Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Notes


Matches 12,901 to 12,950 of 16,597

      «Prev «1 ... 255 256 257 258 259 260 261 262 263 ... 332» Next»

 #   Notes   Linked to 
12901 Nevnt i Storgaden 27:

Gifte Maren Dortea, født 1825 i Lauerdals prestegjeld, Forsørger sig Med Et og Ant. Arbei. 
Olsdatter, Maren Dortea (I11303)
 
12902 Nevnt også barnebarn:

Edith M. Nilson, 18 år, og Lorraine Nilson, 10 år.
Begge født i Wisconsin. 
Lie, Axel Immanuel (I3018)
 
12903 Nevnt også etter 14.januar 828. av Franken, Bertha (I6564)
 
12904 Nevnt på gården 1706:

Bones Wold: Erick Estense: 29 år og Nielsz Estenszen 18 år. 
Estensen Bonæsvold, Erich (I6427)
 
12905 Nevnt på Killi i 1801:

Odelsmand og inderst Erland Erlandsen, 27 år og hans kone Marit Siversdatter, 22 år. Gift 1ste gang. 
Erlandsen Killi, Erland (I6388)
 
12906 Nevnt på Sundlisæter i 1701. Colbensen Sundlisæter, Joen (I13863)
 
12907 Nevnt Senechal de Carcassonne i Frankrike. de Narbonne-Talairan, Amalric (Aymeric) "Aymeric 5" (I13665)
 
12908 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I19937)
 
12909 Nevnt som - Joen paa Berrig - som trolig er samme Joen som er nevnt som sokneprest Joen Erichson.

Joen betaler skipsskatten 1557 under Øvre Berg.

Navnet på gården har blitt skrevet på mange måter, eks. i Stichtens Landskyld aff Guldallenns lenn 1553 Berrighnn, 1557 Berrig og Berg, 1590 Berig og Berigh, 1624 Berrig, 1700 Berg. Dagligtale: Bærj.

Gården er nok av de eldste i bygda. Jordfunn viser at det var folk her i steinalderen. Sagnet sier at det var 2 Berg-gårder i gamle tider før - manndauden - en Nørdre og en Søndre, hvorav Søndre ble liggende øde etter manndauden.
Senere ble denne tatt i bruk under navnet Ønne eller Unne, men skrevet Nyhus etter oppbyggingen. Det er likevel Ønne eller Unne som har festet seg ved denne gården.

Øvre Berg, gammelt matrikkelnr. 343, gammel skyld 1 spann 12 marklag lav.

Engelbregtsons Jordebog nevner Berg mellom St.Olafs Iorder. Skylden er 2 spann.

Ingen bruker er pålagt skatt i 1520, men da skipsskatten ble utliknet 1557 legger Joen på Berrig og Gunder ibid 1 daler hver.

De 2 brukene er vurdert likt i 1590 da de legger 6 mark smør og 1/2 ph. mel i leidang. De 2 spann er nevnt under Stigtenns Goudtz. Sognedallen. 
Erichsen Berg, Joen "Berrig" (I2543)
 
12910 Nevnt som 12 år av Snorre i Olav den helliges saga i en hendelse omkring år 1026-1027:

...Torodd Snorrason og Stein Skaftason var misnøyde med at de ikke fikk reise når og hvor de sjøl ville. Stein Skaftason var en mann vakrere enn de fleste og veløvd i alle idretter, en god skald, kledde seg staselig og holdt på sin verdighet. Skafte, far hans, hadde diktet en dråpa om kong Olav og hadde lært den til Stein; det var meningen han skulle si fram kvedet for kongen. Stein la ikke band på sine ord verken i vers eller tale når han klaget over kongen. Både han og Torodd var uvørne til å snakke, de sa at det skulle bli verre for kongen at han la slik ufrihet på dem, enn for dem som hadde stolt på ham og sendt ham sønnene sine.

Så var det en dag Stein Skaftason stod framfor kongen og spurte om lov til å tale, og om kongen ville høre på den dråpa som Skafte, far hans hadde diktet om kongen. Han svarte:

Først og fremst vil jeg nå at du skal kvede det du sjøl, Stein, har diktet om meg.

Stein sa det var ikke noe det han hadde laget:

Jeg er ikke skald, konge, sa han. Og om jeg hadde kunnet dikte, så ville De vel synes det hadde lite på seg, det som alt annet når det gjelder meg.

Så gikk Stein sin veg, men folk trodde de skjønte hva han mente med det han sa.

Torgeir het en av kongens årmenn; han styrte garden hans i Orkdalen, han var hos kongen den gangen og hørte på samtalen mellom Stein og kongen. Litt etter reiste Torgeir hjem. Ei natt hendte det at Stein løp bort fra byen, og skosveinen hans ble med ham. De tok vegen opp over Gaularåsen og utover helt til de kom ned i Orkdalen, og om kvelden kom de til den kongsgarden Torgeir rådde for; Torgeir bød Stein bli der natta over og spurte hva det var han var ute etter. Stein bad ham låne seg hest og slede, han så de holdt på å kjøre inn kornet der.
Torgeir sa:

Jeg kan ikke vite hvordan det har seg med denne reisen din, om du har lov av kongen eller ikke; her forrige dagen syntes jeg ikke det var myke ord som falt mellom deg og kongen.

Stein sa:

Om jeg ikke på noen måte rår meg sjøl for kongen, så skal det likevel være annerledes med trellene hans.

Han drog sverdet, og så drepte han årmannen; han tok hesten og bad sveinen sette seg opp på den, Stein sjøl satte seg i sleden, og så drog de i veg og kjørte hele natta. De reiste videre helt til de kom ned i Surnadal på Møre, der fikk de seg båtskyss over fjorden, han reiste så fort han kunne. De sa ikke noe til noen om drapet der de kom, men sa de var kongsmenn; de fikk god hjelp overalt der de kom.

En dag mot kvelden kom de til Torberg Arnessons gard på Giske; han var ikke hjemme, men hjemme var Ragnhild, kona hans, datter til Erling Skjalgsson. Der ble Stein riktig godt mottatt, for de kjente hverandre godt fra før.

Det hadde nemlig hendt seg slik før, den gang Stein (Skaftason) kom fra Island - han eide sjøl skipet han kom med - og kom i land utenfor Giske og la til ved øya, da lå Ragnhild i barnsnød, og det gikk svært tungt for henne, og ingen prest var det på øya og ingen ellers i nærheten heller. Så kom det folk ned til kjøpmannsskipet og spurte om det var noen prest om bord; det var en prest som het Bård med skipet, en mann fra Vestfjordene, ung og ikke videre lærd. Sendemennene bad presten bli med til huset; han syntes dette var en svært vanskelig sak, og han visste hvor lite kunne, derfor ville han ikke gå. Da la Stein et ord inn hos presten og bad ham gå med. Presten svarte:

Jeg skal gå om du blir med meg ; det er en trøst i det å ha deg å rådspørre.

Stein sa at det skulle han gjerne gjøre. Så drog de opp til garden og dit Ragnhild var.
Litt seinere fødte hun et barn, det var ei jente, som så nokså svak ut. Så døpte presten barnet, og Stein holdt jenta over dåpen og kalte henne Tora. Stein gav henne en gullfingerring. Ragnhild lovte Stein trofast vennskap, og sa han skulle komme dit til henne om han kom til å synes han trengte hjelp av henne. Stein sa som så at han ville ikke holde flere jentunger over dåpen, og så skiltes de med dette.

Men så var det kommet dit at Stein minte Ragnhild om vennskapsløftet, han fortalte hva som hadde hendt ham, og at nå var han kommet ut for kongens unåde. Hun sa at hun skulle legge så mye makt på å hjelpe ham som hun hadde styrke til, og bad ham vente der til Torberg kom; hun gav ham plass ved siden av Øystein Orre, sønnen sin; han var 12 år den gang. Stein gav Ragnhild og Øystein gaver.

Torberg hadde hørt alt om Steins ferd før han kom hjem, og han var nokså sint. Ragnhild gikk og snakket med ham, fortalte ham hva Stein hadde gjort, og bad ham ta seg av Stein og se etter saken hans. Torberg sa:

Jeg har hørt, sa han, at kongen har sendt budstikke og stevnt ting etter drapet på Torgeir, at Stein er gjort utleg, og at kongen er så sint han kan bli. Og jeg har mer vett enn at jeg skulle ta meg av en utlending og få uvennskap med kongen for det. La Stein ha seg bort herfra på timen.

Ragnhild svarte, hun sa at enten kom de til å reise både hun og Stein, eller også fikk begge 2 bli. Torberg sa hun kunne reise hvor hun ville.

Jeg tenker nok det, sa han, at om du reiser, så kommer du snart igjen, for du har ingen steder så mye å si som her.

Da gikk Øystein Orre fram, sønn deres; han sa fra om at han ville ikke bli igjen om Ragnhild skulle reise bort. Torberg sa at det var fælt så påståelige og strie de var på dette.

Men det ser mest ut til at dere kommer til å rå her, siden dere synes det er så mye om å gjøre. Men du slekter altfor mye på ætta di, Ragnhild, i dette at dere ikke bryr dere stort om hva kong Olav sier...  
Torbergsen på Giske, Eystein (I3614)
 
12911 Nevnt som 14 år under manntallet 1666 under Vangsbroen. Augustinsen Vang, Anders "Syltingli" (I10936)
 
12912 Nevnt som 16 år og ugift gårdsarbeider med reisemål Volga i South Dakota. Andersen Sæbø, Martin (I7669)
 
12913 Nevnt som 31 år gammel i 1664. Effuindsen Hoff, Joen (I13795)
 
12914 Nevnt som 69 år gammel og ugift legdslem ved sin død. Bersvendsdatter Solberg, Anne (I2442)
 
12915 Nevnt som 76 år gammel i 1664. Olufsen Aasen, Niels "Aasz" (I1658)
 
12916 Nevnt som 90 år gammel ved sin død. Jonsen Killi, Erik (I10463)
 
12917 Nevnt som agent i hovedstaden når han og hustruen Jenny får en dødfødt sønn 27.oktober 1897.

I Oslos adressebok for 1929 er Carl Julius nevnt som forhenværende agent, og bor sammen med Inga Zinow i Karlstadgaten 10. 
Hansen, Carl Julius (I451)
 
12918 Nevnt som avdød før 1638. Samsonsen på Linga, Samson "på Børsheim" (I338)
 
12919 Nevnt som bodel også ved datteren Aagots fødsel i 1886. Haagensen Hammer, Martin (I15423)
 
12920 Nevnt som boende hos sin svoger Hr. Claus Jensen Parelius i familieskatten for Orkdal i 1675.

Han var gift med Øllegaards søster Kirsten, og var sokneprest i Orkdal. 
Steensdatter Lindved, Øllegaard "Resen" (I7105)
 
12921 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I18640)
 
12922 Nevnt som cap. ved sønnen Uldrich Fredrichs dåp 12.mars 1693. Lillienskiold, Peder Montagne (I2882)
 
12923 Nevnt som død før 1638. Samsonsen på Linga, Filipus (I10832)
 
12924 Nevnt som enke Helena Family: Valdemar Valdemarsen av Danmark, "Valdemar 2" / Helena Guttormsdatter (F2012)
 
12925 Nevnt som fattiglem på Borgeeie ved sin død 73 år gammel. Olsen Bjørketeigen, Amund (I160)
 
12926 Nevnt som fattiglem ved sin død 81 år gammel. Sørensdatter Oppem, Karen "Bruem" (I8084)
 
12927 Nevnt som Fattiglem. Christensen Hytten, Hans (I3947)
 
12928 Nevnt som fra Wessex. Elfgifu (I14930)
 
12929 Nevnt som gift revisors hustru. Olsen, Kristine Marie "Reitan" (I20809)
 
12930 Nevnt som Handelsborger (fra 1857) av Kristiania i skifteprotokoll 19.juli 1858, med adresse Skippergaden No 10.

Diverse annonseringer fra Julius Schøyen i hovedstadens aviser:

Christiania Intelligentssedler, torsdag 27.juli 1854, under Tjenester ledige:

For en Bagerdreng er kondition ledig hos
Schøyen i Lakkegaden.

Christiania Intelligentssedler, tirsdag 19.mai 1857, under Bekjendtgjørelser:

Julius Schøyen,
Kæmner Torgersens forrige Gaard,
Skippergaden No.10,
tillader at anbefale sit idag aabnede Udsalg af alle mulige Ting, henhørende til Kolonialvarer, Husholdnings-Artikler & Skibsprovisioner, til billige Priser.
Christiania den 16de Mai 1857.

Christiania-Posten, 9-10.juli 1857:

Ost.
Ægte og norsk Schweitzer, Stoltzer, Edamer, Nøgel, dansk, holstensk og Sundhedsost samt extra fin Mysost ny ankommen anbefales af
Julius Schøyen,
Skippergaden No.10.

Røgede Sager.
Magdeburgs og holstenske Skinker, Pølser og Gaasebryster hos
Julius Schøyen.

Christiania Intelligentssedler, 4-5.august 1857, under Leiesøgende:

2 a 3 Værelser og Fjøsrum til 8 a 10 Kjør ønskes leiet fra Flyttetid. Man behage at melde sig hos Kjøbmand Julius Schøyen i Skippergaden.

Christiania Adresse-Tidende, 6-8.august 1857, under Ledige Tjenester:

Enordentlig Pige eller Kone kan strax faa Maanedskondition hos
Julius Schøyen,
Skippergaden Nr.10.

Christiania-Posten og Christiania Intelligentssedler, 14-15.september 1857:

Klude
af Lin & Uld, gammelt Fiskegarn. Tougværk samt Seildug kjøbes til høieste Priser af
Julius Schøyen,
Skippergaden No.10.

Christiania-Posten, tirsdag 15.januar 1861:

Fiinskaaren Hakkelse a 12 Skill.
Tønden faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste.
J. Schøyen
i Lakkegaden.

Fiint Røraassmør sælges i større og mindre Partier hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Fransk Smør i Krukker a 13 Mk. pr. Bpd. Netto faaes hos J. Schøyen i Lakkegaden.

Godt og velbagt Husholdningsbrød anbefales fra mit Bageri.
J. Schøyen i Lakkegaden.

Been kjøbes til høieste Priis af
J. Schøyen i Lakkegaden.

Christiania-Posten, tirsdag 29.januar 1861:

Min velassorterede Colonialhandel samt Handel med hvidt og bruunt Steentøi anbefales paa det Bedste.
J. Schøyen
i Lakkegaden.

Tittel kjøbmand er nevnt ved barnas dåp fra 1872. 
Schøyen, Julius Peter Martin (I6741)
 
12931 Nevnt som inderstfolk under Nordgården på Hov 1772 og 1801. Andersen Gynnild, Lars "Hoff" (I13000)
 
12932 Nevnt som Jacobus Antonius. Coucheron, Anthony Jacob (I2859)
 
12933 Nevnt som løitnant ved dragonerne. Broch, Ole Jacob (I7050)
 
12934 Nevnt som Nils Peter i kirkeboken ved dåp. Wallgren, Anders Peter (I16514)
 
12935 Nevnt som sponsor og som den som og laget spesialsekken med trekkbelte til Liv Arnesens polarekspedisjon til Sydpolen.

Kilde:
Snille piker går ikke til Sydpolen, Liv Arnesen, 1995. 
Bays, Paul (I57)
 
12936 At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. Living (I58)
 
12937 Nevnt som Sømand når han var fadder for Solveig Stang når hun ble døpt i Gamle Aker kirke 10.oktober 1897. Brinchmann-Hansen, Alexander (I399)
 
12938 Nevnt som træskjærer i 1879 og 1880, deretter snedker.

Dovringen Erland Skrogstad var født treskjærer.

På et bilde tatt i Kristiania i 1875, da Erland var 19 år gammel, er han avbildet sammen med 2 trefigurer (Odin og Tor) som han har laget.

Erland lærte å skjære i tre av sin far, Sivert, og andre i hjembygda, og det skulle vise seg tidlig at gutten på Skrogstad (Dovre) / Grøtem (Selbu) hadde uvanlige evner.

Som så mange unge treskjærere i norddalsbygdene i den andre halvdelen av forrige århundre, skar Erland - akantusskurd - de første årene. Det gikk likevel ikke lang tid før han prøvde seg på andre oppgaver, på figurer som ingen andre der nord i dalen skar.

Enda skal det finnes figurer skåret av Erland på flere norddalsgårder.

Da Erland ikke var eldste sønn på gården, måtte han ut om det skulle bli noe ut av han.

Først gikk ferden til Drammen, omkring 1873, der han var sløydlærer på en skole i 2 år.

Så dro han nordover - til Trondheim. Han gikk over Dovrefjell, fra hjembygda Dovre til byen ved Nidelva. Her startet han snekkerverksted på Bakklandet - Nedre Bakkland 5.

I 1875-folketellinga har Erland bosatt seg i Trondheim, i Gaubekveiten 3 (hvor han er nevnt som Logerende), men nevnes også under Grøtte mellem iSelbu som Træskjærer.

Snekkerverkstedet drev han godt, og det gikk ikke lang tid før den unge treskjæreren hadde 7-8 menn i arbeid for seg.

Han er nevnt i Trondheims adressebok som snekkermester i 1890 og 1911.
Erland Skrogstad var Snækkermester med egen forretning under folketellinga i 1900.

Erland trivdes ikke så godt i byen, og han lengtet tilbake til gårdslivet på Dovre, men dit var det ikke mulig å tenke på å flytte.
Det ble til at han kjøpte gård på Tiller, ikke langt fra Trondheim, men da han sluttet som sneker i Trondheim, solgte han gården på Tiller, og kjøpte Gjevigtrøa-gården i Lånke, Stjørdal.
Ved siden av gårdsdriften drev Erland et lite snekkerverksted.

Nå var det rike skapningsår, og Erland fikk snart navn som en av de fremste trekunstnerne i Trøndelagsbygdene. Hver eneste ledig stund brukte han til å skjære i tre, og han var på mange utstillinger der arbeidene hans vekte åtgaum. Således på den store jubileumsutstillingen i Stjørdal, der han fikk mye ros for arbeidene sine.
Med ivrig interesse for den tyske dikteren Johann Wolfgang Goethe, var relieffene av denne mange som Erland har skåret. 
Sivertsen Skrogstad, Erland (I78)
 
12939 Nevnt som ugift løspike Larsdatter Enlien, Kari (I2379)
 
12940 Nevnt som ugift Premier Leutnant i folketellingen i 1865. Hoff, Edvard Hans (I12632)
 
12941 Nevnt som Vagtmester (ved 1ste søndenfjeldske dragonregiment) på Schøyen Vestre ved sin datter Ingers dåp 14.desember 1794 i Aker, samt ved hennes begravelse 13.februar 1795 samme sted.

Carl har tittel Vagtmester også ved sin sønn Jons begravelse 15.september 1796. 
Johannessen Schøyen, Carl (I6111)
 
12942 Nevnt som visiteur.

Fra skiftet etter faren A.J. Coucheron 1802:

Hendrich Slangbusch Cocheron, død i Juldtvedt ved Drøbach og efterlader sig 2'de døtre (6-7 år gamle den gang).

1. Catarin Coucheron = Chatrine-Medea, f.ca.1797.
2. Barbra Coucheron.

 
Coucheron, Henrich Schlanbusch (I2892)
 
12943 Nevnt ved skifte etter Margrethe (Marit) Mosesdatter 29.oktober 1720 i Trondhjem, blant annet:

Sølv Steen-Pedersen - Kiersten Hansdatter Bernhoft 1694. 
Family: Steen Pedersen / Kirsten Hansdatter Bernhoft (F2998)
 
12944 Nevnt å bo i Hälsingland i 1527. Jensdotter, Karin "Kämpe" (I9127)
 
12945 Nevnte barn 2011:

Aedan Herron (3), Liam Herron (1), Eoin Herron (6). 
Family: Eamon Herron / Gunn Astrid Viem, "Herron" (F4087)
 
12946 Nevnte dato nevnes Johan som forrige visitør, borger og innvåner i byen.
Johan fikk kongelig konfirmasjon på bestallingen 22.september 1660. 
Gjertsen, Johan (I8914)
 
12947 Nevøen Christopher Bernhoft Brinchmann flyttet til Trondheim i januar 1811, og skrev om den tiden blant annet:

...Foruden Dorthea havde jeg ogsaa en Faster Anetha Brinchmann Huusbestyrerinde hos Regimentsqvartermester Johannes Finne paa Bakkegaard ved Trondhjem. Hende besøgte vi Søskende af og til og fandt en gjæstfri Modtagelse... 
Brinchmann, Agnetha (I7344)
 
12948 Nevøen Richard Floer, sønn av broren Henrich, overtok Farjargården (Fargargården) etter Henning. Henrichsen Floer, Henning (I1975)
 
12949 New York Bay Cemetery Wrege, Friedrich Wilhelm Anton (I8773)
 
12950 New York Bay Cemetery Baas, Metta Catherine "Wrege" (I8780)
 

      «Prev «1 ... 255 256 257 258 259 260 261 262 263 ... 332» Next»

This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.