Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,951 to 13,000 of 17,413
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12951 | Medgard. "Marit Olsdatter Medgard (?) Killi gl: 75 Aar." | Olsdatter Hjelle, Marit "Killi" (I10454)
|
| 12952 | Medinnehaver av firma Carl E. Rønneberg & Sønner siden 1911 sammen med Christopher og Rasmus Rønnebergs arvinger. Dro i august 1926 på forretningsreise til Brasil. | Rønneberg, Harald Brinchmann (I6178)
|
| 12953 | Medisinsk beskrivelse. Publisert: 3.januar 2015. Mitokondriemyopatier og mitokondrie-encefalomyopatier: mitokondrie-encefalo = hjerne myo = muskel patier = sykdommer Mitokondriemyopatier (MEM) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som både kan regnes til de nevromuskulære sykdommene (muskelsykdommene) og til de mer generelle stoffskiftesykdommene som rammer musklene spesielt (metabolske myopatier). Blant disse er mitokondriesykdommene, en sammensatt gruppe som utspiller seg fortrinnsvis i vev og celler med stort energistoffskifte (hjerne, muskler, hjerte, lever og nyrer). Mitokondriesykdommer eller mitokondrielle sykdommer omfatter nevrologiske sykdommer som ofte rammer både hjerne/sentralnervesystem, perifere nerver og muskler. Man snakker da om mitokondrie-encefalomyopatier. Muskelsykdommer vil ofte vise seg ved slapphet og varierende, men over tid økende tretthet, spesielt ved fysiske anstrengelser og belastninger, tap av muskelstyrke, kraft og muskelfylde og varierende muskelsmerter. Enkelte godartede mitokondriemyopatier ser ikke ut til å progrediere (complex I defekt) eller kan spontant gå tilbake. Forandringene i blod og vev kan da forsvinne og diagnosen kan ikke stilles senere. En mindre gruppe, mitokondrie-encefalo-myopati med laktacidose og slag (MELAS), er disponert for migreneliknende symptomer og hjerneslag i ung alder. Forekomst Totalt angis tall som 10-12 tilfeller per 100 000 for barn og unge basert på gjennomsnitt av forskjellige studier med noe varierende målsetting og avgrensning av diagnosene. Årsak Sykdommen skyldes genfeil lokalisert til arvestoffet i de vanlige kromosomer (kjerne-DNA eller nDNA) eller til mikrokromosomer inne i mitokondriene. Disse har sitt eget arvestoff (mDNA eller mtDNA) som alltid overføres fra moren. Genfeilene medfører forstyrrelser i den surstoffavhengige energiproduksjonen i cellene knyttet til den såkalte elektrontransportkjeden. I denne kjeden skjer det en opplading av energi til det viktigste energibatteri i kroppen, adenosintrifosfat. Arvelighet Genfeilene som forårsaker sykdommene er arvelige, men arvegangen kan variere, blant annet etter genfeilens karakter og om den er lokalisert til nDNA eller mtDNA. Symptomer, komplikasjoner og forløp Både starttidspunkt og forløp varierer sterkt. Nedsatt trivsel med svak vektutvikling og lite spontanaktivitet er felles for mange kroniske sykdommer i barnealder. Økt tretthet og nedsatt kondisjon eller kapasitet til fysisk aktivitet er ofte sentralt i sykehistorien. Dette kan variere og kan skyldes mange andre forhold som må vurderes før man tilskriver det mitokondriesykdom. Symptomene kan komme smygende over tid, slik at både brukeren og de pårørende venner seg til det uten å tenke på sykdom. Plutselige, alvorlige forverringer kan ses i forbindelse med i utgangspunkt banale infeksjoner eller andre sykdommer, spesielt i sped- og småbarnsalder, spesielt når disse reduserer vanlig næringsinntak (oppkast, diaré) eller betyr øket energibehov (feber). Over tid kan en lang rekke nevrologiske symptomer og tegn melde seg (fra hodepine, lærevansker, atferdsavvik, synsforstyrrelse og hørselstap til epileptiske anfall, talevansker, lammelser og balanseforstyrrelser). Også symptomer fra andre organsystemer som hjerte, nyrer, mage-/tarmkanal og lever kan være uttrykk for mitokondriesykdom. Det er ofte kombinasjonen av symptomer og tegn fra forskjellige organsystemer som fører til mistanke om sykdommen. Både hjernen, lillehjernen, ryggmargen (samlet betegnet som sentralnervesystemet), de perifere nervene, autonome nerver som regulerer indre organfunksjoner, blodkar, tarm osv. og musklene kan være affiserte. Diagnostikk Det er ofte vanskelig å komme frem til diagnosen. Det er nødvendig med en lang rekke ressurskrevende undersøkelser som kan omfatte klinisk nevrologisk undersøkelse hos legespesialister, øyeundersøkelser, prøver av blod og urin, eventuelt vevsprøver fra hud, lever eller muskler, elektriske undersøkelser av øyefunksjon, hørselsfunksjon, hjerneaktivitet, nerve-muskelfunksjon og billeddiagnostikk (magnetskanning av hjernen eller ultralyd av hjerte, lever, muskler og andre organer). Spesielle biokjemiske undersøkelser og gentester skjer bare på enkelte spesiallaboratorier. Behandling Det finnes foreløpig ingen forebyggende eller helbredende behandling av disse sykdommene. Kosttilskudd, vitaminer og mineraler har vært forsøkt for å forbedre energistoffskiftet og redusere innholdet av melkesyreforbrenning. Regelmessige, relativt hyppige måltider med egnet ernæring og tilpasset fysisk aktivitet er viktig. Større barn og voksne har ofte selv funnet frem til hensiktsmessig ernæring og spisetider i forhold til aktiviteter. En ernæringsfysiolog eller dietetiker kan gi mer spesifikke råd om ernæring i forhold til hvor i energistoffskiftet feilen sitter. God informasjon om sykdommen omfatter også genetisk rådgiving. Dette kan være vanskelig og krever spesialkompetanse. Kilde: http://www.frambu.no/Article3.aspx?NodeId=294F7C1C-D260-4C06-8CB1-7C921D56897C. Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning ved forstyrrelser i mitokondrienes oxydative forsforylering (OXPHOS). Som regel skyldes tilstandene genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen kan sitte i cellekjernens DNA-struktur (nDNA) eller i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) som arves nesten utelukkende fra mor. Mutasjoner i mtDNA finnes sjeldnere hos barn enn hos voksne. Mitokondriefeilen trenger ikke finnes i alle vev/organer i samme grad. Sykdommen kan derfor komme til varierende uttrykk og risikoen for arv kan variere sterkt. Det kan også være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad og mitokondriesykdommer er karakterisert ved sammensatte sykdomsbilder fra flere organsystemer. Muskelsystemet (myopati). Hjertet (nedsatt slagkraft, redusert pumpeevne tross fortykket vegg). CNS (encefalopati, ataxi, slagliknende episoder, myoklonus epilepsi). PNS (polynevropati). Syn (netthinneskade, optikusnevropati). Øyemotoriske forstyrrelser. Hørsel (nevrogent hørselstap). Muskel (svakhet). Autonom svikt. Lever, pancreas, nyrer. Endokrine forstyrrelser (diabetes). Benmarg (anemi). Tilstander med tidlig start (0-2 år): Alpers sykdom: Hepatocerebral degenerasjon. Alvorlig, rask fremadskridende sykdom som rammer både motoriske og mentale funksjoner og medfører epilepsi som ofte er vanskelig å behandle. Leveraffeksjon. Leighs syndrom: Leigh er en alvorlig, rask progredierende nevrologisk sykdom med degenerasjon av hjernen og svekkede funksjoner, spesielt til hjernestammefunksjoner (svelge-, puste- og øyebevegelser). MR caput viser symmetriske høyintense T2 lesjoner i basalganglier og hjernestamme 3. AR arv4. Menkes sykdom (også kalt kinky hair syndrome): Gir gulsott i nyfødtperioden, tidlig epilepsi, lite pigment i hud og hår, håret er tynt og pistrete fordelt, stivt, sprøtt og knekker lett. Mangler kobber som omsettes på feil måte i kroppen pga enzymforstyrrelse. Spesielle tannforandringer. Pearsons syndrom: Først og fremst en blodsykdom med nedsatt funksjon i benmargens mitokondrier og alvorlig blodmangel. Kilde: http://nevro.legehandboka.no/nevromuskulere-sykdommer/mitokondriesykdommer-33766.html. | Orderud, Tor Eivind (I584)
|
| 12954 | Medisinsk beskrivelse. Publisert: 3.januar 2015. Mitokondriemyopatier og mitokondrie-encefalomyopatier: mitokondrie-encefalo = hjerne myo = muskel patier = sykdommer Mitokondriemyopatier (MEM) er betegnelsen på en gruppe sykdommer som både kan regnes til de nevromuskulære sykdommene (muskelsykdommene) og til de mer generelle stoffskiftesykdommene som rammer musklene spesielt (metabolske myopatier). Blant disse er mitokondriesykdommene, en sammensatt gruppe som utspiller seg fortrinnsvis i vev og celler med stort energistoffskifte (hjerne, muskler, hjerte, lever og nyrer). Mitokondriesykdommer eller mitokondrielle sykdommer omfatter nevrologiske sykdommer som ofte rammer både hjerne/sentralnervesystem, perifere nerver og muskler. Man snakker da om mitokondrie-encefalomyopatier. Muskelsykdommer vil ofte vise seg ved slapphet og varierende, men over tid økende tretthet, spesielt ved fysiske anstrengelser og belastninger, tap av muskelstyrke, kraft og muskelfylde og varierende muskelsmerter. Enkelte godartede mitokondriemyopatier ser ikke ut til å progrediere (complex I defekt) eller kan spontant gå tilbake. Forandringene i blod og vev kan da forsvinne og diagnosen kan ikke stilles senere. En mindre gruppe, mitokondrie-encefalo-myopati med laktacidose og slag (MELAS), er disponert for migreneliknende symptomer og hjerneslag i ung alder. Forekomst Totalt angis tall som 10-12 tilfeller per 100 000 for barn og unge basert på gjennomsnitt av forskjellige studier med noe varierende målsetting og avgrensning av diagnosene. Årsak Sykdommen skyldes genfeil lokalisert til arvestoffet i de vanlige kromosomer (kjerne-DNA eller nDNA) eller til mikrokromosomer inne i mitokondriene. Disse har sitt eget arvestoff (mDNA eller mtDNA) som alltid overføres fra moren. Genfeilene medfører forstyrrelser i den surstoffavhengige energiproduksjonen i cellene knyttet til den såkalte elektrontransportkjeden. I denne kjeden skjer det en opplading av energi til det viktigste energibatteri i kroppen, adenosintrifosfat. Arvelighet Genfeilene som forårsaker sykdommene er arvelige, men arvegangen kan variere, blant annet etter genfeilens karakter og om den er lokalisert til nDNA eller mtDNA. Symptomer, komplikasjoner og forløp Både starttidspunkt og forløp varierer sterkt. Nedsatt trivsel med svak vektutvikling og lite spontanaktivitet er felles for mange kroniske sykdommer i barnealder. Økt tretthet og nedsatt kondisjon eller kapasitet til fysisk aktivitet er ofte sentralt i sykehistorien. Dette kan variere og kan skyldes mange andre forhold som må vurderes før man tilskriver det mitokondriesykdom. Symptomene kan komme smygende over tid, slik at både brukeren og de pårørende venner seg til det uten å tenke på sykdom. Plutselige, alvorlige forverringer kan ses i forbindelse med i utgangspunkt banale infeksjoner eller andre sykdommer, spesielt i sped- og småbarnsalder, spesielt når disse reduserer vanlig næringsinntak (oppkast, diaré) eller betyr øket energibehov (feber). Over tid kan en lang rekke nevrologiske symptomer og tegn melde seg (fra hodepine, lærevansker, atferdsavvik, synsforstyrrelse og hørselstap til epileptiske anfall, talevansker, lammelser og balanseforstyrrelser). Også symptomer fra andre organsystemer som hjerte, nyrer, mage-/tarmkanal og lever kan være uttrykk for mitokondriesykdom. Det er ofte kombinasjonen av symptomer og tegn fra forskjellige organsystemer som fører til mistanke om sykdommen. Både hjernen, lillehjernen, ryggmargen (samlet betegnet som sentralnervesystemet), de perifere nervene, autonome nerver som regulerer indre organfunksjoner, blodkar, tarm osv. og musklene kan være affiserte. Diagnostikk Det er ofte vanskelig å komme frem til diagnosen. Det er nødvendig med en lang rekke ressurskrevende undersøkelser som kan omfatte klinisk nevrologisk undersøkelse hos legespesialister, øyeundersøkelser, prøver av blod og urin, eventuelt vevsprøver fra hud, lever eller muskler, elektriske undersøkelser av øyefunksjon, hørselsfunksjon, hjerneaktivitet, nerve-muskelfunksjon og billeddiagnostikk (magnetskanning av hjernen eller ultralyd av hjerte, lever, muskler og andre organer). Spesielle biokjemiske undersøkelser og gentester skjer bare på enkelte spesiallaboratorier. Behandling Det finnes foreløpig ingen forebyggende eller helbredende behandling av disse sykdommene. Kosttilskudd, vitaminer og mineraler har vært forsøkt for å forbedre energistoffskiftet og redusere innholdet av melkesyreforbrenning. Regelmessige, relativt hyppige måltider med egnet ernæring og tilpasset fysisk aktivitet er viktig. Større barn og voksne har ofte selv funnet frem til hensiktsmessig ernæring og spisetider i forhold til aktiviteter. En ernæringsfysiolog eller dietetiker kan gi mer spesifikke råd om ernæring i forhold til hvor i energistoffskiftet feilen sitter. God informasjon om sykdommen omfatter også genetisk rådgiving. Dette kan være vanskelig og krever spesialkompetanse. Kilde: http://www.frambu.no/Article3.aspx?NodeId=294F7C1C-D260-4C06-8CB1-7C921D56897C. Mitokondriesykdommer er betegnelsen på en gruppe sykdommer knyttet til organismens energiomsetning ved forstyrrelser i mitokondrienes oxydative forsforylering (OXPHOS). Som regel skyldes tilstandene genfeil i form av punktmutasjoner. Mutasjonen kan sitte i cellekjernens DNA-struktur (nDNA) eller i mitokondrienes eget arvestoff (mtDNA) som arves nesten utelukkende fra mor. Mutasjoner i mtDNA finnes sjeldnere hos barn enn hos voksne. Mitokondriefeilen trenger ikke finnes i alle vev/organer i samme grad. Sykdommen kan derfor komme til varierende uttrykk og risikoen for arv kan variere sterkt. Det kan også være vanskelig å finne mutasjonene i blodprøver. Alle kroppens organer og funksjoner er avhengige av energi i vekslende grad og mitokondriesykdommer er karakterisert ved sammensatte sykdomsbilder fra flere organsystemer. Muskelsystemet (myopati). Hjertet (nedsatt slagkraft, redusert pumpeevne tross fortykket vegg). CNS (encefalopati, ataxi, slagliknende episoder, myoklonus epilepsi). PNS (polynevropati). Syn (netthinneskade, optikusnevropati). Øyemotoriske forstyrrelser. Hørsel (nevrogent hørselstap). Muskel (svakhet). Autonom svikt. Lever, pancreas, nyrer. Endokrine forstyrrelser (diabetes). Benmarg (anemi). Tilstander med tidlig start (0-2 år): Alpers sykdom: Hepatocerebral degenerasjon. Alvorlig, rask fremadskridende sykdom som rammer både motoriske og mentale funksjoner og medfører epilepsi som ofte er vanskelig å behandle. Leveraffeksjon. Leighs syndrom: Leigh er en alvorlig, rask progredierende nevrologisk sykdom med degenerasjon av hjernen og svekkede funksjoner, spesielt til hjernestammefunksjoner (svelge-, puste- og øyebevegelser). MR caput viser symmetriske høyintense T2 lesjoner i basalganglier og hjernestamme 3. AR arv4. Menkes sykdom (også kalt kinky hair syndrome): Gir gulsott i nyfødtperioden, tidlig epilepsi, lite pigment i hud og hår, håret er tynt og pistrete fordelt, stivt, sprøtt og knekker lett. Mangler kobber som omsettes på feil måte i kroppen pga enzymforstyrrelse. Spesielle tannforandringer. Pearsons syndrom: Først og fremst en blodsykdom med nedsatt funksjon i benmargens mitokondrier og alvorlig blodmangel. Kilde: http://nevro.legehandboka.no/nevromuskulere-sykdommer/mitokondriesykdommer-33766.html. | Orderud, Ole Jørgen (I6121)
|
| 12955 | Medisinsk eksamen i desember 1927 med karakteren laud 183,5. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 12956 | Medisinsk faglitteratur: Om katalasereaktionen i fæces hos barn og dens betydning for diagnosen av barnets tarmsygdomme – Rikshospitalets barneavdeling (1921). Om spædbarnstuberkulosens symptomoøogi og prognose – 4. Nordiske tuberkuloselægemøde (1925). Barnets første år – Gyldendal (1925). Rapport sur les 8 premières années d'activité (1922-1930) de la Crèche de Aakebergveien à Oslo – (1930). Normale barn fra sunde hjem – Norsk rikskringkasting - serieforedrag (1937) etter 1922. I adresseboka for Kristiania for 1927 er Alex Brinchmann oppført med barnelegepraksis på adressen Bygdøy allé 20, med Eckersbergs gate 14 som privatadresse. I adresseboka for Oslo for 1940 er Brinchmann oppført med praksis på adressen Løvenskiolds gate 11b, med Doktor Holms vei 3 som privatadresse. I adresseboka for Oslo 1970-1971 er han oppført med samme praksisadresse, men med Fritzners gate 18b som privatadresse. | Brinchmann, Alexander Leth (I460)
|
| 12957 | Medlem av Fusa skolestyre i 10 år, formann i 5 år. Medlem av Fusa sokneråd. Kilde: Norske Skulefolk i DA nr 55.479. | Trondsen Sværen, Anders (I1785)
|
| 12958 | Medlem av organisasjonskomiteen for Holmenkollrennet og pressesjef samme sted fra 1967 til han døde i 1978. | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 12959 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I804)
|
| 12960 | Meget usikker slektstilknytning (tas kun med som et notat): Sønn av Hallvard Olsen Hudfat og Ingeborg Trygvesdatter Aspa. Hudfat: Skinnpose som man i middelalderen hadde med seg på reiser. Posen ble om dagen brukt til å ha bagasjen i, om natten til å ligge i. Ektemannen til Elin Torsteinsdatter Kusse. Gift omkring 1490. 1500: Ringnes gård omtales som adelsgods og hovedsete for Herlog Hudfat. Far til Siri Herlogsdatter Calips, Peder Herlogsson Kalips, Torsten Herlogsen Nøttestad og Gjertrud Herlogsdatter Kamp. Bror av Mari Halvardsdatter Hudfat og Nils Hallvardsson Hudfat. Halvbror av Ole Jonsen Hudfat, Guri Kusse, Olav Frang; Anne Knudsdatter Guttormsdatter, Erik Andersen Kruckow på Fet, Ingrid Nøttestad og Ingrid Jonsdatter Kraage. 1509: Herlaugs eiendom ble inndratt etter opprøret, og kom under kronen. Amund Tørrisen ble adlet av kong Hans for sin manndoms skyld og fikk som belønning gården Ringnes. Mye taler for at Ringnes var Herlufs gård og at denne ble gitt til Amund fordi han hadde støttet kongen under opprøret. | Halvardsen Hudfat, Herlof (Herlaug / Herlog) (I20017)
|
| 12961 | Mekaniker Eivind Sværen, Frichsgt.4, Oslo, og hjv. Margit Helene Harbo, Rokke sogn, Berg. | Family: Eivind Sværen / Margit Helene Harbo, "Sværen" (F19)
|
| 12962 | Mekaniker ved Fosdalen bergverk i Malm. | Møller, Henrik Fredrik (I65)
|
| 12963 | Melchior Augustinussen kaller han Pastor Sundalensis et Præpositus Nordmoerrensis, vir candidus et doctus. | Sebastiansen Withe, Christopher (I1912)
|
| 12964 | Melchior ble gift med sin forgjengers enke, Mille. Deres bryllup er senere kalt århundres skandalebryllup, da biskop Arrebo i Trondheim tedde seg slik at han ble fradømt embetet. | Family: Melchior Jacobsen Falch / Mille (Milde) Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "Falch" (F1537)
|
| 12965 | Melding fra Norsk Lysningsblad 28.juli 1950: ...undertegnede Karl Gustav Hansen, Tromsøgaten 26, og Marlow Bråthen, Observatoriegaten 16, akter å drive agentur og handel med forretningskontor i Oslo under firma K.G. Hansen & co... | Hansen, Karl Gustav (I2683)
|
| 12966 | Melding fra Norsk Lysningsblad 28.juli 1950: ...undertegnede Karl Gustav Hansen, Tromsøgaten 26, og Marlow Bråthen, Observatoriegaten 16, akter å drive agentur og handel med forretningskontor i Oslo under firma K.G. Hansen & co... | Braathen, Hans Marlow (I2702)
|
| 12967 | Meldt ut fra Segerstad 20.desember, og inn til Karlstad 23.desember 1895. Adresse per 22.februar 1941: Klara 27, Karlstad. | Gråberg, Elin Maria "Finth" (I164)
|
| 12968 | Mellom 1620 og 1630. | Jonasdatter Mechlenborg, Margrethe (I3179)
|
| 12969 | Mellom 1632 og 1645 | Jensdatter Schjelderup, Anna "Schreuder" (I1872)
|
| 12970 | Mellom Dom: Sexages | Pedersen Bjerkenaas, Ole (I1538)
|
| 12971 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I4)
|
| 12972 | Melun, Aquitaine. | Capet, Philippe "Philippe 1" (I12224)
|
| 12973 | Melva Boe Obituary. With solemn reverence, we commemorate Melva Boe of West Fargo, North Dakota, whose life came to an end on December 18, 2024 at the age of 78, leaving behind cherished memories. You can send your sympathy in the guestbook provided and share it with the family. You may also light a candle in honor of Melva Boe or send a beautiful flower arrangement to the funeral service. She was predeceased by: her parents, Howard Skrogstad and Mabel Skrogstad (Flom); her siblings, Melvin Skrogstad (Jone), Eunice Duden (Marlyn) and Sharon Sprague; and her brother-in-law Roger Boe. She is survived by: her husband Ellerd Boe of Edmore, ND.; her children, Lisa Arneson (Alan) of Amery, WI, Christine Brose (John) of West Fargo, ND and Ross Boe (Star) of Orlando, FL; her grandchildren, Brady Arneson (Bethany) of Honolulu, HI, Kyle Arneson (Marli) of Portland, OR, Aaron Arneson (Rachel) of Plymouth, MN, Laura Clemetson (Ryan) of Grand Forks, ND, Joshua Brose (Hannah) of Fargo, ND, Nathan Johnson of Sabin, MN and Julia Boe of Orlando, FL; her great grandchildren, Archer, Louisa, Eden Arneson, Miley and Parker Clemetson; and her siblings-in-law, Sharon Boe, John Boe and Tim Boe (Sue). She is also survived by other nieces, nephews and cousins. Visitation will be held on Friday, December 27th 2024 from 5:00 PM to 6:30 PM and on Saturday, December 28th 2024 from 12:00 PM to 1:00 PM at the Liberty Lutheran Brethren Church (1702 32nd Ave N, Fargo, ND 58103). A prayer will be held on Friday, December 27th 2024 at 6:30 PM at the same location. A funeral service will be held on Saturday, December 28th 2024 at 1:00 PM at the same location. | Skrogstad, Melva "Boe" (I10220)
|
| 12974 | Melva Boe skrev: Our special cousin Linda Brown passed away at 3:00 am this morning. She has been a special person to so many people. Jesus welcomed her home with open arms and the words "well done, thou good and faithful servant. Et par dager senere skrev hun videre: A sad farewell to cousin Linda Brown who passed away early Friday morning. Visitation and prayer service at Hanson Runsvold FH Fargo Friday Nov 8 @ 5:00--7:00 with prayer service at 7:00. Funeral at Olivet Lutheran Church Fargo Saturday Nov 9 @ 2:00. Pray for her family and friends as they will certainly miss this special lady. | Brown, Linda (I10276)
|
| 12975 | Melvin ble innkalt til tjeneste i februar 1942. Etter endt opplæring ble han sendt til militærbasen Fort William McKinley utenfor Manila på Filippinene som radiooperatør og navigatør på rekognoseringsfly. I oktober 1943 fikk foreldrene beskjed om at flyet hans var blitt borte under et rekognoseringsoppdrag. Det var søkt etter flyet, men ikke funnet noen spor. Melvin var - missing in action - og dermed trolig død. Likevel ble han ikke erklært død før så sent som i 1946, og da kunne endelig familien arrangere en minnestund for han. | Bertheussen, Melvin Arnold (I20437)
|
| 12976 | Melvin Olaf Skrogstad, 82, Fargo, died Thursday, June 3, 2004, in his home. Mr. Skrogstad was born April 3, 1922, near Milton, N.D., where he grew up and attended school. On Oct. 19, 1947, he married Mary Stabo. They farmed for several years near Milton and Osnabrock, N.D. In 1963, they moved to Mapleton, N.D., and then to Fargo in 1965. He was a contractor in Fargo for 25 years and a veteran of World War II. He is survived by his wife; three sons, Jeff (Peggy), Burnsville, Minn., Will (Dawn) and Mike, both Minnetonka, Minn.; four daughters, Janet (Murray) Serfling, Huron, S.D., Maggie (Lyle) Heinle, Tower City, N.D., Barb (Jeff) Perreault, Alexandria, Minn., Julie (Cameron) Merkel, Harwood, N.D.; 16 grandchildren; and two great-grandchildren. Visitation: Sunday from 4 to 6 in Hanson-Runsvold Funerl Home, Fargo. Funeral: Monday at 2 in Peace Lutheran Church, Fargo. Burial: Riverside Cemetery, Fargo. | Skrogstad, Melvin Olaf (I8427)
|
| 12977 | Memorial Park Cemetery. | Skrogstad, Helen "Widness" (I8422)
|
| 12978 | Memorial Park Cemetery. | Widness, Joseph (I10300)
|
| 12979 | Menes en som jobber i tinngruve eller en som arbeider med tinn (tinn smed). | Zinow, Johan Theodor (I442)
|
| 12980 | Mens Far dro på sløydkurs til Trondheim, løste Far inn fiolinen til Fritjof. Dette gjorde Fritjof så bitter, at han senere, 17 år gammel, tok fiolinen med seg og reiste til Amerika. De snakket aldri sammen med hverandre igjen, men han skrev brev til Mor etter at Far var død. Ugift arbeider (alder 16 år) dro fra Kristiania med skipet Angelo (agent Elster) med reisemål Iowa. Fritjof tjente penger til sin første hest ved å spille fiolin. | Sværen, Frithjof (Fritjof) "Svaren" (I239)
|
| 12981 | Mens Niels jobber for Gelertsen får han innbydelse til Julius Nicolai Jacobsens bryllup på Odals Verk 16.september 1858. Ved denne anledning skriver Jacobsen til sin forlovede Olivia Jonsdatter: "Forleden dag bad jeg Gelertsen om at Hiorth maatte faae reise til vort Bryllup, da han er min ældste Bekjent her, saa jeg antager han kommer fra, omendskjønt de har det meget travelt nu." Barn: 1. Andreas Julius. 2. Axel, f.21.januar 1860, d.10.juli 1933 Gift med Fanny Burman (1861-1916). 3. Johan Fredrik, f.15.februar 1861, d.28.desember 1929. Gift med Anna Bing (1865-1950). 4. Julius Alexander, f.1.februar 1863, d.9.april 1916 5. Gunda, f.1864, d.1935. Gift med Julius Christian Juel (1853-1930). 6. Oliver, f.1865. d.1896. 7. Hilda, f.26.februar 1865, d.12.oktober 1913. 8. Anna, f.1867, d.1953. 9. Eivind, f.1876, d.1943. | Family: Julius Nicolai Jacobsen / Olivia Jonsdatter Bredesen, "Jacobsen" (F3454)
|
| 12982 | Mens og Halfvor Ounum - Gurj Holens | Monsdatter Aunum, Ingeborg "Bonæs" (I6429)
|
| 12983 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Living / Ruth Eva Zinow, "Skøien"/"Møller" (F6)
|
| 12984 | Mentz Christophersøn (Darre), borgermester Christopher Bjørnssøns eldre sønn og stamfar for de fleste nålevende ættelinjer, var født i Trondhjem 30.sept. 1598. I følge eldre opptegnelser ble han i juli 1611 satt i Odense latinskole, hvorfra han i 1618 deponerte til universitetet i Kjøbenhavn. I en alder av 23 år ble han i oktober 1621 konrektor ved sin fødeby, Trondhjems Katedralskole. Han er dennes skole første konrektor (medrektor), en stilling som da ble opprettet. I 1625 ble han tillike notarius capituli. Han tok magistergraden 24. mars 1627. Mag. Mentz's skoletjeneste varte bare til 1629, da han ble utnevnt til residerende kapellan ved Vor Frue Kirke i Trondhjem. Allerede 1630 ble han sogneprest til Domkirken og stiftsprost, og i dette embedet ble han til sin død i desember 1657. Stiftsprost, mag. Mentz Christophersøn Darre var en meget markant personlighet i den nordenfjeldske geistlighet i etterreformatorisk tid. ved siden av prestegjerningen utfoldet han en omfattende sosial-veldedig virksomhet, og på visse områder er han en pioner her til lands. Portrettet av han, som nå eies av Trondhjem Katedralskole, viser oss en sjelden imposant skikkelse, typisk for renessansens tidsalder som han levde i. Han var åpenbart en romslig personlighet, både som skikkelse og i sin virksomhet på det sosiale livs område. I 1651 opprettet han det såkalte LEGATUMMENTZIANUM med den etter datidens pengeforhold meget anseelige kapital, 600 rdlr. in specie. Det fortelles at han stiftet legatet i anledning av et rikt sildefiske, hvorav det tilfalt ham 600 rdlr i tiende. Legatet ble sjenket Københavns universitet. Avrentene skulle professorene han en fjerdedel for sin uleilighet med forvaltningen av pengene. Resten skulle utdeles til to studenter fra Trondhjems by ellerlen; de skulle ha 13 1/2 daler hver og kunne beholde stipendiet i tre år. Legatet ble, etter det norske universitet ble opprettet, overført til dette og kalles nå det DARRESKE LEGAT. Det bestyres av Oslo Universitet, som nå utnevner stipendiatene. Sammen med den danske lensherre i Trondhjem, Oluf Parsberg til jernet, stiftet mag. Mentz i 1635 drengehuset for DE OMLØBENDE POSEPILTER i Trondjemn. Denne stiftelse, som senere ble kalt Waisenhuset, var den første i sitt slag i vårt land. Mag. Mentz fungerte lenge frivillig som forstander forstiftelsen. I Trondhjems Waisenhus's historie har derfor mag. Mentz Christophersøn Darres navn en ærefull plass. Det kan også nevnes at han var en av de første som skjenket St. Jørgens Stiftelse i Trondhjem et legat; denne stiftelsen har til formål å hjelpe eldre, nødlidende mennesker med husvær og forpleining. Ved gavebrev av 18. juni 1644 ga mag. Mentz 1 Spand jordegods til Domkirken i Trondhjem; gavebrevet finnes i det norske Riksarkiv. Mag. Mentz's forfatterskap omfatter en avhandling i gresk språkvitenskap; i trykken foreligger dessuten tre likprekener som han holdt over kjente trønderske borgere. I manuskript etterlot han seg et Diarum, dagbok, over merkelige begivenheter m. v. som inntraff i Trondhjems stift på hans tid. Manuskskriptet som er bevart under Mentzeri Journal, er nyttet som kilde bl. a til Erlandsens biografiske verk om geistligheten i Trondhjems stift. Mag. Mentz var som nevnt økonomisk meget velsituert. Det vitner bl.a de mange veldedige donasjoner om som han ga til forskjellige formål; derepresenterte etter forholdene i tiden betydelige kapitaler. Det viser seg at han eide flere verdifulle eiendommer i Trondhjems by. En del av disse eiendommene har han som nevnt sannsynligvis fått i arv etter faren og morfaren, men det kan ikke ettervises lenger. Som sogneprest til Domkirken tillå det ham en embedsresidens like ved kirken, øverst på østsiden av den nåværende Munkegate. Det var opprinnelig en av de gamle kannikeboligene som etter reformasjonene ble henlagt til de nye geistlige embeder. Mag. Mentz synes imidlertid ikke å ha bodd her, i hvertfall i den senere tid av sitt liv. Til privatbolig hadde han da sin egen eiendom, som etter byens gamle regulering, før bybrannen i 1681, lå på det nordøstre hjørnet av Bredgaten (byens gamle hovedgate) og Vår Frue strete. Her bodde hans enke, Maren Schjelderup, i mange år inntil hun etter nevnte bybrann ved skjøte av 6. sept 1681 solgte eiendommen til ammunisjons- og proviantforvalter Anders Clausen Klingenberg. I skjøtet som ble lest på Trondhjems byting 22. september samme år, nevnes hennes øde tomt beliggende på hjørnet ved forrige Bredgate, med påstående kjeller, stenmuret hus og kakkelovner. Ved reguleringen etter bybrannen ble eiendommen liggende til nåv. Kongens gate og utgjør nå en del av matr. nr. 3, Frimurerlosjens eiendom. På sydsiden av byens nåv. torv eiet av mag. Mentz en have eller humlehave som det het i datiden; denne eiendommen omtales lenge som Hr. Mentzishave. I den vestlige del av byområdet, som ennå for en stor del besto av åkerland og eng, sees hr. Mentz å ha eiet i alt syv kornløkker (denne delen av byenheter fremdeles Løkkan rep. Hospitalsløkkene; Trondhjems Hospital bygslet bort løkkene som såkalt arvefeste). Mag. Mentz døde i sept. 1657. Danmark - Norge lå da i krig med Sverige, og Trondhjems by og len ble ved freden i Roskilde et halvt år senere avstått til Sverige. Mentz møtte , som en av representantene for geistligheten nordenfjells, på stændermøtet som holdtes i Trondhjem i mai 1657, like før krigen med Sverige ble erklært. Hans underskrift finnes derfor på erklæringen som de geistlige representantene ga fra møtet. Krigen og gjenerobringen etterpå av byen og stiftet rammet Trondhjem hardt. Her må nok årsaken søkes til at det delvis gikk økonomisk tilbake med flere av byens familier etter denne tid, forhold som synes å ha gjort seg gjeldende også i Mentz Christophersøns nærmeste familie. Mag. Mentz ble 25. aug. 1631 kirkelig trolovet , og 1632 gift med Maren Schjelderup, født i København 1610 og død i Trondhjem 1683 (begravet 11.januar s. å.). Hun var datter av biskop i Trondhjem, mag. Peder Schjelderup og 1. hustru, Anna Nielsdatter. Biskop Peder Schjelderup er stamfar for en vidt forgrenet norsk slekt Schjelderup. Av mag. Mentz' og hustru Maren Schjelderups barn kjennes 12 av navn; der er mulig at det har vært flere. Både på manns- og kvinnesiden har mag.Mentz tallrik etterslekt. Kilde: Fra Skjeldestad, A. F. Darre-ætti. | Christophersen Darre, Mentz (I8094)
|
| 12985 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I5381)
|
| 12986 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21962)
|
| 12987 | Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim. Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn. Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold. Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del. I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284. Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim. Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel. L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier: Dette er visselig ikke rigtig. I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei. I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger. Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649. Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet. Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet. Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus. Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig. Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning. Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente. Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal. I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag. Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok: Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris. Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler. Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre. Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet. Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal. | Tønnesen Balchenborg, Lambert Antoni (I1914)
|
| 12988 | Merovech (latin: Meroveus eller Merovius, fransk: Mérovée) er den legendariske grunnleggeren av merovingerdynastiet til frankerkongene. Han var de saliske frankernes konge i årene etter 450. Ingen samtidige kilder fins om ham, og der er lite informasjon om ham i senere frankisk historie. Gregorius av Tours nevner ham som en mulig sønn av Clodio. Ifølge legenden ble Merovech unnfanget da Clodios kone traff på en Quinotaur, et sjømonster som kunne forandre form, mens hun svømte. Denne legenden ble fortalt av Fredegar i det 7.århundre, og kan ha vært kjent tidligere. Merovech skal ha ledet frankerne i slaget ved Chalons i 451. Merovech er far til Childerik I som etterfulgte ham. | av Franken, Merovech (Merovic) (I11977)
|
| 12989 | Messe De Mariage, St. Jean Baptiste De La Salle. Louis og Lisbeth ble først viet borgelig, som skikken er i Frankrike, 22.april 1950. Deretter var de Messe de Mariage, som Louis' mor Therese skrev, i kirken St. Jean Baptiste de la Salle den 27.april. Louis' søster Blanche var brudepike. | Family: Louis Christopher Gauthier / Elisabeth Marie Francoise Therese Telchilde Omon, "Gauthier" (F631)
|
| 12990 | Mester i sæbefabrik Frantz Gauer er nevnt som ugift under folketellingen i 1875. | Gauer, Herman Albert Frantz (I1243)
|
| 12991 | Mester Nils Simonssøn innviet kapellet i Idd omkring 1630. Den 27.mai 1632 var han atter på visitas i kirken i Halden. Han forekommer 1604 som student og 1608 som respondens ved en disputas, som professor Hans Jensen Alanus holdt ved universitetet. Deretter reiste han utenlands. I 1609 var han således i Wittenberg. I 1612 tok han magistergraden i København og ble samme år sogneprest i Køge. I 1616 ble han sogneprest i Helsingør, hvor han kun ble en kort tid, da han allerede 6.juni 1617 ble utnevnt til biskop i Oslo. Her utfylte han sin plass godt, var ivrig for ungdommens undervisning og for sedelig orden og gjorde seg så yndet i stiftet, at han i motsetning til sin formann Niels Clausen Senning ble kalt den gode bisp. I 1636 innviet han gymnasiet i Christiania og søkte å skaffe dyktige lærere hit. | Simonsen Glostrup, Niels (I7357)
|
| 12992 | Mette Marie Mogensen ble gift 2.gang med landfysikus i Aalborg Anton Fredrik Sundt. Hun var bror til Niels Mogensen, gift med Philip Ernsts avdøde kones søster Gristille Matheson. | Family: Philip Ernst Mohrsen / Mette Marie Mogensdatter, "Mohrsen" (F1488)
|
| 12993 | Mette Susannes far var prest. | Pedersdatter Surland, Mette Susanne "Nyhus" (I13090)
|
| 12994 | Michael (Hungarian: Mihály; after 960–995 or c.997) was a member of the House of Árpád, a younger son of Taksony, Grand Prince of the Hungarians. Most details of his life are uncertain. Almost all kings of Hungary after 1046 descended from him. According to the Hungarian historian, György Györffy, Michael received a ducatus or duchy from his brother, Grand Prince Géza. Slovak historians specify that he administered the Duchy of Nitra between around 971 and 997. However, neither of these theories have universally been accepted by historians. Anonymus, the unknown author of the late 12th-century Gesta Hungarorum narrates that Michael's father, Taksony took his wife from the land of the Cumans. However, the lands which were dominated by the Cumans at Anonymus's time had been controlled by the Pechenegs up until the 1050s. Accordingly, Györffy proposes that Taksony's wife was the daughter of a Pecheneg tribal leader. Other historians, including Zoltán Kordé and Gyula Kristó, say that Anonymous's report may refer either to her Khazar or to her Volga Bulgarian origin. Michael was Taksony's younger son. Györffy writes that he was still a minor when he was baptized around 972. He received baptism together with his elder brother, Géza, who succeeded their father as Grand Prince around that time. Michael was named after the Archangel Michael. According to Györffy, the frequent use of the name - Béla - by his descendants – 4 kings and 2 dukes from the House of Árpád bore this name – implies that it was Michael's original pagan name. He also writes that the - a - ending of his name excludes that it was borrowed from a Slavic language, because - a - is a feminine ending in these languages. Instead he proposes, that the name derived from the Turkic bojla title. According to Györffy, Michael was a close ally of his brother, since there is no proof that their relationship was ever tense. Therefore, Györffy continues, Géza - probably gave one of the ducatus - in the Principality of Hungary to Michael, although there is no record of these events. According to Steinhübel, Michael received the - Duchy of Nitra - around 971. His colleague, Ján Luka?ka, adds that it was Michael who broke the resistance of the native nobles in this duchy. Michael's fate is unknown; Györffy proposes that he either died before his brother (who died in 997) or renounced of his duchy in favor of Géza's son, Stephen, without resistance. On the other hand, Steinhübel writes that Michael was murdered in 995, an action for which his brother Géza was probably responsible. Luka?ka likewise says that Michael was killed, apparently, on the orders of Géza. Finally, Vladimír Segeš also says that Géza had Michael murdered, according to him between 976 and 978, but he writes that Michael was succeeded by his own son, Ladislas the Bald. The name of Michael's two sons, Vazul (Basil) and Ladislas have been preserved. According to Györffy, it is probable that Michael's wife was related to Samuel of Bulgaria, because the names of his both sons were popular among Orthodox rulers, including the members of the Cometopuli family.[18] Györffy adds that Michael married his Bulgarian wife when he came of age around 980. | av Ungarn, Michael (I3735)
|
| 12995 | Michael er en ugift logerende departementskopist. Han er født 1823 i Hemnes sogn i Nordland. | Brinchmann, Michael Christopher Bernhoft (I6239)
|
| 12996 | Michael er fortsatt ugift, og han står nevnt som forhenværende konglig Fulmægtig, som lever af sin Pension. | Brinchmann, Michael Christopher Bernhoft (I6239)
|
| 12997 | Michael Stub etterfulgte Hans Petersen Arentz som sokneprest til Statsbygda, og giftet seg også med sin forgjengers enke, Susanna Schreuder. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1947/48 Vol.11. Omtale ved biskop Eiler Hagerups Nordlandske visitas anno 1734. Utdrag: D. 27.aug. visiterte annexkirken Rissen. Sognepresten, hr. Michael Stub prædiket vel. Han katechiserte med god forstand. Tre skolemestre holdes, som er sær flittige og duelige. Ungdommen er her den lærdeste i det ganske stift. Dom. X.p. Trin. (29.aug) visiterte Stadsbygd hovedkirke. Den ene skolemester katechiserte alle katechismi parter til største fornøielse. Skolemester og ungdom har ikke like i dette stift. Alting er her i god orden. Presten hadde i de tider avgjørende innflytelse på almuens opplysning, både i åndelig og bokelig henseende. Arentz ettermann, Michael Stub skriver herom i 1743 i innberetning til København blant annet: Indvaanerne her ere temmelig fredsommelige, faa eller ingen Processer føres mellem Bønder, ey heller ere de opsætsige imod Øvrigheden, naar man undtager, at de endnu ej har faaet ind i Hovedet med gode at ville contribuere noget til det høy fornødne Skolevæsen, hvortil dog deres Fattigdom erstørste Aarsag... Hvad deres Tilstand i det aandelige angaaer, da ere der kuns ganske faa, som jo ere boglærde. Den største Deel har og Bibler, Postiller, Psalmeboger etc. i deres Huuse. De besøge og flittig Kirken, endskiønt deres Kirkevei er besværlig baade tillands og Vands. Man maa dog i alt dette, Desværre !tilstaae, at mange er vankundige, som man idelig har arbeyde nok med. Det tørre og skadelige Opus Operatum, der er ligefrem Mennesket med fød, er haardt at udrydde, og ganske faa vide, hvad det er at tiene Gud i Aand og Sandhed. Vi sukke dagligen derover og hiertelig ønske, at der dog kunde engang udfindes tilstrekkelig middel til Skolevæsenets rette etablissement,uden hvilket vi komme ingen Vey med de vankundige især paa disse Steder, som ligge saa adspredte. | Hansen Stub, Michael (I1873)
|
| 12998 | Michael tok over gården Settem etter at moren døde på Åsgård i 1671. I skiftet etter Michael i 1697 var gården med påstående hus og sagbruk utlagt til kjøpmann Erik Mosberg i lille-Fosen, for hans krav i boet på 210 riksdaler, som - Mikkel - i 1692 hadde lånt av han. Til husene på gården var også medreknet 2 kakkelovner, som var en rik eiendel på en gård på denne tiden. Hustru Margrete Hansdatter Holm. Datter af Hans Christensen Holm og Birgitte Samuelsdatter Arctander. Rimeligvis opkaldt efter Hans Holms første hustru Margrete. | Sebastiansen Withe, Michael (I1970)
|
| 12999 | Michel Asbjørnsen på Bakke var 76 år gammel da han døde. | Asbiørnsen Breum, Michel "Øje" / "Bakka" (I319)
|
| 13000 | Michel var gift og hadde barn. Han er muligens stamfar til slekten Falch i Gulen og Holmedal. Den 5.juli 1547 var Adrian med på å forsegle et gavebrev fra Inger Ottesdatter Rømer til Mester Henrik Nilssøn som var kannik i Trondheim, samt et gavebrev fra Jens Bjelcke til de fattige i Hospitalet i Trondheim. Hendis Fader war Dend Erlige fromme, Dog nu Sal: Mand Michel Adrianssøn, fordum Borger udj Bergen, Barnfød udj Trundhiem, Huis fader war Adri(an) Rochertssøn, som war Borgemester udj Trun(dhiem). | Adriansen Falkener, Michael (Michel) (I2063)
|