Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,651 to 12,700 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12651 | Ludvig 2 eller Ludvig stammeren (fransk: Louis le Bègue) var østfrankisk konge fra 855 til 877, konge av Aquitaine fra 867, og senere konge av Vest-Lotharingia og det vestfrankiske rike, fra desember 877 til 879. Han var eldste sønn av Karl den skallede og Ermentrude av Orléans. Han etterfulgte sin yngre bror i Aquitaine i 866, og sin far i vestfrankerriket i 877, selv om han aldri ble kronet keiser. Han giftet seg to ganger. Med sin første kone, Ansgarde av Burgund, fikk han sønnene Ludvig (født i 863) og Carloman (født i 866), som begge ble konger av Frankrike, og døtrene Hildegarde (født i 864), og Gisela (865-884), som giftet seg med Robert, greven av Troyes. Med sin andre kone, Adelaide av Paris, fikk han én datter, Ermentrude (875-914), som ble moren til Cunigunde. Cunigunde ble konen til pfalzgreven Wigeric av Bidgau. De ble arvtagere av Huset Luxembourg. Adelaide fikk også en sønn som ble født etter farens død, Karl den enkle, som, lenge etter sine eldre brødres død, skulle bli konge av Frankrike. Han ble kronet 8. desember 877 av Hincmar, erkebiskop i Reims, og senere andre gang i september 878 av pave Johannes 8 i Troyes. Paven kan til og med ha tilbudt keiserkronen, men den ble avvist. Ludvig stammeren ble sagt å ha vært fysisk svak og overlevde faren med bare to år. Han hadde relativt liten innflytelse på politikken, og ble beskrevet som en enkel og vennlig mann som elsket fred, rettferdighet og religion. I 878 gav han grevskapene Barcelona, Gerona og Besalú til Wilfred den hårete. Det siste han gjorde som konge var å marsjere mot vikingene som da herjet Europa. Han ble syk og døde 9. eller 10. april 879, ikke lenge etter at han startet sin siste kampanje. Ved sin død ble riket delt mellom hans to sønner, Carloman og Ludvig. | av Frankrike, Louis (Ludvig) "Louis 2" (I4850)
|
| 12652 | Ludvig den fromme (fransk Louis le Débonnier), var den tredje sønnen til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard. | av Franken, Louis (Ludvig) "Louis 1" (I3648)
|
| 12653 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6062)
|
| 12654 | Luitgarde married Theobald 2 - Le Tricheur - Count of Blois, son of Theoband 1, Vicount of Troye and Richilde. Theobald was born about 910 in Blois, France and died on 16 Jan 976. Children: Eudes 1 was born about 950 in Mormontier, France and died on 12 Mar 995 in Mormontier, France. Hildegarde de Blois was born about 936 in Blois, France. She married Bouchard de Montmorency, son of Alberic, Prince of England and Elfgifu. Bouchard was born about 930 in Montlh?ry, France and died in 978. | Family: / Luitgard av Vermandois (F2635)
|
| 12655 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F576)
|
| 12656 | Lunde | Hansen, Ingeborg Marie "Tjomsaas" (I2681)
|
| 12657 | Lunde: Svennung Kittilsen Lie unkarl soldat og Helge Iversd Østerlie pige, Caut. Ole Svennungsen Østerlie og Harald Brynjulsen Lie. | Family: Svennung Kittelsen Bruserud, "Lie" / Helge Iversdatter Østerlie (F6026)
|
| 12658 | Lundøen, Skai. | Pedersen, Haldis Wilhelmine "Hytten" (I12313)
|
| 12659 | Lunge studerte i en årrekke i Tyskland, Frankrike og ved universitetet i Leuwen i Brabant. Han vendte hjem til Danmark 1518 med doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett. | Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
|
| 12660 | Lungeavdelingen. Fra dødsannonsene i Adresseavisen, fredag 29.januar og lørdag 30.januar 1982: Min kjære mann, vår gode far, vår sønn, min svigersønn, vår bror, svoger, onkel ognevø Kristian Ludvig Olsen (Kikki) døde fra oss i dag. Trondheim, 22.jan. 1982. Anny. Lillian. Haldis Eli - Paul Olsen. Borghild Korsen. Svenn-Ole. Hans og Anny. Øvrige familie. Begravelsen har funnet sted. - Min kjære sønn og vår gode kamerat Kristian Ludvik Olsen døde fra oss 22.jan. 1982. Tønsberg, 29.januar 1982. Dagny og Paul Krohn Olsen. Begravelsen har funnet sted. | Olsen, Kristian Ludvik (I3834)
|
| 12661 | Lungegården, en herregård som ble dannet av kjernen i cistercienserklosterets, Nonneseter klosters, gods etter at dette ved sekulariseringen 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge (ca.1483–1536). Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven – 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord – er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson. Lunge begynte straks med å la klosteret, som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, befeste og ombygge til privatbolig, til dels ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken på Holmen. Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet. Etter Lunges død gikk Lungegården til enken, Margrete (datter av fru Inger til Austråt), og etter henne til datteren Blanzflor, som var gift med Daniel Bildt. Deres sønn Knut Bildt arvet eiendommen, og overlot den i sin tur til sin datter Blanzflor, gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel. Deres datter Anna, gift med Eiler Jonssøn Visborg, arvet Lungegården, som hun testamenterte til sin søsterdatter Blanzflor Scott, gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun ble den siste av Vincens Lunges etterslekt som satt med Lungegården, og solgte den 1705 til borgermester og generaltollforvalter Hans Schreuder. Hans tollregnskaper var i uorden, og det ble tatt utlegg i Lungegården, som 1724 ble solgt til kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskiolds farbror. Wessel lot rive ned restene av klosterkirken, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell som en tid var døvekirke, sammen med det huset som Lunge hadde latt oppføre på klosterkirkens grunn, og oppførte her 1724–25 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage. Han satte i gang nydyrking av Østre Sydnes, noe som førte til rettssak med byen om eiendomsretten til området, en rettssak som Wessel vant. I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, bl.a. kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården, og overlot den i sin tur til sin sønn av første ekteskap, Albert Henrik Meyer (1723–86). Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte. Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn. Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897; se Lungegårdshospitalet. – Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen. Hovedbygningen skiftet eiere flere ganger, og ble av disse bl.a. leid ut til ulike foreninger, og tjenstegjorde som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Den ble til slutt revet etter en brann 1891. | Vincentsen Lunge, Vincentz (I3348)
|
| 12662 | Lurø. | Madsdatter Galde, Abelone "Mechlenborg" (I3203)
|
| 12663 | Luxemburg? | av Flandern, Balduin (Baldwin) "Balduin 4" (I4454)
|
| 12664 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Lych Gundersen Askvik / Living (F9552)
|
| 12665 | Lydia var engasjert ved blant annet Det Nye Teater, Det norske teatret og Trøndelag Teater. Hun var også virksom ved Radioteatret. Ved siden av teater virket hun som filmskuespiller, og medvirket i 12 filmer 1933-1957 med debut i Jeppe på bjerget. Filmografi: 1933 – Jeppe på bjerget (rolle: Nille, Jeppes kone) 1940 – Godvakker-Maren (rolle: fru Bjørn) 1942 – En Herre med bart (rolle: Rosa Niehlsen) 1942 – Trysil-Knut (rolle: en tjenestejente) 1946 – Englandsfarere (rolle: Johanne Volden) 1951 – Storfolk og småfolk (rolle: Mari Smehaugen) 1951 – Kranes konditori (rolle: fru Krane) 1952 – Vi vil skilles (rolle: fru Dahl) 1953 – Skøytekongen (rolle: lastebilsjåfør Hellemos kone) 1953 – Selkvinnen (rolle: Dorothea, tjenestepike hos fogden Hammershaimb) 1954 – Aldri annet enn bråk (rolle: Fru Ramberg) 1957 – Ni liv (rolle: jordmoren) Medvirket i: Heimkomen helt (7. nov. 1956 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Daylia, Paddos kvinne) Annie get your gun (17. apr. 1956 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dolly Tate) Tobias og engelen (10. jun. 1955 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Anna, kona til Tobit) Stålstuten (16. apr. 1955 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kari Uppistugu) Yerma (9. mar. 1955 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dolores) Liolà (10. mar. 1954 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Carmen fra? Moscardia) Når vi blir gifte (17. nov. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Northrop) Spøksonaten (8. okt. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mumien) Den store barnedåpen (16. mai. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dobbelt-Petra) Frøken Rosita (30. apr. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mor til attergløymene) Kranes konditori (11. mar. 1953 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Krane) Å, for ei natt! (19. nov. 1952 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Susan Lawn) Medmenneske (14. okt. 1952 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lea, halvsyster til Håkon) Trost i taklampa (10. feb. 1952 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mathilde Brannerud - overtok senere Krestine Krokengen) Den innbilt sjuke (30. mar. 1951 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Toinette, tenestejenta) Lat mennesket leva (22. okt. 1950 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Komtesse de la Roche-Montfaucon) Den vægelsindede (15. aug. 1950 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lucretia) Helligetrekongersaften eller Hva De vil (24. jun. 1950 - Sommerteatret i Frognerparken) - Skuespiller (Maria, Olivias kammerpike) Teaterbåten (18. feb. 1950 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Queenie, kokke) Det lykkelige valg (28. sep. 1949 - Trøndelag Teater) - Skuespiller (Fru Lavinia Celius (gjest)) Larsen eller Melodien som kom bort (14. apr. 1949 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Mora) Peer Gynt (2. mar. 1948 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ei grønkledd kvinne) Helten på den grøne øya (29. jan. 1948 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Enkja etter Quin) Ein månad på landet (28. okt. 1947 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lisavetta Bogdanovna) Den store barnedåpen (28. mar. 1947 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Alvilde) Kranes konditori (9. okt. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Gudrun Buck) I ungdomsretten (13. mai. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Collins) Brudekjolen (12. feb. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller («Sardinette») Blodbryllaupet (15. jan. 1946 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Tenestgjenta) Søndagsparadiset (5. jun. 1945 - Det Nye Teater) - Skuespiller (Fru Gerda Lundberg) 17. Mai 1945 (17. mai. 1945 - Det Norske Teatret) - Aktør (Vetle Vislie: Henrik Wergeland.) Den sundrivne Venus (21. apr. 1944 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Theres) Tømmerfløytarane (10. apr. 1943 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Stina, tenestgjenta hos Erik) Det store spørsmål (21. mai. 1942 - Centralteatret) - Skuespiller (Rosa Nielsen, fru Grongs tremenning) Gatemusikantar (24. apr. 1942 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fanni Brandl) Barselstuen (7. jan. 1942 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dorte / Karen Urmakar / Kyrkjesongare) Prestegarden og øya (4. nov. 1941 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frk. Worsøe) Trettendagskvelden (18. mai. 1941 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Maria) Den politiske kannestøyparen (26. okt. 1940 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Anneke) Klokkene i Corneville (31. aug. 1940 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Serpolette,fosterdotter til Far Gaspard) Berstein på Strondi (16. jan. 1940 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Asbera) Gjerugknarken (11. nov. 1939 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frocine) I grunnbrotet (15. apr. 1939 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kolja, Gudmunds barn) Steinguden (26. mar. 1939 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ellen Maria) Stakkars Tony (22. okt. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Amy) Giganten (11. okt. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Lilly Tandler) Lystige konor i Windsor (31. aug. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Ford) Han sit ved smeltedigelen (23. apr. 1938 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frk. Schmidt) Slåttefesten (27. apr. 1937 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Marjatta) Såmenn (14. apr. 1937 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Catherine) Manns Vilje (18. jan. 1937 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Liv Døvle) Blomsterhuset (21. okt. 1936 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Gudrun) Sigeren (5. apr. 1936 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru Angelica) Den store barnedåpen (26. des. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Alvilde) Ein mann er ein mann (3. des. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Dolly) Trollskot (16. nov. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ingri, dotter hennar Gunhild / Huldra) Jarlen (22. okt. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Tora fra Rimol) Jegor Bulytsjov og dei andre (10. apr. 1935 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Jelisaveta (Lisa), kona til Vasilij Dostigajev) Gatemusikantar (26. des. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fanni BrandI) Ferdinand umvender seg (24. nov. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Syster Terese) Jeppe på Berget (27. apr. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kona til forvaltaren) Som de vil-! (15. feb. 1934 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Celia, Fredriks datter - overtok senere rollen) Liti Kersti (14. jan. 1934 - Det Norske Teatret) - Sanger (Liti Kersti) Faddergåva og Det er moro å leva (26. des. 1933 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Grete, Madam Hoppestads datter(Faddergåva)) Markurells i Wadköping (9. nov. 1933 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Fru de Lorche) Under Sovjet (4. feb. 1933 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Barn på nytt (10. des. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Sylvia, Fredriks datter) Ishavsfolk (25. okt. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Petra, gift med Theodor) Kamelen gjennom nålauga (1. sep. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Dei spanske nonnone (24. apr. 1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Laurdagskveld til støls (1932 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Gunnhild) Fossegrimen (26. des. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Aud, dotter til Kaksen) Syndebukken (24. nov. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Frk. Salo) Ervingen (17. nov. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Inga, Hermans datter) Revolusjon (31. okt. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Veslelorden (1. sep. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Turi ) Farmarliv (11. apr. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Kate) Karl og Anna (10. mar. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Marie, veninna til Anna) Krakk (11. jan. 1931 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Marta) Tolvskillingsoperaen (7. nov. 1930 - Centralteatret) - Skuespiller (Polly Peachum, Peachums datter ) Kvinnelægen (19. feb. 1930 - Centralteatret) - Skuespiller (Irma ) Week-end i Paradis (31. jan. 1930 - Centralteatret) - Skuespiller (Tutti) Kryss på linjen (5. des. 1929 - Centralteatret) - Skuespiller (Maria ) Broadway (25. mai. 1929 - Centralteatret) - Skuespiller (Mazie Smith) Stakkars Haselhuhn! (26. mar. 1929 - Centralteatret) - Skuespiller (Marliese, Emilies datter) Hansen (30. des. 1928 - Centralteatret) - Skuespiller (Margareth, Frøknene Kriuges niece) Det nye riket (2. jan. 1928 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Gullfjellet (26. des. 1927 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Randi) Friarar (21. nov. 1927 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Sigrid) Ei Friarferd (18. mar. 1926 - Det Norske Teatret) - Skuespiller Nina (4. mar. 1926 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Nina) Den nye lensmannen (26. des. 1925 - Det Norske Teatret) - Skuespiller (Ingrid) En sommernatsdrøm (18. jun. 1925 - Friluftsteatret Folkemuséet) - Skuespiller (Puk) Geisha (30. jan. 1925 - Mayolteatret) - Skuespiller (Molly Seamore) Stambuls Rose (11. nov. 1924 - Mayolteatret) - Skuespiller (Midili Hanum) John Gabriel Borkman (29. aug. 1924 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Fanny Wilton) Lucullus (21. aug. 1924 - Mayolteatret) - Skuespiller (Floramye, hetære) Jorden rundt i 80 dage (1. des. 1923 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Aoda) Tornerose (10. des. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Overkokkepiken) En spurv i tranedans (23. nov. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Mine, Tokkerups datter) Maria Stuart (26. okt. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Margareta Kurl) Den stundesløse (26. sep. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Pernille) Fætteren fra Batavia (24. aug. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Hanna, Julias venninne) Jackson & Co's døtre (11. mai. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Angele Lamiral, varietésangerinne) Det tredje skud (28. apr. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Helen Regan) På glatis (17. apr. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Mina, pike hos Hilsebein) Geografi og kjærlighet (28. mar. 1922 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Helga) Den glade enke (1. des. 1921 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Valencienne, Baronens frue) Kong Midas (11. okt. 1921 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Janna Hahn) Den spanske flue (1921 - Stavanger Theater) - Skuespiller (Wally) Den uskikkelige prinsessen (26. des. 1920 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (1. sangfugl) Avertér (10. mar. 1920 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Mary Grayson) Indenfor murene (14. jan. 1920 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Dina, Jacobs kone) Lady Windermeres vifte (15. mar. 1918 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Lady Sheffield) To verdener (13. aug. 1917 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Sussi, Ragnas venninne) Fjeldeventyret (28. sep. 1911 - Trondhjems Nationale Scene) - Skuespiller (Marie, Lensmannens datter) Eld i gamle hus (Det Norske Teatret) - Skuespiller (Aaronette (Arry) Gibbs) Norsk kveld (Det Norske Teatret) - Aktør (Ragnvald Vaage / Halldis Moren / Kristofer Uppdal / Einar Skjæraasen) Kilde: Sceneweb.no | Opøien, Lydia Marie "Hiorth" (I17745)
|
| 12666 | Lyle J. Stephenson, 82, of Rose Creek, died Wednesday evening, July 3, 2002, at the Adams Healthcare Center. Lyle J. Stephenson was born May 1, 1920, in Blue Earth, Minnesota, the son of Ben and Louina Stephenson. He was the oldest of three brothers and two sisters. In 1921, his family moved to Mason City, where they lived until Lyle was 11. He then moved to a farm in Cerro Gordo County. Lyle married the former Edna Johnson of LeRoy, on April 19, 1944. They began farming in Riceville, Iowa. In 1955, Lyle and Edna bought a farm near Rose Creek, giving it the name of Treasure Acres. They raised purebred, registered Ayrshire dairy cattle, showing them at fairs for over 45 years and winning numerous local, state, national and international awards. Lyle has served many organizations in various capacities. He has been a member, director, vice-president and president of the Livestock Breeders Association; member, director and president of the Purebred Dairy Cattle Association and the Minnesota Ayrshire Association. Lyle was instrumental in organizing the Southeastern Minnesota District Ayrshire Association, serving as president twice. He was a member of the Dairy Herd Improvement Association for 30 years. Lyle received the - Friend of 4-H - award for his many years of service as a 4-H leader and coach of the livestock judging team; the Minnesota Outstanding Registered Dairy Cattle Breeders Award in 1979; was inducted into the Mower County Livestock Hall of Fame in 1987 and the Minnesota Livestock Hall of Fame in 1989. He served on the Marshal Township board for 21 years and was a member of St. Olaf Lutheran Church. Lyle is survived by his wife, Edna, of Rose Creek; daughters, Judy (Gary) Luebke, of Rosemount; Cindy (Dave) Blomquist, of Hastings; and son, Randy (Janet) Stephenson, of Rose Creek; grandchildren, Angela and Kristina Luebke, Travis and Alysha Blomquist, and Carrie, Sarah and Kate Stephenson; brothers, Lee Stephenson and Stanley Stephenson; sisters, Barbara Havens and Donna Kidder. He was preceded in death by his parents; brother, Robert; and son, Larry. Visitation: 4 to 7 p.m., Sunday, July 7, 2002, at the funeral home and Monday at the church for one hour before the service. | Stephenson, Lyle J. (I13392)
|
| 12667 | Lyn Hockey: Etter OL i Oslo i 1952 gikk Marlow i bresjen for en skøytegjeng i knickers og fotballtrøyer: Han startet Lynkameratene. De ble selvfølgelig kalt knickerslaget, men det var altså Lyns ishockeylag det var snakk om. Og like selvfølgelig: Marlow var motoren; han var støttespiller, kaptein, trener og formann i ishockeyavdelingen. Marlow var ishockeyen i Lyn. Da Marlow ga seg i 1956 var laget uten trener, og etter hvert dalte interessen for ishockey. Formann i ishockeyklubben Frisk (Asker). Med i ledelsen av Norges Ishockeyforbund. | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 12668 | Lyng Nordre. Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge: (baj), herman von, major, t gd. lyng i værdalen 20/12 1788,. s.: prltn. j. l. b., svs.: major schultz og kpt. m. lehne. - t 6/1789 pk. | Hansen Bay, Herman "til Skånæs" (I6307)
|
| 12669 | Lyngby parkkirkegård | Eide, Petra Ellinor "Haugnæss" / "Dehn" (I600)
|
| 12670 | Lyngby parkkirkegård. | Dehn, Jørgen Georg (I621)
|
| 12671 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Ole Johannes Sværen / Living (F30)
|
| 12672 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F6682)
|
| 12673 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Anne Mette Andersen (F6592)
|
| 12674 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Tove Lødøen, "Westrum" (F1570)
|
| 12675 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Rolf Kåre Rønning / Living (F9110)
|
| 12676 | Lysninger i Nationen og i Arbeiderbladet 7.november. Da opplyses begge å ha opphold i Oslo. | Family: Wilhelm Ottiker / Lise Marie Smith, "Ottiker" (F5876)
|
| 12677 | Lå i stadig strid med vikingene som hadde satt seg fast i nord og øst. Han var også bretwalda, angelsaksisk overherre, og regnes av den grunn med blant de tidligste kongene av hele England. Han var sønn av Ethelwulf av Wessex, og etterfulgte sin eldre bror Ethelbald. Ethelred var ikke i stand til å ta sikre riket mot danske angrep, som var et stadig økende problem. Den 4.januar 871 kjempet han mot en dansk hær i slaget ved Reading. Ethelred tapte slaget, men påførte danskene store tap. Den 23.april samme år falt han i slaget ved Merton. Han ble etterfulgt av sin bror Alfred den store. | av Wessex, Ethelred (Aethelred) "Ethelred 1." (I4933)
|
| 12678 | Långared? Foreldre var Knut Martin Conrad Karlsson (1877-1947) og Astrid Sofia Viktorine Nilsson (1883-1949). | Martin, Karin Gunvor "Klinge" / "Bergström" (I10064)
|
| 12679 | Lægds Fattig No.9 Olea Ormøe 55 år. | Povlsdatter Brecke, Olea "Ormøe" (I6925)
|
| 12680 | Lærdal sykehus. | Sværen, Oddvar (I7681)
|
| 12681 | Lærer ved Aars og Voss' skole fra 1879 til 1891, da han flyttet fra Kristiania. I adresseboken for Kristiania i 1884 står Knut Brekke oppført at han fortiden er i utlandet. | Brekke, Knut Olai (Knud Olai) (I456)
|
| 12682 | Lærerboligen på Sogge. | Magerøy, Hanna Hedevig (I5371)
|
| 12683 | Lærerboligen på Sogge. | Magerøy, Arnt Martin (I5355)
|
| 12684 | Lærergården på Mo. | Magerøy, Rise Marie "Vada" (I5382)
|
| 12685 | Lærergården på Mo. | Magerøy, Nils Motzfeldt (I5372)
|
| 12686 | Lærergården på Mo. | Magerøy, Hallvard (I5399)
|
| 12687 | Lærergården var i dårlig stand, og medførte mørke og dårlige oppvekstvilkår for familien med de små barna. Etter hvert som barneflokken vokste ble det klart at de måtte ha mer levebrød og arbeidstilbud enn det som lærergården ga. Derfor slo de til da Visetgården i den ytre delen av Ålvundeidbygden ble til salgs, og flyttet dit i 1890. Lærergården måtte de fortsatt drive, og det var drøyt 3 km mellom den og Visetgården, så både barn og voksne fikk mer enn nok å gjøre. | Nilsen Magerøy, Halvor (I5348)
|
| 12688 | Læsø | Rasmussen Schou, Berthel (I6903)
|
| 12689 | Læsø. | Schou, Niels Christian (I6900)
|
| 12690 | Læsø. | Sørensdatter Cortsen, Birgitta Lucia "Schou" (I6904)
|
| 12691 | Læsø. | Christensen Cortsen, Søren (I6906)
|
| 12692 | Læsø. | Christensen Cortsen, Søren (I6906)
|
| 12693 | Løken. | Gundersen Stemsrud, Amund (I15609)
|
| 12694 | Løkka Nygaard (Froms løkke?) av John Søraa. Blant de mange løkkene i bydelen på slutten av 1800-tallet var det ei som på folkemunne gikk under navnet - Fromløkka - etter sin eier Dorthea From. Løkka lå nede på hjørnet av Bogstadveien - Rosenborggaten, hvor bl.a. den kjente eventyrsamleren P.Chr. Asbjørnsen tilbragte sine siste dager. Første gang løkka omtales er rundt 1740, og da under navnet - Midten - noe som hadde sin bakgrunn i at den lå i området mellom Fagerborg og Majorstuen. I 1740 hadde kjøpmann Johan Callensky nettopp fått sitt borgerbrev i Kristiania og forpaktet et stykke utmark i Aker. Det festede området, løkka Midten, lå dels på Store Frøn, dels på Nedre Blindern gårds område. Ca.30 år senere stykkes løkka opp og området som hørte inn under Store Frøn kom nå i Ole Olsens besittelse. Den neste forpakteren av Midten var den rike trelasthandleren Peder Cudrio. Etter hans bortgang lå løkka brakk noen år frem til enkefru Karen Cudrio overtok stedet og beholdt det til sin død. Deretter fulgte noen år hvor løkka var under styring av Blindern gård og med Halvor Haagensen Blindern. Halvor ble på den tida ansett som en av de dyktigste Akerbøndene, og hans ry som jordbruker var viden kjent. Nå ble løkka, som tidligere hadde vært brukt til beitemark, etter hvert opparbeidet. I 1797 ble den på nytt leid ut. Denne gang til høkeren og vertshusholderen Christian Simonsen. Denne gangen ble det satt vilkår i festekontrakten om at løkka ikke bare skulle brukes, men også bebygges. Simonsen maktet imidlertid ikke å følge opp kontrakten og 7 år senere ble den annullert. Noen måneder senere ble det på nytt inngått en avtale, denne gang med Christopher Troensen. Med han begynte en ny epoke i løkkas historie. For første gang kom det våninghus på den 30 mål store løkka. Bygningen hadde en idyllisk beliggenhet, omgitt av løvtrær og med en eventyrlig utsikt. Navnet på løkka endres nå til - Frydenlund - og våningshuset kaller han Nygaard. Dette tyder på at han ble glad i stedet. Troensen hadde flere barn. En av døtrene var gift med handelsmannen Nils Clausen Grønneberg og da Troensen falt fra ble det til at svigersønnen overtok stedet. Men som handelsmann og vant til selskapeligheter ble trolig tilværelsen på Frydenlund for begivenhetsløs og da svigerinnen Dorthea Christopherdatter From tilbød seg å overta stedet ga han avkall på forpaktningen. I 1825 overtok hun kontrakten, og ga svogeren 250 spd. som vederlag for husene. Liksom svogeren var det tydelig at ektemannen Anders From heller ikke fant seg til rette der og i årene som fulgte levde madam From et stillferdig og tilbaketrukket liv, skilt fra sin mann. I over 30 år holdt Dorthea From til på Nygaard. Det er i denne perioden den får navnet - Fromløkka - og kjent i den norske kulturhistorien som P. Chr. Asbjørnsens hjem. Innenfor hennes begrensede vennekrets ble etter hvert Asbjørnsen en god venn av madam From og hennes svenskfødte hushjelp jomfru Anderson. Vennskapet med den første varte helt til hennes død, og med den andre til hans siste time. I sine siste leveår var madam From framfor alt opptatt av hvordan hun skulle trygge sine nærmeste etter at hun var borte. Hensikten var å etterlate formuen til det beste for arvtakerne, men Fromløkka voldte henne et problem. Leiekontrakten faren hadde inngått i 1804 omhandlet bare bruks- og borett for han og hans barns levetid. Dette innebar at ved hennes død ville eiendommen gå tilbake til Blindern gård. Retten til bygningene ville være sikret, men hva løkka angikk måtte det nok forhandles frem en ny kontrakt. På dette tidspunkt tvilte hun på at daværende eier av Blindern gård, forvalter Carl Sandberg, var villig til å inngå en ny kontrakt. Problemet med kontraktvilkårene hvilte tungt på fruen, men til slutt lyktes det henne å finne en løsning. Oktober 1854 lahun frem et forslag hvor hun var villig til å gi avkall på forpaktningsretten mot at hun fikk kjøpt en parsell på Frydenlund. Sandberg godtok forslaget og ikke lenge etter fikk madam From skjøte på Nygaard, den bebygde delen. Kort tid etter ble testamentet utferdiget. Hennes trofaste hushjelp gjennom tidene, frøken Anderson, ble hovedarving. Søstersønnens barn fikk 1600 spd. Hun glemte heller ikke sin venn Asbjørnsen. 7. juni 1855 fulgte den trofaste hushjelpen gjennom alle disse årene sin husfrue til hennes siste hvile. Atter en gang fikk løkka en ny eier. Denne gang med jomfru Anderson som besitter. Den nybakte huseieren ble snart klar over at det å være bemidlet hadde sin pris, og for å holde det gående innredet hun hovedhuset til - Jomfru Andersons pensjonat - og flyttet selv over i sidebygningen. 9 år etter madam Froms død flyttet P. Chr. Asbjørnsen inn på pensjonatet. Han hadde sluttet som forstmann og ville ut av byen, og her på Fromløkka fant han sitt Soria Moria. Et lite slott med små rom, lavt under taket, og hvor knapt 2 gulv lå på samme plan. Trappen opp til annen etasje knaket og jamret seg under en som om troll og annet utyske var hakk i hæl. Og når grenene fra trærne pisket mot vinduene, idet høststormen raste som verst, var det som om - oskoreia - herjet utenfor husveggen. Dette var Asbjørnsens verden slik vi kjenner den, så her var han nok i sine rette omgivelser. I over 20 år skulle han bli boende på jomfru Andersons pensjonat, og som årene gikk ble etter hvert boligen forvandlet til et eventyrhjem. Den 5. jan.1885 la vår store folkeminnesamler vandringsstaven ned for godt. Til manges vemod ble huset revet i 1902, og nok en minneverdig bolig måtte vike for en leiegård. Men i bakgården i Rosenborggaten 2 ruver stadig noen trær fra jomfru Andersons hage til minne om svunnen tid. | Casparsen Cudrio, Peter (Peder) (I2873)
|
| 12695 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I3)
|
| 12696 | Lønn kr.1.800,- per måned. | Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
|
| 12697 | Lønn kr.1.800,- per måned. | Eklund, Härdis Kristine "Lorentzen" (I797)
|
| 12698 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I1)
|
| 12699 | Lørdag 8.september sto det i Halden Arbeiderblad: Olaf Harbo sjåfør for renholdsverket i Berg? Til stillingen som sjåfør for renholdsverket i Berg har det meldt seg 9 søkere. Formannskapet følger kommuneingeniørens forslag og innstiller som nr.1 Olaf Harbo, Halden, og som nr.2 Bjarne Fange, Veden. Saka kommer opp i herredsstyret sammen med spørsmålet om avfallsplass og søppeltømming i tettbebyggelsen i Berg i sin helhet. Torsdag 13.september sto det i samme avis: ...Som sjåfør ved renholdsverket i Berg ble ansatt Olaf Harbo, Halden. | Harbo, Olaf Georg (I2764)
|
| 12700 | Lørdag aften (Anmerkning: trolig 6.oktober 1888) Kj. Chr.! Tak for dit idag modt. brev. Kjært at se nogle linier fra dig. Her med papas brev, som Hanna iformiddag bragte. Hun var her på visist iformiddag og drak chokolade sammen med Kati Bull og Margot D., som efter et telegrafvikariat i Arendal nu returnerer via Xnia. Hin bog, Spencer, har vi, og har jeg ligeledes læst lidt af den; dens læsning blev afbrudt i vinter engang. Vi læste den også høit og fandt den interessant, men som sagt, af en eller anden gr. blev den afbrudt, og ikke siden gjenoptaget. Her er en forkjølelsens tid. Knud har ligget flere dage deraf, og her i huset har vi alle vært sterkt forkj. undt. Lillegut, som heldigvis har sluppet. Nu netop har jeg min anden forkj. i høst. Vi begyndte søndag at lægge i ovnen. Fra nytår reduceres Gjertsens skoles gager med 10%. Noget lignenede skal forestå på Å og V. Lillegut er begynt at blive meget urolig om nætterne, så både Henny og jeg har havet sparsom søvn, nokså ondt, når man er sterkt forkjølet. Det er formodentlig tænder. I går var tante A.??. og Ludvig? her på gjennemreise fra K. havn, til middag og aftens sammen med Olga, som reiser nordover imorgen. Thiis kjøbte sig igår nyt piano (kontant 630 Hals). Henny har havt storvask i en hel uge, og i den tid vært kokke, stue og barnepige. Forresten lever vi vel. Tirsdag 16de flytter vi til Dåes gd. 13, Hægdehougen. Det blir et basketag. Kniptangen var morsom at få igjen. Hils nu alle Hs så meget, og specielt E. Jeg gir 1.60 for kul (tilkjørt), vi skal nu beg. med koks. Din L. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|