Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 11,601 to 11,650 of 16,209
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 11601 | Lorentz bodde i Elvegaten. Skifte etter han ble holdt 12.mai 1719 i Trondheim: Avdøde Lorentz Jacobsen Angell, død dagen før. Barn: Marcus 22 f.t. Hamburg og Judithe 21 år, her. 1067 ÷ 1670 rd. Judithe tok Torpaune i Strinda på odel med brors samtykke for 60 rd. | Family: Lorentz Jacobsen Angell / Maren Christiansdatter Mechlenborg, "Querch" / "Angell" (F6168)
|
| 11602 | Lorentz er nevnt som soldat i skiftet etter faren 16.desember 1800. Under folketellingen i 1801 er han nevnt som grenader ved 2.regiment. | Erichsen Hildrum, Lorentz (I1247)
|
| 11603 | Lorentz kom i ung alder inn i tolletaten, og tjenestegjorde i 1839 i Drammen, hvor han visstnok hadde vært noen år. Dette året fikk han ny post i Trondheim. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|
| 11604 | Lorentz kom til Trondheim 17.august 1839 (sammen med sin kommende svigerfar fra Røros), da han var blitt ansatt som undertollbetjent i byen. NSF sier fra 3.mai 1839. | Hjorth, Lorentz Lassen (I979)
|
| 11605 | Lorentz Müller var tidligere kontrollør ved Tollvesenet, og General-Skibsmaaler i Trondheim, fram til 18.april 1787, da han ble Tollforvalter samme sted. Gikk av med pensjon 28.september 1796 (regnet fra 1.januar 1797), etter 46 års tjeneste, hvorav 20 år i Trondheim. Nevnt i folketellingen i 1801 som - Forhen toldforvalter og afgaaet - med 460 riksdaler i pensjon. | Müller, Lorentz (I14832)
|
| 11606 | Lorentz tok middelskoleeksamen, og var ansatt hos Jacob Matheson til 1905. Merkantil utdannelse i Tyskland 1906, disponent for Brauns Verzlun i Reykjavik, Island i 1907. Etablerte egen forretning i 1917. Stiftet Reykjavik Skiklub i 1914, og var dets formann til 1939. | Müller, Lorentz Holan (Holand) (I22439)
|
| 11607 | Lorentz var handelsmann i Levanger, og ble visstnok kalt laddelorns fordi han solgte dårlig vin. | Reitan, Lorentz (I12465)
|
| 11608 | Lorentzen, Oscar, driftsleder, Hamar, (20.12 1924 i Trondheim -16.11.2002). Gift 1950 med Bergljot Rosmæl (24.7.1927- 18.7.2003), datter av Johan Rosmæl og hustru Borghild. 1 datter. Middelskole, fagskole, tekn. aftenskole, 3. kl. maskinistskole. 4 års fagutdannelse som mek. (filer) ved NSB's verksted, Trondheim. Trondheim tekn. skole, maskintekn. fagl. 1948. Tegner ved Stentor Radiofabrikk og ved Ila Jernstøperi, Trondheim. Konstr. ved A.s Rustfritt Stål, Bergen, 4 år. Konstr. hos Berger Langmoen, Brumunddal 1954-1959, leder av Berger Langmoens etterbehandlingsavd. for wallboard 1959-1961. Driftsleder for Olrich's Maskiner A.s, Hamar, siden 1961. Kurs i arbeidsledelse ved Statens Teknologiske Institutt, 1952. Kurs i automasjon ved Nordiska Ingeniørsamfundet, 1960. Medl. NITO fra 1948, nr. 4193, Hamar avd. Medl. av lønnsrådet i Bergen avd. 1953. Godkjent ing. fra 1956. | Lorentzen, Oscar (I47)
|
| 11609 | LORENTZEN, Trudy V. 79, of Spring Hill, died Aug. 4, 2010, survived by children Linda, George, Joanne & Evelyn; 6 grands; 5 great- grands; sister Marilyn. See more at: http://www.legacy.com/obituaries/sptimes/obituary.aspx?page=lifestory&pid=144520974#sthash.opAjGAEk.dpuf | Gertrude V. "Lorentzen" (I3878)
|
| 11610 | Lorentzens i Hommelvik fikk blant annet besøk av sin bror og svoger Martin Hugaas. Erna Lorentzen fortalte at når Martin kom på besøk til Hommelvik, så hendte det at han lå under frukttrærne i hagen, og plukket frukt og bær for å ha med seg hjem. Han pleide å bake brød for dem mens han var der, og Erna fortalte at hun var imponert over hvordan han bakte et brød med hver hånd. Når han reiste hjem fikk han skråtobakk av svogeren Oskar, og noen kroner i reisepenger. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 11611 | Los og kullosser Fredrik Kristian Lorentzen døde av lungetæring, dvs tuberkulose, ifølge lege Kielland. Han hadde først vært delvis arbeidsudyktig, senere helt arbeidsudyktig de siste 12 måneder, og døde trolig i sitt hjem i Øvre Møllenberggate 24. Han døde på en søndag. Fra dødsannonsen i Adresseavisen 19.september 1895: Dødsfald At min kjære Mand Christian Lorentsen afgik ved Døden stille og rolig Søndag den 15de dennes, 63 1/2 Aar gammel, bekjendtgjøres herved for Slægt og Venner og kun paa denne Maade. Throndhjem den 16de September 1895. Paa egne og Børns Vegne. Karen Lorentsen. Begravelsen foregaar fra Hjemmet, Øvre Møllenberg No.24, Lørdag Kl. 12 1/2. Indbydelsen sker kun paa denne Maade. | Lorentzen, Fredrik Christian (I500)
|
| 11612 | Lothar ble allerede i 817 kronet som med-keiser med sin far Ludvig 1 i Aachen. Fra 818 regjerte han som konge i Italia. I løpet av 830-årene gjorde Lothar og hans brødre flere ganger opprør mot sin far, og ved to anledninger ble han avsatt for så å komme tilbake. Lothars formelle og faktiske makt skiftet stadig, i takt med skiftende krigslykke og allianser. Det eneste området han beholdt kontroll over hele tiden var Italia. | av Franken, Lothar (Lothaire) "Lothar 1" (I3638)
|
| 11613 | Lothar var eldste sønn av keiser Ludvig 1 den fromme og hans hustru Ermengarde. | av Franken, Lothar (Lothaire) "Lothar 1" (I3638)
|
| 11614 | Lothar, den eldste av Ludvigs 3 sønner, var like herskelysten som han var intrigant. I 817 ble han valgt til sin fars medkeiser og fremtidige etterfølger under en riksdag i Aachen, mens Ludvigs 2 yngre sønner fikk hvert sitt kongerike, men som lydfyrster under Lothar. Ved farens død i 840 gjorde Lothar, i strid med frankisk tradisjon, krav på hele riket. Dette førte til en krig hvor de yngre brødrene allierte seg mot Lothar, og Lothar kunne ikke stå i mot denne alliansen. Han måtte gå med på en deling av riket, og etter vanskelige forhandlinger ble delingen forseglet i Verdun i 843. | av Franken, Lothar (Lothaire) "Lothar 1" (I3638)
|
| 11615 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17088)
|
| 11616 | Louis drev forretning sammen med Albert Martin, skrev moren Therese 27.februar 1962. De driver serlig med banantransport, men har ogsaa kaffeplantager og annanasplantager i Afrika. | Gauthier, Louis Christopher (I1024)
|
| 11617 | Louise Fredrikke Brinchmann var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849. | Friderichsen, Louise Fredrikke "Brinchmann" (I485)
|
| 11618 | Louise malte mange landskapsbilder fra deres eiendommer på Skutevik og Skåbu. Hun malte også flere familieportretter. | Brinchmann, Johanne Louise Hiorth (I384)
|
| 11619 | Luchen | Volkman, Frederica "Vorass" (I10418)
|
| 11620 | Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger. | Nilsdatter, Lucie "Bjelke" (I3425)
|
| 11621 | Ludmila was married to Borivoj 1 of Bohemia, who was the first Christian Duke of Bohemia. The couple was converted to Christianity around 871, probably through the efforts of Saints Cyril and Methodius. Their efforts to convert Bohemia to Christianity were initially not well received, and they were driven from their country for a time by the pagans. Eventually the couple returned, and ruled for several years before retiring to Tetin, near Beroun. | Family: Borivoj av Böhmen, "Borivoj 1" / Ludmila (F4807)
|
| 11622 | Ludvig 2 eller Ludvig stammeren (fransk: Louis le Bègue) var østfrankisk konge fra 855 til 877, konge av Aquitaine fra 867, og senere konge av Vest-Lotharingia og det vestfrankiske rike, fra desember 877 til 879. Han var eldste sønn av Karl den skallede og Ermentrude av Orléans. Han etterfulgte sin yngre bror i Aquitaine i 866, og sin far i vestfrankerriket i 877, selv om han aldri ble kronet keiser. Han giftet seg to ganger. Med sin første kone, Ansgarde av Burgund, fikk han sønnene Ludvig (født i 863) og Carloman (født i 866), som begge ble konger av Frankrike, og døtrene Hildegarde (født i 864), og Gisela (865-884), som giftet seg med Robert, greven av Troyes. Med sin andre kone, Adelaide av Paris, fikk han én datter, Ermentrude (875-914), som ble moren til Cunigunde. Cunigunde ble konen til pfalzgreven Wigeric av Bidgau. De ble arvtagere av Huset Luxembourg. Adelaide fikk også en sønn som ble født etter farens død, Karl den enkle, som, lenge etter sine eldre brødres død, skulle bli konge av Frankrike. Han ble kronet 8. desember 877 av Hincmar, erkebiskop i Reims, og senere andre gang i september 878 av pave Johannes 8 i Troyes. Paven kan til og med ha tilbudt keiserkronen, men den ble avvist. Ludvig stammeren ble sagt å ha vært fysisk svak og overlevde faren med bare to år. Han hadde relativt liten innflytelse på politikken, og ble beskrevet som en enkel og vennlig mann som elsket fred, rettferdighet og religion. I 878 gav han grevskapene Barcelona, Gerona og Besalú til Wilfred den hårete. Det siste han gjorde som konge var å marsjere mot vikingene som da herjet Europa. Han ble syk og døde 9. eller 10. april 879, ikke lenge etter at han startet sin siste kampanje. Ved sin død ble riket delt mellom hans to sønner, Carloman og Ludvig. | av Frankrike, Louis (Ludvig) "Louis 2" (I4850)
|
| 11623 | Ludvig den fromme (fransk Louis le Débonnier), var den tredje sønnen til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard. | av Franken, Louis (Ludvig) "Louis 1" (I3648)
|
| 11624 | Luitgarde married Theobald 2 - Le Tricheur - Count of Blois, son of Theoband 1, Vicount of Troye and Richilde. Theobald was born about 910 in Blois, France and died on 16 Jan 976. Children: Eudes 1 was born about 950 in Mormontier, France and died on 12 Mar 995 in Mormontier, France. Hildegarde de Blois was born about 936 in Blois, France. She married Bouchard de Montmorency, son of Alberic, Prince of England and Elfgifu. Bouchard was born about 930 in Montlh?ry, France and died in 978. | Family: / Luitgard av Vermandois (F2635)
|
| 11625 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F576)
|
| 11626 | Lunde | Hansen, Ingeborg Marie "Tjomsaas" (I2681)
|
| 11627 | Lunde: Svennung Kittilsen Lie unkarl soldat og Helge Iversd Østerlie pige, Caut. Ole Svennungsen Østerlie og Harald Brynjulsen Lie. | Family: Svennung Kittelsen Bruserud, "Lie" / Helge Iversdatter Østerlie (F6026)
|
| 11628 | Lundøen, Skai. | Pedersen, Haldis Wilhelmine "Hytten" (I12313)
|
| 11629 | Lunge studerte i en årrekke i Tyskland, Frankrike og ved universitetet i Leuwen i Brabant. Han vendte hjem til Danmark 1518 med doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett. | Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
|
| 11630 | Lungeavdelingen | Olsen, Kristian Ludvik (I3834)
|
| 11631 | Lungegården, en herregård som ble dannet av kjernen i cistercienserklosterets, Nonneseter klosters, gods etter at dette ved sekulariseringen 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge (ca.1483–1536). Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven – 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord – er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson. Lunge begynte straks med å la klosteret, som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, befeste og ombygge til privatbolig, til dels ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken på Holmen. Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet. Etter Lunges død gikk Lungegården til enken, Margrete (datter av fru Inger til Austråt), og etter henne til datteren Blanzflor, som var gift med Daniel Bildt. Deres sønn Knut Bildt arvet eiendommen, og overlot den i sin tur til sin datter Blanzflor, gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel. Deres datter Anna, gift med Eiler Jonssøn Visborg, arvet Lungegården, som hun testamenterte til sin søsterdatter Blanzflor Scott, gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun ble den siste av Vincens Lunges etterslekt som satt med Lungegården, og solgte den 1705 til borgermester og generaltollforvalter Hans Schreuder. Hans tollregnskaper var i uorden, og det ble tatt utlegg i Lungegården, som 1724 ble solgt til kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskiolds farbror. Wessel lot rive ned restene av klosterkirken, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell som en tid var døvekirke, sammen med det huset som Lunge hadde latt oppføre på klosterkirkens grunn, og oppførte her 1724–25 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage. Han satte i gang nydyrking av Østre Sydnes, noe som førte til rettssak med byen om eiendomsretten til området, en rettssak som Wessel vant. I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, bl.a. kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården, og overlot den i sin tur til sin sønn av første ekteskap, Albert Henrik Meyer (1723–86). Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte. Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn. Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897; se Lungegårdshospitalet. – Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen. Hovedbygningen skiftet eiere flere ganger, og ble av disse bl.a. leid ut til ulike foreninger, og tjenstegjorde som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Den ble til slutt revet etter en brann 1891. | Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
|
| 11632 | Lurø. | Madsdatter Galde, Abelone "Mechlenborg" (I3203)
|
| 11633 | Luxemburg? | av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 4" (I4454)
|
| 11634 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Lych Gundersen Askvik / Living (F9552)
|
| 11635 | Lydia var engasjert ved blant annet Det Nye Teater, Det norske teatret og Trøndelag Teater. Hun var også virksom ved Radioteatret. Ved siden av teater virket hun som filmskuespiller, og medvirket i 12 filmer 1933-1957 med debut i Jeppe på bjerget. Filmografi: 1933 – Jeppe på bjerget (rolle: Nille, Jeppes kone) 1940 – Godvakker-Maren (rolle: fru Bjørn) 1942 – En Herre med bart (rolle: Rosa Niehlsen) 1942 – Trysil-Knut (rolle: en tjenestejente) 1946 – Englandsfarere (rolle: Johanne Volden) 1951 – Storfolk og småfolk (rolle: Mari Smehaugen) 1951 – Kranes konditori (rolle: fru Krane) 1952 – Vi vil skilles (rolle: fru Dahl) 1953 – Skøytekongen (rolle: lastebilsjåfør Hellemos kone) 1953 – Selkvinnen (rolle: Dorothea, tjenestepike hos fogden Hammershaimb) 1954 – Aldri annet enn bråk (rolle: Fru Ramberg) 1957 – Ni liv (rolle: jordmoren) Medvirket i: Heimkomen helt (7. nov. 1956 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Daylia, Paddos kvinne) Annie get your gun (17. apr. 1956 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dolly Tate) Tobias og engelen (10. jun. 1955 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Anna, kona til Tobit) Stålstuten (16. apr. 1955 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kari Uppistugu) Yerma (9. mar. 1955 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dolores) Liolà (10. mar. 1954 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Carmen fra? Moscardia) Når vi blir gifte (17. nov. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Northrop) Spøksonaten (8. okt. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mumien) Den store barnedåpen (16. mai. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dobbelt-Petra) Frøken Rosita (30. apr. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mor til attergløymene) Kranes konditori (11. mar. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Krane) Å, for ei natt! (19. nov. 1952 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Susan Lawn) Medmenneske (14. okt. 1952 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lea, halvsyster til Håkon) Trost i taklampa (10. feb. 1952 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mathilde Brannerud - overtok senere Krestine Krokengen) Den innbilt sjuke (30. mar. 1951 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Toinette, tenestejenta) Lat mennesket leva (22. okt. 1950 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Komtesse de la Roche-Montfaucon) Den vægelsindede (15. aug. 1950 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lucretia) Helligetrekongersaften eller Hva De vil (24. jun. 1950 - Sommerteatret i Frognerparken) - Skuespiller (Maria, Olivias kammerpike) Teaterbåten (18. feb. 1950 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Queenie, kokke) Det lykkelige valg (28. sep. 1949 - Trøndelag Teater) - Skuespiller (Fru Lavinia Celius (gjest)) Larsen eller Melodien som kom bort (14. apr. 1949 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mora) Peer Gynt (2. mar. 1948 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ei grønkledd kvinne) Helten på den grøne øya (29. jan. 1948 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Enkja etter Quin) Ein månad på landet (28. okt. 1947 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lisavetta Bogdanovna) Den store barnedåpen (28. mar. 1947 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Alvilde) Kranes konditori (9. okt. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Gudrun Buck) I ungdomsretten (13. mai. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Collins) Brudekjolen (12. feb. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller («Sardinette») Blodbryllaupet (15. jan. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Tenestgjenta) Søndagsparadiset (5. jun. 1945 - Det Nye Teater) - Skuespiller (Fru Gerda Lundberg) 17. Mai 1945 (17. mai. 1945 - Det Norske Teatret) - Aktør (Vetle Vislie: Henrik Wergeland.) Den sundrivne Venus (21. apr. 1944 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Theres) Tømmerfløytarane (10. apr. 1943 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Stina, tenestgjenta hos Erik) Det store spørsmål (21. mai. 1942 - Centralteatret) - Skuespiller (Rosa Nielsen, fru Grongs tremenning) Gatemusikantar (24. apr. 1942 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fanni Brandl) Barselstuen (7. jan. 1942 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dorte / Karen Urmakar / Kyrkjesongare) Prestegarden og øya (4. nov. 1941 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frk. Worsøe) Trettendagskvelden (18. mai. 1941 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Maria) Den politiske kannestøyparen (26. okt. 1940 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Anneke) Klokkene i Corneville (31. aug. 1940 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Serpolette,fosterdotter til Far Gaspard) Berstein på Strondi (16. jan. 1940 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Asbera) Gjerugknarken (11. nov. 1939 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frocine) I grunnbrotet (15. apr. 1939 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kolja, Gudmunds barn) Steinguden (26. mar. 1939 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ellen Maria) Stakkars Tony (22. okt. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Amy) Giganten (11. okt. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lilly Tandler) Lystige konor i Windsor (31. aug. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Ford) Han sit ved smeltedigelen (23. apr. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frk. Schmidt) Slåttefesten (27. apr. 1937 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Marjatta) Såmenn (14. apr. 1937 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Catherine) Manns Vilje (18. jan. 1937 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Liv Døvle) Blomsterhuset (21. okt. 1936 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Gudrun) Sigeren (5. apr. 1936 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Angelica) Den store barnedåpen (26. des. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Alvilde) Ein mann er ein mann (3. des. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dolly) Trollskot (16. nov. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ingri, dotter hennar Gunhild / Huldra) Jarlen (22. okt. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Tora fra Rimol) Jegor Bulytsjov og dei andre (10. apr. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Jelisaveta (Lisa), kona til Vasilij Dostigajev) Gatemusikantar (26. des. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fanni BrandI) Ferdinand umvender seg (24. nov. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Syster Terese) Jeppe på Berget (27. apr. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kona til forvaltaren) Som de vil-! (15. feb. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Celia, Fredriks datter - overtok senere rollen) Liti Kersti (14. jan. 1934 - Det Norske Teatret) - Sanger (Liti Kersti) Faddergåva og Det er moro å leva (26. des. 1933 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Grete, Madam Hoppestads datter(Faddergåva)) Markurells i Wadköping (9. nov. 1933 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru de Lorche) Under Sovjet (4. feb. 1933 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Barn på nytt (10. des. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Sylvia, Fredriks datter) Ishavsfolk (25. okt. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Petra, gift med Theodor) Kamelen gjennom nålauga (1. sep. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Dei spanske nonnone (24. apr. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Laurdagskveld til støls (1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Gunnhild) Fossegrimen (26. des. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Aud, dotter til Kaksen) Syndebukken (24. nov. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frk. Salo) Ervingen (17. nov. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Inga, Hermans datter) Revolusjon (31. okt. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Veslelorden (1. sep. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Turi ) Farmarliv (11. apr. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kate) Karl og Anna (10. mar. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Marie, veninna til Anna) Krakk (11. jan. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Marta) Tolvskillingsoperaen (7. nov. 1930 - Centralteatret) - Skuespiller (Polly Peachum, Peachums datter ) Kvinnelægen (19. feb. 1930 - Centralteatret) - Skuespiller (Irma ) Week-end i Paradis (31. jan. 1930 - Centralteatret) - Skuespiller (Tutti) Kryss på linjen (5. des. 1929 - Centralteatret) - Skuespiller (Maria ) Broadway (25. mai. 1929 - Centralteatret) - Skuespiller (Mazie Smith) Stakkars Haselhuhn! (26. mar. 1929 - Centralteatret) - Skuespiller (Marliese, Emilies datter) Hansen (30. des. 1928 - Centralteatret) - Skuespiller (Margareth, Frøknene Kriuges niece) Det nye riket (2. jan. 1928 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Gullfjellet (26. des. 1927 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Randi) Friarar (21. nov. 1927 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Sigrid) Ei Friarferd (18. mar. 1926 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Nina (4. mar. 1926 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Nina) Den nye lensmannen (26. des. 1925 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ingrid) En sommernatsdrøm (18. jun. 1925 - Friluftsteatret Folkemuséet) - Skuespiller (Puk) Geisha (30. jan. 1925 - Mayolteatret) - Skuespiller (Molly Seamore) Stambuls Rose (11. nov. 1924 - Mayolteatret) - Skuespiller (Midili Hanum) John Gabriel Borkman (29. aug. 1924 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Fanny Wilton) Lucullus (21. aug. 1924 - Mayolteatret) - Skuespiller (Floramye, hetære) Jorden rundt i 80 dage (1. des. 1923 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Aoda) Tornerose (10. des. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Overkokkepiken) En spurv i tranedans (23. nov. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Mine, Tokkerups datter) Maria Stuart (26. okt. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Margareta Kurl) Den stundesløse (26. sep. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Pernille) Fætteren fra Batavia (24. aug. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Hanna, Julias venninne) Jackson & Co's døtre (11. mai. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Angele Lamiral, varietésangerinne) Det tredje skud (28. apr. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Helen Regan) På glatis (17. apr. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Mina, pike hos Hilsebein) Geografi og kjærlighet (28. mar. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Helga) Den glade enke (1. des. 1921 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Valencienne, Baronens frue) Kong Midas (11. okt. 1921 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Janna Hahn) Den spanske flue (1921 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Wally) Den uskikkelige prinsessen (26. des. 1920 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (1. sangfugl) Avertér (10. mar. 1920 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Mary Grayson) Indenfor murene (14. jan. 1920 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Dina, Jacobs kone) Lady Windermeres vifte (15. mar. 1918 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Lady Sheffield) To verdener (13. aug. 1917 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Sussi, Ragnas venninne) Fjeldeventyret (28. sep. 1911 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Marie, Lensmannens datter) Eld i gamle hus (Det Norske Teatret) - Skuespiller (Aaronette (Arry) Gibbs) Norsk kveld (Det Norske Teatret) - Aktør (Ragnvald Vaage / Halldis Moren / Kristofer Uppdal / Einar Skjæraasen) Kilde: Sceneweb.no | Opøien, Lydia Marie "Hiorth" (I17745)
|
| 11636 | Lyle J. Stephenson, 82, of Rose Creek, died Wednesday evening, July 3, 2002, at the Adams Healthcare Center. Lyle J. Stephenson was born May 1, 1920, in Blue Earth, Minnesota, the son of Ben and Louina Stephenson. He was the oldest of three brothers and two sisters. In 1921, his family moved to Mason City, where they lived until Lyle was 11. He then moved to a farm in Cerro Gordo County. Lyle married the former Edna Johnson of LeRoy, on April 19, 1944. They began farming in Riceville, Iowa. In 1955, Lyle and Edna bought a farm near Rose Creek, giving it the name of Treasure Acres. They raised purebred, registered Ayrshire dairy cattle, showing them at fairs for over 45 years and winning numerous local, state, national and international awards. Lyle has served many organizations in various capacities. He has been a member, director, vice-president and president of the Livestock Breeders Association; member, director and president of the Purebred Dairy Cattle Association and the Minnesota Ayrshire Association. Lyle was instrumental in organizing the Southeastern Minnesota District Ayrshire Association, serving as president twice. He was a member of the Dairy Herd Improvement Association for 30 years. Lyle received the - Friend of 4-H - award for his many years of service as a 4-H leader and coach of the livestock judging team; the Minnesota Outstanding Registered Dairy Cattle Breeders Award in 1979; was inducted into the Mower County Livestock Hall of Fame in 1987 and the Minnesota Livestock Hall of Fame in 1989. He served on the Marshal Township board for 21 years and was a member of St. Olaf Lutheran Church. Lyle is survived by his wife, Edna, of Rose Creek; daughters, Judy (Gary) Luebke, of Rosemount; Cindy (Dave) Blomquist, of Hastings; and son, Randy (Janet) Stephenson, of Rose Creek; grandchildren, Angela and Kristina Luebke, Travis and Alysha Blomquist, and Carrie, Sarah and Kate Stephenson; brothers, Lee Stephenson and Stanley Stephenson; sisters, Barbara Havens and Donna Kidder. He was preceded in death by his parents; brother, Robert; and son, Larry. Visitation: 4 to 7 p.m., Sunday, July 7, 2002, at the funeral home and Monday at the church for one hour before the service. | Stephenson, Lyle J. (I13392)
|
| 11637 | Lyn Hockey: Etter OL i Oslo i 1952 gikk Marlow i bresjen for en skøytegjeng i knickers og fotballtrøyer: Han startet Lynkameratene. De ble selvfølgelig kalt knickerslaget, men det var altså Lyns ishockeylag det var snakk om. Og like selvfølgelig: Marlow var motoren; han var støttespiller, kaptein, trener og formann i ishockeyavdelingen. Marlow var ishockeyen i Lyn. Da Marlow ga seg i 1956 var laget uten trener, og etter hvert dalte interessen for ishockey. Formann i ishockeyklubben Frisk (Asker). Med i ledelsen av Norges Ishockeyforbund. | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 11638 | Lyng Nordre. Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge: (baj), herman von, major, t gd. lyng i værdalen 20/12 1788,. s.: prltn. j. l. b., svs.: major schultz og kpt. m. lehne. - t 6/1789 pk. | Hansen Bay, Herman "til Skånæs" (I6307)
|
| 11639 | Lyngby parkkirkegård | Eide, Petra Ellinor "Haugnæss" / "Dehn" (I600)
|
| 11640 | Lyngby parkkirkegård. | Dehn, Jørgen Georg (I621)
|
| 11641 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Ole Johannes Sværen / Living (F30)
|
| 11642 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F6682)
|
| 11643 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Anne Mette Andersen (F6592)
|
| 11644 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Tove Lødøen, "Westrum" (F1570)
|
| 11645 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Rolf Kåre Rønning / Living (F9110)
|
| 11646 | Lysninger i Nationen og i Arbeiderbladet 7.november. Da opplyses begge å ha opphold i Oslo. | Family: Wilhelm Ottiker / Lise Marie Smith, "Ottiker" (F5876)
|
| 11647 | Lå i stadig strid med vikingene som hadde satt seg fast i nord og øst. Han var også bretwalda, angelsaksisk overherre, og regnes av den grunn med blant de tidligste kongene av hele England. Han var sønn av Ethelwulf av Wessex, og etterfulgte sin eldre bror Ethelbald. Ethelred var ikke i stand til å ta sikre riket mot danske angrep, som var et stadig økende problem. Den 4.januar 871 kjempet han mot en dansk hær i slaget ved Reading. Ethelred tapte slaget, men påførte danskene store tap. Den 23.april samme år falt han i slaget ved Merton. Han ble etterfulgt av sin bror Alfred den store. | av Wessex, Ethelred (Aethelred) "Ethelred 1" (I4933)
|
| 11648 | Långared? Foreldre var Knut Martin Conrad Karlsson (1877-1947) og Astrid Sofia Viktorine Nilsson (1883-1949). | Martin, Karin Gunvor "Klinge" / "Bergström" (I10064)
|
| 11649 | Lægds Fattig No.9 Olea Ormøe 55 år. | Povlsdatter Brecke, Olea "Ormøe" (I6925)
|
| 11650 | Lærdal sykehus. | Sværen, Oddvar (I7681)
|