Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 12,951 to 13,000 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 12951 | New York Bay Cemetery. | Wrege, Heinrich (I9904)
|
| 12952 | Nicholas 2, Lord of Werle (before 1275 – 18 February 1316 in Pustow, near Güstrow) was Lord of Werle-Parchim from 1283 until his death, and from 1292 Lord of Werle. His uncle Henry 1 of Werle was killed in 1291 by his sons Henry 2 and Nicholas, because he had remarried and they felt this threatened their inheritance. After a prolonged war, Nicholas 2 defeated his cousins, who had formed an alliance with Lord Henry 2 of Mecklenburg and Elector Albert 3 of Brandenburg. This allowed him to reunite Werle-Parchim and Werle-Güstrow. In 1311, he travelled to Montpellier in southern France, where he hoped to be cured of leprosy at the famous school of medicine. He was not cured, but the progress of the disease was slowed down. He retired from government and lived the rest of his life at Pustow, near Güstrow. Nicholas 2 died in 1316. After his death, Werle was split again, with Nicholas' son John 3 taking Werle-Goldberg and Nicholas' younger brother John 2 taking Werle-Güstrow. Nicholas first married in 1292, with Richeza (died before 27 October 1308), a daughter of King Eric 5 of Denmark. He had 2 children with her: 1. John 3, Lord of Werle-Goldberg. 2. Sophia (d. 6 December 1339), married with Gerhard 3 the Great, Count of Holstein-Rendsburg. His second wife was Matilda, the daughter of Duke Otto 2 of Brunswick-Lüneburg. This marriage remained childless. | av Werle, Nikolaus "Nikolaus 2" (I12607)
|
| 12953 | Nicolai Jørgensen og Kone levede sine sidste Aar hos Svigersønnen, Sognepræst Steenblock, der flere Steder i Ministerialbogen omtaler disse medmegen Agtelse og Kjærlighed; blandt andet siger han 19/10 1741: Betjente jeg paa Sygeseng min kjære Værmoder, den gudfrygtige Matrone Anne Flood, Signor Nicolai Jørgensens hærligste Hustrue. Kilder bl.a.: http://www.slekt.org/books/flood/02.html | Jørgensen, Nicolai (I15671)
|
| 12954 | Nicolaus Helvaderus selger, ved skjøte datert Kristiania 28.mars 1670, tinglyst 28.juli 1670, gården (3 skippund) til Ole Jacobsen Wevling, som da var bruker på Veflingstad. Ole ble på Veflingstad til 1675. | Jakobsen Atlungstad, Oluf "Veflingstad" / "Veen" (I19996)
|
| 12955 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10792)
|
| 12956 | Nidaros domkirke, 29.desember 1740 døpt ægtefødt Christopher. Far Niels Larsøn. Mor Kirsten Mortensdatter. | Nielsen Moss, Christopher (I2230)
|
| 12957 | Niels Aas dukker opp som bruker på Aasen omkring 1630, og betaler leilendingsskatt 1/2 daler som ødegårdsmann: Ehre Alldelis Wdarmed, saa hanicke miere formaar I Noch Halff Skatt Att Vdgiffue. Niels må være født omkring 1588, da han i 1664 var 76 år gammel. Skatt i 1640 var på 1/2 daler. Ødegårdsmannen Niels Aas og husfolket over 15 år er pålagt 6 skilling i Koppskatt i 1645. Lista navngir disse personene: Niels Aasz og Hans Høestru. I kvegskatten 1657 måtte Niels vedgå at han hadde - 10 Heste och Nød, 6 geit og 8 søffuer och suin - å skatte for. Hele 1 riksdaler 4 ort. I 1660 2 riksdaler. Landkommisjonen 1661: Aas, Niels til Støffrens prestebol 1/2 øre. 1 enge slete kaldis maraaslj, 6 læs høe, 12 skilling. I 1664 var husfolktallet 3. I 1665 var det registrering av manntallet på - halffue Ødegaarder - Aas under Dalernes provsti, Størrens Præstegield i Sogndalen sokn. Manntallet på Aasen var da: Opsidder Niels, 76 år, Bruksskyld 1/2 øre. Sønner: Ole 40 år og Joen 32 år. Matrikkel 1667: Aasz, Nielsz til Støren prestebol 18 marklag. Engeslet 1/2 ort. Forelagt at plante Hommelhage. Ingen anden Wilchor uden Huusztømmeroch Brendevedschoug. Leidang 1/2 ort. Tiende 3 skjepper halvbygg. Smaatiende 16 skilling. Arbeidspenger 1 ort. I 1670: Til Støren Præstebol 1/2 riksdaler, en engeslæt - Mer-Aazlj - 6 lass høy 1/2 ort. Det var sønnen Ole som overtok farsgården. | Olufsen Aasen, Niels "Aasz" (I1658)
|
| 12958 | Niels Andersen Hjulstads sønn D: Mons. Mor er Gollau Larsdatter Hjulstad. | Nielsen Jølstad, Mons "Hjulstad" (I2282)
|
| 12959 | Niels Anderssen Gjolstad gl: 66 Aar | Andersen Gjølstad, Niels "Hjulstad" (I2288)
|
| 12960 | Niels Bastianssøn var gift 3 ganger. Med sin 1.hustru hadde han i alle fall 1 datter og 1 sønn. Med sin 2.hustru hadde han 5 barn. Hans 2.hustru døde i barselseng og ble begravet i Bragernes 9.desember 1646. Niels ble gift 3.gang 10.september 1648 med Anne, som døde samme sted og ble begravet 11.juni 1682. Dette siste ekteskapet var trolig barnløst. Barn: 1. Christence, født ca.1630 i Bragernes, begravet 28.desember 1708 i Kristiania. Gift i Kristiania 24.juni 1653 med handelsmann og trelasthandler Oluf Torstensen d.e. fra Arneberg i Hof i Solør. Han ble begravet i Kristiania 28.januar 1677. De fikk minst 2 barn. 2. Caspar, født i Bragernes. Caspar ble antatt som soldat i hollandsk Ostindia 29.desember 1661, og døde der. Hans søster var eneste arving etter han. 3. Bastian, døpt 21.mai 1637 i Bragernes, begravet 17.mars 1704 i Lardal. Var personlig kapellan for sokneprest John Simonsen Krog i Sem i Jarlsberg, deretter kapellan i Lardal. Sokneprest i Lardal fra 1.desember 1670. Bastian ble trolig gift i 1675 med Augde Andersdatter Thurmann fra Tønsberg, som var enke etter Bastians formann i sokneprestembedet, Oluf Schierven. De fikk 3 barn. 4. NN Nielsdatter, døpt 30.januar 1639. Trolig var det hun som ble gift 1.gang 27.desember 1657 i Bragernes med Haagen Pouelsøn, og 2.gang med Anders Christensen. Hun hadde 1 barn i det første ekteskapet. 5. Kirsten, døpt i Bragernes 2.februar 1641. Gift 1.gang 5.september 1658 i Bragernes med Jochum Jørgensen Barschier, 2.gang 23.oktober 1659 med Hans Lauritzøn. I siste ekteskapet hadde hun 1 barn. | Bastiansen Stabel, Niels (I25442)
|
| 12961 | Niels begynte som kontorsjef for sin gamle venn reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen, som fra 11.februar 1853 hadde tatt borgerskap i Fredrikstad som sjef for sitt firma J.N.Jacobsen & co, som drev trelasthandel. De hadde blant annet kontorer i Storgata 10. I 1873 står kontorsjef Niels Hiorth nevnt under Nygaardsgaten 12. Det er sjelden en mann tiltrer en ny, overordnet stilling med de kvalifikasjoner og med de forutsetninger for å kunne utfylle den som Hiorth gjør. Han førte bøkene på en mønstergyldig måte like til medio 1909. Han kjente godt til leverandører og forhold i Oppland fra sin egne forretningsvirksomhet. Han hadde med tømmerberegningene å gjøre og var alltid med til hovedstaden i markedstiden. Om Hiorth står det også at han stikker sig aldri frem og benytter sjelden sin prokura. Niels S. Hiorth nøt en så stor tillit at ingen revisor overvåket han ved firmaets overgang til aksjeselskap i september 1894, skjønt statuttene påbød dette. Niels S. Hiorth var hjemme i det hollandske språk, og skrev også tyske brev med gotiske bokstaver. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12962 | Niels ble først antatt i tjeneste hos erkebisp Olaf Engebretsen. | Lauritzen Arctander, Niels (I8992)
|
| 12963 | Niels ble lagmann i Agder i 1599, og tok opphold på Holme i Mandal. Han opptrer ved herredagen i Stavanger 6-8.august 1607 som Niels Lauritzønn, fordum laugmand paa Augdeside. Ved herredagen i Skien 16.august 1613 er erlig och welb: mand Peder Grube till Alstrup och Niels Lauridtzsenn, fordum laugmanndt vdj Manndalsleenn stevnet. Disligeste møtte her wdj rete fornevnte Niels Lauridtzsønns, førige laugmandt paa Augdeside, hanns sønn welacht mandt Jfweer Nielsenn, borgermester i Thunsberrig, paa sinn faders och welbemelte Peder Grubbis wegnne.... | Lauritsen, Niels (I1895)
|
| 12964 | Niels Christophersen Maas, 32 år gammel og ugift, er skreddersvenn hos skreddermester Peter Lindholm i Ørger Veiten 1, 6.Rode i Trondheim, hvor han også bor. | Christophersen Moss, Niels (I2233)
|
| 12965 | Niels Colbiørnsen fød 1681 den 10 Janu. Som indfaldt paa en Søndag om Afttenen Kl. 8, og døde den 18 ditto. | Colbjørnsen, Niels (I7367)
|
| 12966 | Niels fikk holdt sin konfirmasjon hjemme hos sin principal Thomas Thomassen i Drammen, hvor han var handelsdreng. Hans far, Mathias, var ikke i Niels' konfirmasjon. Han kunne ikke reise på grunn av dårlig økonomi. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12967 | Niels født Mandal eller Fredriksborg? | Pedersen Schjelderup, Niels (I2147)
|
| 12968 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Family: Niels Nielsen Moss / Living (F7843)
|
| 12969 | Niels Hiorth hadde gjerne sine ukentlige "l'hombre"-aftener på klubben "Vennehaabet" i Gamlebyen, hvor han og "Ola Malakka" og et par andre venner lot spillet avveksle med gemyttlig passiar og latter, dertil en liten toddy ikke å forglemme. Mangelen på festivitetslokale var tidlig i 1870-årene et utbredt klageemne blant de bedrestilte borgerne på Vestsiden, og i januar 1873 sentes ut en aksjeinnbydelse, undertegnet av 9 trelastgrosserere og en skipsreder. Tomt og tegninger til egnet lokale lå klare. Etter at Fredrikstad Dampbageri var brent for annen gang i 1871, lå denne tomten brakk. Eierne J.N.Jacobsen og Halvor Bjørneby stilte tomten og assuransesummen på 10.600 speciedaler til disposisjon for byggingen av festivitetslokalet. Det gikk likevel trått med aksjetegningen og byggingen, selv om enkelte formuende trelasthandlere støttet med betydelige tilskudd. Den 7.desember 1875 hadde 28 herrer kommet sammen og stiftet "Klubselskabet Phønix", et navn som var inspirert av bygningen som hadde reist seg av asken, eller var dette navnet heller tatt i arv etter en sammenslutning av yngre herrer som hadde holdt til i søstrene Jensens spiseforretning. Andelshaverne var selvskrevne medlemmer, andre måtte innvelges ved avstemning. Trelastgrossererne utgjorde den dominerende korporasjon. Av de første 47 medlemmene hadde 21 tilknytning til trelasthandelen. Ellers var skipsredere, skipskapteiner og kjøpmenn godt representert. Den 6.januar 1876 kunne festivitetslokalet innvies, og det fortelles at maling og ferniss var så fersk at de dansende både satt og hang fast. I kjelleretasjen var det en tid en restaurant, og ellers inneholdt "Phønix" blant annet en fullt utstyrt teaterscene. På 25-års stiftelsesfesten 7.desember 1900, blir Niels slått til ridder av den samme aften innstiftede "Phønix"-orden med denne devise: "Dit lune Smil dig skaffed tusind Venner, Sligt ikke en af hundred tusind hænder." | Jacobsen, Julius Nicolai (I7398)
|
| 12970 | Niels Hoff og Erich Præsthus Slagsmaal ved Corporalsbroen om en husmandsplass. Niels Hoff ble dømt: Har været første aarsage og begynder saae i dend henseende bør hand derfor efter Lovens Bogs 7 Cap: 8 art. betale udj Bøder: 9 Riksdaler. Anno 1753 dend 24de Oct. | Nielsen Hoff, Niels (I13118)
|
| 12971 | Niels Hov ble medeier i Sørli i 1781, da han fikk skjøte 6 marklag - samme som Ole Stavrum også hadde. | Biørnsen Frøset, Niels "Stavrum" / "Skain" (I1573)
|
| 12972 | Niels Håvardsen betalte i 1680 skatt for en murgård på 350 riksdaler, og eide i 1683 flere hus i Vaterland som ble leid ut til andre. | Håvardsen Kirchemoe, Niels (I6910)
|
| 12973 | Niels Jacobsen Lille Linge døde 70 år gammel. | Jacobsen Røen, Nils (Niels) "Lille Linge" (I323)
|
| 12974 | Niels Jensen Friis var først gift med Kirsten Andersdatter Bruse, enken etter eieren av Røros kobberverk, Lorentz Lossius (død 1654). Niels Jensen Friis ble gift 3.gang med Gidsken Pedersdatter Schjelderup (1670-1742), datter av sokneprest til Støren Peder Jørgensen Schjelderup og Clara Tausan. | Family: Niels Jensen Friis / Boel (Bodil) Clausdatter Stabel, "Friis" (F10077)
|
| 12975 | Niels Klokker og Giertrud Bonæs. | Olsdatter Bonæs, Kari (I6470)
|
| 12976 | Niels Lauritz var ægtefødt av foreldrene Gaardbruger Johannes Carlsen Schøyen og Maren Gundersdatter fra Lensmandssætra. Faddere var Reginald Mørch og Hellena Mørch, handelsbetjent (?) Ole Skappel, gaardbruger Carl Mørch på Tyslevseter og Stud.theol (?) Jørgen Jørgensen. | Schøyen, Niels Lauritz (I3848)
|
| 12977 | Niels Monsen Hjulstad 70 1/2 Aar | Monsen Jølstad, Nils "Hjulstad" (I2272)
|
| 12978 | Niels og Ingeborg Bones | Olsen Bonæs, Niels (I6453)
|
| 12979 | Niels Ols Rogstad 20 aar. | Olsen Rogstad, Niels (I2478)
|
| 12980 | Niels Olsøn Hoff var 75 aar og 3 Maaneder gl ved sin død. | Olsen Hoff, Niels (I2445)
|
| 12981 | Niels overtok ved morens død den jordepart hun ennå satt med på Tovik i Trondenes, og bygslet samtidig en ledig halvvågsleie i nedre Sandstrand. Da så Rosenfeldt flyttet, overtok han også resten av Tovik og frasa seg jorda på Sandstrand. Niels drev stort gårdsbruk i Tovik og deltok i fiske, men drev aldri jektebruk, slik som det har vært antatt i en del opptegnelser om Schjelderupslekten. Niels mistet julaften 1723 alt sitt gods på grunn av brann påsatt av noen svenske reinlapper som hevn for manglende brennevinsleveranse: Tollefsmessedagen 23.desember 1723 brente kornladen, alle hans Fæhuuse og høyladene med korn og høyavling ned til grunnen. I et bønneskriv til kongen datert 11.juli 1724, for å oppnå skatte- og landskyldsfrihet for noe år, forteller Niels selv hvordan han mente brannen var oppstått: ...nogle finner som samme dag var hos mig, og komb til mig noget beskiencket, og Een i blandt dem kaldet Ørelaus-Olle, gjorde sig meget u-nøttig og paa det siste udformede mig af mit eget Huus fordi ieg iche hafde Brendevin at lade dem faa saa meget som de vilde, saa ieg var der over nødsaget at gaa ud af min Stue at hindre hans Overlast, og derover maatte give ham nogle Slag og drive ham med hans Cammerater fra min Gaard. Mens da ieg formenede mig at være fri og i Roelighed, viste ieg iche af før med at min Kornlade stod i lys Lue och var anstuchen paa dend indre side, som ingen af os i Gaarden kunde see.... Han opplyste videre at bare tømmer til å bygge husene opp på nytt ville komme på minst 20 riksdaler. Niels oppnådde skattefrihet i 2 år, men kom ingen veg med sine anklager mot Ørelaus-Olle, eller Ole Johnsen, en svensk reinlapp som holdt til i Mærraskaret i Grovfjorden. På høsttinget for Astafjord 1726 ble Ole frikjent for ildspåsettelse. I 1726 avsto Niels godvillig halve gården, eller den parten som senere ble kalt indre Tovik, til Iver Andersen, mens han beholdt den andre part (ytre Tovik). | Andersen Schjelderup, Niels (Nils) "Tovigen" (I8514)
|
| 12982 | Niels S. Hiorth og hans gode venn J.N. Jacobsen var med å opprette Fredriksstad Spareskillingsbank, og de var også medlemmer av direksjonen. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12983 | Niels Severin begynte 13,5 år gammel i krambulære hos kjøpmann Thomas Thomassen i Drammen. Kontrakten dem imellom ble underskrevet 1.november, og dette dokumentet viser hvordan handelsopplæringen foregikk før landet hadde fått handelsskoler. Den 6 år lange læretiden som handelsdreng besto i opplæring i almennkunnskaper og spesialopplæring i handelsfag gjennom praksis. Handelsdrengenes avhengighet til sine principaler forstår man av brevvekslingen mellom Niels' far, Mathias, og Thomassen i 1838. Thomassen ønsket å tilføye i kontrakten en passus som fantes i en liknende kontrakt som før var sluttet mellom Thomassen og en annen drengs far i 1824, og den lød slik: Fremdeles forpligter jeg mig til at være Borgen for Opfyldelsen af foranførte hans Pligter og indestaar i ethvert Tilfælde Thomassen for den Skade som kunde tilføies ved Utroeskab eller Forsømmelse i de Foretninger der ifølge denne Contract paalægges ham at udføre, dog skal der med Hensyn til Forsømmelse ikke komme i Betragtning, når samme skjønnes at være skeet imod hans Villie og Vidende. Som den kloke og ansvarsbevisste mann faren Mathias Hiorth var, ønsket han at passusen skulle gå ut av kontrakten, noe som Thomassen gikk med på. Det viste seg at de handlet riktig, for da Nils sluttet hos Thomassen fikk han attest for at han ved sin udviste Troeskab, Flid, Duelighed og Orden hadde gjort seg berettiget til det bedste Skudsmaal. Handelsdrengen Niels bodde hos sin principal, og var som en sønn i huset til Thomassen. Han ble sågar konfirmert i dette hjemmet, den 26.april 1840. Thomas Thomassen gikk fallitt i 1842, og Niels fortsatte da i lære hos Adolf Chr. Rodskau, hvor han var til juli 1844. Han ble fritatt for de 4 månedene som gjensto av læretida, og dro, trolig som ferdig utskrevet kjøbsvend, til Halden. Attesten fra Rodskau var også lik den Niels fikk av Thomassen. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12984 | Niels Severin Hiorth ble i 1869 valgt som medlem av Fredrikstads Sparebanks representantskap. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12985 | Niels Sjursen (Sivertsen) fra Frøset fikk bygselbrev på 1 øre i Frøset fra Hospitalforstanderen Jens Henrik Svaboe, datert og tinglyst 14.oktober 1766. Bygselbrev fra samme til Niels på 2 øres leie i Frøset med bygsel og landskyld er datert 2.januar og tinglyst 31.juli 1769. Til tukthuset 12 skilling. Året etter betaler Niels 1 1/2 riksdaler i leilendingsskatt. | Sivertsen Frøset, Nils (I13717)
|
| 12986 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I24573)
|
| 12987 | Niels var Direksjonsmedlem i Fredrikstad Tømmerdirektion., med et par års avbrytelse fram til 1873. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12988 | Niels var førts i tjeneste hos noen adelige personer, og deretter hos hertug Jørgen av Lyneburg, far til kong Fredrik 3's dronning Sophie Amalie. I 1622 ble han av kong Christian 4 beskikket til embedet på Hedemarken i Akershus len, confirmert deri av kong Fredrik 3 21.mai 1651. Niels ble fradømt embedet i 1661. Kilde: Norske Rigs Register VI 255. | Rasmusen Muus, Niels (I7149)
|
| 12989 | Niels var tilstede på herredagen i Christiania den 4.august 1585, og kalles da borgermester. Anno 1597 denn 29 maij døde mijn salig moder Randi....... Same tijdt war faer ttel Dansken och solde hans skijp same gang. Den 20.juni 1597 deltar Niels som bisitter i lagtinget på Målstuen i Tønsberg, hvor det dømmes i eiendomstvisten mellom Sande herred prestegård og arvingene etter hustru Gudrun på Bø. Han var forsatt borgermester i Tønsberg da kong Christian 4 med følge tok inn på hans gård i Storgata, under sitt opphold i byen. Anno 1599 om pijns tijdt drog faer tell Mandal. | Lauritsen, Niels (I1895)
|
| 12990 | Niels viste alt i disse unge år Flid og gode Sæder og gjorde understøttet af særdeles heldige Evner efter sin Alder gode Fremskridt. | Hiorth, Niels Severin (I25)
|
| 12991 | Niels' far Simon Jensen var prest i Glostrup. | Simonsen Glostrup, Niels (I7357)
|
| 12992 | Niesen Margaret Nelson skriver i et brev til sin kusine Ruth Skøien datert 13.august 1971: Dear Ruth: Well, I guess you know by now that Aunt Gusta passed away two weeks ago. She didn't suffer too much at the end as they gave her pain killers. She actually died of cancer. When Cora and I went to see her you would hardly recognize her she was so shriveled up and thin. They held the wake only one night at the same funeral home that Alice was laid out in and there weren't too many people there as most of Alice's frends live in Chicago and they think Glenview is too far away. I saw Ruth at the wake... | Lorentzen, Gustava Alette "Petersen" (I506)
|
| 12993 | Niesen Molly skrev på sin facebookside 1.desember 2019: Last Wednesday, our family had to say goodbye to one of my favorite people. My Uncle Tom was kind hearted, laid back, free spirited, always made us laugh, and is the only other person who loved golf as much as Dad does. I am so grateful to have had the relationship I did with him. We were always so fortunate to spend every spring growing up, in St.Pete Beach and be able to spend time with him. For over a decade, he showed us all what being a fighter looks like. Our hearts our heavy, but he is finally at peace. Love you, Thomas Roewer. You also will be the only person ever allowed to call me Mole-eee. | Roewer, Thomas Frank (I9867)
|
| 12994 | Niesen Ruth Eva fortalte at hun husket at Karl Kristian kom på besøk til søsteren Ruths familie i Sorgenfrigata 29B på Majorstua. Han var da et ærend i Oslo for å se på frimerker på en salgsutstilling. | Lorentzen, Karl Kristian (I40)
|
| 12995 | Niesen Siv skrev i sin blogg: Gode minner! 14.jun.2007 kl.21:06: Så er Halvard vel og vakkert i graven. Det ble litt vanskelig da feil grav var åpnet. Sermonien måtte avsluttes uten en åpen grav, men etter hvert ordnet det seg så godt det var mulig ut i fra forutsetningene. Været er bra og nå må vi bare se fremover. Mange gode minner vil etter hvert lege sår og livet går videre. I hvert fall håper jeg det blir slik. Nå skal vi prøve å slappe av i helgen så får vi se... | Aune, Finn Halvard (I842)
|
| 12996 | Niesen Siv skrev i sin blogg: Halvard er syk.29.mar.2007 kl.07:47: Min døve onkel Halvard har nå over tid vært ute av form. Vi har alle vært bekymret for han. Han er trett, han er blitt tynnere og orker ikke mye. Han som i alle år har dratt rundt på besøk hos fanilien hver kveld hele uken sitter nå ofte hjemme for seg selv. For 14 dager siden tok jeg han til legen og ba om en skikkelig sjekk. Hans lege tok det på alvor og tok masse prøver samt sendte han til røntgen. I går kveld ringte legen og fortalte at Halvard nok er alvorlig syk. Lungen har delvis klappet sammen og han hadde en veldig høy senkning. (hva nå det betyr). Nå skal jeg hente han klokka ti og kjøre han til legen igjen. Legen vil skrive ut innleggingspapirer og Halvard skal på sykehus. Dagen går vel med, men det for våge seg med jobb og så videre. Halvard må ha noen med seg. Han kan ikke lese eller skrive og klarer ikke å kommunisere med leger og sykepleiere uten hjelp. Hele familien er bekymret. Vi trenger Halvard i livet vårt. Triste omgivelser!10.apr.2007 kl.09:49: Man bør helst være frisk for å være syk. I det siste har jeg brukt mye tid på sykehuset hos min døve onkel. Ham ligger på et lite trist rom, maling skaller av, det er trangt, ikke noe privatliv (det ligger en annen mann en halv meter unna), alt er grått, trist og lite oppmuntrende. Døren står åpen ut mot en lang korridor. Der alle som går forbi kan se rett oppi Halvards seng. Hvordan skal Halvard kunne bli frisk i slike omgivelser. Når du er syk bør du være i positive omgivelser, som gir det ekstra løftet som skal til for å gjøre deg bedre. Omgivelsene har stor inflytelse på helsen og hvordan vi føler oss. Farger, intreniør og lys med mere påvirker hvordan vi føler oss. Et ordtak jeg liker godt heter: Å erkjenne, er å forstå hvordan verden er, å handle er å ville forandre verden. Desverre er det slik at vi altfor for skjelden tar inisiativ for å gjøre ting bedre. Merkelig egentlig for ofte er det kun engasjement som skal til. For et liv!!!13.apr.2007 kl.13:36: I går kom min døve onkel Halvard hjem fra sykehuset og min mor ble innlagt. Halvard trenger mye omsorg og vi skal i løpet av dagen prøve å få en avlastningeplass til han. Min mor er i generell dårlig form i tillegg til hjerteproblemmene hun har og jeg vet ikke hvor lenge hun blir på sykehuset. I alle fall er det en runde uten stans hvor man prøver på dekke alles behov inkludert sitt eget. Noe som helt klart ikke går. Heldigvis er vi mange søsken og så vi får prøve etter beste evne og fordele ansvar. Noen av de voksne barna må også kunne stille opp. Nå er det heldigvis helg og vi slipper å tenke på arbeid i tillegg. Skal prøve å slutte å sutre nå. Egentlig så er det et luksusproblem. Å ha snille gode foreldre og en onkel som Halvard, hvor heldig kan man bli. Alt de har gjort for oss, nå er det vår tid.kommet.. så da så.. Trist i dag!15.apr.2007 kl.11:11: I går kveld var vi hos Dag og Wenche på Stjørdal hvor vi fikk servert nydelig scampi og pasta. Litt rødvin attåt gjorde ikke at det smakte verre. Etter maten spilte vi zatzy uten at det smakte like godt. Gutta slo oss med 2-1. Heldigvis vant vi den siste runden slik at vi kom fra det med æren i behold. Koste oss likevell. Godt bare å sitte å spille noe så ukomplisert men likevell moro. Noen ganger er jeg trist helt uten noen spesiell grunn. Da prøver jeg hardt å ta meg selv i nakken. Selv om man lett kan finne 100 grunner for å være glad og takknemlig for det livet jeg lever klarer jeg ikke helt å riste det av meg. Andre ganger har tristheten en årsak. Noen skuffer deg, du får ikke respons på ting du vil oppnå, noen sårer deg, noen stiller ikke opp når du trenger dem. På fredag da vi kjørte Halvard til døves aldershjem og overlot ansvaret til betjeningen der følte jeg meg trist på hans vegne. Selv om det bare er for noen dager føltes det ikke godt, men jeg vet også at vi ikke har kapasitet til å ta vare på han med alle de behov han har nå. Jeg så meg rundt på hjemmet og tenkte på at dette kan være fremtiden vår også. Mange eldre som sitter og venter. Venter på mat, på stell, på besøk eller bare venter på.. :( Nå skal jeg prøve å ta meg sammen. Det kan være fremtiden, men det er ikke nuet. Det er antagelig mange, lange år til. Nå skal jeg ta en sykkeltur , ta Terry i kurven og få litt frisk luft. I ettermiddag skal jeg besøke mamma på sykehuset og halvard på avlastingshjemmet. Dagen blir siikkert fin.. :-) 27.apr.2007 kl.08:47: I dag må jeg kjøre Halvard til legen igjen. Han har en infeksjon i foten som trenger behandling. Antagelig må han enten på sykehus igjen eller på det nye døvesenteret på Havstad. Litt vanskelig å være tvungen å følge han rundt i arbeidstiden. Blir ikke bare populær på jobb til tross for at jeg bruker feriedager og avspassering. Vi har snakket med døveforeningen for å finne en løsning på dette. Ingen i familien har anledning til å fylle alle Halvards mange behov for hjelp for tiden. Sliter litt med dårlig samvittighet og synes det er veldig trist at vi nå er kommet i den situasjonen at mange ting rundt Halvard er problematisk. Det sliter på oss alle. Ingen menneske skal behøve å føle at man er en byrde for andre. I hvert fall ikke Halvard som har nok å slite med fra før. | Aune, Finn Halvard (I842)
|
| 12997 | Nikolai Hoff gikk på privatskole i Gudbrandsdalen og deretter på middelskole i Farsund. Som gymnasiast var han elev ved Kristiandsand katedralskole (Latinskolen), hvor han tok examen artium i 1902. | Hoff, Nicolai Johan (I12648)
|
| 12998 | Nikolaus Arneson (d. 1225) også kalla Baglarbispen fordi han under borgarkrigstida på 1100-1200-talet var leiar for baglarane, som kjempa om makta med Magnus Erlingsen mot Kong Sverre og Birkebeinarane. Likevel var det han som kronet kong Sverre i Bergen i 1194. Nikolaus var son av Dronning Ingrid og Arne på Stodrheim. Nikolaus vart utdanna som prest m.a. i Danmark og Paris. Nikolaus vart utnemnt til bisp i Stavanger 1189, og i Vika (Oslo) 1190. Sjølv om Nikolaus Arneson var leiar for baglarane, var han kjend som ein særs dyktig statsmann og diplomat. Dro til Danmark i 1195, og stiftet Baglerpartiet. Forsont med Håkon etter Sverres død, men fortsatt strid. Underkastet seg Håkon i 1217. Då kong Sverre døydde, var det Nikolaus som heldt gravtalen. Og då Nikolaus sjølv døydde i 1225, helt kong Håkon Håkonson minnetalen over ein mann som ingen overgjekk i klokskap og vyrdnad. | Arnesen på Stodrheim, Nikolas (I4393)
|
| 12999 | Nils Andersen bygslet gården av Trondhjems Hospital omkring 1750, etter sin mor som drev gården en tid etter mannes død i 1747. I Saxhoug Sogn under Hiulstad (K: ingen soldat anført) finner vi i 1755-manntallet: Bonden Niels 35 år. Bondens qvinde Godluf 25 år. Deres barn Anders 5 år, Lars 1 år, Ingebor 6 år og Ane 3 år. Golla Larsdatter er i tellingen i 1801 nevnt som 80 år gammel og - Enke efter første ægteskab. | Andersen Gjølstad, Niels "Hjulstad" (I2288)
|
| 13000 | Nils Andersen Lyngstad var bondelensmann. Justisprotokollen for 24.januar 1690 viser at han hadde vært i slagsmål med Lars Asbjørnsen en kveld de hadde vært sammen på Hjulstad. Slagsmålet sto ved nordre Almenningsgrinda, og det var lensmannen som angrep. Han rev Lars av hesten, og behandlet han ublidt. De ble begge dømt til bøter, lensmannen med 9 lodd sølv og Lars med 3 lodd sølv. Lensmannen fikk dessuten pålegg om å holde seg fra ufred. En gang før hadde han skamslått drengen sin. Nils Andersen døde i 1699, og skiftet etter han mellom enken Mali Olsdatter og de 6 barna deres sto samme året. Boens formue blef Registrerit och wurderit, saa wit forfantis som efterfølger: Tin: 1 fad 7 mrk. ad: 6skl. - 1 ort 18 skilling. Messing: 1 liusestage - 20 skilling. Sengklæder: 1 underdyne - 2 ort. 1 Kaabschindsdyne - 2 ort. Heste Creatur: 1 Røed Hest 15 aar - 3 riksdaler. 1 sort schiud med føl - 2 riksdaler 2 ort. Quæg: 1 koe Graasi - 2 riksdaler 2 ort. 1 dito Bugaas - 2 riksdaler 2 ort. 1 Quie - 1 riksdaler 3 ort. 1 Oxe - 1 riksdaler 2 ort. 3 voxen sauer - 3 riksdaler 1 ort 12 skilling. 3 voxen Gieder - 1 riksdaler 2 ort. Korn: Er saad i Jorden. biug 1 1/2 tn. ad: 2 rdl. - 3 riksdaler. Hafre 1/2 td. - 2 ort 12 skilling. Siø Redschab: 1 sildgarn - 3 ort. 1 dito - 2 ort. Jernfang: 1/4 i 1 grl saltkiel - 1 riksdaler 2 ort. 1 bagstjern - 1 ort 12 skilling. 1 Nafr - 12 skilling. 1 dito - 6 skilling. 1 Hiem Quern - 1 ort 8 skilling. 3 grev - 12 skilling. 1 Ristel och plougtoege - 12 skilling. 3 liar - 18 skilling. Treefang: 2 Kar ad:1 ort - 2 ort. 1 schab i stuen - 1 riksdaler 1 skilling. 1 dito i Wraaen - 1 ort 8 skilling. Summa Summarum. Boens formue efter Wurdering = 30 riksdaler 6 skilling. Derfra giort Udleg til efterschrevne Bortschyldig Gield - . Efter ligning blifr i behold af boet 1 ort. Efter forsch.ne beschaffenhed blifr intet i behold for Arfingerne. Huor med dette schifte fich ende. Vurderingsmenn var bygdelensmann Clemet Dahl, Peder Saxoe og Hans Saxoe. | Andersen Lyngstad, Nils (I3806)
|