Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Notes


Matches 11,651 to 11,700 of 16,209

      «Prev «1 ... 230 231 232 233 234 235 236 237 238 ... 325» Next»

 #   Notes   Linked to 
11651 Lærer ved Aars og Voss' skole fra 1879 til 1891, da han flyttet fra Kristiania.

I adresseboken for Kristiania i 1884 står Knut Brekke oppført at han fortiden er i utlandet. 
Brekke, Knut Olai (Knud Olai) (I456)
 
11652 Lærerboligen på Sogge. Magerøy, Hanna Hedevig (I5371)
 
11653 Lærerboligen på Sogge. Magerøy, Arnt Martin (I5355)
 
11654 Lærergården på Mo. Magerøy, Rise Marie "Vada" (I5382)
 
11655 Lærergården på Mo. Magerøy, Nils Motzfeldt (I5372)
 
11656 Lærergården på Mo. Magerøy, Hallvard (I5399)
 
11657 Lærergården var i dårlig stand, og medførte mørke og dårlige oppvekstvilkår for familien med de små barna. Etter hvert som barneflokken vokste ble det klart at de måtte ha mer levebrød og arbeidstilbud enn det som lærergården ga. Derfor slo de til da Visetgården i den ytre delen av Ålvundeidbygden ble til salgs, og flyttet dit i 1890. Lærergården måtte de fortsatt drive, og det var drøyt 3 km mellom den og Visetgården, så både barn og voksne fikk mer enn nok å gjøre. Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
 
11658 Læsø Rasmussen Schou, Berthel (I6903)
 
11659 Læsø. Schou, Niels Christian (I6900)
 
11660 Læsø. Sørensdatter Cortsen, Birgitta Lucia "Schou" (I6904)
 
11661 Læsø. Christensen Cortsen, Søren (I6906)
 
11662 Læsø. Christensen Cortsen, Søren (I6906)
 
11663 Løken. Gundersen Stemsrud, Amund (I15609)
 
11664 Løkka Nygaard (Froms løkke?) av John Søraa.

Blant de mange løkkene i bydelen på slutten av 1800-tallet var det ei som på folkemunne gikk under navnet - Fromløkka - etter sin eier Dorthea From.

Løkka lå nede på hjørnet av Bogstadveien - Rosenborggaten, hvor bl.a. den kjente eventyrsamleren P.Chr. Asbjørnsen tilbragte sine siste dager.

Første gang løkka omtales er rundt 1740, og da under navnet - Midten - noe som hadde sin bakgrunn i at den lå i området mellom Fagerborg og Majorstuen.

I 1740 hadde kjøpmann Johan Callensky nettopp fått sitt borgerbrev i Kristiania og forpaktet et stykke utmark i Aker. Det festede området, løkka Midten, lå dels på Store Frøn, dels på Nedre Blindern gårds område.
Ca.30 år senere stykkes løkka opp og området som hørte inn under Store Frøn kom nå i Ole Olsens besittelse.

Den neste forpakteren av Midten var den rike trelasthandleren Peder Cudrio.
Etter hans bortgang lå løkka brakk noen år frem til enkefru Karen Cudrio overtok stedet og beholdt det til sin død.

Deretter fulgte noen år hvor løkka var under styring av Blindern gård og med Halvor Haagensen Blindern.
Halvor ble på den tida ansett som en av de dyktigste Akerbøndene, og hans ry som jordbruker var viden kjent. Nå ble løkka, som tidligere hadde vært brukt til beitemark, etter hvert opparbeidet.

I 1797 ble den på nytt leid ut. Denne gang til høkeren og vertshusholderen Christian Simonsen. Denne gangen ble det satt vilkår i festekontrakten om at løkka ikke bare skulle brukes, men også bebygges.
Simonsen maktet imidlertid ikke å følge opp kontrakten og 7 år senere ble den annullert.

Noen måneder senere ble det på nytt inngått en avtale, denne gang med Christopher Troensen. Med han begynte en ny epoke i løkkas historie.
For første gang kom det våninghus på den 30 mål store løkka. Bygningen hadde en idyllisk beliggenhet, omgitt av løvtrær og med en eventyrlig utsikt. Navnet på løkka endres nå til - Frydenlund - og våningshuset kaller han Nygaard. Dette tyder på at han ble glad i stedet.

Troensen hadde flere barn.
En av døtrene var gift med handelsmannen Nils Clausen Grønneberg og da Troensen falt fra ble det til at svigersønnen overtok stedet. Men som handelsmann og vant til selskapeligheter ble trolig tilværelsen på Frydenlund for begivenhetsløs og da svigerinnen Dorthea Christopherdatter From tilbød seg å overta stedet ga han avkall på forpaktningen.

I 1825 overtok hun kontrakten, og ga svogeren 250 spd. som vederlag for husene. Liksom svogeren var det tydelig at ektemannen Anders From heller ikke fant seg til rette der og i årene som fulgte levde madam From et stillferdig og tilbaketrukket liv, skilt fra sin mann.
I over 30 år holdt Dorthea From til på Nygaard. Det er i denne perioden den får navnet - Fromløkka - og kjent i den norske kulturhistorien som P. Chr. Asbjørnsens hjem.

Innenfor hennes begrensede vennekrets ble etter hvert Asbjørnsen en god venn av madam From og hennes svenskfødte hushjelp jomfru Anderson. Vennskapet med den første varte helt til hennes død, og med den andre til hans siste time. I sine siste leveår var madam From framfor alt opptatt av hvordan hun skulle trygge sine nærmeste etter at hun var borte. Hensikten var å etterlate formuen til det beste for arvtakerne, men Fromløkka voldte henne et problem.

Leiekontrakten faren hadde inngått i 1804 omhandlet bare bruks- og borett for han og hans barns levetid. Dette innebar at ved hennes død ville eiendommen gå tilbake til Blindern gård. Retten til bygningene ville være sikret, men hva løkka angikk måtte det nok forhandles frem en ny kontrakt. På dette tidspunkt tvilte hun på at daværende eier av Blindern gård, forvalter Carl Sandberg, var villig til å inngå en ny kontrakt. Problemet med kontraktvilkårene hvilte tungt på fruen, men til slutt lyktes det henne å finne en løsning.

Oktober 1854 lahun frem et forslag hvor hun var villig til å gi avkall på forpaktningsretten mot at hun fikk kjøpt en parsell på Frydenlund. Sandberg godtok forslaget og ikke lenge etter fikk madam From skjøte på Nygaard, den bebygde delen. Kort tid etter ble testamentet utferdiget. Hennes trofaste hushjelp gjennom tidene, frøken Anderson, ble hovedarving. Søstersønnens barn fikk 1600 spd. Hun glemte heller ikke sin venn Asbjørnsen.

7. juni 1855 fulgte den trofaste hushjelpen gjennom alle disse årene sin husfrue til hennes siste hvile. Atter en gang fikk løkka en ny eier. Denne gang med jomfru Anderson som besitter. Den nybakte huseieren ble snart klar over at det å være bemidlet hadde sin pris, og for å holde det gående innredet hun hovedhuset til - Jomfru Andersons pensjonat - og flyttet selv over i sidebygningen.

9 år etter madam Froms død flyttet P. Chr. Asbjørnsen inn på pensjonatet. Han hadde sluttet som forstmann og ville ut av byen, og her på Fromløkka fant han sitt Soria Moria. Et lite slott med små rom, lavt under taket, og hvor knapt 2 gulv lå på samme plan. Trappen opp til annen etasje knaket og jamret seg under en som om troll og annet utyske var hakk i hæl. Og når grenene fra trærne pisket mot vinduene, idet høststormen raste som verst, var det som om - oskoreia - herjet utenfor husveggen.
Dette var Asbjørnsens verden slik vi kjenner den, så her var han nok i sine rette omgivelser.

I over 20 år skulle han bli boende på jomfru Andersons pensjonat, og som årene gikk ble etter hvert boligen forvandlet til et eventyrhjem.
Den 5. jan.1885 la vår store folkeminnesamler vandringsstaven ned for godt.

Til manges vemod ble huset revet i 1902, og nok en minneverdig bolig måtte vike for en leiegård. Men i bakgården i Rosenborggaten 2 ruver stadig noen trær fra jomfru Andersons hage til minne om svunnen tid. 
Casparsen Cudrio, Peter (Peder) (I2873)
 
11665 Løkken Verk oppsto da det i 1652 ble funnet kobbermalm i området. Driften av gruvene ble satt i gang i 1654.

De første 250 årene var kobberet hovedproduktet, deretter kom en periode hvor man tok ut både kobber og svovel.

Gammelgruva er blitt kalt Arbeidets og Slitets Katedral. Et mer ærbødig navn på de gamle bergmenns arbeidsplass fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover er vanskelig å finne.
Her hadde bergmannen en daglig kamp mot den harde malmen for å holde liv i seg og familien. Malmen ble tatt ut ved såkalt fyrsetting.

Hans eide en tid deler av Kvikne kobberverk, Løkken verk og Kongsberg sølvverk.

Om personbildet:

Müller, Hans. OM., Brystbill. i fuld Størr., sign.: J. N. Schavenius Pinxit 1742, dvs. malt av J. N. Schavenius 1742. Paa Bagsiden læses:
Hans Müller. Ætat: 60 Expictus est, dvs. gjort ved den avbildedes alder 60 år.  
Rasmussen Müller, Hans (I2086)
 
11666 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I3)
 
11667 Lønn kr.1.800,- per måned. Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
 
11668 Lønn kr.1.800,- per måned. Eklund, Härdis Kristine "Lorentzen" (I797)
 
11669 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I1)
 
11670 Lørdag 8.september sto det i Halden Arbeiderblad:

Olaf Harbo sjåfør for renholdsverket i Berg?

Til stillingen som sjåfør for renholdsverket i Berg har det meldt seg 9 søkere. Formannskapet følger kommuneingeniørens forslag og innstiller som nr.1 Olaf Harbo, Halden, og som nr.2 Bjarne Fange, Veden. Saka kommer opp i herredsstyret sammen med spørsmålet om avfallsplass og søppeltømming i tettbebyggelsen i Berg i sin helhet.

Torsdag 13.september sto det i samme avis:

...Som sjåfør ved renholdsverket i Berg ble ansatt Olaf Harbo, Halden. 
Harbo, Olaf Georg (I2764)
 
11671 Lørdag aften (Anmerkning: trolig 6.oktober 1888)

Kj. Chr.!

Tak for dit idag modt. brev. Kjært at se nogle linier fra dig. Her med papas brev, som Hanna iformiddag bragte. Hun var her på visist iformiddag og drak chokolade sammen med Kati Bull og Margot D., som efter et telegrafvikariat i Arendal nu returnerer via Xnia.

Hin bog, Spencer, har vi, og har jeg ligeledes læst lidt af den; dens læsning blev afbrudt i vinter engang. Vi læste den også høit og fandt den interessant, men som sagt, af en eller anden gr. blev den afbrudt, og ikke siden gjenoptaget.

Her er en forkjølelsens tid. Knud har ligget flere dage deraf, og her i huset har vi alle vært sterkt forkj. undt. Lillegut, som heldigvis har sluppet. Nu netop har jeg min anden forkj. i høst. Vi begyndte søndag at lægge i ovnen.

Fra nytår reduceres Gjertsens skoles gager med 10%. Noget lignenede skal forestå på Å og V.

Lillegut er begynt at blive meget urolig om nætterne, så både Henny og jeg har havet sparsom søvn, nokså ondt, når man er sterkt forkjølet. Det er formodentlig tænder.

I går var tante A.??. og Ludvig? her på gjennemreise fra K. havn, til middag og aftens sammen med Olga, som reiser nordover imorgen. Thiis kjøbte sig igår nyt piano (kontant 630 Hals). Henny har havt storvask i en hel uge, og i den tid vært kokke, stue og barnepige.

Forresten lever vi vel. Tirsdag 16de flytter vi til Dåes gd. 13, Hægdehougen. Det blir et basketag. Kniptangen var morsom at få igjen. Hils nu alle Hs så meget, og specielt E. Jeg gir 1.60 for kul (tilkjørt), vi skal nu beg. med koks.

Din L. 
Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
 
11672 Lørdag aften.

Kj. C. og E.!

Intet nyt her. Alt vel. Lillegut – idag et halvt år – er i bedste velgående, men er vanskelig at få i søvn om aftenen. Hilsen fra Brekkes. Hils Hiorths! Henny hilser.

Eders L.
 
Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
 
11673 Lørdag, 15de juni 89.

Kj. C.

Hermed p.s brev. Har fået svar fra M. Henry, hotel de Londres, at han ikke har fler 3 fr. værelser, men de billigste er 5 fr.; je pourrais vous donner une sur la cour avec un grand lit pour deux personnes. Synes du, vi skal slå til med dette. Forstår jeg ham ret, vil det koste 5 fr. tilsammen, og billigere kan vi vel ikke vente at få det. Forræsten kommer mandag Collin, hvem jeg har tilskrevet ang. Englandsophold, hjem fra Paris; han vil give mig råd, siger han. Synes han vi bør, så lad os slå til. Liker vi det ikke, reiser vi.

Så ang billet. Jeg tror neppe, jeg vil tage returbillet. Er det fremdeles din agt at reise på 2den plads, tur og retur (75 kr.)? Hvis så, reiser naturligvis jeg der også, om det end for mig, med kun tur billet, synes tillokkende at reise på sekunda 1ste (nu 70 kr., men jeg tror nok, de til mig vil stå ved sit første bud 60 kr.), medens 2den tur vel er som før, 56 kr. Svar mig nu snarest herpå; vi bør vel tegne pladse itide. Var det 300 fr., jeg skulde kjøbe for dig? Svar snarest.

Henny og Hanna med følge reiser mandag (nu 17de), hvis Alex., som idag er 1 år, blir kvit sin forkjølelse.
Har endnu ikke bestemt mig for logis i England, men har tilbud.
Æggedosis her iaften. Hils alle.

Din L.

Har du tænkt på reisepas? Det behøves jo ikke. 
Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
 
11674 Lørdag, 15de juni 89.

Kj. C.

Hermed p.s brev. Har fået svar fra M. Henry, hotel de Londres, at han ikke har fler 3 fr. værelser, men de billigste er 5 fr.; je pourrais vous donner une sur la cour avec un grand lit pour deux personnes. Synes du, vi skal slå til med dette. Forstår jeg ham ret, vil det koste 5 fr. tilsammen, og billigere kan vi vel ikke vente at få det. Forræsten kommer mandag Collin, hvem jeg har tilskrevet ang. Englandsophold, hjem fra Paris; han vil give mig råd, siger han. Synes han vi bør, så lad os slå til. Liker vi det ikke, reiser vi.

Så ang billet. Jeg tror neppe, jeg vil tage returbillet. Er det fremdeles din agt at reise på 2den plads, tur og retur (75 kr.)? Hvis så, reiser naturligvis jeg der også, om det end for mig, med kun tur billet, synes tillokkende at reise på sekunda 1ste (nu 70 kr., men jeg tror nok, de til mig vil stå ved sit første bud 60 kr.), medens 2den tur vel er som før, 56 kr. Svar mig nu snarest herpå; vi bør vel tegne pladse itide. Var det 300 fr., jeg skulde kjøbe for dig? Svar snarest.

Henny og Hanna med følge reiser mandag (nu 17de), hvis Alex., som idag er 1 år, blir kvit sin forkjølelse.
Har endnu ikke bestemt mig for logis i England, men har tilbud.
Æggedosis her iaften. Hils alle.

Din L.

Har du tænkt på reisepas? Det behøves jo ikke. 
Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
 
11675 Løtenboka 1 s.170 (Tønset).
Løtenboka 2 s.631 (Vea). 
Larsen Vea, Christen "Tønset" (I15448)
 
11676 Løtenboka 1 s.72, 78 (Torp søndre), 796 (Årsrud).

s.72: Omtales som bruker på Torp søndre fra ca.1646.
s.78: Bygselmann 1646-1661.
s.796: Bygselmann 1618-1644.

Slekt med Tron By?,(som besøkt Morten i forbindelse med en grensetvist mellom By og Hørsand).

Løtenboka 1, s.796 (Årsrud). Sies her: I jordboken er hans navn feilaktig skrevet Mogens. Bygselsmann på Årsrud 1618-1644.
Vi vet at han hadde minst 3 sønner. Den eldste var Ole Mortensen Skillingstad. 
Olsen Torp, Morten (I15455)
 
11677 Løtenboka 1, s.113 (Skillingstad).
Løtenboka 2,s.631 (Vea) Bygselmann 1698-1719.

Gift 1. antakelig 1687 m. Mille Olsdatter Solberg.
Gift 2. m. Marthe Christensdatter. 
Olsen Skillingstad, Lars "Vea" (I15450)
 
11678 Løtenboka 1, s.113-114 (Skillingstad).

Lensmann i Løten årene 1690-1700.

Etterlater seg etterkommere nær sagt over hele bygda.

Løtenboka 1, s.72-78 (Torp søndre). Omtales som født på Torp søndre og bruker på Skillingstad. 
Mortensen Torp, Ole "Skillingstad" (I15452)
 
11679 Løtenboka 1, s.796 (Årsrud). Aarsrud, Ole (I15457)
 
11680 Løtenboka 2 s.255 (Rogstad østre)Gbr. 1808-1819.

Løtenboka 2, s.253 (Rogstad vestre) Gbr. 1787-1808.

Under folketellingen i 1801 finner vi på Rogstad i Leuthen blant annet:

Bonde og gaardbeboer Jørgen Pedersen, 43 år og Huusbonde.
Hans kone Anne Bentsdatter, 34 år. Begge i første ægteskab

Deres barn:

Peder Jørgensen, 12 år.

Amund Jørgensen, 7 år.

Berte Jørgensdatter, 14 år.

Inger Jørgensdatter, 10 år.

Marte Jørgensdatter, 4 år.

Deres Tienere er:

Knud Knudsen, 52 år.

Gunnor Arnesdatter, 20 år.

Marte Jørgensdatter, 22 år.

Også Hans forældre bor på gården:

Peder Haachensen, 71 år. Vilkaar af gaarden.

Jøren Gievalsdatter, 73 år. Begge i første ægteskab. 
Pedersen Rogstad, Jørgen (I15434)
 
11681 Løtenboka 2 s.268:

Bygselmann på Jevnaker og gårdbruker på Murstad. 
Ingebretsen Murstad, Lars (I15459)
 
11682 Løtenboka 2 s.44-45 (Enge).
Løtenboka 1, s. 170 (Tønset). 
Christensen Tønset, Bent "Enge" (I15440)
 
11683 Løtenboka 2, s. 252-253 (Rogstad vestre) Gbr. 1715-1756, eide 2 huder i Rogstad østre 1747-1754. Pedersen Rogstad, Haagen (Hogen) (I15442)
 
11684 Løtenboka 2, s.252-253 (Rogstad vestre) bygselmann 1655- 1688, s.234, står det at Peder var 1,5 år ved folketellingen i 1664.

I Matrikkelen av 1668-1669 behandler hele gården under ett. Det var 2 brukere, Lauritz og Haagen. Det skal være Ole (Oluff Tharaldsen) og Haagen. Haagen brukte hele Stor-Rogstad i 1680-1686. Senere nevnes han ikke. 
Eriksen Rogstad, Haagen (I15445)
 
11685 Løtenboka 2, s.252-253 (Rogstad vestre) gbr 1756-1787, Gbr. på hele Stor-Rogstad 1779-1787. Haagensen Rogstad, Peder (I15438)
 
11686 Løtenboka 2, s.252-253 (Rogstad vestre). Bygselmann 1688-1715, selveiende gbr. 1715-1728. Haagensen Rogstad, Peder (I15444)
 
11687 Løtenboka 2, s.252-253 (Rogstad vestre). Etter fogdens erklæring 8.mars 1783 var Gjøran en kvinne med hardt gemytt. Gievalsdatter Kvæstad, Jøren (Jøran / Giøran)) "Rogstad" (I15439)
 
11688 Løtenboka 3, s.28 (Skjerve).

Omtales s.22-23:

Guri er Søster til Tollev Olsen Dalen (Solberg) f.ca.1630 d.1713. Gbr. på Skjerve 1696-1712 som døde barnløs. Skifte etter ham 22.februar 1714? Gården ble solgt 1712. 
Olsdatter Solberg, Guri "Skillingstad" (I15453)
 
11689 Løtenboka 3, s.759 (Solberg) Guri gift med enkemann og lensmann Ole Mortensen Skillingstad.

Ole Mortensen var far til Lars Olsen Vea, gift med søsteren til Guri, Mille. Da kan vel ikke Guri være annet enn Lars' stemor.

Løtenboka 1, s.113-114 (Skillingstad) G 1.gang med Ole Mortensen Skillingstad og er mor til 8 barn. 
Family: Ole Mortensen Torp, "Skillingstad" / Guri Olsdatter Solberg, "Skillingstad" (F6006)
 
11690 Løypen Fredriksdatter Skjerve, Edrikke (Erikke) "Sandberg" (I9638)
 
11691 Løytnant i Kompani Linge og en av lederne for tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.

Tidlig i 1941 bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia og flyktet over Nordsjøen med fiskeskøyta Sigurd, som etter en dramatisk ferd kom til Lerwick på Shetland.
Meningen var at han ville melde seg til tjeneste i Den Kongelig Norske Marine.

I Storbritannia møtte Rønneberg Martin Linge, og ble nokså snart fanget opp av Norwegian Independent Company No. 1, senere kalt Kompani Linge, og fikk den militære graden fenrik.
Han fikk grundig trening ved flere av den britiske Special Operations Executives (SOE) treningssentra i Skottland og England.

I Linge kompaniet fikk han raskt en høy stjerne, også blant britene. Rønneberg var en av de fremste vi hadde, forteller oberst Charles Hampton, avbalansert, intelligent og veldig hardfør.

Allerede i juli 1941 ble han hjelpeinstruktør for rekrutter til kompaniet, og i august var han instruktør ved Meoble Lodge i Skottland, et av de tallrike SOE-sentrene. Få uker senere gikk turen til Arisaig i lignende tjeneste. Februar 1942 begynte han som instruktør ved SOE-skolene Drumintoul, Glenmore og Forest Lodge rundt Aviemore i det skotske høylandet. Her hadde han bl.a. ansvar for trening av nye mannskaper i sabotasje og sprengingsteknikk.

Rønneberg var leder for gruppen Gunnerside, som i februar 1943 sprengte tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan.

Historien begynner i Skottland i november 1942. Rønneberg får et oppdrag fra Den allierte overkommando og ble trukket inn i planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann.

Rønneberg ble utpekt som leder for sabotasjegruppen som skulle forsøke å sprenge selve anlegget etter at et britisk forsøk (Freshman) hadde slått feil i november 1942. Et forparti – Swallow/Grouse – var allerede sendt over for å forberede aksjonen.

Den 19.oktober 1942 hoppet medlemmene av operasjon Grouse: Jens-Anton Poulsson, Claus Helberg, Knut Haugland og Arne Kjelstrup ut i fallskjerm over Hardangervidda, en fortropp for den første Vemork-aksjonen.
Det første angrepet på Vemork-anlegget, operasjon Freshman, ble iverksatt november 1942, men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne.

Guttene i Grouse måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge (operasjon Gunnerside).

Den 16.februar 1943 hoppet Rønneberg og resten av gruppen Gunnerside i fallskjerm over Bjørnesfjorden på Hardangervidda. Her møtte de forpartiet Grouse, søkte ly i hytta i snøstormen, og gjorde klar for det endelige fremstøt mot anlegget på Vemork.

Natten mellom 27. og 28.februar ledet fenrik Rønneberg selve angrepet. Selve angrepet på Vemork starter i Fjøsbudalen med nedstigning til elvebunnen. Etter å ha passert isbroen over elven klatrer Rønneberg og mennene hans opp til jernbanelinjen der de tyske vaktpostene befinner seg.
Etter en dristig fremrykning under vanskelige forhold kunne ladningene festes og luntene tennes.

Gunnerside sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann. Eksplosjonen satte anlegget ut av drift i flere måneder.

Etter aksjonen brukte Rønneberg og deler av gruppen i full uniform 14 dager på ski tvers over Sør-Norge til Sverige. Ferden på om lag 450 km tok 14 dager og foregikk i temperaturer ned mot -20 °C. Fra Sverige kom de raskt tilbake til Storbritannia. Nyheten om aksjonen gikk over hele den frie verden uten at betydningen av den kunne avsløres i full bredde.

Rønnberg visste ingenting om tungtvann da de utførte oppdraget, først etter krigen og atombomben over Hiroshima forsto han hvor viktig det var:

Vi visste ikke hva tungtvannet på Vemork skulle brukes til, sier Joachim Rønneberg og Berger Strømsheim. Vi var ikke informert om at tyskerne ville bruke tungtvannet til å utvikle en atombombe. Før vi dro fra England fikk vi beskjed om at aksjomen hadde høyeste prioritet. Men at den kunne ha så stor betydning for utfallet av krigen var vi ikke klar over.
Joachim Rønneberg (70) og Birger Strømsheim (78) fra Ålesund var denne helgen tilbake på Vemork sammen med de andre sabotørene fra Kompani Linge. Denne gruppen gjennomførte natten til 28 Februar 1943 spengingen av tungtvannsanlegget på Vemork. Det er første gang siden krigens dager at gruppen var samlet på stedet.
For de allierte var det viktig at aksjonen I 1943 var vellykket.
Vi hadde et oppdrag å utføre, men I krig spør en ikke etter hensikten. Vår oppgave var å sørge for at sprengningen ble gjennomført. Vi visste at 40 britiske kommandosoldater hadde mistet livet i et forsøk noen måneder i forveien, og at Vemork stod i fare for å bli bombet av allierte fly, dersom vårt forsøk mislyktes. Dermed kunne mange sivile menneskeliv gå tapt. Men det var først etter krigen vi fikk vite hva tungtvannet skulle brukes til. sier gruppens leder Joachim Rønneberg. Sammen med Birger Strømsheim hadde han under aksjonen ansvaret for å legge sprengladningene, som ødela tungtvannsanlegget på Vemork.
Nøye planlegging, flaks og godt samarbeid er grunnene de oppgir for at aksjonen ble vellykket og uten tap av menneskeliv. Sabotasjegruppen på ni personer tok seg fram til tungtvannsanlegget uten å bli oppdaget av de tyske vaktene. Dramatikk oppstod først da sprengningslaget skulle ta seg inn til selve tungtvannsbeholderne, mens de øvrige holdt vakt utenfor. Ved en feiltagelse kom medlemmene I sprengningslaget fra hverandre. To av dem, deriblant Rønneberg--kom seg inn i anlegget gjennom et kabelinntak og begynte å plassere ladningene.
Med ett ble vinduet til lokalet slått inn. Vi trodde det var tyskerne. Det var like før Fredrik Kayser--som holdt vakt--løsnet skudd. Men den beherskede redselen under slike situasjoner virker som en sikkerhetsventil.
Dette reddet livet til Birger Strømsheim, som hadde knust vinduet.
Til alt hell tok det en tid før de tyske vaktmannskapene viste tegn til å reagere etter eksplosjonen inne I tungtvannsanlegget. Dette ga Linge-karene et uventet forsprang under tilbaketrekningen, som gjorde sitt til at de kom fra aksjonen med livet I behold.
Birger Strømsteim og Joachim Rønneberg gir uttrykk for at aksjonen på ingen måte var en enestående krigsoperasjon. Vår aksjonen på var ikke mer spesiell enn andre under krigen. Vi hadde endatil detaljert informasjon om angrepsmålet på forhånd. Det var sjelden tilfelle ved lignende operasjoner.
Det er I ettertid fokusert på de vellykkede aksjonene under krigen. Oppmerksomheten burde i større grad være vendt mot de som mislyktes, for å hedre dem som ga sitt liv i kampen for Norge.

Aksjonen ble gjennomført uten at de løsnet skudd.

Vi gjorde bare en jobb. Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet, sa han 70 år etter.
Rønneberg sier at han hadde flaks som tok med seg en kraftig tang (boltekutter) som gjorde at gruppen raskt tok seg inn på Vemork-anlegget.

Historikeren M.R.D. Foot beskriver Vemork-aksjonen som et kupp som - changed the course of the war - og som fortjener - gratitude of humanity.

Rønneberg synes det er ganske utrolig at topplederne i Norsk Hydro, som samarbeidet med nazistene, ikke ble straffeforfulgt etter krigen.

Den godt planlagte og dristig gjennomførte aksjonen fikk en viktig symboleffekt og resulterte i et dryss av norske og allierte dekorasjoner for Rønneberg og de andre deltakerne.

Noen måneder etter aksjonen, da de hadde kommet tilbake til Storbritannia, ble Rønneberg gitt nye oppgaver i Norge, denne gang atskillig nærmere hjemtraktene, som leder for operasjon Fieldfare.
Planleggingen startet i oktober 1943, og målet var å bryte jernbaneforbindelsen gjennom Romsdal til Åndalsnes.

Med base i Tafjordfjellene skulle Rønneberg og to andre, Birger Strømsheim fra Gunnerside og Olav Aarsæther, rette angrep mot Raumabanen. Gruppen ble sluppet i fallskjerm over Veltdalen i mars 1944 og tilbrakte nesten et år i fjellet før de sprengte Stuguflåten bro i begynnelsen av januar 1945. Tre ukers stopp på Raumabanen ble resultatet.

Rønneberg er innehaver av Krigskorset med sverd (som han fikk som fenrik i 1943), St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Haakon 7's 70-årsmedalje og Forsvarets hederskors:

Joachim Rønneberg får Forsvarets heiderskross for sitt framifrå virke og sin særleg fortenestfulle innsats for Forsvaret. Rønneberg har gjennom sin innsats under den andre verdskrigen, og særleg Vemork-aksjonen, sørgt for at ei heil verd har fått kunnskap om motstandskampen i Noreg under den andre verdskrigen. Då han mange år seinare fortalde om hendingar «på hans vakt», trollbatt han publikum med si audmjuke og nøkterne framstilling av eigen innsats.

Videre har Rønneberg fått den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.), den franske Æreslegionen, Croix de Guerre med palme og den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme.

Joachim Rønneberg er opptatt av forsvarssaken og har holdt et stort antall foredrag i inn- og utland med basis i sine krigsopplevelser.

Han har også vært en drivende kraft i forbindelse med oppbygging av en krigshistorisk utstilling ved Aalesunds Museum samt gjenreising og restaurering av - Fieldfare-hytta - i Tafjordfjellene, som han benyttet under krigen, for å gi et bilde av hvordan motstandsmennene bodde.
Denne ble overført som gave til Ålesund-Sunnmøre Turistforening, hvor Rønneberg var sekretær i etter krigen.

Han var mangeårig styremedlem og til dels formann i Aalesund Skiklubb, hvor han også er æresmedlem. Han mottok Sunnmørspostens hederspris Årets navn 1995 og Ålesund kommunes hederspris 1998.

Han ble hedret på 95-årsdagen (30.august 2014) i hjembyen Ålesund da prinsesse Astrid, fru Ferner, avduket en statue av ham på Rådhusplassen i Ålesund sentrum. Statuen er laget av Håkon Anton Fagerås. Flere tusen mennesker var til stede.

Verker:
En uvanlig vinterferie, i Skien–Telemark Turistforening. Årbok 1998–1999, Skien 1999, s. 27–39.

Kilder:
Stud. 1938, 1963.
Gunnar Myklebust: Tungtvannssabotøren Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann, Aschehoug (2011) ISBN 978-82-03-29306-1.
Jens-Anton Poulsson: Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda – Gyldendal, Oslo, 1982.
HEH 1984.
J. Brun: Brennpunkt Vemork 1940–1945, 1985.
I. Kraglund og A. Moland: Hjemmefront, bd. 6 i Norge i krig, 1987.
NKrL, 1995.
Digitalt Museum: Klingenberg kino, interiør, faojé, premi.... DigitaltMuseum. Besøkt 25. februar 2012.
Intervju med Rønneberg Bømlo-nytt 13.01.2015.
Aftenposten, 24.2.2013, s.22-23.
http://www.nytimes.com/2015/11/21/world/europe/wwii-hero-credits-luck-and-chance-in-foiling-hitlers-nuclear-ambitions.html
Fjellposten, Medlemsblad for ÅST, nr 1, 2010.
Tusenvis hyllet krigshelten Joachim Rønneberg på 95-årsdagen. TV 2. 30. august 2014.
http://www.nrk.no/mr/flere-tusen-motte-opp-for-ronneberg-1.11906433
a b c d I kamp for frihet - Dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 Joachim Rønneberg, Filmlight Video Produksjon & NRK, 2001.
Dei får medaljar 8. mai, forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
Doug V. P. Hearns: Companions of the Distinguished Service Order 1923–2010. Army Awards, bind 3, Uckfield: The Naval and Military Press, 2011, s. 1631.
Queen surprises wartime hero at military show, thetimes.co.uk, 17. mai 2010, besøkt 28. juni 2013.
http://www.nrk.no/arkiv/artikkel/joachim-ronneberg-1.6329004 
Rønneberg, Joachim Holmboe (I7330)
 
11692 Løytnant Sti Stiesen solgte sin andel i Rød (Røer) 10.februar 1726 1/2 skippund 1 1/2 lispund tunge for 400 riksdaler til sin søster Elisabeth Stiesdatter, som da var enke.

Hun skjenket 21.september 1747 til Råde kirke den andel som var henne tilfalt ved skiftet etter ektemannen 15.august 1747.
Gaven ble gitt til Guds ære og Kirkens gavn, og skulle tilfalle kirkeeieren etter hennes død.
Hennes del i Rød kom derfor under Tombgodset i 1769, idet Lützow-familien eide kirken med tilliggende gods fra 1723. Eieren av Tomb kjøpte 23.september 1775 8 1/2 lispund tunge for 490 riksdaler på auksjon etter madame Elisabet Stiesdatter, som bodde på Tomb sine siste leveår. 
Stiesdatter Heins, Elisabeth (I17460)
 
11693 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I17470)
 
11694 Løytnant ved Oplandske regiments søndre Gudbrandsdalske kompani til 19.september 1662.

Den 26.november 1662 får Herman utlagt seg en gård, Rollstad, i Fron. 
Coucheron, Herman (I13489)
 
11695 Mabel A. D. Skrogstad, age 86, of Grand Forks, ND, formerly of Milton, ND, passed away on Wednesday, July 21, 2004 at SCCI Hospital in Fargo, ND.

Mabel A. D. Flom was born July 28, 1917 at the family farm in Walsh County, ND, the daughter of the late Herman and Anna (Gulbrandson) Flom. She grew up and was educated in Tiber Township, south of Milton, ND. She was baptized and confirmed at the St. Stephen's Lutheran Church of rural Milton.

On September 6, 1942, she married Howard O. Skrogstad at the Milton Lutheran Church. They farmed in the Milton area until 1979 when they retired.
In 1983, they moved into Milton. Howard died in 1989.

In 1995, Mabel moved to Tufte Manor in Grand Forks to be closer to family. She was a member of the former St. Stephen's Lutheran Church, the former West Mountain Lutheran Church and a current member of the Milton Lutheran Church. Mabel was a church organist for many years and sang in the church choir. She enjoyed her time working with her husband and family on the farm, particularly taking care of the animals. She also was known for the many quilts that she made for family members and for the church and Bible Camp and for counted cross stitch and embroidery items. Even her time spent on dialysis was not wasted time as she continued to work at her stitching projects.

She is survived by one son, Merlin (Jone) Skrogstad of Duncan, OK; two daughters: Eunice (Marlyn) Duden of Grand Forks, ND, Melva (Ellerd) Boe of West Fargo, ND; eight grandchildren: Rosie Dyke, Sandra Warner, Brenda Duden, Brian Duden, Lisa Arneson, Christi Brose, Ross Boe and Jeremy Sprague, nine great grandchildren; sister Clara (Orval) Myrvik of Park River, ND.

She was preceded in death by her parents, husband, daughter, Sharon Sprague, granddaughter Lori Duden, one brother, two sisters and three half-brothers.

Funeral Services will be Saturday, July 24, 2004 at 11:00 a.m. at the Milton Lutheran Church of Milton, ND.

Visitation will be one hour prior to the services at the church. Interment will be at the West Mountain Cemetery, rural Milton, ND. 
Flom, Mabel "Skrogstad" (I10215)
 
11696 Mace eide og bodde fra 1821 den eldste hovedbygningen på Reknes gård, senere ble gården kjend som Mace-gården. Den brente ved bybrannen i 1916, og lå rett øst for prost Steenbuchs gård, der hvor den såkalte Trelastgården ble reist etter brannen. Sjøboden som hørte til var byens største. Macé, Lorents Augusté (Laurence Augusté) (I8232)
 
11697 Madam Trine Louise Zinow. Handelsb. Zinows Hustru, 36 år, oppholdssted N.Braarud. Tollefsen, Thrine Lovise "Zinow" (I86)
 
11698 Madame Bergitta Hr. Jørg. Bernhofts døde 29 arr gammel. Johannesdatter Irgens, Beritte "Bernhoft" (I3944)
 
11699 Madame Dienes Elisabeth Stied. død 1.april, 88 år gammel. Stiesdatter Heins, Elisabeth (I17460)
 
11700 Madame Margrethe Reesen Hoff i Windjue... var 37 år da hun døde. Johansdatter Broch, Margrethe Resen "Hoff" (I4002)
 

      «Prev «1 ... 230 231 232 233 234 235 236 237 238 ... 325» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.