Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,101 to 13,150 of 16,597

#	Notes	Linked to
13101	Norske Aabne Breve. Norske Register XI 748a-b 16.april 1668: Bevilling for presten i Melhus, Oluf Mentzen, til å bo på Varmbu istedenfor på prestegarden, hvor det er for stort innrykk av reisende. Oluf Mentzen og hustru fritas for innkvartering. Han får fortsatt bruke prestegarden, men må selv betale skadeerstatning til den nåværende oppsitter på Varmbu, eller skaffe han et nytt bruk.	Mentzen, Oluf "Darre" (I1843)
13102	Norske Aabne Breve. Norske Register XI 886a-b: Utnevnelse av Erik Andersen Opdal som visehospitalforstander i Trondheim. Han var 12.juli 1669 utnevnt til visepastor ved hospitalet, og de 2 stillinger har alltid fulgt hverandre. Under sokneprest Jens Grøns fravær skal han fungere som forstander for hospitalet, og han skal overta stillingen etter Jens Grøns død eller avskjed. Han skal da være forpliktet til å underholde 2 fattige hospitalslemmer og forbedre de fattiges kapital med 130 daler. Som forstander skal han ha de vanlige inntekter som følger med stillingen. I et kongebrev datert 14.januar 1676 får Erik Andersen Opdals etterfølger som hospitalsprest og hospitalsforstander i Trondheim. Erik nevnes da som avdød.	Andersen Opdal, Erik (I2798)
13103	Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b: Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere: Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.	Lauritsen Stub, Kjeld (I1562)
13104	Norske Kongebrev 1663-1664: 20.februar 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 175a: Befaling til Kjell Stubs enke og arvinger om å la Nannestad og Ullensaker kirker reparere. Kjell Stub hadde i sin tid fått bevilget kirkenes tiender og inntekter mot at han skulle vedlikeholde dem. 3.mars 1664: Befaling til Vittikind Huus, borgermester Nils Lauritsen og rådmann Morten Lauritsen, alle i Kristiania, om snarest å innstevne enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter, og Kjell Stubs tre sønner i hans ekteskap med avdøde Gunnel Andersdatter i anledning en strid om arven etter magister Kjell Stub. Det skal søkes forlik eller felles dom i saken. De tre sønner, Laurits, Hannibal og Mads Kjellsønner forlanger at deres stemor Maren Mikkelsdatter skal utbetale dem 2.400 daler av boet etter moren Gunnel Andersdatter, et krav som stemoren avviser. Norske Kongebrev 1663-1664: 27.april 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 434b-435a: Bevilling for Maren Mikkelsdatter, enke etter Kjell Stub, på Ullensaker prestebols inntekter og renter for nok et år fra utgangen av det første nådsens år. Hun må i samme tidsrom gi den nyutnevnte sokneprest, Hans Fellermann, kapellanslønn. Norske Innlegg: a. Maren Mikkelsdatters søknad, datert Ullensaker prestegard 18.mars 1664. Hun takker for kongens svar på hennes forrige søknad om å utnevne en kommisjon til å dømme i saken mellom henne og hennes tre stesønner angående deres morsarv, og kommer nå med en ny bønn. Hennes mann døde året før. Kapellanen, Hans Fellermann, som er gift med Kjell Stubs søster, og som er flyktet fra Halland, har i nesten seksten år blitt forsørget med kone og barn i Stubs hjem. Han er blitt Stubs etterfølger i kallet, men har vist seg meget utakknemlig. Enken klager over at Ullensaker og Nannestad kirkerstiender er overdratt til professor Jacob Henrik Pauli i København, slik at ikke hun får denne inntekten i sitt nådsens år. Enken nevner Stubs tjeneste i krigen 1644-45, og hans tilgodehavende på 1.700 daler i denne forbindelse. Hun ber derfor om å få bevilget Ullensaker kirkes inntekt for inneværende år, og vil i så fall underholde Hans Fellermann som kapellan. b. Søknad fra 24 bønder i Ullensaker. De klager over Maren Stub, som etter at hennes nådsens år er utløpt, anlegger sak mot Fellermann om Ullensaker kirkes tiende. Hun tar brødet fra han, sier de, og ber kongen om ikke å innvilge Maren Stubs søknad. De roser Fellermann for hans holdning under pesten. 9.juli 1664: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 196b: Befaling til Hans Rosing om å gi soknepresten i Ullensaker, Hans Fellermann, ordre om å la Maren, enke etter Kjell Stub, beholde Ullensaker prestekallsrenter og inntekter ennå et år etter at hennes nådsens år er utløpt. Norske Innlegg: Maren, Kjell Stubs enkes søknad, datert Ullensaker 9.juli 1664, med klager over kapellan Fellermann, som tross kongebrevet vil bruke prestegarden og ta avlingen. Reparasjon av kirken som skal bekostes av Kjell Stubs bo, vil koste 525 daler. Hun ber derfor om hjelp til å få sin rett. Bilag: Kopi av kongebrevet. 17.august 1664: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 473b-474a': Bevilling for sognepresten i Ullensaker, Hans Arentsen Fellermann, og etter hans død for hans hustru på to nådsens år av Ullensaker prestegjeld, beregnet et år fra det første nådsens års utgang. Hans etterfølger i embetet skal i disse to år underholdes og lønnes av han som kapellan. Brevet gis fordi Kjell Stubs enke, Maren Mikkelsdatter, fikk beholde inntektene av kallet et år ekstra. Norske Innlegg: a. Kopi av kongebrev, datert 27.april 1664 angående Maren Mikkelsdatters nådsens år. b. Kallsbrev, utstedt 17.mai 1663 av syv lagrettsmenn i Ullensaker for Hans Arentsen Fellermann som sokneprest etter avdøde sokneprest Kjell Stub. Fellermann har vært kapellan hos soknepresten i 16 år. c. Fellermanns søknad. Fra Norske Kongebrev 1667-1668: 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 680b-683a: Konsept mangler. Stadfesting av en kontrakt mellom enken etter Kjell Stub, Maren Mikkelsdatter og hr.Hans Fellermann, sokneprest i Ullensaker. Kontrakten er datert 23.november 1664 og satt opp og bevitnet av Tønnes Trulsen, sokneprest i Nannestad og prost over Romerike og Solør, Anders Pedersen Heide, sokneprest i Strøm, og Oluf Evensen, sokneprest i Gjerdrum. Fellermanns ytelser til prestenken fastsettes. Maren Mikkelsdatter har seinere klaget over at soknepresten ikke har oppfylt kontrakten og 18.oktober 1665 blir det pålagt fogden å sørge for at hun får det som tilkommer henne.	Michelsdatter Aalborg, Maren (I2197)
13105	Northwest Community Hospital, Arlington Heights.	Schultz, Stewart W. (I10426)
13106	Northwood Cemetery.	Hove, Oscar Adolph (I13280)
13107	Northwood Cemetery.	Fosse, Caroline "Hove" (I13281)
13108	Northwood Cemetery.	Hove, Julius Morris (I13290)
13109	Norway Grove, Dane.	Anfindsdatter Haketun, Ingrid "Fedje" / "Flesje" (I13264)
13110	Norwood-Young America City Cemetery.	Vorass, Auguste Wilhelmine Friederike "Mau" (I10133)
13111	Norwood-Young America City Cemetery.	Mau, William Frederick (I10410)
13112	Norwood-Young America City Cemetery.	Mau, Lulu Helen (I14195)
13113	Notat 10.mai 1868: Barnet døde før det kom i kirken.	Lund, Martin (I17575)
13114	Notat fra Anna-Britta Duhme, født Finth: Lars Gustaf kjöpte Svartnäs da han ble pensjonert fra sitt regiment. Fra folketellingene i 1900 og 1910 på Hanevall i Segerstad församling: Hemmansegare f.d. Korporal Finth, Lars Gustaf, f.1842 i Karlstads Landsf. og hustru Håkansdotter, Britta Kajsa, f.1845 i Älvsbacka.	Carlsson Fintatorp, Lars Gustaf "Gråberg" / "Finth" (I161)
13115	Notat i domkirkens kirkebok er at han er født og døpt på Dahls stiftelse.	Møller, Fredrik Kristian (I15659)
13116	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I36)
13117	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Arnhild Schipke, "Petersen" (F770)
13118	Notat vedr. Kongens gate 22, Trondheim. Eiendommen ligger via a vis Trondheim Torg. På denne eiendommen lå tidligere Brinckmannsgården og Schivegården. Brinckmannsgården er nr 22 og Schivegården er nr 24. Den ble i 1828 overtatt av skattefogd, prokurator Henning Floer Brinchmann. Hans etterkommere eide gården til 1923.	Brinchmann, Henning Floer (I1556)
13119	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17754)
13120	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17755)
13121	Notat: Usikkert om far var den Siur Gynnild som er nevnt. Det er en antagelse.	Siursdatter Gynnild, Ollaug (I2435)
13122	Notat: Krematoriet 7.april 1919.	Hiorth, Nils (I27)
13123	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I961)
13124	Notater fra Ruth Lorentzen Alstads Fickdagbok: Onsdag, 12.april (dagen etter hjemkomsten fra påskeferien): Birgit har difteri. Hvor har hun blitt smittet? Fredag, 14.april: Prøvene viser at jeg er smittebærer, har dift.basiller med fra Falstad, ble innlagt på sykehus. Lørdag, 15.april: No kan vel ikke Gestapo forlange at jeg skal arbeide for dem? Under sitt opphold på sykehuset, kom Ruth i kontakt med en gullsmed Størseth fra Stjørdal, som anviste henne en mulig fluktrute over til Sverige. I et brev datert 19.november 1944 til Rettskontoret ved Den kgl. norske legasjons flyktingekontor i Stockholm, skrev moren Härdis bl.a.: Den 20 april ble hun innlagt på sykehuset for løse difteribasiller. Hun ble der 9 dage. Da hun kom fra sykehuset var hun en kort tur på Falstad. Hun overnattet da hos Mette Ringe som var halv fange. Hun bodde på en bondegård. Den siste uken hun var heime var hun en tur i T.-heim hver dag, mest for å besøke søsteren som framleis lå på sykehuset for dirfteri. Hun planla da flukten hit med Størseth. Den 15 mai reiste hun.	Lorentzen, Ruth Kristine "Alstad" / "Hansen" / "Eriksen" (I796)
13125	Note: Vet. 4Th Tng F. C. Dep. 42 Brig.	Brinchmann, Fredrik Wilhelm (I8175)
13126	Notert i et skifte 19.juni 1720 at han er Reist uden Riget.	Frandsen Cudrio, Christen (I6109)
13127	Notert som instruktør i alle fall fram til oktober 1970.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
13128	Notert som midlertidig losjerende på Fagertun i Tromsøysund.	Bjørnstad, Eyvin Floer (I12340)
13129	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I2)
13130	Nr. 1167 Ifwar Joenson Præsthuus fra Sokndal anneks i Støren prestegjeld. Han hadde graden - Gemen - i Oberst Munks kompani.	Presthus, Ole (I2371)
13131	Nr. 1168 Østen Efwenson Sør Solberg fra Sokndal anneks i Støren prestegjeld, hadde graden - Gemen - i Oberst Munks kompani.	Andersen Solberg, Esten (I1673)
13132	Nr. 4021 Reitan var i infanteriet og tok rekruttskolen i 1922. Eksempelvis under forøvelsene på rekruttskolen for Gevær (karabin) oppnådde Haakon under hovedskytingen: - avstand 200 meter med anleggstilling l.m.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 3 i første ring. Kravet var 4 og 2. - avstand samme, anleggstilling l.u.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 2 i første ring. Samme krav. Oppnåelse under skyting på skoleskive, hovedskyting: - avstand 200 meter, 3 skudd, anleggstilling l.u.st., 3 treff, 2 innenfor sirkel 2. - avst. samme, 3 skudd, anl.st. kn.v.a.st., 3 treff, 1 innenfor sirkel 2. - avst. samme, 3 skudd, anl.st. st.frih., 2 treff innenfor sirkel 2. Deretter siste skyteøvelse igjen, omskyting, greide Haakon: - kn.v.a.st.; 3 treff, en innenfor sirkel 2, deretter 2 treff, 2 innenfor sirkel 2, igjen. - kn.v.a.st.; 2, 2, 3, 2. - st.frih.; 3, 1, 3, 2. Avstand 300 meter ble også brukt, samt skyting på figur. Haakons resultater sto til godkjent og god. Kilde: Håndbok for infanteristen for 4021 Haakon Reitan av 2.sanitær kompani.	Reitan, Haakon Hoff (I13)
13133	Nr.1149 Oluf Nielson Åhs fra Soknedal anneks i Støren prestegjeld ble utskrevet til oberst Anders Munks kompani i Trondheim 16-18.august 1658. Bakgrunn: Jemtland og Härjedalen, Trøndelagsfylkene og Romsdal var blitt tapt til Sverige etter forrige korte krig mot Sverige - den 1. Carl Gustav-krigen - Krabbekrigen m.m. Når Norge nå var delt i 2, kunne også resten av landet lett innlemmes i Sverige som dermed ville bli et mektig skandinavisk rike. For å kunne gjennomføre en slik plan var det nødvendig med en sterk krigsmakt. Utskriving av soldater i de okkuperte områdene var derfor et viktig middel. For det ene hadde svenskekongen behov for soldater til sin krigføring i Ingermannland og Livland, for det andre var det en fordel at krigsføre menn i de okkuperte områdene ble sendt bort fra sitt hjemland. Dermed minsket faren for intern motstand. Til sammen i de erobrede dansk/norske områdene ble det utskrevet nesten 13 000 soldater. Fra Trondhjems len ble det utskrevet ett regiment til hest og to infanteriregimenter. Sjefer for disse regimentene var oberst Henrik Fleming og oberst Anders Munck til Sommarnäs. Det var landshøvdingen i Stora Kopparbergs Len, Lorentz Creutz, som stod for utskrivningen. Videre stod en del av Jørgen Bjelkes kompani fremdeles i Jämtland, disse sikret svenskekongen seg også som et ledd i organiseringen av de norske troppene. Utskrivningen av soldater i Trøndelag foregikk i tidsrommet 19.juli til 5.august 1658. Da hadde svenskene samlet 2.831 mann. Utskrivningen hadde ikke gått lett for seg, det er ingen ting som tyder på at unge menn stod i kø for å gå i svenskekongens tjeneste. I Stjørdalen nektet bøndene først å la seg utskrive, og det kostet Creutz - megen Møie at dæmpe deres Uro. Da fogden i Inderøy skulle foreta utskrivning, rottet bøndene seg sammen og rett og slett jagde han vekk. Creutz tok imidlertid oppgaven sin alvorlig, og — med hjelp av løfter og trusler, belønning og straff, lyktes han til slutt å få utskrevet mannskap nok til de planlagte regimentene. I et brev til kongen skriver han at landets kraft er hentet ut. Om nok en utskrivning skjer, så er det ikke en gang hjelp å få for bonden. I dagene 16. til 18.august foretok Creutz mønstring av de utskrevne mannskaper i Trondheim. Den styrken som møtte da var langt færre enn de som var utskrevet. Flemings regiment bestod av 960 mann og Munck stilte med 1.000 mann. Det skulle etter hvert vise seg at om det hadde vært vanskelig å få utskrevet soldatene, så var det ikke enklere å beholde dem under militær kommando. Det ble bestemt at begge regimentene skulle marsjere gjennom Sverige til Sundsvall og Hudiksvall Derfra skulle de sendes med skip til Riga hvor de skulle forsterke den stående hær i Østersjøprovinsen. Den 23. og 24.august avmarsjerte begge regimentene fra Trondhjem. Marsjen gikk gjennom Verdalen over Sul til Jämtland, hvor Flemings regiment tok veien vest for Storsjøen gjennom Hälsingaland til Hudiksvall der ny mønstring fant sted den 23.september. Muncs regiment gikk nord for Storsjøen over Bräcke til Sundsvall hvor mønstring fant sted den 22.september. Soldatene gikk altså en strekning på over 500 km i løpet av én måned. Marsjen tvers over den Skandinaviske halvøy gikk nok ikke riktig slik som svenskene hadde tenkt. De som var uttatt som førere, sersjanter, kurerer, korporaler, rustmestere og gemene bare forsvant. Spesielt over Sulfjellet ble mange borte. En av de rømte som ble fanget og ført tilbake i jern, forklarte at sist vinter hadde de lidd mye under danskene, både av sult og dårlig behandling. Nå orket han ikke tanken på en vinter til under svensken, og attpåtil i fremmed land. Ved Undersåker rømte 150 mann fra Muncks regiment. Blant de resterende oppstod det en - rebellion - ingen ville lyde sine offiserer, de nektet å marsjere, svenske offiserer dømte soldater og underoffiserer til døden helt etter eget ønske. Munck måtte gripe inn for å roe gemyttene. Han mente oppstanden skyldes Jämtenes negative holdning til Sverige, og at de provoserte soldatene til å rømme. Da Muncks regiment endelig kom til Sundsvall var mer enn 200 soldater forsvunnet fra dette regimentet. Offiserene fryktet at flere ville forsøke å stikke av, regimentet ble derfor forlagt på ei øy utenfor byen og alle båter ble fjernet fra strendene. Om soldatene hadde opplevd vinteren før i dansk tjeneste som uutholdelig, så var det nok få som kunne ha forestilt seg hva som ventet de nærmeste årene under svensk kommando. Soldatene ble holdt i Sundsvall og Hudiksvall utover høsten. Ryktene og ordrene var mange – og motstridende. Først var det bestemt at de skulle til Riga, hvor de skulle forsterke den stående svenske hær med feldtmarskalk grev Douglas som øverstkommanderende. Senere het det at noen skulle til Livland og andre til Pommern. Deretter lød ordren at regimentene skulle disponeres til Riga eller Reval (Tallinn) og brukes som mannskap i flåten. Så kom kontraordren, to kompanier skulle sendes sjøveien til Stockholm, de øvrige skulle til Riga. Senere ble det bestemt at de som skulle over Østersjøen ikke skulle til Riga, men til Pernau. Omsider begynte ting å skje, regimentene fikk beskjed om at de skulle til Pernau, og at utrustningen skulle kompletteres. Det ble utdelt 276 - muskøter - 20 bardisaner og 800 undergevær. Hver mann fikk proviant for en måned. Når det gjaldt geværer og ammunisjon, ble dette sendt med et eget fartøy og skulle ikke deles ut til soldatene før de var på den andre siden av Østersjøen. Tilliten til de norske soldatene var nok ikke helt på topp ennå. Den 3.oktober kom Muncks regiment av gårde. Regimentet bestod da av 798 menige og underoffiserer, 226 hadde rømt. Da det viste seg umulig å få tak i skippere som kjente farvannene godt nok til å kunne seile til Pernau, ble det bestemt at begge regimentene likevel skulle til Reval. Muncks regiment ankom Reval den 23.oktober. Da raste pesten i byen, og soldatene ble forlagt i en forstad. Pesten kom imidlertid også dit, og ikke lenge etter ankomsten var halve regimentet på sykelista. For feldtmarskalk Douglas ble det en lite hyggelig overraskelse da han fikk vite at regimentene var i Reval og ikke på vei til Pernau slik han hadde ønsket. Han gav oberst Munck ordre om raskest mulig å marsjere til Mitau. På grunn av pesten tok det nok noe tid før de kom av sted. Da Munck kom til Mitau med sine menn, var regimentet skrumpet inn til 250 mann, av de 798 som forlot Sundsvall. Likevel er det mye som tyder på at ryktene om de Trondhjemske regimenter la et visst press på russerne; den 1. desember 1658 sluttet svenskene våpenstillstand med Russland for tre år i Vallisaari ved Narva. Sommeren 1659 fikk litauerne og kurlenderne forsterkninger som gjorde at overmakten ble for stor for Douglas. Han måtte trekke seg tilbake til Riga etter at Goldingen og Mitau var falt. Muncks nordmenn var med i de fleste slagene, som ved Goldingen, Mitau, Schrunden, Hasenpoth, Bauske, Wollmar, Wenden og Nymünde. Begge de Trondhjemske regimentene var sterkt reduserte, den 20.januar 1660 er de oppgitt til 204 menige. I 1661, altså omlag 3 år etter avmarsjen fra Tronheim, kom noen av de norske knektene tilbake til Stockholm fra Riga med skipet Leoparden. Svenskene vurderte å bruke dem til vintervakt, men de ble ansett som upålitelige og tyvaktige og dermed ubrukelige for Kronan. Etter dette gikk Flemings og Muncks regimenter i oppløsning. Oluf Nielsen fra Aasen i Soknedal hadde graden - Gemen - i oberst Munks kompani. Der står han nevnt som rømt. Han hadde greid å rømme fra tjenesten før deres overfart over Østersjøen, og kom hjem og tok over som bruker på farsgården. Hva skjedde i Trondheim omtrent på denne tiden? Den 7.august 1658 angrep svenskekongen Carl 10. Gustav igjen Sjælland og truet raskt København. Hans planer for Norges skjebne var ikke mindre krigerske. I Norge var Jørgen Bjelke i utnevnt til generalløytnant og sjef for militsen. Planen var offensivt nordenfjells, defensivt sønnenfjells. Som det står i O.J. Johansens bok om Bjelke-slekten: Den krigsvante svenskekongen som nettopp hadde erobret Danmark, trodde at det bare var en frokostbit å erobre Oslo og Akershus. Men svenskekongen regnet ikke med den store feltherre i Norge, Jørgen Bjelke. Høsten 1658 vender de norske styrkene tilbake til Trøndelag med en større hær, satt sammen av Akershusiske og Opplandske regimenter, samt en bondehær på 500 mann fra Gudbrandsdalen. Denne styrken var under generalmajor Georg von Reichweins kommando. Akershusingene og gudbrandsdølene kom 1.oktober marsjerende nedover Byåsen. Uten å gå i detalj om de ulike bevegelsene som så skjedde, ble Trondheim omringet av de norske troppene. Man ønsket å spare byen mest mulig, og satte inn så store styrker at svenskenes Clas Stjerneskjöld den 11.desember 1658 overgav byen og 17.desember forlot Trondheim med kurs for Sverige. Allerede et halvt år etter at svenskene hadde hærsatt byen, kunne Trondheims befolkning året 1658 allikevel feire julen som frie nordmenn - i den utstrekning danskestyret måtte være mer fritt enn det svenskekongen hadde å by på. Gjenerobringen av Trøndelag var som nevnt bare én av Jørgen Bjelkes oppgaver i denne krigen. Hans egentlige ansvar var å beskytte Østlandet, og han hadde risikert mye ved å sende de Akershusiske og Opplandske regimenter nordover til Trøndelag. Carl 10. Gustavs planer var å erobre Akershus og Oslo, og med det gjøre seg til herre i det sydlige Norge.	Nielsen Aasen, Ole (Oluf) "Åhs" (I1656)
13134	Nr.224b, 16.januar 1684, udj Peder Baadz gaard etter hans sal Moder Sarche Jacobsdatter sal. Jacob Jacobsøns etterlatte enke. Arvinger: Peder Jacobsøn Baad. Anne Baad sal Kirsten Pedersdtr Baad g.m. hr. Povel Olsøn i Seudeherrit Barn: Peder, Isach, Jacob, Maria, Agneta. Ida Baad g.m. Byskriver Peder Laurvigen. Kilde: Skien Skifteprotokoll nr 1, 1666-1686.	Jacobsdatter Baad, Sarcha (I8885)
13135	NRK-program fra 1970: Nå skal vi ta turen opp til Sulitjelma og få et innblikk i livet til gruvearbeider Ingvald Hugaas. Han har jobbet i gruven siden 1933 og mottatt medalje for lang og tro tjeneste. Han har vært med på store endringer både når det gjelder arbeidstid og arbeidsforhold og er en ivrig fagforeningsmann. Har vært kasserer i fagforeningen i nesten 30 år. Han forteller også om klasseskillet som var mellom funksjonærer og gruvearbeidere. Asbjørn Larsen har fulgt ham gjennom et døgn med både arbeid og hvile.	Hugaas, Ingvald Cato Høyem (I2530)
13136	Nu hiemedøbt og 4 Julii i Kircken stadfæstet. Faddere var: Major Michelet, Lieuten. H. Hejerdal, Roll, Bek, Madame Gluchstad og Jomfr. Frølik.	Coucheron, Ane Justine Must (I10864)
13137	Nuhavende stilling fra 13.12.1913. Årslønn kr. 2.450,- fra 01.01.1918.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
13138	Nye Aars Dag. Faddere var Ole og Kiersti Larsdatter Moen.	Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
13139	Nye Ahus-prosjektet fra 2004 til 2010. Prosjektsjef IKT ved prosjekt nyttøstfoldsykehus (PNØ) fra 2010 til 2016.	Engvik, Endre Berulf (I5820)
13140	Nygifte Karl og Aagot hadde sitt bo på Nedre Bakklandet 5. Her står de også i adresseboka i 1913. Da bor også Karls bror, Sverre her.	Lorentzen, Karl Kristian (I40)
13141	Nygård.	Krohn-Hansen, Wollert (I14429)
13142	Nå fremgår det klart av sagaen at Ivar av Skedjuhof som sysselmann på Hedmark etterfulgte Olav Mok som ble overfalt og drept av ribbungene i 1224, da han var i bryllup på Løren. I Håkon Håkonssons saga skildres kampene mellom birkebeiner og ribbunger i 1224. Det fortelles at ribbungene kom uforvarende over Olav Mok, kongens frende, mens han var i bryllup på gården Leyrin (Løren) i Sørum og tok ham til fange mens alle hans menn, herav 20 hirdmenn, ble drept. Olav kom seg bort, samlet nye folk og tok kampen opp mot overfallsmennene, men ble drept kort etter. Det berettes videre at kongen da han fikk høre om drapet, beklaget dette meget, og i denne forbindelse opplyses at Olavs farmor var datter av kong Harald Gille og at hans farfar het Áli (Aale) Varg og var lendmann på Romerike. Olav Mok omtales forøvrig allerede i 1218 som sveitehøvding og ble samme år sysselmann på Hedmark. Ifølge sagaen ble Olav Mok, sammen med Fridrek Slafse, i 1218 utnevnt til sysselmann på Hedmark, og umiddelbart etter beretningen om Olavs drap opplyses i sagaen at Ivar og Fridrek Slafse hadde sysselen på Hedmark på Kong Håkons vegne. Som beskrevet i Olav Moks anebeskrivelse er det også annet som tyder på at han står i forbindelse med Sudreim-ætten. Hertil kommer at det opplyses i sagaen at Olavs farfar var lendmann på Romerike, og at det følgelig må antas at ætten egentlig hører hjemme der. Når Olav, som hadde syssel på Hedmark, deltok i bryllupet på Leyrin, kan man vel gå ut fra at han var beslektet eller besvogret med ætten der. Nå hørte Leyrin på 1400- og 1500-tallet til Sudreim-godset og var sikkert en av ættens gamle odelsgårder. Sudreim gård på Romerike nevnes i kildene medsikkerhet først i et brev av 1331 (DN I 213) hvor fremgår at gården tidligere hadde vært residens for Hr. Havtore Jonsson. Det er da etter omstendighetene heller ingen grunn til å tvile på at den også i sin tid tilhørte hr. Havtores far, baronen hr. Jon Raud Ivarsson. På den annen side er Sudreims-ætten ved 1200-tallets slutt den eneste kjente lendmannnsætt fra Romerike, og allerede dette er i seg selv et sikkert tegn på slektskapssammenheng med Olav Moks ætt. På grunnlag av alle disse momenter ligger det meget nær å slutte at Ivar av Skedjuhof ikke bare var Olav Moks etterfølger som sysselmann, men også hans sønn. Etter ættens jordegods og tilknytningen til Romerike å dømme, må den syssel disse innehadde antagelig være Søndre Hedmark. Kilder: Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST Bind VIII (1942), side 114-115, 261-263. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 95.	Ivarsen Mok, Olav (I4366)
13143	Når Danmarks Adels Aarbog XIX oppfører en Mats Samsonsen som sønn av Somson Filippusen og far av de 5 Matssønner - av våpen - er her til å bemerke, at denne bare er en oppkonstruert person for å knytte de 5 brødre til slekten. Ifølge ætleggen var disse 5 dattersønner av Samsons bror Fartegn. Kilde: Henning Sollied og P. R. Sollied. Losna-ætten. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind I s. 18.	Samsonsen, Mats (I346)
13144	Når datteren Ruth blir født 17.desember 1902 bor familien i Vestre jernbanegade 23. Under Stemmerettsfortegnelsen for kommunevalget i Bergen 1904 står overkonduktør Oskar og hans hustru Klara oppført under adressen Jernbanegaden, vestre, nummer 23. Samme adresse når sønnen Ingvald ble gravlagt 24.mai 1905. Oskar og Klara flyttet tilbake til Trondheim igjen sommeren 1908 etter 10 år i Bergen og Voss. Klara dro i forveien med ungene.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
13145	Når det var bryllup stilte gruveselskapet gratis tog til disposijon for å frakte gjestene til kirken i Sulitjelma og tilbake. På bildet ser vi lokomotivet Odin og ACo-vognen på Fjell 28.juni 1924. På lokomotivet står fyrbøter Sigurd Stifjell og lokfører Alfred Lakså. Foran står Johan Stifjell, brudens far Johan Arnt Hugaas og brudens bror Thorvald Hugaas. Kilde: Sulitjelma, utgitt av Norsk Jernbaneklubb 1983.	Family: Johan Magnus Olav Pedersen Stormo / Astrid Helene Hugaas, "Stormo" (F1502)
13146	Når moren Astri skrev sitt brev 30.oktober 1952, går Henrik på høyskole, teknis, i Stockholm, hvor han skal være ferdig i juni året etter. Før studieslutt skal han på studiereise for å bese jernverk og mekaniske verksteder, noe han ser frem til, ifølge sin mor Astri.	Frisak, Henrik (I1077)
13147	Nærøy ?	Christophersdatter Resen, Dorthe (Dorothea Resenia) "Broch" (I7033)
13148	Nøkleby vestre (Gnr.117, bnr.1). Navnet var opprinnelig Myklbyr = Storgården. Det er på gården funnet en flintdolk fra stenalderen og o. 1815 ble i en kjempehaug funnet en gullpenge som kom i justisråd Bulls hender. I 1520-1530 årene eide noen av Daleslekten fra Frang gården Mykleby. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3: På Frang den 11.mars 1520 kunngjør - Manss Tronsson meth wabn, Dale Ssiwndhesson, lagretsman j Stanghe ssokn - at de hørte og så at Manss Siwndheson solgte til sin bror, Hokan Ssiwndheson, en ødegård Vik, liggende i Stange prestegjeld, (skyld 1 hud) samt en ødegård Staffanrud i Fegring - thetta breff scriwe war pa Frang. Disse 2, Mogens og Håkon Sjundesønner, var Dale Sjondesens brødre. I 1528 betaler Håkon og Mogens Michelby skatt til Gjengjerden. Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI) Forrige brev i trykkrekkefølge(b.2 nr.1064) Neste brev i trykkrekkefølge (b.2 nr.1066) b.II s.784 Sammendrag: To Mænd kundgjöre, at Mogens Sjundessön solgte til sin Broder Haakon Ödegaardene Vik i Stange og Steffansrud i Fegring. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene vedhænge. Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3. Nummer: 1065. Dato: 11.mars 1520. Sted: Frang. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Thet kenness wi eptherscriffne Manss Trvnsson meth wabn Dale Ssiwndheson lagretesman j Stanghe ssokn ath wi worom pa Ffrangh syndaghen nest ffore sancte Gregori dagh anno domini mdxx herdhe wi oc ssaghe ath Manss Siwndheson ssaldhe Hakan Ssiwndheson ssyn bro- dher eyn æydhegardh som hether Wik ligendes i Stanghe prestegeldh ssom gar aff æyn hwdh i lanskyl a hwarie are oc æyn æydhegardh ssom hether Steffanrvdi som ligher a Ffegringh som gar aff eyn ffier- dwngh malth a hwarie are meth al lwtwm oc lwnendwm ssom til liger oc leyghe hawer ffra fforne oc nie oc wtan gardz oc jnnan ffra ssik oc sene erwinghe oc wnder ffordhe Hakan oc hanss erwingh til ewer- delighe eyghe jtem kenness oc ffordhe Manss at han haffdhe op boreth mi(n)sthe penningh oc mesthe ssom j kawp tere koam til ssanning her wm heyngwm wi wart jncigle ffore thetta breff scriwe war pa Frang. Den 23.februar 1533 var Anders Styrson, Eivind Mogensson (antagelig lensmann i Stange, Even Stor-Ree) og Asbjørn Tholvsen tilstede på Mykleby - Nøkleby i Stange, som var Mogens og Håkon Sjaundesønners gård, og hørte på at Mogens solgte en tredjepart i Vik kvernstø til - syn elskelig broder Hoken. Spangen sier: Vidner ved slike transaksjoner var gjerne for en del folk som kunne ha en viss egen interesse av det som foregikk og som de handlende av den grunn vilde ha som vidner. Anders Styrson (på Busvol?) kan ha vært en etterkommer etter Gudbrand Styrson eller muligens også en bror av denne. Siden Gudbrand Styrson representerte sin mor, Olov Arnesdatter, på Hamar 22.mars 1471, er det ikke usannsynlig at faren da var død, i det minste var Gudbrand myndig. I så fall kan Anders ikke godt være bror av Gudbrand, han ble jo trolig ikke født før 20 år senere. Når Anders' eldste sønn kalles Gulbrand, er det ikke urimelig å anta at Anders er sønnesønn av Gudbrand Styrson. Spangen viser forøvrig at Gudbrand Styrson var tremenning av Sjonde Mogenson på Frang i Stange. De var begge sønnedatters sønn av Gudbrand Sjondeson (på Hemstad?), nevnt 1389. Hvis Eivind Mogensson var sønn av Mogens Sjaundeson, slik Spangen sier det ligger nær å gjette på, var Anders Styrson og Eivind Mogensson trolig 5-menninger.	Sjondesen Dall, Mogens "Nøkleby" / "Gyldenaar" (I12711)
13149	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I17269)
13150	Nørhalne, Biersted sokn.	Laursen Kjærulf, Berthel (I8880)