Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,051 to 13,100 of 16,597

#	Notes	Linked to
13051	Nordgau, Swabia.	av Babenburg, Berthold (I3707)
13052	Nordgau, Swabia.	av Bayern, Judith (I6614)
13053	Nordigard	Olsdatter Hjelle, Marit "Killi" (I10454)
13054	Nordistugu Husom. Sønn av Erik Siversen og Marit Halvorsdatter Husom.	Eriksen Husum, Bård (I11142)
13055	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13179)
13056	Nordre Bjerke	Hoffmann, Maren Johanne "Brinchmann" (I392)
13057	Nordre Bjerke	Hoffmann, Johan Christian Hedegaard (I472)
13058	Nordre Blestrud	Bekken, Sigurd (I10531)
13059	Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie. - Om Svartorsæter: Den 2.mai 1652 får oppsitteren på Skøyen, Haagen Mohenssøn, skjøte på Svartorsæter far Morten Lauritssøn. Den 28.juli 1684 fører Anne Felber sak på tinget mot Jochum Olssøn Skøyen, som var gift med Haggen Mogenssøns enke. Jochum ble frifunnet og fikk beholde skogstykket på Svartorsæter. Da enken etter Haagen døde i 1695, ble Svartorsæter delt mellom Haagens barn, Anne (gift med Halvor Erlansdssøn Blindern), Siri (gift med Hans Olssøn Wilsti) og Karen (gift med Daniel Torstenssøn). Ved skjøte av 18.mai 1696 solgte Hans Olssøn og Daniel Torstenssøn sine andeler til svogeren Halvor Blindern. Svartorsæter ble deretter arvet av Halvor Blinderns sønn Haagen. Etter Haagens død i 1746 ble eiendommen delt mellom enken Anne Hansdatter og barna, som igjen solgte sine andeler ved skjøte 23.januar 1762 til Haagens sønn, Halvor Haagensen Blindern. Halvor solgte allerede halvparten av eiendommen ved skjøte 29.januar samme året til Jon Johannessøn og Johannes Jonssøn Skøyen, som hver fikk 1/4 part i eiendommen. Svartorsæterens skog kom etter salget av 1762 til å følge Søndre Skøyen og Nedre Blindern, hver sin halvpart. Den ble først utskilt fra disse etter en skylddelingsforretning av henholdsvis 10.juni 1861 og 15.juli 1856. Ved Johannes Jonssøns død i 1772 ble hans part med Skøyen skiftet mellom enken Marthe Carlsdatter og barna.	Johannessen Schøyen, Joen (I6768)
13060	Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av Johannes Hanssøn Schøyen, som overlot til sine 3 barn, Jon, Hans og Ambjørg, ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte sønnen Hans Johannessøn og svigersønnen Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen. Jon igjen solgte halvparten (10 lispund) til sin sønn Jacob Jonssøn ved skjøte 7.juli 1758. Den andre halvparten var ved skiftet etter Jon Johannesøns 1.hustru, Anne Jacobsdatter, sluttet 22.januar 1745, blitt delt mellom Jon selv og barna. Ved underrettsdom 11.august 1775 ble den eldste sønns, Johannes Jonssøns enke og barn tilkjent 2,5 lispund, og den andre sønn Jacob Jonssøn lileledes 2,5 lispund, mens faren beholdt 5 lispund. Den sistnevntes part ble atter ved skiftet etter Jon Johannessøns 2.hustru, Dorthe Evensdatter, sluttet 7.desember 1776 delt mellom de 3 barn av dette ekteskapet, som tilsammen fikk 2,5 lispund, og enkemannen behold de resterende 2,5 lispund. Disse siste solgte Jon Johannessøn ved skjøte 25.oktober 1781 til sønnen Jacob Jonssøn. Denne Jacob hadde allerede ervervet sine halvsøskens parter ved skjøte 24.september 1781 på tilsammen 2,5 lispund, og ved skjøter 21.november 1783 og 20.oktober 1791 også innløst de 2,5 lispund som tilhørte Johannes Jonssøns enke og barn. Dermed har hele Nordre Skøyen på Jacob Jonssøn Schøyens eie.	Hansen Bæstum, Johan (Johannes) "Schøyen" (I6976)
13061	Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord. Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978. Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården: Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her. Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837: Landeiendom. Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne. Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet: Idag. Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag. Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837: Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet. Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837. P.F. Helssen. Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838: Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes. Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838. P.F. Helssen. Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april. Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver. I 1847 (hjemmel av 11.november 1847): Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851.	Carlsen Schøyen, Johannes (I6110)
13062	Nordsinni	Larsen Sigstad, Anders (I9379)
13063	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Sigrid "Sigstad" (I9380)
13064	Nordsinni	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
13065	Nordsinni	Arnesen Thomle, Syver (I9385)
13066	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
13067	Nordsinni	Sigurdsdatter Thomle, NN (I9394)
13068	Nordsinni	Eriksen på Thomle, Sigurd (I9395)
13069	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Margrethe (I9396)
13070	Nordsinni	Syversdatter Thomle, Gudbjør "Dæli" (I9397)
13071	Nordsinni	Arnesdatter Thomle, Karen "Mustad" (I9399)
13072	Nordsinni	Guri "Thomle" (I9402)
13073	Nordsinni	Endresdatter på Thomle, NN (I9404)
13074	Nordsinni	Endresen på Thomle, Endre (I9405)
13075	Nordsinni, usikre foreldre	Østensen på Thomle, Erik (I9401)
13076	Nordstu var leilendingsbruk fram til 6.august 1745, da Jens Olsen Dragset fikk skjøte av amtmann Hans Hagerup på 6 marklag for 80 riksdaler. Skjøte fra Jens til sønnen Ole på gården Nordstu 6 marklag for 98 riksdaler. Datert 24. januar 1771, tinglyst 4.februar samme år. Skjøte til Jens Olsen Dragset fra Jens Sivertsen Hoff på gården Lien 6 marklag for 150 riksdaler. Datert 28.juli 1772. Panteobligasjon fra Jens til Jens Sivertsen Hoff for 80 riksdaler 1.prioritets pant i gården Lium 6 marklag. Datert 28.juli 1772. Skjøte fra Jens til sønnen Ingebrigt på gården Lium for 150 riksdaler. Datert 16.september 1774, tinglyst 3.februar 1775. Avlidende Ole (sønnen) Dragsets Panteobligasjon til faren Jens på 98 riksdaler 1.prioritet i Dragset 6 marklag. Datert og tinglyst 4.februar 1771. Skjøte fra Jens med flere til sønnen Ingebrigt på 3 marklag i gården Dragset for 90 riksdaler. Datert og tinglyst 4.februar 1778. Fra gammelt av svarte Nordstu 1 ort 16 skilling i engskatt for parten sin i Moen, som de brukte til seter. På sommertinget 29.juli 1776 ble engeskattemanntallet lest. Hvortil Laugrettet og Almuen svarede: Ingen videre forhøyelse taaler. 353 Dragset: Engeskatt 1 ort 16 skill. har været svaret. Anførte Engeslæt er en Sættervold der bruges af ham og hans naboe. Denne Sættervold har ligget og tilhørt hans og naboes Gaard i uminnelig Tiid og følgelig paabade han at den nu ej kunde skyldlegges. Og slik ble det. Dragset har Moen til odel og eie, og brukte seteren der til det ble slutt med seterbruket 1949. De satt med dyrene på seteren fra omkring 15.juni til dyrene ble flyttet hjem igjen til gården omkring 15.september. Skjøte fra arvingene etter Jens til Ingebrigt Jensen Dragset på 3 marklag i Dragset 353 for 70 riksdaler. Tinglyst 26.september 1823.	Olsen Dragset, Jens (I11075)
13077	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I12480)
13078	Nore Neset.	Schreiner, Gunvor "Brinchmann-Hansen" (I14716)
13079	Norge ble med i 2.verdenskrig da Tysklands angrep på Norge, operasjon Weserübung, begynte 9.april 1940. Angrepet ble ledet av general Nikolaus von Falkenhorst. Etter at tyske styrker hadde gått i land og okkupert flere av de største byene i Norge 9.april, begynte de militære kampene 12.april. Kampene mellom tyske og norske soldater i Sør-Norge pågikk fra 12.april til begynnelsen av mai 1940. Da det tyske angrepet på Norge kom 1940, drog Tancred Ibsen i tråd med sin mobiliseringordre til Hamar. Som Rittmester ved Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2), ledet han en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen, delvis i samarbeid med de britiske avdelingene som var kommet til hjelp. Han var involvert i kampene ved Strandlykkja og Tangen (i Stange kommune i Innlandet fylke). I1943 ble han i likhet med de øvrige norske offiserer arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen til freden kom. På hjemveien via Luckenwalde sør for Berlin opplevde han det tyske sammenbruddet på nært hold. Tancred Ibsen ble senere tildelt Military Cross for sin innsats. - Kampene ved Strandløkka/Strandlykkja. De varte fra den 14. til 17.april 1940, da de norske styrkene trakk seg tilbake. Dette var de første oppholdende kampene som ble åpnet under den tyske framrykkingen opp gjennom Hedmarken mot Gudbrandsdalen. Den 10.april 1940 fikk kaptein Sigvardt Pran kommandoen over 20 militærarbeidere. Disse var egentlig ikke-stridende, men hadde kvelden før fått en kort instruksjon i våpenbruk, og hadde tidlig på morgenen deltatt som stridende i kampen ved Midtskogen. Pran og hans folk ble så sendt til Strandløkka for å kontrollere togtrafikken. Den 11.april ble jernbanetunellen ved Bøn sprengt, og togtrafikken ble blokkert. Samme dag ankom løytnant Sven Holmsen med 25 kadetter. Den 13.april ble kadettene sendt nordover og ble erstattet med 38 dragoner, men Holmsen ble igjen. Den 14.april kom de siste norske styrkene sørfra, de ble liggende ved veisperringene ved Strandløkka, og man ventet på den tyske framrykkingen. Den kom omtrent kl.18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl.21.00 trakk tyskerne seg bakover. Tidlig på morgenen den 15.april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl.12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl.22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl.01.00. Også dette gikk i stå. Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere. Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen. Det var 5 norske og 17 tyske soldater som falt under kampene.	Ibsen, Tancred (I24677)
13080	Norges forsvarsminister i statsminister Emil Stangs første regjering fra 1889 til 6.mars 1891. Bildetittel: H. M. Kong Oscar II og hans norske Statsraad 13. juli 1889.	Hoff, Edvard Hans (I12632)
13081	Norges Lawn-tennis uke, som var planlagt som en stor internasjonal turnering hvor circa 30 spillere fra bl.a. Tyskland, Belgia og Østerrike, ble avlyst da 1.verdenskrig brøt ut i 1914. Som erstatning for fjorårets tapte - Norges Lawn-tennis uke - ble det avholdt en skandinavisk turnering med deltakelse av flere danske spillere.	Smith, Trygve (I957)
13082	Norges Tennisforbund feiret 25-års jubileum, og fikk låne Madserud-anlegget til å arrangere en landskamp mot Belgia, med kronprinsparet for første gang på tribunene. Finn Smith slo belgiern Pierre Geelhand i 4 sett. I 1934 ble det revolusjon i antrekket spillerne brukte på tennisbanen. Shorts dukket opp i utlandet, og snart var det etterlikninger i Norge. Damene fulgte også etter, til store protester fra mange hold. Det ble 3 retninger: De som lanserte foldeskjørtbuksen, de som holdt på kjoler og de som viste seg i diminutive (meget små) bukser.	Smith, Finn Trygve (I956)
13083	Norgesmester i herresingle, og i herredouble sammen med doublepartner H. Bjørklund.	Smith, Trygve (I957)
13084	Norgesmesterskapet i fotball for menn 1914 ble vunnet av Frigg etter finaleseier 4-2 over Lyn, Gjøvik den 11.oktober. Målskårere for Frigg var Torkel Trædal, som skåret i det 36. og i det 50. minutt, Einar Hansen, som skåret i det 51. minutt, og Sigurd Rasmussen, som skåret i det 55. minutt. For Gjøvik-Lyn skåret Einar Grønnerud i det 10. minutt og Martin Grimsby i det 30 minutt. 10.000 tilskuere så kampen som ble spilt på Frogner Stadion i Kristiania. Dommer var Daniel Eie, Lyn. Dette var 1.gang Frigg vann et norgesmesterskap. Friggs vinnerlag: Arne Wendelborg, Yngvar Kopsland, Thorleif Limseth, Thorbjørn Damgaard, Sigurd Rasmussen, Ragnvald Smedvik, Einar Hansen, David Andersen, Torkel Trædal, Rolf Nestor og Trygve Smith.	Smith, Trygve (I957)
13085	Normandieslekten etter Rolv var hertuger av Normandie fra 911 til 1204 og senere konger av England. Slekten stammer ifølge Snorre fra Mørejarlene i Norge. Danske forskere mener imidlertid at Rolv var dansk. Ifølge Snorre dro Rolv ca. 13 år gammel i viking til Østersjøen. Han gjorde deretter strandhugg i Viken i Norge, og ble erklært fredløs av Harald Hårfagre. Han dro så til Orknøyene og Suderøyene. Han var da i 20-års alderen. Senere dro han med andre vikinger til utløpet av Seine i Frankrike og herjet i Valland. Valland er i den gammelnorske og -islandske litteraturen et alminnelig navn på den vestlige del av Frankrike, nemlig Poitou, Bretagne og særlig Normandie. Benevnelsen kommer av folkenavnet valer, som i Wales, men ble siden brukt om keltere i alminnelighet. Navnet kunne dermed brukes om såvel Wales som om Belgia, Nord-Italia og Nord-Frankrike. Siden nordboerne med tiden kom mest i berøring med sistnevnte land, særlig gjennom erobringen av Normandie, ble det Frankrike som oftest omtaltes som Valland. Han ble høvding for en flokk vikinger som stormet mot Paris i årene 900-911. Den franske kannik Dudo skrev hundre år senere Normandies historie etter oppdrag av en normannisk hertug. I år 911 hadde ryktet om at en veldig vikingflåte igjen hadde landet ved Seines munning spredt skrekk og forferdelse blant frankerne. Dudo gir oss et dramatisk og meget anskuelig bilde av den ånd som i det øyeblikket beskjelte henholdsvis nordboer og frankere. Den frankiske storvasallen som rådde over landet rundt Seine, kalte nok sammen sine tropper, men foretrakk likevel å forsøke seg med forhandlinger. Han henvendte seg til den berømte krigeren Hastings, som selv en gang hadde vært en veldig viking, men nå hadde gått i den franske kongens tjeneste, og ba ham snakke pent med sine tidligere landsmenn. Nokså motstrebende påtok Hasting seg dette tillitsvervet, for han visste at vikingene ikke likte at han hadde gitt seg inn under en fremmed hersker. Sammen med to frankiske riddere som kunne dansk, gikk han imidlertid ned til elvebredden, og der utspant det seg nå en samtale, som må kunne kalles klassisk i sitt slag. Først ropte de tre mennene på frankernes side over elven: Vi er riddere som er utsendt av frankernes konge og krever at Dere sier oss hvem Dere er, hvor Dere kommer fra og hva Dere ønsker. Svaret lød: Vi er dansker, kommer fra Danmark, og vi vil erobre Frankerriket. Hva heter Eders herre? Ingen, lød svaret, for vi er alle like. Da spurte Hasting: Har Deres noen gang hørt tale om Hasting, som var Eders landsmann og seilte hit med mange krigere? Ja, den mannen begynte godt, men sluttet dårlig, lød svaret. Hasting fortsatte: Vil Dere underkaste Dere Karl, frankernes konge, gå i hans tjeneste og få rike len av ham? Men de svarte: Vi vil aldri underkaste oss noen. Vi liker best den lønnen vi selv skaffer oss med våre våpen og bragder. Hva vil Dere da gjøre? Svaret ble: Skynd Dere snarest mulig bort herfra! Vi liker ikke alt dette pratet; og vi vil heller ikke fortelle Dere hva vi har i sinne. Der er, som den danske middelalderhistoriker Steenstrup bemerker, noe så ekte nordisk i denne scenen med de skarpe, rammende replikkene som krysser hverandre over Seine at den må være tatt direkte ut av den normanniske tradisjon som Dudo bygget sitt historiske verk på. Hadde dialogen flytt fra Dudos egen penn, hadde vi ganske sikkert fått en lang harang i mer klassisk toneart, men den historiske tonen her sikkert er helt ekte. I 911, ved traktaten i St.Clair-sur-Epte, tilbød Karl den Enfoldige Rolv og hans menn landet omkring Seine ned til havet og ga Rolv sin datter Gisela til hustru. Rolv ble nå hertug av Normandie som Karls vasall og lot seg døpe. Han fikk navnet Robert 1, og han ble en mektig mann der. Ifølge Snorre skal Rolv ha vært så kjempestor at ingen hest orket å bære ham og derfor ble han kalt Gange-Rolv. Franske kilder kjenner imidlertid ikke dette navnet og minnes ham tvert imot som rytter, så dette er tvilsomt. Det fortelles også om ham at da han skulle hylle sin lensherre, nektet han å bøye seg for den vanlige skikken å kysse kongens fot. Til slutt gikk han imidlertid med på at en av mennene i hans følge skulle utføre seremonien for ham. Men han var også for stolt til å bøye seg ned. Isteden løftet han Karl den Enfoldige's fot opp til munnen, med den følge at Hans Majestet ramlet baklengs. Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga: 24. Ragnvald Mørejarl var den kjæreste venn kong Harald hadde, og kongen satte ham høyt. Ragnvald jarl var gift med Hild, datter til Rolv Nevja (Nese); deres sønner var Rolv og Tore. Ragnvald jarl hadde noen frillesønner også; én het Hallad; en annen Einar og en tredje Rollaug; de var voksne da de ektefødte brødrene deres var barn ennå. Rolv var en stor viking; Han var så svær av vekst at ingen hest kunne bære ham, derfor gikk han til fots overalt. Han ble kalt Gange-Rolv. Han herjet ofte i Austerveg. En sommer han kom østfra til Viken fra vikingtog, hogg han strandhogg der. Kong Harald var i Viken; han ble alvorlig sint, da han fikk høre om dette, for han hadde strengt forbudt å rane innenlands. Kongen lyste på tinget at han gjorde Rolv fredløs i Norge. Da Hild, Rolvs mor, fikk vite dette, dro hun til kongen på ba om fred for Rolv, men kongen var så sint at det nyttet henne ikke å be. ...Gange-Rolv seilte siden vest over havet til Suderøyene; derfra seilte han vest til Valland (Frankrike) og herjet der, og vant seg et stort jarlerike, som han bygde for en stor del med nordmenn, og det heter Normandi siden. Jarlene i Normandi er kommet av Rolvs ætt. Sønn til Gange-Rolv var Viljalm, far til Rikard, far til Rikard den andre, far til Robert Langspade, far til Viljalm Bastard, Englands konge. Fra ham er alle Englandskongene ættet siden. Rolv var gift 1.gang i 886 med Popa og 2.gang i 911 med Gisela av Frankrike. Rolv bodde i Rouen, hvor han døde i 931. Kilder: Carl Grimberg: Menneskenes liv og historie, bind 7, side 353-356. Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 24. Erich Brandenburg: Die Nachkommen Karls des Grossen. Leipzig 1935. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 277. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 14, 76.	Ragnvaldsen, Rolv (Rollo) "Robert 1" (I4536)
13086	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17007)
13087	Norsk ridder og kongsmann. Levde i år 1300, hans skjold var utstyrt med 3 bein. Historikeren Barney Young på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d.1275, konge av Suderøyene 1265-1266. Han begrunner det med at ættevåpnet til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som førte et tilsvarende våpen. Young har også laget en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som opphav til de øvrige Skankeættene i Norden (The three legs go to Scandinavia, og Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1986). Barn etter Hallstein Torleivsson og ukjent ektefelle var: Johan Hallsteinsson, Nils Hallsteinsson og Thord i Almholte.	Torleivsen, Hallstein (I9723)
13088	Norsk Slektshistorisk Forening Bind XI -S. H. Finne-Grønn, Stockman, Holch, Meidel side 262.	Hansen, Christopher "Stockman" (I8954)
13089	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Fra likpreknen over Peder: Sedhan hafwa forbemeldte föäldrar denne wår fordom kära fader och nu mehra hoos Gudh Saligh Broder uptuchat i een sann Gudzfruchtan och låtit honom i Trundhems Schola han begaf sigh, (doch medh sine käre föräldrars wettskap) hijtt till Swerige, Och såsom en god och Trogen Jsaschars Man hfwer elskat roligheten och sedt at Landet Här i Sverige war gott, och lustigt, hafwer han för den skull b¨gdt sine händer att bära och är blefwen en skadtskyllig undersåte...	Mogensson Blix, Peder (I9044)
13090	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Hr. Mogens sees ikke å ha brukt navnet - Blix - men da alle hans sønner brukte det, må han utvilsomt selv ha hatt en adkomst til navnet. Etter datidens skikk nevnes hr. Mogens alltid bare ved fornavnet, av og til med farsnavnet, og tittelen. Kan hans farfar Laurens Sveinsson ha vært en etterkommer av den i 1410 nevnte Magnus Blixe? Utenom Karl Laurenssons gren synes ingen andre slektsgrener etter Laurens Sveinsson å ha brukt navnet Blix. Trolig er det sannsynlig at forbindelsen mellom hr. Mogens og de eldre Blix'ene må søkes gjennom Karl Laurenssons hustru, hvis navn er ukjent. Kanskje hun var datter av Mogens Blix, nevnt i 1499, og at hr. Mogens altså har fått sin morfars fornavn og tilnavn, selv om han selv ikke brukte dette. Mulig slektslinje kan ha vært: Magnus Blixe (nevnt 1410), NN Magnussøn eller NN Magnusdatter, Mogens Blix (nevnt 1499), NN Mogensdatter, Hr. Mogens Karlsson. Hr. Mogens nevnes i mange brev mellom 1537 og 1556, og skal ha vært død 1570, men senest 1566 må han ha avstått sitt kall til sønnen Laurits.	Karlsson i Kloxåsen, Mogens (I2797)
13091	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: I likhet med sine brødre synes Jon å ha vært en fremstående mann i sin bygd, og han nevnes til stadighet i diplomene inntil 1553, og er trolig død like etter.	Laurenson i Kloxåsen, Jon "i Överby" (I9093)
13092	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Nevnes som lagrettemann, vitne og forsegler. Sønner: Erik i Hafdsjø (nevnt 1538). Jon i Åsum (nevnt 1542).	Laurenson i Kloxåsen, Laurens "i Åsum" (I9088)
13093	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Olof Karlsson i Koxåsen nevnes senest i 1551. I 1562 nevnes Erik Olofsson i Kloxåsen, og er sannsynligvis sønn av Olof.	Karlsson i Kloxåsen, Olof (I9083)
13094	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Olof Mogensson Blix levde i 1593, og skal ha hatt flere barn, av hvilke Simon Olofsson Blix var far til sokneprest i Tuna i Medelpad, hr. Mogens Simonsson Blix (født 1620, død 1664).	Mogensson Blix, Olof (I9041)
13095	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Overtok kallet etter faren. Han nevnes siden ved flere anledninger, og var en av lenets mest fremtredende geistlige. Som kyrkoherde i Undersåker utkvitterar han 14.juli 1566 sex t:r korn till vin, vax och offläte och deltager i det jämtländska prästerskapets trohetsförsäkran till kong Johan 3, afgifven i Oviken 21.oktober 1568. Under herr Laurentz' tid inföll den Trondhjemska reformatsen 1589, och han nämnes bland utställarne af fullmakten för de 3 jämtländska prästmän, hvilka utsetts att närvara vid kong Kristian 4's hyllning i Oslo 8.juni 1591. En kommission, bestående af kon. befallningsman i Jämtland Arild Olsen, Jörgen Henriksson och pastor Lauritz Mogenssen i Undersager, redogör i ett bref af 16.mars 1603 för sina försök att åstadkomma förlikning i en tvist mellan borgmästaren Mårten Olson i Härnösand och några Ragundabönder rörande ett laxfiske i Fors (JFT 3, s.162). Han var også blant utstederne av fullmaktene til hyllningen i 1610, og underskriver seg i det siste året Laurits Maans. Blix. Vid Baltzarfejdens utbrott 1611 rymde kyrkoherden i likhet med många andra till Norge och begaf sig till sin son Erik, kyrkoherde i Opdalen, där han inom kort afled vid hög ålder. Före flykten hade han åt en bonde Joen i Edsåsen anförtrott åtskilliga ägohandlingar rörande Undersåkers prästbord, nedlagda i en brefkista, som en tid efter fejdens stillande öfversändes till herr Erik i Opdalen. Brodern, kyrkoherde Salomon Blix i Lit, påträffade sedermera dessa aktstycken i sin sal. faders gömmor och återställde dem till Undersåkers kyrka på kyrkoherde Adam Klangundii tid (Eckl. bost.3, s.262). Gift med Kirsten Eriksdotter, enligt ett släktregister angifven som dotter till landsprosten Erik Anderson i Oviken. Hon hade sitt änkesäte på Svensta och bodde där 1616-1621. Barn: (1. Mag. Mogens Larsen Blix. Faderns kapellan 1612, sist sogneprest vid domkyrkan i Trondhjem.) I Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1945/46 Vol.10 står det at magister Mogens/Mons Lauritsson ikke var sønn av Undersåkerpresten, men derimot Rödönpresten. Et Kancelli-innlegg fra 1612 i Norges Riksarkiv viser at den siste er den rette. 2. Mag. Hans Blix. Rektor i Wiborgs skola 1605-1606, magister vid Köpenhamns universitet 11.mai 1615, død samma dag han skulle ordineras till biskop i Wiborgs stift. 3. Erik Blix, f.1570, d.29.april 1633, 63 år. Sogneprest i Opdalen 1609. 4. Margareta. Gift med kyrkoherden Hans Nielsen Berg i Ragunda. 5. Lisbeth. Gift med herr Joen, pastor i Tierreby (Tjæreby) på Själland. 6. Marte. Gift med Jämtlandsfogden Arild Olsen. 7. Salomon Blix. Sist prost och kyrkoherde i Lit. Fra Optegnelser ur - Bernhofternes Familie bog - i Lassens Samlinger, Norske Riksarkiv, meddel. af stud. jur. Henning Sollied. - Vid Undersåkers ting 14.mai 1688 ransakades om ett hemman i Eggen, hvarvid befanns att sal. kyrkoherden Lars Månsson haft det i possession och att hans son Salomon och hans måg sal. herr Hans Nilsson i Berg d. 21.mars 1632 försålt detta hemman jämte Svensta till Erik Carlsson. Åren 1600-1601 hade herr Lars skattat 1/2 span korn för hvardera af dessa fastigheter.	Mogensson Blix, Laurits (Lars) (I2786)
13096	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Peder skal ha hatt tilsammen 16 sønner og 5 døtre i sine 2 ekteskap, bl.a. Mårten Pedersson Blix til Eskilssäter (født 1596, død 1667), præses i Revisjonskollegiet. Han ble adlet 24.august 1646 under navnet Bixencron, og hadde 13 barn. Joen Pedersson Blix var arrendator av kronfiskeriene i Ångermanland. Gift med Anna Nilsdotter, og sønn Magnus Joensson Blix (født 1635, død 1697), borgermester i Söderhamn, og ble adlet 12.april 1689.	Mogensson Blix, Peder (I9044)
13097	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: Sønn hr. Samuel Bengtsson Blix var sokneprest til Arnäs i Ångermanland fra 1638 til sin død i 1650, og hadde 2 sønner i den geistlige stand.	Mogensson Blix, Bengt (I9040)
13098	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1942 Vol.8 Nr.4: Nevt fra 1564.	Nilsen Semeling, Jens (I9063)
13099	Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1949/50 Vol.12 Nr.1-4: Orm Ivarsson lot ta opp et tingsvitne i Kinsarvik om de siste generasjonene som hadde eid Sandvin i 1478.	Iversen, Orm (I11419)
13100	Norsk tennisspiller, fra Oslo Tennisklubb, med 5 NM-titler i single herrer i perioden 1912-1915 og i 1918. NM titler i herredouble 1913-1914 og 1916, og NM titler i mixed-double i 1912 og 1924. Trygve Smith var en av Norges OL-utøvere i tennis i OL i Stockholm i 1912. I Aftenpostens utgave 29.juni kan vi lese under overskriften - Olympiaden begyndt: ...Lawn-tennisspillerne begynder kl.9 paa Østermalms tennisplads med enkeltspil og dobbeltspil for herrer... I OL i Stockholm møtte han 29.juni svenske Wollmar Boström i 1.runde og tapte 6-2, 6-4, 6-1, og ble dermed slått ut av singleturneringen. Wollmar Boström var i sin tid en av Sveriges beste tennisspillere. Han tok bronse i innendørsturneringen i double i OL 1908 i London, og var svensk mester i singel utendørs i 1902 og 1909, singel innendørs i 1905 og 1909, og double utendørs 1912. Trygve deltok også i doubleturneringen sammen med makker Herman Björklund. De tapte i sin første kamp 29.juni mot det østeriske paret Fritz Felix Pipes og Arthur Zborzil 6-0, 6-2, 6-0, og var dermed ute av OL-turneringen. Pipes og Zborzil vant sølvet. De tapte finalen for det sørafrikanske paret Harold Kitson og Charles Winslow. A/S Stavern Sportsbaner Den 20.oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål: Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet. Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 - på navn lydende aktier - à kr.50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende: Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk. Selskapets styre besto av 3 medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup. Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo. Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr.2 på tomta. På den samme generalforsamling, 20.oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et 3 meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan. Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien. Den 17.mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det - at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste... Kilde: http://www.larvikstaverntennis.no/historikk/stavern/1	Smith, Trygve (I957)