Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,151 to 13,200 of 16,597

#	Notes	Linked to
13151	Oak Grove Cemetery.	Boyum, Henry Irving (I15247)
13152	Oak Grove Cemetery.	Johannessen Bøyum, Iver "Boyum" (I4104)
13153	Oak Grove Cemetery.	Boreson, Hilda Julitta "Boyum" (I4115)
13154	Oak Grove Cemetery.	Boyum, Mildred Alice (I15246)
13155	Oak Grove Cemetery.	Boyum, Jacob (I4108)
13156	Oak Hill Cemetery.	Skrogstad, Harold Theodore (I2997)
13157	Oak Hill Cemetery.	Popp, Hattie Bertha "Skrogstad" (I6820)
13158	Oak Hill Cemetery.	Skrogstad, Lois Elen "Guif" (I16567)
13159	Oak Hill Cemetery.	Guif, Ronald Henry (I16568)
13160	Oakland cemetery.	Skrogstad, Martha "Bennett" (I2998)
13161	Oakland cemetery.	von Bernt, Arthur Lee "Bennett" (I6821)
13162	Oberst Eilerik (ikke Eiler) Visborgs navn skrives Visborg og Wisborg. I en artikkel i Morgenbladet 13.september 1850 angående Throndhjems Lens Afstaaelse til Sverige og dets tilbageerobring i 1658 av R. Bech blir Jacob Due nevnt som en offiser i Trondhjems regiment som hadde vært kommandert av Christopher Fredrik Gersdorff, og som etter at freden var sluttet, ble nå utnevnt i det nye bergenshusiske regiment. Her blir bl.a. oberstløytnant Jacob Due og hans svoger major Eilerik Wisborg (gift med Anna Børgesdatter Juel) nevnt sammen med kaptein Christian Nilsen Holberg (far til Ludvig) som de offiserer som bidro til Trondhjems gjenerobring under Bjelkefeiden. Bjelkefeiden eller Revansjekrigen er det norske navn på den andre del av Karl Gustav-krigene, 1658–1660. Trondhjems len, som var avstått til Sverige ved freden i Roskilde, ble frigjort av norske hæravdelinger under felles strategisk ledelse av generalløytnant Jørgen Bjelke alt høsten 1658. Bjelke hadde som overordnet krigsleder definert krigens oppgaver som forsvar i Sør-Norge og tilbakeerobring i nord. Svenskene utskrev under sin okkupasjon to regimenter trøndere, som skulle sendes til fronten ved Pommern. Svenskene la høy skatt på tørrfisken fra Nord-Norge, noe som medførte at skipene heller førte fisken til Bergen. Befolkningen i Midt-Norge ble forbitret, og lot seg lett mobilisere til motstand, et nytt trekk i norsk forsvarshistorie. Georg Reichwein trådte til med et vervet regiment over Dovre, mens bøndene i dalførene sluttet seg til følget, og Bergenhus regiment støtte til sjøveien. Den svenske kommandant Claes Nilsson Stiernsköld gikk i stilling inne i Trondheim, og ble raskt utsatt for full innringning og beleiring. Svenskene forsøkte å komme Stiernsköld til unnsetning med et korps på 3000 mann under Drakenberg, som rykket frem gjennom Jemtland. Deres fortropp ble slått av bøndene i Verdalen, og de øvrige trakk seg tilbake, og ga opp angrepet, til Karl X Gustavs store forbitrelse. Stiernsköld måtte endelig overgi seg, og svenskene fikk fri utmarsj tilbake over grensen. Oberstløytnant Eilerik J. Wisborg sjef for Orkdalske kompani i mer enn 13 år (fra omkring 1659).	Jensen Wisborg, Eilerik (Eiler) (I15005)
13163	Oberst Paulsens gevorbne dragonregiment ble opprettet i 1719, mange av de opprinnelige soldatene var tidligere landdragoner, det vil en slags type heimevernssoldater som nå ble omgjort til regulære soldater. Andre ble overført fra andsre dragonregimenter. Men regimnetet bestod etterpå av vervede soldater. I fredstid stilte det garnisoner på festningene osv. Regimentet gikk i 1733 vervet infanteriregiment.	Jacobsen Matheson, Jacob (I1855)
13164	Oberstløitnant Jacob Dues Kompani af Bergenhusiske Regiment hadde post i Halden fra jul 1658 og under belæiringen i februar 1659. I desember 1659 er Dues eskadron, 4 kompanier (Livkompaniet, Dues eget, kapteinene Holbergs og Magnus' kompanier) anvendt på Viksiden i Lomlanda og Hogdal sogn foran Svinesund. Ved nyttår er de trukket tilbake til den norske side og forlagt ved Berg kirke for å overta bevoktningen langs Svinesund. Eskadronens samlede styrke var 697 underoffiserer og menige. Den 14.januar overrumplet den svenske invasjonshæren nordmennene og oberstløytnant Jacob Dues kompani var en av de som avga de framskutte besetninger til svenskene. Etter kampene 14.januar telles tapene til Dues kompani til 5 døde og 4 sårede.	Pedersen Due, Jacob (I3166)
13165	Oberstløytnant ved Opplandske regiment til 1711, avskjed 24.juni 1722, død 1725.	Coucheron, Iver (Iffver) (I2889)
13166	Oberstløytnant Vogt ble begravet under kirkegulvet i Oppdal kirke.	Vogt, Fredrich Christian (I9218)
13167	Obertoldbetient Otto Arentz sitter som eier av Halset før 1754, da han selger gården 12 marklag med landskyld og bygsel for 100 riksdaler til Arnt Sivertsen Hanshus. Skjøte datert 23.desember 1754.	Hansen Arentz, Otto (I2357)
13168	Obituary is published in the Dickinson County News, Oct. 18, 2000.	Linge, Ivan Daniel (I377)
13169	Obituary published in The Tribune (Ames, IA) on Oct. 30, 2004 Lucille Olivia (Linge) Christian, 87, of Story City, died Friday, Oct. 29, at Israel Family Hospice House in Ames after a brief fight with cancer. Funeral services will be held at 1:30 p.m. Monday, Nov. 1, at Immanuel Lutheran Church in Story City. Lucille was born April 2, 1917, in Baltic, S.D., to John and Martha (Roarson) Linge. She graduated in 1935 from Lyons High School in Lyons, S.D. Her mother had passed away in 1934, so she stayed home to help take care of the family until 1940. She then attended Eastern State Normal School in Madison, S. D., and received a one-year teaching certificate. From 1941 until 1943, she taught in a one-room schoolhouse in Dell Rapids, S.D. In 1943, Lucille joined the Marine Corps Women's Reserves where she trained pilots in instrument navigation using a link trainer. From 1946 to 1949, she attended Iowa State University where she received her bachelor of science degree in home economics. Following her graduation she worked for a short time at a gas company in Pittsburg, Kan., before marrying Earl Christian of Roland on Jan. 10, 1950. Earl and Lucille farmed between Roland and Story City. She worked for R.H. Donnelly's and Iowa State University before retiring from the National Animal Disease Laboratory in Ames in 1980. Lucille enjoyed spending time with her family and friends, gardening, antiquing, attending auctions, traveling, watching ISU sports (especially basketball), following current events and politics and quilting. Lucille was preceded in death by her husband; her parents; and nine brothers and sisters, Tunice Linge, Ruth Hoiness, Marvin Linge, Hazel Berg, George Linge, Johnny Linge, Fletcher Linge, Dagny Robinson and Maymie Carlson. She is survived by one sister, Pearl Nelson of Sioux Falls, S.D.; two brothers-in-law, Herman Berg of Fort Worth, Texas and Dean Carlson of Loveland, Colo.; her children, Edgar and wife Jaynee of Story City, Mardell of Story City, Russell and wife Lois of Fridley, Minn. and Brian and wife Sheryl of Fremont, Calif.; three grandsons, Erik Christian and Andrew Christian of Ames and Jonas Christian of Fremont, Calif.; and many nieces and nephews. Visitation will be held from 5 to 8 p.m. Sunday, Oct. 31, at Immanuel Lutheran Church in Story City. Soderstrum Funeral Home in Story City is in charge of arrangements.	Linge, Lucille Olivia "Christian" (I369)
13170	Obituary: LEROY: The two-year-old son of a former Leroy couple was killed Saturday when his father backed a truck over him. The boy was playing behind the vehicle when Lyle Stephenson, a Riceville, Iowa, farmer, moved it. He did not see the child until the truck had passed over his son's body. Dead is Larry Stephenson, who lives six miles south of Riceville. He was born May 23, 1947, in Iowa. He is survived by his parents, Mr. and Mrs. Lyle Stephenson, his grandparents, Mrs. Anna Johnson of LeRoy, and B.C. and Louina Stephenson of Riceville. Funeral services were held at 2 p.m. today at the LeRoy Lutheran Church. Rev. R.M. Christensen officiated. Burial was in the Leroy Lutheran Cemetery. Funeral arrangements were handled by the Martz Funeral Home. RICEVILLE, IOWA: Larry Allen Stephenson, 2, son of Mr. and Mrs. Lyle Stephenson, six miles southwest of Riceville, was killed instantly at about 1:30 p.m. Saturday when struck by a truck driven by his father. Dr. R.L. Whitley, Osage, Mitchell county coroner, said the right rear wheel passed over the boy's head as the father backed out of the barn. The father checked the left side of the truck but didn't see the boy. According to the coroner, the father thought the youngster was napping in the house. The boy was the Stephensons' only child. Funeral services will be held today at Leroy. From The LeRoy Independent, June 10, 1949: Larry Alan Stephenson Dies in Accident. Funeral services for Larry Alan Stephenson, son of Mr. and Mrs. Lyle Stephenson, who live six miles southwest of Riceville, Iowa, were held June 6th at 2 p.m. from the LeRoy Lutheran Church. Services were conducted by the pastor, Rev. R. M. Christensen. Interment was in the Leroy Lutheran Cemetery. Casket bearers were Pat Sours, Donald Halver, Carl Moe and Bobby Brownlow. Larry was born May 23, 1947 and met his tragic death on June 4th. He was instantly killed at 1:30 p.m. Saturday when struck by a truck driven by his father. Dr. R.L. Whitley, Osage, Mitchell county coroner, said the right rear wheel passed over the boy's head as the father backed out of the barn. The father checked the left side of the truck, but did not see Larry and thought he was in the house napping. Alan was their only child. CARD OF THANKS. We wish to express our sincere thanks and appreciation to everyone who assisted in our hour of bereavement. We especially wish to thank Rev. Christensen and those who provided the music, also the four boys who served as pallbearers. -Mr. and Mrs. Lyle Stephenson.	Stephenson, Larry Alan (I14983)
13171	Obituary: On the morning of May 2, 2016, James Francis Sprague, Jr. lost his life in a car accident. James was born in Michigan City, Indiana and grew up in Long Beach. He spent his boyhood enjoying Lake Michigan and playing baseball with friends. He attended Long Beach Elementary and Barker Middle School. Jim spent one year at Elston High School in Michigan City and graduated Staunton Military Academy in Staunton, Virginia. From 1967-1971 Jim served in the Air Force in Grand Forks, North Dakota, where he met his first wife, Sharon Dianne Skrogstad. They moved to Bloomington in 1972. While Jim studied at IU, he started a wooden toy business with Sharon. Their son Jeremy was born in 1974. Jim was a founding member of By Hand Gallery, a Bloomington artist co-op. As Jim’s love of woodworking grew, he ventured into a career as a cabinetmaker and designed and built beautiful furniture and kitchens. In the early 90’s, Jim became a realtor with RE/MAX. In 1992, Jim met Deb Murzyn and a year later they married. Jim was a man who loved big. He knew how precious life is and lived each day to the fullest. He loved music and felt honored to be a part of the Bloomington music community and was a strong presence in it. He played weekly with fellow musicians at Player’s Pub and often hosted the Tuesday night Blues Jam. Jim was in three bands: O2R, Cliff and the Guardrails, and the Swingsmiths. Jim also loved sports and was an avid sports fan. He loved Mickey Mantle, the Yankees, the Cubs, and IU. Jim looked forward to the Cubs winning the World Series this year. He also renewed his joy for woodworking when he recently returned to making beautiful furniture. Jim loved his family and will be sorely missed. He is survived by his wife Debbie Murzyn, son Jeremy Sprague (Elizabeth), stepson Christopher Poolitsan (Allison), grandsons James and Michael Sprague, sister Virginia Winn, brother Charles Sprague, and many nephews, nieces and cousins. He was preceded in death by his ex-wife Sharon Sprague, his father James Sprague, and his mother Norma Gunn. On Sunday, May 22 a celebration of Jim’s life will be held from 1:00-5:00 pm at Player’s Pub on 424 S. Walnut Street, Bloomington.	Sprague, James Francis (I10227)
13172	Obligasjon etter enken etter lensmann Nils Pedersen Solberg til Erik Jensen Fossumsmo for 200 speciedaler, og Anders Jensen Fossum for 400 speciedaler, 1.prioritets pant i Solberg 406. Datert og tinglyst 4.februar 1826. Kontrakt mellom Peder Sivertsen Solberg (antatt som eier av hele L.nr.99) og Arnt Olsen (L.nr.98) og Peder Johnsen Solberg (L.nr.102) om felles vannledning. Datert og tinglyst 30.august 1843.	Sivertsen Hanshus, Peder "Solberg" (I13711)
13173	Odalen Lutheran Cemetery.	Skrogstad, Myrtle Stella "Nygard" (I8425)
13174	Odalen Lutheran Cemetery.	Nygard, Clinton John (I11315)
13175	Odalen Lutheran Cemetery.	Nygard, Johnny (I10304)
13176	Odals verk.	Hoffmann, Jacob Ludvig (I468)
13177	Odals Værk ble startet som en industrivirksomhet på slutten av 1600-tallet da Lars Robsahm fant jernmalm i grunnen på Valstad gård, der Odals Værk ligger i dag, og utnyttet fossekraften for å drive jernverk med stangjernshammer. Vassdraget fra åsryggen mot Kongsvinger i nord ble demmet opp for å magasinere vann til å drive vannhjulene på Værket. Resultatet av oppdemningene er Fløyta, Valsjøen og Gjøralsjøen, samt flere mindre tjern i vassdraget. Jernverksdriften ble videreført med vekslende hell av Claus Johansen Stenkull, som blant annet fikk bygd flere av de store steindemningene i vassdraget. Ei ovnsplate fra Brandval i Kongsvinger har inskripsjonen - Odals Verk 1704 - innstøpt, så det må ha vært prøvedrift allerede noen år før Klas Johansen Steinkull kjøpte garden Vallstad med Odalens jernverk 8. mai 1708. Steinkull var den drivende kraft for at jernverket kom i gang og i perioden 1710 til 1717 var det en del produksjon på Verket, men etter dette gikk det dårligere, og driften hadde fullstendig stoppa opp i 1723. Værket hadde til å begynne med en rekke driftsproblemer, bla annet fordi malmen fra gruvene på skogen var tungsmeltelig, i motsetning til den senere brukte malmen fra Storsjøen og myrene. Den første og største hindringa for å få verket i gang igjen var oppgitt å være at Faas-malmen medfører saadan strænghed, u-art og vanskelighed at den paa ingen maade har villet lade sig i Masofnen forsmelte. Fossgruva på Kirkhus i Kongsvinger, Sæteråsgruva på Sæter i Kongsvinger og Grimslandsgruva på Verket var de første gruvene i drift, og alle tre var i drift så tidlig som i 1707. Malmgangen i Fossgruva gikk i retning fra nordvest til sørøst og fortsatte i dagen omtrent 200 lakter. Langs denne strekninga var den avsenka elleve steder. På et av disse stedene lå et stort malmbrudd; Storgruva. Denne gangen hadde stor og ren malm. Fossgruva var utvilsomt den mest betydningsfulle gruva i jernverkets første driftsperiode. I 1732 kom 91 % av malmen ved verket fra dette skurvet. 9 % av malmen kom fra Sætergruva. Grimslandsgruva og Svarttjennsskurvet på Verket ga veldig lite og dårlig malm. Malmvegen fra Kirkhus sørover til Odals Verk var omtrent to mil lang og gikk over skogen. Deler av veien er fortsatt synlig i dag. Klas Steinkull døde i 1737 og ble begravet under koret i den gamle kirka i Strøm. I den siste tida hadde jernverksdrifta ligget nede i flere år. Verket fikk ny eier, men de gamle husene og innretningene hadde i 1739 stått lenge uten vedlikehold. Taket på bolighuset hadde forfalt, og huset var ødelagt mange steder. All innredningen var borte, og en vegg var hogd vekk. Den femlaftede arbeiderboligen var helt ødelagt. Det lå store steiner i de to østre værelsene, mens de to andre så ut til å ha vært brukt som fjøs. Huset like sør for dette var uten innredning og hadde forfalt. I masovnen måtte nye bjelker settes inn. Masovnpipa var i temmelig god stand, men trengte små reparasjoner. Masovnkammerset var råtnet. Av hjulhuset var bare noen få omfar igjen. Hjula var ødelagt, og alt jernet var hogd vekk. I hammerhytta var begge essene ødelagt, og av bygningen var det nesten ingenting igjen. Av de to blåsehjula og hammerhjulet var det bare noen råtne resten igjen. Proviantbua var ødelagt og borte. I kvernhuset var bare de delvis råtne veggene igjen. Saga var det bare noen råtne stokker igjen av. Alle rennene fra hoveddammen var borte. Hoveddammen hadde forfalt og måtte bygges opp igjen. Skådammen og hammerdammen var like ille. To masovnbelger av tre, et støpt smiested og en hammer var oppbevart på Oppi like ved. De nye eierne begynte straks å bygge opp jernverket igjen. Likevel fikk de ikke i gang regelmessig drift. Pengemangel og lave vannstander ved dammene ga problemer for arbeidet. Jernverket fikk en ny start i 1739 takket være økonomiske oppgangstider og statlige privilegier. Privilegiene innebar at Odals Verk kunne pålegge bøndene innafor et område med en radius på fire mil, kalt sirkumferensen, å bringe trekull mot rimelig betaling, og at de skulle frakte varer til og fra verket. Bøndenes plikt til å levere kull til Verket var i perioder en kilde til sterk konflikt mellom bøndene og øvrigheten. Ingen sagbruk i dette området kunne produsere trelast annet enn til eget bruk. I prestegardenes og kronens skoger, innafor sirkumferensen, kunne jernverket fritt hogge tømmer til eget forbruk. Alle strømmer og fosser i sirkumferensen hadde jernverket førsterett til å bruke. I tillegg skulle verket slippe toll og skatter, og arbeiderne skulle slippe militærtjeneste. I 1737 ble det oppdaga en god og bløt malmgang på Spetalen i Kongsvinger. Malmgangen gikk i retning fra sør til nord og lå åpent på fire steder. På det første stedet var det et skurv som var 1 lakter bred og 200 alner lang. Gruvene på Kirkhus var i bruk igjen i 1739 under navnet Ramsøygruvene. Gruva ved Svarttjennet ble også tatt opp igjen. Kilde: http://www.odalsverk.no/historien.php	Johansen Stenkuhl, Claus (I15334)
13178	Odd Fellows Memorial Park and Mausoleum.	Olson, Marjorie H. "Collins" (I15075)
13179	Odd Fellows Memorial Park and Mausoleum.	Collins, John J. (I15076)
13180	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22770)
13181	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5136)
13182	Odd Sverressøn Klingenberg, norsk politiker, høyesterettsadvokat 1902, fylkesmann i Sør-Trøndelag 1921–1940. Stortingsrepresentant (H) 1906–1909 og 1919–1924, sosialminister i Halvorsens første regjering 1920–1921 og i Halvorsens og Berges regjering 1923–1924. Odd Sverressøn Klingenberg (født 8.juni 1871 i Trondhjem, død 3.november 1944 i Trondheim) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1907–1909 og 1919–1924 samt sosialminister 1920–1921 og 1923–1924. Klingenberg var dessuten Trondhjems ordfører 1911–1916 og fylkesmann i Sør-Trøndelag 1921–1940. Han markerte seg som en svært progressiv sosialpolitiker, og gikk i bresjen for 8-timers arbeidsdag, sosial boligbygging, utbyttedeling, valgreform og et moderne trygdesystem basert på skatt. Klingenberg fikk også flertall på Stortinget for sitt forslag om folkepensjon i 1923, men innføringen av denne ble utsatt til 1936 grunnet depresjonen. Ifølge Olaus Schmidt var Klingenbergs personlighet preget av trygghet og sinnsro. Han ble født som sønn av overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg (1844–1913) og Hilda Johannesdatter (1843–1912). Han var dermed av en relativt velstående familie med jurister i flere slektsledd. Odd Klingenbergs søsken var høyesterettsadvokat Olaf Klingenberg, bygningsingeniør Sverre Klingenberg, topograf Kaare Klingenberg, Roar Klingenberg, Hedin Klingenberg og Hilda Klingenberg. Han var forøvrig sønnesønn av fogd Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg, grandnevø av major Johannes Benedictus Klingenberg, samt nevø av generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg. Klingenberg-slekten stammer fra Lolland i Danmark, og kom til Norge med Andreas Clausen Klingenberg (død 1688), som var magasinforvalter på Munkholmen. Fra det store og høytliggende sommerstedet Klingenberg, reist i italiensk villastil i 1850, var det flott utsikt over Lademoen, Lade og Trondheimsfjorden. Odd Klingenberg er begravet ved Nidarosdomen i Trondheim. Odd Klingenberg ble gift med Hulda Johannessen den 30.april 1896, og de ble etterhvert foreldre til Leif Klingenberg (født 1897), Synnøve Klingenberg (født 1899) og Svein Klingenberg (født 1917). Han tok examen artium ved Trondhjems katedralskole i 1889 og tok examen philosophicum like etter. Han begynte å studere musikk, men byttet til studier i rettsvitenskap etter et halvt år med tvil, og var cand.jur. fra 1894. Han tok så advokaturen i 1902. Klingenberg var overrettssakfører og fullmektig i farens firma i Trondhjem fra 1894, hvor han senere var kompanjong fra 1899 og høyesterettsadvokat fra 1902. Klingenberg var også aktor i meddomsretten. Klingenberg var senere fylkesmann i Sør-Trøndelag fra 18.november 1921 til 6.mars 1923 og igjen fra 25.juli 1924 til 1940, altså med permisjon i tiden han var sosialminister 1923–1924. Viktige saker i Klingenbergs tid som fylkesmann var utbedring av sykehusforhold, kommunal gjeld, samferdsel og næringslivets rammevilkår. Klingenberg innehadde dessuten en rekke offentlige verv, og var styremedlem i en rekke betydelige industriforetak og bedrifter. Han var blant annet formann i direksjonen i Trondhjems Sparebank, medlem av Trondhjems Sparebanks kontrollkomité, medlem av representantskapet i Trondhjems Privatbank, medlem av direksjonen i Trondhjems Adresseavis, styremedlem i E. C. Dahls bryggeri og styremedlem i Salvesen & Thams Communikations Aktieselskap. Av offentlige verv kan nevnes styreformann i Aldershjem for sjøfolk i Trondhjem, medlem av direksjonen i Thamshavnbanen, medlem av Matrikkelkommisjonen av 1910, medlem av komiteen som utarbeidet bestemmelser om det vitenskapelige forskningsfond av 1919, formann i Sosialdepartementets boligutvalg av 1923, formann i Sykeforsikringskomiteen av 1927 samt formann i Trafikkrådkomiteen av 1934. Han skrev forøvrig en rekke artikler og avhandlinger om ulike sosiale spørsmål, alderstrygd, sykeforsikring og tvungen voldgift i arbeidstvister. Klingenberg var medlem av Trondhjem bystyre, hvor han var varaordfører 1904–1906 og ordfører 1911–1916. Han var også formann i Trondhjems konservative forening (senere Trondheim Høyre) 1899–1903, og var medlem av Høyres sentralstyre 1908–1911. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger, 2. krets Kalvskindet 1907–1909, og var da tilsluttet Samlingspartiet. Klingenberg var senere innvalgt som Høyre-representant fra 1. krets Bratøren og Ilen 1919–1921 og fra Trondhjem og Levanger som storkrets 1922–1924. Han var medlem av Stortingets sosialkomité 1907–1909, hvor han var formann 1919–1923, og av Stortingets fullmaktskomité 1919–1920. Klingenberg var statsråd i Sosialdepartementet i Otto B. Halvorsens første regjering fra 21.juni 1920 til 21.juni 1921, og igjen i Otto B. Halvorsens andre regjering og Abraham Berges regjering fra 6.mars 1923 til 25.juli 1924. Han var også fungerende statsråd i Justis- og politidepartementet fra 24. til 29.mars 1923. Klingenberg var egentlig favoritt til å ta over som statsminister for Høyre etter Otto B. Halvorsens død i 1923, men ble vraket av eget parti til fordel for Abraham Berge fra Frisinnede Venstre. Den svært progressive sosialministeren Klingenberg, som også var partiets sosialpolitiske talsmann, hadde lenge drevet norske næringslivstopper til randen av raseri idet han ofte plasserte Høyre til venstre for koalisjonspartneren Frisinnede Venstre med sin reformlinje. Han møtte også motstand fra Høyre-folk utenfor byene, især på Vestlandet. Med Halvorsen død og Klingenberg på sidelinjen kom kravet om sparepolitikk til uttrykk gjennom Berge, og senere Ivar Lykke, som statsministre. I likhet med de øvrige statsrådene i Abraham Berges regjering, ble Klingenberg stilt for riksrett 1926–1927, men ble frifunnet sammen med resten den 25.mars 1927. Saken var fra 1923 og gjaldt tildelelse av bevilgninger til Den norske Handelsbank uten å informere Stortinget, men alle ble frikjent (under dissens) ut ifra at de hadde handlet i beste mening. Klingenberg ble i 1921 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden for statsborgerlig og embedsfortjeneste. Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906. Klingenberg mottok storkors av Nordstjerneordenen og var ridder av den portugisiske Kristusordenen. Stortingskomiteer: 1922–1923 formann i Sosialkomiteen. 1919–1921 formann i Sosialkomiteen. 1919–1920 medlem i Fullmaktskomiteen. 1907–1909 medlem i Sosialkomiteen.	Klingenberg, Odd (I13804)
13183	Odda.	Bennett, Evelyn "Høy" (I9839)
13184	Oddvar var formann i Kunstnerforeningen fra 1997 til 2005, senere et meget aktivt æresmedlem. Kunstnerforeningen ble stiftet i 1860 av Bjørnstjerne Bjørnson og har som oppgave å stimulere til kunstnerisk innsats og påskjønne fortjente kunstnere. Oddvar var meget aktiv i dette arbeidet. I sitt hjerte var han først og fremst komponist med en allsidig og lekende begavelse. Han var også en sjelden kombinasjon av ryddig jurist og skapende kunstner. Som jurist var han utdannet i Oslo og New York. Han var ansatt i Justisdepartementet og medlem av opphavsrettsutvalg til revisjon av åndsverkloven og satt flere år i Kulturdepartementets sakkyndige råd for åndsverk. komponist med sentrale verv i kulturlivet at Oddvar var aller mest synlig. Han studerte klaver ved Musikkonservatoriet og komposisjon med David Monrad Johansen. Gjennombruddet kom i 1966, da han vant 1. premie i en konkurranse med et verk for mannskor og orkester. Han vant senere flere priser for sine verker. Oddvar skrev klaver- og kammermusikalske verker, bl.a. fire strykekvartetter, men også for stort orkester. Det ble symfonier og en opera, Den 13. time, som er oppført av Den Norske Opera. Da Oslo Konserthus åpnet, ble hans verker Prolog og Opening prisbelønnet, sistnevnte åpnet Oslo-Filharmoniens innvielseskonsert. Oddvar S. Kvams posisjoner i kulturlivet var mange. Han var formann i Filharmonisk Selskaps styre, Foreningen Norske Kordirigenter og Komponistenes Vederlagsfond, president i Ny musikk, medlem av Statens kunstnerstipendkomité, leder i Norsk kulturråd og i TONOs styre og formann og styremedlem i Kunst i skolen.	Kvam, Oddvar Schirmer (I16002)
13185	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18061)
13186	Odin bodde fortsatt på prost Holtermans gård på Øya da han døde av lungebrand. År 1878 d.17.Oct. afholdtes Lærermøde ved Trondh.Borgelige Realskole hvori besluttedes at Udgifterne ved afdøde Lærer O.Nielsens Begravelse bestrides af Realskolens Sygekasse.	Nielsen, Odin Severin (I5298)
13187	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I12410)
13188	Offentliggjort i Morgenbladet 1.juli 1882: Ingeniør Lauritz Hoff, skatteklasse 3, antatt formue 12.000, byskatt 104, fattigskatt 64.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
13189	Offentliggjort i Morgenbladet 20.juni 1879: Ingeniør Lauritz Hoff, skatteklasse 3, antatt formue 12.000, byskatt 82, fattigskatt 51.	Hoff, Lauritz Elfred (I1760)
13190	Offuer Vel-Ædle / meget Hæderlige / Dydefulde oc Gudfryctige Matrone Inger Olufs-Daatter Worm Salig H. Jens Schielderops. Da hendis Liig medChristelig Ceremonier i en Anseelig oc Folckrig Forsamling / sørgeligen bleff nedsat udi sit Soffve-Kammer udi Dom-Kircken i Bergen den 15 May 1677.Forklaret aff Niels Randulff Biscop offver Bergens Stifft. Kiøbenhaffb, 1680. Finnes på Riksarkivet i Oslo.	Olsdatter Worm, Inger "Schjelderup" (I1890)
13191	Ofoten	Hugaas, August Einar Georg (I2519)
13192	Ofoten	Hugaas, August Einar Georg (I2519)
13193	Og blev begraven den 4de Octbr. 1717. Liiged blev hensadt i Friderichshalds Kirke gaard i det Vestre hiørne under Kirken.	Mortensen Wærn, Mads (I15164)
13194	Ogmund Krøkedans var en norsk lendmann på midten av 1200-tallet under kongene Håkon Håkonsson og Magnus Lagabøte. Ogmund hadde trolig østlandsbakgrunn, og var muligens fra Skiensområdet. Han ble sysselmann i Orkdal i 1239. Ogmund var en av kong Håkon Håkonssons betrodde høvdinger og ledende støttespillere, og deltok i kampene mot hertug Skule i 1239–1240. Han var leder for en del av de norske styrkene som herjet i Halland i 1256. I 1261 var han en av lederne for den norske delegasjonen som hentet prinsesse Ingebjørg Eiriksdatter ut av klosteret i Horsens, for å ta henne med til Norge som Magnus Håkonsens brud. Han var med som en leder i hærtoget til Skottland i 1263–1264, og deltok i slaget ved Largs.	Krøkedans, Ogmund (I25379)
13195	Ogs? i 1701 ble det holdt en slags folketelling, men fordi den bare omfattet menn, kalles den gjerne manntall. Befolkningen i byene og i Finnmark ble heller ikke registrert der. Dette manntallet er dessverre ikke fullstendig, det mangler for nesten hele ?st- og S?rlandet. Det ble opptatt etter en kongelig resolusjon av 26. juli 1701, og fra Rentekammeret i K?benhavn ble det sendt ut en modell for hvordan manntallet skulle innrettes. Det var fogd, sorenskriver og prest i det enkelte distrikt som skulle st? ansvarlig for manntallsf?ringen. I manntallene finner vi navn, alder og stand eller yrke for alle gutter og menn knyttet til g?rd, husmannsplass, bergverk og lignende. Ut fra det bevarte materialet anslo Tallak Lindst?l i 1887 at det samlede folketallet i 1701 m? ha v?rt rundt 504 000. I listen fra Alstahaug prestegjeld i 1701, i "Sognepr?stens Gaard", finner vi Hr. Petter Dass, 54 ?r. Hans kone er naturligvis ikke nevnt, men s?nnen Anders Dass st?r oppf?rt som "Studios nu i Ki?benhafn". I tillegg var ni mannlige tjenere listef?rt med navn og alder. Petter Dass finner vi igjen bakerst i manntallet hvor han signerte det sammen med fogden og sorenskriveren.	Source (S52)
13196	Også i 1946 tok Lyn hjem pokalen, og Marlow var en av mestrene, selv om han denne gangen overlot til andre å sette ballen i mål. Lyn vant 3-2 på Ullevaal; igjen var det Fredrikstad som måtte luske slukøret av banen. 13.oktober 1946: Lyn Fredrikstad 3-2 etter ekstraomganger. Lyn - Fredrikstad 3-2 (1-1) aet Ullevaal stadion Att: 35 000 Goals: Knut Osnes, Arne Brustad, Lloyd Pettersen, Lyn, Arne Ileby, Knut Brynildsen, Fredrikstad. Referee: Sverre Hermansen, Fjellkameratene. Lyn: Tom Blohm, Eugen Hansen, Øivind Holmsen, Eilert Eilertsen, Kristian Henriksen, Adalbert Kjellberg, Marlow Bråthen, Lloyd Pettersen, Knut Osnes, Harry Boye Karlsen, Arne Brustad.	Braathen, Hans Marlow (I2702)
13197	Også i Hans Taraldsens tid ble prestegården utsatt for ødeleggelse. I 1664 kom skred og flom over gården, og storm tok hustakene. Heller ikke denne gangen ble husene flyttet. Sokneprest Hans Taraldsen greide å få bygdefolket med til å reise opp igjen husene på prestegården etter at en storm hadde herjet der. Prestebolet utenom Malmanger prestegård var: Om: skyld 3 lauper smør Hjelmeland: skyld 2 lauper smør, 2 huder Sæberg: skyld 1/2 laup smør Nes: skyld 1 laup smør Omvik: skyld 1 pund smør, 1 hud Bakka: skyld 1 laup smør, 1 hud Josnes skyld 1/2 laup smør, 1/2 hud Musland: skyld 1 laup smør, 1 hud Kaldestad: skyld 2 lauper smør, 2 huder Røyrvik: skyld 1 laup smør, 2 huder Opsanger: skyld 1 laup smør, 1/2 hud Helland: skyld 1/2 laup smør, 1 hud Presthus: skyld 2 lauper smør, 2 huder Nerhus: skyld 1 laup smør Øvrehus: skyld 1 laup smør Hamarhaug skyld 1 laup smør Ved skiftet etter Hans i 1668 var det 2 hester, 22 kalver og ungdyr, 26 sauer, en liknende flokk med geiter og 6 griser på prestegården.	Taraldsen, Hans (I1878)
13198	Også nevnt død 1616 i noen kilder.	Danielsen Bildt, Knut (I3345)
13199	Også nevnt død 1630.	Romelsdatter Brun, Sissel (Sidselle) "Bildt" (I4806)
13200	Også nevnt som angelmager i borgerkompaniene under Frue kirkes sogn i årene 1782 (3.kompani) og 1788 (2.kompani). Angelmager: Håndverker som laget artikler av metalltråd f.eks. fiskekroker. På 1800-tallet var fiskekroken et produkt som ble framstilt av jern. Det vanlige var at bygdesmedene eller fiskerne lagde krokene selv, eller at de ble laget i byene av håndverkere som hadde spesialisert seg på å lage fiskekroker. Disse håndverkerne ble kalt nålmakere på Østlandet og angelmakere på Vestlandet, i Midt-Norge og i Nord-Norge.	Nielsen Moss, Christopher (I2230)