Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,801 to 12,850 of 16,600
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12801 | Møllergaten | Christophersen, Ludvig August (I11909)
|
| 12802 | Møllergaten | Christophersen, Anne Birgitte "Pedersen" (I11910)
|
| 12803 | Mønstret av etter bare 10 dager på grunn av farene som oppsto ved krigsutbruddet. | Hølvold, Håvard Birger (I20489)
|
| 12804 | Møttes da Walter kom med det første troppetransportskipet etter den tyske kapitulasjonen 8.mai 1945. | Family: Walter (Walther) Charles Fowler / Eli Jacobsen, "Fowler" (F5463)
|
| 12805 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Ella Kristine Eriksen, "Berg" (F495)
|
| 12806 | N.P. Jensen: Den Skaanske Krig. 1675-1679. Kjøbenhavn 1900. Register: Herman Coucheron, Stabskvartermester, Major. side 51: Operationerne i Meklenborg og Pommeren. Generalitetet: Stabskvartermester : Coucheron side 61: Belejringen af Wismar. Oberst v.d. Osten var højstkommanderende Ingeniørofficer, og Major Coucheron, Kaptajn Schultz og Kaptajn Fuchs ledede Ingeniørarbejderene, henholdsvis hos Rosenkrantz, Schack og Hertugen. side 63: Med Belejringsarbejderne gik det kun langsomt, fordi Vejrliget lagde alle mulige Hindringer i Vejen. Det, der især hæmmede, var, at Løbegravene bestandig løb fulde af Vand, så at det næsten var umuligt at opholde sig i dem. Dertil kom, at Vejrliget var så råt og koldt, at Besætningen i Løbegravene led derunder. Rosenkrantz forlangte derfor at få leveret Brændsel til Løbegravene, og samtidig bad han om flere Ingeniørofficerer, da Coucheron var ved at bukke under af Overanstrengelse. Indberetningen indsendtes den 17. November H. Coucheron der 1/9-1675 kvitterer for 20 Rdr. Forskud (Nic. Nissens Regnskab). | Coucheron, Herman (I13489)
|
| 12807 | N.Ullerud | Larsson, Lars "Gunnerud"/"Fantviken" (I195)
|
| 12808 | Nachman Kahan drev Veksthusgartneriet ved krysset Kikreveien-Presteveien både før og etter krigen. Der drev han med tomat- og agurkproduksjon, og senere blomsterdyrking. Han solgte gartneriet til A/S Norsk Frø, og drev hagesenter i noen år. | Kahan, Nachman (I8108)
|
| 12809 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17300)
|
| 12810 | Namdal sykehus. | Aalberg, Martin Tettli (I22389)
|
| 12811 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I22391)
|
| 12812 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10610)
|
| 12813 | National Memorial Cemetery of Arizona. | Lorentzen, Fredrick Kristian (I3839)
|
| 12814 | National Memorial Cemetery of Arizona. | Catherine T. "Lorentzen" (I3867)
|
| 12815 | Naturalization Petitions for U.S. District & Circuit Courts, Northern District of Illinois and Immigration and Naturalization Service District 9. | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 12816 | Navn er ikke ført inn i kirkeboka. | Hansen Arentz, Peter (I2359)
|
| 12817 | Navn i dødsannonsen: Vegard, Gaute, Alf Øyvind, Ingvild, Fredrik og Einar. | Sværen, Bjørg "Mundal" (I7859)
|
| 12818 | Navn nevnt i dødsannonsen: Margith Jan Inger Aslaug Almar Harald Siri Barnebarn | Karlsen, Jacob Gerhard Adolf (I20415)
|
| 12819 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21351)
|
| 12820 | Navn: Johan T. Zinaw, sømand, 33 år fra Drammen. Reiste til New York med skipet Thomas Wilson (linje Rasch). Notat: 105 kr. fraktbeløp. Patent paategnet. | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 12821 | Navnefest-seremoni i Olavshallen. | Tuck, Torgeir (I6287)
|
| 12822 | Navnes som enke av avdøde kaptein Holst i 1748. | Mohrsen, Wibiana Lucia (I2508)
|
| 12823 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17156)
|
| 12824 | Navnet - Kirsten Johanne - fikk hun etter foreldrene sine, som hadde tenkt at hun skulle bli deres siste barn. | Eide, Kirsten Johanne "Lidgren" (I606)
|
| 12825 | Navnet Arnisæus antas å være dannet etter byen Arnis ved Slesvigfjorden eller Schlanstedt, Halberstadt, Magdeburg. Hvis det er det siste som er rett kan far være Peter Arentsehe. 1570? | Petersen Arnisæus, Henning (I1903)
|
| 12826 | Navnet Holmen kommer av norrønt holmr (haug) og vin (naturlig eng). Gården har gitt navn blant annet til Holmenkollen og Holmendammen, en grønn lunge midt i området. Holmen er ifølge navnet en svært gammel gård. Man regner med at vin-gårder skriver seg fra folkevandringstiden. I middelalderen ble gården delt i Nordre og Søndre Holmen, men ble senere samlet igjen. Holmen var, i likhet med de fleste av de eldre gårdene i Aker, i drift også etter Svartedauden. Holmen gård overlevde svartedauen. Gården var også en av de få gårdene i bygda som var i selveie på 1500-tallet, i 1557-1558 nevnes Halsten Holmen som bruker. I 1615 eide Halsten Huseby, trolig barnebarn av ovennevnte Halsten, 15 lispund malt odelsgods i Holmen, mens brukeren Mogens Gundersen eide 1/2 skippund malt. Trolig var disse 2 nær beslektet på en eller annen måte. Halsten døde omkring 1624, og enken etter han overtok hans 15 lispund. Enken giftet seg igjen med Knut Jørgensen Huseby, som skatter allerede i 1627 av godset. Mogens Holmen var Akers rikeste bonde i begynnelsen av 1600-tallet. Under landskatten 1620 nevnes Mogens som lensmann i Aker. Han var 1 av 2 bønder i Aker som eide den gård han bodde på i følge skattematrikkelen av 1620. Bare 8 bønder i Aker eide jord, og bare Mogens Holmen og Bjørn Voxen eide part i egen gård. Fra 1630 eide Mogens 1 skippund og fra 1634 1,5 skippund. Foruten Holmen eide han 15 lispund (senere 1 skippund 1/2 fjerding) i Enger i Høland, 1/2 skippund (senere 1 skippund) i Oppen i Ullensaker, 1 fjerding i Skrøver i Sørum og 1 fjerding i Spetalen i Odalen. Under ekstraskatten 1635 betaler Mogens 16 skilling til underhold av kapellan. 18 bønder i Aker var i stand til å betale, deriblant Mogens Holmen. Frivillig forsvarsskatt noen år senere klarte 14 bønder i Aker å betale. Mogens Holmen betalte 1/2 riksdaler. I 1640 eide Mogens i alt 3,5 skippund, 7,5 lispund odelsgods. Ennå i 1642 oppføres Mogens som eier av 1,5 skippund, mens Nils Huseby og Hans Økern, trolig sønner eller svigersønner av Halsten Huseby, angis å eie hver 1 fjerding. Året etter eier Mogens 1,5 skippund 1 fjerding i Holmen, og må ha ervervet Nils Husebys part, idet Hans Økeren fremdeles eide 1 fjerding. Mogens Holmen var også lensmann i Aker og døde omkring 1645. Han hadde 3 sønner og 1 datter. Etter hans død ble enken Anne Holmen sittende med gården inntil denne ved skifte 10.oktober 1647 ble delt mellom deres 3 sønner. Den eldste, Gunder Mogenssen Fornebo, hadde allerede i 1647 tilpantet seg 1 fjerding i gården av Hans Økeren. I 1651 oppføres han som eier av 17,5 lispund i Holmen, foruten parter i Oppen og Enger. Den andre sønnen, Haagen Mogensen Schøyen, arvet 12,5 lispund i Holmen, samt likeledes deler i Oppen og Enger. Den yngste sønnen, Jørgen Mogensen Holmen, fikk 1/2 skippund i Holmen, samt 3,5 fjerding i Enger. Han overtok også bruken av Holmen, og ble også lensmann i Aker. Datteren giftet seg med Bjørn Woxen som var den andre selveiende bonde som betalte skatt av egen grunn i 1620. Mogens oldebarn Marthe Hansdatter Øverland giftet seg med Even Frøen som klarte å kjøpe tilbake Holmen gård på hennes odel. Mogens tippoldebarn Anne Evensdatter Holmen gifter seg til Woxen med Carl Christensøn Woxen. Deres datter Marthe gifter seg til Schøyen. Holmen er i dag et boligstrøk i Bydel Vestre Aker i Oslo, og ligger mellom Hovseter i vest, Smestad i sør og Slemdal i øst. | Gundersen Holmen, Mogens (I15798)
|
| 12827 | Navnet på gården gjennom tidene: 1557-1559 Stoure, 1590 Støffne, 1607-1610 Støffre, 1620 Støffre, Stoffre, 1626 Støeffre med Rødning, 1661 Staffuer, 1670 Støffuer, 1680 Støfuer, 1690 Støfver, 1700 Støfuer, 1711 Stafrum, 1720 Støffuer, 1723 Støwer. O.Rygh XIV s.168: Maa komme af en Stamme Stuft-, som maaske er beslægtet med stufr m., Stump, Stubbe. Heraf er mange Stedsnavne, især nordenfjelds, dannede, hvoraf flere har lignende Nutidsform... Støvran i Soknedal (udt. "Stævran"). Lars Knudsen ble selveier på Støver omkring 1702-1703, etter at soknepresten i Støren, Bendix Friis, hadde stått som eier og bruker en kort tid før. Militære legdruller viser at Lars er bruker av 1 spann i 1709. Han står i 93.legd med Hasselbraut øde, og de 2 Holtegårdene om å skaffe utstyr til en soldat. Det samme står også i 1722. Skoskatten 1711: Stafrum, Lars og quinden 1 ort, for 2 tienestefolk 1 riksdaler 1 ort 4 skilling. Lars hadde 2 tjenere dette året, en dreng som får 4 riksdaler i året, og en taus som får 3 riksdaler 3 ort. Krigsskatt 1712: 1 riksdaler 3 ort 77 skilling. Dagskatt 1713: 80 skilling. Førjulsvinteren 1718 kom de svenske Armfeldtssoldatene, og de lettet gården for: 3 1/2 tønne bygg, 1 1/2 tønne byggmel, 3 kyr, 2 1/2 våg kjøtt, 1 nytt greie, 1 pund smør, 2 lass høy, 1 duk, 1 sekk, mat og klær. Lars la fram tapslisten for vårtinget på Støresmo i mars 1719, og tinget satte skadeboten til 31 riksdaler 1 ort 20 skilling. Buskapen på Støwer-gården i 1723 var 2 hester, 7 kyr og 4 ungdyr, samt 5 sauer. Avlingen: 2 tønner bygg, 3 tønner havre og 40 lass høy. Dette året forteller matrikkelframlegget: Ingen skoug. Sætter udj Rijsefieldet. Hiemmel. boemarck. Er tungvunden. Steenig. Nogenledes korn vis, maadelig til Engs. Engeskatt 1 ort 4 skilling. Videre: Tiende 3/4 tønne Bygg, 1 tønne Havre, 28 skålpund Ost. I pengar 2 riksdaler 2 ort 10 skilling. Skjøte fra Lars Knudsen til sønnen Knud Larsen på Stafrum 1 spann for 170 riksdaler og kår 2de Mæling Ager 2de Koefoder m.m. Datert 12.februar 1749. 1749: Odelslysning fra Svend Joensen Sattan til 1/2 spann i gården Stafran som Lars Knudsen bruker og 1/2 spann i do. som enken etter Ole Eriksen bruker, samt Pængemangel for nærværende Tiid. | Knudsen Stafrum, Lars (Laurits) (I2355)
|
| 12828 | Navnet på gården gjennom årene: af Hoaase, 1590 Hugaas, 1621-22 Hoaas, 1620 Hogaas, 1625 Hagaas, 1630 HougAasz, 1640 Hugugaas, 1650 Hugaasz, HuchAasz, Hogaasz, 1680 Hugaas. Det samme 1690-1723. Uttales Hå'våsen. O.Rygh Norske Gaardsnavne XIV s.252: 1ste Led er mulig Gaardsnavnet Hagen, Gnr.65,3. Gamle folk har sagt at navnet kommer av Hovd eller Havd. Om dette ordet sier Ivar Aasen at det betyr bjergpynt, fremragende bjerg i et dalføre. På denne gården passer det godt med Håvåsberga. Et utsyn og vidsyn over dalen, grenda og bygda som fra Hå'våsen skal en lete lenge etter. Beliggende i 462 meters høyde over havet. Ingen jordfunn kan tidfeste reisingen av gården. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1440-årene, senere har den blitt øde. Om Arne Hogaas vet en følgende: Det er skrevet av Joen Erichson Jamt at Arne gjenreiste ødegården på Hå'våsen før eller omkring 1580. Ettermannen til Joen Erichson skrev listen hans over nyreiste gårder inn i ministeralboka for Soknedal. Anno 1672 in Aug. opregnede Arne Toresøn Hasselbraut gam. 86 år, og Arne Bersvendsen Solberg 84 år gl. at mindes efterfølgende gaarder i Sognedalen af nye være opbygd, herav nevnt Hugaas af Arne. Samme Arne svarer 1/2 Daller i Landbohold i 1590, i tiende 2 skjepper konn, og i 1610 legger han 1 Daller i leilendingsskatt. Det er nevnt en husmann Asbiørnn Hogaas med 1/2 Daller i skatt i 1620, og i 1621/22 bygsler samme Asbiørnn gården Hoaas 16 marklag, og betaler 3 Daller for bygselen. Dette tyder på at Arne døde omkring 1620, eller rett etter. Denne Asbjørn Hugaas står som ødegårsmann under koppskatten 1645, og de voksne over 15 år på gården er oppgitt 6 skilling på hver: Aszbiørn HugAasz, hans høstrue, Olle ibm, Michel ibm, Sire ibm. Asbjørn ble trolig gift med enka etter Arne Hogaas. Han døde etter 1650. Dette året står det Effterschreffne Oddelsgoedtz Besidesz aff Oddelsmendene Sielff och ey giffuesz schat Aff. Hogaasz, Aszbiørn 9 marklag. I 1657 er det Ingebret på Hugaas som skatter for gården. Trolig Arnes sønn. | Hugås, Arne "Hogaas" (I2474)
|
| 12829 | Navnet på gården har blitt skrevet: 1557-1559, 1607, 1620, 1629-1660, 1670, 1720, 1723 Hoff, 1590, 1610, 1626 Houff, 1624 Hoeff, 1664, 1680-1711 Hof. O.Rygh XIV s.52: Hofn. Navnet skriver sig sandsynligvis fra, at der har staaet et hedensk Tempel paa Stedet. Storgården Hoff lå på en sentral og dominerende plass i bygda. Her sto gudehovet, og bonden på Hov hadde kanskje vervet som hersje og hovgode. Tempelhaugen ligger nå på grunnen til Presthus-gården. Der ble det ofret til gudene, og hovet lå nok ikke så langt unna haugen. Sagnet sier at gårdene Aasenhus, Anshus, Hanshus og Presthus alle var parter i den opprinnelige storgården Hoff. Hovedbolet Hoff ble delt inn i Nordgården og Sørgården, senere ble Midtstu fradalt fra Nordgården. Symon på Hoff må ut med 9 lod sølff og 1/2 marc i sølvskatten 1520. I 1530-årene nevner Olav Engelbrektson gården under krongodset. I 1557 legger gården ved Siurdt 1 Daller i skipsskatt. Leidanglista 1590 har lagt på Hoff 6 mark smør og 1/2 pund mjøl. Tiendelista 1607 krever 5 skjepper korn. Siur legger 1 Daller i leilendingsskatt i 1610. Dette kan være faren til Effuen som står for leidangen i 1620. 1624 Leidang: Siffuer 6 mark smør 1/2 pund mjøl. Leilendingsskatt 1625: 1 daler 1 ort. Leilendingsskatt 1629: Effuen 16 skilling. Samme Effuen må ut med leilendingsskatt 1 Daller både i 1630 og i 1640. Fullgårdsmann Effuind Hoff og hans kone er brukere på Hoff da koppskatten ble krevet i 1645. Navnet på kona er ikke kjent, men disse 8 personene måtte legge igjen 8 skilling hver seg: Effuind Hoff, hans høestrue, Joen ibm, Siffuer ibm, Gure ibm og Olle ibm. I 1650 har Hoff kommet under Herr Niels Støren med 1 spann 1 øre. Effuen på Hoff hadde 22 hester og naut, 5 geiter og 16 sauer og svin å svare for da kvegskatten skulle ut 1657, 2 daler 10 skilling. Landkommisjonen 1661: Hoff Evind til Støren prestebol 4 øre, 1 Engeslete, Anfinslet - 4 les høe - 8 skilling. Deretter er Effuen borte. Da er det sønen Joen som har overtatt gården. | Hoff, Effuind (Effuen) (I8747)
|
| 12830 | Navnet skrevet i kirkeboken ved dåpen: Morten Saliggod. | Hoff, Morten Saligo (I9591)
|
| 12831 | Navnet stammer fra gården Gate, Rygge. | Christophersen Gate, Erland (I8648)
|
| 12832 | Navnet Swietoslawa er en rekonstruksjon som først og fremst er begrunnet på en inskripsjon i - Liber vitae of the New Minster and Hyde Abbey Winchester - om at en søster til sønnen Knut den store skal ha hett - Santslaue – den fulle inskripsjonen lyder: Santslaue soror CNVTI regis nostri. Antagelig var denne datteren trolig døpt etter sin mor. Hun er ellers kjent under navnet Gunhild eller Gunhilda, en mulig norrøn forenkling av hennes opprinnelige navn. I henhold til islandske sagaer og andre kilder var Svein Tjugeskjeggs hustru den vestgøtiske stormannsdatteren Sigrid Storråde. Kildekritiske forskere på 1900-tallet argumentert for at Sigrid Storråde var en oppdiktet og fiktiv person og at begge navnene Gunhild og Sigrid har vært norrøne forenklinger av det polske navnet Swietoslawa. I den senere tid har forskerne derimot hellet til begrunnelser at Sigrid Storråde var en faktisk historisk person, og at Svein Tjugeskjegg var gift 2 ganger, og at Adam av Bremen tok feil, og de islandske sagaene hadde rett. Sigrid Storråde var da gift med både Erik Seiersæl og Svein Tjugeskjegg, og Swietoslawa av Polen var kun gift med danskekongen. Ifølge Snorre Sturlasson hadde Gunhild 2 søstre, Geira og Astrid. Geira ble i 982 gift med Olav Tryggvason som senere ble norsk konge (995-1000). Geira døde ifølge kildene barnløs i 985. Prinsesse Astrid ble gift med jomsvikingenes høvding Sigvalde jarl. | av Polen, Swietoslawa (I4480)
|
| 12833 | Nedenfor fra BERGENHUS GARNISONS JUSTISPROTOKOLL hvor Coucheron er nevnt. GVARNISONS PROTOCOL, Beste hende In Zwei Hündert firr Vnd Dreitzig Blette. ANNO=1671. Den =20. Octobris. Paa Bergenhuus d: 23 Jully (Ao): 1684 Effter høyedle og welbaarne Hr: obriste og Comendant Willem Cucherons Anordning, Er krigs forhør holden offuer En Gefrider aff Guarnisonens Compagnie Erich Larsen, saavel offuer 2de Soldater, (Naufnl): Johannis Aslachsen og Lars Andersen, Angaaende At saasom aff hans kongl: Mayets: Toldbetiendter her udj Bergen, ved deris indgifne suppliqve til velbaarne Hr: obrist, er anklaget, angaaende at de (nest) (forschinnet) =9 Jullj om Natten ved 12 slet, schulle haffue offuerfaldet og hugget deris tienner, ved nafn Jens Knudsen, huor da Retten at Administrere, Præsiderede Støch Capitain Gillius Ettersen Støch Lieutnant Christopher Clausen Lieut: Casper Georg von Brunech Støch Juncher Anthonj Goldbach Fendrich Sigvard Lund, Præsenterede for Retten Hans Kongl: Mayets: Toldbetienter Erlige og velforstandige Mand Jacob Clausen og Christen Rasmusen, som udj Rettenfremviste deris tienner Jens Knudsens Kiorttell, huorledis schaden hannem paa dend venstre arm aff Gefrideren Erich Lars: er tilføyed, og paastoed og sagde, at scaden var saa stoer som det hoell de fremviste paa bemelte kiortell, og med benefnte Gefriders Kaarde paahugget, dernest udj Retten indgaffderis schrifftlig Vnderschrefne Indlæg, Item it lougligt (forhiiderfurt) tingsvidne angaaende deris tienner form: Jens Knudsen huorledis der med hannem udjfor omrørte Action og Clamerie paa Toldbodsbrøgen er passerit, Iligemaade lod sig og for Retten finde bem: Jens Knuds: Fuldmegtig Erlig og velagt KnudJuchumsen, til forordnede Stoch Procurator her ibm: og fremlagde Jens Knuds: schriftlig vnderschrefne forset, huor udj hand melder og sig vndschylder, at hand ej self kand Comparere,formedelst dend hannem tilføyede store schade, huilchet altsammen tydeligen for Retten er vorden oplæst og ord fra ord udj dend beschrefne Act schalbliffue udført, Bleff saa dereffter for Retten fremkaldet bem: Gefrid: Erich Larsen, Huor da hand indgaff en Suppliqve til hans Capitain Edle og Welbe: Hans Phillip von Berchefelt Huor udj hand andrager, hand ved Rettens billige maade maa tagis udj beschiermelse, effterdj hand paa sin vagt af visiteurens Tiener JensKnuds: bleff offuerfaldt, for hand sine vnderhaffuende soldater ville imod ofuerlast (Majntinere) og forsuare, Item begierer hand dend hans: (ankynte) Arrest maa vorde Endtlediget, huorpaa findes tegnet Welbem: Hr: Capitains Berchefelds Resolution, som alt som retten er vorden oplæst og udj dend beschreffne Act schal bliffue indtagen, (Ydermeere), bemelte Gefrider Erich Larsen bekiender og effter tilspørgelse haffuer giort følgende tilstande nemblig, at (nestforleden) d: 9 Jullj om natt enda hand tillige med tuende Soldatter Johannis Aslachsen og Lars Andersen haffde vagt paa Toldboedsbrøgen, da som bemelte 2de soldatter Seer enStoch flyde offuen paa vandet lige offuer for Toldboden, tager de vagtboden dend til landet at bærge, da som de Kom lidet fra landet, fornam de, at detvar en schibs bøye, der med Roede de strax tilbagers igien, som hand siger de ey self kand negte eller fragaae, En tienner der effter, kom der en affsame (Toldalter), nafnlig Lars Anders: indgaaende til hannem i (Qartergollen), og beretter at hans Camerat Johannis Aslachsen blifuer offuerfaldet og slaget af en visiteurs thienner, ved nafn Jens Knudsen, da gick Gef: hen vd af Corps de Garde, og seer da at Johannis Aslachsen ligger vdslagen paabrøgen, og bem: visiteurs tienner Stoed og slog hannem, gick hand saa hen till dennem og spurde huad Clamerie de hafde tilsammen, der med drager hand sin Kaarde vd, og slager Jens Knudsen der med, og siger mueligens hans hafuer huggit hannem, tog saa Gefrideren ned vnder sig paa brygen, og da dend Soldat Lars Andersen seer dette, springer hand hastelig ind udj Corps de Garde, og der for sig fandt en Stoch, tog hand saa dend med sig, og gaar hen vd paa brygen, og slager visiteurens tiener 2 eller 3 slag der med, der med saa schiltes de fra huerandre, og denne Slagsmaals Clameri beretter Gefrideren, var formedelst de hafde seet nogen Tobach, Nembl: en stoer lang rulle, som stoed opsat i gangen paa Toldboedsbrøgen, og imellertid Clameriet passerit blef same Tobach borttagen, dog før bemelte Clamerie scheede, tog Gefrideren sine 2de Soldater og hengich paa brøgen i gangen med dennem, som Tobachen var staaende, og viste dennem det, Som hand siger de ey self schal kunde fragaae eller benegte, at de io tilligge med hannem bemelte store og lange Rolle Tobach hafde seet; Og samme tid om natten var nogle andre folch paa brøgen, som hand siger icke at vere bekiendt og de mueligens forvarted om dekunde ved tilmelte visiteurs tienner Jens Knuds: bistand søger leylighed, at faae noget gods af schibet, men da de fornam der till var ingen Apperentendt vigede de fra Brøgen hen op udj byen igien, videre siger hand effter tilspørgning, ey att vere vitterlig men saaledis som anschrefuet er, erbiuder handsig ved Jurament att bekreffte. Iligemaade for Retten blef fremkaldet En Soldat ved nafn Johannis Aslachsen, som bemelte d: 9 Jullj om Natten hafde vagt paa Toldboedsbrøgen, da denne foromrørte Clamerie passerit, og effter tilspørgelse giorde følgende tilstand, Nembl: at hand hafde vagt paa bemelte Toldboedsbrøge, effter hans officerers ordre og befahl, da saa som hand om natten tilligge med hans Camerat, saae lige offuer for brygen, paa vandet it støche træ flyde, tog de baaden som ved vagten var beliggende og Roede med, da de var komet lidet fra Landet, blifuer de vahr, at det var en schibsbøye, der med begaff sig strax tilbagers til deris vagt igien, En timme der effter, kom der en aff visiteurens tiener til hannem, som hand der paa brøgen ved sin vagt var gaaende, spurde da hannem ad, huad hand heede, der till hand suarede Ieg heeder Johannis Aslachs: dasagde visiteurens Tienner, hør huorledis kommer det til, du gaar saaledis frem og tilbagers paa Brøgen, Da suarede hand hannem, ieg gaar her efftermine officerers ordre, og till med gaar saa langt vd paa brøgen At ieg kand desto bedre udj denne store blest høre Klochen og Kunden paa Slotted, da sagde form: visiteurs tiener Jens Knudsen, gaar du iche herfra saa schal du miste din kaarde, da sagde hand, huor for schal ieg miste min kaarde, naar ieg iche har brødt det till, Ja sagde Jens Knuds: gaar du iche med gode her fra, schal ieg lære dig noget andet, der med gich hand fra hannem og hen til Gefrideren, og fortælte, alt som var passerit, gich saa hen vd i (Suahlen) paa dend Søndre Side, der komer Jens Knudsen till hannem igien, huor da hand begyndte at ville tage kaarden fra hannem, men hand siger det gich ham iche ahn, dog alligevel slog hand Soldatten vnder sig, i det same løber hans Camerat Lars Andersen som tilligge med hannem hafde vagt hen til Gefrideren og beretter dette, da gich Gefrideren vd, og bort till dennem, og spurde huad Clamerj de hafde tilsammen, der med tregte hand sin kaarde, og slog Jens Knudsen der med, og tog hans partie ahn, saa gich hand fra dennem, dog alligevell der effter komer der andre fleere Jens Knuds: Camerater hannem till hielp, huor da de Slog Gef: ned vnder sig paa brygen, da hans Cmerat Lars Anders: seer dette, springer hand straxen ind udj Corps de Garde, og fandt der en stoch, gich saa vd og hen till dennem, og slagerJens Knuds: 2 eller 3 slag der med, der med schieltes de fra huer andre, Effter ad Gefrideren var Examinerit, blef hand ydermeere tilspurt om hand saae nogen Tobach paa brøgerne, da suarede hand at hand tilligge med Gef: saavel hans Camerat Lars Andersen, Saa en stoer lang Rulle Tobach, Staaendis i gangen paa brygen, men de sagde mellem sig self, at de ichun ville lade den staae, De ville see huor hen de sig med same Tobach ville begifue, og dette scheede, at vj samptlig saae bem: Rulle Tobach, før vj blef offuerfalt og Clameriet Anfanget , hour da i bemelte tomult og Clameris bemelte Store Rulle Tobach blef borttagen, og dend tid Clamerien begyndtis, var tilstede andre folch som hand iche kiendte, og siger de muligens ville søge leylighed at faae noget gods af schibet, men da de fornam denne Action var for haanden, gich de strax fra brøgen, videre siger hand ey at vere vitterlig, end som hand allereede bekiendt hafde, huilchet hand erbiuder at prestere ved høyeste Jurament (Ligernviis) fremkom for Retten, Soldat Laurids Andersen, som og samme forbemelte Natt hafde Vagt paa Toldbodsbrøgen, huor da hand effter tilspørgelse bekiender, at da hand hafde vagt, gich hand vndertiden fra dend Eene brøge till dend anden, og imellertid seer paa vandet lige ofuer for Toldboden it støche Træ, tager hand, tilligge med Hans Camerat, baaden som laa ved vagten og Roer der med, da de var kommen lidet fra landet, blifuer de vahr, at det var en schibsbøye, der med vendte de omkring tilbagers, til deris vagt igien, En time der effter komer visiteurens tienner Jens Knuds: til hans: og siger, huad hand bestiller og gaar der effter, da suarede hand, hand passer paa sin vagt, effter sine officerers ordre, da suarede hand hannem har du ingen Kaarde, Saa suarede hand hannem, hand ingen hos sig hafde, tj den for nogle dage siden er brøt i støcher, saa gich Jens Knuds: fra hannem, Endnu strax der effter, kom hand atter igien til hans: og spurde om hand hafde ingen Kaarde, da suarede hand hannem, ieg sagde io eder det tilforn, huorledis der med var beschaffet, gich hand saa hen Till Gefrideren og hans Camerat, og satte de sig tilsammens vden for visiteurens Corps de Garde bench, huor da hand siger, At Jens Knudsen kom hengaaende til dennem og sagde, gaae her fra, i haffuer her iche att giøre, eller bestille, gaar ichun hen till eders egen Corps de Garde, da suarede de samptlig de schall lige saa vell gaa der som paa andre steder, at paaagte naar noget Passerer, Da sagde hand atter till demmen igien, gaae med gode herfra, der med tog Jens Knudsen denne Soldatt Lars Andersen vdj Armen og ville tregt hannem derfra, dog alligevell gich hand noget lidet stødse derfra, men dend andre Hans Camerat Johannes Aslachsen, sagde han till, du som har kaarden schal faa ham, da strax tog visiteurens thienner fat paa hannem, Nembl: johannis, og slog hannem, den tid var Gefrideren indgaaende udj voris egen Corps de Garde, da dend tid hand det fornam gich hand strax till Gefrideren og berettet hannem dette, da kom Gef: vd paa brøgen, huor da Gef: spurde huad Clamerj de hafde tilsammen, der med tregte hand sin Kaarde, og slog Jens Knudsen nogle Slag der med, og tog saa hannem udj haardet, og kasted hannem ned paa brøgen, vdj same Action kom der endeel andre bem: Jens Knuds: Camerater hannem till Hielp, og tog de saa Gefrideren og slog hans: ned paa brygen, dend tid hand det fornam, sprang hand straxen hen ind udj Corps de Garde, og der fant for sig en stoch, tog dend med sig vd paa brygen og gich hasteligen hen og slog visiteurens tienner 2 eller 3 Slag der med, og det effter Gefrideren hannem hafde slaget, huor da en huer begaff sig hiem til sitt, og vi paa voris vagt forblef, Effter ad Gefr: var Examinerit, blef hand tilspurt, om hand ingen Tobach hafde fornammet paa brøgerne, huortill hand suarede, at det var der for Clammerien scheede, tj førdenne Action og tumult nogen tid var tengt hafde hand tilligge med Gefrideren, sampt hans Cammerat Johannes Aslachsen, gaaet hen paa brøgen udj gangen, og sagde imellem sig self, de till videre ville anfange, og da Jens Knudsen fornam hand kunde iche faa sin Intention frem, ville hand yppe Clammerie, og spørge som forermelt, huor fore og at huad Aarsage hand paa brøgensalledis frem og tilbagers gich, og udj Clammeriet dog alligevell bemelte Rulle Tobach blef borttagen, og var der ellers same Natt tilstede paa brøgen andre folch, som hand iche kiendte, og meuligens ved Jens Knudsens bistand ville hafue practicerit noget Gods af schibet, som Ræt ved brøgen var lagt, men det ey angich, tj da de hørt Clamerien var for haanden forføyede sig straxen fra brøgen, dette siger hand saaledis at vere tilgaaed, som hand bekiendt haffuer, erbiuder sig ved høyeste Jurament att Bekreffte. Disse forbemelte Trende Proff, Er for sig vorden for Retten indkaldet, og Aparte Examinerit, huor da de har giort denn forahnschrefne bekiendelse. Effter ad dette forschreffne, nu Saaledis var passerit, blef Gefrideren Erich Lars: Saa vell de her forindførte Tuende Soldatter tilspurt, om de viste af huad Aarsage, de holte vagt paa Toldbodsbrøgen, de da ville sige her udj Retten huorfor det scheede, da suarede de samptlig At det var udj dend henseende giort, om Toldbodsbetienterne deris hielp og Assistents behøffuede, om noget gods, som var v-fortoldet, kunde vorde (ertappet), da fornøden Assistents dennem at giøre, og om Natten, saavel om dagen paaagte, der ej noget gods v-toldet, schall hen passere, tj de siger, det er deris ordre, at de der omflittig schall haffue tilsiun, og naar ellers noget kand sig tildrage, da det paa sine tilbørlige steder at tillkiende giffue, Derpaa blef Hans Kongl: Mayts: Toldbetienter tilspurt, nembl: Jacob Clausen og Christen Rasmusen, huorfore og af huad aarsag deris tiener Jens Knudsen, ville benegte dennem, som vagt paa Toldboedsbrøgen haffuer, at gaae fra dend Eene brøge og till dend Anden, og helst i det, deris Tienner siger till dennem, som de samptlig udj deris profs tilstand har bekiendt, og Eensstemig befindes, at de ey paa Toldbetienternis brøge haffuer at giøre eller bestille, men de schulle effter hans talle, henfare og forblifue paa deris egen brøge, og ydermeere Andrager baade udj deris til welbaarne Hr: Obristofuerlefuert Suppliqve, saavel udj deris her for Retten indgifne vitløftige indlæg, At Soldatterne iche Stoed paa sin post, it andet sted siges det iche var deris Post, tj det er io deris Post, at de schall paa Brøgerne dag og Natt vell paa agte, og helst om Nattertide, at ey noget gods bliffue aff schibene hen udj byen, v-fortoldet, opbragt, Saa der ingen vndersleb begaais, Huor till bemelte Toldbetienter Suaritt, At de iche kunde negte Vagten at gaa paa brøgerne, huor da de kand haffue indseende, At der intet noget gods bort dølgis, og udj byen henføris, men det hafuer verit forseelse aff deris thienner Jens Knudsen, at hand haffuer ladet bringe bemelte Rulle Tobach affschibet og udj gangen paa brøgen, mens var hans Intention og forset, dend igien til schibet villet henbragt, men da Clamerien paakom, og hand bleff huggen, scheede det iche; Ellers blef end ydermeere tilspurt, om de hafde nogen Assistentz og hielp afdend Wagt, som dag og Natt worder holden paa Toldboedsbrøgen, dertil de suarede, At det var dens: stoer hielp der holtis vagt, og Mayten vdj hans Interesse til formeerelse, og iche til forringelse Effter ad dette forschreffne nu for Retten er vorden oplæst, udj begge parters paahør, blef dens: for det sidste tilspurt, om de noget videre udj Retten hafde at proponere, til deris Sags størche, endten mundtlig eller schrifftlig, de da nu de med ville fremkomme, huor til de suarit, at de ey videre denne Sinde hafde udj Retten at indbringe, end som allereede forhen indført findes og var begirende en Retmessig Sensur. Dette Saaledis som schrefuit, atvere it rigtig forhør Tester er Paa foregaaende Rettmessige Krigsforhør, er atter d: 6 Augustj paa Bergenhuuhs effter Høyedle og Welbaarne Hr: Obriste og Comendant Willem Cucherons anordning Krigsrett holden offuer Gefrider Erich Larsen og de 2de Soldatter Johannis Aslachsen og Lars Anders: huor da Retten at Administrere Presiderede Præsis Støch Capitain Gillius Ettersen Assessores Capitain - Bornemand, Støch Lieet: Christopher Clausen, Lieut: Casper Georg von Breunech, Lieut: Jacob Christensen, Lieut: Hendrich Lemeira, Fendrich Sigvard Madsen Lund, Fendrich For Retten bleff indkaldet Gefrideren og de 2de Soldatter, og sin forige bekiendelse forelest, huor ved de forblifuer, og viste iche videre end de forhen bekiendt haffuer, Huor Saa Æden om voterne af Hr: Præsis och Assessorerne er blefuen oplæst og aflagt, Item saa vorden effter denne Sags beschaffenhed kiendt, og dømt som følger, er de saa der effter blefuen vdviist, 2 gefriders votumer; Gefrideren Erich Larsen at løbe Spidsroden 3 gange igiennem Guarnissonens Compagniet for dennis hans forseelse hand forløfued vagten af sin post og visiteurens tienner Jens Knuds: at haffue dend schade ham er vederfarit, for hiengield, effterdj hand først offuerfalt Vagten og yppet Clamerit og visiteurerne at straffis paa tilbørlige steder for giorde told Suig med bem: Rulle store Tobach at lade opbringe aff schibet og det om Nattertide Saaldissom Kongl: forordninger befahler, 2 Corporallers votumer, Gefrideren at straffis for hans forseelse udj det hand forløfued Soldatterne af sin post, Trej dager at staae paa paallen, og 3 timmer huer dag; Visiteurerne at Straffis paa tilbørlige Stede for Told Suig, formedelst dend Rulle Tobach, som om Nattertide er bragt af schibet paa brøgen, og i omrørte Clamerj er Worden borttagen, alt effter Kongl: Louger og Vdgifne Forordninger, 2 Sergianters votumer, Gefrideren at straffis Toe dager at Ride paa Træhesten og det 2 timer huer dag, og visiteurens tienner, eller hans principaller som har taget sig hans partie ahn, for Told Suig og dend vnderfundighed de har brugt med dend Rulle Tobach, at (besulde) Mayeten: i hans Interesse, der fore at straffis som Lougl: forordninger biuder og befahler 2 Fendrich: votumer, Dend anklagte Gefrider formedelst hand tillod sine vnderhafuende Soldatter at fare fra sin post at søge effter noget som var af en ringe importantz, bør at straffis paa Træhesten i 3 dage og 3 timer huer dag, med tuende Stang Ruller ved beenene; Jens Knudsen visiteurens tienner, at haffue dend schade hand er vederfarit for hiengield og hans Principaller at indstaae og suare for huis af denne Sag dependere kand, effterdj de Sig self Sagen paa hans Vegne har paataget, og hand der for at vere frj, udj det øfrige remitteris det till deds Rette Forum, 2 Lieuten: vot: Effterdj Toldbetienternis Tienner Jens Knuds: ej alleene schield vagten v-tilbørlig tiltalt, og dend respect hans Mayts: Wagt tilkomer, forbigaaet, Mens endog videre fornemmis hans Intention der til verit, att fuldiurdige sit forset, med dend Rulle Tubachs (indsvigelse) huor af same Action mellem Wachten og hannem sig Reyst haffuer da kand iche andet Sluttes, end den hans: aff Gef: tilføyede schade, sig self haffuer forvoldet, og der fore maa hafue schade for hiengield, og Gefrideren effter Allernaadigste Krigs Artichuller, derfor frikiendis, i det øfrige Jens Knuds: Principaller som sig hans Partie antaget, bør alleene Ved Sagen at blifue, med huis Sig der aff tildrager Kand, og efftersom it vnder fundigt verch er passerit med omtalte Rulle Tobach, som om Nattertide er paa landet bragt af schibet, da som fornemis, at Hans Mayts: Interesse der underhuiller, kand iche her for denne høyloflige Krigsrett Sensureris, men remitteris till deds rette Forum, Saa vel denne paavoxende Omkostning. Og Saasom Gef: self hafr: tilstanden, Soldatterne fra deris postat forløfue, til at vdroe paa Vandet effter it støche træ, som var af en ringe værdie, saa tilkiendis Gefrideren, at hand for saadan hans forseelse Trej dager2 timer huer dag paa paallen at staae, og 2 Maaneder for Gemeen igien at (schieldere), og Soldaterne som forlod deris post ødde, alliggevel det var Gefrideren vitterlig, og med hans minde, Er de dog tilforn af deris officerer der om vorden advaret, at Straffis Trey dage og 2 timer huer dag paa Træhesten. Capitainens votum, Dend Sag imellem Toldbetienternis tienner og dend Gefrider Erich Larsen, Item de 2de Soldatter, voterer ieg effter dend 84. Og 93 voris Allernaadigste Vdgangne Krigs Articuler; At Saa som Toldbetienternis tienner iche effter Kongl: ordinants haffuer handlet, men der imod (Peccerit), og den schade hamer tilføyet, sig selfuen haffuer foraarsaget, Wagten in resonabelt begegnet, Som der for paa sine steder kand vorde straffet, og hen till det Rette forum remitteris, Og effterdj Jens Knudsens principaller hans Sag paa sig taget haffuer, da bør de som billigt der ved at forblifue, og suare for huis der af sig Reyse kand, Gefrideren Erich Larsen som forløfuede Soldatterne fra deris post at fare, der fore Straffis paa Paallen 2 dage og trej timer huer dag, og En Maaneds tid vere fra hans Gefridersplads, Soldatterne som stoed paa Posten schall straffis paa Træhesten i tre dager og thoe timer huer dag, Præses Confirmerer Endeel aff Capitainens og Lieutenanternis, Saa vit Angaar visiteurens tienner Saa vel dennem self, Endelig Dom, Da Effter Tiltalte Giensuar og Dene Sags offuerveyende beschaffenhed, Er her om for denne høylofflig Krigs Session Saaledis Affsagt, At Saasom Hans Kongl: Mayts Told officianter Rasmus Ollsen Jacob Clausen og Christen Rasmusens tienner Jens Knudsen, som nest (forschinnet) d: 9 Jullj om Natten Klochen ved 12 slet, schieldvachten v-tilbørlig tiltalt, og dend respect Hans Mayts: Vagt tilkommer, forbigaaet, Mens end og videre fornemis hans Intention og forset verit, om dend Tobachs Rulle, som effter hans Principallers tilstaaelse om Nattertide er af det schib Som Ræt ved brøgen varbeliggende ved hans befahl, i gangen der samme steds, opbragt, huor af denne Action sig mellem Wagten og hans: hafuer Reyst; Da kand iche andet sees eller Sluttis, end bemelte Jens Knudsen sig self dend hannem af Gefrideren Erich Larsen tilføyet schade, haffuer forvoldet, og Gefrideren effter allernaadigste Vdgangne Krigs Articlers 84 og 93 Capiteler der for frikiendis; Og effter som bemelte Jens Knudsens Principaller sig Sagen paa hans Wegne antaget, som de og self i Retten sig hafuer erbiudet at indstaae og suare for huis deris thienner i saa maader har (peccerit), Saa Kiendis for Rett, at de Alleene ved Sagen forblifuer, med huis der af dependere kand, Og som det haffuer verit dennem Witterlig, effter forhen i Acten egen giorde bekiendelse Angaaende om bemelte Rulle Tobach, som de siger at det haffuer verit forseelse aff deris tienner, hand har ladet bragt same Rulle Tobach aff schibet og paa brøgen, men var hans Intention dend igien til schibet villet ladet henbragt, men da Clamerien paakom og hand blef huggen scheededet iche, huilchen Vedgaaelse de ey nogen sinde, enten schrifftlig eller mundtlig har rørt ringeste Ord der om, men gansche Vdelucher, før Gefrideren og de udj Acten indførte Tuende Soldatter i Retten der om (baer) vidne, huor da bemelte Told officianter, vedgich det som forbemelt, at hafuer verit forseelse af deris tienner (A): Huilchet hafuer verit dend Principalle Aarsage till denne i Acten benefnte Actions Clamerie, Da som sligt it Vnderfundigt werch, Ey herfor denne Rett der (vdinden) Kand Sensureris Som har Henseende, at Hans Mayts: Interesse (der vnder) verserer Huor fore remitteris det till dets Rette forum, og da de Vedkommende at Straffis effter Kongl: Allernaadigste giffne Louger og ordinantser, huad de der om biuder og befahler, Omkostninger Angaaende, da iligemaade henstilles det till deds steds øffrighed, som formodes at vorder taget udj billige Consideration, og udj alt henuisses dette forschreffne, til Hans Kongl: Mayts: Provinciall Procureurs paatalle, effterdj Sluttes og fornemis Hans Mayts: Interesse der under huiller, og det saaledis straxen Ved Rettens billige maade at Vdføre, som hand paa sine tilbørlige steder vill ansuare og bekiendt vere. Og efftersom dend anklagte Gefrider Erich Larsen har forløfued de 2de Soldatter som forhen i Acten benefnt er, at fare fra sin post udj en baad, at søge effter it støche træ som flød paa Vandet, huilchet var af en ringe wærdie, Saa her med for Rett Sensureris, at bem: Gefrider for saadan hans forseelse at lade Soldatterne begifue sig fra deris post at Straffis paa Paallen udj Trej dage og 2 timmer huer dag, og Toe Maaneder igien for gemeen at schieldere, og de 2de Soldatter Naufnlig Johannis Aslachsen og Laurids Andersen som haffuer deris post forlatt alligevel det var med Gefriderens minde, er dog tilforn af deris officerer Vorden informerit at Straffis Trej dage og toe timmer huer dag paa Træhesten, dette Saaledis for Retten passerit Bergenhuus vt supra Testerer. | Coucheron, Willem (Wÿllem) "Cuchron" (I2886)
|
| 12834 | Nedre gravlund. | Brekke, Eva Sophie "Ramm Ellefsen" (I16319)
|
| 12835 | Nedre gravlund. | Ellefsen, Emil Preben Ramm (I16538)
|
| 12836 | Nedre Jomfrugaden. Foreldre var matros Christian Lorentsen og Karen Lorentsen. | Lorentzen, Margrethe Christine (I7692)
|
| 12837 | Nedre Landstad er oppført som fullgård i 1664, og da heter brukeren Ole, som oppgis å være 40 år gammel. Ole Ingebrigtsen nevnes i 1668, og opplysningene gitt da sier at det kan såes 9 tønner korn her, og holdes 2 hester og 15 storfe. Pålagt tiende er 2 tønner bygg og 3 tønner havre, og det er humlehage på gården. Ole Ingebrigtsen dør i 1689 og etterlater seg hustruen Guru Jonsdatter og barna Ane og Ingebrigt. Boet viste en netto på 122 riksdaler. Guru gifter seg igjen med Ole Olsen. De får ingen barn, og Guru dør i 1694. Boet etter henne var bare på 33 riksdaler. | Ingebrigtsen Landstad, Ole (I20032)
|
| 12838 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I18235)
|
| 12839 | Nedstrand middelalderkirkegård. | Brekke, Hanna Marie "Eskeland" (I16318)
|
| 12840 | Nedstrand middelalderkirkegård. | Eskeland, Odd Galtung (I16537)
|
| 12841 | Negociant MATHIAS SCHIVE, nedsat i Frue Kirkes Liigkjelder, igjen nedlagt i Jorden 1853, fød 1722, død 1787. | Reinholtsen Schive, Matthias (Mathias) (I1808)
|
| 12842 | Nekrolog i Aftenposten 18.august 2014: Ole Johannes Sværen: I 1954 kom en humørfylt, fotballsparkende filatelist og tok plass på pianokrakken i Big Chief Jazzband. Det var Ole Johannes Sværen, som øyeblikkelig ble ønsket velkommen i bandet. Før dette hadde han spilt i Pål Levins band og i Dixie Serenaders. For første gang fikk Big Chief Jazzband en musikalsk leder. Ingen av oss andre hadde erfaring med skrevne arrangementer, men Ole prikket inn de forskjellige stemmene til hver av oss. Han hadde et meget godt gehør og tok tonearter og akkorder uten å nøle. I rytmeseksjonen kunne han være litt tung på labben, men seksjonen ble fort sammensveiset og låt etter hvert som ett instrument. Hans sans for akkordprogresjoner gjorde at det ikke bare var rytmen som var viktig, men også det rent musikalske. Det hele fikk en ekstra flyt som det ble lagt merke til. Etter dette fikk Big Chief Jazzband grunnlag for å ta de mange utenlandsoppdragene i årene som fulgte. I tillegg til studier og Big Chief Jazzband ga han pianoundervisning ved Klaverakademiet. Som ettertraktet pianist spilte han senere i diverse sammenhenger, blant annet med Gunnar Brostigens storband og som akkompagnatør for kor. Ole Johannes ble etter hvert kjemiingeniør, noe som førte til at han traff en medstudent som skulle bli hans livsledsager. Mette delte blant annet hans interesse for bridge, en interesse som skulle vare livet ut og skaffe dem mange venner. I hele sitt yrkesaktive liv arbeidet han som kjemiingeniør i det firmaet som nå heter Engelschiøn Marwell Hauge AS. I tillegg til bridge var filatelien hans andre lidenskap. Da han nylig rundet 80 år, hadde han ca. 100 albumer. Vi møttes ved hvert jubileum Big Chief Jazzband feiret. Han var da den samme lune personen vi nå minnes med vemod. Ole Johannes Sværen døde 31. juli, 80 år gammel. Gustav Kramer, Per Lund. Publisert: 18.aug. 2014 21:43 | Sværen, Ole Johannes (I23)
|
| 12843 | Nekrolog i Nettavisen 4.oktober 2017 av Sammy Myklebust: Han vandret så stille. 2. oktober døde Jonatan Krzywinski brått. Han ble revet bort så alt for tidlig fra sine nærmeste. Fra sin lille datter og sin kone. Fra alle oss andre som satte ham høyere enn han noen gang fikk vite. Vi ølinteresserte kjente først og fremst Jonatan som en av de mest sentrale personene bak Bergen Ølfestival, men også som en av de to som startet Ekangersmuget, Bergens minste bryggeri, uten andre vyer enn å brygge godt lokalt øl. Det ikke alle vet er at Jonatan var like aktiv på mange arenaer. Han var alltid på plass i kulissene når Nattjazzen gikk av stabelen. Han stod i vinden da Bergen Kystlag ble torpedert av kommunen, og han krummet ryggen og var med å bygge opp et nytt tilholdssted for Kystlaget. En av hans nærmeste kommenterte en gang at Jonatan ikke var en ølnerd, men en organisasjonsnerd. Dette bekreftet han langt på vei ved å vitse om at han ikke deltok på folkefester han ikke hadde vært med på å stelle i stand. De som observerte ham i festivalsammenheng så en mann som stortrivdes når han kunne la andre kose seg og når han kunne sette andre i et godt lys. Vi kommer til å huske Jonatan som den som holdt roen når det blåste som hardest på Bergen Ølfestival, som den som smilte og hadde et godt ord uansett hvor trett han var, men han var så mye mer både for oss og andre. Jonatan var Bergen Ølfestival. Jonatan var Nattjazz. Jonatan var Bergen Kystlag. Jonatan var brygger. Jonatan var den som svarte ja. Jonatan var den stødige. Jonatan var definisjonen på medmenneske. Jonatan var nybakt far. Jonatan var den som alltid hadde godt humør. Jonatan var den som hadde tid. Jonatan var den som gav andre rom til å blomstre. Jonatan var et vandrende bevis på at godhet finnes fristilt fra religion. Jonatan var den som så noe godt i alle og som alle så mye godt i. Jonatan var, men er ikke mer. Han vandret så stille, men har satt sine spor. La oss hedre Jonatan med å være litt mer som Jonatan. | Krzywinski, Jonatan (I23063)
|
| 12844 | Nekrolog i Trønder-Avisa, fredag 14.oktober 1994: Kolbjørn Vada er gått bort i en alder av 83 år. Et arbeidsrikt liv er sloknet. Kolbjørn var rammet av en lei sykdom den siste tiden og det visste vi, men likevel ga han ikke opp. Beskjeden om hans bortgang syntes likevel å komme brått. Hans livsmot og sterke viljestyrke var også her fremtredende. Vi som var så heldige å få samarbeide med Kolbjørn, vil huske ham som en person med stor viljestyrke og mot. Han hadde et minne som det sjeldne. Ja - nærmest et levende leksikon. Han fulgte med alt som skjedde inntil det siste og var engasjert i det pulserende liv og orientert om alt. Kolbjørn hadde flere perioder i kommunestyret og skolestyret, hadde vært formann i edruskapsnemnd og menighetsråd, for å nevne noe. Jeg tror neppe noen til fulle forstår verdien av hans innsats innenfor edruskaps- og sosialomsorgen. Han var meget samfunnsorientert. Mange var det som søkte ham for hjelp i vanskelige livssituasjoner Han var alltid klar til å hjelpe. Misjonsarbeidet var en av hans hjertesaker og som han tok meget alvorlig. De som har hatt gleden av å ha Kolbjørn som arbeidskamerat, uttrykker sin store respekt for ham. Han sparte seg aldri selv. Selv har jeg hatt gleden av å ha Kolbjørn som samarbeidskamerat i organisasjonsarbeid og det har vært en fornøyelse. Han var alltid å stole på og ga alltid en uvurderlig hjelp til det beste i alle saker. Hans eksempel er til etterfølgelse. Takk, kjære Kolbjørn, for det du var. En viktig plass står tom, bare minnene står tilbake. Jeg lyser fred over Kolbjørns minne. | Vada, Kolbjørn (I5383)
|
| 12845 | Neri lå i årevis i en tvistsak med Hølje Hovde om retten til stølen Bittringsnatten. Dette skapte varig ondt blod, og gjorde slutt på samværet mellom slekten på Hovde og Gjuvstul. Det ble skifte etter Aslaug i 1699. Taksten på boet var 200 riksdaler, som nok var litt lavt, men begrunnet med at gården lå så høyt til fjells. Etter Neri ble det en uvanlig deling av gården - eller heller en ikke-deling. Sønnene Torkel, Halvor og Hølje drev gården sammen, med hvert sitt hushold. Hver av dem eide en ideell arvepart i gården. De eide sammen 1 hest, hadde 2-3 kyr og 4-6 småfe hver seg. | Høljesen Gjuvstul, Niri "Jufstul" (I18483)
|
| 12846 | Neri var fortsatt hovedpersonen på Hovland i 1711. Han betalte da skatt for 6 personer på Sud-Hovland, der sønnen Kittil drev bruket. Det ble skiftet etter Neri i 1714 og boet eide mest 2 tønner i Hovland, det er halve gården. Verdi 160 riksdaler. | Hofland, Niri (I18530)
|
| 12847 | Nerstrand i Ryfylke. | Søfrensen Godtzen, Hans (I8876)
|
| 12848 | Nervig/Grøtte. | Halvorsen, Helga Marie (I6387)
|
| 12849 | Nes gamlehjem. Død nær 85 år ifølge Raumnes 21/8-1963. | Nilsen, Peder Nikolai (Peder Nekolai) "Nygård" (I15392)
|
| 12850 | Nessa, Nedstrand i Tysvær. Far var Knut Skanke. | Knutsdatter Cold, Karen "til Nessa" (I353)
|