Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,001 to 13,050 of 16,597

#	Notes	Linked to
13001	Nils Arveschoug Brinchmann, skattefoged Kr.a., f.2-4-1867 Ofoten av distr.læge Fredrik B. og Annette Marthine Arveschoug. Student 1886, c.j. 1891, sorenskriverfuldm., sekr. i Finansdept. 1894, byraachef 1902, skattefoged i Kr.a. 1908, medl. kroningskom. 1906. Kroningsmedaljen. Gift 1895 med Jenny Louise Flor, f.1870, dtr. av handelsfuldm. Georg William Flor, Kr.a.	Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)
13002	Nils begynte sine medisinstudier i Oslo høsten 1953. Planen var å bli lege som faren Alex. I november 1955 var han oppe til første avdeling av sin medisinske eksamen, og skulle være ferdig med den til jul. Dog hoppet han av medisinstudiet i 1957 til fordel for ingeniørstudiet.	Brinchmann, Nils Christopher Vogt (I1117)
13003	Nils Cane er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som sønn av Gunnar Cane og far til Gaute Cane. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.	Gunnarsen Kane, Nils (Nicolaus) (I3429)
13004	Nils Christian står regisrert som 19 år gammel ugift gårdmannssønn fra Strandebarm.	Torbjørnsen Lille Linge, Nils Kristian "Nels" (I362)
13005	Nils døde kort tid etter datteren Annas bryllup av lungesot.	Jansson Norra Wiken, Nils (I207)
13006	Nils er nevnt i 1581.	Gudtormsen på Torsnes, Nils (I425)
13007	Nils er nevnt i en rekke dokumenter, og det refereres her fra noen av dem. Berghi på Frøsø 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756. Brev om prov og forlik fra Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland: De var samme dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks så han døde av det. Før sin død hadde Tove for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen. Arne og Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda. Kristin (Hallvardsdtr.), hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi, samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker, og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson ham grid. Beseglet av utstederne, Botolv Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson og Nikolas Askjellsson. Kommentar fra Bjørn Markhus: Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn. Ahnlund/Jemtland s.223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland, men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående versjon. 18.mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 757. Avhendelsesbrev fra Nikolas Hallsteinsson: For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle, opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket han hadde i Ragunda. Beseglet av utstederen, Olav Håkonsson og Nikolas Eskillsson. firir berghi på Frøsø, 1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020. Provsbrev fra Lavrans Gunnason, lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår: 24.februar var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som Nikolas hadde på Olav. Lørdagen etter møtte Olav på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for ham. Beseglet av utstederne. Det er med stor sikkerhet antatt at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet. Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal, og har ført den til prestegården i Sveg. Deres datter Mette Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur, og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg, Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke.	Family: Nils (Nikolas) Hallsteinsen / Kristin Halvardsdatter (F2916)
13008	Nils Eriksen giftet seg med Siri Olsdatter fra Ertshus i 1826. Disse 2 overtok farsgården Nordstu på Nord-Solberg. Skjøte fra Erik Larsen Solberg til sønnen Nils Eriksen på Nordstu på Nord-Solberg, matrikkelnummer 405, 2 øre 6 marklag for 600 speciedaler. Kårbrev til foreldrene Erik og Kari: 1/4 tønne rug, 4 tønner bygg, 5 tønner blandingskorn,1 tønne lettbygg, for til 6 kuer, 12 sauer m.m. Datert 3.februar 1823. Tinglyst 29.juni 1823. I 1835 er buskapen på gården 2 hester, 17 kyr og ungdyr, 23 sauer og 1 svin. Utsæd 1 tønne bygg, 4 1/4 tønne blandingskorn, 1 tønne havre og 3 1/4 tønne poteter. I 1845 er buskapen på gården 2 hester, 18 kyr og ungdyr, 16 sauer og 1 svin. Utsæd 1 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 5 tønner poteter. Skjøte fra Siri Olsdatter til sønnen Erik på hele L.nr.104 for 3 daler 4 ort 19 skilling, og L.nr.182 Kulmo for 900 speciedaler og kår. Kirkeparten følger med. Datert og tinglyst 4.desember 1861. Festebrev fra Nils Eriksen til sønnen Lars og hans tilkommende kone og barns levetid på plassen Kalvhagen under hele L.nr.104 og på enget eller slåtten under Kulmo m.m. Datert 12.oktober 1861, tinglyst 16.januar 1864.	Erichsen Solberg, Nils (I1445)
13009	Nils Hiorth tok med seg kona Gretel og sine to døtre på 16 og 18 år, Frauke og Ude, til Norge i 1958. Han var sendt hit av en seilflyver-forening, og han skriver meteorologiske artikler i bladet Thermie. Vesla Jelstrup fortalte i sitt brev á 27.august, etter at de hadde besøkt henne i Oslo, om Nils: ...har han levet i stor fattigdom og svært ofte arbeidsløs... Etterkrigstidens Tyskland var ikke enkel å bo i.	Hjorth, Niels Normann (I1146)
13010	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18340)
13011	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18340)
13012	Nils Jonson var rett så gammel, da han giftet seg med frøken Sara Marie, ei innflytter til Brattfors, trolig fra Norge.	Family: Nils Jonsson Fors / Sara Maria Harboe (F137)
13013	Nils Kjelbergsen fikk den 20.oktober 1725 skjøte på halve Berg (br.nr.1) 1 øre 6 marklag av John Ertzgaard, som var gift med Willum Madzens enke (Nils var brorsønn til Willum Madzen Ertzgaard). Nils drev også som glassmakar. Brannskatten i 1730 var 1 ort. I 1740 eier Nils 2 øre 12 marklag. Nils fikk skjøte på Hjelsvold (gr.nr.146) i 1742 og drev denne som underbruk til 1750.	Kjelbergsen Lilleflor, Nils "Berg" (I4055)
13014	Nils kom til Slesvig den 25.juni 1134, hvor han ble advart mot mulig overfall. Skal jeg frykte kjeleflikkere og skreddere?, skal han ha sagt og begynte å spasere nedover hovedgaten til fots, kun i følge med sin personlige vaktstyrke. I nærheten av det kongelige palasset angrep borgerne vaktstyrken og drepte dem en etter en mens vaktene forsøkte å beskytte kongen, men forgjeves – kongen ble stukket ned. Med ham døde den siste av Svein Estridssons sønner.	Sveinsen av Danmark, Niels (Nikolas) "Niels 1" (I4865)
13015	Nils Kristiansen født i Kristiania 23/11 1879 (iflg. gravstenen) - født 1880 ilfg. samme f.register som over, eller 1881.	Kristiansen, Nils (I15640)
13016	Nils Kristoffersen fikk skjøte på Slungård av faren på 15 marklag med bygsel over 1 øre 6 marklag den 6.februar 1789 for 300 riksdaler. Fra 1801-tellingen ser vi blant annet disse under Slungaard (Størdahlen prestegjeld, Trondhiem amt, Wærnes sokn): Niels Christophersen, 42 år Husbonde, Bonde og gaardbeboer. Konen Anne Sivertsdatter, 37 år. Begge i 1ste egteskab. Deres børn: Anne 10 år. Christopher 9 år. Sivert 4 år. Tiener står nevnt som Anne Sivertsdatter, 19 år og ugift.	Christophersen Slungaard, Nils (I4040)
13017	Nils lot seg lede av hustru Margrethe Fredkulla og sin sønn Magnus, som i 1131 lot myrde Knut Lavard. Nils falt i den påfølgende borgerkrigen mot Erik Emune ved Fodevik. Kong Nils etterfulgte sin bror Erik Eiegod etter at Erik døde på Kypros på pilegrimsreise. I sitt fravær har Erik utnevnt frillesønnen Harald Kesja som sin stedsfortreder, men da stormennene kom sammen valgte de isteden den femte av Svein Estridssons sønner, den 40-årige Nils, til konge. De første 25 årene av Nils’ regjeringstid var fredelige. Både kongsmakten og kirken, ved erkebiskop Asser, fant sine posisjoner i forhold til hverandre. Nils innførte tiendebetaling til kirken. Som den første danske konge kalte Nils seg for konge av Guds nåde. Nils innskrenket også antallet hirdmenn som hittil har fungert som kongens livvakter. I stedet ble hirdmennene utplassert rundt om i kongeriket som en form for embetsmenn som kreve bøter, legge beslag på vrak og vrakgods, samt inndra arv som skal tilfalle kronen om det ikke finnes en naturlig arving. Erik Eiegods sønn, Knud, ble oppfostret hos den mektige sjællandske Hvideætten. Senere var han hos hertugen av Sachsen, Lothar som ble tysk konge i 1125. Knud ble utnevnt til jarl over de sydlige områdene i 1115 og hvor han med stort hell bekjempet venderne og nød stor anseelse. Han fikk den utenlandske tittelen hertug med hedersnavnet Lavard (fra engelske Lord = herre), blant annet for sin handlekraftige opptreden. Knud Lavard er åpenbart meget populær hos slesvigerne som senere, omkring 1150, utnevner Knud som deres skytsherre. Magnus den sterke, sønn av den aldrende kong Nils, begynte derimot å se på Knud som en farlig konkurrent til kongsmakten. I begynnelsen av januar 1131 var Knud på besøk på en kongsgård hos sin frenka Cecilia, datter av Knut den hellige. I et tilsynelatende vennskapelig møte med Magnus i Haraldsted-skogen utenfor Ringsted, den 7.januar, dagen etter Hellige tre konger, begikk Magnus Danmarkhistoriens mest omtalte mord ved å drepe sin fetter. Liket av Knud Lavard ble først brakt til Haraldsted kirke og deretter til klosterkirken i Ringstad. Snart begynte det å oppstå undere ved graven, sannsynligvis ved dyktig markedsføring av Hviteætten, og i følge tradisjonen sprang det opp en kilde på det sted hvor han ble stukket ned med en lanse, og enda en kilde et stykke fra Haraldsted kirke hvor likbærerne hadde stanset på vegen. Dette mordet ble innledningen til en borgerkrig som strakte seg over flere år mellom Nils og Magnus på den ene side, og Erik Emune, Knud Lavards halvbror, på den andre siden. I 1134 opphevet pave Innocens 2 den danske kirkens selvstendighet og la den på nytt inn under bispedømmet Hamburg-Bremen. Det fikk erkebiskop Asser til å slutte seg til Erik Emune, og det samme gjorde den mektige Hviteætten. Kirken og tilsynelatende det meste av befolkningen støttet fortsatt gamlekongen Nils, og Erik Emune fikk liten framgang og ble tvunget til å flykte til Sverige i 1134. Da Nils og Magnus gikk i land i Skåne ved Fodevig rett før midtsommeren var de fast bestemt på å gjøre slutt på Erik Emune en gang for alle. Isteden ble de overrasket av et angrep av tyske ryttere, og den danske hæren ble slaktet ned før den fikk tid til å omgruppere seg. Magnus ble drept og med ham 5 bisper som har tatt parti med kongen. Kong Nils greide å flykte, men uforklarlig nok valgte han å ri sørover til Slesvig hvor borgerne hadde holdt Knud Lavard høy i aktelse. Nils kom til byen den 25.juni 1134, byens prest løp ut for å møte kongen, advarte ham og rådet ham til å søke tilflukt i katedralen, men gamlekongen avviste tilbudet. Skal jeg frykte kjeleflikkere og skreddere?, skal han ha sagt og begynte å spasere nedover hovedgaten til fots, kun i følge med sin personlige vaktstyrke. I nærheten av det kongelige palasset angrep borgerne vaktstyrken og drepte dem en etter en mens vaktene forsøkte å beskytte kongen, men forgjeves – kongen ble stukket ned. Med ham døde den siste av Svein Estridssons sønner. Han og hans brødrene hadde styrt Danmark i over 60 år, og selv om de alle satte sitt preg på landet var kanskje den siste av dem, som hadde tronen i 30 år, den beste kongen. Han var en dyktig administrator og en pragmatiker som fullførte den kongsgjerning hans far hadde påbegynt.	Sveinsen av Danmark, Niels (Nikolas) "Niels 1" (I4865)
13018	Nils Lykke spurte den tredje datteren til Fru Inger, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass, da hans første kone (Lucies søster Eline) døde i 1532. Han ønsket og gifte seg med henne da hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende erkebiskop Olav Engelbriktson.	Family: Nils Lykke / Lucie Nilsdatter, "Bjelke" (F1919)
13019	Nils Monsen kjøpte i 1844 gården av Trondhjems Hospital etter at moren hadde sittet med gården en tid etter mannens død. Nils ble således den første selveiende bonden på Øver-Hjulstad siden gården langt tilbake i tid kom i Hospitalets eie. Hjulstad vestre under folketellinga i 1865 (Qvams faste skoledistrikt, Saxhaug sokn, Inderøen prestegjeld): Nils Monsen, husfader, gaardbruker og selveier, 66 år. Kjerstine Olsdatter, hans kone, 52 år. Barn: Karoline, hjælper foreldrene, 36 år. Olava, samme, 23 år. Ingeborg Anna, samme, 19 år. Christine, samme, 18 år. Serine, samme, 15 år. Ole, samme, 21 år. Hans, gjæter, 13 år. Iver, 6 år. Samt barnebarnet Christine Olsdatter, 2 år. Alle født på Inderøya. De har også 2 hester, 10 store kveg, 25 får og 5 svin, dessuten: 1/2 tønne bygg, 10 med havre og 10 med poteter.	Monsen Jølstad, Nils "Hjulstad" (I2272)
13020	Nils Nilsen Linge er 21 år, ugift gårdmannssønn fra Strandebarm.	Nilsen Linga, Nils (I4320)
13021	Nils Olsen Boen?s og Jertru Iversdatter.	Family: Nils Oluffsen Bonæs / Jertru Iversdatter, "Bonæs" (F3094)
13022	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24460)
13023	Nils Pedersen kjøpte halve bruket Anshushaug 16 marklag i 1811 av Anders Pedersen for 2250 riksdaler. Datert 1.april, tinglyst 3.mai. Deling og skyldsettimg datert 6.september. Dette var 4 år før han giftet seg med Marit. De bodde her en stund før de solgte og flyttet til Sør-Solberg. Da solgte Nils sin del 8 marklag til sin bror Arnt Pedersen Hanshus for 600 speciedaler ved skjøte, datert og tinglyst 8.april 1820. Arnt hadde fra før den andre halvdelen av gården, og eide dermed hele gården nå.	Pedersen Hanshus, Nils "Solberg" (I13710)
13024	Nils på Søre Drogset nevnes som bjørneskytter. I 1755 skjøt han en stor bjørn, og han viste skinnet på tinget. Han ga i 1764 skjøte på Drogset med kvernbruk til dragon Amund Jensen Tranberg for 283 riksdaler, men denne handelen gikk nok opp igjen, for i 1784 hadde sønnen Peder Nilsen gården.	Pedersen Drogset, Niels (I9372)
13025	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17510)
13026	Nils tok over bestefarsgården Melby som fødte 35 kyr og 8 hester, hadde 4 husmenn og var den største gården på Biri. I matrikkelen i 1723 er det en oppsitter, selveier, på fullgården av 5 1/2 hud. De før 30 fe, 8 hester, 20 sauer og 24 geiter. Sår 17 t?nner. Skog og seter, samt 4 husmenn. Flyttet til gården Kluke i 1725, hvor han døde i 1730.	Pedersen Bratberg, Nils (I9447)
13027	Nils var bruker i 1685. Skifte i dødsboet til Nils i 1694.	Henriksen Lilleflor, Nils (I4091)
13028	Nils var først ansatt, senere overtok han agenturforretningen i Antwerpen sammen med sin partner Waldenstrøm. Agenturfirmaet ble oppløst da Nils ble ansatt i trelastfirmaet Blakstad og Holta.	Hiorth, Nils (I27)
13029	Nina Grieg var sangerinne og sangpedagog, men hennes navn er først og fremst knyttet til komponisten Edvard Grieg, som hun levde et langt kunstnerliv sammen med. For henne selv, og i stor grad for hennes samtid, var identitetene som kunstnerhustru og som selvstendig kunstner tett sammenvevd. Nina og Edvard Grieg var fetter og kusine, og deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup, gift med Ingeborg Benedicte Janson, som tilhørte en av Bergens rike kjøpmannsslekter. Ninas far, Herman Hagerup, var forretningsdrivende på Bryggen i Bergen, ble senere proprietær i Danmark og var maltkontrollør i hjembyen fra 1870 til sin død 1900. Moren var datter av en dansk musiker og kom til Bergen med C. A. Werlighs teaterselskap 1840. Da Nina var 8 år gammel, flyttet familien til Danmark, der Nina fikk undervisning i sang og klaver. Hun debuterte som sangerinne 1864, og samme år forlovet hun seg med Edvard Grieg, som hadde kommet til København 1863. Paret giftet seg der 11. juni 1867, og bosatte seg de første årene i Christiania. Der ble datteren Alexandra født 10. april 1868. Under et besøk i Bergen våren etter døde barnet plutselig av hjernebetennelse. Nina Grieg fikk ikke flere barn. Barnløsheten ble en stor sorg for ekteparet, men bidrog også til at kunstnerfellesskapet ble tettere og styrket Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv. Hun var nesten alltid med sin mann på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som var viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse. Store deler av livet førte ekteparet en trekkfugltilværelse over hele Europa, men fikk fra 1885 en fast sommerbase på Troldhaugen. København, Kristiania og Leipzig ble ellers viktige knutepunkter i turnélivet. Nina Grieg var en dyktig pianist; hun spilte firhendig med Edvard på konserter og akkompagnerte sine sangelever. Men det er som tolker av Griegs romanser hun har vunnet størst berømmelse. Hun opptrådte ikke så ofte ved de store orkesterkonserter, oftere på egne sang- og klaveraftener, og enda oftere på mer uformelle musikksammenkomster i kunstnerkretsene. Gjennom nesten hele deres samliv opptrådte hun sammen med sin mann, og paret høstet ovasjoner for sitt utmerkede samspill og for Ninas forståelse av hans sanger. Denne kunstneriske enhet kommer utmerket frem i P. S. Krøyers maleri av kunstnerparet i aksjon i en hjemlig ramme. Forfatteren John Paulsen, som stod ekteparet nær, beskrev henne som Griegs første kritiker og nærmeste kunstneriske rådgiver og assistent. Hennes sang beskrev han slik i en fødselsdagshilsen til henne: “Når andre synger er det som døde klokkers klang. Når DU synger, er det som lo og gråt man første gang.” Hennes karismatiske evne til å vekke sitt publikum blir også berømmet i de aller fleste anmeldelser. Sangeren Julius Steenberg anså henne som sammenvokst med sin manns kunst, noe som gav henne en helt spesiell evne til å fremheve både tekst og melodi i hans sanger. Griegs egen bedømmelse av hennes talent rommes i hans korte og klare karakteristikk av henne som “den eneste sanne interpret av mine romanser”. Hun sa selv om Griegs sanger at hun aldri trengte lære dem, hun hadde dem inne i seg. Som enke tok hun godt vare på arven etter mannen ved å se til at verkenes autentisitet ikke ble svekket ved oppførelser og nyutgivelser. Dette fikk hun ofte anledning til, fordi kunstnere og utgivere gjerne konsulterte henne som den som stod komponisten nærmest også kunstnerisk. Denne vektleggingen på autentisitet og naturlig talent viser ekteparet Grieg som ekte barn av romantikken. De spilte med overbevisning på tidens naturlengsel og den organiske kjærlighetsmystikken som i denne perioden fortonet seg som de rene idealers opprør mot fornuftsekteskaper og følelsestvang. Den romantiske myten kan gjenkjennes også i deres egen ekteskapshistorie. De forlovet seg mot foreldrenes ønske og giftet seg uten slektninger til stede. I ettertid har det vært fokusert på at paret også opplevde ekteskapsproblemer, noe som toppet seg da Edvard 1883 forlot Nina et halvt år. Samlivet hadde ikke bare vært det “poesiens vidunderland” som Nina karakteriserte ungdomstiden som på sine eldre dager. Det hadde “været rivninger, som det jo skal være i livet”, erkjente hun. Men det kunstneriske fellesskapet evnet å bygge bro over disse, og i kunsten var de helt på linje med hverandre. I de vanskelige årene fra Alexandras død til 1883 hadde det også vært kunstneriske rivninger og tider der Ninas musikalske utvikling var kommet i skyggen av hans. Gjennom ekteskapskrisen fikk Edvard et annet syn på Ninas talent, et talent han tidligere hadde tatt nærmest for gitt og dermed ofte neglisjert. Edvard Grieg døde 1907, og Nina fikk en enkestand på hele 28 år, som hun i stor grad tilbrakte sammen med sin ugifte søster Tonny. I vinterhalvåret var søstrene bosatt i København, der Nina var mye etterspurt i kulturlivet og hvor hun hadde mange venner og elever. Somrene ble tilbrakt i Norge, de første årene på Troldhaugen, senere i Hardanger, på Voss og i Bergen. Også som enke var hennes første interesse musikk, og først og fremst Griegs musikk. Hun underviste elever og medvirket ved konserter, den siste kjente offentlige konserten var i Oslo 1927. Den første verdenskrig ble en tung økonomisk belastning for Nina Grieg, som hadde sin viktigste inntekt fra Peters-forlaget i Leipzig. Hun så seg derfor nødsaget til å selge Troldhaugen 1919 til konsul Joachim Grieg, etter forgjeves forsøk på å få det offentlige til å overta ansvaret for kunstnerhjemmet. Innbo og løsøre ble solgt på auksjon, komponisthytta og Griegs gravsted ble flyttet. Fana kommune fikk Troldhaugen som gave av Joachim Grieg 1923. Under Aslaug Mohrs ledelse ble tingene samlet sammen igjen, og mai 1928 ble Troldhaugen åpnet som museum, til Nina Griegs store tilfredshet. Hun døde i København 1935, 90 år gammel, etter et langt liv i musikkens tjeneste. 15. juni 1936, på Edvard Griegs fødselsdag, ble hennes urne plassert ved siden av hans i fjellet på Troldhaugen. Kilder og litteratur: D.Monrad Johansen: biografi i NBL1, bd.4, 1929. F.Benestad og D. Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren, 1980 (rev.utg. 1990). I.E. Haavet: Nina Grieg. Kunstner og kunstnerhustru, 1998.	Hagerup, Nina "Grieg" (I25103)
13030	Nina og Edvard Grieg var fetter og kusine, og deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup, gift med Ingeborg Benedicte Janson, som tilhørte en av Bergens rike kjøpmannsslekter. Til tross for motstand fra familiene giftet han seg i 11.juni 1867 med sin kusine Nina Hagerup i København. De 2 bosatte seg de første årene i Kristiania. Der ble datteren Alexandra født 10.april 1868. Hun ble deres eneste barn. Under et besøk i Bergen våren etter døde barnet plutselig av hjernebetennelse, bare 13 måneder gammel. Nina Grieg fikk ikke flere barn. Barnløsheten ble en stor sorg for ekteparet, men bidrog også til at kunstnerfellesskapet ble tettere og styrket Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv. Nina var nesten alltid med sin mann på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som var viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse. Store deler av livet førte ekteparet en trekkfugltilværelse over hele Europa, men fikk fra 1885 en fast sommerbase på Troldhaugen. København, Kristiania og Leipzig ble ellers viktige knutepunkter i turnélivet.	Family: Edvard Hagerup Grieg / Nina Hagerup, "Grieg" (F9890)
13031	Nini døde etter en lengre tids sykdom. Det jeg har fått vite av legene er at det ble for mye for hjertet, sier far Thorvald Stoltenberg til TV 2. Familien bekrefter at Nini Stoltenberg døde av hjertesvikt etter lengre tids sykdom.	Stoltenberg, Nini (I2672)
13032	Ninja Carlota Frahm er en norsk lærer, som var første rektor ved Montessoriskolen Lyse.	Frahm, Ninja Carlota (I15989)
13033	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I896)
13034	NM ble arrangert på Bygdøy, med avslutningsfest på Holmekollen. Trygve Smith vant herresingle, og ble mix-double med partner Valborg Bjurstedt.	Smith, Trygve (I957)
13035	NM ble nok en gang arrangert på Bygdøy i september. Kongepokal i herreklassen vant Trygve Smith, med seier i herresingle. Han ble også Norgesmester i herredouble med sin doublepartner H. Bjørklund.	Smith, Trygve (I957)
13036	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6062)
13037	NN var sokneprest i Bergens stift. (Mandrup D. Hjeltn?s: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Sl?gttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885), s. 106)	Family: NN / NN Lauritsdatter Galtung (F4652)
13038	Nobilitert, geheimraad og ambassadør.	Krone, Henning Meyer (I8110)
13039	Noe av det første faren gjorde som konge var å splitte riket i to. Han ga det østre riket, som var Kent, Essex, Surrey og Sussex, til sin eldste sønn Ethelstan.	av Wessex, Ethelstan (Aethelstan) (I12070)
13040	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I875)
13041	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I4)
13042	Noen resultater: I Bremen tok Finn Smith og Johan Haanes 3.premie i herredouble, og 2.premie i en internasjonal double-turnering i København.	Smith, Finn Trygve (I956)
13043	Noen resultater: Junior NM i Hurdal 11.mars 1962: Storslalåm gutter: Vinner Terje Øverland, Rjukan, 71,0 Stein Smith kom på 22.plass med tiden 79,8	Smith, Stein (I16330)
13044	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
13045	Noen resultater: Oslo Turnforenings slalåmrenn i Kobberhaugsåsen, 12.mars 1933: Vinner kl.1: Nora Strømstad, Ullern, 2.06 Kiddy Smith, Lottene, kom på 7.plass med tiden 2.18	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
13046	Nok en artig historie om Ingeleiv, fortalt av Tor Kristian Zinow (dattersønn til hennes søster Ruth): Det var på minnesamværet etter seremonien i kirken. Etter å ha spist snitter m.m. ble det servert kaffe og kaker. I tillegg gikk noen rundt med serveringsfat med sigaretter til de som røyket. Ja, slik var det den gangen! Ingeleiv likte å vise seg litt frem, og var en av dem som forsynte seg med en sigarett. Det må nok sies her at hun så absolutt ikke røyet til vanlig, så dette var nok mer for å vise seg litt. Men, så skjedde det at når hun skulle tenne på sigaretten, så tok det skikkelig fyr i sigaretten. Ja, det brant med skikkelig flamme. Ingeleiv ble forferdet og overrasket, og det skapte latter blant de som satt ved de nærmeste bordene. Ingeleiv hadde rett og slett puttet sigaretten inn i munnen feil vei, med filteret ytterst. Ikke rart det brant!	Lorentzen, Ingeleiv "Hågensen" / "Johnsen" / "Olsen" / "Lorch-Falch" / "Vidlyng" / "Solbu" (I75)
13047	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24694)
13048	Nord-Solheim var eget bruk fra 1670-årene. Da hadde Sigurd gården. Han var også lagrettemann. Bruker av gården fra 1670-årene til 1707. Han var eier fra omkring 1700. Det ble holdt skifte etter Sigurds 3.kone Liv Gjermundsdatter i 1696. Her heter det at datteren fra 1.ekteskapet, Gunhild, hadde fått dette i arv: 2 kyr, 1 kvige, 1 kalv, 2 sauer, 2 tjeld og 1 skinnfell. De andre barna fikk nå samme arven fra boet. I tillegg fikk de 2 døtrene sølv for 6 riksdaler, mens eldstesønnen Jon fikk en børse til 6 riksdaler. Denne buskapen var med i skiftet i 1696: 2 kyr til 4 riksdaler hver, 6 sauer og en gammel sprengt hest til 1 riksdaler. Den faste eiendommen ble regnet til 1,5 tønne i Solheim. Av de eide kirken 1/2 tønne. Boet ble delt slik at Sigurd og barna fra de 2 ekteskapene fikk 1/3 hver, men Sigurd skulle ha bruks- og råderetten i sin levetid. Sønnen Ola Sigurdsen overtok gården.	Olsen Solem, Siffert (I18140)
13049	Nordbyegate (Aker).	Erichsdatter Ladegårdsøyen, Ingebor Maria "Ryen" (I11592)
13050	Nordfjordeid, Benkjastokk.	Christensen Schriver, Jens (I8923)