Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,751 to 12,800 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12751 | Mai 28-1940 Kjæreste Ruth! Hvad syns du? herlige tider. Mor Herdis Ragnar barna Ellen Erna samt jeg med mine barn var på Ulseng i 1 mnd. Reiste så hjem da det blev langsomt å være hjemmefra så lenge. Det var deilig å få være hjemme igjen og nu venter vi bare på at dere skal komme til mors store dag. Du hvor vi snakket om dere på Villys 1 års dag. Vi tenkte så helt anderledes. Ole blir konfirmert her 30te juni så vi håper dere kommer til da. Aasta venter sig i menneske tid så det blir nok av begivenheter. Hørte du hilsen i radio. Det er nu bra med oss alle. Humøret har vi i behold. Masse hilsen fra oss alle Aasta. | Family: Atle Aune / Aasta Lorentzen, "Aune" (F75)
|
| 12752 | Maimie og mannen flyttet til West Concord, og drev farm her. Mamie drev frivillig arbeid i menigheten på stedet, og var bl.a. lærerinne på søndagsskolen og sommerbibelskolen. | Raleigh, Mamie Frances "Leach" (I356)
|
| 12753 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Living (F645)
|
| 12754 | Maja Lise Rønneberg debuterte på Riksteatret i 1952. Hun var ansatt som skuespiller ved National i 7 år. Fra 1961 var hun ansatt ved Hartvig Nissens skole med fagkretsen fransk, norsk og historie. I 1969 opprettet Hartvig Nissens skole landets første dramalinje med Maja Lise Rønneberg Rygg som starter. Hun arbeidet med drama ved denne skolen til hun gikk av for aldersgrensen i 1995. Som en av fagets pionerer har hun gitt tallrike kurs rundtom i landet, og har skrevet bøker i teaterhistorie og drama. Med Reform 1994 fikk Hartvig Nissens skole ansvaret for drama i studieretningen Musikk, dans og drama. Ved skolens 150-års jubileum utkom skolens nyere historie skrevet av Maja Lise Rønneberg Rygg. | Rønneberg, Marie Louise Krefting (Maja Lise) "Rygg" (I14737)
|
| 12755 | Major Hans Hoff (1788–1845) var far til generalmajor og kommandant i Trondheim Nicolai Engebret Hoff (1813–1903). Nicolai Engebret Hoffs sønn, Edvard Hans Hoff, født i Bergen, norsk offiser og politiker (H). Oberst og sjef for Hedemarkens korps 1891, 1895 generalmajor og sjef for Bergenske infanteribrigade og kommandant på Bergenhus, generalløytnant 1905. 1889–91 var han sjef for Forsvarsdepartementet i Emil Stangs første ministerium. | Hoff, Hans (I12629)
|
| 12756 | Major in Electronic Media Communications. | Arneson, Brady (I10243)
|
| 12757 | Malcolm (Máel Coluim), født ca.954, død 25.november 1034, var konge av Skottland fra 1005 til sin død. Han var sønn av Kenneth 2. Bercháns profeti sier at hans mor var en kvinne fra Leinster, og omtaler ham som Forranach (ødeleggeren). For de irske annaler, som nedtegnet hans død, var Malcolm ard rí Alban, overkonge av Alba (Skottland). På samme måte som Brian Boru, overkonge av Irland, ikke var den eneste kongen på Irland, var Malcolm en av flere konger innenfor de geografiske grensene av moderne Skottland: de andre kongene var kongen av Strathclyde, som styrte store områder av dagens sørvestlige Skottland, ulike norrøn-gæliske konger på vestkysten og Hebridene, og de nærmeste og farligste rivaler, kongene eller mormaerne i Moray. I sør, i kongeriket England, kontrollerte jarlene i Bernicia og Northumbria (deres forgjengere var konger av det angelsaksiske riket Northumbria og styrte en gang det meste av sørlige Skottland) fortsatt store deler av sørøstlige Skottland. Malcolm 2. var sønn av Kenneth 2. Han var sønnesønn av Malcolm 1. Den som drepte Konstantin 3. i 997 hevdes å ha vært Kenneth, sønn av Malcolm. Ettersom det er ingen annen kjent og relevant Kenneth i live på denne tiden (kong Kenneth 2. døde i 995), er det betraktet som en feil for enten Kenneth 3., som etterfulgte Konstantin, eller muligens Malcolm selv, sønn av Kenneth 2. Om Malcolm drepte Konstantin eller ikke, er det ingen tvil om at han i 1005 drepte Konstantins etterfølger Kenneth 3. i slag ved Monzievaird i Strathearn. Malcolm demonstrerte en sjelden evne for de eldste skotske kongene ved å overleve og styre i hele 29 år. Han var en dyktig og ambisiøs mann. Tidlig irsk lov, eller Brehon-tradisjonen, forutsatte at en etterfølger av Malcolm måtte bli valgt av ham blant etterkommerne til kong Aedh med godkjennelse av Malcolms ministre og fra kirken. Etter alt å dømme et forsøk på avslutte de ødeleggende feidene i nordlige Skottland, men åpenbart påvirket av den normanniske føydale modellen. Malcolm overså tradisjonen og bestemt på å sikre etterfølgelse innenfor hans egen slektslinje, men ettersom han ikke hadde en egen sønn, begynte han å forhandle en rekke dynastiske ekteskap for sine 3 døtre til menn som ellers ville ha vært hans rivaler, mens han sikret seg lojaliteten til de fremste høvdingene, deres slektninger. Først giftet han sin datter Bethoc til Crínán, mormaer av de ytre øyene, overhode av slekten på Atholl, og sekulær abbed av Dunkeld. Deretter sin yngste datter Olith til Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene. Hans midterste datter, Donada, ble gift med Finlay, mormaer av Moray, Ross og Cromarty, og en etterkommer, ble det sagt, av Loarn mac Eirc av Dalriada. Dette var risikabelt under reglene til gælisk etterfølgelse, men han sikret også ryggen og tok samtidig fordel av en ny bølge med vikingangrep til selv å marsjere sør over for å angripe engelske områder. Han beseiret angelsaksere i slaget ved Carham i 1018, og installerte sin sønnesønn Duncan, sønn av den verdslige abbeden av Dunkeld, og hans valg som tanist, i Carlisle som konge av Cumbria det samme året. Den første pålitelige rapport om styret til Malcolm 2. er om en invasjon i Bernicia i 1006, kanskje den sedvanlige crech ríg (bokstavelig kongelig plyndiring, et plyndringsangrep av en ny konge for å demonstrere djervhet i krig), som involverte en beleiring av Durham. Dette synes å ha endt i et hardt nederlag ved mennene fra Northumbria, ledet av Uhtred av Bamburgh, senere jarl av Bernicia, slik som rapportert av Ulster-annalene. En andre krig i Bernicia, antagelig i 1018, var mer suksessfull. Slaget ved Carham langs elven Tweed var en seier for skottene, ledet av Malcolm 2., sammen med mennene fra Strathclyde, ledet av deres konge, Eógan 2. (også kjent som Owen den skallete). På denne tiden var muligens jarl Uchtred død, og nordmannen Eirik Håkonsson ble utnevnt til jarl, danske Knut den mektige, som var blitt konge av angelsaksiske England, men Eiriks autoritet synes å ha vært begrenset til sør i det tidligere kongeriket Deira, og det er ikke kjent at han foretok noen handlinger rettet nordover mot skottene. Verket De obsessione Dunelmi (Om beleiringen av Durham), assosiert med Symeon av Durham, hevder at Uchtreds bror Eadwulf Cudel overga Lothian til Malcolm 2., formodelig i kjølvannet av nederlaget ved Carham. Det er sannsynlig at det var landområdene mellom Dunbar og elven Tweed da andre deler av Lothian hadde vært under skottenes kontroll før denne tiden. Det har vært foreslått at Knut mottok tributt fra skottene for Lothian, men da han antagelig ikke hadde mottatt noen fra jarlene i Bernicia er det ikke særlig sannsynlig. Den angelsaksiske krønike førte en hær inn i Skottland etter at han hadde kommet tilbake fra sin pilegrimsreise til Roma. Krøniken daterer dette til 1031, men det er grunner til tro at det burde bli datert til 1027. Rodulfus Glaber, en kronikør fra Burgund, omtalte det militære angrepet kort tid etter. Han beskrev Malcolm som - mektig i ressurser og våpen ... meget kristen i tro og handlinger. Rodulfus hevdet at det ble inngått en fredsavtale mellom Malcolm og Knut ved mellomkomst av Rikard, hertug av Normandie, bror av Knuts hustru Emma. Rikard døde en gang rundt 1027, og Rodulfus skrev nær i tid til hendelsene. Årsaken til Knuts angrep kan ha ligget i Knuts pilegrimsreise til Roma og kroningen av den tysk-romerske keiser Konrad 2. hvor Knut og Rudolf 3. av Burgund var æresgjester. Om også Malcolm var tilstede, og de gjentatt omtalene av hans fromhet i annalene gjør det mulig at han også hadde gjort en pilegrimsreise til Roma, slik Mac Bethad mac Findláich (Macbeth) også gjorde det senere, da kan kroningsseremonien ha vært en mulighet for Malcolm å offentlig avvist Knuts krav på overherredømme over Skottland. Knut oppnådde mindre enn tidligere engelske konger et løfte om fred og vennskap framfor løfte om støtte til lands og vanns som Edgar hadde oppnådd. Kildene sier at Malcolm ble fulgt av en eller to andre konger, bestemt Macbeth, og kanskje også nørrøn-gæliske Echmarcach mac Ragnaill, konge av Man og øyene, og av Galloway. Den angelsaksiske krønike bemerket underkastelsen, men han (Malcolm) ga troskap til det for kun litt lengre. Knut ble snart opptatt i Norge mot Olav Haraldsson (den senere Olav den hellige) og det synes som han ikke lenger hadde ytterligere involveringer med Skottland. Olith, en datter av Malcolm, ble gift med Sigurd Lodvesson, jarl av Orknøyene. Det ble sagt at deres sønn Torfinn Sigurdsson var 5 år gammel da Sigurd ble drept den 23.april 1014 i slaget ved Clontarf. Orknøyingenes saga sier at Torfinn ble oppfostret ved Malcolms hoff og ble gjort til mormaer (jarl) av Caithness av sin bestefar. Snorre Sturlasons Heimskringla sier at Torfinn var alliert med skottenes konge, og regnet med Malcoms støtte mot fiendene sine. Kronologien for Torfinns liv er problematisk, og det er mulig at han delte jarldømmet Orknøyene mens han var barn. Uansett nøyaktig kronologi, før Malcolm var død hadde en stedsfortreder av den skotske kongen kontroll over Caithness, og muligens utøvde en viss innflytelse over Orknøyene også, skjønt som med alle slike forhold er det usannsynlig at det varte utover Malcolms død. Om Malcolm utøvde kontroll over Moray, noe som er langt fra allment akseptert av alle moderne historikere, da annalene nedtegnet en rekke hendelser som peker mot en maktkamp i nord. I 1020 ble Macbeths far Findláech mac Ruaidrí drept av sønnene til sin bror Máel Brigte. Det synes som at Máel Coluim mac Máil Brigti tok kontroll over Moray ettersom han er viktig nok til at hans død ble omtalt i 1029. Til tross for redegjørelsene i irske annaler, engelske og norrøne skribenter synes å se Macbeth som den rettmessige konge av Moray: det er klart fra deres beskrivelser av møtene med Knut i 1027 før Máel Coluim er død. Sistnevnte ble etterfulgt som konge eller jarl av sin bror Gille Coemgáin, ektefelle av Gruoch, et barnebarn av kong Kenneth 3. Det er mulig at det var Macbeth som var ansvarlig for å få Gille Coemgáin drept. Ikke bare hadde Gille Coemgáins forfedre drept mange i Malcolms slekt, men Gille Coemgáin og hans sønn Lulach kunne være rivaler til den skotske tronen. Malcolm hadde ingen sønner, og trusselen for hans planer for etterfølgelse var opplagt. Som et resultat ble Gruochs bror eller nevø, som kunne potensielt ha blitt konge, drept det følgende året av Malcolm. Det har tradisjonelt vært antatt at kong Eógan 2. (Owen den skallete) av Strathclyde døde i slaget ved Carham og at overherredømmet til kongedømmet Strathclyde ble overtatt av skottene. Denne antagelsen hviler på meget svake bevis. Det er langt fra sikkert at Eógan faktisk døde i det nevnte slaget, og det er rimelig sikkert at det fortsatt var egne konger av Strathclyde så sent som 1054 da den angelsaksiske kong Edvard Bekjenneren sendte jarl Siward av Northumbria nordover for å innsette - Malcolm sønn av kongen av kumbrierne. Det er flere samtidige historiske figurer med navn som Máel Coluim/Malcolm. Forvirringen er gammel, antagelig inspirert av William av Malmesbury og utbrodert av John av Fordun, men det er ingen faste bevis på at kongedømmet Strathclyde var en del av kongedømmet Skottland, annet enn å ha vært et løst underlagt kongerike, før tiden til Malcolm 2.s etterkommer Malcolm Canmore. Ved 1030-tallet var Malcolms sønner døde, om han noen gang hadde noen. Den eneste antydningen til en sønn er i Rodulfus Glabers krønike hvor det er sagt at Knut sto som gudfar til en sønn av Malcolm, men henvisningen er ikke nødvendigvis til en biologisk sønn. Hans sønnesønn Torfinn ville neppe ha vært akseptabel som en konge av skottene, og det ble til at Malcolm valgte sønnene til sin andre datter, Bethóc, gift med Crínán, lekmannsabbed av Dunkeld, og kanskje mormaer av Atholl. Det kan være ikke noe annet enn en tilfeldighet, men i 1027 rapporterte de irske annaler at Dunkeld ble brent ned, skjønt det er ingen omtale av omstendighetene. Malcolms utvalgte arving, og den første tánaise ríg som er kjent i Skottland, var Duncan. Det er mulig at en tredje datter av Malcolm var gift med Findláech mac Ruaidrí og at Mac Bethad (Macbeth) således var hans sønnesønn, men denne forbindelsen hviler på svak bevisføring. | av Skottland (Alba), Malcolm "Malcolm 2." (I26411)
|
| 12758 | Malcolm 1. (Máel Coluim mac Domnaill), født ca.900, død 954, var konge av Alba i tiden 943–954. Han ble konge da hans eldre fetter Konstantin 2. (Causantín mac Áeda) abdiserte som en gammel mann og et av de lengste regjeringstidene for en skotsk konge for bli munk. Malcolm var sønn av den tidligere kongen Donald 2. (Domnall mac Causantín). Han ble sett på som en tapper fyrste og en lovgiver. Hans tilnavn var An Bodhbhdercc (den farlige røde). Siden Malcolms far var kjent å levd i året 900, må Malcolm ha blitt født ikke senere enn 901. Ved 940-tallet var han ikke lenger en ung mann, og kan ha blitt utålmodig å vente på tronen mens kong Konstantin 2. var blitt en gammel mann på kanskje rundt 70 år. Frivillig eller ikke, en tekstsamling på vers fra 1000-tallet, Bercháns profeti, framstilt retrospektivt som spådommer, hentyder at det ikke var en frivillig beslutning for Konstantin II å abdisere i 943 og gå i kloster. Konstantins sønn Hans sønn Indulf var ennå ikke voksen, og det var etter gælisk og irsk skikk forventet at kongen var voksen. Indulf ble konge etter Malcolm. Krønike om kongene av Alba skrev følgende 7 år senere: (Malcolm 1.) plyndret de engelske så langt som til elven Tees, og hang rep tallrike folk og mange flokker med kyr: og skottene kalte dette for raidet til Albidosorum, det er Nainndisi. Men andre sier at Konstantin gjorde dette raidet, forlangte av kongen, Malcolm, at kongeriket skulle bli gitt til ham for en ukes tid slik at han kunne besøke de engelske. Faktisk var det Malcolm som gjorde raidet, men Konstantin tilskyndet ham, som jeg har sagt. Forskeren Alex Woolf foreslår at omtalen av Konstantin i forbindelsen med raidet er et senere tillegg, en som er avledet fra en nå tapt tekst eller dikt. Det er usannsynlig at Konstantin ville ha kommet ut av klosteret nær 80 år gammel for å føre krig, eller at Malcolm ville ha tillatt det. Den forviste norske kongen Eirik Blodøks tok byen York i 948, men byen ble gjenerobret og da Olav Kvåran (irsk: Amlaíb Cuaran) tok byen på nytt i 949-950, ledet Malcolm et angrep inn i Northumbria og nådde så langt som til elven Tees. Det ble nedtegnet at han tok - utallige folk og mange flokker med kyr». Ulster-annalene nedtegnet et slag mellom - mennene fra Alba og britonene (fra Strathclyde og de engelske - mot utlendingene, det vil si de norrøne. Dette slaget er ikke nevnt i Den angelsaksiske krønike, og det er uklart om det skal bli knyttet til Olav Kvåran som ble forvist fra York, eller om at Eirik Blodøks vendte tilbake. Malcolm ble etterfulgt av Indulf, men hans egne sønner, Dubh og Kenneth 2. (Cináed mac Maíl Coluim) ble senere også konger. | av Skottland (Alba), Malcolm "Malcolm 1." (I26413)
|
| 12759 | Malcolm døde i 1034, Marianus Scotus oppgir datoen til 25.november 1034. Kongelistene hevder at han døde i landsbyen Glamis i Angus, og beskriver ham ulikt som en - mest praktfulle - eller - mest seierrike - konge. Tigernach-annalene rapporterer at - Malcolm mac Cináeda - konge av Skottland, æren til alle i vestlige Europa, døde. Bercháns profeti, kanskje inspirasjonen for redegjørelsene til John av Fordun og Andrew av Wyntoun hvor det hevdes at Malcolm ble drept mens han bekjempet banditter, sier at han døde av vold, i kamp mot - fadermordere - noe som antyder at det kan han vært sønnene til Máel Brigte av Moray. Kanskje den mest kjente innslaget om Malcolms død er redegjørelsen til Marianus Scotus, utlignet kun av tausheten i de irske annaler, som forteller at Duncan ble konge og styrte i 5 år og 9 måneder. Gitt at ved hans død i 1040 er han beskrevet som å være av - ungdommelig alder - i Tigernach-annalene, må han ha vært en meget ung mann i 1034. Fraværet av enhver opposisjon antyder at Malcolm hadde tatt et oppgjør med enhver for mulig opposisjon mens han fortsatt levde. En tradisjon, kjent fra Forduns tid, om ikke tidligere, kjente til den piktiske steinmonumentet som nå kalles for - Glamis 2 - som - Kong Malcolms gravstein. Steinen er et steinmonument av klasse 2, tilsynelatende formet ved å gjenbruke en stående stein (bautastein) fra bronsealderen. Dens datering er usikker, og datoer fra 700-tallet og framover har blitt antydet. Mens en tidligere dato er favorisert, en assosiasjon med redegjørelsene om Malcolm har blitt foreslått på grunnlag av ikonografien i utskjæringene. | av Skottland (Alba), Malcolm "Malcolm 2." (I26411)
|
| 12760 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Malene Nilsdatter Engelsvigen, "Møklegård" (F9860)
|
| 12761 | Malene var datter av provst Peder Lauritsen Krabbe (også sokneprest til Aure) og Susanne Olufsdatter Schriver. | Pedersdatter Krabbe, Madalena (Malene) "Blix" (I8916)
|
| 12762 | Maler og tegner. Foreldre: Lege og sanitetskaptein, senere oberstløytnant Albert Oscar von Hanno (1862–1938) og Maren Johanne Beate Hoffmann (1866–1954). Gift 1) 19.juni 1926 med maler, grafiker og billedhugger Dorothea Henriette (Doro) Nicolaysen (26.april 1901–21.juni 1993), datter av major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen (1866–1929) og lærer Anna Horn (1872–1934), ekteskapet oppløst 1938. Gift 2) 1938 med arkitekt, billedhugger og bokkunstner Aasa Rigmor Osen (12.desember 1919–31.juli 1970), datter av ingeniør Karl Osen (f.1888) og Anna Iversen (f.1896). Sønnesønn av Wilhelm von Hanno (1826–1882); svoger av Sigurd Hoel (1890–1960) og Nic Waal (1905–1960). Carl von Hanno er i dag hovedsakelig kjent for å ha malt bildet Arbeidsløse (1933–1934), som er blitt stående som et symbol for tendenskunsten i mellomkrigstiden. Samtidig som han skapte et dystert bilde av sosiale ulikheter, utpeker von Hannos verker seg med en estetisk vakker utførelse; kombinasjonen kubist og tendenskunstner gjør ham unik i norsk kunsthistorie. Von Hanno vokste opp i en borgerlig familie med allsidige kunstinteresser og ble allerede som 13-åring innskrevet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskoles (SHKS) aftenskole. Høsten 1918 ble han angrepet av spanskesyken og lå 1 år på Rikshospitalet. Kort tid etter ble han påkjørt av trikken og ble halt for resten av livet. I 1919–1922 studerte han ved SHKS. Her traff han malerstudenten Doro Nicolaysen, som ble hans første kone. Samtidig utdannet han seg ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Halfdan Strøm 1920–1922. Etter et kort opphold i Dresden ble han elev ved Hans Hofmanns Schule für Bildende kunst i München og deretter Kunstakademiet. Våren 1923 vendte han hjem og gikk et par semestre ved Pola Gauguins malerskole i Kristiania. Ved sin første separatutstilling i Blomqvist Kunsthandel 1924 ble von Hanno betegnet som en moderne romantiker. Han var særlig opptatt av figurfremstillinger med bibelsk tematikk og landskaper preget av dyster naturromantikk. Hans kunst var typisk for en krets av unge malere som formidlet forskjellige former for romantisk-klassiserende maleri og stod på siden av det som i ettertid er blitt regnet som hovedstrømningen i norsk kunst i mellomkrigstiden. Et Paris-opphold høsten 1925, der von Hanno i 4 måneder var elev av André Lhote, resulterte i en moderat modernistisk kunst: en spennende kombinasjon av samtidige og tilbakeskuende trekk. I annen halvdel av 1920-årene arbeidet von Hanno bl.a. på Vestlandet, i Italia og i Nord-Afrika. Han utviklet en personlig fremstillingsform med vekt på streng komposisjon og et ofte dramatisk uttrykk. Et hovedverk fra perioden er Vraket, som han fant motiv til i Sogn 1926 og som ble kjøpt av dronning Maud på separatutstillingen i Kunstnerforbundet året etter. Midler fra Finnes legat muliggjorde et studieopphold i Roma 1927–1928. Der ble en nostalgisk lengsel etter fortidens stabilitet og ro uttrykt i tegninger og malerier av antikke ruiner og pittoreske skildringer av dagliglivet. To verker fra denne tiden, Forum, Roma og Portico di Octavia, er begge fremragende eksempler på von Hannos begavelse som tegner. Etter hjemkomsten deltok han i konkurransen om utsmykningen av Folkets Hus' festsal i Oslo og ble tildelt 2.premie for sitt utkast Kranselaget. Rundt 1930 blir interessen for det moderne arbeidslivet tydeligere. På smelteverket i Odda og på Akers mekaniske verksted fant von Hanno miljøer og modeller. Nyorienteringen må sees på bakgrunn av de store økonomiske og sosiale problemene som preget 1920-årene og som for von Hannos del resulterte i en sterkere politisk bevissthet. I pakt med strømninger i tiden oppstod et ønske om å lage bilder som visualiserte den voksende arbeiderklassen. Det var særlig under inntrykk av fransk modernisme at von Hanno utviklet en karakteristisk form for kubisme. Høsten 1932 ble han tildelt Tegnerforbundets stipend og oppholdt seg i Paris frem til våren 1933. Her fikk han korrektur av Marcel Gromaire ved Académie Scandinave. Paris-tiden ble en spesielt produktiv periode, og von Hanno utviklet en stor grad av egenart. Han deltok på utstillinger i anerkjente gallerier og ble innkjøpt til Musée de Jeu de Paume. Skildringer av arbeidere og håndverkere ble nå et hovedtema. Etter hvert ble innholdet mer politisk motivert, og 1933–1934 fremstod von Hanno som en sosial tendenskunstner i et moderat kubistisk formspråk. Hovedverker fra denne perioden er Arbeidsløse og Legeundersøkelse på sykehuset St.Louis i Paris. Von Hanno var tendenskunstner i den forstand at han solidariserte seg med arbeiderklassen og benyttet sin kunst som våpen i kampen for sosialismen. Sammen med bl.a. Doro og hennes søster Nic Waal, som var gift med Sigurd Hoel, vanket von Hanno i et radikalt hovedstadsmiljø. I 1935–1937 var han et aktivt medlem av Sosialistisk Kulturfront, en frittstående politisk forening bestående av intellektuelle og kunstnere med sterk tilknytning til arbeiderbevegelsen. Påvirket av kretsens opptatthet av politikk og psykoanalyse utviklet han i denne tiden et mer ekspresjonistisk og surrealismeinspirert maleri; fremdeles med dagsaktuell problematikk som tema. Utover i 1940- og begynnelsen av 1950-årene ble von Hannos kunst preget av at han 1938 hadde giftet seg for annen gang og fikk familie. Det var - de nære ting – Rigmor og barna, huset, hagen og landskapet på Tjøme og Hvasser, der han hadde sommersted – som ble hans foretrukne motiver. Gjennom hele karrieren virket von Hanno som pedagog, fra 1926 ved sin private tegne- og maleskole i St.Olavs gate 9 og 1937–1951 som overlærer ved SHKS. Med sitt vinnende vesen, sin intellektuelle holdning og positive innstilling til elevene var han en avholdt lærer. Carl von Hanno var et engasjert menneske og innehadde verv i flere kunstnerorganisasjoner. I 1935–1936 var han formann i Tegnerforbundet. Fra 1937 var han medlem av styret i Kunst for Varer. Etter hvert ble han formann i Unge Kunstneres Samfunds (UKS) råd og fondskomité og æresmedlem av UKS. Han var medlem av Den faste jury fra ca.1937 til 1940 og formann i klassen for kunst på papir. Verker: MALERIER (ET UTVALG): Vraket, 1926, Det kgl. Slott, Oslo Torsk, 1929, NG Landskap, Hidra, 1932, Nordnorsk Kunstmuseum Fra Hidra, 1933, Musée de Jeu de Paume (nå Musée d'Orsay), Paris Arbeidsløse, 1933–34, p.e. Herberget, 1934, NG Legeundersøkelse på sykehuset St. Louis i Paris, 1934, NG Arbeidsløse III, 1936, p.e. Fabrikkgarderobe, 1936, Sandviken Stålverkers museum, Sverige Suppespisere, 1936, p.e., Oslo Frokostpause, 1937, Oslo Arbeidersamfunn Legeundersøkelse, 1938, UiO Oberstløjtnant von Hanno, 1938, Norsk militær-medisinsk forening, Oslo Skjærgård med lekende barn, 1938, Norsk Sjøfartsmuseum, Oslo TEGNINGER (ET UTVALG): Forum, Roma, 1927, NG Portico di Octavia, 1928, NG | von Hanno, Carl (I14461)
|
| 12763 | Maleri av han og kona er malt av Elias Fiigenschoug i slutten av 1650-årene, og henger i Hassel kirke i Vesterålen. | Christensen Bloch, Jens (I6807)
|
| 12764 | Mali døde 42 år gammel. | Olsdatter, Mali "Solem" (I13721)
|
| 12765 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I896)
|
| 12766 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I896)
|
| 12767 | Malmanger: Malm = sandgrunn/delta angr = lang smal fjord Det er alle skredene og flommene å takke at vi får vite noe mer om livet på prestegården på 1600-tallet. I året 1624, i natten mellom 24. og 25.oktober ble prestegården utsatt for skred og flom fra fjellet. Det var sikkert ikke første gangen dette skjedde, men nå tok presten Povel Madsen til orde for å flytte prestegårdshusene. Han klaget over at skredene hadde ødelagt utmark, åker og eng, og gjort så mye skade, og satt slik støkk i folket på prestegården, at de ville flytte derfra. Bygdefolket sa imot da presten en prekesøndag 1624 leste opp et brev fra lensherre Knud Gyldenstjerne, om at almuen skulle flytte prestehusene etter at et fjellskred hadde gjort stor skade. Bøndene svarte at de ikke kunne ta på seg slike pålegg, men at de skulle hjelpe presten med et dagsverk hver. Presten syntes dette var - ganske ringe medlidenhed over den store fare jeg fattige mand endnu daglig udi sidder - og flytte fra Malmanger til Fet i Omvikdalen, til - huse og værelser som jeg med min fattige qvinde og børn kand tryggeligen være udi. På grunn av skredfare flyttet Povel og Else senere til Om og deretter Fet, hvor de ble boende sin tid ut. Da prestefolket flyttet til Fet, tok nok gårdsdrengene mer selvstendig hånd om gårdsdriften på Malmanger. | Madsen Alstrup, Povel (I1881)
|
| 12768 | Malmfrid og Sigurd ble gift en gang mellom 1116 og 1120 da Sigurd var midt i 20-årene og Malmfrid rundt 10 år yngre. Egentlig var Sigurd allerede gift som barn med datteren til irskekongen Muircheartach Ua Briain, men når faren dør 1103 lar Sigurd sin barnebrud være igjen i vest. | Family: Sigurd Magnusen av Norge / Malmfrid Mstislavsdatter av Kiev (F1882)
|
| 12769 | Malte steiner, postkasser og trevarer med forskjellige dyremotiver, blomster og troll. | Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
|
| 12770 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21175)
|
| 12771 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21174)
|
| 12772 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I851)
|
| 12773 | Mamma Hanne AMundsen skrev på sin facebook-side 2.oktober 2018: Lille Lavrans kom endelig inn i livene våre tidlig morgen fredag 28.09.18, alt er bra med oss alle tre og vi gleder oss til å starte på det nye livet sammen. | Dufseth, Lavrans (I16795)
|
| 12774 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17251)
|
| 12775 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17715)
|
| 12776 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21228)
|
| 12777 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17177)
|
| 12778 | Mamma Merethe skrev på sin facebook-side: Idag klokken 00.32 kom vår lille Keiser til verden! Han er 3320g og 49 cm lang og er en rolig skatt! Han elsker oppmerksomhet og nærhet! Da er det godt med mange storesøsken som er veldig glad i lillebror. | Johannessen, Oscar (I15654)
|
| 12779 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I13781)
|
| 12780 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8147)
|
| 12781 | Mamma Sanne skrev på sin facebookside samme dagen som fødselen var: Efter planerat kejsarsnitt i morse klockan 8.09 är hon äntligen här! Vår älskade lilla Ebba 3648 gram och 49 cm lång. | Sahlin, Ebba (I16162)
|
| 12782 | Mamma Sanne skrev: Klockan 16.56 kom vår älskade lilla Sigge till världen. 3576 gram och 49 cm lång. | Sahlin, Sigge (I14493)
|
| 12783 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I12743)
|
| 12784 | Mamma skrev på sin facebook-side 2.mars 2017: Lille Torgeir kom til verden i rakettfart (var ute 10 min etter vi ankom sykehuset) 21.02. 3150gram og 50cm lang. Den nye familien på 3 har det bare fint. | Tuck, Torgeir (I6287)
|
| 12785 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I11216)
|
| 12786 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I11282)
|
| 12787 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20941)
|
| 12788 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21229)
|
| 12789 | Man har antatt at hun ble født helt i begynnelsen av 900-tallet, men vi vet lite om hennes opprinnelse. Det er motstridende opptegnelser om hennes foreldre. Saxo Grammaticus sier at hun var datter av - Æthelred, konge av England - hvilket i så fall må ha vært Ethelred av Wessex, men denne informasjonen regnes ikke som sannsynlig eller troverdig. Snorre Sturlasson, som skrev over 300 år etter at Tyra levde, mener at hennes far var en konge eller jarl av Jylland eller kanskje Holstein (som i dag er et område i Nordtyskland) og het Harald Klakk Halvdansson. Uansett riktighet er Snorre langt mer troverdig enn Saxo. Ifølge Roland Stenberg var hennes navn Thyra Danebod Klacksdatter, født ca.880, og ved hennes død reiste Gorm en runesten over henne. | Haraldsdatter, Thyre (I4509)
|
| 12790 | Man vet ikke når Svein ble født, men antar at han var i 50-årene da han døde. | Haraldsen, Svein "Otto 1" (I4453)
|
| 12791 | Mandag (Anmerkning: den 6.august 1888) Kjære Christopher! Hjertelig Tak for baade Dit og Erikas Breve, jeg fik dem igaar; da jeg nylig har skrevet et langt Brev igaar, har jeg ikke stort at skrive om andet end Dit Spørgsmaal om at møde Eder. Ja det kunde nok være morsomt, men det vil jo være aldeles afhængig af Veiret. Hvis det skulde blive Tanke derpaa, kunde der ikke reise mer end 3 paa Baaden herfra, thi 5 er det meste som kan ligge om bord pa en længre Tur. Men det kunde jo være Karen, Carl og Bestepapa, den sidste vil nok være med forresten Du; Carl reiste til Laurkollen igaar for at besøge Christen, saa jeg har ikke talt med ham om dette, Hiorth synes nu det er umulig, og det er det kanskje. Men Du kunde jo skrive og sige hva Tid Du senest kunde reise fra Molde og hva Tid Du da indtraf i Christiansand og i Arendal, det maate vi faa vide snart, saa kunde vi telegrafere, om vi vilde møde Eder, før Dampskibet gikk fra Molde, ja vi maate jo bestemme os saa i betids at I fik ordentlig Tid. Skulde I reise om Trondhjem blir I kanske lidt længre paa Molde end om I reiser med Dampskib. Længre end til Arendal kunde der vel ikke være Tale om at reise, men Kofferten kunde ikke tages paa Baaden, saa den maatte sendes videre med Dampskib. Det er som sagt tvivlsomt vi kunde jo risikere at blive liggende og vente paa vinden. Karen har stor Lyst paa en Kjøbenhavnstur, men jeg ved ikke hva det blir til. Hvis det skulde blive af, saa blev det vel at hænte Eder paa Hjemveien. Karen og jeg har vært kjørende paa Nabbetorp i dag, paa Visit til Petra Hiorth, vi vare der inden og skrev af Telegrammene som Erika bad om, og spiste hvert vort Jordbær af Johannes Present. Det har øsregnet her i dag, saa Karen og jeg maatte skifte hver Traad paa os, efter vi havde vært i Haven og plukket 20 Potter Bringebær. Jeg skriver næsten i søvne, jeg har skrevet flere Breve i aften; nu gikk de andre til køis, de bad at hilse, Bestepapa har frydet sig, ved Kaminen, han fryser saa snart. Karen og Leo has spillet - Kasino - de ere saa ivrige, det er godt de har noget at gjøre nu det bliver Lampeaftener. Hvor morsomt at I har havt saadan deilig Tur, og godt Veir. Uf nei nu kan jeg ikke mer, God Nat da, hjertelig Hilsen til alle fra Din hengivne Svigermor Therese Hiorth. Skriv snart om Datoen for afreisen, om det muligens kunde flaske sig. | Cudrio, Therese Marie "Hiorth" (I26)
|
| 12792 | Mandag (Anmerkning: den 6.august 1888) Kjære Christopher! Hjertelig Tak for baade Dit og Erikas Breve, jeg fik dem igaar; da jeg nylig har skrevet et langt Brev igaar, har jeg ikke stort at skrive om andet end Dit Spørgsmaal om at møde Eder. Ja det kunde nok være morsomt, men det vil jo være aldeles afhængig af Veiret. Hvis det skulde blive Tanke derpaa, kunde der ikke reise mer end 3 paa Baaden herfra, thi 5 er det meste som kan ligge om bord pa en længre Tur. Men det kunde jo være Karen, Carl og Bestepapa, den sidste vil nok være med forresten Du; Carl reiste til Laurkollen igaar for at besøge Christen, saa jeg har ikke talt med ham om dette, Hiorth synes nu det er umulig, og det er det kanskje. Men Du kunde jo skrive og sige hva Tid Du senest kunde reise fra Molde og hva Tid Du da indtraf i Christiansand og i Arendal, det maate vi faa vide snart, saa kunde vi telegrafere, om vi vilde møde Eder, før Dampskibet gikk fra Molde, ja vi maate jo bestemme os saa i betids at I fik ordentlig Tid. Skulde I reise om Trondhjem blir I kanske lidt længre paa Molde end om I reiser med Dampskib. Længre end til Arendal kunde der vel ikke være Tale om at reise, men Kofferten kunde ikke tages paa Baaden, saa den maatte sendes videre med Dampskib. Det er som sagt tvivlsomt vi kunde jo risikere at blive liggende og vente paa vinden. Karen har stor Lyst paa en Kjøbenhavnstur, men jeg ved ikke hva det blir til. Hvis det skulde blive af, saa blev det vel at hænte Eder paa Hjemveien. Karen og jeg har vært kjørende paa Nabbetorp i dag, paa Visit til Petra Hiorth, vi vare der inden og skrev af Telegrammene som Erika bad om, og spiste hvert vort Jordbær af Johannes Present. Det har øsregnet her i dag, saa Karen og jeg maatte skifte hver Traad paa os, efter vi havde vært i Haven og plukket 20 Potter Bringebær. Jeg skriver næsten i søvne, jeg har skrevet flere Breve i aften; nu gikk de andre til køis, de bad at hilse, Bestepapa har frydet sig, ved Kaminen, han fryser saa snart. Karen og Leo has spillet - Kasino - de ere saa ivrige, det er godt de har noget at gjøre nu det bliver Lampeaftener. Hvor morsomt at I har havt saadan deilig Tur, og godt Veir. Uf nei nu kan jeg ikke mer, God Nat da, hjertelig Hilsen til alle fra Din hengivne Svigermor Therese Hiorth. Skriv snart om Datoen for afreisen, om det muligens kunde flaske sig. | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 12793 | Mandag (Anmerkning: den 6.august 1888) Kjære Christopher! Hjertelig Tak for baade Dit og Erikas Breve, jeg fik dem igaar; da jeg nylig har skrevet et langt Brev igaar, har jeg ikke stort at skrive om andet end Dit Spørgsmaal om at møde Eder. Ja det kunde nok være morsomt, men det vil jo være aldeles afhængig af Veiret. Hvis det skulde blive Tanke derpaa, kunde der ikke reise mer end 3 paa Baaden herfra, thi 5 er det meste som kan ligge om bord pa en længre Tur. Men det kunde jo være Karen, Carl og Bestepapa, den sidste vil nok være med forresten Du; Carl reiste til Laurkollen igaar for at besøge Christen, saa jeg har ikke talt med ham om dette, Hiorth synes nu det er umulig, og det er det kanskje. Men Du kunde jo skrive og sige hva Tid Du senest kunde reise fra Molde og hva Tid Du da indtraf i Christiansand og i Arendal, det maate vi faa vide snart, saa kunde vi telegrafere, om vi vilde møde Eder, før Dampskibet gikk fra Molde, ja vi maate jo bestemme os saa i betids at I fik ordentlig Tid. Skulde I reise om Trondhjem blir I kanske lidt længre paa Molde end om I reiser med Dampskib. Længre end til Arendal kunde der vel ikke være Tale om at reise, men Kofferten kunde ikke tages paa Baaden, saa den maatte sendes videre med Dampskib. Det er som sagt tvivlsomt vi kunde jo risikere at blive liggende og vente paa vinden. Karen har stor Lyst paa en Kjøbenhavnstur, men jeg ved ikke hva det blir til. Hvis det skulde blive af, saa blev det vel at hænte Eder paa Hjemveien. Karen og jeg har vært kjørende paa Nabbetorp i dag, paa Visit til Petra Hiorth, vi vare der inden og skrev af Telegrammene som Erika bad om, og spiste hvert vort Jordbær af Johannes Present. Det har øsregnet her i dag, saa Karen og jeg maatte skifte hver Traad paa os, efter vi havde vært i Haven og plukket 20 Potter Bringebær. Jeg skriver næsten i søvne, jeg har skrevet flere Breve i aften; nu gikk de andre til køis, de bad at hilse, Bestepapa har frydet sig, ved Kaminen, han fryser saa snart. Karen og Leo has spillet - Kasino - de ere saa ivrige, det er godt de har noget at gjøre nu det bliver Lampeaftener. Hvor morsomt at I har havt saadan deilig Tur, og godt Veir. Uf nei nu kan jeg ikke mer, God Nat da, hjertelig Hilsen til alle fra Din hengivne Svigermor Therese Hiorth. Skriv snart om Datoen for afreisen, om det muligens kunde flaske sig. | Cudrio, Carl August "Coudrio" / "Smith" (I498)
|
| 12794 | Mandag (Anmerkning: den 6.august 1888) Kjære Christopher! Hjertelig Tak for baade Dit og Erikas Breve, jeg fik dem igaar; da jeg nylig har skrevet et langt Brev igaar, har jeg ikke stort at skrive om andet end Dit Spørgsmaal om at møde Eder. Ja det kunde nok være morsomt, men det vil jo være aldeles afhængig af Veiret. Hvis det skulde blive Tanke derpaa, kunde der ikke reise mer end 3 paa Baaden herfra, thi 5 er det meste som kan ligge om bord pa en længre Tur. Men det kunde jo være Karen, Carl og Bestepapa, den sidste vil nok være med forresten Du; Carl reiste til Laurkollen igaar for at besøge Christen, saa jeg har ikke talt med ham om dette, Hiorth synes nu det er umulig, og det er det kanskje. Men Du kunde jo skrive og sige hva Tid Du senest kunde reise fra Molde og hva Tid Du da indtraf i Christiansand og i Arendal, det maate vi faa vide snart, saa kunde vi telegrafere, om vi vilde møde Eder, før Dampskibet gikk fra Molde, ja vi maate jo bestemme os saa i betids at I fik ordentlig Tid. Skulde I reise om Trondhjem blir I kanske lidt længre paa Molde end om I reiser med Dampskib. Længre end til Arendal kunde der vel ikke være Tale om at reise, men Kofferten kunde ikke tages paa Baaden, saa den maatte sendes videre med Dampskib. Det er som sagt tvivlsomt vi kunde jo risikere at blive liggende og vente paa vinden. Karen har stor Lyst paa en Kjøbenhavnstur, men jeg ved ikke hva det blir til. Hvis det skulde blive af, saa blev det vel at hænte Eder paa Hjemveien. Karen og jeg har vært kjørende paa Nabbetorp i dag, paa Visit til Petra Hiorth, vi vare der inden og skrev af Telegrammene som Erika bad om, og spiste hvert vort Jordbær af Johannes Present. Det har øsregnet her i dag, saa Karen og jeg maatte skifte hver Traad paa os, efter vi havde vært i Haven og plukket 20 Potter Bringebær. Jeg skriver næsten i søvne, jeg har skrevet flere Breve i aften; nu gikk de andre til køis, de bad at hilse, Bestepapa har frydet sig, ved Kaminen, han fryser saa snart. Karen og Leo has spillet - Kasino - de ere saa ivrige, det er godt de har noget at gjøre nu det bliver Lampeaftener. Hvor morsomt at I har havt saadan deilig Tur, og godt Veir. Uf nei nu kan jeg ikke mer, God Nat da, hjertelig Hilsen til alle fra Din hengivne Svigermor Therese Hiorth. Skriv snart om Datoen for afreisen, om det muligens kunde flaske sig. | Hiorth, Karen "Hansen" (I28)
|
| 12795 | Mandag (Anmerkning: trolig 17.september) Kjære C. og E.! Intet nyt her. Går i aften – mandag – opp til Brekkes. I et par dage har Olga Åby vært i byen ianl. sit bryllup i Molde 18de okt. Hun skulde egl. været med til Brekkes i aften, men må reise. Jeg er i går og i dag stærkt forkjølet, til dels uvel. Har dog været på skolen, ligesom jeg skal på ?? 7-8. Jeg har en guvernante i engl. 2 gange om ugen. I det hele har jeg alt forresten(?) mer hjemmearbeid og stile lektier iår end nogensinde før. H og gutten, ligesom Brekkes, alt vel. Svar mig snart et ultimatum om kniptangen; finds den ei, kjøber jeg en ny. Hils alle. Eders heng. L. Henny hilser. Nyeste nyt glemmer jeg, nemlig at jeg er bleven bestjålen for min bedste buxe og vest, samt min simpleste (aflagte) do. Undersøgelser i gang. - Noe dager senere, i et ikke datert brev skriver så Ludvig dette: Kjære Chr. og E.! Tak for dit brev i går, med den delvise trøst ang. kniptangen. Morsomt at høre, at i lever godt og seiler og fisker, os ukjendte fornøielser. Vi er nu bundne af Lillegut. Vi lever alle vel. L. er i dag for første gang i lang kjole og har frydet sig i at kunne sparke ad libitum. Han prater nu bare så det står efter og kan le, så det hixter i ham. Brekkes lever vel. Vi var der netop i aften en tur; nu søndag aften sidder vi hjemme i ro, alene. Ellers har vi havt meget besøg nu; i går fra middag af Marie Brekke, dagen før til aftens Jeruls og frue og moder og broder, samt onkel F. og tante A. kom der af sig selv. Dagen før 2 frkn. Bjerregård, som bor på andre siden af entréen. Alt er ikke i slige tilfælde greit, når L. falder på at skrige i sideværelset, mens vi sidder til bords. Tyvegods er delvis fundne, nemlig min bedste buxe, fandt de nu bare vesten også! Så kunde det være det samme med de gamle klæder. Onkel E., at H. har syltet 30 liter tyttebær, 10 liter plommer, samt et par flasker ribssaft og nogle fl. hermetisk bær. Vi tænker at kjøbe saft efterhvert. Karl som. aflagt os en visit i dag; han lever vel i Røken. Henny hilser såmeget. I morgen begynder også vi vinterkosten med grød. Hils alle H.s Lev vel! Lad os snart høre fra eder igjen. Din hengivne Ludvig. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 12796 | Mandag (Anmerkning: trolig 17.september) Kjære C. og E.! Intet nyt her. Går i aften – mandag – opp til Brekkes. I et par dage har Olga Åby vært i byen ianl. sit bryllup i Molde 18de okt. Hun skulde egl. været med til Brekkes i aften, men må reise. Jeg er i går og i dag stærkt forkjølet, til dels uvel. Har dog været på skolen, ligesom jeg skal på ?? 7-8. Jeg har en guvernante i engl. 2 gange om ugen. I det hele har jeg alt forresten(?) mer hjemmearbeid og stile lektier iår end nogensinde før. H og gutten, ligesom Brekkes, alt vel. Svar mig snart et ultimatum om kniptangen; finds den ei, kjøber jeg en ny. Hils alle. Eders heng. L. Henny hilser. Nyeste nyt glemmer jeg, nemlig at jeg er bleven bestjålen for min bedste buxe og vest, samt min simpleste (aflagte) do. Undersøgelser i gang. - Noe dager senere, i et ikke datert brev skriver så Ludvig dette: Kjære Chr. og E.! Tak for dit brev i går, med den delvise trøst ang. kniptangen. Morsomt at høre, at i lever godt og seiler og fisker, os ukjendte fornøielser. Vi er nu bundne af Lillegut. Vi lever alle vel. L. er i dag for første gang i lang kjole og har frydet sig i at kunne sparke ad libitum. Han prater nu bare så det står efter og kan le, så det hixter i ham. Brekkes lever vel. Vi var der netop i aften en tur; nu søndag aften sidder vi hjemme i ro, alene. Ellers har vi havt meget besøg nu; i går fra middag af Marie Brekke, dagen før til aftens Jeruls og frue og moder og broder, samt onkel F. og tante A. kom der af sig selv. Dagen før 2 frkn. Bjerregård, som bor på andre siden af entréen. Alt er ikke i slige tilfælde greit, når L. falder på at skrige i sideværelset, mens vi sidder til bords. Tyvegods er delvis fundne, nemlig min bedste buxe, fandt de nu bare vesten også! Så kunde det være det samme med de gamle klæder. Onkel E., at H. har syltet 30 liter tyttebær, 10 liter plommer, samt et par flasker ribssaft og nogle fl. hermetisk bær. Vi tænker at kjøbe saft efterhvert. Karl som. aflagt os en visit i dag; han lever vel i Røken. Henny hilser såmeget. I morgen begynder også vi vinterkosten med grød. Hils alle H.s Lev vel! Lad os snart høre fra eder igjen. Din hengivne Ludvig. | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 12797 | Mandag (Anmerkning: trolig 17.september) Kjære C. og E.! Intet nyt her. Går i aften – mandag – opp til Brekkes. I et par dage har Olga Åby vært i byen ianl. sit bryllup i Molde 18de okt. Hun skulde egl. været med til Brekkes i aften, men må reise. Jeg er i går og i dag stærkt forkjølet, til dels uvel. Har dog været på skolen, ligesom jeg skal på ?? 7-8. Jeg har en guvernante i engl. 2 gange om ugen. I det hele har jeg alt forresten(?) mer hjemmearbeid og stile lektier iår end nogensinde før. H og gutten, ligesom Brekkes, alt vel. Svar mig snart et ultimatum om kniptangen; finds den ei, kjøber jeg en ny. Hils alle. Eders heng. L. Henny hilser. Nyeste nyt glemmer jeg, nemlig at jeg er bleven bestjålen for min bedste buxe og vest, samt min simpleste (aflagte) do. Undersøgelser i gang. - Noe dager senere, i et ikke datert brev skriver så Ludvig dette: Kjære Chr. og E.! Tak for dit brev i går, med den delvise trøst ang. kniptangen. Morsomt at høre, at i lever godt og seiler og fisker, os ukjendte fornøielser. Vi er nu bundne af Lillegut. Vi lever alle vel. L. er i dag for første gang i lang kjole og har frydet sig i at kunne sparke ad libitum. Han prater nu bare så det står efter og kan le, så det hixter i ham. Brekkes lever vel. Vi var der netop i aften en tur; nu søndag aften sidder vi hjemme i ro, alene. Ellers har vi havt meget besøg nu; i går fra middag af Marie Brekke, dagen før til aftens Jeruls og frue og moder og broder, samt onkel F. og tante A. kom der af sig selv. Dagen før 2 frkn. Bjerregård, som bor på andre siden af entréen. Alt er ikke i slige tilfælde greit, når L. falder på at skrige i sideværelset, mens vi sidder til bords. Tyvegods er delvis fundne, nemlig min bedste buxe, fandt de nu bare vesten også! Så kunde det være det samme med de gamle klæder. Onkel E., at H. har syltet 30 liter tyttebær, 10 liter plommer, samt et par flasker ribssaft og nogle fl. hermetisk bær. Vi tænker at kjøbe saft efterhvert. Karl som. aflagt os en visit i dag; han lever vel i Røken. Henny hilser såmeget. I morgen begynder også vi vinterkosten med grød. Hils alle H.s Lev vel! Lad os snart høre fra eder igjen. Din hengivne Ludvig. | Family: Christopher Bernhoft Brinchmann / Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann" (F21)
|
| 12798 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I2)
|
| 12799 | Mandag 16.oktober 1876 i Christiania Intelligentssedler: Bekjendtgjørelser fra Christiania Byes offentlige Myndigheder. Bekjendtgjørelse. At Handelsborger Julius Peter Martin Schøyen ved Magistratens Resolution af 13de dennes i Medhold af N.L. 3-19-1 paa Grund af Sindssygdom er erklæret i Umyndighedsstand, og at Boets Bestyrelse er overdraget til hans Hustru Nicoline Schøyen med Kurator Kjøbmand N.L. Schøyen, bekjendtgjøres herved. Christiania Magistrat 14de Oktober 1876. Gottfr. Hoffmann. - Torsdag 16.november 1876 i Christiania Intelligentssedler: I samme Maaned (October) fandt følgende Ombudsbesittelser Sted: B. Værger, Kuratorer og Lagværger: 25de bl.a.: Handelsborger M.S. Mørch til Kurator for Julie Maren Marie Schøyen. Handelsborger N.L. Schøyen til Kurator for Nicoline Schøyen. | Schøyen, Julius Peter Martin (I6741)
|
| 12800 | Mandag 16.oktober 1876 i Christiania Intelligentssedler: Bekjendtgjørelser fra Christiania Byes offentlige Myndigheder. Bekjendtgjørelse. At Handelsborger Julius Peter Martin Schøyen ved Magistratens Resolution af 13de dennes i Medhold af N.L. 3-19-1 paa Grund af Sindssygdom er erklæret i Umyndighedsstand, og at Boets Bestyrelse er overdraget til hans Hustru Nicoline Schøyen med Kurator Kjøbmand N.L. Schøyen, bekjendtgjøres herved. Christiania Magistrat 14de Oktober 1876. Gottfr. Hoffmann. Torsdag 16.november 1876 i Christiania Intelligentssedler: I samme Maaned (October) fandt følgende Ombudsbesittelser Sted: B. Værger, Kuratorer og Lagværger: 25de bl.a.: Handelsborger M.S. Mørch til Kurator for Julie Maren Marie Schøyen (broren Julius Peter Martins datter). Handelsborger N.L. Schøyen til Kurator for Nicoline Schøyen (broren Julius Peter Martins hustru). - Kurator (fra latin curare) menes å ta hånd om, passe på, ivareta en annens interesse (en slags formynder eller verge). En som gir råd og hjelp i personlige, økonomiske og sosiale spørsmål. | Schøyen, Niels Lauritz (I3848)
|