Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 11,351 to 11,400 of 16,207

#	Notes	Linked to
11351	Kristiania (Oslo) jernbanetollsted: Leiet tollopsynsmann 6.juni 1917. Konstituert tolloppsynsmann I fra 1.juli 1920. Beskikket tolloppsynsmann 6.april 1921. Konstituert tollbetjent 1.januar 1948. Avgang 31.mars 1949. 3 år på Middelskolen. Kilder: Norsk Tollkalender 1935. Utarbeidet av G. Haavie-Thoresen og A. Kirkeby. Oslo 1935. Norsk Tollkalender 1942. Utarbeidet av Kristian Fauchald og A. Kirkeby. Oslo 1942. Norsk Tollkalender 1953. Utarbeidet av O. Brelin og A. Kirkeby. Oslo 1953.	Blomberg, Johannes Reitan (I16289)
11352	Kristiania 1-5-88 Kjære Christoffer Mine bedste ønsker sendes dig til dit nye aar, kjære svoger, maatte det bringe dig al den lykke, som du venter af det; men det bedste jordiske gods er dog sundhed, Gud skjænke dig det i fuldt maal! Som du vel ved, kommer jeg ikke til at være personlig tilstede paa din hædersdag; men jeg vil følge eder i tankerne og glæde mig over eders glæde. Godt er det nu, at Ludvig kan komme afsted, bare intet kommer iveien i sidste øieblik. Her er det nu blevet vaar for alvor og vi fryder os derover paa vore daglige spadserture. Ludvig vil nok ogsaa gjerne sende en hilsen og jeg faar rømme pladsen for ham. En kjærlig hilsen til dig og Erika fra eders hengivne Henny. Kjære Christopher! Ja, i morgen er det den sidste gang, du feirer 2den mai som ungkarl. Tænkende tilbage på vore minderige studieår har jeg mangen hyggelig våraften tilbragt i trofast vennekreds på den dag. Nu er meget forandret, kredsen er bleven tyndere og interesserne splithes; men minderne lever og vil vist altid være en herlig drivfjeder for os til at fortsette i det gamle spor, med de gamle venner. Tak nu da, kjære broder, for de mange festdage vi har vært sammen som ungkarle; gid at vi i vore nye forhold fremdeles må kunne arbeide sammen; holde af hinanden som brødre og venner. Give Gud, at året for dig matte blive lyst og solrigt; så godt som mit forløbne har vært for mig; bedre kan jeg ikke ønske dig. Hiorth og frue bemyndiges dig herved til, velviligst i mit navn at sende min kones og min hjerteligste tak for den medtagne bryllupsindbydelse. Vi ved jo alle, at Henny dessværre ikke kan komme; men jeg skal få lov til at ta veien. Når kan jeg endnu ikke sige men sender naturligvis betids beskjed. Har du hørt noget fra Odd eller Kyvik? Odd sagde nu han vilde komme. Lev vel du; atter mine aller bedste ønsker for dig. Hils Erika så meget og vær altså så snil at overbringe Hiorths min hilsen og tak for indbydelsen. Din hengivne broder J.Lud.H.Brinchmann Fra papa var der i lørdags brevkort, intet nyt. Husk på pige Anna i morgen!	Family: Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann / Henriette Leth, "Brinchmann" (F41)
11353	Kristiania ? Datter av portrettmaler Hans Nicolaisen (1830-1907) og Marie f.Hofstad (d.1873).	Nicolaisen, Synnøve Marie "Brinchmann" (I6896)
11354	Kristiania Lawn Tennisklubb (senere Oslo Tennisklubb (OTK)) ble toneangivende som tennisklubb i Norge da de 5 banene på Bygdø ble ferdig i september 1902. Og nå kommer også tennissportens ildsjel - Mr. G - inn på arenaen. Mr. G - Oscar Gustav Adolf (1858-1950) - var konge av Sverige, som Gustav 5., fra 1907 til 1950. Han var eldste sønn av kong Oscar 2. og dronning Sofie. Ved farens tronbestigelse i 1872 var Norge og Sverige i union, og Gustav ble Norges og Sveriges kronprins. Kronprins Gustav falt for tennissporten under et opphold i England i 1879. Han ble den ledende kraften i tennispropagandaen i Sverige, og fra 1902 OTK's høye beskytter. Som kronprinsregent tilbrakte han noen måneder i Kristiania, og sørget for at det ble spilt turneringer i den nybygde Turnhallen i St.Olavs gate, og skjenket vandrepokaler til klubben. Den største pokalen ble det spilt om hver sommer fra 1903, og vinneren ble betraktet som Norgesmester. I 1916 ble den vunnet til odel og eie av Trygve Smith. Klubbens første Norgesmester var George Smith, broren til Trygve, begge var ingeniører. Trygve vant sin første aksje i Kronprinsens pokal i 1907, og vant den altså til odel og eie i 1916. I 1918 vant Trygve sitt 5. NM gull i single, i en alder av 38 år. Han var også på listen over de 10 beste 10 år senere, i en alder av 58 år.	Smith, Trygve (I957)
11355	KRISTIANIA O (Gamlebyen) underpostkontor 1, Kristiania kommune og amt, (i Munkegaten 1), for de østlige bydeler, ble opprettet den 1.november 1891. Sirk. 28, 31.oktober 1891. Navnet ble fra 1.januar 1925 endret til OSLO-GAMLEBYEN. Sirk. 32, 29.oktober 1924, og Sirk. 35, 28.november 1924. Underpostkontoret 1 fikk fra 1.mars 1962 status av postkontor under navnet GAMLEBYEN. Sirk. 42, 23.desember 1961. Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.november 1973 ble underpostkontoret 1 benevnt postkontor A, Sirk. 41, 31.oktober 1973. Postkontoret GAMLEBYEN, 0135 OSLO endret navn den 6.april 1992 til GRØNLAND, 0133 OSLO. Sirk. 10, 13.mars 1992. 0135 Oslo 1 / 0133 Oslo Styrere/postmestere/postsjefer bl.a.: Postfullm. Lars Randby Krog beordret 1.november 1891 (f.1841, død 18.november 1903). Postfullm.I Hilton Severin Hansen notert i 1904 (f.1862). Postfullm.II Otto Bertrand Blomberg tilsatt i 1909 (f.1864). Kilde: Poststed (Norge) (Norges Postmuseum), http://kulturnav.org/c701a94d-f37e-4791-a6e7-8c66573dd9f3	Blomberg, Otto Bertrand Rylander (I16192)
11356	Kristiania slottskirke.	Family: Johan Casparsen Nerenst / Helene Nicoline Glatved, "Nerenst" (F3176)
11357	Kristiania Slottskirke.	Family: Georg Lorentz Stiilou / Elisabeth Christine Brøcher, "Stiilou" (F5357)
11358	Kristiania, 19/10 89. Kjære Christopher! Jeg er nu kommen hjem fra samfundet, og da jeg hidtil hver eneste gang, jeg har vært der, har sat mig til at skrive, straks jeg er kommen hjem, kan jeg jo gjøre det samme idag. Jeg pleier at komme derfra kl.12; men idag vandrede jeg en god stund og pratede med en Falkenberg, student fra ifjor, saa klokken er snart 1. Iaften holdt kand. theol. Frits Hansen foredrag om skolens etiske maal og midler. Hans foredrag vandt umaadeligt bifald, ialfald efter klapingen at dømme. Jeg for min part klappede ikke, skjønt jeg fandt foredraget meget godt, og manden talte med varmt hjerte; den noget affekterede theolog kom efter min mening tilsyne hos ham, og skjønt han altsaa talte med følelse, saa var der dog et eller andet ved ham, som gjorde at han ikke kunde rive mig med. Han udviklede længe, hvorledes vor tid gik umådelig frem i kundskaber, men uden at fremskridtet i moral holdt følge. En amerikansk præst havde endog paa grundlag af statistiske data fundet ud, at vor tid befandt sig i en moralisk dekadance, og det lod ogsaa til, at Foredragsholderen troede herpaa. Han gik derefter over til at udvikle hvorledes de nyere pædagogiske forfattere blot gjorde sit til at arbeide skilen endnu dybere ind i den retning, som lagde overveiende vægt paa det intellektuelle, men lod det moralske mere ude af betragtning. Han nævnte da specielt Spencer, og da Spencer nu engang er mit ideal, havde jeg nær sagt, saa interesserede det mig at høre, hvad han havde at sige paa ham, og jeg tænkte ogsaa, at du kune ha morro af at høre et par ord. Han havde, saavidt jeg kunde skjønne intet at udsætte paa det, som Spencer i og for sig kom frem med, men han fandt, at det ikke strak til, at han blot lagde an paa det intellektuelle, men oversaa alt det dybere, alt det som kunde vække følelse og - lysten til god handling. Han talte adskillig om dette kolde lys, som skulde gjennemtrænge de Spencerske skoler, hvor blot videnskabelig beviste sandheder maatte læses. Dette lys havde ikke engang lov til at være varmt, da det ikke skulde fremsættes som andet end det objektive. Han havde selv set skoler, som var grundlagt paa Spencers principer, og det uden at man havde frygtet for at gjennemføre dem i alle konsekventser; han havde ogsaa talt med eleverne paa en af de mest bekjendte af disse skoler (i Belgien) og havde fundet, at de havde en udviklet intelligents og – hvad han flere gange gjorde udtrykkelig opmerksom paa – en udviklet iagttagelsesevne. Nu skulde man ventet, at han havde nævnt noget om mangler ved deres aandelige liv forresten, men det gjorde han mærkelig nok ikke. Han dvælede ogsaa ved det Spencer sagde om historieskrivningen, at den, som du kanskje husker, burde være descriptiv sociologi. Dette syns han var ganske karakteristisk for ham. Saavidt jeg kunde forstaa, skulde det være detsamme som laa til grund for at S. i kapitlet om moralsk opdragele ikke talte om at udvikle de ædle følelser og fremtvinge gode impulser saa at sige. Her var det et hul i Spencer, noget han manglede. Foredragsholderen mente, at naar skolen kun skulde holde sig til det bevistem saa tapte den sit bedste opdragelses middel, og det, som i det hele var det dybeste; men det kunde jo ikke anderledes være, hvis folk af alle anskuleser skulde sende sine børn i samme skole; de kunde da med en vis ret forlange, at den skulde være neutral. Han gik derefeter over til at paavise, at skolens ethiske middel væsentlig maatte blive i historieundervisningen, som skulde være mundtlig, og ikke have kundskaber til maal, men paavirkning. Den skulde saaledes dreie sig om alle store mænd og store begivenheder, som formodentlig med begeistring skulde fortælles af læreren. Fra Nordens historie nævnte han saaledes Haakon den gode, Olav den Hellige, Sverre o.s.v. Jeg tror nu forresten, det vilde blive mere end vanskeligt at opdrive lærere, som skulde magte at gjøre disse begivenheder saa tiltrækkende, at eleverne deraf skulde faa nogen begeistring for alt stort og godt. Men nu har vist jeg alt skrevet mange gange for meget om dette. Det er bedst jeg lægger mig, føier et par linjer til i morgen, om saa skal være, og faar det sendt da. 20/10 Har du sovet ligesaagodt inat, som jeg har sovet, er du ikke søvnig idag; søndag nat sover jeg altid godt og ligger 1 1/2 time længer søndag morgen end ellers. I gaar skrev jeg om Spencer, og den blot - kolde - begeistring, han kunde vække. Jeg synes ogsaa foredragsholderen havde uret i at tale om og dvæle ved den egoisme, som i saa høi grad skulde findes i nutiden. Frugterne af hans historieundervisning skulde blandt andet ogsaa blive det, at menneskene begeistrede ved alt det store, de hørte ligesom skulde tabe sig selv af syne og arbeide for andre; en mindre god frugt, som han paapegede, var efter min mening den, at folk tillidsfuldt skulde se op til de ledende og dem, der var i høie stillinger. Men det er sandt, jeg malede og tyggede en hel del paa dette i gaar ogsaa, saa nu taber du vel snart taalmodigheden. Jeg husker du fortalte, at mathematikken til andeneksamen ikke voldte nogen vanskelighed, det er anderledes med mig. Jeg maa læse og spekulere baade længe og vel for at følge med, og det, skjønt foredragene holdes for latinstudenter. Sit gjør vel det, at han lader os skrive mindre i aar end før, men til gjængjæld holder mundtlige udviklinger, som jeg naturligvis saagodtsom aldri kan følge med i. Det vi skriver er tildiktater og udfyldninger ril en bog af ham selv som læses i realgymnasiet, saa for realister falder det let. Jeg stod før i den salige formening, at jeg havde let for mathematik; men skal det ikke gaa glattere, kommer jeg fort ud af den. I filosofi har jeg Vars forelæsninger i logik og etik, hvilket sidste han dog ikke har begyndt med. Paa grund deraf har jeg været daa dom ikke at sætte mig ordentlig indi hvad han har holdt foredrag over, saa at jeg akkurat lige godt kunde siddet hjemme som gaaet der. Thi at følge med Monrad, naar en ikke for hver gang hjemme læser over den forelæsning han har holdt, det gaar over min evne. For bedre sent end aldri at raade bod herpaa har jeg nu begyndt at læse Vars forelesninger; men klog paa alt blir jeg nu ikke. Kunne han endnu bruge et sprog, som en kunde faa tak i kunde det endda gaa an. Ellers er alle de studenter, jeg har snakket med, noksaa enige om, at nu vilde Monrad gjøre dem den største tjeneste ved at træde af. I fysik og kemi gaar det i den vante dur, og Petersens stofs ex-plosioner kan være noksaa fornøielige. Den pene tale han holdt om at - følge denne bog som gjorde tilsprang paa at tage med resultaterne af de nyeste forskniner - ser jeg ikke stort til opfyldelsen af. Det bogen adskiller sig fra andre i, det som efter min mening er mest interessant, dvæler han næsten ikke ved. Jeg havde ellers ikke troet, at jeg i den grad som tilfældet er, skulde være herre over det, som forlanges til andeneksamen. For at lære det behøver der for mig ikke særdeles meget mere end pug, da jeg i det mindste i hvd vi har havt hidtil, har havt forstaaelsen før, for største delen da. Det er ellers merkeligt, at alt hvad jeg skriver, tøier sig slig i i længden; nu mener jeg næsten, at jeg har rablet fulde 2 ark. Jeg haaber ellers, at det staar godt til hjemme hos dig, og især skulde jeg ønske, at Erika har faaet sin gamle apetit og styrke igjen i fuldt maal. Da min far var herinde sidst, hørte jeg at hun ikke i alle dele var som før, især hvad appetit angaar. Aaberg er vel nu paa det allernærmeste færdig med artium. Hvordan det er løbet af skulde jeg gjerne vide; jeg ved bare at han fik 1 7 for latin, og at overlæreren havde bedømt hans skriftlige produktioner til 3 3 2. Jeg skulde ellers tro, at det er gaaet ham vel, meget over 20 har han vel neppe faaet, ja kanske slet ikke noget. Hils ham fra mig og bed ham skrive til mig før han reiser hid ind. Hils folket i gymnasiet ogsaa. Til syvende og sidst faar du hilse Therese ogsaa, jeg kjender hende saa godt, at jeg er sikker paa, at hun ike sætter nogen pris paa, at jeg skriver til hende, og ligeledes er jeg noksaa sikker paa, at hun ikke gider at skrive igjen. En hilsen derimod kunde hun vel modtage naadig. Ja nu faar jeg haabe, at alle tre har det lige godt og slutte for denne gang. Eders Karl.	Hiorth, Carl Mathias (I29)
11359	Kristiania, 21/11 89. Kjære Erika! G r a t u l e r e r ! Takket være anledningen kommer jeg mig nu endelig til at sende afgaarde en epistel over til gamlebyen. Som du ved og har erfaret sker det ikke oftere end nødvendigt er, naar jeg skal være oprigtig. Saa var det noget at skrive om sa, hvor skal jeg faa det fra? spekulerer hart. Du skjønner af ovenstaaende at jeg ikke kan komme paa nogen særdeles merkelige oplevelser, saa du faar ta tiltakke med de ordinære. Søndag gik jeg ud paa visit til Bjørnsons; det var ikke af de morsomste forretninger, da jeg ikke kan stort med frua og for den sags skyld heller ikke til overmaal med manden. Det gik dog, og jeg sad da der i al stilhed nogle minutter og hørte paa fruas examination, som angik mit liv og min færd lige fra dampen til theatret. Af andre personligheder der, saa jeg Fin Sandberg, som efter sigende sled hart uden løn paa et kontor og hans søster, som var skudt saa op i størrelsen at jeg hadde vondt for at kjende a igjen. Fremdeles saa jeg gamle Bjørson og hans kone. Da alt dette var bestilt sagde jeg til min og andres glæde adjø og gik. Det er sandt du kan ved leilighed fortælle mama, at fru Bjørnson var ude af stand til at modta nogle penge for endel kopper, saa mama faar afgjøre den regning selv, naar hun kommer hid. Derimod betalte jeg paa det næste sted jeg kom, nemlig St Halvards gade Nr 2, 2.16, hvilket du jo ogsaa en gang kan fortælle. Det tredie sted, hvor jeg var den dag, var Trjondhjemsveien, hvorhen Mathilde, Torbjørn og jeg begav os ud paa eftermiddagen. Der stod alt til, som det pleier at staa til. Tante laa eller rettere sad og skiftede vaade filler dyppede i borsyre paa sin mund, onkel sad i sin sofa, og jeg skreg dels ind i hans øre, og skravled dels det bedste jeg orkede med de andre. Saavidt jeg husker, fortalte jeg Christoffer at samfundsbestyrelsen fik paalæg om at be Bjørnson om at holde foredrag i samfundet en lørdagskvæld. Sidste møde fik vi svar paa dette, som vi var lidt spændte paa. Bjørnson svarede kort og godt, at han syndtes at det var det kjedeligste, han vidste at holde foredrag, og derfor gjorde han det ikke, uden han selv kunde tjene penge derved, eller han kunde skaffe andre fortjeneste. Ellers var forsvarssagen oppe til diskussjon, og den diskussjon stansede akkurat kl.2. Det er sandt mens jeg husker paa det, skal jeg hilse dig fra frøken Brekke, som jeg fulgte hjem, den søndag, jeg var der. Nu en liden spekulation angaaende skrivemateriale igjen – Ja, jeg kan fortælle, at forelæsningerne i de forskjellige fag begynder at slutte i den allernærmeste fremtid. muligens mathematik og fysik undtagne. Jeg kan dog ikke komme hjem, før jeg er examineret i tysk, og naar dette skal være, ved jeg ikke, men i hvert fald blir det ikke i denne maaned. Det er forresten rart nok, da det pleier at være skik og brug at examinere i alfabetisk orden. I hele dag har jeg ellers siddet og spekuleret over mathematikken, som ikke er god til at faa forstand af, da den er altfor kortfattet; rimeligvis volder dette fag ikke Niels stort mere bryderi. Jeg kan antage, at Christoffer har ganske godt af at friske op sine gamle kundskaber; konstruktionerne kan vel undertiden volde ham lidt bryderi, da de ikke er saa lette altid. Idet mindste vilde vel altid jeg komme til at staa fast der en gang i mellem. Ja nu har du svart på hvidt for at papiret er slutt, og jeg har da god undskyldning naar jeg lægger pen og blæk bort og isteden tar fat paa aftensmaden. Ja lev saa vel og hav en hyggelig geburtsdag. din Karl.	Hiorth, Carl Mathias (I29)
11360	Kristiania?	Hansen Paus, Povel (I6313)
11361	Kristiansund?	Andersen Floer, Henrich (I1978)
11362	Kristin er nevnt ca.1548 i en slektstavle som datter av Gaute Cane og mor til - her Gaute. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skjematisk i NST 2 (1930), s.157.	Family: Sven Galle / Kristin Gautesdatter (F4628)
11363	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I7796)
11364	Kristine Colbiørnsdatter fød 1693 den 17 Decbr. Kl. 10 om afttenen som indfaldt en Søndag døbt den 19 ditto.	Colbjørnsen, Kirstine (Kristine) "Wærn" (I7355)
11365	Kristine kyrka. Barn: 1. Kirsten Agneta Poulsdatter Rødder, f.ca.1653 i Göteborg? 2. Catharina Poulsdatter Rødder, f.ca.1655 i Kristiania. 3. Petter Poulsen Rødder, døpt 6.mars 1657 i Kristiania. 4. Susanna Poulsdatter Rødder, døpt 8.april 1659 i Kristiania. 5. Hendrich Poulsen Rødder, f.1.januar 1663, døpt 7.januar 1663. 6. Poul Poulsen Rødder, døpt 7.januar 1663 i Kristiania. 7. Agnethe Elisabeth Poulsdatter Rødder, døpt 9.oktober 1664. 8. Fidijustus Poulsen Rødder, f.5.juni 1667 i Kristiania. 9. Fidijustus Poulsen Rødder, f.22.januar 1669 i Kristiania.	Family: Pauli (Pauel) Rødder / Anna Elisabeth Pettersdatter Grøter, "Rødder" (F6209)
11366	Kristine Tostensdatter Vatne av slekten Smør. Datter av Tosten og Christin Andersdotter. Christin Tostensdotter hiun Erich Ormsøn - er nevnt ca.1548 i en slektstavle som Christin Tostensdotter, Erik Ormssøns. Kilder: Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.105. NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.	Tosteinsdatter Vatne, Kristine (I5957)
11367	Kristine, datter til Kristoffer Olsen Sekkeseter, og Andreas hadde de kjente buemenn Salve Nilsen Torhaug og Ørje Olsen Skrivarhaug som trolovingsvitner.	Family: Andreas Mathias Andreasen Berg / Kristine Kristoffersdatter Sekkeseter, "Berg"/"Dam" (F2893)
11368	Kristofer Trondson (1527: then unge keccher) har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart - Nordsjøens skrekk - som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian 3 og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke. Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder.	Family: Kristoffer Trondsen Rustung / Karine Knutsdatter Skanke, "Rustung" (F248)
11369	Kristoffer 1 av Danmark (født 1219, død 29.mai 1259) var dansk konge i 1252–1259, sønn av kong Valdemar Sejr, og yngste bror av Erik Plogpenning og Abel av Danmark, begge brødre var konge før ham. Da kong Abel ble drept i et bondeopprør i 1252 var hans sønn i Valdemar av Slesvig i Frankrike. Han skyndte seg hjem for å gjøre krav på Danmarks krone som sin fars eldste sønn, men i Köln ble han arrestert av erkebiskop Konrad av Ahr-Hochstaden. Her ble holdt som fange inntil de schauenburgske grever av Holstein betalte løsepenger for ham i 1253. Da han nådde fram til Danmark, var onkelen Kristoffer allerede blitt valgt til konge. Dermed var grunnen lagt for en strid mellom den eldre og den yngre slektslinjen av kongehuset, som kom til å vare i årtier. Kristoffer ble kronet til konge i Lund domkirke på juledagen 1252. Kong Kristoffer satte i gang bestrebelser for å få sin bror Erik Plogpenning anerkjent som martyr eller helgen. Foruten at det alltid er heldig å ha en helgen i familien var den viktigste grunnen å få brennmerket Abel som brodermorder, og dermed utelukke hans slekt, først og fremst nevøen Valdemar, nå hertug av Slesvig, fra tronfølgen. Kristoffer samlet opplysninger om ulike undre som hadde skjedd ved Eriks grav. Abels tilhengere var imot forsøket og samtidig ble kongens forhold til kirken stadig forverret. Ved å tillate Abels sønn Valdemar å bli hertug av Slesvig unngikk Kristoffer umiddelbart borgerkrig, men ble selv mål for intriger og forræderi. Både Slesvig som Holstein sto for en tid uavhengig av kongens styre. Erkebiskop Jakob Erlandsen, som med pavens velsignelse var blitt innsatt på bispesetet i Lund, var tilhenger av en sterk og uavhengig kirke. Han kom i konflikt med kongen om blant annet de geistliges leidangsplikt og skatteplikt på lik linje med enhver annen jordeier. Biskop Jacob nektet og gikk så langt som å forby bønder som levde eller arbeidet på kirkens eiendommer om å yte militærtjeneste for kongen. Biskopen var kanskje den rikeste i hele kongedømmet og insisterte samtidig at et verdslig styre ikke hadde kontroll eller makt over kirken, dens eiendom eller kirkens ansatte. Han bannlyste kongen for å slå fast at han ikke ville bøye seg for kongens vilje. Erkebiskopen kjempet dog ikke kun for kirken. På morssiden slektet han på den mektige Hvide-slekten som tilhørte avdøde kong Abels tilhengere. Det kom til uttrykk da Jakob Erlandsen nektet å krone Kristoffers sønn Erik Klipping som medkonge og tronfølger. I 1256 samlet erkebiskopen rikets fremste til et møte i Vejle hvor de vedtok konstitusjonen Cum Ecclesia Daciana. Her står det at riket vil bli lyst i interdikt (det vil si forbud mot alle kirkelige handlinger) hvis kongen utsetter geistlige for overgrep. Jakob Erlandsen ville innføre kanonisk rett i Danmark, det vil si tvinge igjennom gyldigheten av pave Gregor 9's Liber Extra. Den danske kirkekamp hadde tilsvarende paralleller over hele Europa, blant grunnet pave-keiser-striden. Vinteren 1257–1258 gikk de holstenske grever på anmodning fra Jakob Erlandsen, og for sikre deres nevøs arverett til hertugdømmet Slesvig i Sønderjylland, til angrep på Danmark, men angrepet ble avverget. I februar 1259 ble Jakob Erlandsen arrestert av mecklenburgske soldater. I følge en beretning ble han til spott og spe iført en verdslig drakt med en lue av revehaler, deretter bundet og kastet i fengsel. Erkebispesetet i Lund, og kort tid etter også biskop Peder Bang i Roskilde (som var i familie med Jakob Erlandsen) lyste interdikt over kongen. Sverige og Norge hadde inngått en politisk allianse mot Danmark allerede før Kristoffer var blitt konge ved at de var blitt provosert av kong Abels innblandinger. I 1256 foretok Håkon 4 Håkonsson et plyndringstokt mot dansk land i Halland. I 1257 ble det inngått forlik mellom Kristoffer og Håkon Håkonsson. Det samme året var det et bondeopprør i Danmark som brøt ut på nytt i 1258 som et resultat av Kristoffers nye eiendomsskatt, men danskekongen fikk slått disse ned. I 1259 flyktet biskop Peder Bang av Roskilde til Rügen og overtalte fyrst Jaromar 2, prins av Rügen, som var Erik Abelssons svigerfar, til å gjøre landgang på Sjælland. Herfra inntok han København. Jarmers Tårn er oppkalt etter fyrsten. Før Kristoffer rakk å reagere døde han den 29.mai 1259 i Ribe hvor han hadde dratt for å være hos biskopen. I følge et rykte skal han ha blitt forgiftet av abbed Arnfast fra Ryd kloster da han ga kongen nattverden. Året etter ble Arnfast gjort til biskop av Århus av erkebiskop Jakob Erlandsson, men paven omgjorde vedtaket. Kristoffer ble gravlagt foran høyalteret i Ribe domkirke kort tid etter sin død av den lokale biskop til tross for interdiktet. Det er mulig at kongen døde av naturlige årsaker, men hans tilhengere kalte ham Krist-Offer. Kristoffer var gift med Margarete Sambiria Samborsdatter av Pommern. De fikk følgende barn: Erik Klipping, konge av Danmark, Valdemar, Niels, Mechthilde, eller Matilda (død 1311), gift med Albert 3, margreve av Brandenburg, Margrete (død 1306), gift med greve Johan 2 av Holstein-Kiel, Ingeborg. Dronningen og Jaromar var altså begge vendere fra Rügen, og den gylne, vendiske drage på rød bunn var tidligere med i det danske riksvåpen.	Valdemarsen av Danmark, Kristoffer "Kristoffer 1" (I4928)
11370	Kristoffer betalte 1000 speciedaler 25.august 1828 for skjøte på farsgården. I folketellingen i 1865 er det sønnen Johan som er gårdbruker på Berg (Værnes sokn, nedre Stjørdalen prestegjeld): Johan Kristoffersen, 46 år husfar, gårdbruker og selveier. Hustru Anne Johnsdatter, 45 år. Begge født på nedre Stjørdalen. Fosterbarn er Sirianna Nilsdatter, 15 år og født i øvre Stjørdalen. Hans mor Sigrid Haagensdatter er føderaadskone, enke og 74 år gammel. Fødested: nedre Stjørdalen. (Sigrid Hågensdatter fra Øfsti ble døpt 30.desember 1792. Hun døde 17.november 1879.) Broren Haagen Kristoffersen er også nevnt, ugift 41 år. Fødested: nedre Stjørdalen. I 1865 er det 5 hester, 16 stort kveg, 23 får, 5 geiter og 4 svin på gården. Avling: 2 bygg.	Johansen Berrig, Kristoffer (I4035)
11371	Kristoffer fikk skjøte av moren på 15 marklag og av sin bror Ola Geving på 17 1/2 marklag den 27.august 1774. Den 6.februar 1789 fikk sønnen Nils skjøte av Kristoffer på 15 marklag med bygsel over 1 øre 6 marklag for 300 riksdaler. Kristoffer og Marit (død før 1801) må ha hatt et godt bryllupsgilde, for i 1776 fikk de bot 1 riksdaler 12 skilling for ulovlig bryllupshold.	Olsen Slungaard, Christopher (I4038)
11372	Kristoffer kom til husmannsplassen Brustadtjerna ca.1800. De bodde på plassen Tjerna under Brustad. Familien som er registrert på Bruestad i folketellingen i 1801 er: Afskediget jæger nu huus. Christopher Gulbrandsen, 31 år, saaer 1 tønde. Hans kone Anne Bentsdatter, 28 år. Begge i 1ste egteskab. Barn: Berthe Christophersdatter, 5 år. Maria Christophersdatter, 3 år. Dessuten: Bent Pedersen, 58 år. I foriges huus værelse lever af dagarbeide og almise, og hans kone Marthe Pedersdatter, 54 år. Begge i 1ste egteskab. Sønn: Amund Bentzen, 9 år.	Gulbrandsen Ingeborgrud, Christoffer "Brustadtjerna" (I15568)
11373	Kristoffer og Margrethe skal ha fått følgende barn: 1. Hans Christophersen Stockman, f.omk.1609 Stokke Prestegård - begravet 17.mars 1675, Stokke. Prest i Stokke og gift med Appolone Hansdatter (f.omk. 1605 - d. 23.august 1668 Stokke Prestegård). Johannes Christophori Stochmand m.m. er nevnt under ministri, hvor han avla ed 30.september 1642 (Finn-Grønn, Geistlig Edsprotokol for Oslo og Hamar Stifter 1601-1730, 1918, s.32). Mulig det var Hans som antok navnet Stockman, ikke faren Christopher. De fikk bl.a. en sønn Hans Adam Stockman (født 1646 - begravet i Stange kirke 26. juni 1725, 78 år gammel), major på Nordvie i Stange. Gift med Dorthe Elisabeth Raabensøe (død ca.1699, begravet i Stange). Gift med Anne Elizabeth Skacktavl (1673-1706). 2. Jacob, Christophersen Stockman, f.ca.1611 Gjennestad, Skjee, Stokke - d.Gjennestad, Skjee, Stokke. Sogneprest i Modum, mulig fra 1633. Måtte resignere for sin skrøpelighets skyld. 3. Ellen Christophersdatter Stockman, d.1663 Langesund. Gift med Oluf Iversen Holch, d.1651 Tønsberg, og deretter med Gjert Meidel. 4. Iver Christophersen Stockman. Lensmann i Arendal. Han fikk en datter Elisabeth (gift med Jens Christensen Qvist). Elisabeth og Jens fikk bl.a. disse barna: a. Iver Jensen Grava Qvist (f.1696). b. Maren Margrethe Jensen Qvist, som ble gift med Hans Nilssøn Vogn (f.ca.1669, begravet 25.november 1733 i Stokke) på Fossnes in 1729. c. Hans Jensen Qvist (f.1704 på Sundbye i Skjee). Lensmann i Eidanger, bodde på Tveten 1704-1763 og hustru Karen Simonsdatter Herøen (1688-1758). 5. Maren Christophersdatter Stockman, d.1674 i Lårdal. Giftet seg med 3 forskjellige prester i Lårdal: 1) Ca.1648 i Stokke med Fredrik Jansen Blom (f.ca.1612 Skien, Telemark - d.3.mars 1657 Lårdal). 2) I 1659 med Erik Jørgensen Messel (Mæsel), d.1670 Lårdal. 3) Iver Jensen Thiested. En av Marens etterkommere skal være Henrik Ibsen, den kjente norske forfatteren. 6. Anne Christophersdatter Stockman. Gift 1646 med Jørgen Ibsen, rådmann i Tønsberg. 7. Peder Christophersen Stockman, d.1676 Tønsberg. 8. Jens Christophersen Stockman, d.etter 1653. 9. Margrethe Christophersdatter Stockman. Gift 1644 i Tønsberg med Jens Lauritzen Due. 10. Alhed Christophersdatter Stockman, d.1670 Hopestad, Gjerpen, Telemark. Gift 2 ganger bl.a. i 1653 med Povel Druchen, d.1688 Arendal.	Family: Christopher Hansen, "Stockman" / Margreth Arnesdatter, "Stockman" (F3826)
11374	Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross. Som sjørøver jobbet han først under sin onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskop i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østråt, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik 1. av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Kristoffer sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. I januar 1536 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre fra sin onkel Olav. Vincents Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatteinnkrevningsmetoder. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Rustunggården Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Kristoffer Rustung. Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Vincents Lunge ble drept, under et forhandlingsmøte i Nidaros, av erkebiskop Olav Engelbrektssons menn 10 dager etter julaften 1535. Kristoffer Trondson Rustung var drapsmannen. Dermed var helvete løs. Drapet ble ikke tolerert av Kongen i Danmark og Kristoffer og Olav måtte rømme fra Norge. Men Kristoffer lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger. Men i 1542 ble han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i Danmark, Kristian 3. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer Rustung og gjorde han til admiral. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv.	Trondsen Rustung, Kristoffer (I413)
11375	Krnia, 2. juni 89. Kj. Chr.! Alt vel her. Skal iaften til Brekkes ianl. forlovelsesdag (10 år). Knud gav Hanna guldkjæde og 80 kr., foruden blomster. Du ser vel selv i bladene om nedsættelsen i fragten til Havre. Nu er det naturligvis indbydende for dig at reise på 2den plads; jeg ved ikke (men skal undersøge) om der er nogen moderation på secunda 1ste. Jeg har idag skr. til Cohin, ang. ophold i England; muligens er han i Paris nu, og da beder jeg ham opgive os, om muligt, billigt logis der. Du kjender vel den lille røde - håndbog for Skandinaver i Paris - (1 kr.); den er bra og overskuelig. Jeg agter skrive til Bureau Scandinave, Rue Erammont 20, hvor man opgiver os billigt logis. Eller kanske du alt har skrevet. Tur og retur 2den pl. 75 kr. er jo visst biligt; det er noget for dig, men jeg kan jo ikke tage 2. og ret., da jeg blir længer end 6 uger, som billetten varer. Håber fremdeles at kunne reise 5te juli; er ikke aldeles sikker, før om et par dage. Af avisen ser jeg, man også kan reise over Antwerpen; det er nok billigere, tror jeg, men vel neppe at foretrække. Henny og Hanna reiser sandsynl. 17de juni. Sophus compagnon i firmaet. Giftes til høsten. Deiligt veir. Et par nætters regn. Henny hilser. Hils E. og Hj.s. Din heng. br. L. I hast!	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
11376	Krnia, 2. juni 89. Kj. Chr.! Alt vel her. Skal iaften til Brekkes ianl. forlovelsesdag (10 år). Knud gav Hanna guldkjæde og 80 kr., foruden blomster. Du ser vel selv i bladene om nedsættelsen i fragten til Havre. Nu er det naturligvis indbydende for dig at reise på 2den plads; jeg ved ikke (men skal undersøge) om der er nogen moderation på secunda 1ste. Jeg har idag skr. til Cohin, ang. ophold i England; muligens er han i Paris nu, og da beder jeg ham opgive os, om muligt, billigt logis der. Du kjender vel den lille røde - håndbog for Skandinaver i Paris - (1 kr.); den er bra og overskuelig. Jeg agter skrive til Bureau Scandinave, Rue Erammont 20, hvor man opgiver os billigt logis. Eller kanske du alt har skrevet. Tur og retur 2den pl. 75 kr. er jo visst biligt; det er noget for dig, men jeg kan jo ikke tage 2. og ret., da jeg blir længer end 6 uger, som billetten varer. Håber fremdeles at kunne reise 5te juli; er ikke aldeles sikker, før om et par dage. Af avisen ser jeg, man også kan reise over Antwerpen; det er nok billigere, tror jeg, men vel neppe at foretrække. Henny og Hanna reiser sandsynl. 17de juni. Sophus compagnon i firmaet. Giftes til høsten. Deiligt veir. Et par nætters regn. Henny hilser. Hils E. og Hj.s. Din heng. br. L. I hast!	Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
11377	Kroa.	Gabrielsdatter Grjot, Elisabet "Viggen" (I8370)
11378	Kroer kirke.	Clemetsdatter Bierke, Marie (Maria) "Næset"/"Mørch" (I6123)
11379	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17432)
11380	Kronborg slott ligger ved Helsingør på det smaleste punktet av Øresund. Erik av Pommern bygget på 1420-tallet fortet Krogen ved Helsingør. Det ble brukt til å kreve opp toll av alle skip som ønsket å seile til eller fra Østersjøen. Fortet var etter datidens målestokk stort, og bestod av et antall bygninger innenfor en beskyttelsesmur. Deler av dette fortet er synlig i det nåværende Kronborg slott. Vincents Lunge vant Christian 2 for seg og ble innsatt som høvedsmann på Krogen slott (senere Kronborg) 1522.	Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
11381	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I4)
11382	Kræft i Lungen, som hindret han i å forette det siste kvartæret han var i stillingen.	Steenbuch, Friderich Christian (I2342)
11383	Krögaren Johan Ekelöf, 36 år, og hans hustru Pernilla Pehrsdotter, 35 år, har boende hos seg - pigan - Ullrica Lundberg, 22 år, i 1815. Ekteparet har 4 barn: Hans, 6 år, Petter, 5 år, Christina, 2 år, og nyfødte Nils. De får barna Sven Petter (1817), Jöns Petter (1819) og Ingrid (1822) Hos denne familien tjenestegjør Ullrica Lundberg også i 1816, 1817, 1818 (Johan Ekelöf nevnt som borger fra da av), 1819, 1820, 1821 og 1822.	Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
11384	Kun hjemmedøpt. Død uten dåpsstadfestelse.	Rødahl, Johanna Josefine (I14939)
11385	Kunngjøring i Adresseavisen i 1836: Etter Nordre Trondhjems Amts Resolution af 9de Mai, formedelst Sindssvaghed er sat i Umyndigheds Tilstand, og at Gaarmand Peder Pedersen Landstad er beskikket til hans Formynder.	Olsen Lenes, Ole "Lorvik" (I19924)
11386	Kursbevis utstedt av handelslærer lyder: At Herr Johan Eide ved mig har frekventert kursus i praktisk bogholderi med rexellære og afsluttede med et meget godt resultat meddeles herved.	Eide, Johan Martin (I601)
11387	Kurt hadde tvillingbror Fritz. Deres foreldre ungkar og sjømann Paul Kleven fra Værran og pike Hansine Pauline Iversen. Oppgitt som bolig er arbeiderboligen ved Meråker Brug.	Malvig, Kurt (I14971)
11388	Kusine Drude, seks barn	Family: Thomas Thorsmede / Drude Pedersdatter, "Thorsmede" (F1283)
11389	Kvalt på Kristi Himmelfartsdag. Hun var på vei hjem etter et besøk på restauranten Rendezvous på Sinsen da hun ble overfalt. Gerd ble funnet død i Torshovdalen grytidlig fredags morgen 21.mai av en beboer i strøket på luftetur med hunden, bare 100 meter nedenfor krysset Fagerheimgata/Johan Selmers gate. Politiet ble varslet i 7.10-tiden om morgenen, rykket ut og sperret av et større område. Åstedsgranskere og rettsmedisinere fant raskt ut at Gerd hadde vært utsatt for en kriminell handling. Hun ble funnet nesten naken, bare iført en T-skjorte som var trukket opp mot ansiktet. En 38 år gammel mann ble senere på kvelden pågrepet for drapet. Den første rapporten fra rettsmedisinerne gikk konkluderte med at Gerd ble drept ved kvelning, muligens etter at hun hadde blitt voldtatt, noe som ble bekreftet senere. Vitneuttalelser viste at de to hadde truffet hverandre på Rendezvous tidligere på kvelden. Den 38 år gamle mannen hadde blitt sluppet ut av Ila landsfengsel så sent som i mars samme året, etter å ha sonet en voldtektsdom på 5 år. Før dette hadde han sonet 2 dommer, også disse for voldtekt.	Hølvold, Gerd "Johansen" (I20507)
11390	Kvalv	Eriksen, Audun (I6296)
11391	Kveldshvile, tidligere landsted på Øya på den nåværende eiendommen Klostergata 86. Eiendommen ble fradelt Elisefryd i 1836 og solgt til Nils Peter Wold som kalte stedet Beltet etter eiendommens langstrakte form. Beltet tilhørte fra 1859 kjøpmann Johan Mølmann Bernhoft som slo den sammen med eiendommen Voldøsletten til en eiendom han kalte Kveldshvile. Kjøbmann Richard Christoffer Scheldrup Knoff var en av grunnleggerne av Trolla Brug. Han kom først som volontør, til firmaet Ole Moe på Baklandet. Etter Moes død overtok han sammen med sin svoger Johan Mølman Bernhoft forretningen under firmanavn OLE MOE & Co. Dette firma ble senere oppløst, og Knoff startet da en sild- og fiskeforretning.	Bernhoft, Johan Mølmann (I14852)
11392	Kvernskatt 1779/1780 var 6 skilling. I 1801 var folketallet på Nyhus 10 husfolk, 4 tjenestefolk, 5 husmannsfolk og 2 inderster. Buskapen registrert i 1802 var 2 hester, 12 kyr og ungdyr, og 12 sauer. Utsæd registrert samme år var 7 tønner korn. Tiendekorn 1802: Maadelig til korn. Føder 2 Heste, 12 Store og 12 Smaafæe. opsidderen i god Stand. Sand verdi 550 Rdr. Matriculls Nummerets Afgift i det hele 2 Rdr. 30 skill. Tiende Ole Nielsen 3/8 tønne bygg, 1/2 tønne halvbygg, 3/8 tønne havre. Smaatiende 1 1/2 mark Lin og 5 mark ost. I 1815 var det 9 husfolk, 3 husmannsfolk og 2 inderster på Nyhus. Sølvskatt 1816: Ole Nielsen 15 speciedaler.	Nilsen Hoff, Ole "Nyhus" (I13094)
11393	Kvikne 1952, side 165, Kommandantplass. Så kjenner vi en Lars Sveinson Kommandant som sat med bruket i 1719 og fra 1727 var understiger ved Kopparverket. Han vart i 1737 gift med Elen Tax. Av borna til Elen og Lars kjenner vi Kristen som som i 1746 vart gift med Kirsti Danielsdatter, Sofie gift i 1747. Kommentar: L.S. Kommandant var ikke gift med Ellen Tax. Hun var gift med Lars Svendsen Sund fra Os. Kirsten og Sofie var barna til L.S. Kommandant. Hvem han var gift med er ikke kjent. Han (L.S.K.) kjøpte i 1738 en part av Lossgarden i Tynnset og flyttet dit. Kommentar: Det var Lars Svendsen Sund som var kjøper. Kvikne 1952, side 94, Taxgård. Søstera Elen (Tax) vart i 1737 gift med stiger Lars Sveinson (Commandant) som i 1738 kjøpte en part av Lossgård i Tynnset der han døde i 1781. Kommentar: Dette er forveksling med Lars Svendsen Sund fra Os Kvikne 1952, side 46, Orkelbogen. Tax solgte i 1734 bygsla til disse 4, som kvar kjøpte 1/4 av eigedomen: Lars Kommandant, lensmann Ola Toresen Skogstad, Jakob Kristoffersen Grøtli og Kristoffer Person. Kvikne 1952, side 48. Mellom Orkelbog. Svein Larsson Kommandant selte i 1752 sin - eiende og påboende - fjerdepart av Orkelbogen til Johan Johanson Frank. Kvikne 1952, Kvikne Koparverk. side 448. Andre funksjonærer (i 1707) var understiger Lars Commandant. side 453. Som understigerar er nemnt Lars Commandant i 1727 og 1740. Tynnset 2, side 521, Strømseng Vestre. Da Gothelf Tax døde i 1749, vart Strømseng solgt ved auksjon og svogeren hans, Lars Svendson Sund, kjøpte garden for 860 rd. Dette var en høg pris, og det måtte være en stor gard i god stand. Registreringen syner også dette: 9 hester, 10 storfe, 22 småfe. Det store hestetallet kom truleg av kjørsel til og fra smeltehytta. Lars Svendson hadde garden bare et par år og i 1752 solgte han garden for samme pris som han sjøl hadde betalt for garden. Tynnset 2, side 484-486, Lossgård. Ved salget av Lossiusgodset i 1738 overtok Lars Svendsen Sund, Kvikne, f 1712 Lossgarden. Han døde i 1781. Enka Ellen døde i 1799. 11 barn: Svend, Iver, Anders, Svend, Lars, Ingeborg, Svend, Peder, Karen, Lisbet og Maren. Kommentar: Han var fra Os, ikke Kvikne. Skifte 6/8, 1782. Tynnset 2, side 405, Ledet Nedre (Pålsmoen). Lars Svendsen Sund fra Os kjøpte garden i 1738 sammen med mange andre av arvingene etter Lossius. Lars Sund bodde på Lossgård, men hadde også Pålsmoen. Tynnset 2, side 463. Fåset. Ved auksjon i 1738 vart hovedgården Fåset solgt. Det var stigeren ved Fådalen gruve, Gothilf Tax, som fikk tilslaget, men han opplyste at han var kjøper med Anders Kristensen Ålborg, Halvor Oleson Strømmen, Ole Estensen Bruen og Lars Svendsen Sund. Tynnset 2, side 492, Øien. L S S blev eier i 1738. Barn: Svend Larsen Kommandant. Bruker Kommandantplassen Folldal. Född 1709 på Kvikne. Död 24.mai 1772. Christen Larsen Kommandant. Född omkring 1716 på Kvikne. Död 1752, 36 år gml. Sofie Larsdatter Kommandant. Född omkring 1720 på Kvikne. Död 1753. Kanelken Larsdatter Kommandant. Född omkring 1720 på Kvikne.	Svendsen, Lars (I10789)
11394	Kvinne og mann malt av Mathias Stoltenberg; Fru Hoffmann og Hoffmann, Jacob Ludvig.	Family: Jacob Ludvig Hoffmann / Hanna Gabrielle Steenbuch, "Hoffmann" (F235)
11395	Kvittering fra Cunard Line vedrørende utreisen er pålydende kr.582,- som fuld passagerfrakt til Chicago Ill. Datert Trondhjem den 12.april 1928. For S/S Lucania med avgang fra byen 15.april. I Digitalarkivet er ugifte hushjelp Ruth Lorentzen registrert som emigrant med reisedato 14.april 1928. Reisemålet var Amerika, nærmere bestemt Chicago, hvor hun hadde slektninger som ventet på henne. Formålet med reisen ble opplyst var arbeid. Hun reiste med Cunardlinjen via Bergen, og hadde betalt kontant (cash) for billetten over. Hennes bopel i gamlelandet står nevnt som Malvik, dvs hos foreldrene i Villa Fagerli i Hommelvik. Reisetillatelse: pass Uttrøndelag pkm 17.februar 1928. Beskrivelse av henne i passet (utstedt 17.februar 1928 i Trondhjem): Høide 161 cm, smalt ovalt ansikt og øiefarve brun. Via England? Stempel i pass per 19.april 1928. Båten gikk til New York, deretter tok hun tog til Chicago, fortalte hun selv om turen. Niesen Erna Lorentzen (gift Berg) fortalte at mor Klara og far Oskar hørte på radiosendingen fra når Amerikabåten gikk fra norsk jord. Da fikk de høre en radiohilsen til dem fra datteren Ruth, og etterpå ble Fedrelandssalmen spilt. Far Oskar gråt. Ruth fortalte selv: Da hun reiste fra Norge til Amerika hadde hun nydelig langt rødt hår. Som oftest var dette knyttet sammen i en kjempelang flette. Da hun kom til Chicago klippet hun håret kort, til stor sorg for hennes foreldre i gamlelandet. Men, hun tok vare på fletta si, og den var siden med henne dit hun flyttet. På bildet ser vi Ruth med sitt lange hår bak til venstre. Ved siden av henne står søsteren Ingeleiv. På benken foran sitter hennes foreldre Oskar og Klara, samt hennes svigerinne Aagot Lorentzen. Ruth reiste fra Trondheim til Chicago for å komme seg bort fra barnepass og mas hjemme i gamlelandet. Hun var blitt lei av dette. Dessuten lokket onkler og tanter med jobbmuligheter i det store og spennende Amerika. Dermed ble beslutningen tatt, og Ruth reiste over dit med båt for å søke lykken der, og for å treffe sine nære slektninger i Chicago. I Chicago ble Ruth møtt på stasjonen av kusinen Aasta Christensen (født Loholt) og ektemannen hennes, Christ. De dro hjem til Aasta og Christ., hvor hun fikk servert salt kjøtt, flesk og ertesuppe. De skulle overraske Ruth med norsk mat. Hun ble et par dager hos Aasta, som arbeidet på et hotel. Deretter flyttet hun til sin tante Laura.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
11396	Kvittering på skiftebrevet etter Marit Knudsdatter Stavrum salig 5.mai 1780, fra Kari og Kirsti Nilsdøtres menn til odelsmannen Knud Nielsen, om at han har løst de 3/4 marklag som var utlagt til dem i Lien 428. Datert 6.april 1823, tinglyst 3.februar 1825.	Nielsen Støver, Knud (I1576)
11397	Kvittering på skiftebrevet etter Marit Knudsdatter Stavrum salig 5.mai 1780, fra Kari og Kirsti Nilsdøtres menn til odelsmannen Knud Nielsen, om at han har løst de 3/4 marklag som var utlagt til dem i Lien 428. Datert 6.april 1823, tinglyst 3.februar 1825.	Knudsdatter Stafrum, Marit (I1574)
11398	Kvæfjordheimen (sykehjem).	Hanssen, Håkon Tormod Leon (I13172)
11399	Kyrkoherde på Rödön under åren 1591-1611, 1613-1621. Kilde: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/	Mogensen Blix, Lauritz (I8962)
11400	Kyrkoherden Erik Jensen i Sunne känd 1567- 1570 bonde i Faxnälden. Kilder: https://hernelind.wordpress.com/adels-slakten-blix-ursprung/ Carl Ruben Carlsson Släktregister I Skuncke (1978) s.106. se avd I, Bjärme linjen tab. 2.	Jenson, Erik (I15758)