Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 11,301 to 11,350 of 16,612
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 11301 | Kaarmand Haagen Johnsen Hestflot 76 aar. | Joensen Hestflotten, Haagen (I6507)
|
| 11302 | Kaarmand Hans Skrukstad. | Siversen Ruste, Hans "Skrukstad" (I2301)
|
| 11303 | Kaarmand Joen Olsen Moen 73 aar. | Olsen Krigsvold, Jon (Joen) "Moen" (I1183)
|
| 11304 | Kaarmand Zacarias 68 år - fandtes druknet i en brønd - trolig på Vibesplass. | Olsen Bruem, Zacarias (Sakarias) "Vibeplass" / "Vibe" (I3929)
|
| 11305 | Kai Grjotheim var en av Norges fremste forskere innen fremstilling av lettmetaller og en internasjonalt anerkjent spesialist på elektrolyse av aluminium. Grjotheim vokste opp i Åsnes og tok examen artium ved Hamar katedralskole 1940. På grunn av krigssituasjonen ble han forsinket i den videre utdannelsen, men fullførte sine studier på kjemilinjen ved NTH i Trondheim med sivilingeniøreksamen 1950. 1956 ble han dr.techn. på avhandlingen Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis. Etter eksamen var han ansatt ved NTH som høgskolestipendiat 1952–55 og vikardosent i uorganisk kjemi 1955–56, deretter hadde han et forskningsopphold ved University of Toronto i Canada 1956–57. Tilbake i Norge var han dosent i uorganisk kjemi ved NTH 1957–59 og professor i samme fag 1959–61, samtidig som han underviste i kjemi ved Norges Lærerhøgskole. 1961–69 var han professor i fysisk kjemi ved Danmark Tekniske Høyskole før en ny periode (til 1972) som professor ved NTH. I denne tiden fungerte han også som dekanus ved Kjemiavdelingen. Fra 1973 hadde Grjotheim sin arbeidsplass ved Universitetet i Oslo, hvor han var professor i generell og uorganisk kjemi til han nådde pensjonsalderen 1989. Som professor emeritus samme sted fortsatte han sin forskning med samme intensitet som tidligere. Grjotheims forskningsinnsats var særlig knyttet til fremstilling av lettmetaller. Han etablerte allerede i 1950-årene et utstrakt faglig samarbeid med aluminiumsindustrien, og dette har vært av uvurderlig betydning på et område som er av stor betydning for Norge, både økonomisk og teknologisk. Sammen med norske og utenlandske kolleger utgav han en rekke bøker om aluminiumsfremstilling. Hans vitenskapelige produksjon omfatter mer enn 300 vitenskapelige artikler innen prosessmetallurgi og uorganisk og fysikalsk kjemi. Grjotheim var gjesteprofessor ved en rekke utenlandske universiteter, bl.a. Pennsylvania State University i USA, University of New South Wales i Australia, Witwatersrand University i Sør-Afrika, Bergakademiet i Freiburg i Tyskland og University of Auckland i New Zealand. Han mottok mange utmerkelser for sin forskningsinnsats, i Norge bl.a. Guldberg–Waage-medaljen 1988 og Fridtjof Nansens belønning 1989, og en rekke utenlandske medaljer, bl.a. den italienske Denegani Gold medal for vitenskapelig innsats innen lettmetallforskning 1971, den franske Medaille Sainte-Claire Deville 1979 og det slovakiske vitenskapsakademis æresmedalje 1979 og gullmedalje 1990. Han ble utnevnt til æresprofessor ved den tekniske høyskolen i Shenyang, Kina 1980. I tillegg til sine faglige utmerkelser mottok han flere utenlandske krigsmedaljer. Kai Grjotheim var gjennom mange år Verdensbankens internasjonale ekspert på produksjon av lettmetaller, og han hadde tillitsverv i flere internasjonale faglige organisasjoner. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1961, Norges Tekniske Vitenskapsakademi fra 1962 og Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1968, samt av det tyske vitenskapsakademiet i Berlin. Verker: Contribution to the Theory of the Aluminum Electrolysis, dr.avh., DKNVS Skr. 1956 nr. 5, Trondheim 1956. Selected Topics in High Temperature Chemistry (red. sm.m. T. Førland, K. Motzfeldt og S. Urnes), 1966. Aluminium electrolysis. The chemistry of the Hall-Héroult process (sm.m. C. Krohn m.fl.), Düsseldorf 1977 (2. utg. 1982). Aluminium Smelter Technology. A pure and applied Approach (sm.m. B. J. Welch), Düsseldorf 1980 (2. utg. 1987). GRJOTHEIM Kai Gudbrand, professor, dr. techn., Oslo, f. 13. juli 1919 i Åsnes, Hedmark, sønn av skoledir. Erland G., f. 1887 og Kaya Johanne Haarbye (1882-1963). Gift 1944 Jorunn Synnøve Andersen, f. 17. aug. 1920, dtr. av overmaskinist Ivar A. (1889-1963), T.heim og Magnhild Loholdt, f. 1891. St. 1940, kjemiing. NTH 1950, dr. techn. 1956. Vitensk. ass. Inst. for silikatforskning NTH 1951, stipendiat N.T.N.F. 1951-52, høysk.stip. 1952-55, vik. dosent i uorg. kjemi NTH 1955-56. Research Associate, Univ. of Toronto 1957, dosent NTH 1957, professor i uorg. kjemi 1959, prof. i generell og uorg. kjemi Univ. i Oslo siden 1971. Prof. i fysisk kjemi Danmarks Tekn. Højsk. 1961, visiting prof. Pennsylvania State Univ. 1964-65. Medl. Kgl. Vidensk. Selsk., Vidensk. Akad. og Norges Teknisk Vitensk. Akad. U tg. Contribution to the Theory of the Aluminium Eiectrolysis (dr.avh.). Medforf. Selected Topics in High-Temperature Che-mistry 1966. Gold Medal for light metal research, Milano 1971 samt en rekke fagl. publ. | Grjotheim, Kai Gudbrand (I6148)
|
| 11306 | Kaldet 15.desember 1602 til sogneprest og stiftsprost i Oslo, og fortsatte etter byens brann og flytning, i Kristiania 1624-1630. Akershus lensregnskap 1605-1606: Utlagt Taasen i Aker i stedet for Backe som han på k.maj. behag har git kolbrenderne at besidde. Oslo domkapitels kopibok: 1607-1618: Residerende kannik ved Oslo domkirke. Sokneprest i Kristiania (Oslo skiftet navn til Kristiania) 1624. RA. Norske saml., avd. 3, fasc. 4, nr. 39. Diplom, Chria 22.mai 1634: Kvittering fra mag. Oluf Boesen på egne og sin datter Lisebett Olluffsdatters vegne for arv efter hennes sal. morfar Thomas Laugesen, fordum spr. i Christiania, d. 1630, samt hennes mormor, Martta Olluffsdatter. Oluf Boesens - forrige hustrue - Mallenne Thommisdatter, var død efter moren. Kilder: a) Epitafph. maleri i Drm. Mus. av faren med familie b) F.G.: NPHT III 207f og NST V 259 c) JNV d) mag Sevolds dedikasjon 1620 til faren og svogeren Oluf Boesen i Herbergers Passjons Viser e) Biskop And. Bentsen Dallins brev til ham, dat Oslo 15.12.1602 om hans valg til spr i Oslo, trykt ved L. Daae i Kh. Saml. I 537. | Laugesen, Thomas "Holter" (I6662)
|
| 11307 | Kalhagen, Gaupne. | Olsdatter Kalhagen Feet, Anna "Johansen" (I11259)
|
| 11308 | Kalles jumfru Ingibiørg i 1409. | Jonsdatter til Sudreim, Ingeborg (I3624)
|
| 11309 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17306)
|
| 11310 | Kallet av menigheten til kaldet 10.søndag etter Trinitatis 1659. | Nilsen Tausan, Hans (I8096)
|
| 11311 | Kalt blant annet lensmand Siur Gjærdet. Også nevnt som lensmann Siver Jensen på Hoff. | Jensen Gynnild, Siur (Siver) (I2494)
|
| 11312 | Kalte seg Rolf Sørum. Nevnt ofte i tingbøkene som lagrettemann. Det ser ut til at det var en svigersønn, Svend Gundersen, som overtok Sørum etter Rolfs død. Han var trolig gift med Guro Rolfsdatter. Gården følger så i deres ætts eie i 5 generasjoner. | Svendsen Østby, Rolf "Sørum" (I24983)
|
| 11313 | Kalte seg Sommernes da han kom til Hitra, så han har nok oppholdt seg der en tid, slik som flere andre i familien. Sommernes ligger inne i Malmefjorden i Indre Fræna, like nord for Sande. Han bygslet det ene bruket på Hammerstad i 1829, samme året han kom til Hitra. Ved kongeskjøte av 1845 kjøpte han dette bruket for 180 speciedaler. Det andre bruket fikk han kongeskjøte på i 1856. I mellomtiden hadde han kjøpt gården Gjølsdal og Eidsøya. Han slo sammen alle gårdene til ett gårdsbruk. Han bodde på Hammerstad resten av sitt liv, men han kjøpte og eide flere gårder både på Hitra og Frøya. Faren til Lars, Peder Nilsen, var bruker på gården Klauset på Otrøya i Midsund på Møre fra ca.1814. Han kom da fra Bergen. Lars Pedersen var bruker på Klauset den siste tiden før det endte i en konkurs. Klauset ble solgt på tvangsauksjon i 1826 etter at et skattekrav fra futen på omlag 45 spesidaler som Lars og faren ikke betalte. Noen år senere, ca.1828, kom Lars til Hitra, og på Hammerstad bygslet han det ene bruket, men kjøpte senere begge brukene på Hammerstad, henholdsvis i 1845 og 1856. Videre ble han eier av gårdene Eidsøen og Gjølsdalen (Hammerstaddalen) på Hitra. Da konkursboet etter handelsmann Bing på Svellingen ble gjort opp, kjøpte han av boet bl.a. de pantsatte gårdene Skjønhals, Tungvåg og Tvervåg på Frøya. Disse gårdene overdro han kort tid etter til de tidligere eiere så snart de kunne betale for dem. Lars Hammerstad var en meget driftig mann som også eide fraktefartøy i som ble brukt i forbindelse med sild- og fisketilvirkning. Også kjøpet av gården Ervik på Frøya var utslag av hans virketrang og praktiske innsikt. Der bygde han kvernbruk ved å føre opp en stor demning for Ervikvatnet. Ervik mølle ble i mange år drevet ved leiet hjelp og der ble alt korn på Frøya og fra en del av Hitra malt helt frem til århundreskiftet. I 1855 solgte Lars Hammerstad eiendommen Ervik Mølle til Carl Olsen Eidsø. Lars Hammerstad reiste altså fra en gårdskonkurs på Klauset i 1826, og kommer til Hitra, via Godøya ved Ålesund hvor han var en tid, og kjøper opp mange eiendommer både der og på Frøya. Mange har spurt seg hvordan han kunne greie å få til dette. En gammel teori er at det var han som ranet en kirke et for alt kirkesølv - mange er de ungene som opp gjennom generasjonene har leita etter skatten på Hammerstad som de alltid hadde hørt om. Det ble i alle fall leita etter Lars Hammerstad etter denne konkursen på Klauset, men ingen fant visst noen gang ut hvor han hadde reist. En annen teori er at han hadde med seg en god del - svarte penger - etter en lovlig brennevinsfabrikk hvor han og faren hadde fått løyve til å produsere et visst kvantum med sprit. Løyvet skulle være utstedt av Kongen i Danmark. Det hadde seg imidlertid sånn at trafikken til og fra produksjonsstedet ikke sto i forhold til den produksjon det var gitt løyve til, og det ble til stadighet unaturlige lange køer nede ved havna. Dette pågikk så lenge at det begynte - å brenne - under føttene på produsentene, og Lars reiste da sin vei og endte til slutt opp på Hitra. Lars fikk også demmet opp Melkstadvatnet. I 1833 gikk han i gang med bygging av demninger som ledet vatnet fra Hauksjøen til Melkstadvatnet og videre ned til Hammerstadvatnet i stedet for at det rant ut i Vollavågen. Dette var et stort stykke arbeid og det sies at tukthusfanger fra Trondhjem fengsel ble benyttet til dette. Kilder: Norges Bebyggelse, S-T, Nordre del, 124. Forum Statsarkivet - Lars E. Øyane. | Pedersen Sommernes, Lars "Hammerstad" (I16042)
|
| 11314 | Kamfjord i Sandeherred? | Paulsen, Johan (Jon) "Bjune" / "Ramnæs" (I190)
|
| 11315 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I860)
|
| 11316 | Kampen mot svenskene syntes å ville bli jevn, som Johan Haanes skrev i 1942: Svenskene stilte med Kalle Schrøder og Sven (Fimpen) Nystrøm, mens Finn og jeg spilte for Norge. Kalle var vant til å vinne kampene sine mot oss - derimot var vi vant til å slå Fimpen. Teoretisk skulle doublen avgjøre det. Men Finn og jeg hadde ikke fått noe sving på samspillet, og skjønte det ville være vanskelig å greie den. Vi la ingen slagplan, var bare bestemt på å anstrenge oss for å gjøre sakene best mulig. Begge gikk vi med et uutalt håp om å ta den høythengende skalpen til Kalle. Første kampen gikk etter programmet. Jeg slo Fimpen i fire sett... Dennegang var det Finn som kom til banen omtrent samtidig med meg... og som fikk den lange ventetiden. Han gikk ned og kikket litt på kampen, men ikke lenge... Ventetiden influerte ikke noe på Finns spill, for han gav Kalle en kamp som denne ikke hadde drømt om. Begge spillere hadde sine perioder hvor de dominerte, innimellom kunne Finn ta 5 elle 6 game på rad fra den fryktede svensken... Dommeren gav et jevnt uttrykk for det ujevne spillet da han proklamerte to sett til hver, og så begynte et sett med intens spenning, dobbelt spennende for innvidde, som kjente avtalen mellom kapteinene. Det var blitt sent og kampen skulle brytes kl.9, uansett hvordan stillingen var. Det var Kalles tur til å spille godt, og det så ikke lyst ut da han ledet 5/1. Men så snur bladet seg. Finns tennis synes inspirert, alt lykkes for ham og det får sitt uttrykk i protokollen. En, to, tre, fire game tar han på rad. Det eneste som syntes å kunne ta fra ham kampen var klokken, og den gjorde det. På à 5 rakte Østberg, det svenske lags kaptein, armen i været som tegn på at kampen skulle brytes. Bittert for Finn, men slik er nå engang reglementet. Finn spilte ikke så godt dagen etter. Kalle vant det siste settet, som ble spilt helt om, og svenskene vant doublen. Og dermed så det igjen nokså mørkt ut. Vi var enige om det, Finn og jeg, der vi satt på Frogner kino og slappet av etter stridene. Og så gikk det likevel... da det ikke var riktig den samme fresen over Kalle, ble det seier for meg... Det avgjorde kampen, for tidligere samme dag - det var enda 17.mai - hadde Finn slått Fimpen... Det var fullpakket på tribunene på siste matchdag, 17.mai, da Finn Smith slo Sven Nyström og Johan Haanes slo Kalle Schröder. Kilde: 1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942. | Smith, Finn Trygve (I956)
|
| 11317 | Kamper i NM 1959: Mixed double med makker Rolf Leisner. | Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
|
| 11318 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6062)
|
| 11319 | Kan det være slik at August fikk jobb som telefonarbeider via sin svigerfar Petter Nikolay Pedersen, som da jobbet som telefonformann? | Zinow, August (I61)
|
| 11320 | Kan dette være den rette Maria: Maria Sophia Wollenzien (?) født 10.juli 1748 i Gehren, mulig Riewe er navn til stefar? Hva som taler for fødested Gehren er at det ligger nærmere Cammin. | Riewe, Maria Sophie "Zinow" (I8777)
|
| 11321 | Kan foreldrene være husmannsfolk på Greager i Rakkestad i 1801: Ole Olsen 50 år og Hellebor Mathisdatter 52 år (begge i 1ste ægteskab), med barna: Søren gevorben soldat 22 år, Randi 11 år og Ole 8 år. | Olsdatter Greager, Oloug "Nærebye" (I6726)
|
| 11322 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I25049)
|
| 11323 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18602)
|
| 11324 | Kan være denne Oluf: Oluf var sønn av Bent Ambeson og Anbjørg. Da sønnesønnens sønn, borgermester Laurits Nilsen i Tønsberg, omtaler Oluf som fordum borgermester i byen (hans morfars far var borgemester j Tönsberig), kan det tenkes at Oluf er identisk med Oluf Bentsen, borgermester i Tønsberg ca.1533-1539. Samme Oluf Holk er i optegnelserne gift med Kirsten Ingvarsdatter, der antages at være datter til byfoged, senere rådmand i Tønsberg Ingvar Olsson. En Oluf Holk nævnes som rådmand i Tønsberg 9. aug. 1525 (DN XI.409). Oluf Bentssøn, benævnes: rådmand 7. marts 1525 (DN IX.542) borgmester 5. aug. 1533 (DN I.1082) borgmester 31. des. 1535 (DN XI.629) borgmester 30. jan. 1538 (DN XII.585 - Erik Pederssøn første borgmester) borgmester 20. sep. 1539 (DN II.1130) Erik Pederssøn & Anders Burmann borgmester 15. aug. 1542 (DN VIII.751). Anders Burmann borgmester 10. april 1546 (DN VII.767) En ny? Oluf Bentssøn (den samme, som tidligere var borgmester ?), nævnes som: rådmand 14. feb. 1544 (DN III.1161) rådmand palmesøndag 1546 (DN VII.766). MAGESKIFTE. rådmand 14. nov. 1547 (DN II.1147) rådmand 27. april 1552 (DN II.1156) rådmand 1558 (DN II.1162) Laurits Holk (død 4. sep. 1587) benævnes borgmester 14. nov. 1547 (DN II.1147) borgmester 18. dec. 1551 (DN IV.1128). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. borgmester 5. marts 1552 (DN V.1124). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. borgmester 9. marts 1552 (DN V.1125) borgmester 16. mai 1552 (DN IV.1129) borgmester 17. juli 1552 (DN V.1129). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. borgmester 28. juli 1552 (DN V.1130) borgmester 8. marts 1555 (DN I.1116,1136; XVI.645). Peder Jonsen [Suenske] også borgmester. Peder Jonsen [Suenske] borgmester 1558 (DN II.1162). Mats Henriksen, borgmester i Tønsberg 1565 (DN XI.719). | Jonsen Holck, Oluf (I2150)
|
| 11325 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17323)
|
| 11326 | Kapellan ved Domkirken i Trondheim, sønn av Peder Olufsen og Bente Nielsdatter Muus. Plassen Tempervoll gård i Bymarka ble trolig ryddet omkring 1680 av kapellan Niels Muus. Han ble senere en kjent sogneprest i Snåsa. | Pedersen Muus, Niels (I9179)
|
| 11327 | Kapellan ved domkirken, Laurits Holgersen, skriver i sin dagbok 1620 12te Novbr. 22 S. Trinit. blev Hr. Mogens Lauritsen udnævnt til Sgpr. ved Thjms Domk. Ble anført i Biskop Arreboes Domsact. 1625 var han med at udstede en Anordning om, hvad der af Lig skulde betales til Domkirken, og førte en Tid Kirkens Regnskab. | Lauritsen Blix, Mogens (I2788)
|
| 11328 | Kapellanen Andreas Høyem kjøpte Nausgjerdet, halvparten av hovedbruket, i 1797 for 600 riksdaler. Han pantsatte den til prestefruen Buschmann for 480 riksdaler. Sønnen på Naustan, Nils Jonsson, lyste odelsrett til bruket, og kapellanen ble nødt til å selge gården igjen. Det ble Erik Torgerison Løkken som kjøpte gården for 621 riksdaler i 1798. | Isachsen Høyem, Anders (Andreas) (I1449)
|
| 11329 | Kapellanen Sti Pedersen Hensius eide alt i 1678 1 skippund i gården. I 1680 sies det at Røer står øde, intet sådd. I 1690 nevnes gården som prestens avlsgård. At gården har ligget øde i manns minne og er ubebygget står nevnt i 1711, 1717 og 1723. Svigersønnen Helge Dinesen Rosenberg overtar eierskapet i Røer etter Sti Pedersen. | Pedersen Hensius, Stie (Sti) "Heins" (I17461)
|
| 11330 | Kaplan i Oviken under åren 1553-1556. Nämnd åren 1553 och 1567 gift med Elisabeth Eriksdotter, dotter till kyrkoherden Erik Jensen i Sunne känd 1567- 1570 bonde i Faxnälden. Kilde: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ Carl Ruben Carlsson Släktregister I Skuncke (1978) s.106. se avd I, Bjärme linjen tab. 2. | Jonson, Mogens "Blix" (I5779)
|
| 11331 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4618)
|
| 11332 | Kapt. Richard Floer og f. afg. Ingeborg f. Holst 1.Handelsm. Henr. Chr. Floer 23 2.Handelsfuldm Theodor Floer 21 3.Handelsbetj. Richard Floer 15 4 Hedvig Maria Floer 17 | Henrichsen Floer, Richard (I2100)
|
| 11333 | Kaptein (Løytnant 1717). Sjef Etneske kp, 2.Vest.lenske nat. infanteriregiment. | Lillienskiold, Christian (Christian Sigfrid) (I3217)
|
| 11334 | Kaptein Bellin kjøpte Burum 1.mars 1817 for 5.000 speciedaler. Meldt utflyttet i april samme år fra Moss til Burum. | Bellin, Peter Gerhard (I17482)
|
| 11335 | Kaptein Coucheron's kompani ved Oplandske nationale Infanteriregiment, fra 2.september 1658, og oppebar nå kun 300 riksdaler ekstra som Generalkvartermester og Ingeniør. Han var sjef for Land og Valderske (Valdriske) kompani. Under kommando av Jørgen Bjelke deltok han med sitt kompani i Bohuslän 1659, samt ved forsvaret av Halden 14.januar–23.februar 1660. Det var seierherren etter 1. Carl Gustav-krig, svenskekongen, som selv skulle bli den som brøt Freden i Roskilde. 2. Carl Gustav-krig ble innledet ved at Sverige angrep Sjælland 7.august 1658 og raskt truet København. Planene for Norges skjebne var ikke mindre krigerske. I Norge var Jørgen Bjelke i mellomtiden utnevnt til generalløytnant og sjef for militsen. Planen er offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells. Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter (med Willem Coucheron) samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1.oktober marsjerende nedover Byåsen. Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11.desember 1658 overgav byen og 17.desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn, i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på. Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl 10. Gustav's planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge. I september 1658 brukte Bjelke all sin makt på å skape en hær til Østlandets forsvar til erstatning for de styrkene han hadde sendt til Trondheim. Bare i Bratsberg len meldte det seg så mange at han kunne sette opp et helt regiment, Dale regiment - senere omtalt som Jørgen Bjelkes livregiment. Samtidig opprettet Bjelke iht til sine egne ord Vesterlenske regiment. Han brukte av egne midler på å sette opp denne erstatningshæren, og fikk fra England sendt en skipslast med blått og rødt tøy til uniformer. På kort tid hadde han satt opp en østlandshær med 4.000 mann. Kaptenene Bertel Lange og Johan Nielsen har kommandoene over sine nedeneske og listerske kompanier allerede fra 2. september, altså omtrent samtidig med, eller kanskje rett og slett samtidig med, at Bjelke må ha opprettet Vesterlenske regiment. Forøvrig fikk også tidligere nevnte Willem Coucheron sitt første kompani nettopp 2.september 1658, så dette har tydeligvis vært en aktiv dag for Bjelke. Den 13.september rykket den svenske general Harald Stake med 1.200 ryttere og 275 fotfolk inn over grensen ved Enningdalen, og 16.september angrep de Halden. I byen var det omkring 300 øvde soldater og snaut 200 bevæpnede borgere. I løpet av dagen kom det forsterkninger, bl.a. noe kavalleri og et kompani fra Smaalenske regiment og et fra Vesterlenske, og Stake fant at han måtte oppgi dette første angrepet på Halden. Dagen etter trakk han over grensen til Bohuslän. Generalløytnant Jørgen Bjelke ville nå gjenerobre Bohuslän. I oktober 1658 samlet han hovestyrken på rundt 4.000 mann, ved Halden omkring 1.900 mann, og hele Smaalenske samt deler av Vesterlenske og Dale var med. Omkring 500 mann ble avsatt til skjærgårdsflåten, og her fulgte 4 kompanier fra Dale samt oberst Brochdorffs livkompani fra Vesterlenske med. Han var sjef for styrken som fulgte langs kysten etterhvert som hovedstyrken gikk frem over land. Bjelke brøt den 23.oktober 1658 opp fra Halden for å besette det tapte Bohuslän, eller i det minste trekke endel av de svenske stridskrefter på seg, så forsvaret av Sjælland kunne lettes mest mulig. På vei over grensen møtte Bjelkes styrker motstand. Nordmenn og svensker støter sammen ved Vettelands bro sør for Strømstad. Kampene var harde, men da Brochdorff falt svenskene i ryggen fra Dynekilen, trakk de seg unna. Svenskene ble forfulgt til mørket falt på, og dagen etter tok Bjelke et svensk kompani ved Svinesund. Den 19.november fortsatte fremrykningen, med skjærgårdsflåten som støttetropper langs kysten, men svenskene under general Stake fikk stadig forsterkninger samtidig som nordmennene var utsatt for sykdom. Bjelke finner det derfor klokest å trekke de norske styrkene tilbake etter sitt 7-8 ukers felttog, og 14.desember er de tilbake i Norge etter en marsj i dyp snø. Den 2.februar 1659 kommer så svenskenes store angrep. General Stake hadde samlet omkring 4.500 mann, og Bjelke var parat til å møte dem ved Fredrikshald. Den 4.februar 1659 starter et stort og blodig slag omkring Halden, og byens nordlige deler går opp i brann. Også denne gangen måtte den svenske general Stake gi tapt. De svenske tapene er ikke kjent i detalj, men Bjelke oppgav at 306 døde ble etterlatt ved broen i Halden sentrum, og det er kjent at svenskene hadde 9 falne offiserer. Norske tap var 2 offiserer falt, 1 tatt til fange, 33 underoffiserer og menige falt eller såret, og 1 tatt til fange. Når svenskene trakk seg tilbake, var Bjelkes styrke svekket ved tap av flere offiserer. Kort etter svenskenes avmarsj, midt i februar, ankom oberst Georg Reichwein til Halden, etter nylig å ha vært i Trondheim. Med han fulgte hans Oplandske regiment. Av dette regimentet ble 4 kompanier på tilsammen 500 mann ved Halden til midten av juni. Et av disse kompaniene var kaptein Willem Coucherons. Halden var under krigen med Sverige vokst opp til det viktigste, eller ihvertfall det mest utsatte, og derfor skarpest iaktagende militære punkt Søndenfjelds. Stedet hadde nå en betydelig militær virksomhet, og i 1659 økes den slik at man nå med kraft ga seg i kast med stedets befestning. De seneste års begivenheter åpenbarte denne nødvendigheten. Generalløytnant Jørgen Bjelke gjorde et nytt inntog til Bohuslän høsten 1659, hvor kaptein Willem Coucherons kompani deltok. Den 2.september 1659 kom en kongelig skrivelse hvor Bjelkes styrke ble pålagt ikke alene å forhindre fiendlig inntog i landet, men også en bastant Diversion imod Fienden til forestaaende Vinter at foretage. En måneds tid senere hadde generalløytnant Bjelke sitt - Invasionskorps - klar: 6 kompanier ryttere, 420 mann. 6 kompanier dragoner, 420 mann. Infanteri(tilsammen 25 kompanier infanteri, vel 3.000 mann): 3 kompanier "Fyrrører", 300 mann. 8 kompanier eller hele Smaalenske Regiment, 1.000 mann. 4 kompanier 1 eskadron av Akershusiske Regiment, 540 mann. 8 kompanier eller hele Oplandske Regiment, 540 mann. Herunder kaptein Willem Coucherons kompani. 2 kompanier av Dale Regiment, 200 mann. Feltartilleri: 34 artilleribetjente, 40 troskuske og 60 hester. Dessuten spilte admiral Mathias Bjørns - Skjærgaardsflaaden - (17 fartøyer, 200-300 mann) en viktig rolle under dette felttoget. Den 14.oktober 1659 rykket Bjelkes styrke over grensen i 2 kolonner, den ene anført av han selv, den andre anført av generalmajor Reichwein. Den ene over Svinesund, den andre gjennom Enningedalen. Bjelke provianterte ved Fjellbäcka, før han fortsatte til Kvistrum bro i Fors sogn i slutten av måneden. Tilgangene fra Dalsland, venersborg og innlandet ble besatt. Reichweins Oplandske Regimenter var forlagt ved Uddevalla. Bjelkes styrke havnet etterhvert i Nordre Ryr (13.desember). De svenske styrkene angrep de norske styrkene i grålysningen den 14.desember ved Strømseter bro, og pådro nordmennene store tap, som trakk seg tilbake til Kvistrum bro. Reichweins styrker ankom fra Uddevalla samme sted den 15.desember om morgenen. Retretten tilbake til hjemlandet begynte og hovedstyrken krysset grensen 23.desember. Bjelke rykket 1.juledag inn i Halden. Bjelke spredte nå sine tropper av hensyn til forpleiningen. Kaptein Willem Coucherons kompani ble forlagt i og ved Halden. Han ble utnevnt til generalkvartermester 20.september 1659. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
| 11336 | Kaptein i Vesterlandske Batalion, under de utskrevne menn som besto av 5 kompanier i 1697. Fikk 11.mai 1706 Compagni ved Akershuus Infanteri Regiment. | Enevoldsen Muus, Peder (I7065)
|
| 11337 | Kaptein og los i Shanghai, Ivar August Zinow, ble tatt til fange av japanerne og satt som krigsfange i Kalgan, Mongolia, til krigens slutt i 1945. Kilde: http://www.warsailors.com/POWs/pows3.html Registrert: Arrestasjon Shanghai 8.desember 1941. Fangeopphold til freden. Yrke: Skipsfører. Bosted: Shanghai, Kina. | Zinow, Ivar August (I448)
|
| 11338 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I860)
|
| 11339 | Kaptein ved Oplandske nationale Infanteriregiment og sjef for Land og Valderske (Valdriske) kompani. Etter felttoget i Bohuslän høsten og vinteren 1659, ble kaptein Coucherons kompani forlagt i og ved Halden. I 1660 deltok han i forsvaret av Halden 14.januar til 23.februar. Svenskene svarte med å krysse grensen omkring 12-14.januar 1660, og gikk mot Halden. Kong Carl 10. Gustav gjør et tredje og siste forsøk på å ta Norge. Under feltmarskalk Lars Kagg rykker en hær på 2.800 kavalerister og 2.000 infanterister inn i Norge. Den 4.januar 1660 slår Bjelke med offiserer og ryttere leir i skogen ved Tune kirke, og samme dag kommer den svenske general Stake til Halden som settes under beleiring. Etter kampene 14.januar er tapslisten for Coucherons kompani 1 død og 7 sårede, heraf 4 schamferit af Krud. Svenskene beslutter at Halden skal tas, og går også med en styrke mot Fredrikstad. De står i slutten av januar omkring Halden, og beskyter byen og befestningen fra og med 25.januar, for å skremme til overgivelse. Beleiringen skulle var i 6 uker. Den 3.februar 1660 beskrives tilstanden i byen hvor Kommandant og Borgere var saaledes fremdeles lige obstinate, ifølge den svenske feltmarskalks utrykksmåte: Endel Huse var ødelagte og endnu flere beskadigede, og dette var selvfølgelig slemt nok ved Vinterstide i en liden By, som før kun talte 40 eller 50 Huus; men det maatte dog siges, at man hidtil havde sluppet forbausende godt fra de Kugler og Granater, som i rigeligt Antal var indkastede i Byen. Blokkhus og batterier hadde også holdt ut beskytningen bra. De innskrenkede forrådene av ammunisjon og proviant vekket naturligvis den største bekymring. Kaptein Coucherons kompani var blant de kompaniene som var hardest rammet av sykdom. Totalt sett var infanteribesetningen svunnet fra 2.058 mann til 1.840 mann med underoffiserer. Av de gjenværende er omkring 250 syke og snaut 1.600 kampdyktige. Beleiringen av Halden fortsatte, og svenskene hadde stadige angrep på befestningene i og omkring byen. Den 22.februar blir byen beskutt for å dekke svenskenes avmarsj og opphør av beleiringen. I Halden var tilstanden naturlig nok ikke den beste etter at svenskene i løpet av beleiringen hadde beskutt byen og verkene med 93 Granater, 9 Fyrboller og 2.500 Kugler. Tapene på norsk side grunnet beskytningen var dog ikke store, 8 borgere døde eller sårede, blant besetningen heller ikke særlig store. Sult og sykdom ryddet derimot hardhendt opp i rekkene, og besetningens antall var skrumpet inn fra 2.058 mann til 1.617 mann, og av disse var 300 syke. Et stort slag ble utkjempet mellom Kagg og Bjelke ved Borge kirke den 6.februar 1660. Fire kompanier fra Vesterlenske stod ved Hunnebunnen, og her angrep Kagg fra sjøsiden og presset hardt på. To kompanier fra Smaalenske kom dem til unnsetning, andre angrep svenskene fra flankene, og etter omkring 3 timers kamp trakk svenskene seg tilbake. Tapene er usikre på både norsk og svensk side, men svenskene skal ha mistet omkring 200 mann. Vesterlenske mistet en av sine kompanisjefer da kaptein Gisbert de Tint fra Ryfylkeske kompani ble dødelig såret. Dette skulle bli det siste store slaget på norsk jord under 2. Carl Gustav-krig. Carl 10. Gustav kom aldri til Kristiania, slik målet var. Han døde i Göteborg 13.februar 1660, og etter svenskekongens død slutter krigen. Den 27.mai signeres Freden i København. Jørgen Bjelkes krigsplan var fullbragt. Trøndelag var gjenerobret, og Østlandets grenser var forsvart. For Bjelke ble krigen ødeleggende, enda så triumferende han gikk ut av begge Carl Gustav-krigene. I krigen i 1658 måtte han personlig gjøre store utlegg for offiserslønninger, våpen, proviant og uniformer. Midt i felten utstedte han pantobligasjoner på sine eiendommer og belånte sine gods til siste øre. Hans personlige utlegg beløp seg til 96.000 riksdaler, penger han aldri fikk tilbake. Jobben som kommanderende general utførte han gratis. Hva han hadde pantsatt ble solgt, og Jørgen Bjelke døde iht O.J. Johansen til sist som en fattig mann. Det interessante å merke seg ved de 2 Carl Gustav-krigene er at det i begge tilfelle var den agressive part som tapte. I 1658 tapte Danmark-Norge til den grad at begge kongerikene var på avgrunnens rand. Likevel gikk svenskene på et like så smertefullt tap da Carl 10 Gustav ble overmodig og ville legge hele Skandinavia under seg. Grensene som ble fastsatt ved - Freden i København - i 1660 er gjeldende grenser mellom Sverige, Norge og Danmark den dag i dag. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
| 11340 | Kaptein, overført til Norge og plassert ved 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment og sjef for Ytre Valdersske kompani. Han fikk avskjed 9.mars 1739 med oberstløytnants karakter. | Stiilou, Johan Joachim (I8637)
|
| 11341 | Kapteins karakter (grad uten stilling og lønn) fra 28.januar 1808. Mobilisert og disponert som premierleutnantr i GrenBn Ræders 2. Divisjon vinteren 1808. Utnevnt til kaptein og sjef for Hevnske kompani 4.juli 1808 (etter at Kapt Dreyer som hadde kompaniet falt i april, og kompaniet formelt ble ledig??). Stod ved dette kompani fortsatt i 1814. Ble ved hærordningen av 1.januar 1818 satt ved Trondhjemske Infanteribrigade, og stod i 1823 ved Surendalske kompani. | Steenbuch, Hans Bernhard Jørgen (I2350)
|
| 11342 | Karakter Næst.meg.g. | Zinow, August (I61)
|
| 11343 | Karakteren i kristendomskunnskap var Meget god. Koppervaksine 24.april 1882. | Hiorth, Erika Wilhelmine "Brinchmann" (I24)
|
| 11344 | Karakterer: Regnskapslære - 5. Regning - 5. Samfunns- og næringslære - 4. Korrespondanse og dokumentlære - 4. Maskinregning - godkjent. | Moum, Gunvor "Aune" (I857)
|
| 11345 | Karen Benedikte Berg (født Andersen 14.november 1896 på Helgeroa, død 16.februar 1991) var en norsk dramatiker og forfatter. Hun var datter av skipsfører Hans Nikolai Andersen (1853-1945) og Dora Torgersen/Torjussen (1870-1901). Hun ble i 1925 gift med gymnasrektor Andreas Berg (1894–1982), som var rektor ved Eids gymnas i Nordfjordeid fra 1922 til 1963. I 1938 får de sitt etterlengtede barn, datteren Unni Kari Berg. Karen Benedikte Berg reiste i 1917 til USA. Der gikk hun handelsskole i St.Paul, Minnesota, før hun tok kurs i journalistikk ved universitetet i Minnesota. Hun arbeidet i 5 år som journalist i norsk-amerikanske aviser. Hun var i 1921-1924 redaksjonssekretær i avisen Fremtiden i St.Paul, samt i Skandinaven. Hun var dessuten sekretær for senator Henrik Shipstead ved valgene i 1923-1924. Berg vendte tilbake til Norge i 1924, og etablerte seg i Nordfjordeid. Før hennes norske debut i 1926 med føljetongen - Bare en bonde - en fortelling som 2 år tidligere var blitt premiert med 2.premie i Decorah-posten, hadde hun en rekke fortellinger i norsk-amerikanske aviser. Hun fortsatte også å utgi stoff i USA etter tilbakekomsten til Norge. Flere av hennes fortellinger kom også som føljetonger i norske blader. I alt utga hun 200-300 fortsettelsesfortellinger. Hennes første selvstendige romanutgivelse kom først i 1942, med Familien får sjokk. Hun utga også romanene Glory, Glory og Zarah. Hun engasjerte seg etter hvert i amatørteatermiljøet på sitt nye hjemsted, både som instruktør og som skuespillforfatter. Blant hennes teaterstykker er På Eik (1931), Lovovertredere (1949) og Hva skal vi gjøre mor? (1952), som alle er utgitt i bokform. Hennes første roman - Familien får sjokk - fra 1942, har klart feministiske trekk, og er skrevet i en tidstypisk humoristisk tone som påminner om de populære bøkene til samtidige Lillemor von Hanno og Lill Herlofson Bauer. Romaner: 1942: Familien får sjokk 1948: Glory, Glory 1960: Zarah Føljetonger: 1923: Kaptein Id (Decorah-posten) 1924: I Bakkehuset (Decorah-posten)[5] 1924: Bare en bonde (Decorah-posten) 1924: Amerikanerinnen (Decorah-posten) 1925: Viltringen (Skandinaven) 1926: Bare en bonde (Amtstidenes føljetong) 1929: Kåre Mehl (Decorah-posten) 1936: Mannen i hennes liv (Norsk Ukeblad) 1942: En kaller det skjebne (Norsk Ukeblad) 1944: Jeg tar huspost (Allers Familiejournal) 1945: Sol over prærien (Norsk Ukeblad) Skuespill: 1931: På Eik 1949: Lovovertredere 1952: Hva skal vi gjøre mor? | Andersen, Karin Benedicte "Berg" (I21386)
|
| 11346 | Karen Colbiørnsdatter Krabbe fød 1687 den 20de Martz Kl 10 slet om afttenen som indfaldt paa Søndag, døbt paa SkierTorsdag. | Colbjørnsdatter, Karen Krabbe "Wærn" / "Tank" (I7353)
|
| 11347 | Karen gift (trolovet på Oxhoved) med enkemann Knud Knudsen fra Akers sogn. | Family: Knud Knudsen / Karen Larsdatter Oxhud (F4697)
|
| 11348 | Karen giftet seg muligens første gang med en Gulbrand. Karen hadde i så fall stedatteren Kirsten Gulbrandsdatter, n. 1682. Hun må isåfall være stedatter av Karen fordi Asle Ingebrigtsen Vang spør om Karen er odelsbåren til Vang og at de skal skifte odelsgods. I samme saken på tinget den 17 Aug. 1682 sier Asle: ...sagde at hand schulle giørre quindfolchen i husset som var jndførtte Kisten och hendis moder saa myg som en silche klud. | Family: Gulbrand / Karen Augustinsdatter Vang, "Syltingli" / "Vear" (F4502)
|
| 11349 | Karen Gunuldsdatter, 73 år, bor som logerende (i familie) hos sin svigersønn under folketellingen i 1865; Sømand Ambros Larsen, 45 år, og hans hustru Marianne Laersdatter, 41 år, samt deres barn Gunild, 6 år, og Laers, 2 år. | Gunnuldsdatter, Karen "Coucheron" (I6099)
|
| 11350 | Karen hadde 6 sønner og 3 døtre. 1. Eiler, født ca.1633, død før 1669. Skal ha jobbet på sin far borgermesterens kontor. Utnevnt til sorenskriverembedet på Nordmøre 26.november 1662, men allerede 12.desember 1665 blir hans etterfølger utnevnt, da Eiler ikke kunne røkte sitt embede på grunn av sykdom. Gift med Maren Pedersdatter. Ingen barn. 2. Anne, født ca.1635, død trolig i Kvikney. Gift 1.gang med enkemann Jochum Jensen (Althand) (død i Trondheim 1674). Gift 2.gang 1675 med Thomas Mathiasen Ovid. Trolig en datter, Ellen Thomasdatter. 3. Maren, født ca.1637, død 1681 i Trondheim. Gift 1.gang ca.1660 med kjøpmann Berent Jenssøn (Johansen) Storch (død 1671 i Trondheim). 4 døtre. Gift 2.gang 17.september 1672 med rådmann i Trondheim Lauritz Mortensen Lund (død før 22.april 1675). 1 datter. 4. Oluf, født ca.1639, død før 1671 i Ostindia. Ugift. 5. Enevold, født ca.1641, død etter 1682. Gift 29.juni 1674 i Vår frue kirke i Trondheim med enken Else Mogensdatter. Ingen barn. 6. Otte, født ca.1643 i Trondheim, død før november 1671 i Ostindia. Ugift. 7. Bastian, født ca.1645 i Trondheim, død 6.mars 1698 i Aurskog. Begravet fra Blaker kirke. Offiser (kommandant) ved Blaker skanse. Gift 1.gang i Vestby 31.oktober 1675 med Karen Tobiasdatter (død før 1686). Gift 2.gang på Bragernes 15.september 1686 med Annichen Sophia Jensdatter. Bastian hadde 2 barn i 1687. | Family: Lauritz Bastiansen Stabel / Karen Eylertsdatter Schøller (F10081)
|