Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,251 to 13,300 of 16,597

#	Notes	Linked to
13251	Ole Colbiørnsen fød den 7 Janu. 1679 om Afttenen Kl. 10 Døbt den 10 do. Død den 16 aprill om Morgenen Kl. 4 samme Aar begraven den 23 dito.	Colbjørnsen, Ole (I7366)
13252	Ole d.e. ble gift med Johanna Rasmusdatter Rise fra Røros (ministerialprot. for Strinda prestegjeld, Lade sokn 1823-40). Hennes far var gruvearbeider. Uvisst om de fikk barn som vokste opp, men Johanna og Ole fikk et dødfødt barn i 1833, da Johanna var 43 år gammel.	Family: Ole Estensen Solberg / Johanna Rasmusdatter Rise (F8845)
13253	Ole d.e. flyttet fra Soknedal til Trondheim, som nr.3 i ministerialprotokollen for Soknedal, under utflyttede i 1825. Han arbeidet som skredder.	Estensen Solberg, Ole (I13844)
13254	Ole Duåsen - som selv skrive kan - satte opp skiftebrevet etter svigerfaren 31.mars 1701.	Persen Sand, Ole "Duås" (I19046)
13255	Ole Ellingsen Rogstad og Maritte Hendrichsdatter Tilset.	Family: Ole (Oluf) Ellingsen Berg, "Rogstad" / Marit Henriksdatter Tilset, "Rogstad" (F1450)
13256	Ole Endresen og Siri Arnesdatter Aune overtok etterhvert bygselen på Nedgården på Fossum. Senhøstes 1718 kom Armfeldtsoldatene til Nedgården. De tok for seg og tapslisten som Ole Endresen la fram på tinget i mars 1719 var på følgende: 7 tønner bygg, 1/2 tønne malt, 20 lass høy, 4 våg kjøtt, 1 kløvsal og matvarer for 5 riksdaler. Taksten ble satt til 36 riksdaler 2 ort. Nedgården var også postbondegård, med de rettigheter og plikter det førte med seg. Bl.a. var det 2 riksdaler i fradrag i skatten for å føre posten. Det var kvernhus i Igla, og brukeren fikk skatte for det. I matriklene i 1723 står det: 348 Fossum. Dragongaard. Skoug til gjerdefang og brændefang. Sætter 1 Miil fra nogenledes god boemarch. Flomqvern 6 skill. Er tvungvunden, er udj Sollje, korn viss som andre i bøygdelauget. Skarp til Engs. Engeskatt 8 skill. De hadde 3 hester, 9 kyr, 6 kalver og 7 sauer på Nedgården. Avlingen var på 5 tønner bygg, 2 tønner havre og 45 lass høy. Tiende var dette året (matrikkelframlegget 1723) på: 2 tønner bygg, 1/2 tønne havre og 38 skålpund ost. I penger 4 riksdaler 1 ort 12 skilling. I 1741 var tiende på 8 skilling. Landskatt takst etter forordning etter 1/10. Ole Endresen døde 58 år gammel i 1742, mens Siri Arnesdatter døde 74 år gammel i 1764.	Endresen Fossum, Ole (I1659)
13257	Ole er nevnt som - Vognmand - og Karen som hans kone.	Amundsen Bjørketeigen, Ole (I11300)
13258	Ole Erichsen Moen 87 aar.	Erichsen Krigsvold, Ole "Moen" (I1471)
13259	Ole Evensen bygslet 18 marklag i gådsparten Bjørset sammen med husmannsplassen Saugen under Bjørset av fra Etatsraadinde Hornemann. Datert 26.januar 1782. Disse partene lå senere under Nedgården på Fossum. Folketallet på gården i 1801 er 6 husfolk, 2 tjenestefolk og 2 inderster. Husdyrholdet i 1802 er 1 hest, 10 kyr og ungdyr og 12 sauer. Utsæd i alt 6 tønner korn.	Evensen Nyhus, Ole "Fossum" (I13103)
13260	Ole Folqvartsen, 64 år.	Folqvartsen Farberget, Ole (I15484)
13261	Ole giftet seg til Kongsgården da han giftet seg med enken Torgunn Gundersdatter.	Håvardsen Kirchemoe, Ole (I6914)
13262	Ole Godøyen og Giertrud Bonæs.	Olsen Bonæs, Ole (I6465)
13263	Ole Gulbrandsen synes å ha vært bosatt på Sand frem til han i 1850 fikk den nordre delen av farsgården. Hans bror Christen fikk den søndre delen. Hjemskogen, som var på litt over 10.000 mål, ble brukt i fellesskap frem til 1873, da den ble delt mellom de 2 brødrene.	Gulbrandsen Askvig, Ole (I24425)
13264	Ole hadde bodd i Flårud før han kom til Surtebakken. Han flyttet i 1899 til Holsenga og ble etterfulgt av Håkon Amundsen som kjøpte plassen.	Andreassen Larsen, Ole Gunnerius "Holsengen" (I15505)
13265	Ole hadde vært gift før. Den 13.mai 1788 i Aker med Catharina Chistiana Grønvold. Hun var enke. Caut.. W. Berg og Jacob Nilsen. Samme sted, dvs Aker den 29.april 1795. Ole Christensen Bye og Anne Christophersdatter. Han oppført som enkemann. I 1801 bor de i Smalgangen på Grønland. Han er gift for tredje gang, 46 år og arbeider.	Family: Ole Christensen Bye / Elen Cathrine Haaning, "Berner" / "Bye" (F4545)
13266	Ole Hansen kjøpte i 1874 skjøtet på farsgården pluss føderåd for foreldrene av broren Lars for 700 riksdaler. I 1911 skjøtet han gården til sine barn, Karoline, Hans og Johannes for kr.9.500,- pluss føderåd. Lørøre utgjorde kr.2.000,- av kjøpesummen. Senere fikk Svend hjemmel på en del av eiendommen.	Hansen Skeslien, Ole (I24358)
13267	Ole Harbo innehadde flere verv ved Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening. Mandag 31.januar 1949 sto det i Halden Arbeiderblad at Ole Harbo var valgt til kommende periodes revisor for Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening. Lørdag 26.januar 1952 sto det i Halden Arbeiderblad at Ole Harbo var valgt til kommende periodes revisor for Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening. På årsmøtet 29.januar 1955 avholdt i Handelstandens lokaler ble Ole Harbo valgt inn i den kommende valgkomiteen for Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening. I Halden Arbeiderblad sto det tirsdag 9.februar 1960 at Ole Harbo var blitt valgt til ny formann i Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforeningen på deres nylige avholdte årsmøte. Ole Harbo var formann i Halden Reiseeffekt- og Porteføljeforening når foreningen kalte inn til sitt ordinære årsmøte 26.januar 1962. På årsmøtet ble han gjenvalgt som formann for neste periode.	Harbo, Ole Severin (I3060)
13268	Ole Hestflotens S: Ingebrigt. Sp: Sivert Krigsvold og Lisbeth Sverdal.	Olsen Hestflått, Ingebrigt (I15011)
13269	Ole Ingebrigtsen ble bonde i Økdal. Kona, Dordi Olsdatter som han ektet i 1761, var derfra. Barn: 1. Guru, f.1761 d.1804. Gift 1782 med Jens Jensen Dragset (1761-1835). Bønder på Storrø, husmannsfolk under Øgdal. 2. Gjertru, f.1762 d.1816. Gift 1790 med Nils Nilsen Aasenhus (1759-1851). Bønder i Lilleøgdal. 3. Ingebrigt, f.1765 d.1770. 4. Gjertru, f.1767 d.1768. 5. Ole, f.1767 d.1768. 6. Marit, f.1769. Er ikke nevnt i skiftet 1802. 7. Ingebrigt, f.1772 d.1829. Gift 1799 med Randi Pedersdotter Haanshus (1772-1863). Bønder i Øgdal. 8. Siri, f.1774 d.1775. 9. Siri, f.1776 d.1864 på Anshus. Gift 1802 med Ole Mikkelsen Anshus (1780-1805). Gift igjen 1807 med sin avdøde manns bror Even Mikkelsen Anshus (1787-1863). Bønder på Anshus. 10. Ole, f.1779 d.1783. 11. Siri, f.1783. Er ikke nevnt i skiftet 1802. 12. Marit, f.1785 d.1785.	Family: Ole Ingebrigtsen Hugås, "Øgdal" / Dordi Olsdatter Anshus, "Øgdal" (F954)
13270	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19930)
13271	Ole Jacob Hoff etterfulgte hr.Balcken i 1820 som Larviks klokker og skoleholder. Hoff fikk av bykassen 28 speciedaler i lønn. Han hadde en medhjelper, Peder Larsen (død 1826) til å holde fattigskolen på Fritzøebakken, deretter Herregården fra 1822. Hoff hadde, som klokker, også i navnet ledelsen av den Grevelige friskole, som var blitt opprettet i 1800, og som hadde rom i Hospitalet. Denne ble nedlagt i 1821, da klokkeren selv måtte lønne underlæreren ved friskolen selv. Dette medførte usle vilkår og dårlige lærere ved friskolen. Kæmnerregnskabet for 1827: Klokker Hoff har i fast årslønn 28 speciedaler, pluss husleie 50 speciedaler og som lærer 75 speciedaler, medhjælper 12,60. Den 16.september 1827 døde Eidsvollmannen, embedsmann, byfogd og sorenskriver Thomas Bryn i Larvik. Han ble på Larvik kiregård 22.september. Oppgjøret etter denne begravelsen var: Presten Teilmann fikk 25 speciedaler - for hans Uleilighed ved Liigfølget og Liigtalen over Avdøde - organist Hammer fikk 5 speciedaler for orgelmusikken og klokker Hoff fikk 7 speciedaler 24 skilling. Han omtales i Jarlsberg og Larviks Amtstidende 26.mars 1936 som en kirkesanger med ualminnelig vakker stemme. Etter ordingen 1823 var det 3 skoledistrikter: 1.skoledistrikt omfattet Torstrand med Vestre Halsen, Stenene, Karlsrønningen og Torget. Det hadde først lokale i Herregården, i de rom i første etasje som senere ble rektorbolig. I 1841 flyttet den over til Hospitalet, til det lokale som Fritzøebakken skole hadde hatt inntil da. I nesten 20 år kom skolen til å holde til i Hospitalet. Lærer ved Torstrand skole var fra 1823 klokker Ole Jacob Hoff, en begavet og dyktig mann og en sterk personlighet, som kom til å gjøre seg gjeldende på mange måter i de 30 årene han var klokker og lærer og i de 50 årene han bodde i Larvik. Etter skoleloven av 1848 skulle lærerne lønnes helt ut av kommunen, og ikke som før få en del av sin lønn i form av skolepenger som de selv måtte kreve inn. Det ble da gitt et lønnspålegg, som for Hoff utgjorde 60 speciedaler, som erstatning for tap av skolepengene. Tillegget ble etter noen år kalkulert inn i lønnen. I Storgade Roden bor 29 år (?) gamle Ole G. Hoff, Constitueret Klaakker m.m. Merknad: Herregaarden. Den 26.juni 1838 ble det besluttet på Rærpresentantmøtet at en borgerskole skulle opprettes i Larvik. Almueskolen som kirkesanger Hoff styrte ble til da holdt i Herregården, men måtte flytte til hospitalet, da borgerskolen skulle holdes i teatersalen i Herregården. Da Hoff måtte flytte ut av Herregården, fikk han, som de andre lærerne, en husleiegodtgjørelse, men kom i langvarig rettstvist med kommunen om størrelsen av denne godtgjørelsen. I 1854 søkte kirkesanger Hoff ved Torstrandskolen avskjed fra sin stilling på grunn av sykdom. Han fortsatte imidlertid i sin stilling, da det ble ordnet slik at han fikk holde egen vikar. Fra 1858 til Hoffs død i 1872 var Ansteen Ansteensen vikar i stillingen med en kortere avbrytelse. Han ble gift med Hoffs datter Emilie. Etter Hoffs død gikk Ansteen over i en annen stilling.	Hoff, Ole Jacob (I2855)
13272	Ole Jacobsen Snerting begravet Inderøy 12.august 1798. Død 72 år gammel.	Jacobsen, Ole (I16178)
13273	Ole Jonsen Hestflaat 53 aar.	Joensen Hestflotten, Ole (Olle) (I6500)
13274	Ole Jonsen og Gjertru Andersdatter står oppførte som brukere av Sletne 1838-1843. I 1838 solgte Gunnar Persen Garberg gården til budalingen Ole Jonsen. Ole og Karen møtte samme nøden her som med gården i Budalen. Brukerne før dem hadde det også gått dårlig med, så de var ikke alene om å føle på nøden på Sletne-gården. Sletningen (han) eller Sletten-Jatru (hun), som de 2 senere ble omtalt som, kom i slik fattigdom i Selbu at de i 1846 ville returnere til Budalen. Familien dro nå til Strinda, hvor de gjorde et forsøk på å ta seg tilbake igjen til Budalen. Ole Jonsen sender så søknad til fogden om å få bygge og bo i den Søndre almenning i Budalen, men han fikk avslag. Årsak var nok at Søgårdskarene og de i Utistuen var de som samene hadde største ankepunkter mot for felling av tamrein. Det er sagt at Gjertru en gang kokte 7 reinskrotter i ildhuset i samme søa. Det er heller ikke til å skjule at selbyggerne ville bli kvitt Sletningene. I 1847 sender Størens kappelan C.A.Hansen brev til medhjelper J.B.Bjerkelie: Fra Selbu har han intet svar faaet og maa vel derfor Ole Moe med familje sendes derfra. Nærmere bestemmelse skal blive fattet på Fattigkommisjonensmøte på Enodden 3.oktober kl.3 slet. Ole Jonsen kom dem i forkjøpet ved å ta seg frem til hjembygda før denne dag. Han ble ublidt mottatt. Kort og kaldt et beinhardt vedtak denne Løverdagen på Enodden: Bemeldte Ole Jonsen med kone og tre uforsørgede børn pålægges av Fattigkommisjonen ufortrødent at begive seg tilbake til Selbo - og hvis han ikke godvillig vil finde seg deri - da at befordres did ved lensmannens hjælp. Budalingene satte lensmannen på dem. Ingen kan fortelle om Ole Jonsen senere noen gang var i Budalen, men det er kjent at de på vårparten 1850 flyttet til Strinda med barna Kjersti, Ola, Lars og Karen. De skal på ny ha prøvd å flytte til Selbu, men i 1852 flyttet Ole og Gjertru ut fra Selbu til Strinda på ny, og fikk tak i en husmannsplass der.	Jonsen Sørmoen, Ole "Moe" (I1181)
13275	Ole Jørgensen Harbo ble tilsatt som skomakerlærer i Berg i 1912, en stilling han sa opp 26.desember 1917. Han var blitt syk av kreft og døde en tid etter.	Jørgensen Klokkerød, Ole Arent "Harbo" (I2604)
13276	Ole kjøpte gården av svogeren Helge Veggersen Alme for 300 riksdaler, hvorav 140 riksdaler ble betalt kontant. Ole døde våren 1764, og enken Mari fortsatte å bruke gården frem til sønnen Engebret overtok i 1770. Han solgte gården videre i 1772.	Engebretsen Schiørvold, Ole "Berg" (I11518)
13277	Ole Larsen og Kari Hansdatter forlovet 27 8 1737 Biri	Larsen Rotterud, Ole (I9321)
13278	Ole Madsen er nevnt som bruker på gården i 1619 til 1642. Tienden i 1619 var 10 skjepper, og i 1621 var den på 7,5 skjepper. I 1628 ble det betalt feskatt for 8 kyr. I 1629 var tienden på 2 skjepper bygg og 6 skjepper havre, og i 1640 henholdsvis 6 skjepper og 8 skjepper.	Madsen Ertzgaard, Ola (I4078)
13279	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I864)
13280	Ole Martin døde plutselig i påsken 1971. Han fikk et anfall på hytta, trolig hjerteinfarkt. Fra dødsannonsen i Adresseavisen 6.april 1971: Min kjære mann, vår far, min sønn, svigersønn, vår bror og svoger Førstefullm. Ole Martin Aune døde plutselig i dag. 45 år gammel. Trondheim, 5.april 1971. Gunvor. Åse Karin, Stein (forlovede). Vigdis. Anne. Marit. Austa Aune (mor). Søsken. Øvrige familie. Begraves fra Havstein kirke torsdag 15.april kl.18.00. Vennligst send ikke blomster til hjemmet.	Aune, Ole Martin (I840)
13281	Ole Martin Kinnapel: Slekten Trane fra Viborg (Kristiansund 1978), s. 10.	Jonsen Schancke, Theophilius (I3126)
13282	Ole Martin var styremedlem i Trondheim distrikts kontorpersonales forening. Han var også medlem av likningsrådet i Flå.	Aune, Ole Martin (I840)
13283	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F541)
13284	Ole Nielsøn Bonæs og Ingebor Monsdatter Aunum.	Family: Oluff Nielsen Bonæs / Ingeborg Monsdatter Aunum, "Bonæs" (F3090)
13285	Ole og Dorthe solgte i 1860 Rotvoll-garden til amtet, som opprettet Rotvoll landbruksskole der (skolen ble flyttet til Skjetlein i 1900), han kjøpte samtidig bruket Hesthagen ved Gløshaugen i Strinda.	Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
13286	Ole og Inga bor i Svolvær under folketellingen i 1910 sammen med barna: Oskar, f.13.april 1891, Buksnes. Aagot, f.15.oktober 1893, Buksnes. Hilmar, f.10.juli 1896, Buksnes. Frida, f.21.april 1903, Vågan. Johannes, f.9.mai 1907, Vågan. Frits, f.17.april 1909, Vågan.	Olsen Five, Ole Andreas (I13162)
13287	Ole og Ingeborg gifter seg 1727 og etablerer seg etterhvert som leilendinger på Gildset. I 1741 legger Ole Gildset 4 skilling i skoleskatt. Leilendingstiden varer fram til 1748 da sønnen Peder kjøper gården 12 marklag for 40 riksdaler av Henrich Kiembler. I 1750, den 5.oktober, måtte Ole Pedersen på tinget med skinnet av en voksen bjørn som han hadde skutt. Han fikk 2 riksdaler i skytelønn. Kongeskjøte på - reluitionsretten - på gården for 8 riksdaler Cour. 22.september 1759.	Pedersen Børset, Ole "Gildset" (I13684)
13288	Ole og Kjersti slet hardt for tilværelsen på Sør-Moen. De hadde sterk og god helse, og levde lenger enn det som var vanlig for folk på den tiden. Og det var vel også slik, at når det knep som værst, så var veien kort til velstanden på Krigsvoll. Under folketellingen i 1801 er de begge nevnt og - nyder kaar i gaarden. Ole er 74 år og Kierstie er 68 år. Deres ugifte datter Marit, som på denne tiden er 27 år, er også nevnt på gården dette året. I 1804 gir kårmannen Ole Erichsen Sør-Moen som almisse 1 daler til sønnen Jon Olsen Sør-Moen.	Erichsen Krigsvold, Ole "Moen" (I1471)
13289	Ole og Sigrid bodde først sammen med hennes foreldre på Eiby, men flyttet derfra før 1865 til Valsetmoen. I tellinga i 1875 er de også nevnt som brukere/eiere av Orensholmen.	Hansen Skrogstad, Ole (I2306)
13290	Ole Olsen er husmann med jord og hustru Lovise Ryen.	Olson, Ole "Dahlbak" (I11731)
13291	Ole Olsen Hallanval har antagelig vært husmann under Hallan i Markabygda. I følge bygdebok for Åsen finnes det der en gård som heter Rettan, men bl.a. i 1838 skrevet Reitan (andre former også til forskjellige tider). Gården er nevnt i 1432 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok men ble senere lagt under den større gården Husby. I perioder ble bruket drevet som husmannsplass, og matrikulert på nytt først i 1816. Det står ikke noe i bygdeboka om at en Hallanval skal ha drevet der, men at stedet i en periode omkring århundreskiftet 1700-1800 ble leid ut til en familie som hadde flyttet mye rundt i bygda. Ole Hallanvald d.e. bodde på Solem/Myrmo/Næsset i Meråker før de flyttet til Skogn. Dette skal altså være gården slekta bodde på i generasjoner. Den er flyttet til Sverresborg i Trondheim. https://merakerhistorielag.no/publication/moltrom-i-meraker-nesset-garden-som-flytta-til-byen/	Olsen Næsset, Ole "Myrmo" / "Solem" / "Hallanval" (I6749)
13292	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I19925)
13293	Ole Pedersen (49 år) er nevnt i folketellingen i 1801, som bonde og gaardbeboer på Bierkaas i Budalen. Sammen med han står også Kiersten Andersdatter, hans kone (53 år). De er begge i første ekteskap. Barna, som alle er ugifte: Peder Olsen, 26 år. Ole Olsen, 16 år. Magret Olsdtr., 17 år. Giertrue Olsdtr., 11 år.	Pedersen Bjerkenaas, Ole (I1536)
13294	Ole Pedersen Feiring (eller Myre) var en velholden mann, han døde 57 år gammel i 1731. Før han døde hadde Ole gjort en disposisjon at Nils Larsen Sigstad skulle gi ham 250 riksdaler for hans odelsgods på Myre 1 hud, på den betingelse at Nils ektet hans datter Agnete.	Pedersen Bratberg, Ole "Feiring" (I9469)
13295	Ole Petter hadde en dødfødt tvillingbror. Foreldrene var Garver og Brant Inspectør Peter Holm og hustru Maria Sørensen.	Holm, Ole Peter (I17466)
13296	Ole Rotteruds barn Angnete.	Olsdatter Rotterud, Agneta (Agnet) "Hoff" (I9320)
13297	Ole Saethre, 67, 704 N. Biltmore, died early this morning at Ball Hospital following an illness of three years. Mr. Saethre was born in Trondheim, Norway. During his earlier years he served with the Norwegian Navy and was a frequent visitor to the United States until coming here to live in 1922. In 1931 he became a U.S. citizen. During World War II he served with the Merchant Marine and until his retirement in 1961. Prior to the war years he was employed at Chevrolet-Muncie for 10 years. Mr. Saethre attended the Grace Lutheran Church and was a member of the Seafarers' International Union of North America. Surviving are his wife, Karen; several nieces and nephews; and a sister-in-law living locally, Mrs. Laura Bonshire. Funeral services will be conducted at 1 p.m. Saturday at the Meeks Mortuary with Rev. Richard Behrmann, pastor of Grace Lutheran Church, officiating. Interment will be in Elm Ridge Mausoleum. Friends may call at the mortuary after 2 p.m. Friday.	Sæthre, Ole Ansgar (I6816)
13298	Ole skjøtet gården videre til sin sønn Nils i 1946.	Nielsen Sand, Ole (I24578)
13299	Ole Soelberg viste gode resultater som gårdbruker. Han hadde god støtte av kona, Dordi Pedersdatter Hugaas, som var flink med fjøsdrift. Ole Soelberg var en gjestfri mann og omgikk bønder og stortingsmenn på lik linje. Ole Soelberg og kona bodde på gården Hesthagen til de døde.	Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)
13300	Ole Solberg innehadde en rekke offentlige verv: Medlem av Strinda herredstyre og var ordfører i flere perioder (1839-41, og sidan 1843, 1847-49, 1856-57 og 1860). Da formannskapsloven ble vedtatt, kastet han seg inn i kommunepolitikken, og var Strindas ordfører i tilsammen 14 år fordelt på 3 perioder. Han var også forlikelseskommissær, sparebankdirektør og valgmann. Stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt 1833, 1836, 1842, 1845, 1851 og 1854. Han var fremdeles soknedaling da han i 1883 ble valgt til stortingsmann første gang, og var en stor talsmann for bøndenes rettigheter. Han var medlem av militærkomiteen 1833, kirkekomiteen 1836, bevilgningskomiteen 1836-37, protokollkomiteen (1842 og 1845) og i 1842 komiteen om embetsgårder. Medlem av Lagtinget både 1851 og 1854, elles med i militærkomite nr. 2 i 1851 og vegkomiteen i 1854.	Ingebrigtsen Solberg, Ole (I13696)