Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 12,701 to 12,750 of 16,207

#	Notes	Linked to
12701	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
12702	Nordsinni	Eriksen på Thomle, Sigurd (I9395)
12703	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Margrethe (I9396)
12704	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Gudbjør "Dæli" (I9397)
12705	Nordsinni	Arnesdatter Thomle, Karen "Mustad" (I9399)
12706	Nordsinni	Guri "Thomle" (I9402)
12707	Nordsinni	Endresdatter på Thomle, NN (I9404)
12708	Nordsinni	Endresen på Thomle, Endre (I9405)
12709	Nordsinni, usikre foreldre	Østensen på Thomle, Erik (I9401)
12710	Nordstu var leilendingsbruk fram til 6.august 1745, da Jens Olsen Dragset fikk skjøte av amtmann Hans Hagerup på 6 marklag for 80 riksdaler. Skjøte fra Jens til sønnen Ole på gården Nordstu 6 marklag for 98 riksdaler. Datert 24. januar 1771, tinglyst 4.februar samme år. Skjøte til Jens Olsen Dragset fra Jens Sivertsen Hoff på gården Lien 6 marklag for 150 riksdaler. Datert 28.juli 1772. Panteobligasjon fra Jens til Jens Sivertsen Hoff for 80 riksdaler 1.prioritets pant i gården Lium 6 marklag. Datert 28.juli 1772. Skjøte fra Jens til sønnen Ingebrigt på gården Lium for 150 riksdaler. Datert 16.september 1774, tinglyst 3.februar 1775. Avlidende Ole (sønnen) Dragsets Panteobligasjon til faren Jens på 98 riksdaler 1.prioritet i Dragset 6 marklag. Datert og tinglyst 4.februar 1771. Skjøte fra Jens med flere til sønnen Ingebrigt på 3 marklag i gården Dragset for 90 riksdaler. Datert og tinglyst 4.februar 1778. Fra gammelt av svarte Nordstu 1 ort 16 skilling i engskatt for parten sin i Moen, som de brukte til seter. På sommertinget 29.juli 1776 ble engeskattemanntallet lest. Hvortil Laugrettet og Almuen svarede: Ingen videre forhøyelse taaler. 353 Dragset: Engeskatt 1 ort 16 skill. har været svaret. Anførte Engeslæt er en Sættervold der bruges af ham og hans naboe. Denne Sættervold har ligget og tilhørt hans og naboes Gaard i uminnelig Tiid og følgelig paabade han at den nu ej kunde skyldlegges. Og slik ble det. Dragset har Moen til odel og eie, og brukte seteren der til det ble slutt med seterbruket 1949. De satt med dyrene på seteren fra omkring 15.juni til dyrene ble flyttet hjem igjen til gården omkring 15.september. Skjøte fra arvingene etter Jens til Ingebrigt Jensen Dragset på 3 marklag i Dragset 353 for 70 riksdaler. Tinglyst 26.september 1823.	Olsen Dragset, Jens (I11075)
12711	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I12480)
12712	Nore Neset.	Schreiner, Gunvor "Brinchmann-Hansen" (I14716)
12713	Norge ble med i 2.verdenskrig da Tysklands angrep på Norge, operasjon Weserübung, begynte 9.april 1940. Angrepet ble ledet av general Nikolaus von Falkenhorst. Etter at tyske styrker hadde gått i land og okkupert flere av de største byene i Norge 9.april, begynte de militære kampene 12.april. Kampene mellom tyske og norske soldater i Sør-Norge pågikk fra 12.april til begynnelsen av mai 1940. Da det tyske angrepet på Norge kom 1940, drog Tancred Ibsen i tråd med sin mobiliseringordre til Hamar. Som Rittmester ved Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2), ledet han en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen, delvis i samarbeid med de britiske avdelingene som var kommet til hjelp. Han var involvert i kampene ved Strandlykkja og Tangen (i Stange kommune i Innlandet fylke). I1943 ble han i likhet med de øvrige norske offiserer arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen til freden kom. På hjemveien via Luckenwalde sør for Berlin opplevde han det tyske sammenbruddet på nært hold. Tancred Ibsen ble senere tildelt Military Cross for sin innsats. - Kampene ved Strandløkka/Strandlykkja. De varte fra den 14. til 17.april 1940, da de norske styrkene trakk seg tilbake. Dette var de første oppholdende kampene som ble åpnet under den tyske framrykkingen opp gjennom Hedmarken mot Gudbrandsdalen. Den 10.april 1940 fikk kaptein Sigvardt Pran kommandoen over 20 militærarbeidere. Disse var egentlig ikke-stridende, men hadde kvelden før fått en kort instruksjon i våpenbruk, og hadde tidlig på morgenen deltatt som stridende i kampen ved Midtskogen. Pran og hans folk ble så sendt til Strandløkka for å kontrollere togtrafikken. Den 11.april ble jernbanetunellen ved Bøn sprengt, og togtrafikken ble blokkert. Samme dag ankom løytnant Sven Holmsen med 25 kadetter. Den 13.april ble kadettene sendt nordover og ble erstattet med 38 dragoner, men Holmsen ble igjen. Den 14.april kom de siste norske styrkene sørfra, de ble liggende ved veisperringene ved Strandløkka, og man ventet på den tyske framrykkingen. Den kom omtrent kl.18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl.21.00 trakk tyskerne seg bakover. Tidlig på morgenen den 15.april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl.12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl.22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl.01.00. Også dette gikk i stå. Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere. Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen. Det var 5 norske og 17 tyske soldater som falt under kampene.	Ibsen, Tancred (I24677)
12714	Norges forsvarsminister i statsminister Emil Stangs første regjering fra 1889 til 6.mars 1891. Bildetittel: H. M. Kong Oscar II og hans norske Statsraad 13. juli 1889.	Hoff, Edvard Hans (I12632)
12715	Norges Lawn-tennis uke, som var planlagt som en stor internasjonal turnering hvor circa 30 spillere fra bl.a. Tyskland, Belgia og Østerrike, ble avlyst da 1.verdenskrig brøt ut i 1914. Som erstatning for fjorårets tapte - Norges Lawn-tennis uke - ble det avholdt en skandinavisk turnering med deltakelse av flere danske spillere.	Smith, Trygve (I957)
12716	Norges Tennisforbund feiret 25-års jubileum, og fikk låne Madserud-anlegget til å arrangere en landskamp mot Belgia, med kronprinsparet for første gang på tribunene. Finn Smith slo belgiern Pierre Geelhand i 4 sett. I 1934 ble det revolusjon i antrekket spillerne brukte på tennisbanen. Shorts dukket opp i utlandet, og snart var det etterlikninger i Norge. Damene fulgte også etter, til store protester fra mange hold. Det ble 3 retninger: De som lanserte foldeskjørtbuksen, de som holdt på kjoler og de som viste seg i diminutive (meget små) bukser.	Smith, Finn Trygve (I956)
12717	Norgesmester i herresingle, og i herredouble sammen med doublepartner H. Bjørklund.	Smith, Trygve (I957)
12718	Norgesmesterskapet i fotball for menn 1914 ble vunnet av Frigg etter finaleseier 4-2 over Lyn, Gjøvik den 11.oktober. Målskårere for Frigg var Torkel Trædal, som skåret i det 36. og i det 50. minutt, Einar Hansen, som skåret i det 51. minutt, og Sigurd Rasmussen, som skåret i det 55. minutt. For Gjøvik-Lyn skåret Einar Grønnerud i det 10. minutt og Martin Grimsby i det 30 minutt. 10.000 tilskuere så kampen som ble spilt på Frogner Stadion i Kristiania. Dommer var Daniel Eie, Lyn. Dette var 1.gang Frigg vann et norgesmesterskap. Friggs vinnerlag: Arne Wendelborg, Yngvar Kopsland, Thorleif Limseth, Thorbjørn Damgaard, Sigurd Rasmussen, Ragnvald Smedvik, Einar Hansen, David Andersen, Torkel Trædal, Rolf Nestor og Trygve Smith.	Smith, Trygve (I957)
12719	Normandieslekten etter Rolv var hertuger av Normandie fra 911 til 1204 og senere konger av England. Slekten stammer ifølge Snorre fra Mørejarlene i Norge. Danske forskere mener imidlertid at Rolv var dansk. Ifølge Snorre dro Rolv ca. 13 år gammel i viking til Østersjøen. Han gjorde deretter strandhugg i Viken i Norge, og ble erklært fredløs av Harald Hårfagre. Han dro så til Orknøyene og Suderøyene. Han var da i 20-års alderen. Senere dro han med andre vikinger til utløpet av Seine i Frankrike og herjet i Valland. Valland er i den gammelnorske og -islandske litteraturen et alminnelig navn på den vestlige del av Frankrike, nemlig Poitou, Bretagne og særlig Normandie. Benevnelsen kommer av folkenavnet valer, som i Wales, men ble siden brukt om keltere i alminnelighet. Navnet kunne dermed brukes om såvel Wales som om Belgia, Nord-Italia og Nord-Frankrike. Siden nordboerne med tiden kom mest i berøring med sistnevnte land, særlig gjennom erobringen av Normandie, ble det Frankrike som oftest omtaltes som Valland. Han ble høvding for en flokk vikinger som stormet mot Paris i årene 900-911. Den franske kannik Dudo skrev hundre år senere Normandies historie etter oppdrag av en normannisk hertug. I år 911 hadde ryktet om at en veldig vikingflåte igjen hadde landet ved Seines munning spredt skrekk og forferdelse blant frankerne. Dudo gir oss et dramatisk og meget anskuelig bilde av den ånd som i det øyeblikket beskjelte henholdsvis nordboer og frankere. Den frankiske storvasallen som rådde over landet rundt Seine, kalte nok sammen sine tropper, men foretrakk likevel å forsøke seg med forhandlinger. Han henvendte seg til den berømte krigeren Hastings, som selv en gang hadde vært en veldig viking, men nå hadde gått i den franske kongens tjeneste, og ba ham snakke pent med sine tidligere landsmenn. Nokså motstrebende påtok Hasting seg dette tillitsvervet, for han visste at vikingene ikke likte at han hadde gitt seg inn under en fremmed hersker. Sammen med to frankiske riddere som kunne dansk, gikk han imidlertid ned til elvebredden, og der utspant det seg nå en samtale, som må kunne kalles klassisk i sitt slag. Først ropte de tre mennene på frankernes side over elven: Vi er riddere som er utsendt av frankernes konge og krever at Dere sier oss hvem Dere er, hvor Dere kommer fra og hva Dere ønsker. Svaret lød: Vi er dansker, kommer fra Danmark, og vi vil erobre Frankerriket. Hva heter Eders herre? Ingen, lød svaret, for vi er alle like. Da spurte Hasting: Har Deres noen gang hørt tale om Hasting, som var Eders landsmann og seilte hit med mange krigere? Ja, den mannen begynte godt, men sluttet dårlig, lød svaret. Hasting fortsatte: Vil Dere underkaste Dere Karl, frankernes konge, gå i hans tjeneste og få rike len av ham? Men de svarte: Vi vil aldri underkaste oss noen. Vi liker best den lønnen vi selv skaffer oss med våre våpen og bragder. Hva vil Dere da gjøre? Svaret ble: Skynd Dere snarest mulig bort herfra! Vi liker ikke alt dette pratet; og vi vil heller ikke fortelle Dere hva vi har i sinne. Der er, som den danske middelalderhistoriker Steenstrup bemerker, noe så ekte nordisk i denne scenen med de skarpe, rammende replikkene som krysser hverandre over Seine at den må være tatt direkte ut av den normanniske tradisjon som Dudo bygget sitt historiske verk på. Hadde dialogen flytt fra Dudos egen penn, hadde vi ganske sikkert fått en lang harang i mer klassisk toneart, men den historiske tonen her sikkert er helt ekte. I 911, ved traktaten i St.Clair-sur-Epte, tilbød Karl den Enfoldige Rolv og hans menn landet omkring Seine ned til havet og ga Rolv sin datter Gisela til hustru. Rolv ble nå hertug av Normandie som Karls vasall og lot seg døpe. Han fikk navnet Robert 1, og han ble en mektig mann der. Ifølge Snorre skal Rolv ha vært så kjempestor at ingen hest orket å bære ham og derfor ble han kalt Gange-Rolv. Franske kilder kjenner imidlertid ikke dette navnet og minnes ham tvert imot som rytter, så dette er tvilsomt. Det fortelles også om ham at da han skulle hylle sin lensherre, nektet han å bøye seg for den vanlige skikken å kysse kongens fot. Til slutt gikk han imidlertid med på at en av mennene i hans følge skulle utføre seremonien for ham. Men han var også for stolt til å bøye seg ned. Isteden løftet han Karl den Enfoldige's fot opp til munnen, med den følge at Hans Majestet ramlet baklengs. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: 24. Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja (Nese); deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; én het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; Han var så svær av vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt Gange-Rolv. Han herjet ofte i Austerveg. En sommer han kom østfra til Viken fra vikingtog, hogg han strandhogg der. Kong Harald var i Viken; han ble alvorlig sint, da han fikk høre om dette, for han hadde strengt forbudt å rane innenlands. Kongen lyste på tinget at han gjorde Rolv fredløs i Norge. Da Hild, Rolvs mor, fikk vite dette, dro hun til kongen på ba om fred for Rolv, men kongen var så sint at det nyttet henne ikke å be. ...Gange-Rolv seilte siden vest over havet til Suderøyene; derfra seilte han vest til Valland (Frankrike) og herjet der, og vant seg et stort jarlerike, som han bygde for en stor del med nordmenn, og det heter Normandi siden. Jarlene i Normandi er kommet av Rolvs ætt. Sønn til Gange-Rolv var Viljalm, far til Rikard, far til Rikard den andre, far til Robert Langspade, far til Viljalm Bastard, Englands konge. Fra ham er alle Englandskongene ættet siden. Rolv var gift 1.gang i 886 med Popa og 2.gang i 911 med Gisela av Frankrike. Rolv bodde i Rouen, hvor han døde i 931. Kilder: Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 353-356. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 24. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 277. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 14, 76.	Ragnvaldsen, Rolv (Rollo) "Robert 1" (I4536)
12720	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17007)
12721	Norsk ridder og kongsmann. Levde i år 1300, hans skjold var utstyrt med 3 bein. Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d.1275, konge av Suderøyene 1265-1266. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden (The three legs go to Scandinavia, og Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1986). Barn etter Hallstein Torleivsson og ukjent ektefelle var: Johan Hallsteinsson, Nils Hallsteinsson og Thord i Almholte.	Torleivsen, Hallstein (I9723)
12722	Norsk Slektshistorisk Forening Bind XI -S. H. Finne-Grønn, Stockman, Holch, Meidel side 262.	Hansen, Christopher "Stockman" (I8954)
12723	Norsk tennisspiller, fra Oslo Tennisklubb, med 5 NM-titler i single herrer i perioden 1912-1915 og i 1918. NM titler i herredouble 1913-1914 og 1916, og NM titler i mixed-double i 1912 og 1924. Trygve Smith var en av Norges OL-utøvere i tennis i OL i Stockholm i 1912. I Aftenpostens utgave 29.juni kan vi lese under overskriften - Olympiaden begyndt: ...Lawn-tennisspillerne begynder kl.9 paa Østermalms tennisplads med enkeltspil og dobbeltspil for herrer... I OL i Stockholm møtte han 29.juni svenske Wollmar Boström i 1.runde og tapte 6-2, 6-4, 6-1, og ble dermed slått ut av singleturneringen. Wollmar Boström var i sin tid en av Sveriges beste tennisspillere. Han tok bronse i innendørsturneringen i double i OL 1908 i London, og var svensk mester i singel utendørs i 1902 og 1909, singel innendørs i 1905 og 1909, og double utendørs 1912. Trygve deltok også i doubleturneringen sammen med makker Herman Björklund. De tapte i sin første kamp 29.juni mot det østeriske paret Fritz Felix Pipes og Arthur Zborzil 6-0, 6-2, 6-0, og var dermed ute av OL-turneringen. Pipes og Zborzil vant sølvet. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow. A/S Stavern Sportsbaner Den 20.oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål: Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet. Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 - på navn lydende aktier - à kr.50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende: Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk. Selskapets styre besto av 3 medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup. Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo. Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr.2 på tomta. På den samme generalforsamling, 20.oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et 3 meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan. Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien. Den 17.mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det - at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste... Kilde: http://www.larvikstaverntennis.no/historikk/stavern/1	Smith, Trygve (I957)
12724	Norske Aabne Breve. Norske Register XI 748a-b 16.april 1668: Bevilling for presten i Melhus, Oluf Mentzen, til å bo på Varmbu istedenfor på prestegarden, hvor det er for stort innrykk av reisende. Oluf Mentzen og hustru fritas for innkvartering. Han får fortsatt bruke prestegarden, men må selv betale skadeerstatning til den nåværende oppsitter på Varmbu, eller skaffe han et nytt bruk.	Mentzen, Oluf "Darre" (I1843)
12725	Norske Aabne Breve. Norske Register XI 886a-b: Utnevnelse av Erik Andersen Opdal som visehospitalforstander i Trondheim. Han var 12.juli 1669 utnevnt til visepastor ved hospitalet, og de 2 stillinger har alltid fulgt hverandre. Under sokneprest Jens Grøns fravær skal han fungere som forstander for hospitalet, og han skal overta stillingen etter Jens Grøns død eller avskjed. Han skal da være forpliktet til å underholde 2 fattige hospitalslemmer og forbedre de fattiges kapital med 130 daler. Som forstander skal han ha de vanlige inntekter som følger med stillingen. I et kongebrev datert 14.januar 1676 får Erik Andersen Opdals etterfølger som hospitalsprest og hospitalsforstander i Trondheim. Erik nevnes da som avdød.	Andersen Opdal, Erik (I2798)
12726	Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b: Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere: Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.	Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
12727	Norske Kongebrev 1663-1664: 20.februar 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 175a: Befaling til Kjell Stubs enke og arvinger om å la Nannestad og Ullensaker kirker reparere. Kjell Stub hadde i sin tid fått bevilget kirkenes tiender og inntekter mot at han skulle vedlikeholde dem. 3.mars 1664: Befaling til Vittikind Huus, borgermester Nils Lauritsen og rådmann Morten Lauritsen, alle i Kristiania, om snarest å innstevne enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter, og Kjell Stubs tre sønner i hans ekteskap med avdøde Gunnel Andersdatter i anledning en strid om arven etter magister Kjell Stub. Det skal søkes forlik eller felles dom i saken. De tre sønner, Laurits, Hannibal og Mads Kjellsønner forlanger at deres stemor Maren Mikkelsdatter skal utbetale dem 2.400 daler av boet etter moren Gunnel Andersdatter, et krav som stemoren avviser. Norske Kongebrev 1663-1664: 27.april 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 434b-435a: Bevilling for Maren Mikkelsdatter, enke etter Kjell Stub, på Ullensaker prestebols inntekter og renter for nok et år fra utgangen av det første nådsens år. Hun må i samme tidsrom gi den nyutnevnte sokneprest, Hans Fellermann, kapellanslønn. Norske Innlegg: a. Maren Mikkelsdatters søknad, datert Ullensaker prestegard 18.mars 1664. Hun takker for kongens svar på hennes forrige søknad om å utnevne en kommisjon til å dømme i saken mellom henne og hennes tre stesønner angående deres morsarv, og kommer nå med en ny bønn. Hennes mann døde året før. Kapellanen, Hans Fellermann, som er gift med Kjell Stubs søster, og som er flyktet fra Halland, har i nesten seksten år blitt forsørget med kone og barn i Stubs hjem. Han er blitt Stubs etterfølger i kallet, men har vist seg meget utakknemlig. Enken klager over at Ullensaker og Nannestad kirkerstiender er overdratt til professor Jacob Henrik Pauli i København, slik at ikke hun får denne inntekten i sitt nådsens år. Enken nevner Stubs tjeneste i krigen 1644-45, og hans tilgodehavende på 1.700 daler i denne forbindelse. Hun ber derfor om å få bevilget Ullensaker kirkes inntekt for inneværende år, og vil i så fall underholde Hans Fellermann som kapellan. b. Søknad fra 24 bønder i Ullensaker. De klager over Maren Stub, som etter at hennes nådsens år er utløpt, anlegger sak mot Fellermann om Ullensaker kirkes tiende. Hun tar brødet fra han, sier de, og ber kongen om ikke å innvilge Maren Stubs søknad. De roser Fellermann for hans holdning under pesten. 9.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 196b: Befaling til Hans Rosing om å gi soknepresten i Ullensaker, Hans Fellermann, ordre om å la Maren, enke etter Kjell Stub, beholde Ullensaker prestekallsrenter og inntekter ennå et år etter at hennes nådsens år er utløpt. Norske Innlegg: Maren, Kjell Stubs enkes søknad, datert Ullensaker 9.juli 1664, med klager over kapellan Fellermann, som tross kongebrevet vil bruke prestegarden og ta avlingen. Reparasjon av kirken som skal bekostes av Kjell Stubs bo, vil koste 525 daler. Hun ber derfor om hjelp til å få sin rett. Bilag: Kopi av kongebrevet. 17.august 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 473b-474a': Bevilling for sognepresten i Ullensaker, Hans Arentsen Fellermann, og etter hans død for hans hustru på to nådsens år av Ullensaker prestegjeld, beregnet et år fra det første nådsens års utgang. Hans etterfølger i embetet skal i disse to år underholdes og lønnes av han som kapellan. Brevet gis fordi Kjell Stubs enke, Maren Mikkelsdatter, fikk beholde inntektene av kallet et år ekstra. Norske Innlegg: a. Kopi av kongebrev, datert 27.april 1664 angående Maren Mikkelsdatters nådsens år. b. Kallsbrev, utstedt 17.mai 1663 av syv lagrettsmenn i Ullensaker for Hans Arentsen Fellermann som sokneprest etter avdøde sokneprest Kjell Stub. Fellermann har vært kapellan hos soknepresten i 16 år. c. Fellermanns søknad. Fra Norske Kongebrev 1667-1668: 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 680b-683a: Konsept mangler. Stadfesting av en kontrakt mellom enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter og hr.Hans Fellermann, sokneprest i Ullensaker. Kontrakten er datert 23.november 1664 og satt opp og bevitnet av Tønnes Trulsen, sokneprest i Nannestad og prost over Romerike og Solør, Anders Pedersen Heide, sokneprest i Strøm, og Oluf Evensen, sokneprest i Gjerdrum. Fellermanns ytelser til prestenken fastsettes. Maren Mikkelsdatter har seinere klaget over at soknepresten ikke har oppfylt kontrakten og 18.oktober 1665 blir det pålagt fogden å sørge for at hun får det som tilkommer henne.	Michelsdatter Aalborg, Maren (I2197)
12728	Northwest Community Hospital, Arlington Heights.	Schultz, Stewart W. (I10426)
12729	Northwood Cemetery.	Hove, Oscar Adolph (I13280)
12730	Northwood Cemetery.	Fosse, Caroline "Hove" (I13281)
12731	Northwood Cemetery.	Hove, Julius Morris (I13290)
12732	Norway Grove, Dane.	Anfindsdatter Haketun, Ingrid "Fedje" / "Flesje" (I13264)
12733	Norwood-Young America City Cemetery.	Vorass, Auguste Wilhelmine Friederike "Mau" (I10133)
12734	Norwood-Young America City Cemetery.	Mau, William Frederick (I10410)
12735	Norwood-Young America City Cemetery.	Mau, Lulu Helen (I14195)
12736	Notat 10.mai 1868: Barnet døde før det kom i kirken.	Lund, Martin (I17575)
12737	Notat fra Anna-Britta Duhme, født Finth: Lars Gustaf kjöpte Svartnäs da han ble pensjonert fra sitt regiment. Fra folketellingene i 1900 og 1910 på Hanevall i Segerstad församling: Hemmansegare f.d. Korporal Finth, Lars Gustaf, f.1842 i Karlstads Landsf. og hustru Håkansdotter, Britta Kajsa, f.1845 i Älvsbacka.	Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
12738	Notat i domkirkens kirkebok er at han er født og døpt på Dahls stiftelse.	Møller, Fredrik Kristian (I15659)
12739	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I36)
12740	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Arnhild Schipke, "Petersen" (F770)
12741	Notat vedr. Kongens gate 22, Trondheim. Eiendommen ligger via a vis Trondheim Torg. På denne eiendommen lå tidligere Brinckmannsgården og Schivegården. Brinckmannsgården er nr 22 og Schivegården er nr 24. Den ble i 1828 overtatt av skattefogd, prokurator Henning Floer Brinchmann. Hans etterkommere eide gården til 1923.	Brinchmann, Henning Floer (I1556)
12742	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17754)
12743	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17755)
12744	Notat: Usikkert om far var den Siur Gynnild som er nevnt. Det er en antagelse.	Siursdatter Gynnild, Ollaug (I2435)
12745	Notat: Krematoriet 7.april 1919.	Hiorth, Nils (I27)
12746	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I961)
12747	Notater fra Ruth Lorentzen Alstads Fickdagbok: Onsdag, 12.april (dagen etter hjemkomsten fra påskeferien): Birgit har difteri. Hvor har hun blitt smittet? Fredag, 14.april: Prøvene viser at jeg er smittebærer, har dift.basiller med fra Falstad, ble innlagt på sykehus. Lørdag, 15.april: No kan vel ikke Gestapo forlange at jeg skal arbeide for dem? Under sitt opphold på sykehuset, kom Ruth i kontakt med en gullsmed Størseth fra Stjørdal, som anviste henne en mulig fluktrute over til Sverige. I et brev datert 19.november 1944 til Rettskontoret ved Den kgl. norske legasjons flyktingekontor i Stockholm, skrev moren Härdis bl.a.: Den 20 april ble hun innlagt på sykehuset for løse difteribasiller. Hun ble der 9 dage. Da hun kom fra sykehuset var hun en kort tur på Falstad. Hun overnattet da hos Mette Ringe som var halv fange. Hun bodde på en bondegård. Den siste uken hun var heime var hun en tur i T.-heim hver dag, mest for å besøke søsteren som framleis lå på sykehuset for dirfteri. Hun planla da flukten hit med Størseth. Den 15 mai reiste hun.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
12748	Note: Vet. 4Th Tng F. C. Dep. 42 Brig.	Brinchmann, Fredrik Wilhelm (I8175)
12749	Notert i et skifte 19.juni 1720 at han er Reist uden Riget.	Frandsen Cudrio, Christen (I6109)
12750	Notert som instruktør i alle fall fram til oktober 1970.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)