa hun kunne faa de lidt godt, hun er saa snild hos Aasta men saa er da Aasta snild med hende ogsaa, Ellen spør Aasta og Aune om dem aldrig brukker og kjækle, hun synes vist at de er rart at dem er forlikte..	Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
11220	Klara og Oskar traff hverandre på Harmonien i Trondheim, en flott restaurant i byen, hvor Klara jobbet som barnepike og Oskar som servitør. Mens de var forlovet, gikk Klara til lege for å spørre om hun kunne få barn. Hun var redd for at hun ikke kunne det på grunn av den dårlige ryggen sin. Legen svarte at det nok ikke var heldig at hun fikk barn. Men, som datteren Ruth sa det: ...men hun fikk 17 - 7 aborter og 10 levende. Før de giftet seg kjøpte Oskar og Klara seg blant annet 2 stoler med polstret rygg og sete, men den ene stolen tok Karen Lorentzen,for den skulle HUN ha.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
11221	Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik. Fredag den 17de Juli 1936 Kjære Ruth og Einar! Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken, alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt, Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd, Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske, Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte, du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn, jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa, Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager, du maa takke Laura fra mig for de hun sente os, kjærlig hilsen mor	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
11222	Klara skriver brev til datteren Ruth i Chicago, hjemmefra villa Fagerli i Hommelvik. Fredag den 17de Juli 1936 Kjære Ruth og Einar! Igaar kom pengene, og far har idag hvert byen og faat dem ind i Banken, alt er bra her vi er friske og oppe, vi har nu faat lidt regn saa vi er nu i godt humør, vi hører at de er frygtelig i America med varmen og dere maa tro at vi tenker og snakker meget om eder, om de er fælt for dere, vi maa da haabe at de værste nu snart er over for denne sommer, vi ser i avisen idag at de er flere tusinde som er død av varmen, saa galt er de ikke her vi har de godt, Kirsten var her fra Søndags kveld til mandags kveld, hun og Petra var her Petra sydde en kjole for mig sort og hvit stripet jeg fik tøiet hos Ingeleiv ivaar og nu først er de syd, Kirsten var bra frisk, hun blir nu saa syk, alle hos hende er friske, Ja nu skal du høre, nu netop gik Erna og hendes Kavaler herifra, Erna skulde reise med fem toget til byen for at faa tat Permanent paa haaret sit og imorgen reiser dem begge til byen for at kjøbe ringer, og imorgen aften blir her en liten tilstellning i anledning forlovelsen Sverre og Hildur kommer inover, og Petra kommer og Gusta Loholt, kan vi ikke unvære hun maa være med, ogsaa blir de en par veninder av Erna, af hans folk blir de vist en søster som er like gammel som Erna hans mor er paa Haugmarka de sykehjemmet i Malvik og hans far vil ikke komme da hun er borte, du vet vel ikke hvad han heter jo han heter Haakon Johnsen og er arbeider på Sagbruket, der har han arbeidet siden han blev Confirmeret, vi tror at de er en bra gut, vi tar nogle billeder imorgen som vi sender dig, saa du for et overblik over parret, Sverre og Hildur er svært begeistret over sin Svigersøn, jeg teller og teller baade dage og maaneder til dere skal komme, bare vi for være bra frisk og dere ogsaa, Jeg har intet nyt at fortælle dig, Kirsten skulde skrive og fortælle om sine selv, forøvrigt er de bra hos alle jeg skal skrive til Laura med de samme da vi nu har motat de hun sente os med di folkene fra america, dem kom til Gusta nu siste lørdag morgen, hun var da saavit oppe da dem kom tidlig, og hun vilde da ha dem ind, for at stelle lidt for dem, men de var helt umulig at faa dem til at stanse, saa tilbød hun at hun skulde komme til Hotellet og ta dem med herind til os, men nei de var ikke tale om da dem skulde reise tilbake til Molde dagen efter, saa kom Gusta indover Søndag med pakken til os, og med hilsninger at dem ikke havde tid at komme saa fikk ikke gjøre noget godt for dem, jeg var hjemme og ventet dem hver dag i fjorten dager, du maa takke Laura fra mig for de hun sente os, kjærlig hilsen mor	Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
11223	Klara skriver fra Selsbakk den 28.april 1940, bare noen dager etter at den dramatiske tyske invasjonen av Norge startet. Hun skriver til datteren Ruth i Oslo for å fortelle hvordan det går med alle i familien i Trondheim, og nevner Ingeleiv også i dette brevet: ..lille Per Arne er stor og kjæk rigtig en røveronge Ingeleiv er bra Ellen er nu hos mama ijen hun er bra frisk nu..	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
11224	Klara skriver til sin datter Ruth i Chicago. Hun skriver at hun og Far nettopp har kommet hjem fra Agle, hvor de besøkte datteren Aasta og hennes mann Atle. onsdag den 25 April 1936 Kjære Rutha og Einar! Far skriver idag, saa vil jeg skrive med de samme, saa dere for høre lidt om os, vi har nu hvert paa Agle i 8te dage, vi kom hjem fredags morgen og lørdag reiste vi til Selsbak da Sverre var 40 aar søndag, saa vi var da der til mandag, alt var bra paa Agle - dem var bra friske, men Aasta er saa tynd hun arbeider alt for meget, da hun har alt alene, og di to minste er saa sære, dem er vist ikke rigtig frisk, hun skulde da ha hjelp, men dem synes at dem har de best naar dem er alene, ja dem om de, hos Sverre var alt bra, han er da nogenlunde frisk og han var i saa godt humør og var saa glad for at vi kom, vi var der i to nætter Ragnar og Härdis kom søndag til kaffe og var da til aftens, og saa kom gamle mor-Johnsen og Anny, dem reiste ned om kvelden ijen, da vi kom til byen mandag reiste vi ind til Ingeleiv og var der til middag og kaffe, ogsaa tok vi Anny med os hjem, da hun var 6 aar den dagen saa hun er nu her, for øieblikket med far i kjelleren og hugger ved hun er saa ... her I byen er alt med de gamle, Karen ligger fremdeles paa Sykehuset, om hun kommer hjem mere vet vi jo ikke, Sigrid steller for Sofus, hos Eide er de nu bra Kirsten er nu rigtig bra ijen, smaapigene har nu platser for øieblikket og Finn og Oskar har faat arbeide hos Lothe der vor Eide er, saa nu har dem de bra, Gusta og gamle Johnsen kommer inover hit Lørdag og skal være til søndags kveld, Gusta var hos Ingeleiv da vi var der, hun har vært daarlig en stund har vist havt Influensa men er nu bedre Jeg vil skrive til Tante Gusta imorgen da jeg fik brev fra hende i forige uke, du maa hilse hende, likeledes Laura og Aasta, Ja nu er de da gaat tre maaneder af dette aaret, og jeg vil nu bare ønske at de gaar fort den tiden som er ijen til jeg for se eder ijen, far snakker bare om maling og alt han har at gjøre til eder kommer, ja vi skal da gjøre alt vi kan saa de blir hyggelig for eder alle, jeg ønsker saa at Laura og Gusta og Aasta kommer, ja Fredrik har vi ogsaa gjerne ønsket at se, da han er en af di faa som lever ijen som var med i vort bryllup med de er vel ikke at tænke paa at han kommer, han er da velkommen Ja lev nu vel og vær kjærlig hilset fra os alle eders mor Far reiser imorgen til byen med pengene vi motog igaaraftes, ja du kan tro at han er noget til Kar naar han for reise og sætte ind alle pengene, ja alt dette gaar bra du hilses fra Solihaugs	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
11225	Klara skriver til sin Ruth i Chicago. Hun savner å få brev fra henne, da hun er vant til å få brev ofte derfra. mandag den 2de april Kjæreste Rutha og Einar! Idag fik jeg saan lyst til at skrive til eder, da jeg igaaraftes, fik brev fra Aasta, og hvori hun sendte mig dit siste brev til hende, hvorav jeg ser at alt er bra med eder, jeg var lidt engstelig da de var en tid siden jeg hørte fra eder, men som du skjønner saa er vi nok forvænt med at vi faar saa ofte brev fra eder, ja alt er da bra her hos os, vi er da bra friske og er oppe hver dag jer er saa glad mens jeg er saapas at jeg for være oppe om jeg ikke nu kan komme hvor jeg vil, jeg er da ialfald med i huset og komanderer som jeg vil ha de, enskjønt de mange gange blir med Kamp, ja nu kan du tro at far har de travelt han har nu begynt at male, han maler nu Altanværelset lysegraat og de blir saa pent, de er de værelse som du og Einar skal ha, og Kjøkkenloftet blir lyst grønt, der skal vi ligge og rød værelse er nu blaat, de skal Laura og Gusta ha Erna faar ligge nede, ja du hører at vi holder paa at ordne os til i kommer, I Villa Fagerli er det stor ståhei for at Ruth og Einar skal komme hjem igjen til gamlelandet. Klara legger til på denne førstesiden i brevet: Blaaveisen er kommet Kjære kom! fru Erikson skal være her og hjelpe mig og ordne med Sengklær, hvis du har maa du ta med dig laken og Pudevaar, de jeg har er ikke fint nok for eder, med senge har vi tenkt at kjøbe to nye divaner saa du og Einar faa ligge i om dere er fornøiet med de, vi synes ikke at vi kan kjøbe senger, da de ikke er sikkert at dere liker dem, Bestemors seng maa Tante Laura ha, og Tante Gusta for en Divan, ja ja vi skal stelle de saa godt vi kan, Far er nu helt frisk ijen de var vist Influensa, han havde ivinter da han var saa lenge daarlig, han er nu i bedre humør, han glær sig saa til dere kommer de er ikke en dag uten at vi snakker om eder alle, og dig Ruth snakker jeg med hver nat, da er du hjemme og arbeider, men bestandig er du saa daarlig klæd, men som du skjønner saa er de bare i drømme, ja bare jeg nu for leve til jeg for se dig ijen helt vaaken. nu skal du høre, jeg ser av dit brev til Aasta at du stræver med at faa i Klær til Sverre og de er da rigtogt snilt av eder, men nu skal du høre, at Far har kjøbt Klær til Sverre, som du skjønner saa skal Sverre være her isommer og hjelpe far med forskjeligt arbeide og da synes vi at de var de beste at vi kjøbte Klær til ham, for om han fik nogle kr af og til saa blev de ingen Klær af de. og da tok far Sverre med seg før Paaske og kjøbte ham nydelig blaa dres som kostet kr 76, og hat for kr 9 ogsaa fik han fine brune sko, saa nu maa du tro at han blev fin, men disse Klær kommer han nok ikke til at bruke mange gange før dere er her, han har pusset op sine gamle klær saa dem er saa fine, du vet jo at Sverre er saa forsiktig med sine Klær, og faar han nu fra eder saa har han da Klær lenge men nu er de ikke nødvendig at du sender dem før eder kommer, jeg ser av dit brev at Klærne passet Ragnar, men ikke har vi set Klærne og ikke har dem nævnt, at dem har faat noget sent, saa vi vet intet ikke engang til Sverre har dem sakt noget saa du hører at Herdis er den samme indesluttet og egen, men naar "vi" har faat pakke fra eder saa har vi fortalt de og enda delt saa godt vi kunne, men vi vet da "vel" naar pakken kom, for Erna var i byen den dagenat Herdis var og hentet den men hun saa ikke paa Erna, alt dette var da de samme for vi vilde da ikke ta noe fra dem men hun kunne da har sagt de da vi var sammen hos Sverre paa hans Gebursdag, hun snakker snart ikke med andre end sine Partivenner, - Om lille-Ruth skryter Klara av: Ruth er saa snild hun gaar nu til Presten. - Om Eides skriver hun at Johan Eide, Kirstens ektemann venter på å få sone: I byen er alt vel, alle er friske, Eide er endnu hjemme men venter nu paa besked om at han skal ind, jeg synes vondt om Eide, selv om han har gjort os imot, han har meget at gaa ijennom med alle disse umulige ongene ikke hygge av en eneste av dem Clary er hjemme ijen hun bare narrer den ene mand efter den andre og vil ikke gifte sig, barre narrer dem til at koste paa sig, baade Klær og andet, vi var der paaskedag, og da gik alle frøknerne og røkte paa Cigaretter, og da kan du tro at jeg og far liker os, og best som de er ryker dem opadt slaas om Cigarettene, jo da de er hygelig, de maatte har vært dere mens dere var hjemme, jeg tenker at i har kommet fort paa dør, mennu er vel tiden slik, jeg er saa glad for at Erna ikke har begynt at røke endnu, for de taaler vi ikke. Du hilses fra onkel Martin og Johanne hun ligger nu har lagt lenge saa hun kommer nok ikke op mere, jeg var der en Tur Paaskeaften med lidt godt til dem, dem bad mig hilse dig og om at du maa skrive nogle ord til dem, du skulde ikke tenke paa at sende dem noget, dem siger at dem har faat saa meget fra dig, dem ønsker at se dig ijen send dem nogle ord, Tante Karen er fremdeles paa Sykehuset om hun kommer hjem mere vet vi ikke hos Carl er alt bra, de gaar fint med alle ongene dem er flinke, fra Ingeleiv hilses du, dem har nu kjøbt sig en fin Hytte paa Byaasen, oppe ved Kystad, den er fult møblert og alt er i god stand, Far har vært der og set over alt, og han siger at der var saa pent alt og alt i orden de var et dødsbo som solgte den dem og betalte Kr 2000,00 og de var godt kjøbe, dem skal nu flytte op først i mai, jeg tror at dem greier de godt da dem nu har godt arbeid begge to, Ingeleiv har fast arbeide paa Gasværket som akvisitør for Gasovner og hun har god betaling, de var 87 alle som søkte den posten men Ingeleiv fik den, men saa maa du huske paa at hun har talegaver, Johnsen er i Dagsposten barnene er friske og store, Ellen skal være i hytten med Anny og Thor i sommer, du hilses fra Solihaugs og alle herom kring alle venter vist paa dig, den 10de mai skal vi i Confirmation hos Fenstad da skal Asbjørg Confirmeres, hun som du vist husker blev født da Asbjørn døde og som jeg bar til daaben, hun er saa vakker aldeles nydelig, er den peneste af alle Fenstads barn hun Confimeres i Domkirken, ja du ser at jeg skriver lidt feil men le ikke idag skal vi ha nysaltet Uer og melkegryn til middag, og skerpet fladbrød som Gusta siger. - Kan tenkes at Ruth som leste brevet fikk hjemlengsel og fikk lyst på uer igjen! fra Gusta hilses dere alle hun er frisk nu, var daarlig her ivaar en tid Olaf er hjemme en tur, Andersen og Magnhild har kjøbt sig nyt hus paa øen og bygd sig Hytte i Melhus saa dem har de rigtig bra, Jorund blir nu Confirmeret den 10de mai, ja nu husker jeg ikke mere at skrive om, Kjære dere skriv snart, kjærlig hilsen fra os alle tre hils alle vore hils Aasta, fra eders mor	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
11226	Klaras brev til datteren Ruth: onsdag den 17de Juni 1936. Kjæreste Ruth og Einar! Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt, igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden, Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven, Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen, Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til, Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag, Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil, Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre. Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink, alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra, Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive, ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen bare vi alle for leve, jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor - Tillegg i margen som Klara skriver: hils Aasta	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
11227	Klaras brev til datteren Ruth: onsdag den 17de Juni 1936. Kjæreste Ruth og Einar! Ja tusind og atter tusind tak for eders siste brev og Kort og penger, tak for alt, igaaraftes fik vi sedlen paa pengene, og nu reiste far til byen for at levere dem i banken, saa alt er nu iorden, Fredags kveld kom Aasta hjem med tre af sine Ole Tuppa og Finn Halvard ogsaa om morgenen reiste vi alle til byen til Kirsten, vi skulde være der til middag, men saa maatte vi gaa op til Carl da han er syk, han har lagt i fjorten dage i Rosenfeber og har vært rigtig daarlig, men er nu i bedring saa han var oppe søndag, vi blev da hos dem og spiste middag og var en stund utover dagen, alle børnene der var paa tur til Fjelds saa der var saa stille og roligt, saa gik vi ned til Kirsten og jeg og Aasta med sine, blev der om natten, men Far reiste hjem om kvelden, han maatte hjem for at vande blomstene i haven, Mandag reiste Aasta med Graakalbanen og gik til Ingeleiv for at se huset dem har kjøbt clary fulgte hende opover, og jeg reiste til Sverre da de mandag var lille Gretas Gebursdag, saa blev jeg der til Tirsdag reiste saa ned og gik til Tante Karen, ja hun er daarlig, hun ligger for det meste, hun blir nok ikke frisk mere, men kan dog faa leve en Tid, hun tror ikke selv at hun har Kræft men de er nok ikke noe andet, hun er nu aldeles gul, me er endnu i godt humør Sofus tror bare at hun blir frisk ijen, Jeg skulde hilse dig fra hende, og at du maatte hilse Reidar, hun graat da vi nævnte Reidar dem venter nu Inger hjem ut paa Sommeren hun har nu en datter av Olaf paa Bynæsset til hjelp og hun er flink saa hun har nu god hjelp, hun kunne ikke ha Sigrid hjemme da ongene hennes var saa slemme at, Sofus vilde ikke ha dem, men Sigrid er der jo av og til, Iaar havde jeg ikke mange av mine paa min Gebursdag Kirsten var her hun var her i fjorten dage, da Eide nu er borte i tre maaneder, altsaa en pliktur, ja saa var da Kirsten her og Sverre kom saa havde jeg fru Solihaug og Maalfrid og fru Røsæg, jeg fik masse blomster og en Kake Gusta kom ikke for hun skulde paa en tur med Tuberculoseforeningen, hun kommer nu hit paa søndag og blir da til tirsdag, Kirsten plages med en ond arm, nervegigt, og en donge tollat onger, Finn arbeider nu hos Lothe han kjører Bil, Jeg er som vanlig bra frisk naar jeg ikke tenker paa foten, den maa jeg ikke tenke paa for den blir ikke bedre. Da jeg nu var paa Selsbak var jeg hos Hærdis og jeg fik da se Confirmationskjolen til Ruth den var nydelig, og til andendag har hun faat Conpledragt med gul Silkebluse. Ruth var ikke hjemme da jeg var der da hun var med paa skoletur til Stavanger, de var 75 barn 25 fra byaasen 25 fra Stavne og 25 fra Moholt skole, de var dem som nu gik ut 7 Classe Ruth skal begynde paa Middelskolen i høst hun er flink, alle smaene hos Sverre er friske, den lille er aldeles vild, Clara og Hedvik har platser og dem har de bra, Jeg fik baade fra tante Laura og Gusta til min Gebursdag og nu skal jeg skrive til dem med de samme de er ikke noe morsomt at skrive nu da jeg er blit saa daarlig til at skrive, ja nu er dere i Chikago men er ikke de fælt om sommeren i varmen, ja nu gaar de fort til dere er her aa som jeg glær mig for at se eder alle ijen bare vi alle for leve, jeg maa nu slutte for vi venter far fra byen og da skal vi spise middag, her er fint veir, men alt for lite vand vi maa nu bære vand, vi for haabe at de snart blir regn ha nu en kjærlig hilsen fra os alle eders mor - Tillegg i margen som Klara skriver: hils Aasta	Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
11228	Klaras brev til datteren Ruth: Søndag den 7de Juni 1936 Kjære Ruth og Einar! Ja du kan tro at vi har ventet paa brev saa jeg begynte nu at bli urolig og tenkte alt som galt var, men nu kom det og da blev vi saa glad, da vi saa at alt var vel og bra, ja tusind tak for brevet og billederne dem var pene, vi ser at Ingrid er med, saa vi ser at hun nu er tilbake fra Holliwood. Her er alt bra og vi er bra frisk, og har det bra som du ser af Kirstens brev saa har hun vert daarlig i en arm og er ikke bra endnu, den 10de maj var vi i Confirmation hos Fenstad og havde de rigtig hyggelig, Eide og Kirsten var ogsaa der, den 17de mai var vi hjemme og havde det godt vi sat hele dagen og hørte taler og sang i radion, Erna reiste til byen og kom hjem sent om kvelden hun har haft de saa kjækt, idag er de den 7de Juni og flaget er oppe tidlig idag. Her er sol og sommer og er nu saa vakkert nu staar Heggen vit og æpletrærne og syriner blomstrer nu saa fint, saa nu er her saa pent, vi ønsker nu bare at du skulde har hvert her, i Pinsedagene var vi hos Ingeleiv dem har kjøbt sig en Hytte paa byaasen oppe ved Krystad, og der er saa pent og alt var i god stand saa dem tenker at bo der hele aaret, jeg vil ikke skrive mere om huset, du for selv se naar du kommer barnene har de nu godt deroppe, der er 3 maal jord, Johnsen og Ingeleiv har arbeide Hos Sverre er alt bra Clara og Hedvik har platsen Ragnar og Herdis har de bra, vi træffes saa skjelden, paa min dag skal jeg bare ha Kirsten Aasta Ingeleiv og Gusta, og dem kommer om morgenen, ja kanske fru Solihaug, jeg er nu ikke saa bra at jeg orker at ha flere, jeg har saa meget som jeg skulde har skrevet men de er borte for mig nu du maa hilse Gusta og gratulere hende med hendes dag, jeg skulde har sendt hende noget, men for de første er de saa vont at komme til byen, og saa er de altid for liten raad, du maa sende hende lidt blomster fra mig, Hvorledes blir de kommer tante Laura og Gusta, du maa hilse dem alle fra os, Kirsten sitter nu ved siden av mig og skriver, saa dere faar høre lidt mere en kjærlig hilsen til eder alle fra mor og Far og Erna - Klara har lagt til i margen: Kjære dig naar du kommer hjem saa samle med dig alle di gamle Hatter og sko du ser da dem her slaas om hatter og sko Kirsten syr om alt hun over kommer Kjære Ruth skriv snart nogle ord.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
11229	Klaras far, Anders Estensen Berg, sto som eier av Borstu på Gynnild i 1772. Han drev både Øvre Berg og Borstu en stund, akkurat som Klara og Endre gjorde en stund. Sønnen Anders overtok Øvre Berg, og da flyttet Klara og Endre til Borstu. Senere overtok sønnen Erik Borstu. I 1801 er det 6 husfolk på Borstu, 2 tjenestefolk, 6 husmannsfolk og 5 inderster. Husfolkene i 1801 er: Endre Erichsen, 58 år, Husbonde og Gaardbeboer, gift 1te gang. Clara Andersdatter, 50 år, Hans kone, gift 1te gang. Barna: Erich Endresen, 21 år, Ugift Soldat. Jens Endresen, 14 år. Beret Endresdatter, 18 år. Dessuten Huusbondens sviger-moder, Ragnild Olsdatter, 78 år, Enke efter 1 gifte, Vanfør. I 1802 er husdyrholdet 2 hester, 18 kyr og ungdyr, og 18 sauer. Utsæden står - i alt 10 tønner - korn. Fra matriklene 1802: Maadelig til korn, men god til Høeavl, udsæd 10 tønder. Føder 2 Hæste, 18 store og 20 Smaafæe. Opsidderen i maadelig stand. Skjøte fra Endre Eriksen til sønnen Erik Endresen Gynnild for 500 riksdaler datert 4., tinglyst 5.februar 1811.	Eriksen Hoff, Endre "Gynnild" (I13070)
11230	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22)
11231	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22)
11232	Klassebilde fra Rosenhoff skole på Sinsen: Einar Zinow sees sittende på benken som nummer to fra venstre.	Zinow, Einar "Skøien" (I8)
11233	Klaus Johan Grønseth Myrvoll skriver i en artikkel i Norsk Slektshistorisk tidskrift (Bind XXXVI hefte 4), her er utdrag: ...I 1926 skreiv Trygve Width at han (Torstein Eiriksson) døde ikring 1550 (i Aspaætten). Han reikna med at Torstein var nemd sist gongen i eit skøytebrev frå 1548. Då kaupte han helvti av garden Nastad, 6 marklag, av brorsonen Jon Trondsson i Boksaspa på Levanger-marknaden (NHD, 1rekka, bd.4; Dombok 1597 s.60-61). Tri år etter, i 1929 korrigera han seg sjølv ved å trekkja fram eit gamalt skiftebrev han hadde funne i Statsarkivet i Trondheim (fra Et Makeskifte fra 1554). Brevet er frå 1554 og fortel at Torstein Eiriksson, som då budde i Veigen, og brorsonen Jon Trondsson møttest i Boksaspa 29.september 1554 og skifte noko jord imillom seg... Eg meiner å kunna tidfesta daudsåret hans endå litt nøgnare. I skipsskatten av Trondheim len 1557-1559 under Nordmøre finn me at - Gurin Jons dotther y Weien - skatta 1 våg fisk. Ho stend fyrst av værmennerne uti Veigen. Etter alt å døme er dette den same som Guro Jonsdotter, kona hans Torstein Eiriksson, nemd i rettsaki um laksevarpet på Ikornnes (DN IInr.1142), og i skiftebrev frå 1577. Både namnlikskap og bustad tyder på det. Torstein budde som nemt ovanfor i Veigen i 1554, og lausøyreskiftet etter kona vart halde der i 1577. Båe tvo livde trulegt sine siste dagar og døydde i Veigen. Dersom det er den same Guro eg hev funne, lyt mannen Torstein vera daud fyre 1557.	Eiriksen på Veien (Veidholmen), Torstein (I1971)
11234	Klaus Stenssøn bruker ca.1660-1704. Han døde i 1704, 74 år gammel. Klaus satt i trange kår, og ved skiftet etter han i 1704 ble det intet å arve. Gift med Live Gulliksdatter, d.etter 1704. Ingen barn.	Stensen, Klaus "Sanderød" (I17384)
11235	Klausburg, Neumark (26.oktober 1823?).	Mau, William Frederick (I10410)
11236	Klevbraatet.	Johansen, Erling Anton (I11258)
11237	Klingenberg: En slekt som stammer fra landsdommer på Lolland Claus Andreas Klingenberg (død etter 1625). Slekten kom til Norge med hans sønn Andreas Clausen Klingenberg (død 1688), magasinforvalter på Munkholmen i Trondheim, som var far til overauditør i Trondheim, regimentskvartermester Johannes Klingenberg (1686–1763). Han var far til forstander for de Angellske stiftelser, generalauditør Andreas Peter Klingenberg (1723–90) og kaptein Hans Michael Klingenberg (1738–1822). Sistnevntes sønn, fogd i Strinda og Selbu Johan Nicolai Klingenberg (1777–1865) var far til bl.a. fogd i Strinda, senere i Gauldal Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg (1811–73) og major Johannes Benedictus Klingenberg (1817–82). Fogd O. H. S. Klingenberg var far til bl.a. kammerherre, generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg (1842–1932) og overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg (1844–1913). Generalmajor T. O. Klingenberg var farfar til arkitekt Trygve Olavssøn Klingenberg (1900–87), banksjef Erik Olavssøn Klingenberg (1903–97) og arkitekt Ørn Olavssøn Klingenberg (1903–95). Overrettssakfører S. O. Klingenberg var far til bl.a. fylkesmann, statsråd Odd Sverressønn Klingenberg (1871–1944) og direktør i Norges geografiske oppmåling Kaare Sverressøn Klingenberg (1872–1959).	Hansen Klingenberg, Claus Andreas (I1973)
11238	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2685)
11239	Klodulf var sønn til Arnulf, biskop av Metz, og den yngre bror av Ansegisel, rikshovmester i Austrasia. Før han ble ordinert, hadde Klodulf giftet seg med en ukjent kvinne og fått en sønn kalt Arnulf. Han ble biskop av Metz i 657 som den tredje etterfølgeren av sin far, og holdt embetet i 40 år. Under sin tid som biskop dekorerte han St.Stefanskatedralen rikt. Han var også i nær kontakt med sin svigerinne St.Gertrude av Nivelles.	av Metz, Klodulf (I12049)
11240	Klodvig 1 døde i 511 og er begravet i Basilique Saint-Denis, Paris, mens hans far hadde vært gravlagt med de eldre merovingiske kongene i Tournai.	av Franken, Louis (Ludvig / Klodvig) "Louis 1" (I11975)
11241	Klodvig 1 var et medlem i merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Childerik 1 som konge over de saliske frankerne i 481. Disse var germanere som okkuperte området vest for den nedre Rhinen med sitt senter rundt Tournai og Cambrai, langs den moderne grensen mellom Frankrike og Belgia, i et område kjent som Toxandria. Med hjelp av Ragnakar, kongen over frankerne i Cambrai, beseiret Klodvig i 486 Syagrius, den siste romerske embetsmannen i det nordlige Gallia, som hersket over området rundt Soissons i dagens Picardie. Denne seieren utvidet frankernes styre til nesten hele området nord for Loire. Etter dette sikret Klodvig en allianse med østgoterne gjennom et ekteskap med hans søster Audofleda til deres kong Teoderik den store. Han fulgte opp denne seieren med en ny i 491 over en liten gruppe thüringere øst for sine territorier. Senere beseiret han alemannerne med hjelp fra andre frankiske småkonger i slaget ved Tolbiak. Han hadde tidligere giftet seg med den burgundiske prinsessen Klotilde (493) og etter seieren ved Tolbiak konverterte han i 496 til hennes katolske tro. Dette var en betydelig forandring fra andre germanske konger, som vestgoternes og vandalenes, som holdt seg til den rivaliserende arianske tro. Klodvigs konvertering til romersk-katolsk kristendom, religionen til majoriteten av hans undersåtter, styrket båndene mellom hans romerske undersåtter og deres germanske erobrere. Men Bernhard Bachrach har hevdet at denne konverteringen fra hans frankiske hedenske tro fremmedgjorde mange av de frankiske småkongene under ham og svekket hans militære posisjon i de påfølgende år. Munken Gregorius av Tours skrev at den hedenske troen som Klodvig oppgav var på romerske guder som Jupiter og Merkur fremfor deres germanske tilsvarende guder. Dersom Gregorius' beretning stemmer, antyder den en sterk tilknytning av de frankiske herskerne til prestisjen i romersk kultur som de må ha tatt som allierte og foederati av riket i det foregående århundret. Klodvig utkjempet et slag i Dijon i år 500, men han lyktes ikke i å underlegge seg det burgundiske kongedømmet. Det virker som at han fikk støtte fra armoricerne i de følgende årene, for de hjalp ham i hans beseiring av vestgoternes kongedømme i Toulouse i slaget ved Vouillé i 507. Denne seieren begrenset vestgoterne til Hispania og la nesten hele Aquitania til Klodvigs kongedømme. Han etablerte så Paris som sin hovedstad, og etablerte et kloster dedikert St.Peter og St.Paulus på den sørlige bredden av Seine. Alt som er igjen av dette store klosteret er Tour Clovis, en romersk landsby som nå ligger innenfor området til det prestisjefulle Lycée Henri IV, rett øst for Panthéon. Etter at Panthéon ble grunnlagt, ble klosteret gitt et nytt navn til ære for Paris' skytshelgen, Geneviève. Det ble revet i 1802. Ifølge Gregorius gav den bysantinske keiseren Anastasius 1 Klodvig tittelen konsul etter slaget ved Vouillé. Siden Klodvigs navn ikke er med på konsullistene, er det sannsynlig at han ble gitt et symbolsk konsulat. Gregorius beskrev også Klodvigs systematiske kampanjer etter hans seier ved Vouillé for å eliminere andre frankiske reguli eller småkonger. Disse inkluderte Sigibert av Köln og hans sønn Klotar, Kararik, en annen konge av de saliske frankerne, Ragnakar av Cambrai, hans bror Rikkar og deres bror Rigomer av Le Mans. Kort tid før sin døde, sammenkalte Klodvig til en synode av galliske biskoper til å møtes i Orleans for å reformere kirken og skape en sterk forbindelse mellom kronen og det katolske bisperådet. Dette var det første konsilet i Orleans. Klodvig lot nedskrive en lovbok, Saliske lov som var basert på tidligere sedvanerett og som er blant de eldste bevarte lovbøker. Da han døde ble riket hans delt mellom hans 4 sønner, Teoderik, Clodomer, Childebert og Klotar. Dette skapte de nye politiske enhetene i kongedømmene Reims, Orleans, Paris og Soissons og innledet en periode preget av manglende enhet. Denne perioden varte – med korte avbrytelser – helt til slutten av Klodvig 1's merovingiske dynasti (751). Populære tradisjoner, basert på fransk kongelig tradisjon, hevder at frankerne var grunnleggerne av den franske nasjon, og at Klodvig derfor var den første konge av Frankrike.	av Franken, Louis (Ludvig / Klodvig) "Louis 1" (I11975)
11242	Klodvig 2 var innledningsvis under regenskapet til sin mor Nanthild til hun døde litt over 30 år gammel i 642. Dette dødsfallet gjorde at han falt under innflytelsen til de sekulære magnatene som reduserte den kongelige makten til sin fordel. Han var mindreårig i nesten hele sitt styre. Han blir noen ganger regnet som konge av Austrasia i perioden 656-657 da Childebert - den adopterte - hadde ranet til seg tronen.	av Neustria, Klodvig "Klodvig 2" (I12007)
11243	Klokka tolv onsdag 29.juli 1959 startet sermonien i Havsten kirke til minne over stasjonsmester Atle Aune. Krans var det bl.a. fra Stasjonsmesterforeningen i Kristiansand ved misjonsprest Unheim.	Aune, Atle (I839)
11244	Klokker Jens Sivertsen er den første nevnt som skoleholder, i 1761, men de forrige klokkerne har sikkert også holdt skole.	Sivertsen Klomstein, Jens "Rotrud" / "Hoff" (I6998)
11245	Klokker Peder Hoff døde 53 år gammel.	Jensen Rotrud, Peder "Hoff" (I4001)
11246	Klokker Poul kjøpte Østby ifølge skjøte datert 23.februar 1768 for 500 riksdaler.	Mogensen Rødder, Poul (I9322)
11247	Klokkergården.	Hoff, Ole Jacob (I2855)
11248	Klotar 1 (497–561), frankernes konge, var en av de 4 sønnene til Klodvig. Han ble født rundt 497 i Soissons (nå i Aisne). Da hans far døde i 511 fikk han som sin del av kongedømmet landsbyen Soissons som han gjorde til sin hovedstad, byene Laon, Noyon, Cambrai og Maastricht og den nedre delen av Maas. Men han var svært ambisiøs og forsøkte å utvide sitt rike. Han var hovedmannen bak mordet på sin bror Clodomers barn i 524, og hans del av byttet bestod av byene Tours og Poitiers. Han tok del i forskjellige ekspedisjoner mot Burgund, og etter ødeleggelsen av det kongedømmet i 534 fikk han Grenoble, Die og noen av nabobyene. Da Provence ble avstått til frankerne av østgoterne, fikk han byene Orange, Carpentras og Gap. I 531 marsjerte han mot thüringerne med sin bror Teoderik 1, og i 542 med sin bror Childebert 1 mot vestgoterne i Hispania. Da hans grandnevø Teodebald døde i 555, annekterte Klotar hans territorium, og da Childebert døde i 558 ble han enekonge av frankerne. Han hersket også over store deler av Tyskland, utførte ekspedisjoner inn i Sachsen, og for en tid fikk han en årlig skatt på 500 kyr fra sakserne. Slutten av hans styre var preget av indre uenigheter. Hans sønn Chram gjorde opprør mot ham ved flere anledninger. Etter å ha fulgt Chram inn i Bretagne hvor opprørerne hadde tatt tilflukt, stengte Klotar ham inne i en hytte sammen med hans kone og barn og satte fyr. Overveldet av anger, gikk han til Tours for å søke tilgivelse ved graven til St.Martin, og døde kort tid etterpå. Klotars ekteskap: Gunteuk, enke av hans egen bror Chlodomer, rundt 524. De hadde ingen barn. Andre ekteskap rundt 532 da han og hans bror Teoderik beseiret Bertakar, konge av Thüringen, og Klotar tok hans datter Radegund til kone. Hun ble senere kanonisert. De hadde ingen barn. Hans tredje og mest vellykkede ekteskap var med Ingund som han hadde fem sønner og en datter med: 1. Gunthar, døde før sin far. 2. Childerik, døde før sin far. 3. Charibert, konge av Paris. 4. Guntram, konge av Burgund. 5. Sigibert, konge av Austrasia. 6. Chlothsind, giftet seg med Alboin, langobardenes konge. Hans neste ekteskap var med søster til Ingund, Aregund som han fikk en sønn med: 7. Chilperik, konge av Soissons. Hans siste kone var Chunsina som han fikk en sønn med: 8. Chram, som ble sin fars fiende og døde før ham.	av Franken, Klotar "Klotar 1" (I11973)
11249	Klotar 1's andre ekteskap skjedde rundt 532 da han og hans bror Teoderik beseiret Bertakar, konge av Thüringen, og Klotar tok hans datter Radegund til kone. Hun ble senere kanonisert. De hadde ingen barn.	Family: Klotar av Franken, "Klotar 1" / Radegund av Thüringen (F4781)
11250	Klotar 2, kalt den store (le Grand) eller den unge (le Jeune), var konge av Neustria og fra 613–629 frankernes enekonge. Han var enda ikke født da hans far, kong Chilperik 1 døde i 584. Hans mor, dronning Fredegund, var regent til hun døde i 597 da den 13 år gamle Klotar startet sitt eget styre. Som konge fortsatte han sin mors feide med dronning Brunhilda av Austrasia med samme intensitet og blodutgytelse. Han gikk til krig med sine fettere, Teoderik 2 av Burgund og Teodebert 2 av Austrasia, som beseiret ham ved Dormelles (nær Montereau). På dette tidspunktet gikk de 2 brødrene til krig mot hverandre. I 605 invaderte han Teoderiks kongedømme, men klarte ikke å underlegge seg det. Klotar forble ofte i krig med Teoderik, som døde i Metz sent i 613 mens Klotar forberedte en kampanje mot han. Warnakar, major domus (rikshovmester) i Austrasia, og Rado, rikshovmester i Burgund, forlot Brunhilda og hennes oldebarn, Sigibert 2, og hele riket ble gitt i Klotars hender. Brunhilda og Sigibert møtte Klotars hær ved Aisne, men patriseren Aleteus, hertug Rocco og hertug Sigvald deserterte. Den gamle kvinnen og hennes unge konge måtte flykte. De kom seg til Orbe, men Klotars treller tok dem igjen ved innsjøen Neuchâtel. Begge samt Sigiberts yngre bror Corbo ble henrettet på Klotars ordre. Samme år ble Klotar 2 den første enekonge av frankerne siden hans bestefar Klotar 1 døde i 561 ved å beordre drapet på spedbarnet Sigibert 2 (Teoderiks sønn), som den aldrende Brunhilda forsøkte å sette på tronene til Austrasia og Burgund. Dette førte til opprør blant adelsmennene, og at Brunhilda ble levert i Klotars hender. Hans hevnlyst førte til at han plasserte sin gamle ruvende tante i strekkbenk i 3 hele dager, før hun led en grusom død, fastlenket mellom 4 hester som ble pisket i ulike retninger og som til slutt rev henne i stykker. Klotar 2 innførte Paris-ediktet, et slags frankisk Magna Carta som reserverte mange retter til den frankiske adelen mens den ekskluderte jøder fra alle embeter under kronen. Denne ekskluderingen plasserte i praksis all lese- og skriveferdigheter i det merovingiske monarkiet under geistlig kontroll og gledet også adelen stort, da det som oftest var adelsmenn som ble satt til biskoper. Warnaker og Rado fikk Klotar til å gjøre hovmennene til en livstidsutnevnelse ved Bonneuil-sur-Marne, nær Paris, i 617. Gjennom disse gjerningene, mistet Klotar sin egen lovgivende myndighet og det store antallet lover som ble innført i hans styre er antagelig resultatet av adelsmennenes forslag som kongen ikke hadde autoritet til å nekte. Han gav kongedømmet Austrasia til sin unge sønn Dagobert 1 i 623. Dette var et politisk trekk som takk for støtten fra biskop Arnulf av Metz og Pippin 1, hoffmester i palasset i Austrasia. De 2 var ledende austrasiske adelsmenn som i praksis ble gitt en semiautonom status. Klotar 2 døde i 629 etter 45 år på tronen, lengre enn noen andre monarker fra merovingerdynastiet. Han etterlot kronen med mye mindre makt og forberedt for rikshovmestrenes fremkomst og rois fainéants.	Klotar "Klotar 2" (I12014)