Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 11,801 to 11,850 of 16,612
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 11801 | Lars Altin døde 7.mai 1777, i Danmark? | Andersdatter Møller, Anna Kristina (I2638)
|
| 11802 | Lars Amundsen fra Næs døde 96 år gammel. | Amundsen Nes, Lars (I6872)
|
| 11803 | Lars Amundssen var 54 år og - opsidder - på - Næss - betegnet som - Fulde Gaarde - under Mantallet i 1701 for Laurvigen amt under Sandeherit tinglag og sogn. | Amundsen Nes, Lars (I6872)
|
| 11804 | Lars ble bare såvidt 1 år gammel. | Knudsen Stafrum, Lars (I1740)
|
| 11805 | Lars Brandt er en tysk forfatter, filmskaper og kunstner. Hans litterære verk Andenken, om sitt forhold til faren, ble svært positivt vurdert av kritikere, og solgte i store opplag. | Brandt, Lars (I15992)
|
| 11806 | Lars bygsler Kvistad 1719, og blir eier ved skjøte 1728 fra Marie Hornemann. I Saxhoug Sogn under Qvistad finner vi i manntallet i 1755: Bonden Lars 70 år og Bondens qvinde Ingebor 65 år. Deres Barn Peder 25 år og Corp. og Amund 23 år Corporal. Under ekstraskatten for Inderøy tinglag i 1762 er nevnt: Qvistad Selv Eier gods 11 personer, bl.a.: Mand Lars Hanssøn og Huustroe Berete Ingebrigtsdotter. Børn over 12 aar: Marite Larsdr, Gurue Larsdr, Marite Larsdr. Dessuten: Huusmand Hans Larssøn og Maren Jørgensdotter Huusmand Lars Larsøn og Catharina Castensdotter. | Hansen Kvistad, Lars "Qvistad" (I2841)
|
| 11807 | Lars Ericd. Solberg og Maret Olsd. Berg. I 1754 giftet Marit seg med odelsgutten på Nordstu på Nord-Solberg, Lars Eriksen Solberg. | Family: Lars Erichsen Solberg / Marit Olsdatter Rogstad, "Solberg" (F822)
|
| 11808 | Lars Eriksen Nagelhus fra Snåsa bygsler 21.oktober 1745 1 spann i Hildrum av eieren Christen Hagerup Meyer - med condition av at bøxelmannen nybygger og i fuldkommen stand setter de på gården forfaldne bygninger uten ringeste vederlag av jordeierne. Fra bemeldte gårds huser er, som han i brukbar stand holder: Et sengekammer, spisekammer og kjøkken med loft over som Madam Elsbe sa. Claus Wiigs er forundt, item av gården en mæling aker, den han etter løfte er skyldig at pløie og høste som sitt eget. Han var smed som faren, og ble kalt Lars Smed. I en soldatrull fra 1748 er alderen hans oppgitt til å være 43 år. Christian Hagerup Meyer selger i 1750 hele Hildrum 2 spann til Nicolai Manasse Lund for 500 riksdaler. Denne Lund igjen selger halvdelen av Hildrum 1 spann med bygsel og landskyld og - 3je års tage - ved skjøte 24.september 1750 til bygselsmannen Lars Eriksen Nagelhus for 270 riksdaler. Tidligere bygselsmann av halve Hildrum blir dermed selveier. I 1755 deler Lars Hildrum gården Hildrum i 2 bruk, hvert på 1/2 spann (bnr. 2 og 3). Den ene halvpart, Hildrum søndre (bnr. 2), solgte han til svigersønnen Peder Johannessen Skei ved skjøte 6.oktober. Kjøpesummen var 140 riksdaler. Den andre halvpart solgte Lars i 1770 til sine døtre, Anne og Kirsten, for 150 riksdaler og kår. Sønnen Erik Larsen fikk kontrakt på et kår av Hildrum,tinglyst 4.oktober 1771. | Eriksen Navlus, Lars "Hildrum" (I1608)
|
| 11809 | Lars fikk i 1705 bygselbrev på gården Opsal. Han var leilending og oppsitter. Opsal gnr.114 i Nes på Romerike. | Sørensen Ås, Lars "Opsal" (I15586)
|
| 11810 | Lars Floruds dtr. Gunild døpt. | Larsdatter Florud, Gunhild (I9350)
|
| 11811 | Lars Floruds hustru introdusert i august-september 1751. | Larsdatter Florud, Berthe (I9345)
|
| 11812 | Lars Floruds sønn Anders døpt. Moren - Lars Floruds - ble introdusert i juli. | Larsen Florud, Anders (I9354)
|
| 11813 | Lars Hansen i Christiania og Anne Pedersdatter. | Family: Lars Hansen Narum, "Wold" / Anna (Anne) Pedersdatter Nerløs, "Hvalbye" / "Wold" (F6231)
|
| 11814 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5645)
|
| 11815 | Lars innehar ikke bygseløen på Florud så lenge, da han selv dør bare 2 år etter farens død. Ved Lars' død i april 1786 var besetningen 2 hester, 6 kuer, 2 okser, 1 kalv, 1 kvie, 5 sauer, 5 lam og 1 gris. Såkornet utgjorde 10 tønner havre, 1 1/4 tønne bygg, nesten 21 riksdaler. | Larsen Florud, Lars (I9351)
|
| 11816 | Lars Jochumsen Woxen solgte Søndre (Nedre) Smestad til sin svigersønn Ole Nilsen Wold (Holmen) ved skjøte 21.juli 1794. | Jochumsen Woxen, Lars (I24809)
|
| 11817 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24331)
|
| 11818 | Lars Madsen er 49 år gammel og Huusmand med jord. vanfør under Sjaastad Hovedgaard i Lier prestegjeld i 1801. Hans kone er Anne Nilsdatter som er 46 år gammel. Begge i 1ste ægtesk. De har 2 døtre: Karen Larsdatter, 22 år, Ugivt. Mathea Larsdatter, 15 år, Ugivt. | Madsen Fischer, Lars (I6932)
|
| 11819 | Lars nevnes som bruker av Sigstad sammen med faren i 1629. I det påfølgende året har Lars overtatt hele gården. Lars hadde en tvist med presten Mads Aalborg i 1650 om Hestvangen. Lars klaget over at lagmannen Otto Mogensen forholdt han 2 dommer som var falt i saken, 1 av biskop Mogens av Hamar og 1 av lagmannen selv. Det framgikk av disse dommene at Hestvangen skulle høre til Sigstad og ikke prestebolet. Fogden ble pålagt å rette seg etter Norges lov og rett og sin embedsplikt. Mange år senere, i 1726, fikk Nils Melby skjøte av almuen på Hestvangen, og da hører vi at Lars' sønnesønn, Lars Sigstad, protesterte og viste til de avsagte dommene. I 1657 hadde Lars 30 kyr, 10 hester, 20 sauer og 5 svin på Sigstad. Han svarte 45 riksdaler i skatt av 3 1/2 hud krongods og 1 hud bondegods. Året etter klager Lars over at han i mange år hadde vært besværet med innkvartering av offiserer og med befordring av Trondhjemsposten 2 ganger i uken. Stattholder Iver Krabbe håpet det ikke skulle bli innkvartering i fredstid, men det slo feil. Sigstad ble gjestgivergård i 1663. I 1664 klaget både Lars og sønnen over at de måtte innkvartere løytnant Fleischer, skjønt Sigstad nå var gjestgiversted og derfor skulle være fri innkvartering. Fogden ble da pålagt å finne en annen gård til løytnant Fleischer. Året etter sønnen Syvers død, dvs 1685, nevnes at enken etter Syver, Maren Nilsdatter Sigstad - holder skikkelig og nødtørftig gjestgiveri og spisning for den reisende beskikket av kongl.maj. og findes ingen andre ølkroer i prestegjeldet. Da Lars døde i 1668, eide han foruten Sigstad, 1 1/2 hud 1 1/2 skinn i Alm på Brøttum, og 1 hud i Rud i Torpa. | Syversen Sigstad, Lars (Laurits) (I9389)
|
| 11820 | Lars nevnes som bruker på Hov i 1626. I 1657 var han bondelensmann, og hadde 20 kyr, 6 hester, 12 sauer og 3 svin på Hov. Gården hadde en skyld av 9 huder 4 skinn, og var fullgård. Han eide også jord i andre gårder: 1/2 hud i Daffinrud, 1/2 hud i Skårstad, 1/2 hud i Kopperud, 1/2 hud i Krageri og 1/2 hud i Effsdal. | Bårdsen Hoff, Lars (Laurits) (I9524)
|
| 11821 | Lars og Giertrue er nevnt under Nord Moen i 1801: Lars er Huusbonde, bonde og Gaardbeboer, 43 år. Giertrue er 52 år. Han i sitt første ekteskap, hun i sitt andre. Hennes barn: Ole Larsen 17 år og Marit Olsdatter 20 år er også nevnt. Lars og Gjertru fikk også en datter, Kjersti, sammen. Lars var kjent for å være gjestebudkjær og med hang til flasken. En gang på martnadstur i Trondheim kom han i slikt klammeri at han ble satt inn på rådstuen. Som en av de mest trengende får han og kona i 1803 tildelt såkorn og 4 daler som utlån, og som almisse sild og fisk, som de fleste i grenda fikk tildelt av Fattigkommisjonen. Som føderådsfolk sitter de under folketellingen i 1825 Fattig og Svag. Sønn Ole Larsen overtok Nord-Moen. I 1801 er Ole Larsen nevnt under Nordenmoe i Budahl sokn: Ole Larsen, Mand, 49 år, Huusmand med jord. Randi Sivertsdatter, Hans kone, 43 år og deres sønner Lars Olsen 21 år, Sivert Olsen 16 år. | Olsen Krigsvold, Lars "Moen" (I1473)
|
| 11822 | Lars og Ingeborg fikk 5 barn, blant annet: 1. Anders, f.23.mars 1831. Døpt i Budal kirke 27.mars samme år. d.15.august 1833. Gravfestet fra Budal kirke 6.oktober. 2. Anders, f.18.februar 1834. Døpt i Budal kirke 13.april samme år. 3. Ingebrigt, f.6.desember 1836. Døpt i Budal kirke 22.januar 1837. 4. Golloug, f.17.mars 1840. Døpt i Budal kirke 26.april samme år. | Family: Lars Andersen Lillebudal / Ingeborg Ingebrigtsdatter Sørenlie (F812)
|
| 11823 | Lars Olsen Moen 79 aar. | Olsen Krigsvold, Lars "Moen" (I1473)
|
| 11824 | Lars Olsen Moens og Ellen Pedersdatter Bjerkaas' uekte datter Kjerstie døpes i Budal kirke. Faddere var Svend Budal og Elen Bjerkaas. | Olsen Krigsvold, Lars "Moen" (I1473)
|
| 11825 | Lars Olsen Soelberg (4. februar 1828 - 23.februar 1907) var ein gardbrukar og politikar frå Soknedal i Sør-Trøndelag. Han representerte partiet Venstre, hadde i 14 år sete på Stortinget. Ole Ingebrigtsen Soelberg var far hans. Soelberg arbeidde som kontorist hos sorenskrivaren i Gauldal. Der var han i 2,5 år, gjekk deretter 1-årig landbruksskule på Munkvoll. Frå 1850 forpakta han garden Vikhammar i Malvik i 5 år. Han kjøpte då garden Hognes i Stjørdal og dreiv denne frå 1855 til 1898. Han var ordførar i Stjørdal 1864-1867 og 1872-1875, og til saman i heradsstyret og/eller formannskapet i 38 år. Soelberg var valmann til Stortinget 15 gongar, fyrste gongen i 1856. Han vart sjølv innvald representant frå Nordre Trondhjems amt i 4 periodar, 1880-1882 og 1886-1894, men møtte fyrste gongen 1878-1879 som 1.varamann. Han var frå 1878 til 1883 medlem av tollkomiteen, sekretær i same komiteen 1886-1894. Heile si tid som vald representant var han medlem av Lagtinget, siste tingperioden var han sekretær i same. I 1892-1894 var han i tillegg medlem av valkomiteen. Soelberg døydde 1907 på garden i Stjørdal. | Olsen Soelberg, Lars (I13702)
|
| 11826 | Lars Olsen var skiløper i Holtålske kompani når han giftet med Gjertru Svensdatter, enken etter Ole Olsen på Nord-Moen (død 1782). Dermed ble Lars husbond på Nord-Moen. Barn: 1. Ole, døpt i Budal kirke Dom: Palm 1784. 2. Kiersti, døpt i Budal kirke Dom. 5. p. Trinit. 1787. 3. Svend, døpt i Budal kirke - Søndag i mellem Nye aar og hellig tre Konger - 3.januar 1790. Gravfestet - 20 uger 2 dage gamel - 21.mars 1790 fra Budal kirke. | Family: Lars Olsen Krigsvold, "Moen" / Gjertru Svensdatter Nordmoen, "Moen" (F846)
|
| 11827 | Lars overtok farsgården, Nordistu på Lillebudal, i 1826 for 50 speciedaler. Han satte seg i gjeld, og rett som det var kom lensmannen med stevning fra kreditorer. Det var flere som ville ha kloa i det Lars eide. Lars døde i 1890, 85 år gammel. | Andersen Lillebudal, Lars (I1426)
|
| 11828 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I19908)
|
| 11829 | Lars Svendsen Store-Budahl tok til som leilending i ung alder. Situasjonen som var på Sørstuen, trolig i 1723 ifølge Fogderiets matrikkel, var at den aparte bygsel med landskyld til Singsås kirke var utløst til privat eie av kaptein Hans Bull. Niels Ibsen er da utkjøpt, så Lars Svendsen sitter med halv odel. Rådmann Hornemann er bygselrådig til de andre marklag. I 1739 overdrar Bull sin part til Hornemann for 50 riksdaler, og denne igjen de respektive parter til Lars Svendsen for 150 riksdaler i 1743. Lars har da overtatt den siste halvdel i Sørstuen og var fra nå av selveier. Lars Svendsen i Sørstuen var med på å skrive under Memorial om å bygge Annex-kiercke på Enodden i 1752. | Svendsen Storbudal, Lars (I1626)
|
| 11830 | Lars Swanström ledet Cammermeyers forlag og var en av de sentrale forleggerne i Norge i årene rundt 1900. Han var aktiv og nyskapende og ble en pioner på en rekke områder, fra markedsføring til produksjon og kunstnerisk utforming. Swanström vokste opp i Östergötland i Sverige og mistet sin far da han var 8 år gammel. Da han var 15 år, begynte han som bud i en bokhandel, og som 16-åring reiste han til Tyskland for å utdanne seg i bokbransjen. Etter et par år vendte han hjem og ble ansatt i Hasse W. Tullbergs forlag og boktrykkeri i Stockholm. Senere utdannet han seg bl.a. i København. Sammen med den danske kunsthistoriker og forretningsmann F.G. Knudtzon, som Swanström var blitt kjent med i København, kjøpte han Cammermeyers forlag (grunnlagt 1867) i Kristiania 1892, og 1894-1895 ble han eneeier. Cammermeyer var i 1880-årene Norges største forlag, men 1890 trakk grunnleggeren, Albert Cammermeyer, seg ut på grunn av sykdom og solgte firmaet til danskene Wilhelm L. Wulff og Hjalmar Bigler. Samarbeidet mellom de 2 gikk dårlig, og forlaget ble svekket. Etter 2 år trakk Bigler seg ut, og Wulff ønsket å selge. Swanström var reisende handelsmann for Tullberg da han på en båtreise ved Møre-kysten møtte et tysk ektepar som på stedet lånte ham penger til å gå inn i Cammermeyer. Han var knyttet til forlaget frem til sin død, dels som eier, dels som ansatt leder. Når det gjaldt norsk skjønnlitteratur, stod Cammermeyer ennå sentralt da Swanström kjøpte forlaget, med flere forfattere enn Aschehoug og Norli til sammen. Under hans ledelse fikk forlaget ny vekst. Med sitt vinnende vesen og med stor virketrang og rik fantasi knyttet han sentrale forfattere til forlaget og opparbeidet et uvanlig levende forhold til presse og offentlighet. Han utgav viktige bøker og serier, drev en effektiv salgsvirksomhet rundt om i landet og var en betydelig konkurrent for den omtrent jevnaldrende William Nygaards Aschehoug. Mot slutten av 1890-årene ble økonomien likevel vanskelig, og en fusjon med Centraltrykkeriet 1898 hjalp ikke. Byggingen av en stor forretningsgård (Tollbugata 31), som skulle romme trykkeriet og forlagsvirksomheten, pågikk da Kristiania ble rammet av det såkalte byggekrakket 1899. De store byggelånene tynget en allerede svekket økonomi, og 1906 ble forlaget solgt til det danske Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag, men Swanström fortsatte som leder. Han var også meddirektør i Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag 1905–1915. Cammermeyers skjønnlitterære forfattere ble overført til Gyldendals norske avdeling, og i samarbeid med Gyldendal-direktør Peter Nansen fikk Swanström betydelig ansvar for forlagets norske forfattere. Blant hans mange prosjekter var suksessrike serier av de - fire store - både minne- og jubileumsutgaver. Under Cammermeyers forlagsmerke kom det i disse årene stort sett bare mindre forlagsartikler. Uroen omkring Cammermeyer, og ikke minst det at Gyldendal kjøpte forlaget, skapte bekymring i norsk bokbransje, siden det danske forlaget styrket sin allerede sterke posisjon i Norge. Interne samarbeidsproblemer bidrog til å gjøre Swanströms stilling i Gyldendal vanskelig. I begynnelsen av 1915 måtte han trekke seg ut av forlaget, til forbauselse og forargelse i norsk opinion. Det spente forholdet i bransjen gjorde sitt til at Gyldendal ønsket å selge Cammermeyer, og Swanström fikk samme år gleden av å kjøpe forlaget tilbake. Han gjorde nå en iherdig innsats for å bygge virksomheten opp igjen, ikke bare med intens markedsføring av eldre bøker fra forlagets lager, men også med nye prosjekter, både fag- og skolebøker, og betydelige utgivelser innenfor kunst og kultur. En ledende lyriker, Olav Aukrust, fant sin første forlegger i Swanström, men for øvrig manglet skjønnlitteraturen, bortsett fra oversettelser, som til dels gikk i store opplag. Likevel var det ikke mulig å arbeide forlaget opp igjen til et forsvarlig økonomisk nivå. I 1921 var situasjonen alvorlig, og det endte med akkord. Forsøk på å styrke forlaget, bl.a. gjennom et samarbeid med Cappelen, førte ikke frem, men Swanström fortsatte med en beskjeden virksomhet helt til sin død 1939. | Swanström, Lars Magnus (I24650)
|
| 11831 | Lars Tverdals drengebarn døpt. | Larsen Tverdal, Jon "Sommervold / Kystad / Solem" (I1417)
|
| 11832 | Lars var enkemann når han giftet seg med Anna Helena. | Family: Lars Christophersen / Anna Helena Henrichsdatter Hesling (F4753)
|
| 11833 | Lars var først pers.kapellan hos faren i Veøy. Etter farens død reiste Lars til København, og fikk Aremarks soknekall i Smaalenene, hvor han døde som Præpositus honorarius (titulair provst). | Eriksen Leganger, Lars (I6020)
|
| 11834 | Lars Wolds sønn Xstian død 10 dager gammel. | Larsen Wold, Christian (Xstian) (I24234)
|
| 11835 | lars@la-famiglia.se | Source (S712)
|
| 11836 | Larssen debuterte i 1958 på Folketeatret i stykket Cherrys have. Han var deretter ansatt ved Rogaland Teater i perioden 1959–1962, og siden 1968 ved Nationaltheatret. Larssen var også en av de sentrale kreftene som var med på å etablere Teatret på Torshov hvor han særlig gjorde furore som komiker i Dario Fos Vi betaler ikke. Han spilte ellers i flere Ibsen-stykker. Hans første filmrolle var i filmen Ni liv fra 1957 hvor han hadde en liten rolle. Han hadde en mer sentral rolle som biskopens sønn i filmen Herren og hans tjenere fra 1959 og som ordfører i filmen Piratene fra 1983. Larssen medvirket for det meste i biroller på film. På TV var han mest kjent i rollen som rektor i familieserien Borgen skole som gikk på NRK i perioden 1988–1991, og som vis gammel mann i tårnet i konkurranseserien Fangene på fortet som gikk på TV3 midt på 1990-tallet. Han spilte prest og eidvollsmann Jonas Rein i TV-serien 1814 (1989). Sammen med kona Sonja Lid startet han i 1962 Fredskontoret i Stavanger. Etter hvert vokste det fram fredskontor i en rekke byer. Han var styremedlem i Norsk Kvinnesaksforenings lokallag i Oslo fra 1968. Lars Andreas Larssen var far til forfatteren Vetle Lid Larssen og filmskaperen Gaute Lid Larssen som han hadde fra sitt første ekteskap med forfatteren og skuespilleren Sonja Lid. Siden ble han gift med Thrine Naumann og de fikk sammen sønnen Lars Larssen Naumann som er rapper og er med i duoen Multicyde. Ekteskapet ble oppløst etter en tid. Etter det ble han samboer med skuespilleren Monna Tandberg. Han var bror til Høyre-politiker og tidligere ordfører i Bergen, Trude Drevland. I 2004 fikk Larssen en del omtale i mediene etter at han i debattprogrammet Redaksjon EN hadde kommet med harde utfall mot de ansvarlige for humorprogrammet Team Antonsen. Årsaken var en del innslag som omhandlet nordlendinger, blant annet Joker nord og Kari Bremnes, som Larssen oppfattet som en hån av både Nord-Norge og nordlendinger. Men ikke alle var enig i Larssens kritikk. Den Trømsø-baserte avisa Nordlys stilte seg negativ til hans reaksjoner, og på lederplass ble det skrevet at «Larssen ble truffet av det moderne Nord-Norge». Larssen ba senere om unnskyldning for sin reaksjon og opptreden, og deltok senere i selvironiske gjesteinnslag i Team Antonsen (det samme programmet som han hadde kritisert). I august 2007 opplyste hans samboer, Monna Tandberg, at Larssen led av Alzheimers sykdom og at sykdommen hadde blitt merkbar allerede i 2003. Dette året fikk Larssen såpass store problemer med å huske teksten til en forestilling han hadde spilt i mange ganger før, nærmere bestemt Peer Gynt-spelet på Gålå, at han måtte be om avløsning. Etter dette gav han opp scenelivet. Tandberg gikk ut til mediene med dette fordi hun ønsket større åpenhet rundt sykdommen for å hjelpe de som er rammet og deres pårørende. Filmografi: 1999: Olsenbandens siste stikk (Mentalpasient) 1995: Kjærlighetens kjøtere (dommer) 1993: Secondløitnanten (Bjelland) 1986: Nattseilere (Læreren) 1985: Noe helt annet (Forsvarer) 1984: Høvdingen (Takstmann) 1983: Piratene (Ordfører) 1981: Forfølgelsen (Glaser) 1981: Martin (film) (Gymnastikklæreren) 1981: Sølvmunn (Mann på fly) 1980: Belønningen (Terje) 1980: Nedtur (redaktøren) 1979: Kjærleikens ferjereiser 1979: Ingen roser… takk (Lars) 1979: Rallarblod (Jensa-Jens) 1978: Pøbel 1978: Operasjon Cobra 1977: Karjolsteinen (Læreren) 1977: Kosmetikkrevolusjonen (Skyggen) 1975: Faneflukt 1974: Bortreist på ubestemt tid 1973: Anton (film) (Johs Bakken jr.) 1973: Brannen (Bærer #2) 1973: Kanarifuglen (Jenssen) 1972: Lukket avdeling 1971: Rødblått paradis (Fenriken) 1970: Døden i gatene 1970: Douglas (film) 1959: Herren og hans tjenere (Leif Helmer) 1957: Ni liv (Amund, kjelketrekker) TV-opptredener: 1997: Tre på toppen (Sivert) (TV-serie) 1993: Mot i brøstet (2 episoder) (Gundersen) 1992: Dødelig kjemi (Jon Holmen) (TV-serie/mini) 1988: Borgen skole (Rektor) (TV-serie) 1984: Fra regnormenes liv (H. C. Andersen) Fjernsynsteater 1977: Solospill (Benny Larang) (TV-serie) Radioteater: 1975: Gjengjeldelsen (Sven Skårmann) 1975: Millionærdatter Kidnappet (Fullmektig Olsen) 1976: Adrian Posepilt (Gullsmed Herman Bauer) 1977: Hunden fra Baskerville (Mr. Stapleton) 1979: Fallet (Phillip Marlowe) 1982: Vertshuset Jamaica (Francis Davey) 1983: Mannen med Mitt Ansikt (James Peace) 1983: Den Fordømtes Villa (Septimus Goodlow) 1984: Hva Skal vi Gjøre med Penny? (Rupert) 1984: Storhertuginnen av Storsalen (Generalkonsul Bjerkebekk) 1984: Den Store Søvnen (Phillip Marlowe) 1987: Lev Farlig (Dr. Felix Hahn) 1989: Ekko fra Glemte Graver (Eddie) 1991: Kvinnen i Sjøen (Phillip Marlowe) | Larssen, Lars Andreas (I19262)
|
| 11837 | Laugmand Lyche 74 aar. | Pedersen Lyche, Mathias (I8639)
|
| 11838 | Laura Jertines foreldre var sjøfarende Kristian Lorentsen og Karen Jonsen på Kristianfelt. Blant fadderne er nevnt styrmand Moe i Trondheim, bror til mor Karen. | Lorentzen, Laura Gjertine "Larsen" (I502)
|
| 11839 | Laurentius Magni (Larens Månsson) Blix (1566-1611), företrädarens son, nämnes kapellan i Undersåker i ett bref dat. 3.mars 1561 (DN 15 n. 693). Omtalas ha brutit benet vid ett fall från hästen, då han ridit ut för att kunskapa om norrmännens infall i Jämtland vid slutet af år 1563. | Mogensson Blix, Laurits (Lars) (I2786)
|
| 11840 | Lauridtz var blant de konfirmerte ved Garstad, og nevnes der at han kom til Nærøy 26.oktober 1850. | Svendsen, Lauritz "Swanson" (I6017)
|
| 11841 | Laurits Kieldsen begraven den 1ste Martj 1739!! efter hand var fød om Løverdagen nest tilforn den 27de Februarj. | Kjeldsen Stub, Laurits (I7364)
|
| 11842 | Laurits og Birthe fikk 10 barn: 1. Maria Antonette, født på Kongsberg 11.mai 1799. Døde ugift på aldershvile på Bragernes 27.november 1865. Begravet på Strømsø. 2. Henriette Dorthea, født på Kongsberg 28.september 1800, døde på Brantenberg på Bragernes 15.juni 1841. Hun giftet seg på Bragernes 18.mars 1827 med Johan Frederik Thorne (1801-1854) fra Bragernes, kjøpmann i Drammen. Han drev trelasthandel og bruksvirksomhet. Var også dansk og nederlandsk vicekonsul, og representerte Drammen på Stortinget 1833-1839-1845 og 1848, hvor han var medlem av lagtinget. 2 barn sammen: Fredrikke Wilhelmine (1827-1900) og Cathinca Birgitte (1829-1830). 3. Inger Bolette Wilhelmine, født på Kongsberg 7.april 1802, død i Christiania 7.januar 1858. Gift på Modum på Fossum gård med skipskaptein Johan Jacob Bidenkap (1787-1864). Han ble senere undertollbetjent, og tok borgerskap som skipper i Drammen. 3 barn: Henriette Cathrine (1823-1894) og Engeline (Lina) Marie (1826-1909), begge døde ugift, og Johan Lauritz (1828-1892), som ble gift med skuespillerinne Elisabeth Jensine Berg - de fikk 5 barn. 4. Christian Lorck, født på Modum 28.september 1804. Han døde samme sted 1810, bare 6 år gammel. 5. Birgitte (Gitta) Christiane Lorck, født på Modum 17.april 1806. Hun døde på Gjøvik 11.september 1879. Gitta giftet seg på Strømsø 7.februar 1836 med kjøpmann og bankadministrator John Lærum (1799-1867) fra Sande. Deres barn: Carl Lauritz (1836-1866), handelsmann som døde ugift. Ole Diderik Zacharias Severin Ottesen (1838-1894) var blant annet lege i Høland, og giftet seg med Aurora Mathilde Olava Hovind. Petronelle (Petra) Adelgunde Cathrine (1839-1872) ble gift med kjøpmann og Stadshauptmand i Holmestrand, Christen Hanssen. De fikk 6 barn, hvorav deres 2 yngste sønner fikk tillatelse til å bruke navnet Schive. Henrich Theodor (1845-1910), handelsmann i Riga og gift med Anna Charlotte Tramperdack. 4 sønner. 6. Adelgunda Margaretha, født på Modum 15.april 1808. Hun døde på Strømsø 1.november 1838. Hun giftet seg med skolelærer Andreas Jacobsen (1798-1877) på Strømsø 11.juli 1828. De fikk 5 barn: Julius Nicolai (1829-1894), trelasthandler i Fredrikstad i firmaet J.N.Jacobsen & Co. Gift med Olivia Bredesen. Lauritz Cathrinius, født og død 1831. Cathinca Birgitte Marie født 1832, som døde ung. Carsten Tank (1833-1905), trelastgrosserer i Sundsvall i Sverige, og gift med Anna Axling. Johan Frederik Thorne (1836-1917), trelastgrosserer i Fredrikstad, gift med Johanne Agnethe Bredesen. 7. Engeline Marie Bidenkap, født på Modum 9.juni 1810, døde bare 2 år gammel i 1812. 8. Christian Frederik Wilhelm Huwald, født på Modum 21.september 1812, død på Hamar 4.januar 1880. Christian var blant annet politimester i Drammen fra 1851, før han ble sorenskriver og byfogd Hamar fra 1863, senere Søndre Hedemarken. Han giftet seg på Reistad i Lier 21.mars 1847 med Rosa Marie Gustava Hofgaard (1820-1883). De fikk 4 barn: Haakon Emil (1848-1849). Maria Josepha (f.1850), giftet seg med Morten Fritjof Berner, politimester i Ålesund, senere Trondheim, sorenskriver i Romsdal/Molde. Ridder av St.Olavs orden. De fikk 4 barn: Ragnhild f.1870. Arne Steen f.1872 d.1914. Ingeborg f.1875 og d.1903. Gift med Gulbrand Kvale i Molde. Ingen barn. Christian f.1877, forretningsmann i Christiania, senere i Göteborg. Gift med Isolde Johanna Margadant. 3 barn: Fritjof (f.1907), Solveig (f.1910) og Erling(f.1912). Camilla (1854-1881), skolelærerinne på Hamar. Laura Cathrine (f.1856), ugift. 9. Henrik Snour, født 8.juli 1816. 10. Ursula Gedde, født på Modum 6.januar 1819. Døde ugift på Aldershvile på Bragernes 4.juli 1894. | Family: Laurits Møller Jensen Schive / Birthe Cathrine Snour, "Schive" (F926)
|
| 11843 | Laurits var først kapellan i Trondheim bispedømme og deretter fra ca. 1563 sogneprest i Holmedal i Sunnfjord i 60 år. Han døde kort etter 1617 og skal ha blitt meget gammel. Den 20.august 1578 møtte Laurits på herredagen i Bergen i anledning en erstatningssak. Siuord på Strøm hadde sendt sin datter til ham fordi hun skulle ha blitt besatt av djevelen. Djevelen skal flere ganger gjennom denne datteren ha sagt at det var Jens Judesz hustru Marite i Vardal som hadde sendt djevelen for å besette henne. Siuord mente at Laurits derfor hadde gitt ham ordre om å arrestere Marite, og Siuord hadde da fått fogden til å gjøre det. Hun må senere ha blitt frikjent, for saken hadde påført Siuord store kostnader. Laurits benektet at han hadde bedt Siuord om å få Marite arrestert. Tvert imot visste han at djevelen var en løgner, og at han derfor hadde forbudt Siuord å tro på djevelens utsagn gjennom munnen på Siuords datter. Laurits avviste Siuords anklager og ble derfor og pga mangel på bevis frikjent for erstatningskravet fra Siuord. At Laurits var så kjent i Vardal kan antyde at det var i det området han hadde vært kapellan, eller at han kom fra det området. At en jente som der skal være besatt av djevelen sendes til ham antyder at folk må ha hatt stor tillit til ham som sjelesørger. Kilde: http://geelmuyden.info/tekster/Laurits_Nilsen_Krog_hekseanklager.html | Nielsen Krog, Laurits (I3189)
|
| 11844 | Lauritz Bastianssøn var en formuende mann, og drev sin næringsvirksomhet i Trondheim. Under krigen 1644-1645 bidro de rikeste Trondheimsborgerne i sølvskatten til kongen med hele 1.860 lodd sølv. Herav bidro borgermesteren Lauritz Bastianssøn med 300 lodd, mens hans bror, rådmann Christen Bastianssøn, som nummer 5 på listen bidro med 150 lodd. De øvrige betalte fra 100 til 40 lodd hver. Under svenskekrigen i 1658 sto brødrene Lauritz og Christen Bastianssønner side om side når det gjaldt å tale borgernes sak overfor de svenske myndighetene. | Bastiansen Stabel, Lauritz (I12971)
|
| 11845 | Lauritz eide flere gårder og var en mektig bygdehøvding. Han ble regnet som den nest største jordeier på Biri i 1669 etter presten Mads Pedersen Ålborg. Han eide foruten Melby, Skjønsby, Gullor, Hellerud, Huskelhus og noe av Myre i alt omkring 14 huder. På fullgården Melby var skylden 4 huder, og de før 26 fe og 6 hester. Sår 9 1/2 tønne. Skatt 7 riksdaler. Homlehage. Seter med låve i Kvekasæter. Han førte ofte strid mot Biripresten, men også andre prester. I 1647 søkte han om å få en fullmektig i Hadeland fogderi til å føre en sak for seg mot to prester på Hedmark, Hermand Hansen og Effuind Bårdtzen, da han ikke var kyndig nok i lov og rett. | Olufsen Melby, Lauritz "Lars" (I9448)
|
| 11846 | Lauritz Elfred og Antonia Hoff flyttet til Oslo Gade 7 fra Aakerbergveien 60 den 14.april 1876, står det nevnt i den kommunale folketellingen i Kristiania i 1907. I 1883 holdes det en kommunal folketelling i Kristiania omkring 31.desember. Oslo Gade 7 er en bygård med leiligheter i 3 etasjer, samt en kjelleretasje som også er bebodd. I alt bor det 27 personer her, og i 1.etasje finner vi familien Hoff som består av 5 personer, samt en tjenestepike: Ingenieur Lauritz Elfred Hoff og hustru Antonia Hoff. Deres barn står nevnt på adressen, men er fraværende. De er Karen Marie, Jensine Olivia og Caroline Johanna. Tjenestepiken er Caroline Johannesen, f.1852. Under folketellingen i 1885 finner vi disse på denne adressen: 1.etasje: Maskiningeniur (Hoved Jernbanen) Lauritz Elfred Hoff f.1833 Laurvig. Hustru Antonia Hoff f.1830 Drammen. Barna: Karen Marie Hoff f.1863 Vestre Aker. Jensine Olivia Hoff f.1867. Caroline Johanne Hoff f.1872. Alle 3 døtrene står nevnt som bortreiste. Tjenestepige Gunda Bryne f.1868 Borge. | Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
|
| 11847 | Lauritz Frantssøn nevnes første gang idet han immatrikuleres i Rostock september 1576 under navnet - Laurentius Francisci Nordvegian(us). Han er antagelig født omkring 1555. Den 2.juni 1581 fikk Lauritz Frantzsøn kongelig stadfestelsesbrev (ventebrev) på, etter sin fars - herr Frantz Italus's - død, å måtte få Nannestad prestekall, hvortil han var kalt av sognemennene med stattholderens samtykke, dog etter å ha underkastet seg en eksaminasjon av biskopen. Med forsikringen om Nannestad prestekall kunne han foreta en ny studiereise - denne gang til Heidelberg, der han ble immatrikulert 21.november 1584. Det er verdt å merke seg at både Rostock og Heidelberg er såkalte filippistiske universiteter, Laurits glir således lett inn i Oslo-humanistenes krets. Innenfor denne fantes også hans kone. Den 14.januar 1588 inngikk han ekteskap med Rønnaug Sigurdsdatter, datter til sognepresten til Trøgstad, Sigurd Pederssøn, og Margrethe, søster til den kjente biskop Jens Nielssøn. Laurits hadde da han giftet seg, sittet i sitt embede en tid, for han nevnes som sogneprest i Nannestad 23.juni 1587 i et brev som finnes som avskrift i kallsboken. Her Laurentz Frandßen paa Nannestadt var med og valgte utsending til hyldningen av Christian 4. i 1591, og han satte sitt segl under fullmaktsdokumentet datert Nes på Øvre Romerike 6.mai 1591. Seglet til herr Lauritz Frantzsøn representerer kanskje religiøs, geistlig symbolikk. Skjoldet er i tysk 1500-tallsstil og inneholder en 5-bladet rose på en dexter skråbjelke over et hjerte horisontalt gjennomboret av en pil. Han nevnes som vitne i en sak 28.januar 1614, men døde senere samme år. Hans eftermann i kallet ble utnevnt 3.desember 1614. Lauritz' enke, Rønnaug, er åpenbart inne i sitt - Annus gratiæ (nådens år) presteenken hadde rett til å beholde prestegården og dens inntekter 1 år etter mannens død, da hun opptrer i jordeboken 8.februar 1615. Herr Lauritz omtales som død i et diplom av 28.mars 1618. Fra Årboken for Romerike I, side 171: Lauritz Frantsson (Flor) som studerte i Heidelberg i 1584, vart i 1588 gift med biskop Jens Nilssøns systerdotter Rønnaug Sigurdsdotter. Han fekk kgl. stadfestingsbrev til Nannestad sokneprest-embete dagsett Kronborg 2. juni 1581. | Frantsen Flor, Laurits (I17068)
|
| 11848 | Lauritz Holck deltok den 14.november 1547 i avhørelsen av vitner i anledning av Hans Burmans forsøk på å drepe Bent Bille. Nevnes 18.desember 1551, og senere som første borgermester i Tønsberg. Den 16.mai 1552 deltar han i selskap hos Bent Bille på Sem. Den 29.desember 1554 og 8.mars 1555 utsteder han utdrag og vidisse av Bjarne Audunssons gavebrev. Anno 1587 denn 4 septtember døde mijn salig moder fader Laurijs Holk fordum borgermester her ij byenn. | Olufsen Holck, Laurits (I2127)
|
| 11849 | Lauritz Madsen Lyche var prest i Roskilde, og ifølge Wibergs præstehistorie seinere rektor i København. | Madsen Lyche, Lauritz (I15677)
|
| 11850 | Lauritz og to andre representerte Toten fogderi da kong Fredrik 3 ble hyllet av bøndene i august 1648. Slik stas som det da var i Kristiania hadde ingen sett. Da adel og borgere knelte for kongen, hilste han tilbake allernådigst med et håndslag, men ingen av bøndene ga han hånden. Dette bet bøndene seg merke i, for etterpå sa de at det var bespottelig - at nedsætte sig paa knæ - for kongen, som om han var Vår Herre selv. Det ble ved hyllingen gjort kjent at bøndene kunne sende inn klager til kongen, og fra Biri ble det sendt inn klage over lensmann Lauritz - Lars - Melby: Gunstige gode Herrer og Høieste Commisærer, Gud nådeligen bevare og paa alle veie ledsage samt timelig og evig velsigne. Vi efterskrefne fattige mænd af Biri prestegjeld udi Toten fogderi Gunder Holtersen, Olluf Pedersen Kluge, Amund Ollufsen Galtestad, Olluf Pedersen Skarset, Erich Krageberg og Stenfind Knudsen Taraldsrud, er nå høiligen foraarsaket at klage for Eders Velb. paa Kongens vegne synderlig eftersom Eders Velb. selv tilsteder os det og vaares klage ikke kunde komme eder for øre paa Toten uden alene kortelig med et ord, hvorledes en bondelensmand her i bygden ved navn Lauritz Melby, efter hvilken vi har klaget baade for Kongen og andre og kan ikke nu længer taale den store skade og uret han baade har gjort og os daglig gjør idet han med tyrani har saa ilde faret afsted baade før feiden (krigen), i feiden og nu siden at han ikke alene har forskrekket vaares fattige kvinder at somme har mistet deres foster med livs fare, somme ere døde med fosteret, og somme saa forskrekkede at de bliver aldrig som tilforn ved deres helse, der udi han har fremgang og lider intet, eftersom fogden og skriveren har givet ham et frikjendesesbrev for vaar tiltale, det vi dog aldrig har samtykt. Og ellers har han i mange aar dristelig gjort megen uret baade med husfolkets skatter i feidens tid og megen anden grov gjerning. Gjører derfor for Guds skyld og redder os fra hans vold og tyrani, at han maa blive kasseret og straffet tilbørligen, det Gud vil Eder belønne. Dette til vitterlighed at saa er skeet setter vi her nedenunder vaares signetter. Til tross for denne klagen fortsatte Lauritz som lensmann noen år til. | Olufsen Melby, Lauritz "Lars" (I9448)
|