Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,251 to 12,300 of 16,612
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12251 | Mathias Hjorth kjøpte gården Solbrekke på Onsøy, gårdsnummer 99 av skyld 1 daler, 7 skilling (matrikkel 1838), av kirken i Fredrikstad 28.februar 1823. Skjøtet er tinglyst 21.juli 1823. Kjøpesummen for Solbrekke ved Batteriveien i Onsøy (matrikkelnr.26, nå (1951) grunnr.73, bruksnr.1) var på 750 speciedaler. Det var ikke greit med så mange som 8 barn. Kan hende økonomien var en av grunnene til at han kjøpte Solbrekke. Under - Kreaturhold paa Onsøs enkelte gaarder - er - Solbrække - nevnt. I 1835 er det 2 hester, 4 storfe, 2 får og 1 gris på gården. Samme året er det registrerte folketallet på gården 4 personer. Som det går frem av skyldsettingen, da den nye matrikkelen ble satt opp i 1838, var Solbrekke en liten gård å regne. Familien Hjorth bodde i Gamlebyen i Fredrikstad til høsten 1838, da de flyttet ut til Solbrekke. Yngstebarnet Caroline vokste opp på gården. Mathias Hjorth gjorde mye for å forbedre gården: stelte på husene, bygget delvis nytt, tok opp nyland og forbedret jordveien. Familien holdt trofast fram med strevet på gården. Et par års tid, til 1841, var Herman - Lottebruger - der ute. Senere drev Mathias selv gården. Søstrene, Karen og Thilda, sto for husstellet. Fra Solbrekkeårene kan fortelles at ulven (vargen) så sent som i 1841 var en plage for de ytre Østfoldbygder - Ulvene er rent rabalske her i Egnen idenne Vinter. I Onsøe sogn er nesten alle de Hunde som Bøndene har, strøget med - og sommeren etter viste ulven seg fremdeles. I 1845 hadde gården - 5 voksne Creaturer, 2 aarsgamle Qvier, 2 Heste og 6 Lam efter Faar, - men dette året måtte Mathias kjøpe en del tilskuddsfor for å greie vårknipa. Det var ofte uår, for gården ligger på sidlent mark, og var i våte år utsatt for frost. I 1849 kjøpte Hjorth en part av Dahle store som ble tillagt Solbrekke. I 1851 ble Solbrekke og denne Dahle-parten solgt på auksjon av Mathias Hjorths dødsbo. Etter eiendommens deling i to i 1871 er den kalt Østre Solbrekke. Gården ligger ca.3 kilometer vest for Gressvik. Adresse 2023 er Myrvollveien 7. | Hjorth, Mathias (I496)
|
| 12252 | Mathias skrev selv navnet sitt Hjorth, med J. | Hjorth, Mathias (I496)
|
| 12253 | Mathias Stub født i Fredrikstad? Gunhild Thomasdatter Blix ble født i Fredrikstad omkring 1660. Hun døde i barselseng i 1693. | Kjeldsen Stub, Mathias (I2216)
|
| 12254 | Mathias, som også kalte seg Berner, drev forretningen videre etter hans far og onkel. | Adamsen Høvig, Mathias (Matthæus) "Ildjernet" / "Berner" (I977)
|
| 12255 | Mathilde gift bare 10 år gammel. | Family: Ezzo av Lothringen / Mathilde av Sachsen (F2491)
|
| 12256 | Mathilde og hennes bror Agvald er nevnt som besøkende på Skutevik i 1926. | Vogt, Mathilde Elise "Brinchmann" (I391)
|
| 12257 | Mathildes første ekteskap ble kortvarig. Hun giftet seg 12.desember med kjøpmann i Oslo, Theodor Martinius Øwre. De to fikk ingen barn sammen. | Family: Theodor Martinius Øwre / Wilhelmine Mathilde Hiorth, "Øwre"/"Bassøe" (F5596)
|
| 12258 | Matros Aanen Olsen Tiomsaas og pigen Maria Larsdatter Bomen. | Family: Aanen Olsen Tjomsaas / Maria Magdalena Larsdatter Bomand, "Tjomsaas" (F1643)
|
| 12259 | Matthias Brandt er en tysk skuespiller. Brandt studerte ved Hochschule für Musik und Theater Hannover. Han ble første gang engasjert ved teateret i Oldenburg i 1985, og har senere arbeidet ved Staatstheater Wiesbaden, Nationaltheater Mannheim, Schauspiel Bonn, Bayerisches Staatsschauspiel, Renaissancetheater Berlin, Schauspielhaus Zürich, Schauspielhaus Bochum og Schauspiel Frankfurt. Fra 2000 har han også hatt fjernsynsroller. I 2003 spilte han sin fars banemann Günter Guillaume i filmen Im Schatten der Macht (I maktens skygger). | Brandt, Matthias (I15990)
|
| 12260 | Maudagen (?) d: 19e Ejusdem (= samme måned, forrige er Dom: IV post Trinit = 23.juli) in Leganger, Copuleret, Ole Lassesen Huusebø og Gietlaug MichelsD. Røysum. | Family: Ole Lassesen Henjum, "Husabø" / Gietloug (Gietlaug) Michelsdatter Røysum, "Husabø" (F152)
|
| 12261 | Mauger married Germaine de Corbeil, Countess of Corbeil, daughter of Albert de Corbeil, Count of Corbeil and Unknown. Germaine was born in Corbiel, Sur-et-Oise, Marne, France. Son: William de Corbeil was born about 993 in Corbiel, Sur-et-Oise, Marne, France and died in 1050. | Family: Mauger Norman av Corbeil / (F4834)
|
| 12262 | McHenry | Skrogstad, Martha "Bennett" (I2998)
|
| 12263 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24600)
|
| 12264 | me89698@tele2.se Jag heter Birgitta Bohm och bor i Floda, en ort i Lerums kommun utanf?r G?teborg. | Source (S717)
|
| 12265 | Meadowview Cemetery. | Olson, Juliet Theodoria "Larson" (I15073)
|
| 12266 | Med beliggenheten nær Trondheim by, begynte Sivert med møbelsnekring og treskjæring for å skjøte på innkomsten på den lille gården. | Hansen Skrogstad, Sivert (Siver) "Skrukstad" (I1838)
|
| 12267 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6146)
|
| 12268 | Med hjelp fra en romersk styrke, inkludert en flåte til å sikre kystene, sendt fra Gallia i 551 av keiser i Østromerriket, Justinian 1., beseiret og drepte Atanagild sin forgjenger, kong Agila, nær Sevilla i 554. Atanagild ble så konge. Men havnene og kystbefestningene som ble tatt i Atanagilds navn, ble ikke raskt overlevert av hans bysantinske allierte. Atanagild klarte å ta tilbake noen få byer, men ble tvunget til å avgi en stor del av Hispania Baetica til en bysantinsk guvernør av høy byrd, men gammel til års, som het Liberius. Liberius satte seg fore å forstørre gaven. Atanagild satte så ut for å drive sine romerske allierte ut av den iberiske halvøy, men lyktes ikke. Han hadde invitert etableringen av en bysantinsk enklave i sør som skulle vare i 70 år. Det ser ut til at den romerske befolkningen i Baetica stod fast bak denne ortodokse patrisiske romerske guvernør. Der er få detaljer om denne vestlige ekspansjonen av bysantinsk makt som blir oversett av Justinians historiker Procopius og Agathius. Den la på begge sider av Gibraltarstredet og inkluderte store byer som Cartagena, Cordoba og Assionia. Selv om han gjennom sitt styre måtte kjempe mot bysantinerne, frankerne og sueviene, og ble trakassert i Pyreneene av baskerne, styrket Atanagild sitt kongedømme internt ved å forbedre forholdet til katolikkene som hans arianske forgjengere hadde undertrykket. Da suevienes konge gikk over til katolisismen rundt 560, var Atanagild og de vestgotiske adelsmennene alene igjen som arianere. Atanagilds hoff i byen han grunnla, Toledo, var kjent for sin overdådighet. Hans dronning var Goiswinta som gav ham 2 døtre: Brunhilda og Galswinta (sistnevnte ble tragisk myrdet) som giftet seg med de frankiske brødrene Sigibert 1 av Austrasia og Chilperik, konge av neustrianske frankerne. Chilperik satte sin første kone til sides for Galswinta og så fikk henne kvalt. Atanagild døde fredelig i sin seng, et faktum hans kronikeskriver ikke overså, og ble etterfulgt av sin bror Liuva 1 og den mektige gjenoppretteren av vestgotisk enhet, Liuvigild, den siste av de arianske vestgoterne. | av Hispania, Atanagild (I12061)
|
| 12269 | Med i Det Musikalske Selskabs orkester i 1875. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 12270 | Med Karen Gunuldsdatter hadde Anthon Jacob Coucheron 2 barn. Karen Gunuldsdatter ble gift i Porsgrunn 28.desember 1845 med dagarbeider Thorgrim Arvedsen, f.ca.1811, og finnes 1865 som enke og losjerende hos svigersønnen Ambros Larsen. | Family: Anthon Jacob Coucheron / Karen Gunnuldsdatter, "Coucheron" (F5501)
|
| 12271 | Med Liv. Anmeldt af Faderens Broder Jacob Olsen og skriftlig anmeldt af Fødselshjelperske Alat Larsdatter Fugelset . jordf. 22/1-88. Meldt Distriktslægen den 7de Decbr. 1887. | Bergsgjerdet, Synneva (I20684)
|
| 12272 | Med sin fortrinnsrett til offentlige stillinger etter avskjeden fra forsvaret, virket Mathias Hjorth i noen tid som coffardiecaptain igjen. Ifølge manntallet for Sølvskatten i 1816 var han da coffardiecaptain. Bosted var fortsatt i Buvik på Slevik. I 1823 flyttet han med kone og barn fra Slevik etter kjøpet av gården Solbrekke i Onsøy. Han begynte noen år deretter som undertollbetjent med stasjon på Slevik. | Hjorth, Mathias (I496)
|
| 12273 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20934)
|
| 12274 | Med timer paa folkeskolen ansattes 1/8 1908 Cand.mag. Christopher Brinchmann, da Baalsrud fratraadte med pension (600 kr.); hvorefter Brinchmann 1/8 1909 ogsaa overtok bestyrelsen av skolen. ...hadde folkeskolen naturligvis vanskeligere for at bevare (preg av å være en stor familie), da den fra 1/8 1909 maatte dele bestyrelse med middelskolen, - selv om bestyreren var en saa fremragende skolemand som Overlærer Brinchmann. Det viste seg ogsaa, at dobbeltskolen blev et vel slitsomt apparat at betjene, selv for en arbeidskraft som hans; likesom av standen mellem skolerne i virkeligheten i længden vanskeliggjorde dobbeltstillingen. Brinchmann tok derfor avsked allerede i 1913. Men forat folkeskolen iethvertfald ikke skulle lide noget avbræk i henseende til utdannelse hos bestyreren, saa ansattes fra 1/8 1913 som saadan efter Brinchmann Cand.theol. Ole Arvid Bistock Prytz... Kilde: Hønefoss. Byens historie, 1915. | Brinchmann, Christopher Bernhoft (I31)
|
| 12275 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I87)
|
| 12276 | Med Trygves egne ord: ...fik jeg i begyndelsen av 1916 et ualmindelig interessant opdrag. Paa grund av mit lokalkjendskap til Schweitz, dets enorme utnyttelse som sports- og turistcenter, blev jeg i begyndelsen av krigsaaret 1916 engagert av et fransk selskap til at forestaa valg av plads til og planlægning av en mondæn kur- og hotelby som center for al tænkelig vinter- og sommersport. Resultatet av mit arbeide er det bekjendte Megève, beliggende i Haute Savoie. Mit økonomiske utbytte var helt negativt, fraset enkelte hyggelige teer, grundet - la maison Rotschild - som var de finansielle spidser for foretagendet. Efter denne franske visit til Fata Morgana... | Smith, Trygve (I957)
|
| 12277 | Med Trygves egne ord: Efter ca. 12 aars utlændighet vendte jeg tilbake til Norge, hvor jeg har indehat en række forskjellige stillinger, bl.a. som 1ste ingeniør ved ing. Dahls opmaaling ved undersøkelsen av Aurlandsvasdraget, en kort tid ved ing. Kincks vandbygningskontor, derpaa 3 1/2 aar som anlægsingeniør ved Grong gruber, hvorefter jeg en tid virket som konsulent. | Smith, Trygve (I957)
|
| 12278 | Med Trygves egne ord: Efter realartium, et bortkastet aar paa en pedantisk krigsskole, samt tegnepraksis, gjennemgik jeg den tekniske høiskole i Dresden... | Smith, Trygve (I957)
|
| 12279 | Med Trygves egne ord: Høsten 1919 fik jeg en fremtidsstilling som avdelingsingeniør ved Kristiania Elektricitetsverks vandbygningsavdeling, som imidlertid blev opløst efter 3 1/2 aars virksomhet av en offentlig kommision med en læge i spidsen. Efter denne tid har jeg grundet min egen konsulentvirksomhet. Utenfor mit arbeide har jeg dyrket sporten med liv og sjæl, og da særlig ski- og tennissport. | Smith, Trygve (I957)
|
| 12280 | Medgard. "Marit Olsdatter Medgard (?) Killi gl: 75 Aar." | Olsdatter Hjelle, Marit "Killi" (I10454)
|
| 12281 | Medinnehaver av firma Carl E. Rønneberg & Sønner siden 1911 sammen med Christopher og Rasmus Rønnebergs arvinger. Dro i august 1926 på forretningsreise til Brasil. | Rønneberg, Harald Brinchmann (I6178)
|
| 12282 | Medisinsk beskrivelse. Publisert: 3.januar 2015. Mitokondriemyopatier og mitokondrie-encefalomyopatier: mitokondrie-encefalo = hjerne myo = muskel patier = sykdommer Mitokondriemyopatier (MEM) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som både kan regnes til de nevromuskulære sykdommene (muskelsykdommene) og til de mer generelle stoffskiftesykdommene som rammer musklene spesielt (metabolske myopatier). Blant disse er mitokondriesykdommene, en sammensatt gruppe som utspiller seg fortrinnsvis i vev og celler med stort energistoffskifte (hjerne, muskler, hjerte, lever og nyrer). Mitokondriesykdommer eller mitokondrielle sykdommer omfatter nevrologiske sykdommer som ofte rammer både hjerne/sentralnervesystem, perifere nerver og muskler. Man snakker da om mitokondrie-encefalomyopatier. Muskelsykdommer vil ofte vise seg ved slapphet og varierende, men over tid økende tretthet, spesielt ved fysiske anstrengelser og belastninger, tap av muskelstyrke, kraft og muskelfylde og varierende muskelsmerter. Enkelte godartede mitokondriemyopatier ser ikke ut til å progrediere (complex I defekt) eller kan spontant gå tilbake. Forandringene i blod og vev kan da forsvinne og diagnosen kan ikke stilles senere. En mindre gruppe, mitokondrie-encefalo-myopati med laktacidose og slag (MELAS), er disponert for migreneliknende symptomer og hjerneslag i ung alder. Forekomst Totalt angis tall som 10-12 tilfeller per 100 000 for barn og unge basert på gjennomsnitt av forskjellige studier med noe varierende målsetting og avgrensning av diagnosene. Årsak Sykdommen skyldes genfeil lokalisert til arvestoffet i de vanlige kromosomer (kjerne-DNA eller nDNA) eller til mikrokromosomer inne i mitokondriene. Disse har sitt eget arvestoff (mDNA eller mtDNA) som alltid overføres fra moren. Genfeilene medfører forstyrrelser i den surstoffavhengige energiproduksjonen i cellene knyttet til den såkalte elektrontransportkjeden. I denne kjeden skjer det en opplading av energi til det viktigste energibatteri i kroppen, adenosintrifosfat. Arvelighet Genfeilene som forårsaker sykdommene er arvelige, men arvegangen kan variere, blant annet etter genfeilens karakter og om den er lokalisert til nDNA eller mtDNA. Symptomer, komplikasjoner og forløp Både starttidspunkt og forløp varierer sterkt. Nedsatt trivsel med svak vektutvikling og lite spontanaktivitet er felles for mange kroniske sykdommer i barnealder. Økt tretthet og nedsatt kondisjon eller kapasitet til fysisk aktivitet er ofte sentralt i sykehistorien. Dette kan variere og kan skyldes mange andre forhold som må vurderes før man tilskriver det mitokondriesykdom. Symptomene kan komme smygende over tid, slik at både brukeren og de pårørende venner seg til det uten å tenke på sykdom. Plutselige, alvorlige forverringer kan ses i forbindelse med i utgangspunkt banale infeksjoner eller andre sykdommer, spesielt i sped- og småbarnsalder, spesielt når disse reduserer vanlig næringsinntak (oppkast, diaré) eller betyr øket energibehov (feber). Over tid kan en lang rekke nevrologiske symptomer og tegn melde seg (fra hodepine, lærevansker, atferdsavvik, synsforstyrrelse og hørselstap til epileptiske anfall, talevansker, lammelser og balanseforstyrrelser). Også symptomer fra andre organsystemer som hjerte, nyrer, mage-/tarmkanal og lever kan være uttrykk for mitokondriesykdom. Det er ofte kombinasjonen av symptomer og tegn fra forskjellige organsystemer som fører til mistanke om sykdommen. Både hjernen, lillehjernen, ryggmargen (samlet betegnet som sentralnervesystemet), de perifere nervene, autonome nerver som regulerer indre organfunksjoner, blodkar, tarm osv. og musklene kan være affiserte. Diagnostikk Det er ofte vanskelig å komme frem til diagnosen. Det er nødvendig med en lang rekke ressurskrevende undersøkelser som kan omfatte klinisk nevrologisk undersøkelse hos legespesialister, øyeundersøkelser, prøver av blod og urin, eventuelt vevsprøver fra hud, lever eller muskler, elektriske undersøkelser av øyefunksjon, hørselsfunksjon, hjerneaktivitet, nerve-muskelfunksjon og billeddiagnostikk (magnetskanning av hjernen eller ultralyd av hjerte, lever, muskler og andre organer). Spesielle biokjemiske undersøkelser og gentester skjer bare på enkelte spesiallaboratorier. Behandling Det finnes foreløpig ingen forebyggende eller helbredende behandling av disse sykdommene. Kosttilskudd, vitaminer og mineraler har vært forsøkt for å forbedre energistoffskiftet og redusere innholdet av melkesyreforbrenning. Regelmessige, relativt hyppige måltider med egnet ernæring og tilpasset fysisk aktivitet er viktig. Større barn og voksne har ofte selv funnet frem til hensiktsmessig ernæring og spisetider i forhold til aktiviteter. En ernæringsfysiolog eller dietetiker kan gi mer spesifikke råd om ernæring i forhold til hvor i energistoffskiftet feilen sitter. God informasjon om sykdommen omfatter også genetisk rådgiving. Dette kan være vanskelig og krever spesialkompetanse. Kilde: http://www.frambu.no/Article3.aspx?NodeId=294F7C1C-D260-4C06-8CB1-7C921D56897C. Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning ved forstyrrelser i mitokondrienes oxydative forsforylering (OXPHOS). Som regel skyldes tilstandene genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen kan sitte i cellekjernens DNA-struktur (nDNA) eller i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) som arves nesten utelukkende fra mor. Mutasjoner i mtDNA finnes sjeldnere hos barn enn hos voksne. Mitokondriefeilen trenger ikke finnes i alle vev/organer i samme grad. Sykdommen kan derfor komme til varierende uttrykk og risikoen for arv kan variere sterkt. Det kan også være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad og mitokondriesykdommer er karakterisert ved sammensatte sykdomsbilder fra flere organsystemer. Muskelsystemet (myopati). Hjertet (nedsatt slagkraft, redusert pumpeevne tross fortykket vegg). CNS (encefalopati, ataxi, slagliknende episoder, myoklonus epilepsi). PNS (polynevropati). Syn (netthinneskade, optikusnevropati). Øyemotoriske forstyrrelser. Hørsel (nevrogent hørselstap). Muskel (svakhet). Autonom svikt. Lever, pancreas, nyrer. Endokrine forstyrrelser (diabetes). Benmarg (anemi). Tilstander med tidlig start (0-2 år): Alpers sykdom: Hepatocerebral degenerasjon. Alvorlig, rask fremadskridende sykdom som rammer både motoriske og mentale funksjoner og medfører epilepsi som ofte er vanskelig å behandle. Leveraffeksjon. Leighs syndrom: Leigh er en alvorlig, rask progredierende nevrologisk sykdom med degenerasjon av hjernen og svekkede funksjoner, spesielt til hjernestammefunksjoner (svelge-, puste- og øyebevegelser). MR caput viser symmetriske høyintense T2 lesjoner i basalganglier og hjernestamme 3. AR arv4. Menkes sykdom (også kalt kinky hair syndrome): Gir gulsott i nyfødtperioden, tidlig epilepsi, lite pigment i hud og hår, håret er tynt og pistrete fordelt, stivt, sprøtt og knekker lett. Mangler kobber som omsettes på feil måte i kroppen pga enzymforstyrrelse. Spesielle tannforandringer. Pearsons syndrom: Først og fremst en blodsykdom med nedsatt funksjon i benmargens mitokondrier og alvorlig blodmangel. Kilde: http://nevro.legehandboka.no/nevromuskulere-sykdommer/mitokondriesykdommer-33766.html. | Orderud, Tor Eivind (I584)
|
| 12283 | Medisinsk beskrivelse. Publisert: 3.januar 2015. Mitokondriemyopatier og mitokondrie-encefalomyopatier: mitokondrie-encefalo = hjerne myo = muskel patier = sykdommer Mitokondriemyopatier (MEM) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som både kan regnes til de nevromuskulære sykdommene (muskelsykdommene) og til de mer generelle stoffskiftesykdommene som rammer musklene spesielt (metabolske myopatier). Blant disse er mitokondriesykdommene, en sammensatt gruppe som utspiller seg fortrinnsvis i vev og celler med stort energistoffskifte (hjerne, muskler, hjerte, lever og nyrer). Mitokondriesykdommer eller mitokondrielle sykdommer omfatter nevrologiske sykdommer som ofte rammer både hjerne/sentralnervesystem, perifere nerver og muskler. Man snakker da om mitokondrie-encefalomyopatier. Muskelsykdommer vil ofte vise seg ved slapphet og varierende, men over tid økende tretthet, spesielt ved fysiske anstrengelser og belastninger, tap av muskelstyrke, kraft og muskelfylde og varierende muskelsmerter. Enkelte godartede mitokondriemyopatier ser ikke ut til å progrediere (complex I defekt) eller kan spontant gå tilbake. Forandringene i blod og vev kan da forsvinne og diagnosen kan ikke stilles senere. En mindre gruppe, mitokondrie-encefalo-myopati med laktacidose og slag (MELAS), er disponert for migreneliknende symptomer og hjerneslag i ung alder. Forekomst Totalt angis tall som 10-12 tilfeller per 100 000 for barn og unge basert på gjennomsnitt av forskjellige studier med noe varierende målsetting og avgrensning av diagnosene. Årsak Sykdommen skyldes genfeil lokalisert til arvestoffet i de vanlige kromosomer (kjerne-DNA eller nDNA) eller til mikrokromosomer inne i mitokondriene. Disse har sitt eget arvestoff (mDNA eller mtDNA) som alltid overføres fra moren. Genfeilene medfører forstyrrelser i den surstoffavhengige energiproduksjonen i cellene knyttet til den såkalte elektrontransportkjeden. I denne kjeden skjer det en opplading av energi til det viktigste energibatteri i kroppen, adenosintrifosfat. Arvelighet Genfeilene som forårsaker sykdommene er arvelige, men arvegangen kan variere, blant annet etter genfeilens karakter og om den er lokalisert til nDNA eller mtDNA. Symptomer, komplikasjoner og forløp Både starttidspunkt og forløp varierer sterkt. Nedsatt trivsel med svak vektutvikling og lite spontanaktivitet er felles for mange kroniske sykdommer i barnealder. Økt tretthet og nedsatt kondisjon eller kapasitet til fysisk aktivitet er ofte sentralt i sykehistorien. Dette kan variere og kan skyldes mange andre forhold som må vurderes før man tilskriver det mitokondriesykdom. Symptomene kan komme smygende over tid, slik at både brukeren og de pårørende venner seg til det uten å tenke på sykdom. Plutselige, alvorlige forverringer kan ses i forbindelse med i utgangspunkt banale infeksjoner eller andre sykdommer, spesielt i sped- og småbarnsalder, spesielt når disse reduserer vanlig næringsinntak (oppkast, diaré) eller betyr øket energibehov (feber). Over tid kan en lang rekke nevrologiske symptomer og tegn melde seg (fra hodepine, lærevansker, atferdsavvik, synsforstyrrelse og hørselstap til epileptiske anfall, talevansker, lammelser og balanseforstyrrelser). Også symptomer fra andre organsystemer som hjerte, nyrer, mage-/tarmkanal og lever kan være uttrykk for mitokondriesykdom. Det er ofte kombinasjonen av symptomer og tegn fra forskjellige organsystemer som fører til mistanke om sykdommen. Både hjernen, lillehjernen, ryggmargen (samlet betegnet som sentralnervesystemet), de perifere nervene, autonome nerver som regulerer indre organfunksjoner, blodkar, tarm osv. og musklene kan være affiserte. Diagnostikk Det er ofte vanskelig å komme frem til diagnosen. Det er nødvendig med en lang rekke ressurskrevende undersøkelser som kan omfatte klinisk nevrologisk undersøkelse hos legespesialister, øyeundersøkelser, prøver av blod og urin, eventuelt vevsprøver fra hud, lever eller muskler, elektriske undersøkelser av øyefunksjon, hørselsfunksjon, hjerneaktivitet, nerve-muskelfunksjon og billeddiagnostikk (magnetskanning av hjernen eller ultralyd av hjerte, lever, muskler og andre organer). Spesielle biokjemiske undersøkelser og gentester skjer bare på enkelte spesiallaboratorier. Behandling Det finnes foreløpig ingen forebyggende eller helbredende behandling av disse sykdommene. Kosttilskudd, vitaminer og mineraler har vært forsøkt for å forbedre energistoffskiftet og redusere innholdet av melkesyreforbrenning. Regelmessige, relativt hyppige måltider med egnet ernæring og tilpasset fysisk aktivitet er viktig. Større barn og voksne har ofte selv funnet frem til hensiktsmessig ernæring og spisetider i forhold til aktiviteter. En ernæringsfysiolog eller dietetiker kan gi mer spesifikke råd om ernæring i forhold til hvor i energistoffskiftet feilen sitter. God informasjon om sykdommen omfatter også genetisk rådgiving. Dette kan være vanskelig og krever spesialkompetanse. Kilde: http://www.frambu.no/Article3.aspx?NodeId=294F7C1C-D260-4C06-8CB1-7C921D56897C. Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning ved forstyrrelser i mitokondrienes oxydative forsforylering (OXPHOS). Som regel skyldes tilstandene genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen kan sitte i cellekjernens DNA-struktur (nDNA) eller i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) som arves nesten utelukkende fra mor. Mutasjoner i mtDNA finnes sjeldnere hos barn enn hos voksne. Mitokondriefeilen trenger ikke finnes i alle vev/organer i samme grad. Sykdommen kan derfor komme til varierende uttrykk og risikoen for arv kan variere sterkt. Det kan også være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad og mitokondriesykdommer er karakterisert ved sammensatte sykdomsbilder fra flere organsystemer. Muskelsystemet (myopati). Hjertet (nedsatt slagkraft, redusert pumpeevne tross fortykket vegg). CNS (encefalopati, ataxi, slagliknende episoder, myoklonus epilepsi). PNS (polynevropati). Syn (netthinneskade, optikusnevropati). Øyemotoriske forstyrrelser. Hørsel (nevrogent hørselstap). Muskel (svakhet). Autonom svikt. Lever, pancreas, nyrer. Endokrine forstyrrelser (diabetes). Benmarg (anemi). Tilstander med tidlig start (0-2 år): Alpers sykdom: Hepatocerebral degenerasjon. Alvorlig, rask fremadskridende sykdom som rammer både motoriske og mentale funksjoner og medfører epilepsi som ofte er vanskelig å behandle. Leveraffeksjon. Leighs syndrom: Leigh er en alvorlig, rask progredierende nevrologisk sykdom med degenerasjon av hjernen og svekkede funksjoner, spesielt til hjernestammefunksjoner (svelge-, puste- og øyebevegelser). MR caput viser symmetriske høyintense T2 lesjoner i basalganglier og hjernestamme 3. AR arv4. Menkes sykdom (også kalt kinky hair syndrome): Gir gulsott i nyfødtperioden, tidlig epilepsi, lite pigment i hud og hår, håret er tynt og pistrete fordelt, stivt, sprøtt og knekker lett. Mangler kobber som omsettes på feil måte i kroppen pga enzymforstyrrelse. Spesielle tannforandringer. Pearsons syndrom: Først og fremst en blodsykdom med nedsatt funksjon i benmargens mitokondrier og alvorlig blodmangel. Kilde: http://nevro.legehandboka.no/nevromuskulere-sykdommer/mitokondriesykdommer-33766.html. | Orderud, Ole Jørgen (I6121)
|
| 12284 | Medisinsk eksamen i desember 1927 med karakteren laud 183,5. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 12285 | Medisinsk faglitteratur: Om katalasereaktionen i fæces hos barn og dens betydning for diagnosen av barnets tarmsygdomme – Rikshospitalets barneavdeling (1921). Om spædbarnstuberkulosens symptomoøogi og prognose – 4. Nordiske tuberkuloselægemøde (1925). Barnets første år – Gyldendal (1925). Rapport sur les 8 premières années d'activité (1922-1930) de la Crèche de Aakebergveien à Oslo – (1930). Normale barn fra sunde hjem – Norsk rikskringkasting - serieforedrag (1937) etter 1922. I adresseboka for Kristiania for 1927 er Alex Brinchmann oppført med barnelegepraksis på adressen Bygdøy allé 20, med Eckersbergs gate 14 som privatadresse. I adresseboka for Oslo for 1940 er Brinchmann oppført med praksis på adressen Løvenskiolds gate 11b, med Doktor Holms vei 3 som privatadresse. I adresseboka for Oslo 1970-1971 er han oppført med samme praksisadresse, men med Fritzners gate 18b som privatadresse. | Brinchmann, Alexander Leth (I460)
|
| 12286 | Medlem av Fusa skolestyre i 10 år, formann i 5 år. Medlem av Fusa sokneråd. Kilde: Norske Skulefolk i DA nr 55.479. | Trondsen Sværen, Anders (I1785)
|
| 12287 | Medlem av organisasjonskomiteen for Holmenkollrennet og pressesjef samme sted fra 1967 til han døde i 1978. | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 12288 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I804)
|
| 12289 | Meget usikker slektstilknytning (tas kun med som et notat): Sønn av Hallvard Olsen Hudfat og Ingeborg Trygvesdatter Aspa. Hudfat: Skinnpose som man i middelalderen hadde med seg på reiser. Posen ble om dagen brukt til å ha bagasjen i, om natten til å ligge i. Ektemannen til Elin Torsteinsdatter Kusse. Gift omkring 1490. 1500: Ringnes gård omtales som adelsgods og hovedsete for Herlog Hudfat. Far til Siri Herlogsdatter Calips, Peder Herlogsson Kalips, Torsten Herlogsen Nøttestad og Gjertrud Herlogsdatter Kamp. Bror av Mari Halvardsdatter Hudfat og Nils Hallvardsson Hudfat. Halvbror av Ole Jonsen Hudfat, Guri Kusse, Olav Frang; Anne Knudsdatter Guttormsdatter, Erik Andersen Kruckow på Fet, Ingrid Nøttestad og Ingrid Jonsdatter Kraage. 1509: Herlaugs eiendom ble inndratt etter opprøret, og kom under kronen. Amund Tørrisen ble adlet av kong Hans for sin manndoms skyld og fikk som belønning gården Ringnes. Mye taler for at Ringnes var Herlufs gård og at denne ble gitt til Amund fordi han hadde støttet kongen under opprøret. | Halvardsen Hudfat, Herlof (Herlaug / Herlog) (I20017)
|
| 12290 | Mekaniker Eivind Sværen, Frichsgt.4, Oslo, og hjv. Margit Helene Harbo, Rokke sogn, Berg. | Family: Eivind Sværen / Margit Helene Harbo, "Sværen" (F19)
|
| 12291 | Mekaniker ved Fosdalen bergverk i Malm. | Møller, Henrik Fredrik (I65)
|
| 12292 | Melchior Augustinussen kaller han Pastor Sundalensis et Præpositus Nordmoerrensis, vir candidus et doctus. | Sebastiansen Withe, Christopher (I1912)
|
| 12293 | Melchior ble gift med sin forgjengers enke, Mille. Deres bryllup er senere kalt århundres skandalebryllup, da biskop Arrebo i Trondheim tedde seg slik at han ble fradømt embetet. | Family: Melchior Jacobsen Falch / Mille (Milde) Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "Falch" (F1537)
|
| 12294 | Melding fra Norsk Lysningsblad 28.juli 1950: ...undertegnede Karl Gustav Hansen, Tromsøgaten 26, og Marlow Bråthen, Observatoriegaten 16, akter å drive agentur og handel med forretningskontor i Oslo under firma K.G. Hansen & co... | Hansen, Karl Gustav (I2683)
|
| 12295 | Melding fra Norsk Lysningsblad 28.juli 1950: ...undertegnede Karl Gustav Hansen, Tromsøgaten 26, og Marlow Bråthen, Observatoriegaten 16, akter å drive agentur og handel med forretningskontor i Oslo under firma K.G. Hansen & co... | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 12296 | Meldt ut fra Segerstad 20.desember, og inn til Karlstad 23.desember 1895. Adresse per 22.februar 1941: Klara 27, Karlstad. | Gråberg, Elin Maria "Finth" (I164)
|
| 12297 | Mellom 1620 og 1630. | Jonasdatter Mechlenborg, Margrethe (I3179)
|
| 12298 | Mellom 1632 og 1645 | Jensdatter Schjelderup, Anna "Schreuder" (I1872)
|
| 12299 | Mellom Dom: Sexages | Pedersen Bjerkenaas, Ole (I1538)
|
| 12300 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4)
|