Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes


Matches 12,051 to 12,100 of 17,413

      «Prev «1 ... 238 239 240 241 242 243 244 245 246 ... 349» Next»

 #   Notes   Linked to 
12051 Kenneth ble drept i 995, Ulster-annalene sier - ved bedrag - og Tigernach-annalene sier - ved sine undersåtter. Senere kilder, som Melrose-krønikene, John av Fordun og Andrew av Wyntoun har gitt flere detaljer, nøyaktige eller ikke. Den enkleste redegjørelse er at han ble drept av sine egne menn i Fettercairn, via forræderi av Finnguala (også kalt Fimberhele eller Fenella), datter av Cuncar, mormaer av Angus, som hevn for drapet på hennes eneste sønn.
Bercháns profeti har lite å tilføye, unntatt at det navngir Kenneth - slektsmorderen - og hevder at han døde i Strathmore.

I henhold til John av Fordun, som skrev på 1300-tallet, forsøkte Kenneth 2. å endre reglene for troneetterfølgelse ved å tillate - den nærmeste overlevende i blod til den avdøde konge å etterfølge - således sikre tronen for sine egne slektninger. Han skal således særskilt ekskludert Konstantin 3. og Kenneth 3. (Gryme). De 2 mennene skal da i fellesskap ha sammensverget seg imot ham, overtalte Finnguala, datteren av Cuncar, mormaeren av Angus, til å drepe kongen. Hun skal ha gjort det, etter sigende for å oppnå personlig hevn da Kenneth 2. skal ha vært ansvarlig for drapet på hennes sønn. Oppslagene i Chronicles of the Picts and Scots, samlet av historikeren William Forbes Skene på 1800-tallet, har redegjørelsen for at Finnguala drepte Kenneth 2. som hevn, men ikke hennes tilknytning til Konstantin 3. eller hans slektninger. Skene's oppslag er datert til 1100- og 1200-tallet. Ulster-annalene nedtegner ganske enkelt: Cinaed son of Mael Coluim [Kenneth, sønn av Malcolm], konge av Skottland, ble forrædersk drept uten noen indikasjon til hvem som drepte ham.

I redegjørelsen til John av Fordun var Konstantin den skallede, sønn av kong Cullen -sammensverget uopphørlig for å få kongen og hans sønn drept. En dag da Kenneth 2. og hans følge dro på jakt i skogene - ikke langt fra hans eget bosted. Jakten tok ham til Fettercairn hvor Finella (Finnguala) bodde. Hun møtte ham og erklærte sin troskap og inviterte ham til sin bolig mens hun hvisket i hans øre at hun hadde fått høre om en sammensvergelse. Hun greide å lure ham til - liten hytte ute av syne - hvor en felle var skjult. Inne i hytten var det en statue, forbundet med tau til en rekke armbrøster slik at om statuen ble rørt ville det utløse armbrøstene. Kenneth 2. berørte statuen og - ble gjennomhullet av piler fra alle kanter, og falt uten ha ytret et eneste ord. Finella rømte gjennom skogene og nådde fram til sine medskyldige Konstantin 3. og Gryme. Kongens jaktkamerater fant snart det blodige liket. De kunne ikke finne Finella, men brente ned Fettercairn.

Alfred P. Smyth avviser de omstendelige detaljene i sammensvergelsen og den mekaniske påfunnet med statuen og armbrøstene som en ren fabel, men aksepterer den grunnleggende fortellingen at Kenneth 2. ble myrdet ved en sammensvergelse. Alan Orr Anderson fremmet sin tvil om fortellingen om Finella som han betraktet som semi-mytisk. Han merket seg at det feminine navnet Finnguala/Findguala betyr - hvite skuldre - men foreslår at det kan være avledet fra find-ela (hvit svane). Navnet figurerer i toponymer som Finella Hill (i nærheten av Fordoun) og Finella Den (i nærheten av St.Cyrus), mens den lokale tradisjonen i The Mearns (Kincardineshire) har Finella øverst på tretoppene fra den ene lokaliseringen til den andre. Anderson har således teoretisert at Finella kan være en mytisk figur, og foreslår at hun kan ha vært en lokal elvegudinne. Et senere avsnitt hos John av Fordun nevner Finele som mor til Macbeth, konge av Skottland (styrte fra 1040 til 1057), men det er antagelig en feil basert på likheter i navnene. Macbeth var sønn av Findláech av Moray, ikke en kvinne ved navn Finella. 
av Skottland (Alba), Kenneth (Cinaed/Coinneach) "Kenneth 2." (I26412)
 
12052 Kenneth døde fra en svulst den 13.februar 858 i sin kongebolig i Cinnbelachoir, kanskje et sted i nærheten av Scone, som var den gamle hovedstaden i Skottland. Annalene rapporterte døden som den til - kongen av pikterne - og ikke -kongen av Alba. Tittelen som - konge av Alba - ble ikke brukt før under hans sønnesønner Donald 2. (Domnall mac Causantín) og Konstantin 2. (Constantín mac Áeda). Irlands fragmentariske annaler siterer et vers som sørget over Kenneths død:

Da Cináed med mange tropper ikke levde lengre
er det gråt i hvert hus;
det er ingen konge av hans verdi under himmelen
så langt som Romas grenser. 
av Dalriada og Piktland, Kenneth (Cinaed/Coinneach) "Kenneth 1." (I26416)
 
12053 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I5060)
 
12054 Kiddy ble slått ut i 2.runde etter tap mot Kristin Horn, 1/6, 6/1, 3/6. Fra Aftenposten 12.august 1957:

...I dameklassen klarte 17-åringen Kristin Horn å slå Kiddy Smith efter tre sett...

Sammen med datteren Lise stilte Kiddy i damedouble. De fikk for sterk motstand i 1.runde 14.august og tapte for Bera Stang og Kristin Horn med sifrene 4/6, 1/6.

Kiddy spilte kvartfinalen i Norgesmesterskapet 16.august i mixed double sammen med makker Henrik Lindemann. Motstandere var Lill Lind og Finn Søhol. 
Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
 
12055 Kiddy tapte i semifinalen (damesingle) 6/2, 6/3 for årets Norgesmester Laila Schou Nilsen.

I Mixed double tapte Kiddy og Jessan Beer 7/5, 6/2 for Laila Schou Nilsen og Birger Brem. 
Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
 
12056 Kield Colbiørnsen fød 1675 den 8 Martj om afttenen Kl. 10 slet og Døbt den 14 Ditto. Colbjørnsen, Kjeld Stub (I7351)
 
12057 Kielland (1935, s.8) skriver at Kristen Trane ble borger i Stavanger omlag 1570-1580.
Elgvin (1956, s.41) og andre skriver at Kristen Trane kom til Stavanger meget nær 1570. Hva som er grunnlaget for det Elgvin skriver er ukjent.

Han kjøper eiendommer i Stavanger fra 1581 og kan ha bosatt seg på Skagen. Han var fogd i Rogaland fra 1590, og han var rådmann i Stavanger fra 1587. Han var nok skipsreder, drev import og kanskje også detaljhandel i Stavanger.

Vi møter Kristen Trane som oppkjøper av eiendommer i Stavanger fra 1581. I 1581 solgte Tord Benkestokk bygården Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichsen, 1903, s.481). Gården lå mellom Wennikes gård og Mortensgård.
Den 10.juli 1591 i Stavanger (Erichsen, 1903, s.480 og Gundersen 1953, s.171) solgte Jon Benkestokk til Meløy en bygård på Skagen med hage i Stavanger til Kristen Trane. Den 18.mars 1593 i Stavanger (Steinnes, 1952, s.8) solgte Eivind Johanson på Vestby og Anne Tørrisdatter deres odelsgrunn som var halvparten av ytre Skagen. Den lå inntil indre Skagen som avdøde Erik Rosenkrans arvinger eide. Den gikk fra Valberget og til sjøen. Han solgte til Kristen Trane og hans kone hustru Karine Povelsdatter. Samme dag, 18.mars 1593, på Skutegjerdet på Finnøy (Erichsen, 1903, s.479-480 og Steinnes, 1952, s.9) solgte Lauritz Andersson på Få på Finnøy en odelsgrunn som ble kalt for Ytre Skagen til Kristen Trane. Den lå nærmest Indre Skagen, som tilhørte Erik Rosenkrans arvinger. Lauritz Andersson fikk 24 riksdaler og en slettedaler i skjøttingsøre. Trolig var dette en eiendom, hvor brødrene Eivind Johanson og Lauritz Andersson eide halvparten hver.
I 1680 (Erichsen, 1903, s.481) viser en til et skjøte – uten at dato oppgis (1575-1599?) – der Nils Heljeson, som var Helvig Hardenbergs ombudsmann (enka etter Erik Rosenkrans som døde i 1575) solgte til Kristen Trane et stykke grunn på sørsiden av Mortensgård og til Kristen Tranes hus. Helvig døde i 1599.

Den 6.november 1598 (NHD for 1599, s.236) ble Kristen Trane omtalt som borger i Stavanger.

Nevnes 15.april 1599 som fogd over Jæren og Dalane.

Vi møter så Christen Trane som fogd i Rogaland i en lang rekke dokumenter i perioden 1590-1600. Tituleringen og hvilke deler av Rogaland varierer nesten fra dokument til dokument. Vi får helst tro at han var fogd over hele Rogaland, men avgrenset tittelen til den aktuelle delen av fylket ut fra den sammenhengen.

I 1590 var han fogd over Jæren og Dalane (Næss, 1981, s.117).

Den 22.september 1591 var han fogd i Stavanger len (Brandrud, 1901, s.56).

Den 8.oktober 1591 møtte trolig som fogd (Tingbok for Ryfylke for 1622, A5, folie 54a - internettutgave).

Den 28.juni 1592 var Kristen Trane fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane (Kiellands samlinger pakke 2 og Drange, 2000, s.629).

Den 20.juni 1594 var han fogd over Stavanger len (KA – avskrift).

Den 15.juni 1596 på Arnegård i Stavanger som fogd i Stavanger len (KA – avskrift).

Den 28.juni 1596 i Egersund som fogd over Stavanger len (KA, regeste).

Den 21.november 1597 var han fogd over Ryfylke, Jæren og Dalane (Brandt, 1852, s.338).

Den 9.januar 1598 var han på Skåre skipreideting – som fogd? (NHD for 1599, s.224).

Den 21.august 1598 var han regius præfectus (NM bind II, s.143).

Den 22. og 24.mai 1599 var han fogd over Stavanger len (Tingbok for Ryfylke 31.oktober 1660).

I juli 1599 i Bergen var han kongelig fogd (NHD for 1599, s.3 og 34).

Den 11.juli 1599 var han kongelig ridefogd over Stavanger len (NHD for 1599, s.102).

Den 4.august 1599 ble det vist til at ærlige og velaktede mann Kristen Trane 18.april 1599 var fogd over Jæren og Dalane og nå (4.august 1599) var han rådmann i Stavanger (NHD for 1599, side 243 og NHD, tilleggsbok, s.71).

Den 27.juni 1600 (Brandrud, 1901, s.115) møter Peder Trane i domkapitlet i Stavanger på vegne av sin bror Kristen Trane som er fogd i Stavanger. 
Christensen Trane, Christen (Christiern) "Tranne" (I9000)
 
12058 Kiersti Ols D. Dragsæt 65 aar. Olsdatter Sundli, Kersti "Dragsæt" (I13120)
 
12059 Kilde:

Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. 
Calmeier, Joachim (I25221)
 
12060 Kilde:

Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. 
Calmeyer, Johan (I25219)
 
12061 Kilde:

Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. 
Johansen Calmeyer, Henrik (I25216)
 
12062 Kilde:

Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1930 Vol.2 Nr.4. 
Henriksen, Henrik (I25213)
 
12063 Kilde:

Personalhistoriske magistratsattester 20 mars 1682.  
Johannessen Irgens, Christian Fredrik (I2002)
 
12064 Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97. 
Thomasen Ruus, Hans (I11455)
 
12065 Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97. 
Hansen Ruus, Hans (I11457)
 
12066 Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97. 
Hansen Ruus, Thomas (I11456)
 
12067 Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97. 
Jonasen Mechlenborg, Jens (I11449)
 
12068 Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX (1985), s.235. 
Jonasen Mechlenborg, Christian (I11453)
 
12069 Kilde:

Søndre Jarlsberg sorenskriveri: Skiftekort, 1700-1755:

Skifte 27.august 1737:

Else Pedersdatter, arvelater på Kongslund, plass Slette, Ramnes.

Arvinger:

Ektefelle Jørgen Olsen på Kongslund, plass Slette, Ramnes.
Sønn Ole, 7 år (født ca.1730).
Sønn Peder, 4 år (født ca.1733).
Mari, 1,5 år (født ca.1736).
Bror Halvor Pedersen på Prestegården, Nykirke. Barnas morbror.

Kan dette være rette Peder Jørgensen?
 
Jørgensen Abelbom, Peder (I8206)
 
12070 Kilde:
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania 1897), s.255. 
Samuelsen Vatne, Gabriel (I11482)
 
12071 Kilde:
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania 1897), s.255. 
Olsen, Ole (I11485)
 
12072 Kilde:
Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen : biografiske Efterretninger. 
Jacobsen Kaae, Jochum (I11461)
 
12073 Kilde:
Diplomatarium Christierni primi, udgivet af Hans Knudsen og C. F. Wegener, 1856. 
Family: Eggert Christiernsen Frille / Helvig Axelsdatter Saxstrup, "Frille" (F3415)
 
12074 Kilde:
Emilie Bernhoft: Stamtavle over slægten Bernhoft, Christiania 1885. 
Family: Jens Torkildsen / Gunnhild Lauritzdatter (F3914)
 
12075 Kilde:
Emilie Bernhoft: Stamtavle over slægten Bernhoft, Christiania 1885. 
Christophersen Resen, Poul (Povel) (I7120)
 
12076 Kilde:
Emilie Bernhoft: Stamtavle over slægten Bernhoft, Christiania 1885. 
Christophersen Resen, Poul (Povel) (I7120)
 
12077 Kilde:
Joh.E.Brodahl: Trøndersk personalhistorie, Trondheim 1935. 
Hansdatter Busch, Anna "Schjelderup" (I8092)
 
12078 Kilde:
Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106. 
Johansen Galte, Laurits "Galtung" (I11430)
 
12079 Kilde:
Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106. 
Pedersen, Rasmus (I11492)
 
12080 Kilde:
Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106. 
Bertelsen, Palle (I11493)
 
12081 Kilde:
Mandrup D. Hjeltnæs: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Slægttavle og Ribers Kaldsbrev, Hardanger, 1885, s.106. 
Olsen Sulgning, Peder (I11496)
 
12082 Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.
 
Skram, Peder "til Urup" (I15367)
 
12083 Kilde:
Romsdal Sogelag Årsskrift 1999. 
Høyem, Andreas Severin (I5693)
 
12084 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 
Hansen Narum, Lars "Wold" (I15923)
 
12085 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 
Hansen Narum, Jon (Joen) "Wold" (I24236)
 
12086 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 
Hansen Narum, Lars "Wold" (I15923)
 
12087 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 
Hansen Narum, Jon (Joen) "Wold" (I24236)
 
12088 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 
Soelgaard, Anna Juliana Maria (I24324)
 
12089 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.48 
Wold, Jeanette Angriette Sophie "Knudtzon" (I24336)
 
12090 Kilde:
Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.52 
Hansen Narum, Jon (Joen) "Wold" (I24236)
 
12091 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I24318)
 
12092 Kilde:
Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s. 97. 
Sørensen Bagger, Lauritz (I11459)
 
12093 Kilde:
Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s. 97. 
Sørensen Bagger, Lauritz (I11459)
 
12094 Kilde:
Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.98.
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884. 
Hansen Schmidt, Hans "Lillienskiold" (I3178)
 
12095 Kilde:
Trondheim Domkirke Mini 601.A23.

Gravlagt 9.februar 1872 Domkirken K: (Datter af afd. Oekonom ved Døvst.Inst. Møller).

Avdød Jomfru Hanna Margrethe Møller Bosted: St.Jørgens Huus Alder: 80 Aar Død: 3.februar 1872 Senectus. 
Møller, Hanna Margrethe (I2244)
 
12096 Kilde: "Diplomatarium Christierni primi", udgivet af Hans Knudsen og C. F. Wegener, 1856 Family: Axel Saxstrup / Ellen Andersdatter Thott, "Saxtrup" (F3419)
 
12097 Kilder:
Axel Kielland: Familien Kielland med dens kognatiske ascendents (Christiania 1897), s.255.
Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978). 
Christensdatter Trane, Dorothea (I11481)
 
12098 Kims 2 barn fra tidligere ekteskap:

1. Angela C. Baker, født 11.august 1984, Dixon, Lee County, Illinois, USA.

2. Dustin P. Baker, født 21.juni 1986, Dixon, Lee County, Illinois, USA. 
Family: Jack Tory Skrogstad / Kim M. Burke, "Skrogstad" (F4246)
 
12099 Kind, Torpa Lodensen Kind, Mikkel "Klundby" (I9503)
 
12100 King Æthelbald of Wessex or Ethelbald (Old English: Æþelbald) was the second of the five sons of King Æthelwulf of Wessex and Osburh. He was king of Wessex from 858 to 860.

He witnessed his father's charters as a kings' son in the 840s, and in 850 he received the rank of Ealdorman. In 855 he became regent of Wessex while his father, Æthelwulf, visited Rome, his elder brother Æthelstan having died in 851 or shortly after. His younger brother Æthelbert became king of Kent.

Æthelwulf returned a year later, having taken as his second wife, the Carolingian King Charles the Bald's thirteen-year-old daughter Judith.

According to Alfred the Great's biographer, Asser, during Æthelwulf's absence there may have been a plot hatched to prevent the king's return either by Æthelbald, or by Ealhstan, Bishop of Sherborne and Eanwulf, Ealdorman of Somerset, or by all three.
It is probable that Æthelbald was involved in such a plot because of his father's marriage to Judith. The marriage to a Frankish princess who had her own royal lineage could have produced heirs more throne-worthy than Æthelbald.

To avoid a civil war, Æthelwulf allowed Æthelbald to continue to rule Wessex itself (or the western part of Wessex) while he took Kent and the other eastern parts of the kingdom.

Ann Williams dates the start of Æthelbald's reign to 855, regarding father and son as joint kings from Æthelwulf's return from Rome in 856 until his death in 858.
The absence of any coins in Æthelbald's name during this period suggests the coinage continued to be in Æthelwulf's name until his death. Æthelbald then became the king of Wessex, while Æthelbert again became king of Kent.

Judith's charisma as a Carolingian princess was so great that rather than lose the prestige of the connection Æthelbald then married her, in spite of strong clerical opposition, as marriage to a widowed stepmother was considered incestuous.

Little is known of his reign and only one charter survives, witnessed by king Æthelbald, king Æthelbert and Judith, suggesting that he was on good terms with his brother.

Æthelbald died at Sherborne in Dorset on 20 December 860. Asser, who was hostile to Æthelbald both because of his revolt against his father and because of his uncanonical marriage, described him as iniquitous and grasping, and his reign as two and a half lawless years. 
av Wessex, Ethelbald (Aethelbald) (I4856)
 

      «Prev «1 ... 238 239 240 241 242 243 244 245 246 ... 349» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 15.0.1, written by Darrin Lythgoe © 2001-2025.

Maintained by Tor Kristian Zinow.