Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 12,751 to 12,800 of 16,209

#	Notes	Linked to
12751	Notert i et skifte 19.juni 1720 at han er Reist uden Riget.	Frandsen Cudrio, Christen (I6109)
12752	Notert som instruktør i alle fall fram til oktober 1970.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
12753	Notert som midlertidig losjerende på Fagertun i Tromsøysund.	Bjørnstad, Eyvin Floer (I12340)
12754	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2)
12755	Nr. 1167 Ifwar Joenson Præsthuus fra Sokndal anneks i Støren prestegjeld. Han hadde graden - Gemen - i Oberst Munks kompani.	Presthus, Ole (I2371)
12756	Nr. 1168 Østen Efwenson Sør Solberg fra Sokndal anneks i Støren prestegjeld, hadde graden - Gemen - i Oberst Munks kompani.	Andersen Solberg, Esten (I1673)
12757	Nr. 4021 Reitan var i infanteriet og tok rekruttskolen i 1922. Eksempelvis under forøvelsene på rekruttskolen for Gevær (karabin) oppnådde Haakon under hovedskytingen: - avstand 200 meter med anleggstilling l.m.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 3 i første ring. Kravet var 4 og 2. - avstand samme, anleggstilling l.u.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 2 i første ring. Samme krav. Oppnåelse under skyting på skoleskive, hovedskyting: - avstand 200 meter, 3 skudd, anleggstilling l.u.st., 3 treff, 2 innenfor sirkel 2. - avst. samme, 3 skudd, anl.st. kn.v.a.st., 3 treff, 1 innenfor sirkel 2. - avst. samme, 3 skudd, anl.st. st.frih., 2 treff innenfor sirkel 2. Deretter siste skyteøvelse igjen, omskyting, greide Haakon: - kn.v.a.st.; 3 treff, en innenfor sirkel 2, deretter 2 treff, 2 innenfor sirkel 2, igjen. - kn.v.a.st.; 2, 2, 3, 2. - st.frih.; 3, 1, 3, 2. Avstand 300 meter ble også brukt, samt skyting på figur. Haakons resultater sto til godkjent og god. Kilde: Håndbok for infanteristen for 4021 Haakon Reitan av 2.sanitær kompani.	Reitan, Haakon Hoff (I13)
12758	Nr.1149 Oluf Nielson Åhs fra Soknedal anneks i Støren prestegjeld ble utskrevet til oberst Anders Munks kompani i Trondheim 16-18.august 1658. Bakgrunn: Jemtland og Härjedalen, Trøndelagsfylkene og Romsdal var blitt tapt til Sverige etter forrige korte krig mot Sverige - den 1. Carl Gustav-krigen - Krabbekrigen m.m. Når Norge nå var delt i 2, kunne også resten av landet lett innlemmes i Sverige som dermed ville bli et mektig skandinavisk rike. For å kunne gjennomføre en slik plan var det nødvendig med en sterk krigsmakt. Utskriving av soldater i de okkuperte områdene var derfor et viktig middel. For det ene hadde svenskekongen behov for soldater til sin krigføring i Ingermannland og Livland, for det andre var det en fordel at krigsføre menn i de okkuperte områdene ble sendt bort fra sitt hjemland. Dermed minsket faren for intern motstand. Til sammen i de erobrede dansk/norske områdene ble det utskrevet nesten 13 000 soldater. Fra Trondhjems len ble det utskrevet ett regiment til hest og to infanteriregimenter. Sjefer for disse regimentene var oberst Henrik Fleming og oberst Anders Munck til Sommarnäs. Det var landshøvdingen i Stora Kopparbergs Len, Lorentz Creutz, som stod for utskrivningen. Videre stod en del av Jørgen Bjelkes kompani fremdeles i Jämtland, disse sikret svenskekongen seg også som et ledd i organiseringen av de norske troppene. Utskrivningen av soldater i Trøndelag foregikk i tidsrommet 19.juli til 5.august 1658. Da hadde svenskene samlet 2.831 mann. Utskrivningen hadde ikke gått lett for seg, det er ingen ting som tyder på at unge menn stod i kø for å gå i svenskekongens tjeneste. I Stjørdalen nektet bøndene først å la seg utskrive, og det kostet Creutz - megen Møie at dæmpe deres Uro. Da fogden i Inderøy skulle foreta utskrivning, rottet bøndene seg sammen og rett og slett jagde han vekk. Creutz tok imidlertid oppgaven sin alvorlig, og — med hjelp av løfter og trusler, belønning og straff, lyktes han til slutt å få utskrevet mannskap nok til de planlagte regimentene. I et brev til kongen skriver han at landets kraft er hentet ut. Om nok en utskrivning skjer, så er det ikke en gang hjelp å få for bonden. I dagene 16. til 18.august foretok Creutz mønstring av de utskrevne mannskaper i Trondheim. Den styrken som møtte da var langt færre enn de som var utskrevet. Flemings regiment bestod av 960 mann og Munck stilte med 1.000 mann. Det skulle etter hvert vise seg at om det hadde vært vanskelig å få utskrevet soldatene, så var det ikke enklere å beholde dem under militær kommando. Det ble bestemt at begge regimentene skulle marsjere gjennom Sverige til Sundsvall og Hudiksvall Derfra skulle de sendes med skip til Riga hvor de skulle forsterke den stående hær i Østersjøprovinsen. Den 23. og 24.august avmarsjerte begge regimentene fra Trondhjem. Marsjen gikk gjennom Verdalen over Sul til Jämtland, hvor Flemings regiment tok veien vest for Storsjøen gjennom Hälsingaland til Hudiksvall der ny mønstring fant sted den 23.september. Muncs regiment gikk nord for Storsjøen over Bräcke til Sundsvall hvor mønstring fant sted den 22.september. Soldatene gikk altså en strekning på over 500 km i løpet av én måned. Marsjen tvers over den Skandinaviske halvøy gikk nok ikke riktig slik som svenskene hadde tenkt. De som var uttatt som førere, sersjanter, kurerer, korporaler, rustmestere og gemene bare forsvant. Spesielt over Sulfjellet ble mange borte. En av de rømte som ble fanget og ført tilbake i jern, forklarte at sist vinter hadde de lidd mye under danskene, både av sult og dårlig behandling. Nå orket han ikke tanken på en vinter til under svensken, og attpåtil i fremmed land. Ved Undersåker rømte 150 mann fra Muncks regiment. Blant de resterende oppstod det en - rebellion - ingen ville lyde sine offiserer, de nektet å marsjere, svenske offiserer dømte soldater og underoffiserer til døden helt etter eget ønske. Munck måtte gripe inn for å roe gemyttene. Han mente oppstanden skyldes Jämtenes negative holdning til Sverige, og at de provoserte soldatene til å rømme. Da Muncks regiment endelig kom til Sundsvall var mer enn 200 soldater forsvunnet fra dette regimentet. Offiserene fryktet at flere ville forsøke å stikke av, regimentet ble derfor forlagt på ei øy utenfor byen og alle båter ble fjernet fra strendene. Om soldatene hadde opplevd vinteren før i dansk tjeneste som uutholdelig, så var det nok få som kunne ha forestilt seg hva som ventet de nærmeste årene under svensk kommando. Soldatene ble holdt i Sundsvall og Hudiksvall utover høsten. Ryktene og ordrene var mange – og motstridende. Først var det bestemt at de skulle til Riga, hvor de skulle forsterke den stående svenske hær med feldtmarskalk grev Douglas som øverstkommanderende. Senere het det at noen skulle til Livland og andre til Pommern. Deretter lød ordren at regimentene skulle disponeres til Riga eller Reval (Tallinn) og brukes som mannskap i flåten. Så kom kontraordren, to kompanier skulle sendes sjøveien til Stockholm, de øvrige skulle til Riga. Senere ble det bestemt at de som skulle over Østersjøen ikke skulle til Riga, men til Pernau. Omsider begynte ting å skje, regimentene fikk beskjed om at de skulle til Pernau, og at utrustningen skulle kompletteres. Det ble utdelt 276 - muskøter - 20 bardisaner og 800 undergevær. Hver mann fikk proviant for en måned. Når det gjaldt geværer og ammunisjon, ble dette sendt med et eget fartøy og skulle ikke deles ut til soldatene før de var på den andre siden av Østersjøen. Tilliten til de norske soldatene var nok ikke helt på topp ennå. Den 3.oktober kom Muncks regiment av gårde. Regimentet bestod da av 798 menige og underoffiserer, 226 hadde rømt. Da det viste seg umulig å få tak i skippere som kjente farvannene godt nok til å kunne seile til Pernau, ble det bestemt at begge regimentene likevel skulle til Reval. Muncks regiment ankom Reval den 23.oktober. Da raste pesten i byen, og soldatene ble forlagt i en forstad. Pesten kom imidlertid også dit, og ikke lenge etter ankomsten var halve regimentet på sykelista. For feldtmarskalk Douglas ble det en lite hyggelig overraskelse da han fikk vite at regimentene var i Reval og ikke på vei til Pernau slik han hadde ønsket. Han gav oberst Munck ordre om raskest mulig å marsjere til Mitau. På grunn av pesten tok det nok noe tid før de kom av sted. Da Munck kom til Mitau med sine menn, var regimentet skrumpet inn til 250 mann, av de 798 som forlot Sundsvall. Likevel er det mye som tyder på at ryktene om de Trondhjemske regimenter la et visst press på russerne; den 1. desember 1658 sluttet svenskene våpenstillstand med Russland for tre år i Vallisaari ved Narva. Sommeren 1659 fikk litauerne og kurlenderne forsterkninger som gjorde at overmakten ble for stor for Douglas. Han måtte trekke seg tilbake til Riga etter at Goldingen og Mitau var falt. Muncks nordmenn var med i de fleste slagene, som ved Goldingen, Mitau, Schrunden, Hasenpoth, Bauske, Wollmar, Wenden og Nymünde. Begge de Trondhjemske regimentene var sterkt reduserte, den 20.januar 1660 er de oppgitt til 204 menige. I 1661, altså omlag 3 år etter avmarsjen fra Tronheim, kom noen av de norske knektene tilbake til Stockholm fra Riga med skipet Leoparden. Svenskene vurderte å bruke dem til vintervakt, men de ble ansett som upålitelige og tyvaktige og dermed ubrukelige for Kronan. Etter dette gikk Flemings og Muncks regimenter i oppløsning. Oluf Nielsen fra Aasen i Soknedal hadde graden - Gemen - i oberst Munks kompani. Der står han nevnt som rømt. Han hadde greid å rømme fra tjenesten før deres overfart over Østersjøen, og kom hjem og tok over som bruker på farsgården. Hva skjedde i Trondheim omtrent på denne tiden? Den 7.august 1658 angrep svenskekongen Carl 10. Gustav igjen Sjælland og truet raskt København. Hans planer for Norges skjebne var ikke mindre krigerske. I Norge var Jørgen Bjelke i utnevnt til generalløytnant og sjef for militsen. Planen var offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells. Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter, samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1.oktober marsjerende nedover Byåsen. Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11.desember 1658 overgav byen og 17.desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn - i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på. Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl 10. Gustavs planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge.	Nielsen Aasen, Ole (Oluf) "Åhs" (I1656)
12759	Nr.224b, 16.januar 1684, udj Peder Baadz gaard etter hans sal Moder Sarche Jacobsdatter sal. Jacob Jacobsøns etterlatte enke. Arvinger: Peder Jacobsøn Baad. Anne Baad sal Kirsten Pedersdtr Baad g.m. hr. Povel Olsøn i Seudeherrit Barn: Peder, Isach, Jacob, Maria, Agneta. Ida Baad g.m. Byskriver Peder Laurvigen. Kilde: Skien Skifteprotokoll nr 1, 1666-1686.	Jacobsdatter Baad, Sarcha (I8885)
12760	NRK-program fra 1970: Nå skal vi ta turen opp til Sulitjelma og få et innblikk i livet til gruvearbeider Ingvald Hugaas. Han har jobbet i gruven siden 1933 og mottatt medalje for lang og tro tjeneste. Han har vært med på store endringer både når det gjelder arbeidstid og arbeidsforhold og er en ivrig fagforeningsmann. Har vært kasserer i fagforeningen i nesten 30 år. Han forteller også om klasseskillet som var mellom funksjonærer og gruvearbeidere. Asbjørn Larsen har fulgt ham gjennom et døgn med både arbeid og hvile.	Hugaas, Ingvald Cato Høyem (I2530)
12761	Nu hiemedøbt og 4 Julii i Kircken stadfæstet. Faddere var: Major Michelet, Lieuten. H. Hejerdal, Roll, Bek, Madame Gluchstad og Jomfr. Frølik.	Coucheron, Ane Justine Must (I10864)
12762	Nuhavende stilling fra 13.12.1913. Årslønn kr. 2.450,- fra 01.01.1918.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
12763	Nye Aars Dag. Faddere var Ole og Kiersti Larsdatter Moen.	Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
12764	Nye Ahus-prosjektet fra 2004 til 2010. Prosjektsjef IKT ved prosjekt nyttøstfoldsykehus (PNØ) fra 2010 til 2016.	Engvik, Endre Berulf (I5820)
12765	Nygifte Karl og Aagot hadde sitt bo på Nedre Bakklandet 5. Her står de også i adresseboka i 1913. Da bor også Karls bror, Sverre her.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
12766	Nygård.	Krohn-Hansen, Wollert (I14429)
12767	Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble overfalt og drept av ribbungene i 1224, da han var i bryllup på Løren. I Håkon Håkonssons saga skildres kampene mellom birkebeiner og ribbunger i 1224. Det fortelles at ribbungene kom uforvarende over Olav Mok, kongens frende, mens han var i bryllup på gården Leyrin (Løren) i Sørum og tok ham til fange mens alle hans menn, herav 20 hirdmenn, ble drept. Olav kom seg bort, samlet nye folk og tok kampen opp mot overfallsmennene, men ble drept kort etter. Det berettes videre at kongen da han fikk høre om drapet, beklaget dette meget, og i denne forbindelse opplyses at Olavs farmor var datter av kong Harald Gille og at hans farfar het Áli (Aale) Varg og var lendmann på Romerike. Olav Mok omtales forøvrig allerede i 1218 som sveitehøvding og ble samme år sysselmann på Hedmark. Ifølge sagaen ble Olav Mok, sammen med Fridrek Slafse, i 1218 utnevnt til sysselmann på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Som beskrevet i Olav Moks anebeskrivelse er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. Når Olav, som hadde syssel på Hedmark, deltok i bryllupet på Leyrin, kan man vel gå ut fra at han var beslektet eller besvogret med ætten der. Nå hørte Leyrin på 1400- og 1500-tallet til Sudreim-godset og var sikkert en av ættens gamle odelsgårder. Sudreim gård på Romerike nevnes i kildene medsikkerhet først i et brev av 1331 (DN I 213) hvor fremgår at gården tidligere hadde vært residens for Hr. Havtore Jonsson. Det er da etter omstendighetene heller ingen grunn til å tvile på at den også i sin tid tilhørte hr. Havtores far, baronen hr. Jon Raud Ivarsson. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt. På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark. Kilder: Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 114-115, 261-263. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 95.	Ivarsen Mok, Olav (I4366)
12768	Når Danmarks Adels Aarbog XIX oppfører en Mats Samsonsen som sønn av Somson Filippusen og far av de 5 Matssønner - av våpen - er her til å bemerke, at denne bare er en oppkonstruert person for å knytte de 5 brødre til slekten. Ifølge ætleggen var disse 5 dattersønner av Samsons bror Fartegn. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 18.	Samsonsen, Mats (I346)
12769	Når datteren Ruth blir født 17.desember 1902 bor familien i Vestre jernbanegade 23. Under Stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen 1904 står overkonduktør Oskar og hans hustru Klara oppført under adressen Jernbanegaden, vestre, nummer 23. Samme adresse når sønnen Ingvald ble gravlagt 24.mai 1905. Oskar og Klara flyttet tilbake til Trondheim igjen sommeren 1908 etter 10 år i Bergen og Voss. Klara dro i forveien med ungene.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
12770	Når det var bryllup stilte gruveselskapet gratis tog til disposijon for å frakte gjestene til kirken i Sulitjelma og tilbake. På bildet ser vi lokomotivet Odin og ACo-vognen på Fjell 28.juni 1924. På lokomotivet står fyrbøter Sigurd Stifjell og lokfører Alfred Lakså. Foran står Johan Stifjell, brudens far Johan Arnt Hugaas og brudens bror Thorvald Hugaas. Kilde: Sulitjelma, utgitt av Norsk Jernbaneklubb 1983.	Family: Johan Magnus Olav Pedersen Stormo / Astrid Helene Hugaas, "Stormo" (F1502)
12771	Når moren Astri skrev sitt brev 30.oktober 1952, går Henrik på høyskole, teknis, i Stockholm, hvor han skal være ferdig i juni året etter. Før studieslutt skal han på studiereise for å bese jernverk og mekaniske verksteder, noe han ser frem til, ifølge sin mor Astri.	Frisak, Henrik (I1077)
12772	Nærøy ?	Christophersdatter Resen, Dorthe (Dorothea Resenia) "Broch" (I7033)
12773	Näs sokn	Sveinson i Kloxåsen, Laurens (I9084)
12774	Nøkleby vestre (Gnr.117, bnr.1). Navnet var opprinnelig Myklbyr = Storgården. Det er på gården funnet en flintdolk fra stenalderen og o. 1815 ble i en kjempehaug funnet en gullpenge som kom i justisråd Bulls hender. I 1520-1530 årene eide noen av Daleslekten fra Frang gården Mykleby. Den 11.mars 1520 var Mogens Sjaundesen og hans bror Håkon hos sin bror Dale Sjaundesen på Frang, og da solgte Mogens til Håkon en ødegård Vik i Stange (skyld 1 hud) og en ødegård Steffanrud i Fegring. I 1528 betaler Håkon og Mogens Michelby skatt til Gjengjerden. Kilde: http://www.hedmarkslekt.no/Stangeboka Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.1064) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.1066) b.II s.784 Sammendrag: To Mænd kundgjöre, at Mogens Sjundessön solgte til sin Broder Haakon Ödegaardene Vik i Stange og Steffansrud i Fegring. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene vedhænge. Nummer: 1065. Dato: 11.mars 1520. Sted: Frang. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet kenness wi eptherscriffne Manss Trvnsson meth wabn Dale Ssiwndheson lagretesman j Stanghe ssokn ath wi worom pa Ffrangh syndaghen nest ffore sancte Gregori dagh anno domini mdxx herdhe wi oc ssaghe ath Manss Siwndheson ssaldhe Hakan Ssiwndheson ssyn bro- dher eyn æydhegardh som hether Wik ligendes i Stanghe prestegeldh ssom gar aff æyn hwdh i lanskyl a hwarie are oc æyn æydhegardh ssom hether Steffanrvdi som ligher a Ffegringh som gar aff eyn ffier- dwngh malth a hwarie are meth al lwtwm oc lwnendwm ssom til liger oc leyghe hawer ffra fforne oc nie oc wtan gardz oc jnnan ffra ssik oc sene erwinghe oc wnder ffordhe Hakan oc hanss erwingh til ewer- delighe eyghe jtem kenness oc ffordhe Manss at han haffdhe op boreth mi(n)sthe penningh oc mesthe ssom j kawp tere koam til ssanning her wm heyngwm wi wart jncigle ffore thetta breff scriwe war pa Frang. Den 23.februar 1533 var Anders Styrson, Eivind Mogensson (antagelig lensmann i Stange, Even Stor-Ree) og Asbjørn Tholvsen tilstede på Mykleby - Nøkleby i Stange, som var Mogens og Håkon Sjaundesønners gård, og hørte på at Mogens solgte en tredjepart i Vik kvernstø til sin bror. Spangen sier: Vidner ved slike transaksjoner var gjerne for en del folk som kunne ha en viss egen interesse av det som foregikk og som de handlende av den grunn vilde ha som vidner. Anders Styrson (på Busvol?) kan ha vært en etterkommer etter Gudbrand Styrson eller muligens også en bror av denne. Siden Gudbrand Styrson representerte sin mor, Olov Arnesdatter, på Hamar 22.mars 1471, er det ikke usannsynlig at faren da var død, i det minste var Gudbrand myndig. I så fall kan Anders ikke godt være bror av Gudbrand, han ble jo trolig ikke født før 20 år senere. Når Anders' eldste sønn kalles Gulbrand, er det ikke urimelig å anta at Anders er sønnesønn av Gudbrand Styrson. Spangen viser forøvrig at Gudbrand Styrson var tremenning av Sjonde Mogenson på Frang i Stange. De var begge sønnedatters sønn av Gudbrand Sjondeson (på Hemstad?), nevnt 1389. Hvis Eivind Mogensson var sønn av Mogens Sjaundeson, slik Spangen sier det ligger nær å gjette på, var Anders Styrson og Eivind Mogensson trolig 5-menninger.	Sjondesen Dall, Mogens "Nøkleby" / "Gyldenaar" (I12711)
12775	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17269)
12776	Nørhalne, Biersted sokn.	Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)
12777	Oak Grove Cemetery.	Boyum, Henry Irving (I15247)
12778	Oak Grove Cemetery.	Johannessen Bøyum, Iver "Boyum" (I4104)
12779	Oak Grove Cemetery.	Boreson, Hilda Julitta "Boyum" (I4115)
12780	Oak Grove Cemetery.	Boyum, Mildred Alice (I15246)
12781	Oak Grove Cemetery.	Boyum, Jacob (I4108)
12782	Oak Hill Cemetery.	Skrogstad, Harold Theodore (I2997)
12783	Oak Hill Cemetery.	Popp, Hattie Bertha "Skrogstad" (I6820)
12784	Oak Hill Cemetery.	Skrogstad, Lois Elen "Guif" (I16567)
12785	Oak Hill Cemetery.	Guif, Ronald Henry (I16568)
12786	Oakland cemetery.	Skrogstad, Martha "Bennett" (I2998)
12787	Oakland cemetery.	von Bernt, Arthur Lee "Bennett" (I6821)
12788	Oberst Eilerik (ikke Eiler) Visborgs navn skrives Visborg og Wisborg. I en artikkel i Morgenbladet 13.september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1658 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment. Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring under Bjelkefeiden. Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660. Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, ble frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke alt høsten 1658. Bjelke hadde som overordnet krigsleder definert krigens oppgaver som forsvar i Sør-Norge og tilbakeerobring i nord. Svenskene utskrev under sin okkupasjon to regimenter trøndere, som skulle sendes til fronten ved Pommern. Svenskene la høy skatt på tørrfisken fra Nord-Norge, noe som medførte at skipene heller førte fisken til Bergen. Befolkningen i Midt-Norge ble forbitret, og lot seg lett mobilisere til motstand, et nytt trekk i norsk forsvarshistorie. Georg Reichwein trådte til med et vervet regiment over Dovre, mens bøndene i dalførene sluttet seg til følget, og Bergenhus regiment støtte til sjøveien. Den svenske kommandant Claes Nilsson Stiernsköld gikk i stilling inne i Trondheim, og ble raskt utsatt for full innringning og beleiring. Svenskene forsøkte å komme Stiernsköld til unnsetning med et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland. Deres fortropp ble slått av bøndene i Verdalen, og de øvrige trakk seg tilbake, og ga opp angrepet, til Karl X Gustavs store forbitrelse. Stiernsköld måtte endelig overgi seg, og svenskene fikk fri utmarsj tilbake over grensen. Oberstløytnant Eilerik J. Wisborg sjef for Orkdalske kompani i mer enn 13 år (fra omkring 1659).	Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
12789	Oberst Paulsens gevorbne dragonregiment ble opprettet i 1719, mange av de opprinnelige soldatene var tidligere landdragoner, det vil en slags type heimevernssoldater som nå ble omgjort til regulære soldater. Andre ble overført fra andsre dragonregimenter. Men regimnetet bestod etterpå av vervede soldater. I fredstid stilte det garnisoner på festningene osv. Regimentet gikk i 1733 vervet infanteriregiment.	Jacobsen Matheson, Jacob (I1855)
12790	Oberstløitnant Jacob Dues Kompani af Bergenhusiske Regiment hadde post i Halden fra jul 1658 og under belæiringen i februar 1659. I desember 1659 er Dues eskadron, 4 kompanier (Livkompaniet, Dues eget, kapteinene Holbergs og Magnus' kompanier) anvendt på Viksiden i Lomlanda og Hogdal sogn foran Svinesund. Ved nyttår er de trukket tilbake til den norske side og forlagt ved Berg kirke for å overta bevoktningen langs Svinesund. Eskadronens samlede styrke var 697 underoffiserer og menige. Den 14.januar overrumplet den svenske invasjonshæren nordmennene og oberstløytnant Jacob Dues kompani var en av de som avga de framskutte besetninger til svenskene. Etter kampene 14.januar telles tapene til Dues kompani til 5 døde og 4 sårede.	Pedersen Due, Jacob (I3166)
12791	Oberstløytnant ved Opplandske regiment til 1711, avskjed 24.juni 1722, død 1725.	Coucheron, Iver (Iffver) (I2889)
12792	Oberstløytnant Vogt ble begravet under kirkegulvet i Oppdal kirke.	Vogt, Fredrich Christian (I9218)
12793	Obertoldbetient Otto Arentz sitter som eier av Halset før 1754, da han selger gården 12 marklag med landskyld og bygsel for 100 riksdaler til Arnt Sivertsen Hanshus. Skjøte datert 23.desember 1754.	Hansen Arentz, Otto (I2357)
12794	Obituary is published in the Dickinson County News, Oct. 18, 2000.	Linge, Ivan Daniel (I377)
12795	Obituary published in The Tribune (Ames, IA) on Oct. 30, 2004 Lucille Olivia (Linge) Christian, 87, of Story City, died Friday, Oct. 29, at Israel Family Hospice House in Ames after a brief fight with cancer. Funeral services will be held at 1:30 p.m. Monday, Nov. 1, at Immanuel Lutheran Church in Story City. Lucille was born April 2, 1917, in Baltic, S.D., to John and Martha (Roarson) Linge. She graduated in 1935 from Lyons High School in Lyons, S.D. Her mother had passed away in 1934, so she stayed home to help take care of the family until 1940. She then attended Eastern State Normal School in Madison, S. D., and received a one-year teaching certificate. From 1941 until 1943, she taught in a one-room schoolhouse in Dell Rapids, S.D. In 1943, Lucille joined the Marine Corps Women's Reserves where she trained pilots in instrument navigation using a link trainer. From 1946 to 1949, she attended Iowa State University where she received her bachelor of science degree in home economics. Following her graduation she worked for a short time at a gas company in Pittsburg, Kan., before marrying Earl Christian of Roland on Jan. 10, 1950. Earl and Lucille farmed between Roland and Story City. She worked for R.H. Donnelly's and Iowa State University before retiring from the National Animal Disease Laboratory in Ames in 1980. Lucille enjoyed spending time with her family and friends, gardening, antiquing, attending auctions, traveling, watching ISU sports (especially basketball), following current events and politics and quilting. Lucille was preceded in death by her husband; her parents; and nine brothers and sisters, Tunice Linge, Ruth Hoiness, Marvin Linge, Hazel Berg, George Linge, Johnny Linge, Fletcher Linge, Dagny Robinson and Maymie Carlson. She is survived by one sister, Pearl Nelson of Sioux Falls, S.D.; two brothers-in-law, Herman Berg of Fort Worth, Texas and Dean Carlson of Loveland, Colo.; her children, Edgar and wife Jaynee of Story City, Mardell of Story City, Russell and wife Lois of Fridley, Minn. and Brian and wife Sheryl of Fremont, Calif.; three grandsons, Erik Christian and Andrew Christian of Ames and Jonas Christian of Fremont, Calif.; and many nieces and nephews. Visitation will be held from 5 to 8 p.m. Sunday, Oct. 31, at Immanuel Lutheran Church in Story City. Soderstrum Funeral Home in Story City is in charge of arrangements.	Linge, Lucille Olivia "Christian" (I369)
12796	Obituary: LEROY: The two-year-old son of a former Leroy couple was killed Saturday when his father backed a truck over him. The boy was playing behind the vehicle when Lyle Stephenson, a Riceville, Iowa, farmer, moved it. He did not see the child until the truck had passed over his son's body. Dead is Larry Stephenson, who lives six miles south of Riceville. He was born May 23, 1947, in Iowa. He is survived by his parents, Mr. and Mrs. Lyle Stephenson, his grandparents, Mrs. Anna Johnson of LeRoy, and B.C. and Louina Stephenson of Riceville. Funeral services were held at 2 p.m. today at the LeRoy Lutheran Church. Rev. R.M. Christensen officiated. Burial was in the Leroy Lutheran Cemetery. Funeral arrangements were handled by the Martz Funeral Home. RICEVILLE, IOWA: Larry Allen Stephenson, 2, son of Mr. and Mrs. Lyle Stephenson, six miles southwest of Riceville, was killed instantly at about 1:30 p.m. Saturday when struck by a truck driven by his father. Dr. R.L. Whitley, Osage, Mitchell county coroner, said the right rear wheel passed over the boy's head as the father backed out of the barn. The father checked the left side of the truck but didn't see the boy. According to the coroner, the father thought the youngster was napping in the house. The boy was the Stephensons' only child. Funeral services will be held today at Leroy. From The LeRoy Independent, June 10, 1949: Larry Alan Stephenson Dies in Accident. Funeral services for Larry Alan Stephenson, son of Mr. and Mrs. Lyle Stephenson, who live six miles southwest of Riceville, Iowa, were held June 6th at 2 p.m. from the LeRoy Lutheran Church. Services were conducted by the pastor, Rev. R. M. Christensen. Interment was in the Leroy Lutheran Cemetery. Casket bearers were Pat Sours, Donald Halver, Carl Moe and Bobby Brownlow. Larry was born May 23, 1947 and met his tragic death on June 4th. He was instantly killed at 1:30 p.m. Saturday when struck by a truck driven by his father. Dr. R.L. Whitley, Osage, Mitchell county coroner, said the right rear wheel passed over the boy's head as the father backed out of the barn. The father checked the left side of the truck, but did not see Larry and thought he was in the house napping. Alan was their only child. CARD OF THANKS. We wish to express our sincere thanks and appreciation to everyone who assisted in our hour of bereavement. We especially wish to thank Rev. Christensen and those who provided the music, also the four boys who served as pallbearers. -Mr. and Mrs. Lyle Stephenson.	Stephenson, Larry Alan (I14983)
12797	Obituary: On the morning of May 2, 2016, James Francis Sprague, Jr. lost his life in a car accident. James was born in Michigan City, Indiana and grew up in Long Beach. He spent his boyhood enjoying Lake Michigan and playing baseball with friends. He attended Long Beach Elementary and Barker Middle School. Jim spent one year at Elston High School in Michigan City and graduated Staunton Military Academy in Staunton, Virginia. From 1967-1971 Jim served in the Air Force in Grand Forks, North Dakota, where he met his first wife, Sharon Dianne Skrogstad. They moved to Bloomington in 1972. While Jim studied at IU, he started a wooden toy business with Sharon. Their son Jeremy was born in 1974. Jim was a founding member of By Hand Gallery, a Bloomington artist co-op. As Jim’s love of woodworking grew, he ventured into a career as a cabinetmaker and designed and built beautiful furniture and kitchens. In the early 90’s, Jim became a realtor with RE/MAX. In 1992, Jim met Deb Murzyn and a year later they married. Jim was a man who loved big. He knew how precious life is and lived each day to the fullest. He loved music and felt honored to be a part of the Bloomington music community and was a strong presence in it. He played weekly with fellow musicians at Player’s Pub and often hosted the Tuesday night Blues Jam. Jim was in three bands: O2R, Cliff and the Guardrails, and the Swingsmiths. Jim also loved sports and was an avid sports fan. He loved Mickey Mantle, the Yankees, the Cubs, and IU. Jim looked forward to the Cubs winning the World Series this year. He also renewed his joy for woodworking when he recently returned to making beautiful furniture. Jim loved his family and will be sorely missed. He is survived by his wife Debbie Murzyn, son Jeremy Sprague (Elizabeth), stepson Christopher Poolitsan (Allison), grandsons James and Michael Sprague, sister Virginia Winn, brother Charles Sprague, and many nephews, nieces and cousins. He was preceded in death by his ex-wife Sharon Sprague, his father James Sprague, and his mother Norma Gunn. On Sunday, May 22 a celebration of Jim’s life will be held from 1:00-5:00 pm at Player’s Pub on 424 S. Walnut Street, Bloomington.	Sprague, James Francis (I10227)
12798	Obligasjon etter enken etter lensmann Nils Pedersen Solberg til Erik Jensen Fossumsmo for 200 speciedaler, og Anders Jensen Fossum for 400 speciedaler, 1.prioritets pant i Solberg 406. Datert og tinglyst 4.februar 1826. Kontrakt mellom Peder Sivertsen Solberg (antatt som eier av hele L.nr.99) og Arnt Olsen (L.nr.98) og Peder Johnsen Solberg (L.nr.102) om felles vannledning. Datert og tinglyst 30.august 1843.	Sivertsen Hanshus, Peder "Solberg" (I13711)
12799	Odalen Lutheran Cemetery.	Skrogstad, Myrtle Stella "Nygard" (I8425)
12800	Odalen Lutheran Cemetery.	Nygard, Clinton John (I11315)