Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 11,701 to 11,750 of 16,612
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 11701 | Kornerup | Dajon, Helene Margretha "Broch" (I7079)
|
| 11702 | Korporal under gamla indelningsverket i Värmlands Infanteriregiment, da forlagt på Trossnäs. Trossnäs fält var en militär mötesplats och övningsområde i Nors socken i Karlstads kommun belägen cirka 18 km väster om Karlstad. Här hade Värmlands regemente sin lägerplats från 1834 till 1913, då regementet flyttade till nya kaserner i Karlstad. Värmlands fältjägarkår hade sin lägerplats här från 1831 till 1902, då kåren slogs ihop med Hallands bataljon och flyttades till Vaxholm under namnet Vaxholms grenadjärregemente. Som mest fanns cirka 100 byggnader på fältet. Många revs efter flytten till Karlstad, andra flyttades exempelvis till Malmens flygplats i Linköping och Romme hed i Borlänge. Lars Gustaf på Gråberg i Hammarö er nevnt som korporal ved datteren Elin Marias dåp 22.desember 1878, og i folketellingen i 1890 som korporal på Fintatorp i Karlstad. | Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
|
| 11703 | Korporal ved Nordenfjeldske nasjonale dragonregiment til 17.mars 1756. Da ble han så fenrik ved regimentets S.Stjørdalske kompani. Premierløitnant ved 2.Trondhjemske nasjonale infanteriregiments Fanottingske kompani fra 23.april 1760. Kaptein der, og chef for Gagnatske kompani, og senere også chef for Fanottingske kompani fra 4.mars 1773. Han fikk Fanottingske kompani fra 15.september samme år. Avskjed 25.januar 1788. | Johannessen Klingenberg, Hans Michael (I2111)
|
| 11704 | Kort om AMD: I den vestlige verden er AMD vanligste årsak til synstap. Hver 10. person over 70 år er praktisk blinde (mistet skarpsynet) av AMD, også kalt forkalkninger. Skarpsynet svekkes. Sidesynet fungerer oftest fint. Finnes i tørr og våt type, den sistnevnte er det som rammet Ruth Eva. Våt AMD kan behandles ved å sette sprøyter i øyet (i Ruth Evas tilfelle) eller laser kombinert med medisiner. Mer om AMD: Aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD) er en øyesykdom der den gule flekken (macula) sentralt i netthinnen er svekket. Sykdommen omtales ofte som svekkelse av skarpsynet. AMD er også omtalt som forkalkning på øyet – men dette er misvisende, siden øyesykdommen ikke har noen ting med forkalkninger å gjøre. AMD er den vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer. Det finnes 2 typer AMD, en tørr og en våt, der den tørre er den vanligste. Mer enn hver 10.person over 70 år i Norge har mistet lesesynet av AMD. Den tørre typen utgjør 90 prosent. Tørr AMD medfører en langsom, lokal nedbrytning av netthinnen, slik at synet gradvis blir dårligere. Øyelegen undersøker med en rekke metoder og kan blant annet se fettopphopninger og områder på netthinnen der de større, dyptliggende blodårer synes godt fordi netthinnen er nedbrutt. Det er ingen synsfunksjon i disse ødelagte områdene. Tørr AMD merkes ved dårligere skarpsyn og fargesyn, og at det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning (lysoverfølsomhet). Det kan også være tomme flekker i det sentrale synsfeltet. Det blir vanskelig å lese og å kjenne igjen ansikter. Den våte typen utgjør de resterende 10 prosent av AMD og er mer alvorlig. Sykdommen utvikles raskt. Den våte varianten er lumsk og kan føre til betydelig synstap på bare 3 uker. I likhet med tørr AMD avleires fettstoffer i netthinnen. I tillegg dannes nye blodårer i årehinnen (korioidal karnydannelse, CNV). Disse nye blodårene kan lekke slik at væske og proteiner siver ut og samles bak netthinnen. De skjøre blodårene kan også medføre blødninger i netthinnen. Tørr AMD kan utvikle seg til å bli våt AMD. I tillegg til symptomene for tørr AMD, oppleves gjerne rette linjer og kanter som krokete eller bølgete ved våt AMD. 10 prosent av de tørre tilfellene går over i den våte. AMD er den hyppigste årsaken til tap av skarpsynet i den vestlige verden. Selv om man med AMD sjelden blir fullstendig blind, kan tap av skarpsyn være en så sterk synshemning at man nærmest fungerer som blind. AMD er en kronisk sykdom; verken tørr eller våt AMD er det i dag mulig å bli kvitt. Det finnes ingen behandling for tørr AMD. Pasienter som har forstadier til tørr AMD behandles med kosttilskudd av antioksidanter, sink og kobber for å minske sannsynligheten for å utvikle AMD. Våt AMD behandles ved injeksjoner med veksthemmere i øyet, medikamenter som hemmer nydannelse av blodkar og lekkasje fra disse, såkalte VEGF-hemmere, og kan både bedre synet og hindre forverring. Medikamentene injiseres i selve øyet med en tynn nål og lokalbedøvelse. For mange vil behandlingen medføre at de beholder eller til og med bedrer skarpsynet i mange år. Behandlingen gjentas med individuelle intervaller, gjerne mellom hver 4. til 12. uke, og kan vare livet ut. Det er viktig å komme raskt i gang med behandlingen etter oppstart av symptomer. Det siste 10-året har slik våt AMD-behandling blitt svært vanlig, og utføres ved alle landets øyeavdelinger. Det benyttes 3 ulike VEGF-hemmere: ranibizumab (Lucentis), bevacizumab (Avastin) og aflibercept (Eylea). De såkalte AREDS-studiene har vist at risikoen for forverring av AMD hos enkelte risikopasienter kan reduseres noe ved å innta en spesiell kombinasjon av vitaminer og mineraler. Denne kombinasjonen av kosttilskudd er imidlertid ikke godkjent i Norge, og dermed ikke kommersielt tilgjengelig. Basert på kunnskap om ernæring, bør imidlertid AMD-pasienter tilstrebe et sunt kosthold, rikt på frukt, grønnsaker, fisk og nøtter. Tobakk er også en risikofaktor for AMD, og alle pasienter med sykdommen bør slutte å røyke. Arvelighet, forebygging og risiko: Det er svært viktig å få sjekket øynene regelmessig når man har passert 60 år. Desto tidligere diagnosen stilles, desto bedre muligheter til å hindre videre forløp av sykdommen og begrense synstapet, har en eventuell behandling. Sterkt lys kan påvirke netthinnen og gi AMD. Unngå sollys ved å beskytte øynene med solbriller. Studier tyder på at blått lys er skadelig, så da kan man beskytte øyene med glass med gul eller oransje farge. For lite vitaminer og antioksidanter gir økt risiko for AMD. Forskning viser at risikoen for å få AMD reduseres med 30 prosent ved å ta ulike vitaminer hver dag. Det er: vitamin C 500 mg, vitamin E 400 mg, betakaroten 15 mg, sink 80 mg, kopper 2 mg. Denne behandlingen er viktig for personer med AMD, men bør uansett diskuteres med lege, da enkelte pasientgrupper må utelukke ett eller flere av disse medikamentene. Flere mindre undersøkelser indikerer at luteintilskudd (antioksidant) kan ha en positiv effekt. Et kosthold med mye frukt og grønnsaker, er viktig for forebygging av sykdommen, mens røyking og høyt blodtrykk gir økt risiko. Arvelighet ser ut til å være en faktor i utviklingen av AMD. Det kan være vanskelig å få aksept i omgivelsene for at man har sterkt nedsatt syn som følge av AMD. Det er ikke synlig at man har et synstap. Det er gjerne de mest hverdagslige gjøremål som blir vanskelige å utføre for personer med AMD. For mange er tapet av lesesynet hardt å forsone seg med, eller at det blir vanskelig å helle kaffe i koppen, for ikke å snakke om problemet med å kjenne igjen folk. Lysømfintlighet er et annet typisk problem for denne gruppen. Mennesker med AMD blir gjerne fortalt at de ikke kommer til å bli blinde, men i virkeligheten opplever de synstapet så graverende og konsekvensene i dagliglivet så omfattende, at de blir praktisk blinde. Eksempler på hjelpemidler som kan være nyttig for deg som har AMD, er svaksyntoptikk (lupe), lese-TV, talende klokke og kjøkkenvekt, lydbøker, hvit stokk og filter briller som hjelper mot lysømfintlighet og øker kontrast. Mange svaksynte og blinde oppgir at smarttelefonen er det viktigste hjelpemiddelet de har. Med talefunksjon kan man benytte telefonen til å skrive og sende sms og e-post, benytte smarte apper, og surfe på Internett. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO), er AMD den tredje vanligste årsaken til synstap i verden, og den vanligste årsaken i industrialiserte land. Kilde: Norges Blindeforbund http://www.sansetap.no/diagnoser-og-tilstander/syn/macula-degenerasjon/ | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 11705 | Kort til Oskar Lorentzen, konvolutt datert 9.mars 1907: På konvolutt: Hr. Overkonduktør Lorentzen Vincent Lungesgd 16 II Ordlyd på kortet: Hr. O.Konduktør Lorentzen takkes hjerteligst for den overordentlig smukke og uventede gave, som jeg har modtaget ianledning min 10-aarige ansættelse som sykekassens læge. Med venlige hilsener Deres H. Rosenlund. Bergen d 5te Marts 1907. | Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
|
| 11706 | Kortest regjeringstid som trener på Lerkendal har Torkild Brakstad som ledet Rosenborglaget i bare 10 serierunder i 1986. Allerede etter halvspilt sesong fikk moldenseren sparken. Da var Torkild Brakstad iferd med å kjøre laget ned i 1.divisjon. Han forlot Rosenborg tidlig i 4.juli etter et spilleropprør ledet av Trond Sollied. Fra VG 12.juli 1997.: ...Torkild Brakstad, tidligere trener i Tromsø, Molde og Rosenborg, opplevde sportslig motgang som særdeles ubehagelig. Han fikk høyt blodtrykk - og midt under en seriekamp mellom Strømmen og Molde i 1986 - ble han rammet av hjerneslag. Jeg vet ikke om det var presset på meg som trener, eller et familiært genetisk forhold, som førte til at jeg ble rammet av slag, sier Torkild Brakstad. Men Brakstad, som i dag er tilbake i jobb som adjunkt igjen i hjembyen Molde, kan skrive under på at en toppklubbtrener med motgang, kan oppleve et helvete. Det tøffeste er at du blir offentlig eie. Jeg fikk ikke fred i Trondheim når RBK tapte. Det var så ille at jeg måtte ut av byen for å spise middag med familien på restuaurant, sier Torkild Brakstad... | Brakstad, Torkild (I5732)
|
| 11707 | Kostet kr.100.700,-. Kjøpt hos Nylens Auto i Horten. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 11708 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5018)
|
| 11709 | Krefting var elev ved Statens håndverk- og kunstindustriskole og ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Halfdan Strøm. Hun malte særlig landskap og interiører. Krefting er representert i Nasjonalgalleriet/Nasjonalmuseet i Oslo med Hvitt hus, Moret (1938). Hun debuterte som hørespillforfatter med Blått lys i 1957 og skrev en biografi om skuespilleren Aase Bye i (1963). Liv og virksomhet: Ruth Krefting har en solid kunstnerisk utdannelse. Blant hennes lærere var det særlig Leon Aurdal som fikk stor betydning for hennes utvikling som kunstner. Hun debuterte på Høstutstillingen allerede i 1921, og hadde sin første separatutstilling i Drammen i 1926. K. har arbeidet i mange teknikker, først og fremst med oljemaleri, men også glassmosaikk, gouache, tegning og litografi. K. har malt landskaper, portretter og figurbilder, men hennes viktigste motiv har vært interiører. Landskapsmotivene viser inntrykk fra hennes mange reiser, men det norske landskap syns å stå hennes hjerte nærmest. Interiørene er ofte norske bondestuer eller kjøkken med en enkel oppstilling av bord, stol og andre gjenstander, gjerne mot et vindu. Hun har også malt mange kirkeinteriører. Her følger hun i Harriet Backers fotspor, men gir motivene sin personlige tolkning. K. deler sin manns interesse for teater, og har malt flere skuespillerportretter. I slutten av 40-årene tilegnet hun seg gjennom kontakt med Leon Aurdal, Georg Jacobsens komposisjonssystem. Hun søkte deretter en mer bevisst konstruktiv oppbygning av billedflaten for å oppnå større sammenheng og fasthet og mer dekorativ virkning. Fargebruken kan være dels naturalistisk, dels impresjonistisk, og kan ha en tendens til å falle fra hverandre i lokalfarger. Særlig i de større bildene kan fargen virke noe tørr og tett. I sine beste arbeider når hun fine og ekte maleriske resultater, som i Kjøkkeninteriør (1955). Her er det lys, luft og romfølelse, formidlet både gjennom fargene og gjennom formenes forhold til hverandre. I landskapene brukes ofte trær til å stramme opp komposisjonen. De fungerer også som ornamentale, dekorative elementer, f.eks. Vår i Frognerparken (1957) og Klosteret i St. Paul, Provence (1952). Både i landskaper og interiører utviklet hun etter hvert en lettere og friere, mer impresjonistisk form. I gouachene, men spesielt i glassmosaikkbildene, er fargeholdningen en annen enn i maleriene. Her betones det dekorative i sterke farger. Hennes kunstneriske evner og engasjement har også gitt seg utslag i litterære arbeider, som hørespill, reisebrev til Dagbladet og en biografi om skuespillerinnen Aase Bye. Utdannelse: Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Kristiania aftenskole 1914–16, dagskole 1916–18, aftenskole 1918–19, under Olaf Willums 1924–26; Statens Kunstakademi, Kristiania under Chr. Krohg og Halfdan Strøm 1918–21; elev av Leon Aurdal før og under 2. verdenskrig. Stipender, reiser og utenlandsopphold: Finnes legat 1925–26; Unge Kunstneres Samfunn stipend; Statens kunstnerstipend 1935 og -53; Statens stipend for eldre fortjente kunstnere fra 1979; Studiereiser til Dresden 1922; Frankrike 1927, -31, 1936–39; Italia 1928, -35, -62; Spania 1954; flere reiser til Hellas. Stillinger, medlemskap og verv: Stemmerett Bildende Kunstneres Styre; Medlem Oslo Bildende Kunstnere, styremedlem i flere perioder; medlem Bildende Kunstnerinners Forening, formann 1946–65; medlem Landsforeningen Norske Malere og Unge Kunstneres Samfunn; medlem representantskapet i Oslo Kunstforening i flere år. Priser, premier og utmerkelser: 1. premie i konkurranse om kunst i sykehusene 1963 (Blå gardin og grønn undulat, litografi); 3. premie i konkurranse om kunstneriske julekort 1949. Offentlige arbeider: Utsmykninger og verk i offentlige samlinger: Kalkbrudd (1936), Det Kgl. Slott, Oslo Kranselag på Stortingstilbygget (1955?), Stortinget, Oslo Det forjettede land (glassmosaikk, 1973), Askertun Fra skyggen ut i lyset (1968), Ragna Ringdals hjem, Oslo Pietá (1969–70), Ullern kapell, bildet er bestemt for den nye kirken for Skøyen Vest. Portretter i Det norske teatret, Oslo (Mally Haaland, 1927) ABC-Teatret, Oslo (Ella Hval som Feriekolonigutten, 1932) Nationaltheatret, Oslo (Tore Segelcke som Nora, 1936 og Anton Rønneberg, 1975) Teatermuseum i Oslo (Tore Segelcke som Nora, 1936 og J. P. Bull, 1955) Televerkets festtelegram LX 14 (Interiør fra Fiskum gamle kirke) Nasjonalgalleriet, Oslo Trøndelag Kunstgalleri Drammens Kunstforening Faste Galleri Tromsø Kunstforening Faste Galleri Oslo kommunes kunstsamlinger Ålesund, Fredrikstad, Kristiansund, Sandnes og Flekkefjord kunstforeninger Utstillinger Separatutstillinger Drammens Kunstforening, 1926 Drammens Kunstforening, 1940 Drammens Kunstforening, 1966 Oslo Kunstforening, 1927 Trondheim Kunstforening, 1930 Trondheim Kunstforening, 1936 Trondheim Kunstforening, 1958 Kunstnerforbundet, Oslo, 1932 Kunstnerforbundet, Oslo, 1940 Kunstnerforbundet, Oslo, 1950 Kunstnerforbundet, Oslo, 1951 Kunstnerforbundet, Oslo, 1957 Kunstnerforbundet, Oslo, 1968 Kunstnerforbundet, Oslo, 1974 Bergens Kunstforening, 1958 Kollektivutstillinger Høstutstillingen, 1921 Høstutstillingen, 1923-1927 Høstutstillingen, 1930-1931 Høstutstillingen, 1933 Høstutstillingen, 1935 Høstutstillingen, 1937-1938 Høstutstillingen, 1945-1948 Høstutstillingen, 1952-1956 Høstutstillingen, 1961-1962 Sørlandsutstilling, 1969-1971 Sørlandsutstilling, 1973-1978 Landsutstilling Trondheim, 1930 Secession Norwegische Kunst, Wien, 1931 Bildende kunstnerinners utstilling, Blomqvists Kunsthandel Oslo, 1932 Riga, 1934 Verdensutstillingen i Paris, 1937 Jub.utstilling, Bergens Kunstforening, 1938 Utstilling av kvinnelige kunstnere, Norske Kvinners Nasjonalråd og International Council of Women, New York, 1939 Nasjonalgalleriets retrospektive utstilling over norsk kunst, 1940 Vårutstilling Kunstnerforbundet, Oslo, 1945 Kunstnerportretter, Oslo Kunstforening, 1946 Den Officielle Norske Kunstudst., København, 1947 Nordiska konstnärinnor, Stockholm, 1948 Julekortkonkurranse, premierte utkast, Kunstnerforbundet, Oslo, 1949 Unge Kunstneres Samfunn jub.utstilling, Kunstnernes Hus, Oslo, 1957 Statens Kunstakademi 60 år, Nasjonalgalleriet, Oslo, 1969 Portretter: Byste i gips utført av Gunnar Janson gjengitt i strektegning i Tidens Tegn 5.10.1921 Eget forfatterskap: Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 04.06.1954 Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 22.06.1954 Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 13.02.1957 Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 12.07.1958 Reisebrev med egne ill. i Dagbladet, 18.04.1962 3 hørespill, oppført i Radioteatret, Norsk rikskringkasting og utgitt som stensiltrykk: Blått lys, Oslo, 1957 En klar dag, Oslo, 1960 Sand og spindelvev, Oslo, 1962 biografien Skuespillerinnen Aase Bye, Oslo, 1963 Kilde: https://nkl.snl.no/Ruth_Krefting Samleren, København, 1927, s. 104s. 84s. 182 Under Dusken, Trondheim våren 1930 s. 84, våren, 1936, s. 53 Ord och bildt, Stockholm, 1945, s. 173 (ill.) Gran, H., Revold, R., Kvinneportretter i norsk malerkunst, Oslo, 1945, s. 88, pl. 115 Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevarings Aarsberetning, 1947-1948, s. 143 (ill.) Julehelg, 1948, s. 34 (ill.) Kunsten idag, 1948, hefte 7, s. 34–35 Refsum,T., Gudbrandsdalen og malerne, Oslo, 1948, s. 147 Rønneberg, A ., Nationaltheatret gjennom femti år, Oslo, 1949, , s. 440 (ill.) Østby, L., Ung norsk malerkunst, Oslo, 1949, s. 38, 63 (ill.), 257 Revold, R., Norges billedkunst i det 19. og 20. århundre, Oslo, 1953, bd. 2, s. 198 Illustrert Norsk Kunstnerleksikon, Oslo, 1956, s. 141 (ill.) Østvedt, E., Skiens historie, (Skien, 1959, bd. 3, s. 381 (ill.) Alsvik, H., Drammens Kunstforening 1867–1967, Drammen, 1967, register s. 287 Thue, O., Statens Kunstakademi 60 år, katalog Nasjonalgalleriet, Oslo, Oslo, 1969, s. 17, 45 Kunst og Kultur register 1910–67, Oslo, 1971, s. 98, 216 Ytreberg, N.A., Tromsø bys historie, Tromsø, 1971, bd. 3, register s. 783 Rønneberg, A., Nationaltheatret 1949–1974, Oslo, 1974, s. 23 (ill.) Bénézit, E., Dictionnaire critique et documentaire des E. Bénézit: DictiPeintres, Sculpteurs, Dessinateurs et Graveures, Paris, 1976, bd. 6, s. 311 Hvem er hvem?, Oslo, 1979, s. 360 Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo, 1980, bd. 7, s. 282 Aviser: Verdens Gang, 07.06.1919 Tidens Tegn, 23.10.1920 Dagbladet, 04.10.1921 Johnsen, B.Moss, i Morgenposten, 21.04.1922-08.04.1922 Morgenbladet, 16.01.1927 Thiis, H., i Nationen, 21.11.1927 Haug, K., i Aftenposten, 06.10.1932 Johnsen, B.Moss, i Morgenposten, 11.10.1932 Oslo Illustrerte, 12.10.1932, (ill.) Tidens Tegnt, 13.10.1932 Dagbladet, 08.01.1940, (ill.) Wiloch, S., i Aftenposten, 12.01.1940, (aftennr.) Nationen, 18.01.1940 Stenstadvold, H., i Aftenposten, 07.02.1951 Michelet, J.F., i Verdens Gang, 12.02.1951 Mæhle, O., i Dagbladet, 18.09.1957 Johnsen, B.Moss, i Morgenposten, 24.09.1957 Morgenavisen, 21.03.1958, (ill.) Jørgensen, R., i Bergens Tidende, 27.03.1958, (ill.) Adresseavisen, 19.05.1958, (ill.) Refsum, J., i Arbeider-Avisa, 19.05.1958 Berg, S.B., i Stavanger Aftenblad, 18.02.1961 Riis, H., i Rogalands Avis, 18.02.1961 Alsvik, H., i Drammens Tidende/Buskeruds Blad, 12.11.1966 Johnsrud, E.H., i Aftenposten, 01.06.1974 Dahr, E.B., i Aftenposten, 20.09.1980 | Krefting, Ruth "Rønneberg" (I14736)
|
| 11710 | Kremasjon fra Tilfredshet kapell onsdag 14.august klokken 14. Hans hustru står der nevnt som Inger Lorch-Falch. Gravminne på kirkegården i Steinkjer. Tekst på gravminne: Redaktør, lyriker, maler. Edel i din kunst. | Lorch-Falch, Emil Sophus (I14258)
|
| 11711 | Krigsvoll-gården, beliggende 475 meter over havet, er av de eldste i Budalen og navnet kommer nok fra det nære Singsås. Over høydene til Singsås kom fangstmenn og nyryddere. Navnet er skrevet på følgende måter gjennom tidene: Stritcould - Stritcueold - Krigsueold - Krigswold - Krigsvolden. Navnet har nok en mer alvorlig bakgrunn enn stridigheter mot naboer og fogder, som sagnene forteller om. Det var urolige tider når bosettingen tok til i Budalen. En rasert gravhaug og stedsnavnet - Sør me main - i Krigsvoll, der det etter sagnet er funnet menneskebein, tyder på ufred og mannefall. Den dyrkbare jorda på Krigsvoll er mer flatlendt enn på nabogårdene, Bjerkli og Bakken, men mer frostutsatt for kornet. I de par første mannsaldre etter reformasjonen var gården krongods. Erich overtar bygselen på gården i 1730. I en matrikkel fra 1744 er han fortsatt bygsler, men fra 1746 er han nevnt som selveier. Da etter obligasjon til rådmann Hans Hornemann på Krigsvoll av landskyld 1 øre, samt den til gården liggende Saug, dens bygninger og redskaper, samt hans eiendeler så som 2 hester, 12 kuer, okser og griser, 16 småfe og ellers alt hva han eier. Sønnen Sivert og kona Gunnild overtok farsgården på Krigsvoll i Budalen i 1748, og det med 2 heftelser: Til rådmann Hornemann 130 riksdaler og til løytnant Peter Schnitler 40 riksdaler. | Siversen Sundlisæter, Erich "Krigsvolden" (I1614)
|
| 11712 | Kristen Jørgensen bruker 1741-1753. I 1719 hadde han kjøpt halvparten av Dal i Borre av Anders Jenssen Kimestad for 70 riksdaler. Ved skiftet etter Lucretia i 1741 utgjorde formuen 117 riksdaler. Gården ble taksert til 150 riksdaler. Søndre Jareteigen var da hjelpedragonkvarter til gården Vik i Sem. Kristen lånte 100 riksdaler i 1742 av Arne Anderssen Sollerød i Undrumsdal. Kristen solgte halvparten av gården i 1748 til Kristoffer Kristoffersen, som samme år lånte 50 riksdaler av Arne Sollerød. | Jørgensen Jartein, Kristen (I17368)
|
| 11713 | Kristen Trane kan da være født 1532-1533. Kilden er et epitafium, som nå er i Stavanger museum (se foto hos blant annet Elgvin, 1956 side 66, Rostrup, 2000 side 54 og Rostrup, 2002, side 28). Etter Paul Tranes stambok (Rostrup, 2000, side 63 note 7) var Christen C Trane født i 1527-1528. Kristen Trane i Stavanger hadde - CC - i sitt segl, slik at det ikke er urimelig å gjette på at faren også het Kristen. Den 4.april 1542 bodde Christen Trane i Kjøbenhavn i en av universitetets gårder i Vandmøllestrædet (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 6, side 35 og Rostrup, 2002, side 31). Rostrup mener ut fra sammenhengen at han overlot huset til en annen. Det kan ha vært far til Kristen Trane i Stavanger. En Kristen Trane betalte i 1582 leie av en gård eller en grunn ved Vollen i København (Kjøbenhavns Diplomatarium, bind 1, side 524). Tiden mellom de 2 dokumentene tilsier at det nok er 2 forskjellige personer. | Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
|
| 11714 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I231)
|
| 11715 | Kristi Himmelfartsdag. | Toresdatter Ruste, Gunnild (I10673)
|
| 11716 | Kristian tok over i Langfjæra etter bestefaren Ole. Han arbeidet som snekker og båtbygger i tillegg til å drive gården. I 1905 ble Langfjæra utskilt og fikk eget bruksnr. (Bnr. 16). Huset Kristian satte opp i Langfjæra var tidligere en halvdel av Gåsvollgården som han eide sammen med Anton Jakobsen. | Arntsen, Kristian Bernhard (I16058)
|
| 11717 | Kristiania (Oslo) jernbanetollsted: Leiet tollopsynsmann 6.juni 1917. Konstituert tolloppsynsmann I fra 1.juli 1920. Beskikket tolloppsynsmann 6.april 1921. Konstituert tollbetjent 1.januar 1948. Avgang 31.mars 1949. 3 år på Middelskolen. Kilder: Norsk Tollkalender 1935. Utarbeidet av G. Haavie-Thoresen og A. Kirkeby. Oslo 1935. Norsk Tollkalender 1942. Utarbeidet av Kristian Fauchald og A. Kirkeby. Oslo 1942. Norsk Tollkalender 1953. Utarbeidet av O. Brelin og A. Kirkeby. Oslo 1953. | Blomberg, Johannes Reitan (I16289)
|
| 11718 | Kristiania 1-5-88 Kjære Christoffer Mine bedste ønsker sendes dig til dit nye aar, kjære svoger, maatte det bringe dig al den lykke, som du venter af det; men det bedste jordiske gods er dog sundhed, Gud skjænke dig det i fuldt maal! Som du vel ved, kommer jeg ikke til at være personlig tilstede paa din hædersdag; men jeg vil følge eder i tankerne og glæde mig over eders glæde. Godt er det nu, at Ludvig kan komme afsted, bare intet kommer iveien i sidste øieblik. Her er det nu blevet vaar for alvor og vi fryder os derover paa vore daglige spadserture. Ludvig vil nok ogsaa gjerne sende en hilsen og jeg faar rømme pladsen for ham. En kjærlig hilsen til dig og Erika fra eders hengivne Henny. Kjære Christopher! Ja, i morgen er det den sidste gang, du feirer 2den mai som ungkarl. Tænkende tilbage på vore minderige studieår har jeg mangen hyggelig våraften tilbragt i trofast vennekreds på den dag. Nu er meget forandret, kredsen er bleven tyndere og interesserne splithes; men minderne lever og vil vist altid være en herlig drivfjeder for os til at fortsette i det gamle spor, med de gamle venner. Tak nu da, kjære broder, for de mange festdage vi har vært sammen som ungkarle; gid at vi i vore nye forhold fremdeles må kunne arbeide sammen; holde af hinanden som brødre og venner. Give Gud, at året for dig matte blive lyst og solrigt; så godt som mit forløbne har vært for mig; bedre kan jeg ikke ønske dig. Hiorth og frue bemyndiges dig herved til, velviligst i mit navn at sende min kones og min hjerteligste tak for den medtagne bryllupsindbydelse. Vi ved jo alle, at Henny dessværre ikke kan komme; men jeg skal få lov til at ta veien. Når kan jeg endnu ikke sige men sender naturligvis betids beskjed. Har du hørt noget fra Odd eller Kyvik? Odd sagde nu han vilde komme. Lev vel du; atter mine aller bedste ønsker for dig. Hils Erika så meget og vær altså så snil at overbringe Hiorths min hilsen og tak for indbydelsen. Din hengivne broder J.Lud.H.Brinchmann Fra papa var der i lørdags brevkort, intet nyt. Husk på pige Anna i morgen! | Family: Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann / Henriette Leth, "Brinchmann" (F41)
|
| 11719 | Kristiania ? Datter av portrettmaler Hans Nicolaisen (1830-1907) og Marie f.Hofstad (d.1873). | Nicolaisen, Synnøve Marie "Brinchmann" (I6896)
|
| 11720 | Kristiania Lawn Tennisklubb (senere Oslo Tennisklubb (OTK)) ble toneangivende som tennisklubb i Norge da de 5 banene på Bygdø ble ferdig i september 1902. Og nå kommer også tennissportens ildsjel - Mr. G - inn på arenaen. Mr. G - Oscar Gustav Adolf (1858-1950) - var konge av Sverige, som Gustav 5., fra 1907 til 1950. Han var eldste sønn av kong Oscar 2. og dronning Sofie. Ved farens tronbestigelse i 1872 var Norge og Sverige i union, og Gustav ble Norges og Sveriges kronprins. Kronprins Gustav falt for tennissporten under et opphold i England i 1879. Han ble den ledende kraften i tennispropagandaen i Sverige, og fra 1902 OTK's høye beskytter. Som kronprinsregent tilbrakte han noen måneder i Kristiania, og sørget for at det ble spilt turneringer i den nybygde Turnhallen i St.Olavs gate, og skjenket vandrepokaler til klubben. Den største pokalen ble det spilt om hver sommer fra 1903, og vinneren ble betraktet som Norgesmester. I 1916 ble den vunnet til odel og eie av Trygve Smith. Klubbens første Norgesmester var George Smith, broren til Trygve, begge var ingeniører. Trygve vant sin første aksje i Kronprinsens pokal i 1907, og vant den altså til odel og eie i 1916. I 1918 vant Trygve sitt 5. NM gull i single, i en alder av 38 år. Han var også på listen over de 10 beste 10 år senere, i en alder av 58 år. | Smith, Trygve (I957)
|
| 11721 | KRISTIANIA O (Gamlebyen) underpostkontor 1, Kristiania kommune og amt, (i Munkegaten 1), for de østlige bydeler, ble opprettet den 1.november 1891. Sirk. 28, 31.oktober 1891. Navnet ble fra 1.januar 1925 endret til OSLO-GAMLEBYEN. Sirk. 32, 29.oktober 1924, og Sirk. 35, 28.november 1924. Underpostkontoret 1 fikk fra 1.mars 1962 status av postkontor under navnet GAMLEBYEN. Sirk. 42, 23.desember 1961. Ved etablering av nye poststedsgrupper fra 1.november 1973 ble underpostkontoret 1 benevnt postkontor A, Sirk. 41, 31.oktober 1973. Postkontoret GAMLEBYEN, 0135 OSLO endret navn den 6.april 1992 til GRØNLAND, 0133 OSLO. Sirk. 10, 13.mars 1992. 0135 Oslo 1 / 0133 Oslo Styrere/postmestere/postsjefer bl.a.: Postfullm. Lars Randby Krog beordret 1.november 1891 (f.1841, død 18.november 1903). Postfullm.I Hilton Severin Hansen notert i 1904 (f.1862). Postfullm.II Otto Bertrand Blomberg tilsatt i 1909 (f.1864). Kilde: Poststed (Norge) (Norges Postmuseum), http://kulturnav.org/c701a94d-f37e-4791-a6e7-8c66573dd9f3 | Blomberg, Otto Bertrand Rylander (I16192)
|
| 11722 | Kristiania slottskirke. | Family: Johan Casparsen Nerenst / Helene Nicoline Glatved, "Nerenst" (F3176)
|
| 11723 | Kristiania Slottskirke. | Family: Georg Lorentz Stiilou / Elisabeth Christine Brøcher, "Stiilou" (F5357)
|
| 11724 | Kristiania, 19/10 89. Kjære Christopher! Jeg er nu kommen hjem fra samfundet, og da jeg hidtil hver eneste gang, jeg har vært der, har sat mig til at skrive, straks jeg er kommen hjem, kan jeg jo gjøre det samme idag. Jeg pleier at komme derfra kl.12; men idag vandrede jeg en god stund og pratede med en Falkenberg, student fra ifjor, saa klokken er snart 1. Iaften holdt kand. theol. Frits Hansen foredrag om skolens etiske maal og midler. Hans foredrag vandt umaadeligt bifald, ialfald efter klapingen at dømme. Jeg for min part klappede ikke, skjønt jeg fandt foredraget meget godt, og manden talte med varmt hjerte; den noget affekterede theolog kom efter min mening tilsyne hos ham, og skjønt han altsaa talte med følelse, saa var der dog et eller andet ved ham, som gjorde at han ikke kunde rive mig med. Han udviklede længe, hvorledes vor tid gik umådelig frem i kundskaber, men uden at fremskridtet i moral holdt følge. En amerikansk præst havde endog paa grundlag af statistiske data fundet ud, at vor tid befandt sig i en moralisk dekadance, og det lod ogsaa til, at Foredragsholderen troede herpaa. Han gik derefter over til at udvikle hvorledes de nyere pædagogiske forfattere blot gjorde sit til at arbeide skilen endnu dybere ind i den retning, som lagde overveiende vægt paa det intellektuelle, men lod det moralske mere ude af betragtning. Han nævnte da specielt Spencer, og da Spencer nu engang er mit ideal, havde jeg nær sagt, saa interesserede det mig at høre, hvad han havde at sige paa ham, og jeg tænkte ogsaa, at du kune ha morro af at høre et par ord. Han havde, saavidt jeg kunde skjønne intet at udsætte paa det, som Spencer i og for sig kom frem med, men han fandt, at det ikke strak til, at han blot lagde an paa det intellektuelle, men oversaa alt det dybere, alt det som kunde vække følelse og - lysten til god handling. Han talte adskillig om dette kolde lys, som skulde gjennemtrænge de Spencerske skoler, hvor blot videnskabelig beviste sandheder maatte læses. Dette lys havde ikke engang lov til at være varmt, da det ikke skulde fremsættes som andet end det objektive. Han havde selv set skoler, som var grundlagt paa Spencers principer, og det uden at man havde frygtet for at gjennemføre dem i alle konsekventser; han havde ogsaa talt med eleverne paa en af de mest bekjendte af disse skoler (i Belgien) og havde fundet, at de havde en udviklet intelligents og – hvad han flere gange gjorde udtrykkelig opmerksom paa – en udviklet iagttagelsesevne. Nu skulde man ventet, at han havde nævnt noget om mangler ved deres aandelige liv forresten, men det gjorde han mærkelig nok ikke. Han dvælede ogsaa ved det Spencer sagde om historieskrivningen, at den, som du kanskje husker, burde være descriptiv sociologi. Dette syns han var ganske karakteristisk for ham. Saavidt jeg kunde forstaa, skulde det være detsamme som laa til grund for at S. i kapitlet om moralsk opdragele ikke talte om at udvikle de ædle følelser og fremtvinge gode impulser saa at sige. Her var det et hul i Spencer, noget han manglede. Foredragsholderen mente, at naar skolen kun skulde holde sig til det bevistem saa tapte den sit bedste opdragelses middel, og det, som i det hele var det dybeste; men det kunde jo ikke anderledes være, hvis folk af alle anskuleser skulde sende sine børn i samme skole; de kunde da med en vis ret forlange, at den skulde være neutral. Han gik derefeter over til at paavise, at skolens ethiske middel væsentlig maatte blive i historieundervisningen, som skulde være mundtlig, og ikke have kundskaber til maal, men paavirkning. Den skulde saaledes dreie sig om alle store mænd og store begivenheder, som formodentlig med begeistring skulde fortælles af læreren. Fra Nordens historie nævnte han saaledes Haakon den gode, Olav den Hellige, Sverre o.s.v. Jeg tror nu forresten, det vilde blive mere end vanskeligt at opdrive lærere, som skulde magte at gjøre disse begivenheder saa tiltrækkende, at eleverne deraf skulde faa nogen begeistring for alt stort og godt. Men nu har vist jeg alt skrevet mange gange for meget om dette. Det er bedst jeg lægger mig, føier et par linjer til i morgen, om saa skal være, og faar det sendt da. 20/10 Har du sovet ligesaagodt inat, som jeg har sovet, er du ikke søvnig idag; søndag nat sover jeg altid godt og ligger 1 1/2 time længer søndag morgen end ellers. I gaar skrev jeg om Spencer, og den blot - kolde - begeistring, han kunde vække. Jeg synes ogsaa foredragsholderen havde uret i at tale om og dvæle ved den egoisme, som i saa høi grad skulde findes i nutiden. Frugterne af hans historieundervisning skulde blandt andet ogsaa blive det, at menneskene begeistrede ved alt det store, de hørte ligesom skulde tabe sig selv af syne og arbeide for andre; en mindre god frugt, som han paapegede, var efter min mening den, at folk tillidsfuldt skulde se op til de ledende og dem, der var i høie stillinger. Men det er sandt, jeg malede og tyggede en hel del paa dette i gaar ogsaa, saa nu taber du vel snart taalmodigheden. Jeg husker du fortalte, at mathematikken til andeneksamen ikke voldte nogen vanskelighed, det er anderledes med mig. Jeg maa læse og spekulere baade længe og vel for at følge med, og det, skjønt foredragene holdes for latinstudenter. Sit gjør vel det, at han lader os skrive mindre i aar end før, men til gjængjæld holder mundtlige udviklinger, som jeg naturligvis saagodtsom aldri kan følge med i. Det vi skriver er tildiktater og udfyldninger ril en bog af ham selv som læses i realgymnasiet, saa for realister falder det let. Jeg stod før i den salige formening, at jeg havde let for mathematik; men skal det ikke gaa glattere, kommer jeg fort ud af den. I filosofi har jeg Vars forelæsninger i logik og etik, hvilket sidste han dog ikke har begyndt med. Paa grund deraf har jeg været daa dom ikke at sætte mig ordentlig indi hvad han har holdt foredrag over, saa at jeg akkurat lige godt kunde siddet hjemme som gaaet der. Thi at følge med Monrad, naar en ikke for hver gang hjemme læser over den forelæsning han har holdt, det gaar over min evne. For bedre sent end aldri at raade bod herpaa har jeg nu begyndt at læse Vars forelesninger; men klog paa alt blir jeg nu ikke. Kunne han endnu bruge et sprog, som en kunde faa tak i kunde det endda gaa an. Ellers er alle de studenter, jeg har snakket med, noksaa enige om, at nu vilde Monrad gjøre dem den største tjeneste ved at træde af. I fysik og kemi gaar det i den vante dur, og Petersens stofs ex-plosioner kan være noksaa fornøielige. Den pene tale han holdt om at - følge denne bog som gjorde tilsprang paa at tage med resultaterne af de nyeste forskniner - ser jeg ikke stort til opfyldelsen af. Det bogen adskiller sig fra andre i, det som efter min mening er mest interessant, dvæler han næsten ikke ved. Jeg havde ellers ikke troet, at jeg i den grad som tilfældet er, skulde være herre over det, som forlanges til andeneksamen. For at lære det behøver der for mig ikke særdeles meget mere end pug, da jeg i det mindste i hvd vi har havt hidtil, har havt forstaaelsen før, for største delen da. Det er ellers merkeligt, at alt hvad jeg skriver, tøier sig slig i i længden; nu mener jeg næsten, at jeg har rablet fulde 2 ark. Jeg haaber ellers, at det staar godt til hjemme hos dig, og især skulde jeg ønske, at Erika har faaet sin gamle apetit og styrke igjen i fuldt maal. Da min far var herinde sidst, hørte jeg at hun ikke i alle dele var som før, især hvad appetit angaar. Aaberg er vel nu paa det allernærmeste færdig med artium. Hvordan det er løbet af skulde jeg gjerne vide; jeg ved bare at han fik 1 7 for latin, og at overlæreren havde bedømt hans skriftlige produktioner til 3 3 2. Jeg skulde ellers tro, at det er gaaet ham vel, meget over 20 har han vel neppe faaet, ja kanske slet ikke noget. Hils ham fra mig og bed ham skrive til mig før han reiser hid ind. Hils folket i gymnasiet ogsaa. Til syvende og sidst faar du hilse Therese ogsaa, jeg kjender hende saa godt, at jeg er sikker paa, at hun ike sætter nogen pris paa, at jeg skriver til hende, og ligeledes er jeg noksaa sikker paa, at hun ikke gider at skrive igjen. En hilsen derimod kunde hun vel modtage naadig. Ja nu faar jeg haabe, at alle tre har det lige godt og slutte for denne gang. Eders Karl. | Hiorth, Carl Mathias (I29)
|
| 11725 | Kristiania, 21/11 89. Kjære Erika! G r a t u l e r e r ! Takket være anledningen kommer jeg mig nu endelig til at sende afgaarde en epistel over til gamlebyen. Som du ved og har erfaret sker det ikke oftere end nødvendigt er, naar jeg skal være oprigtig. Saa var det noget at skrive om sa, hvor skal jeg faa det fra? spekulerer hart. Du skjønner af ovenstaaende at jeg ikke kan komme paa nogen særdeles merkelige oplevelser, saa du faar ta tiltakke med de ordinære. Søndag gik jeg ud paa visit til Bjørnsons; det var ikke af de morsomste forretninger, da jeg ikke kan stort med frua og for den sags skyld heller ikke til overmaal med manden. Det gik dog, og jeg sad da der i al stilhed nogle minutter og hørte paa fruas examination, som angik mit liv og min færd lige fra dampen til theatret. Af andre personligheder der, saa jeg Fin Sandberg, som efter sigende sled hart uden løn paa et kontor og hans søster, som var skudt saa op i størrelsen at jeg hadde vondt for at kjende a igjen. Fremdeles saa jeg gamle Bjørson og hans kone. Da alt dette var bestilt sagde jeg til min og andres glæde adjø og gik. Det er sandt du kan ved leilighed fortælle mama, at fru Bjørnson var ude af stand til at modta nogle penge for endel kopper, saa mama faar afgjøre den regning selv, naar hun kommer hid. Derimod betalte jeg paa det næste sted jeg kom, nemlig St Halvards gade Nr 2, 2.16, hvilket du jo ogsaa en gang kan fortælle. Det tredie sted, hvor jeg var den dag, var Trjondhjemsveien, hvorhen Mathilde, Torbjørn og jeg begav os ud paa eftermiddagen. Der stod alt til, som det pleier at staa til. Tante laa eller rettere sad og skiftede vaade filler dyppede i borsyre paa sin mund, onkel sad i sin sofa, og jeg skreg dels ind i hans øre, og skravled dels det bedste jeg orkede med de andre. Saavidt jeg husker, fortalte jeg Christoffer at samfundsbestyrelsen fik paalæg om at be Bjørnson om at holde foredrag i samfundet en lørdagskvæld. Sidste møde fik vi svar paa dette, som vi var lidt spændte paa. Bjørnson svarede kort og godt, at han syndtes at det var det kjedeligste, han vidste at holde foredrag, og derfor gjorde han det ikke, uden han selv kunde tjene penge derved, eller han kunde skaffe andre fortjeneste. Ellers var forsvarssagen oppe til diskussjon, og den diskussjon stansede akkurat kl.2. Det er sandt mens jeg husker paa det, skal jeg hilse dig fra frøken Brekke, som jeg fulgte hjem, den søndag, jeg var der. Nu en liden spekulation angaaende skrivemateriale igjen – Ja, jeg kan fortælle, at forelæsningerne i de forskjellige fag begynder at slutte i den allernærmeste fremtid. muligens mathematik og fysik undtagne. Jeg kan dog ikke komme hjem, før jeg er examineret i tysk, og naar dette skal være, ved jeg ikke, men i hvert fald blir det ikke i denne maaned. Det er forresten rart nok, da det pleier at være skik og brug at examinere i alfabetisk orden. I hele dag har jeg ellers siddet og spekuleret over mathematikken, som ikke er god til at faa forstand af, da den er altfor kortfattet; rimeligvis volder dette fag ikke Niels stort mere bryderi. Jeg kan antage, at Christoffer har ganske godt af at friske op sine gamle kundskaber; konstruktionerne kan vel undertiden volde ham lidt bryderi, da de ikke er saa lette altid. Idet mindste vilde vel altid jeg komme til at staa fast der en gang i mellem. Ja nu har du svart på hvidt for at papiret er slutt, og jeg har da god undskyldning naar jeg lægger pen og blæk bort og isteden tar fat paa aftensmaden. Ja lev saa vel og hav en hyggelig geburtsdag. din Karl. | Hiorth, Carl Mathias (I29)
|
| 11726 | Kristiania? | Hansen Paus, Povel (Povl) (I6313)
|
| 11727 | Kristiansund? | Andersen Floer, Henrich (I1978)
|
| 11728 | Kristin er nevnt ca.1548 i en slektstavle som datter av Gaute Cane og mor til - her Gaute. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skjematisk i NST 2 (1930), s.157. | Family: Sven Galle / Kristin Gautesdatter Kane (F4628)
|
| 11729 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I7796)
|
| 11730 | Kristine Colbiørnsdatter fød 1693 den 17 Decbr. Kl. 10 om afttenen som indfaldt en Søndag døbt den 19 ditto. | Colbjørnsen, Kirstine (Kristine) "Wærn" (I7355)
|
| 11731 | Kristine kyrka. Barn: 1. Kirsten Agneta Poulsdatter Rødder, f.ca.1653 i Göteborg? 2. Catharina Poulsdatter Rødder, f.ca.1655 i Kristiania. 3. Petter Poulsen Rødder, døpt 6.mars 1657 i Kristiania. 4. Susanna Poulsdatter Rødder, døpt 8.april 1659 i Kristiania. 5. Hendrich Poulsen Rødder, f.1.januar 1663, døpt 7.januar 1663. 6. Poul Poulsen Rødder, døpt 7.januar 1663 i Kristiania. 7. Agnethe Elisabeth Poulsdatter Rødder, døpt 9.oktober 1664. 8. Fidijustus Poulsen Rødder, f.5.juni 1667 i Kristiania. 9. Fidijustus Poulsen Rødder, f.22.januar 1669 i Kristiania. | Family: Pauli (Pauel) Rødder / Anna Elisabeth Pettersdatter Grøter, "Rødder" (F6209)
|
| 11732 | Kristine Tostensdatter Vatne av slekten Smør. Datter av Tosten og Christin Andersdotter. Christin Tostensdotter hiun Erich Ormsøn - er nevnt ca.1548 i en slektstavle som Christin Tostensdotter, Erik Ormssøns. Kilder: Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.105. NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157. | Tosteinsdatter Vatne, Kristine (I5957)
|
| 11733 | Kristine, datter til Kristoffer Olsen Sekkeseter, og Andreas hadde de kjente buemenn Salve Nilsen Torhaug og Ørje Olsen Skrivarhaug som trolovingsvitner. | Family: Andreas Mathias Andreasen Berg / Kristine Kristoffersdatter Sekkeseter, "Berg"/"Dam" (F2893)
|
| 11734 | Kristofer Trondson (1527: then unge keccher) har gjort (Rustung-) slekti til ei av dei mest namngjetne på 1500-talet. I han var det gamalt norsk vikingto og han synte eit pågangsmot og ein virketrang som er utan sidestykke hjå den norske adelen på reformasjonstidi. Det får vera nok her å nemna at han var høgre handi åt erkebisp Olav i den siste striden for norsk sjølvstende, drog så utanlands og vart - Nordsjøens skrekk - som kaperkaptein i Friesland, forsonte seg med Kristian 3 og vart kalla til riksadmiral over den dansk-norske marinen og fekk store len for alltid å vera kongen nær. Han døydde ikr. 1565. Kona hans, Karen Skanke, var dotter til dekanus ved Trondheims domkyrkje Knut Skanke. Soga åt borni deira er ikkje mindre eventyrleg. Einaste sonen, Enno, med tilnavnet Brandrøk, var ein evnerik, men urolig kar, som flakka Europa rundt som soldat, kom meir og meir på avvegar og vart i 1571 dømd frå livet for ei kjempestuld på Gripsholm slott i Sverike. Soga åt Anna Rustung er og eventyrleg og tragisk. Den vakre gjenta vart dåra av den kjende skotske Don Juanen grev James Hepburn av Bothwell. Han let henne i stikka og gifte seg seinare med den skotske dronningi Maria Stuart. Dronningi og jarlen vart jaga or landet. Skipet åt Bothwell rak inn til Karmøy, og det segjest at Anna møtte festarmannen sin att i retten i Bergen. Han døydde som statsfange på Dragsholm slott i Danmark. Anna åtte Ænes og budde der og på Seim til ho døydde i høg alder. | Family: Kristoffer Trondsen Rustung / Karine (Karen) Knutsdatter Skanke, "Rustung" (F248)
|
| 11735 | Kristoffer 1 av Danmark (født 1219, død 29.mai 1259) var dansk konge i 1252–1259, sønn av kong Valdemar Sejr, og yngste bror av Erik Plogpenning og Abel av Danmark, begge brødre var konge før ham. Da kong Abel ble drept i et bondeopprør i 1252 var hans sønn i Valdemar av Slesvig i Frankrike. Han skyndte seg hjem for å gjøre krav på Danmarks krone som sin fars eldste sønn, men i Köln ble han arrestert av erkebiskop Konrad av Ahr-Hochstaden. Her ble holdt som fange inntil de schauenburgske grever av Holstein betalte løsepenger for ham i 1253. Da han nådde fram til Danmark, var onkelen Kristoffer allerede blitt valgt til konge. Dermed var grunnen lagt for en strid mellom den eldre og den yngre slektslinjen av kongehuset, som kom til å vare i årtier. Kristoffer ble kronet til konge i Lund domkirke på juledagen 1252. Kong Kristoffer satte i gang bestrebelser for å få sin bror Erik Plogpenning anerkjent som martyr eller helgen. Foruten at det alltid er heldig å ha en helgen i familien var den viktigste grunnen å få brennmerket Abel som brodermorder, og dermed utelukke hans slekt, først og fremst nevøen Valdemar, nå hertug av Slesvig, fra tronfølgen. Kristoffer samlet opplysninger om ulike undre som hadde skjedd ved Eriks grav. Abels tilhengere var imot forsøket og samtidig ble kongens forhold til kirken stadig forverret. Ved å tillate Abels sønn Valdemar å bli hertug av Slesvig unngikk Kristoffer umiddelbart borgerkrig, men ble selv mål for intriger og forræderi. Både Slesvig som Holstein sto for en tid uavhengig av kongens styre. Erkebiskop Jakob Erlandsen, som med pavens velsignelse var blitt innsatt på bispesetet i Lund, var tilhenger av en sterk og uavhengig kirke. Han kom i konflikt med kongen om blant annet de geistliges leidangsplikt og skatteplikt på lik linje med enhver annen jordeier. Biskop Jacob nektet og gikk så langt som å forby bønder som levde eller arbeidet på kirkens eiendommer om å yte militærtjeneste for kongen. Biskopen var kanskje den rikeste i hele kongedømmet og insisterte samtidig at et verdslig styre ikke hadde kontroll eller makt over kirken, dens eiendom eller kirkens ansatte. Han bannlyste kongen for å slå fast at han ikke ville bøye seg for kongens vilje. Erkebiskopen kjempet dog ikke kun for kirken. På morssiden slektet han på den mektige Hvide-slekten som tilhørte avdøde kong Abels tilhengere. Det kom til uttrykk da Jakob Erlandsen nektet å krone Kristoffers sønn Erik Klipping som medkonge og tronfølger. I 1256 samlet erkebiskopen rikets fremste til et møte i Vejle hvor de vedtok konstitusjonen Cum Ecclesia Daciana. Her står det at riket vil bli lyst i interdikt (det vil si forbud mot alle kirkelige handlinger) hvis kongen utsetter geistlige for overgrep. Jakob Erlandsen ville innføre kanonisk rett i Danmark, det vil si tvinge igjennom gyldigheten av pave Gregor 9's Liber Extra. Den danske kirkekamp hadde tilsvarende paralleller over hele Europa, blant grunnet pave-keiser-striden. Vinteren 1257–1258 gikk de holstenske grever på anmodning fra Jakob Erlandsen, og for sikre deres nevøs arverett til hertugdømmet Slesvig i Sønderjylland, til angrep på Danmark, men angrepet ble avverget. I februar 1259 ble Jakob Erlandsen arrestert av mecklenburgske soldater. I følge en beretning ble han til spott og spe iført en verdslig drakt med en lue av revehaler, deretter bundet og kastet i fengsel. Erkebispesetet i Lund, og kort tid etter også biskop Peder Bang i Roskilde (som var i familie med Jakob Erlandsen) lyste interdikt over kongen. Sverige og Norge hadde inngått en politisk allianse mot Danmark allerede før Kristoffer var blitt konge ved at de var blitt provosert av kong Abels innblandinger. I 1256 foretok Håkon 4 Håkonsson et plyndringstokt mot dansk land i Halland. I 1257 ble det inngått forlik mellom Kristoffer og Håkon Håkonsson. Det samme året var det et bondeopprør i Danmark som brøt ut på nytt i 1258 som et resultat av Kristoffers nye eiendomsskatt, men danskekongen fikk slått disse ned. I 1259 flyktet biskop Peder Bang av Roskilde til Rügen og overtalte fyrst Jaromar 2, prins av Rügen, som var Erik Abelssons svigerfar, til å gjøre landgang på Sjælland. Herfra inntok han København. Jarmers Tårn er oppkalt etter fyrsten. Før Kristoffer rakk å reagere døde han den 29.mai 1259 i Ribe hvor han hadde dratt for å være hos biskopen. I følge et rykte skal han ha blitt forgiftet av abbed Arnfast fra Ryd kloster da han ga kongen nattverden. Året etter ble Arnfast gjort til biskop av Århus av erkebiskop Jakob Erlandsson, men paven omgjorde vedtaket. Kristoffer ble gravlagt foran høyalteret i Ribe domkirke kort tid etter sin død av den lokale biskop til tross for interdiktet. Det er mulig at kongen døde av naturlige årsaker, men hans tilhengere kalte ham Krist-Offer. Kristoffer var gift med Margarete Sambiria Samborsdatter av Pommern. De fikk følgende barn: Erik Klipping, konge av Danmark, Valdemar, Niels, Mechthilde, eller Matilda (død 1311), gift med Albert 3, margreve av Brandenburg, Margrete (død 1306), gift med greve Johan 2 av Holstein-Kiel, Ingeborg. Dronningen og Jaromar var altså begge vendere fra Rügen, og den gylne, vendiske drage på rød bunn var tidligere med i det danske riksvåpen. | Valdemarsen av Danmark, Kristoffer "Kristoffer 1" (I4928)
|
| 11736 | Kristoffer betalte 1000 speciedaler 25.august 1828 for skjøte på farsgården. I folketellingen i 1865 er det sønnen Johan som er gårdbruker på Berg (Værnes sokn, nedre Stjørdalen prestegjeld): Johan Kristoffersen, 46 år husfar, gårdbruker og selveier. Hustru Anne Johnsdatter, 45 år. Begge født på nedre Stjørdalen. Fosterbarn er Sirianna Nilsdatter, 15 år og født i øvre Stjørdalen. Hans mor Sigrid Haagensdatter er føderaadskone, enke og 74 år gammel. Fødested: nedre Stjørdalen. (Sigrid Hågensdatter fra Øfsti ble døpt 30.desember 1792. Hun døde 17.november 1879.) Broren Haagen Kristoffersen er også nevnt, ugift 41 år. Fødested: nedre Stjørdalen. I 1865 er det 5 hester, 16 stort kveg, 23 får, 5 geiter og 4 svin på gården. Avling: 2 bygg. | Johansen Berrig, Kristoffer (I4035)
|
| 11737 | Kristoffer fikk skjøte av moren på 15 marklag og av sin bror Ola Geving på 17 1/2 marklag den 27.august 1774. Den 6.februar 1789 fikk sønnen Nils skjøte av Kristoffer på 15 marklag med bygsel over 1 øre 6 marklag for 300 riksdaler. Kristoffer og Marit (død før 1801) må ha hatt et godt bryllupsgilde, for i 1776 fikk de bot 1 riksdaler 12 skilling for ulovlig bryllupshold. | Olsen Slungaard, Christopher (I4038)
|
| 11738 | Kristoffer kom til husmannsplassen Brustadtjerna ca.1800. De bodde på plassen Tjerna under Brustad. Familien som er registrert på Bruestad i folketellingen i 1801 er: Afskediget jæger nu huus. Christopher Gulbrandsen, 31 år, saaer 1 tønde. Hans kone Anne Bentsdatter, 28 år. Begge i 1ste egteskab. Barn: Berthe Christophersdatter, 5 år. Maria Christophersdatter, 3 år. Dessuten: Bent Pedersen, 58 år. I foriges huus værelse lever af dagarbeide og almise, og hans kone Marthe Pedersdatter, 54 år. Begge i 1ste egteskab. Sønn: Amund Bentzen, 9 år. | Gulbrandsen Ingeborgrud, Christoffer "Brustadtjerna" (I15568)
|
| 11739 | Kristoffer og Margrethe skal ha fått følgende barn: 1. Hans Christophersen Stockman, f.omk.1609 Stokke Prestegård - begravet 17.mars 1675, Stokke. Prest i Stokke og gift med Appolone Hansdatter (f.omk. 1605 - d. 23.august 1668 Stokke Prestegård). Johannes Christophori Stochmand m.m. er nevnt under ministri, hvor han avla ed 30.september 1642 (Finn-Grønn, Geistlig Edsprotokol for Oslo og Hamar Stifter 1601-1730, 1918, s.32). Mulig det var Hans som antok navnet Stockman, ikke faren Christopher. De fikk bl.a. en sønn Hans Adam Stockman (født 1646 - begravet i Stange kirke 26. juni 1725, 78 år gammel), major på Nordvie i Stange. Gift med Dorthe Elisabeth Raabensøe (død ca.1699, begravet i Stange). Gift med Anne Elizabeth Skacktavl (1673-1706). 2. Jacob, Christophersen Stockman, f.ca.1611 Gjennestad, Skjee, Stokke - d.Gjennestad, Skjee, Stokke. Sogneprest i Modum, mulig fra 1633. Måtte resignere for sin skrøpelighets skyld. 3. Ellen Christophersdatter Stockman, d.1663 Langesund. Gift med Oluf Iversen Holch, d.1651 Tønsberg, og deretter med Gjert Meidel. 4. Iver Christophersen Stockman. Lensmann i Arendal. Han fikk en datter Elisabeth (gift med Jens Christensen Qvist). Elisabeth og Jens fikk bl.a. disse barna: a. Iver Jensen Grava Qvist (f.1696). b. Maren Margrethe Jensen Qvist, som ble gift med Hans Nilssøn Vogn (f.ca.1669, begravet 25.november 1733 i Stokke) på Fossnes in 1729. c. Hans Jensen Qvist (f.1704 på Sundbye i Skjee). Lensmann i Eidanger, bodde på Tveten 1704-1763 og hustru Karen Simonsdatter Herøen (1688-1758). 5. Maren Christophersdatter Stockman, d.1674 i Lårdal. Giftet seg med 3 forskjellige prester i Lårdal: 1) Ca.1648 i Stokke med Fredrik Jansen Blom (f.ca.1612 Skien, Telemark - d.3.mars 1657 Lårdal). 2) I 1659 med Erik Jørgensen Messel (Mæsel), d.1670 Lårdal. 3) Iver Jensen Thiested. En av Marens etterkommere skal være Henrik Ibsen, den kjente norske forfatteren. 6. Anne Christophersdatter Stockman. Gift 1646 med Jørgen Ibsen, rådmann i Tønsberg. 7. Peder Christophersen Stockman, d.1676 Tønsberg. 8. Jens Christophersen Stockman, d.etter 1653. 9. Margrethe Christophersdatter Stockman. Gift 1644 i Tønsberg med Jens Lauritzen Due. 10. Alhed Christophersdatter Stockman, d.1670 Hopestad, Gjerpen, Telemark. Gift 2 ganger bl.a. i 1653 med Povel Druchen, d.1688 Arendal. | Family: Christopher Hansen, "Stockman" / Margreth Arnesdatter, "Stockman" (F3826)
|
| 11740 | Kristoffer Trondson Rustung var både adelsmann og pirat. Navnet Rustung betyr på gammelnorsk hvalross. Som sjørøver jobbet han først under sin onkel Olav Engelbrektson som var Erkebiskop i Norge og førte et av krigsskipene hans. Han plyndret Østråt, som tilhørte Vincents Lunge som var statsholder i Norge under Fredrik 1. av Danmark. Vincent ble plyndret da han hadde kommet i konflikt med Olav. Slik begynte Kristoffer sitt sjørøverliv. Senere plyndret han handelsbåter på vei inn til Bergen fordi han kjedet seg. Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. I januar 1536 drepte han Vincent Lunge i Trondheim på ordre fra sin onkel Olav. Vincents Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatteinnkrevningsmetoder. Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Rustunggården Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Kristoffer Rustung. Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Vincents Lunge ble drept, under et forhandlingsmøte i Nidaros, av erkebiskop Olav Engelbrektssons menn 10 dager etter julaften 1535. Kristoffer Trondson Rustung var drapsmannen. Dermed var helvete løs. Drapet ble ikke tolerert av Kongen i Danmark og Kristoffer og Olav måtte rømme fra Norge. Men Kristoffer lurte seg tilbake og begynte med plyndringer langs norskekysten og i Østersjøen. I 1539 plyndret han Ulstein Kloster og Bispegården i Stavanger. Men i 1542 ble han lei av dette og søkte nåde hos Kongen i Danmark, Kristian 3. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer Rustung og gjorde han til admiral. I 1557 ble han Admiral over den danske flåten, fikk Ebeltoft kloster på Sjælland og fikk overoppsynet med det kongelige verftet i Bremerholm. Vilkåret var at han ble boende i Danmark resten av sitt liv. | Trondsen Rustung, Kristoffer (I413)
|
| 11741 | Krnia, 2. juni 89. Kj. Chr.! Alt vel her. Skal iaften til Brekkes ianl. forlovelsesdag (10 år). Knud gav Hanna guldkjæde og 80 kr., foruden blomster. Du ser vel selv i bladene om nedsættelsen i fragten til Havre. Nu er det naturligvis indbydende for dig at reise på 2den plads; jeg ved ikke (men skal undersøge) om der er nogen moderation på secunda 1ste. Jeg har idag skr. til Cohin, ang. ophold i England; muligens er han i Paris nu, og da beder jeg ham opgive os, om muligt, billigt logis der. Du kjender vel den lille røde - håndbog for Skandinaver i Paris - (1 kr.); den er bra og overskuelig. Jeg agter skrive til Bureau Scandinave, Rue Erammont 20, hvor man opgiver os billigt logis. Eller kanske du alt har skrevet. Tur og retur 2den pl. 75 kr. er jo visst biligt; det er noget for dig, men jeg kan jo ikke tage 2. og ret., da jeg blir længer end 6 uger, som billetten varer. Håber fremdeles at kunne reise 5te juli; er ikke aldeles sikker, før om et par dage. Af avisen ser jeg, man også kan reise over Antwerpen; det er nok billigere, tror jeg, men vel neppe at foretrække. Henny og Hanna reiser sandsynl. 17de juni. Sophus compagnon i firmaet. Giftes til høsten. Deiligt veir. Et par nætters regn. Henny hilser. Hils E. og Hj.s. Din heng. br. L. I hast! | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 11742 | Krnia, 2. juni 89. Kj. Chr.! Alt vel her. Skal iaften til Brekkes ianl. forlovelsesdag (10 år). Knud gav Hanna guldkjæde og 80 kr., foruden blomster. Du ser vel selv i bladene om nedsættelsen i fragten til Havre. Nu er det naturligvis indbydende for dig at reise på 2den plads; jeg ved ikke (men skal undersøge) om der er nogen moderation på secunda 1ste. Jeg har idag skr. til Cohin, ang. ophold i England; muligens er han i Paris nu, og da beder jeg ham opgive os, om muligt, billigt logis der. Du kjender vel den lille røde - håndbog for Skandinaver i Paris - (1 kr.); den er bra og overskuelig. Jeg agter skrive til Bureau Scandinave, Rue Erammont 20, hvor man opgiver os billigt logis. Eller kanske du alt har skrevet. Tur og retur 2den pl. 75 kr. er jo visst biligt; det er noget for dig, men jeg kan jo ikke tage 2. og ret., da jeg blir længer end 6 uger, som billetten varer. Håber fremdeles at kunne reise 5te juli; er ikke aldeles sikker, før om et par dage. Af avisen ser jeg, man også kan reise over Antwerpen; det er nok billigere, tror jeg, men vel neppe at foretrække. Henny og Hanna reiser sandsynl. 17de juni. Sophus compagnon i firmaet. Giftes til høsten. Deiligt veir. Et par nætters regn. Henny hilser. Hils E. og Hj.s. Din heng. br. L. I hast! | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 11743 | Kroa. | Gabrielsdatter Grjot, Elisabet "Viggen" (I8370)
|
| 11744 | Kroer kirke. | Clemetsdatter Bierke, Marie (Maria) "Næset"/"Mørch" (I6123)
|
| 11745 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17432)
|
| 11746 | Kronborg slott ligger ved Helsingør på det smaleste punktet av Øresund. Erik av Pommern bygget på 1420-tallet fortet Krogen ved Helsingør. Det ble brukt til å kreve opp toll av alle skip som ønsket å seile til eller fra Østersjøen. Fortet var etter datidens målestokk stort, og bestod av et antall bygninger innenfor en beskyttelsesmur. Deler av dette fortet er synlig i det nåværende Kronborg slott. Vincents Lunge vant Christian 2 for seg og ble innsatt som høvedsmann på Krogen slott (senere Kronborg) 1522. | Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
|
| 11747 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4)
|
| 11748 | Kræft i Lungen, som hindret han i å forette det siste kvartæret han var i stillingen. | Steenbuch, Friderich Christian (I2342)
|
| 11749 | Krögaren Johan Ekelöf, 36 år, og hans hustru Pernilla Pehrsdotter, 35 år, har boende hos seg - pigan - Ullrica Lundberg, 22 år, i 1815. Ekteparet har 4 barn: Hans, 6 år, Petter, 5 år, Christina, 2 år, og nyfødte Nils. De får barna Sven Petter (1817), Jöns Petter (1819) og Ingrid (1822) Hos denne familien tjenestegjør Ullrica Lundberg også i 1816, 1817, 1818 (Johan Ekelöf nevnt som borger fra da av), 1819, 1820, 1821 og 1822. | Lundberg, Johanna Ulrica "Wallgren" (I216)
|
| 11750 | Kun hjemmedøpt. Død uten dåpsstadfestelse. | Rødahl, Johanna Josefine (I14939)
|