Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,001 to 13,050 of 16,207

#	Notes	Linked to
13001	Om Sigrid kvad kongeskalden Einar Skulesson da han så henne styre et langskip i storm: Ferda heim den frue frøysekavl på havet pløyer. Båror bryt, og segla bulnar innom Ulsteinfjordens øyar. Aldri bar ei skute betre bør enn henne heim i hamn.	Torkelsdatter Fugl, Sigrid "på Giske" (I3776)
13002	Om sin forlovelse skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin): 1620 17/11 fant min trolovelse sted med den hederlige jomfru Anna Christensdatter i Nidaros i den velærverdige biskopens hus.	Family: Christen Hansen Bernhoft / Anna Christensdatter Arrebo, "Bernhoft" (F1312)
13003	Om sitt giftermål med Anna Christensdatter skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin): 1621 21/5 2.pinsedag ble mitt bryllup høytidelig feiret på biskopens bekostning.	Family: Christen Hansen Bernhoft / Anna Christensdatter Arrebo, "Bernhoft" (F1312)
13004	Om sitt soknekall skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin): 1622 ble jeg kallet til å overta det hellige presteembede i Akerø prestegjeld. Han må nok ha styrt embedet innen da, som konstituert etter sokneprest Hans Poulsen Aars, som ble suspendert omkring den tiden og fradømt dette embedet. Laurits Holgersen (svogeren til Christen) omtaler han som sokneprest til Akerø i sin dagbokfortegnelse fra Christen og Annas bryllup 21.mai 1621. I et dokument datert Trondheim 27.september 1621, benevnes Christen som - Sognepræst til Agerøens Gjæld.	Hansen Bernhoft, Christen (I2186)
13005	Om Smestad: Gårdsnavnet er avledet av mannsnavnet Smed. Den ble ifølge Akershusregisteret av biskopen i Oslo alt i 1160-årene overdratt Hovedø Kloster, og ved dets eie ble den hele middelalderen. Ennå i lensregnskapene 1557-1558 oppføres gården som Hovedø Klosters gods, skylden var 2,5 skippund malt. Ved reformasjonen kom gården som klostergods i Kronens besittelse. Kronen solgte gården ved skjøte 19.januar 1682 til assessor og president i Kristiania, Laurits Jacobssøn. Han videresolgte Smestad til generalauditør Zacharias Lembfort ved skjøte 11.februar 1682. Etter dennes død arvet sønnen oberst Johan Lembfort gården. Jacob Olsen overtok først farsgården Brustad og drev denne gården til 1706. Da solgte han Brustad, og kjøpte ved auksjon på Kristiania tollbod generalauditør Lemforts gård, Smestad, Akers største. For å greie dette kjøp utstedte han 16.november 1706 til Henrich Lachmann på 900 riksdaler, hvilket ble avlyst som innfridd 1724. Etter Jacob Olsens død i 1728 ble Smestad delt mellom enken Ingeborg Andersdatter og barna. Enken giftet seg igjen med Ole Madssøn, som fikk halvparten (Nedre Smestad) av gården, mens Jacob Olssøns sønn, Jens Jacobssøn Smestad, etterhånden samlet den annen halvpart (Øvre Smestad) på sin hånd, men gav stefaren skjøte av 20.desember 1734 på sin odels- og setesrett til dennes halvpart. Andre kilder: Oslo Byleksikon. Øivind Rødevand: Fra bygd til by 4. Rundt Smestaddammene og Ullernåsen : Smestad, Skøyen, Abbediengen, Hoff, Huseby, Montebello, Øraker, Lilleaker, Røa, Ullern Historielag 2002.	Olsen Brøstad, Jacob "Smestad" (I7578)
13006	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17944)
13007	Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mogenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern.	Mogensen Holmen, Haagen "Schøyen" (I15800)
13008	Om Søndre Hvalby står det i bygdeboken for Søndre Land bind III at Peder Gregersen Granavollen som eide gården i begynnelsen av 1760-årene allerede i 1763 skjøtet eiendommen til Johannes Christensen Brenna for 1.000 riksdaler. Allerede året etter skjøtet Johannes Christensen eiendommen til Peder Pedersen Askvig, som igjen året deretter skjøtet eiendommen videre til sin svoger Peder Eriksen Nerløs. I begge de siste tilfellene var prisen 1.060 riksdaler. Det kan nevnes at Johannes Christensen bosatte seg på plassen Haugen under Søndre Hvalby. Av tellingslisten fra 1767 ser vi at Peder Eriksen har bosatt seg på gården. Han var gift med Marit Hansdatter, og de 2 ble sittende med gården til 1780, da sønnen Erik Pedersen overtok skjøtet på farsgården for 1.000 riksdaler pluss føderåd til foreldrene. Sønnen Erik overdro imidlertid samme året gården til Hans Gulliksen fra Harkenes i Fluberg for 1.150 riksdaler. Om gården av skyld 18 lispund finner vi følgende i gårdmanntallet for 1782: Utseden besto av 1/4 tønne rug, 2 tønner bygg, 6 tønner blandkorn og 1/2 tønne erter, og det ble avlet 1, 8, 30 og 1 tønne av de respektive sortene. Av høy fikk man 20 sommerlass. Dyr på gården var 2 hester, 12 storfe, 20 sauer,10 geiter og 2 svin. Plassens antall var 3, og av folk bodde det i alt 24 på gårdens grunn. Fra folketellingen i 1801 ser vi at husbonden het 45 år gamle Hans Jensen. Hans kone var Hans Gulliksens datter Anne Maria som var 34 år gammel. De hadde 3 barn. Hans Gulliksen hadde fremdeles føderåd på gården. Det ser vi også om Peder og Marit: Peder Erichsen, 72 år. Føderaad af gaarden. Marit Hansdatter, 80 år. Hans kone. Begge i 1st. ægteskab.	Eriksen Nerløs, Peder "Hvalbye" (I15930)
13009	Om Torbjørn fra Venås står det at han var oppvokst på Sud-Tjønn. Han ble bruker på Rinde omkring 1740, og eier fra 1750. Da fikk han skjøte for 37 riksdaler på - Pladsen Rinde med Inhægning. Sønnen Ola tok over Rinde.	Torjussen Wenaas, Torbjørn "Tiøn" / "Kiøn" / "Rinde" (I18436)
13010	Om ugifte Agnetha står det at hun Underholdes af charite.	Jørgensdatter Bernhoft, Agnetha (I1854)
13011	Om Voksen: Gårdsnavnet, i gammelnorsk form Vagsin, er sammensatt av Vagr og Vin. Vågen som har gitt anledning til navnet er enten en gammelbetegnelse på Bogstadvannet eller på dettes mindre østlige del. Fra 1500-tallet ble navnet i alminnelighet skrevet - Woxen - den form som den til gården knyttede store slekt også har beholdt som slektsnavn. Fra kildene nevnes gården fra 1300-tallet. I Akershusregisteret oppføres blant Hovedø Klosters brev et - Dombreff anlangendis øster Woxen med dedtz broer och Weiger att ferdigholdis, dateret Kong Magni 19 regimentis aar - så gården var allerede i middelalderen delt i 2 bruk, Østre og Vestre. Høvedø Kloster var eier før 1426 av gårdens vestre del, men byttet da med Eyvind Tjøstelsson så han fikk denne og dessuten 1/2 markebol ved Oelstad (Olstad ødegård under Hoff) mot å gi klosteret halvparten av den østre del. Fra Akershusregisteret: Magechiffte imellem Huodø closter och Euindt Thiostelssen om westre gaardenn i Woxne och 1/2 marckeboell, som ligger wed Oelstadt, som forne Euindt schulle haffue imodt halff østre gaardenn ij forne Woxne, dateret anno 1426. Hele 20 år, anno 1445, senere får klosteret resten av denne del, meget mulig det var fra nevnte Eyvind Tjøstelsson (sitt testament) også. Fra Akershusregisteret: Testament om 12 ørisboell i øster gaarden Wexeni med quernefaassen ij Aggers herridt och 1/2 marcheboell derhoes liggendis, giffuet thill Huodøen, anno 1445. Fra midten av 1400-tallet eies altså hele Østre Voksen av Hovedø Kloster. Vestre Voksen, som i 1426 var kommet i Eyvind Tjøstelssons eie har derimot fra dette tidspunkt ha vært i provat besittelse - etter all sannsynlighet den hele tid like til 1930 vært i Eyvind Tjøstelssons etterslekts eie - altså i over 500 år. Det er enestående i Akers historie. Gårdens skyld var på 1500-tallet 2 skippund tunge, senere ble dette økt ved medregning av Stubberud, et sagbruk og forskjellige skogstykker som tilhørte gården, til 2 skippund 6 1/2 lispund. I en rettssak i 1683 la gårdens daværende eier frem et pergamentsbrev datert søndag terre kyndelsmess 1583 - utvisende at Voksen er Peder Tjøstelssøns rette odel - neppe tvilsomt at man her har en etterkommer etter gårdens tidligere eier, Eyvind Tjøstelsson. Peder Woxen nevnes i lensregnskapene mellom 1557 og 1561. Sannsynligvis har han, i likhet med etterfølgerne på Voksen, brukt hele gården, både sin egen part (Vestre) og Kronens (Østre). I lensregnskapene fra 1606 og utover oppføres Bjørn Woxen som gårdens enebruker.	Tjøstelsen Woxen, Peder (I24740)
13012	Omkom da han malte skipssiden under ankeret. Ankeret ble sluppet mens han var under det, og han han ble dratt med ankeret ned i dypet.	Skrogstad, Thore Albert (I83)
13013	Omkom da skipet han var på ble torpedert av en tysk ubåt utenfor Brasils kyst. Emil Kristian var blant besetningen (med rank: Oiler) på den amerikanske oljetankeren William Boyce Thompson (tonnasje: 7.061 tonn), som ble senket av den tyske ubåten U-185 under kapteinløytnant August Maus. Skipets posisjon når den ble truffet var 4° 05'S, 35° 58'W - Grid FC 7179., og den var en del av konvoien BT-18 på vei fra Bahia i Brasil til Trinidad. Om lasten står det water ballast. Historien: At 00.53 hours on 23 May 1942, the unescorted and unarmed William Boyce Thompson (Master Hjalmus V. Rasmussen), en route in ballast from New York to Curaçao, was hit on the starboard side by one torpedo from U-558 while steaming on a nonevasive course at 10.5 knots about 120 miles south of Kingston, Jamaica in 16°26N/77°51W (grid EB 3855). The torpedo hit at #4 tank and opened a hole of 20 feet on the starboard and several small holes on the port side and the weather deck. While the #3 tank and the pump room flooded slowly, the tanker escaped northwards zigzagging at full speed in a smoke screen. The eight officers, 29 crewmen and two Navy signalmen on board reported no injuries. On 24 May, she arrived at Guantanamo Bay, Cuba and returned to service after being repaired. At 06.07 hours on 7 July 1943, U-185 attacked the convoy BT-18 about 175 miles east of Fortaleza, Brazil for a first time and reported two ships sunk and another damaged. In fact, the William Boyce Thompson and the James Robertson were sunk. The William Boyce Thompson (Master Fred Charles Vosloh) was the ship of the convoy commodore in station #41. The tanker was hit by one torpedo on the starboard side at the engine room, destroying the engine and the steering gear and killed one officer and two crewmen on watch below. As the ship began settling by the stern rapidly, twelve men panicked and abandoned ship in a lifeboat without orders. Three of them were later picked up by Jaguarão (CS 55) together with survivors from the other torpedoed ship, while the remaining men were picked up by USS Surprise (PG 63). Most of the eight officers, 32 crewmen, eleven armed guards (the ship was armed with one 4in and two .50 cal guns), the convoy commodore and five naval staff members abandoned ship after seven hours in two lifeboats and a raft and were also picked up by the corvette, which landed them at Recife on 10 July. One crewman later died of wounds ashore. The wreck of William Boyce Thompson remained afloat and had to be sunk by gunfire and depth charges from the escort vessels. The master, Fred Charles Vosloh, had only 4 months earlier lost a ship to the same U-boat and commander when Virginia Sinclair was sunk by U-185 (Maus) on 10 March 1943. Om skjebnen til ubåten: Sunk 24 Aug 1943 in the mid-Atlantic, in position 27.00N, 37.06W, by depth charges from 3 Avenger and Wildcat aircraft of the American escort carrier USS Core. 29 dead and 22 survivors. Kilde: Fra en nettside med Crew list of Ships hit by U-boats.	Hugaas, Emil Kristian (I5763)
13014	Omkom i en arbeidsulykke. Fra Tiden, tirsdag 14.februar 1967: Den 21 år gamle Birger Terjesen fra Hinnebu i Mykland omkom i går ettermiddag da tippen på lastebilen han kjørte, veltet over ham. Ulykken skjedde ved 16-tiden da Terjesen var ute for å reparere tippen. Han kjørte en strøbil med et nokså stort sandlass, og hadde stoppet på Hinnebu for å reparere. Falken i Arendal rykket straks ut og fikk brakt mannen til Aust-Agder Sentralsjukehus i Arendal, der man bare kunne konstatere at døden var inntrådt. Dødsannonsen i Tiden, torsdag 16.februar 1967: Thore Birger Terjesen ble brått revet fra oss i dag, 22 år gammel. Hinnebu, 13.febr. 1967. Therese og John Terjesen, foreldre. Sonja, Odmund, Liv. Tanter og onkler. Samles ved Mykland kirke tirsdag 21.febr. kl.14. Alle som vil følge er hjertelig velkommen. Bes kun på denne måte.	Terjesen, Thore Birger (I5597)
13015	Omkom i en bilulykke.	Martin, Pierre Eric (I1023)
13016	Omkom i en tragisk flyulykke som kostet 2 av hærens flygere livet. Ulykken skjedde ved Borgen meieri i Ullensaker. Flyet hadde kretset over området en tid. Det fløy meget lavt, like over taket på meieriet. Flyet, en Tiger-Moth 155, tilhørte en avdeling som lå på Gardermoen for å delta på store manøvre der. Det viste seg at flyverne drev såkalt blindflyvning da ulykken skjedde, det vil si at det bare ble flydd etter instrumenter. Flyverne hadde sagt de bare skulle være borte et kvarters tid. Ulykken inntraff omtrent 10 minutter etter starten. Et øyenvitne fortalte Sarpsborg Arbeiderblad at han så flyet komme i lav høyde og i stor hastighet mot den tykke telefonkabelen, som den kjørte inn i. Et kort øyeblikk ble flyet hengende på den ene vingen, men styrtet ned når vingen ble revet løs. Vingen ble hengende igjen på telefonkabelen en stund. Flyet tok straks fyr da det traff bakken, og flammene gjorde det umulig å komme til flygernes redning. Øyenvitnet fortalte at han tydelig så flyvernes ansikter, og hevdet bestemt at de må ha vært drept allerede ved sammenstøtet med telefonkabelen. Skogen rundt krasjstedet tok også fyr, men det lykkes å få slukket varmen etter kort tid. Da ilden hadde lagt seg og man kom til flyet, så de at flyverne satt fastsurret i maskinen, helt forkullet og ugjenkjennelige. Det var ikke mulig å identifisere dem, men nummeret på flyet og en påfølgene telefonsamtale med de som hadde fortegnelsen over flyene, konstaterte de at flyverne var fenrik Finn Trygve Smith og sersjant Erling Meinstad. Straks ulykken ble meldt til Kjeller flyplass ble det sendt en ambulanse for å hente de 2 flyvernes forkullede lik. Tennisspiller og konkurrent av Finn, Dick Bjurstedt, forteller: Da NM skulle spilles i august, var Finn ikke med. Han var fenrik i Flyvåpnet, og skulle på manøver. Den 2.august møtte jeg Magnus Stærnes i Akersgaten. Han så uvant alvorlig ut. Jeg ser du ikke har hørt det, sa han med tårer i øynene. De sa i radioen at Finn hadde falt ned. Med Finn mistet vi en strålende kamerat. Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.august 1935: Vår inderlig kjære sønn og min elskede bror Finn Tryggve Smith døde plutselig fra oss den 20.aug. Gudrun Smith (f.Zinow), Trygve Smith. Kiddy Smith. Bisettelsen foregår i Det nye krematorium fredag kl. 2. Om flytypen, Tiger Moth: Tiger Moth, eg. de Havilland D. H. 82 Tiger Moth, propelldrevet biplan, sannsynligvis det mest berømte skolefly i flygningens historie. Fløy første gang 1931. Mer enn 4200 ble bygd i Storbritannia, ytterligere nesten 3000 i Australia, Canada og New Zealand. Vingespenn 8,9 m, lengde 7,3 m, største startvekt 803 kg, største hastighet 175 km/h. Tiger Moth er en videreutvikling av deHavilland D.H.60 Moth. De første D. H.60 Moth i Norge var 10 fly som ble laget på lisens ved flyfabrikken på Kjeller for Hærens Flyvåpen. I det sivile ble 13 fly benyttet, hvorav fire kjøpt fra Hæren. Fra 1933 til 1937 ble 38 Tiger Moth bygget på lisens på Kjeller.	Smith, Finn Trygve (I956)
13017	Omkom i et ras i Jakobsbakkgruven.	Forsgren, Trygve Reitan (I12461)
13018	Omkom på S/S Haraldsvig.	Hytten, Einar (I12329)
13019	Omkom på sjøen, liket ble ikke gjenfunnet. Det var på returreisen fra Hamburg med stykkgods at skonnerten Neptunus, som var ute på sin første reise, kantret i en stormbyge utenfor - Drønen - og sank. Mannskapet reddet seg, men Fredrik Steenbuck Macé befant seg i kahytten da de kantret, og fulgte med skipet ned i dybet. Dette var et hardt slag for faren. Sorgen og forsøkene på å få skipet og sønnens lik opp, formørket hans siste leveår.	Macé, Fredrik Christian Steenbuch (I8235)
13020	Omkom på sjøen.	Hansen Rødahl, August Emil (I5294)
13021	Omkom som ugift sjømann ved D/S Johns påseiling i Nordsjøen.	Hansen, Albert Theodor (I21354)
13022	Omkom ved bading.	Ingebrigtsen Nerviknesset, Halvor (I10794)
13023	Omkom ved minesprenging ved u-båten Uredd's krigsforlis 10.februar 1943 i Fugløyfjorden, Nordland Fra dødsannonsen i 1ste Mai, onsdag 6.juni 1945: Det er med dyp sorg vi kan meddele at min inderlig kjære mann, min snilde pappa og vår kjære sønn, svigersønn, bror, svoger og onkel Thorvald Brown Løytnant i den norske marine omkom med undervannsbåten Uredd i kamp ved den norske kyst, den 1ste mars 1941, nær 34 år gammel. Stavanger den 5te juni 1945. Astrid Brown, født Solberg. Thor Henrik. Gurine Brown født Johnsen, Henrik J. Brown. Familien.	Brown, Thorvald (I22654)
13024	Omkommer på Rodalsfjorden.	Eriksen, Erik (I15235)
13025	Omkommet i skipsforlis. 4.juli?	Carlsen Bjurvald, Anton (I5804)
13026	Omkommet ved skipsforlis.	Bjurvald, Fritjof (I126)
13027	Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.	Ottesdatter Rømer, Elsebe (I3418)
13028	Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.	Fastulvsen Grip, Jacob (Jep) (I3417)
13029	Omkring 1594 var Båberg båtstasjon (skysskiper) for reisende på Mjøsa, og antatt gjestgiveri. På denne tiden tilhørte Båberg Jens og Jørgen Bjelke til Austrått, som også hadde ni andre gårder i Biri og Snertingdal. Senere hørte Båberg til Tjerne gods. Amund er nevnt som bruker i 1616. Ved skifte etter kona Berte Mikkelsdatter 1.juli 1663 ble det opplyst at Amund hadde gods i Brynstad, lille Brynstad, Stumlien, Stumliødegård, Lunde, Valker på Ringerike og Voll på 1 hud. I 1640 blir Jens Gundersen Sem dømt for å ha stukket Amunds 3 sønner med kniv i et hjemkommerøl på Båberg. Dom 60 riksdaler. Men da han var uformuende og sønnene kom seg slapp han med 40 riksdaler.	Larsen Båberg, Amund (I9459)
13030	Omkring 1672 må Østre Sogn være kjøpt av oppsitteren Hans Hansen, og etter hans død tilfalt halve gården (17,5 lispund) datteren Marte. Marte Hansdatter var gift 1.gang med Søren Nilsen Frøen, og 2.gang i 1671 med Haagen Lauritsen Frøen. På skifte etter sistnevnte 21.oktober 1715 ble parten utlagt enken, som kort tid etter overlot den til datteren Karen Haagensdatter, gift med Ole Johansen Stovie. Ole Johansen solgte ved skjøte 23.juni 1716 gården til svogeren Even Sørensen fra Ringi i Bærum, gift med Dorthe Haagensdatter. - Den andre halvparten av Østre Sogn (17,5 lispund) arvet Martes søster Sigrid, gift 1.gang med Herman Hansen fra Økeren og 2.gang med Wilhelm Christensen. Etter Sigrids død tilfalt parten barna Hans Hermansen Asker, Ingebret Hermansen, Lars Hermansen Ullern, Arne Hermansen Bestum og Maren Hermansen, som var gift med Jens Toresen Grimelund. Disse videresolgte denne parten ved skjøte 7.oktober 1734 til ovennevnte Even Sørensen. I skiftet etter Evens hustru Dorthe Haagensdatter 26.oktober 1733 ble mindre deler av gården utlagt til barna Søren Evensen Fronger (Bærum), Haagen Evensen og Hans Evensen. Disse videresolgte allerede ved skjøte 29.mars 1748 til Gunder Torstensen fra Østby i Enebakk. Han hadde allerede kjøpt resten av gården (nesten) ved skjøte 28.mars 1739.	Lauritsen, Haagen "Sogn"/"Frøen" (I24949)
13031	Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i hovedstaden. I Fastings gade 2, 2.etasje, er familien til overlærer ved 3-aarige komm. middelskole Jakob Ludvig Hoffmann Brinchmann registrert. De flyttet hit 17.august 1903. Familien forøvrig er Husmor Henny (intet særlig erhverv), og barna: Alexander, skoleelev, 3de gymnasium, Ludvig Leth, skoleelev, 4de middelklasse, Valborg Leth, skoleelev, 7de pigeskoleklasse, Henny Leth, skoleelev, 3de pigeskoleklasse, og Kirsten Leth, ingen erhverv. De har en enepige, Sirianna Larsdatter Ødegaard, f.7.mai 1874 i Frænen, som flyttet hit 15.oktober 1904. Fra folketellingen 1910: Fastingsgate 2. Her bodde de i 2.etasje, men hadde også et ekstra rom i 3.etasje. De betalte kr.840,- i leie, pluss kr.60,- for rommet i 3.etasje.	Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
13032	Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården. Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre. Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også. En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12. Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904. De har den samme tjenestepiken som tidligere.	Reitan, Johannes (I1758)
13033	Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Familien Blomberg er registrert her boende i Industrigaden 61, 2.etasje til høyre. Deres forrige bostedsadresse var Neuberggaden 5, hvor de bodde for 1 år siden. Alle barna, bortsett fra datteren Aslaug, er registrert sammen med Otto og Karen. Om Karen står det at hun flyttet til Kristiania 15.januar 1892.	Blomberg, Otto Bertrand Rylander (I16192)
13034	Omkring denne tiden, første halvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa. I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve segopp i turneringer, rytterkrig og tvekamper. I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann. Den svensk-norske kongen, Magnus 2. Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone. Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn. Bjarne Erlingsen eide Elingård, eller Elin / Ælin som det opprinnelige navnet var, på Onsøy. Han eide også Ornesgården i Luster i 1309 (Hallvard Magerøy 1991). Han bodde i 1333 på Tønsberg, Vestfold, Norge. En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet. 15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson,Bjarne Erlingsson (Erling Vidkunsens sønn), Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev: Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norgesrike.	Erlingsen på Giske, Bjarne (I3622)
13035	Omkring midten av mars 1954 begynte Alexander Brinchmann sitt virke som overlege på Medisinsk avdeling ved Bærum sykehus. Han var spesialist i lungesykdommer og indremedisin.	Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
13036	Omtale i brevet denne gangen dreier seg stort sett om svigersønnen Karl Bjørsets sykdom: 27/1 94 aften. Meddelelserne fra Dr. lyder just ikke meget ofte eller righoldige: Telegram igår - Kræfterne små, men ikke håbløst. Idag telefon: Natten nogenlunde bra, med nogen søvn og ikke så megen fantaseren. Barna er hos R., Assi hos mig; lidt forkjølelse hos Assi & Inga, ellers alt bra. Trygve dinerede hos mig idag sammen med min daglige spisegjæst Assi; iaften superer R. og alle barna hos mig. Fra konsul Dahl fik jeg idag indbydelse til hans 40de fødselsdag imorgen! I ugen havde jeg visit af stiftsarkivar Koren, som kjender mig fra Molde og er meget venlig. Ellers lever jeg stille, i denne tid mer end ellers som følge af tilstanden i Dr. Ludvig ved det samme, fremskridtene små.	Brinchmann, Alexander (I32)
13037	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I8414)
13038	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I21859)
13039	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I20391)
13040	Omtalt som han høy excell. tjener.	Nielsen Muus, Lars (I11202)
13041	Omtalt som kaptein J.O.Hoff, sønn av kirkesanger Hoff. Førte barken Kong Sverre, 336 registertonn, bygget av eik i Lübeck i 1841, fra 1872 til 1883. Barken ble kjøpt fra Bergen i 1870 av Hoffs svigerfar kaptein Christensen. Hoff var med på å stifte Laurvigs Skipperforening 8.januar 1880, med omkring 70 medlemmer, alle skippere unntatt en som var styrmann. Arbeidet med å få startet denne foreningen var høsten 1879, en konkurrent til sjømannsforeningen.	Hoff, Julius Oscar (I3817)
13042	Omtalt som lendmann til kong Olav den Hellige. Han hadde sin eiendom på Opplandene. Farsætten var opplandsk, stammet fra lendmenn og var sønn av Sigrid, datter av Håkon Ladejarl. Han skal ha vært en vakker mann, hvit i både hud og hår, og en klok mann, glad i venner, rik på gods og gild og god av seg. Fra Snorre: Harald Hardrådes saga: 39. Ivar Kvite het en mann som var en gjæv lendmann. Han bodde på Opplanda; han var dattersønn til Håkon jarl den mektige. Ivar var den vakreste mann som noen kunne se. Sønn til Ivar het Håkon; om ham er det sagt at han stod over alle de menn som var i Norge den tid, i djervhet, styrke og dyktighet. Alt i unge år var han på hærferder og vant seg stor ære, og Håkon ble en mann med et stort navn. Ivar Hvide nevnes som Ulv jarl Torkildsons banemann (Ulv født omkring 998, død 1027 i Roskilde, sønn av Torkild Sprakalegg). ...På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkild den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkild, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torkilds Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark. Under et sjakkspill kom Ulv i trette med Knud den Mektige. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca.1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling. Fra Snorre: Olav den helliges saga: 152. Kong Knut så dette at Norges konge og sveakongen styrte flåten sin østover langs land. Da sendte han straks en hær opp på land og lot sine menn ri landvegen dag og natt etter som kongenes hær seilte utenfor; andre speidere kom og drog videre når noen vendte tilbake. Kong Knut fikk hver dag høre nytt om hva kongene hadde fore, det var speidere i hæren hos kongene. Men da han fikk høre at en stor del av hæren hadde reist hjem, så styrte han tilbake til Sjælland med sin hær og la seg i Øresund med hele hæren. Noe av flåten lå ved Sjælland og noe ved Skåne. Kong Knut rei opp til Roskilde dagen før mikkelsmess, og en stor flokk fulgte ham. Der hadde Ulv jarl, mågen hans, gjort gjestebud for ham; jarlen gav et storslått gilde og var glad og lystig. Kongen var fåmælt og ikke god å komme nær, jarlen prøvde å tale til ham og lette etter slike samtaleemner som han trodde kongen best likte. Kongen svarte ikke stort. Så spurte jarlen om han ville spille sjakk; det sa han ja til, og så tok de sjakkbrikkene og spilte. Ulv jarl var flåkjeftet og uvøren både i ord og alle ting, en mann som fikk fram det han ville i riket sitt og en stor hærmann, det er en lang saga om ham. Ulv jarl var den mektigste mann i Danmark nest etter kongen. Søster til Ulv jarl var Gyda som var gift med Gudine jarl Ulvnadsson, og deres sønner var Harald, Englands konge, Toste jarl, Valtjov jarl, Morukåre jarl, Svein jarl; Gyda var datter deres, hun som var gift med Edvard den gode, Englands konge. 153. Mens de spilte sjakk, kong Knut og Ulv jarl, gjorde kongen et stygt feiltrekk, og så tok jarlen en springer fra ham. Kongen satte brikken hans tilbake og sa han skulle trekke om igjen. Jarlen ble sint, skubbet ned hele spillet, stod opp og gikk sin veg. Kongen sa: Renner du nå, Ulv den redde! Jarlen snudde seg i døra og sa: Du hadde rent lenger i Helga å om du hadde kunnet komme til. Du kalte meg ikke Ulv den redde da jeg la inn til skipet og hjalp deg, mens svearne banket dere som hunder. Så gikk jarlen ut og gikk til sengs. Litt etterpå gikk kongen for å sove. Morgenen etter da kongen kledde på seg, sa han til skosveinen: Gå til Ulv jarl du, sa han, og drep ham. Sveinen gikk og var borte en stund og kom igjen. Da sa kongen: Har du drept jarlen? Han svarte: Nei, jeg har ikke drept ham, for han hadde gått i Luciuskirken. Det var en mann som het Ivar Kvite, av norrøn ætt; han var hirdmann hos kong Knut dengang og sov i samme rom som kongen. Kongen sa til Ivar: Gå og drep jarlen, du. Ivar gikk til kirken og inn i koret og stakk sverdet gjennom jarlen; der døde Ulv jarl. Ivar gikk til kongen og holdt det blodige sverdet i handa. Kongen spurte: Har du nå drept jarlen? Ivar svarte: Nå har jeg drept ham. Det var godt gjort, sa kongen. Men etterpå, da jarlen var drept, lot munkene låse kirken. Det ble sagt fra til kongen om dette. Han sendte bud til munkene og sa de skulle lukke opp kirken og la synge messer. De gjorde som kongen bød. Men da kongen kom til kirken, la han så mye jord til kirken at det er et stort herred, og siden har dette kirkestedet kommet seg svært opp. Derfor har dette jordegodset ligget til kirken der siden. Kong Knut rei ut til skipene sine etterpå, og ble der lenge utover høsten med en svær hær.	Skjeggesen Hvide, Ivar (I4810)
13043	Omtrent på dagen 1 år etter sin første kones død, gifter Elling seg med enke Gurine. Gurine hadde flyttet til Leksvik i 1860 sammen med broren Olaus, og ble gift med Olaus Nilsen Sjøvollen (f.1829). I 1863 er de innflyttet Oppemsvaldet, men bor samme året på Dyrstad. I 1865 bor de hos hennes foreldre i Holtanplassen. Der dør Olaus i april 1865 av tarmslyng. De hadde 2 gutter, Nikolai (f.1861) og Hans (f.1863). Gurine og Elling fikk 1 sønn: 1. Martin, f.1871, d.1950. Han tok navnet Sjøvold, utdannet seg til skomaker og etablerte seg i 1892 med eget verksted i Steinkjer. Etter bybrannen i 1900 bygde han sin egen gård i Kirkegata. Martin var gift med Berntine Petersdatter Kvamman (f.1866 i Klæbu). Deres sønner, Magnus og Peter, ble skomakere, og overtok virksomheten etter faren.	Family: Elling Hansen Berg, "Semplass" / Gurine Hansdatter (F6350)
13044	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I872)
13045	Onkel Friedrich Anton var gudfar.	Bartel, Karl Friedrich (I10320)
13046	Onkel Ingvald Hugaas var blant fadderene.	Hugaas, Margit Pauline Singberte (I2716)
13047	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I10)
13048	Onsdag 13.august 1884 står skattelikningen for Kristiania offentliggjort. August Schøyen hører inn under skatteklasse 2 med inntekt 0 og formue 100.000. Hun betaler byskatt 402.	Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
13049	Onsdag den 11te martz 1936 Kjære Ruth og Einar! Idag er det langsomt, at jeg maa ta mig til at skrive til eder, her er endnu kolt og megen sne, men klart og sol, men vi venter nu bare paa lidt godt regn, saa vi kan faa vaar ijen, Far har ikke vært i byen nu paa snart en maaned og er bare inne, han har nu vært saa plaget av gigt, at han bare har vært inne, nu er han saa bra ijen at han gaar ut og inn dørene og smaaskjenner og skjønner du at dagene blir lange, og nu har jeg ikke garn saa jeg for strikke og da er de enda værre, jeg har netop færdig med et par til far lange som gaar over knærne og et par lange til mig selv, Erna kan nu ikke bruke hjemmestrikket strømper saa di slipper jeg da, men saa har jeg fire par til Carl som skal strikkes paa, bare jeg for garn, han har nu hvert her fire gange ivinter og byttet strømper saa har jeg leggene ijen, ja jeg er glad hver gang han kommer, for jeg føler da at de er godt at komme hjem til mor, du vet at alle smaapigene der er ute i plats og Aagodt har da huset alene og da er de ikke at vente at hun vinner at strikke noget der er alt bra hos Carl, mandag var jeg i byen en tur jeg reiste med toget herfra Kl 1. og reiste saa direkte med trikken til Sykehuset for at se om tante Karen, hun har nu lagt der i næsten 6 uker, var da saa langt med sukkersyken, at de var saavidt at dem reddet hende for den, og da hun var kommet dit opdaget lægene at hun havde Kræft i brystet og nu for 6 dage siden blev hun opereret for Kræft, dem har skaaret bort hele de høire bryst og bakover ryggen og noget nedover den høire arm, saa nu laa hun i svær bandage, men hun var i godt humør og trodde nok at hun skulde bli bra ijen, men de blir hun nok ikke mere, Sigrid har flyttet hjem og steller for Sofus og guttene, Ola Nilsen er ogsaa paa Sykehuset og skal ha en operation de er maven, dem har nu skrevet efter Inger at hun maa komme hjem, hun er i Kjøbenhavn, og har god plats der, men hun skal nu komme hjem, som du vet saa har jo Sigri di to ongene og dem er ikke av di roligste saa de blir liten fred for Sofus, Hos Olaf er alt bra, alt er bra i byen Kirsten er nu bedre saa hun gaar nu ut ijen, hos Ingeleiv er alt bra, dem har arbeide begge to, Velkommen fra mor og far - Klara har lagt til i margen: bli nu ikke sint for alt jeg skriver men du for stelle selv naar du kommer, vi skal nu ha gris denne sommer, saa vi, da skal ha flæsk om ikke andet jeg for senere skrive til dig om hvad vi skal gjøre med senge for eder, vi har tenkt at kjøbe to divaner til dig og Einar, senge kan vi ikke kjøbe om dere kunne finde paa at flytte ijen jeg har jo, Gjestesengen som Laura maa ha og en divan for Gusta seng klær maa du pakke ned og ta med ja nu gaar alt vort prat, om hvordan vi skal gjøre de paa de beste til dere kommer hjem, vi vil saa gjerne ha de saa kosligt som muligt, men vet du hvad jeg gruer mest for jo du de er maten, for dere som nu er saa forvænt med alt godt Kan du huske overconduktør Bye i Hommelvik, han er nu død han døde paa røde kors, efter en operation, han var svært syk foresten vet jeg intet nyt, heromkring er alt bra	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
13050	Onsdag den 19de februar 1936 Kjære Ruth og Einar! Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen, vi er begge to fordærvet af gigt far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter, ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne, ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt, ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge, Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis, men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle, Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der, i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt, Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide Solihaug guttene er saa snille mot os Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt, foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem, Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende. nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger, Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev jeg vil haabe at de er brev til os idag sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart, De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet, ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem, Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive eders mor Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore vi skriver til Laura og Gusta idag - Far legger til i brevet: Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr. Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok. Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag. Hilsen til Dig og Einar fra Far. Hommelvik 24de Febr: 36. - Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago: Hallo Rutta Putta! Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt. Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag. Masse hilsen fra oss alle Aasta.	Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)