Zinow Genealogy Website
The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina
Notes
Matches 13,401 to 13,450 of 16,597
| # | Notes | Linked to |
|---|---|---|
| 13401 | Omkom på S/S Haraldsvig. | Hytten, Einar (I12329)
|
| 13402 | Omkom på sjøen, liket ble ikke gjenfunnet. Det var på returreisen fra Hamburg med stykkgods at skonnerten Neptunus, som var ute på sin første reise, kantret i en stormbyge utenfor - Drønen - og sank. Mannskapet reddet seg, men Fredrik Steenbuck Macé befant seg i kahytten da de kantret, og fulgte med skipet ned i dybet. Dette var et hardt slag for faren. Sorgen og forsøkene på å få skipet og sønnens lik opp, formørket hans siste leveår. | Macé, Fredrik Christian Steenbuch (I8235)
|
| 13403 | Omkom på sjøen. | Hansen Rødahl, August Emil (I5294)
|
| 13404 | Omkom som ugift sjømann ved D/S Johns påseiling i Nordsjøen. | Hansen, Albert Theodor (I21354)
|
| 13405 | Omkom ved bading. | Ingebrigtsen Nerviknesset, Halvor (I10794)
|
| 13406 | Omkom ved minesprenging ved u-båten Uredd's krigsforlis 10.februar 1943 i Fugløyfjorden, Nordland Fra dødsannonsen i 1ste Mai, onsdag 6.juni 1945: Det er med dyp sorg vi kan meddele at min inderlig kjære mann, min snilde pappa og vår kjære sønn, svigersønn, bror, svoger og onkel Thorvald Brown Løytnant i den norske marine omkom med undervannsbåten Uredd i kamp ved den norske kyst, den 1ste mars 1941, nær 34 år gammel. Stavanger den 5te juni 1945. Astrid Brown, født Solberg. Thor Henrik. Gurine Brown født Johnsen, Henrik J. Brown. Familien. | Brown, Thorvald (I22654)
|
| 13407 | Omkommer på Rodalsfjorden. | Eriksen, Erik (I15235)
|
| 13408 | Omkommet i skipsforlis. 4.juli? | Carlsen Bjurvald, Anton (I5804)
|
| 13409 | Omkommet ved skipsforlis. | Bjurvald, Fritjof (I126)
|
| 13410 | Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane. | Ottesdatter Rømer, Elsebe (I3418)
|
| 13411 | Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått. Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten. Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem. Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve. Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger. Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds. Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane. | Fastulvsen Grip, Jacob (Jep) (I3417)
|
| 13412 | Omkring 1594 var Båberg båtstasjon (skysskiper) for reisende på Mjøsa, og antatt gjestgiveri. På denne tiden tilhørte Båberg Jens og Jørgen Bjelke til Austrått, som også hadde ni andre gårder i Biri og Snertingdal. Senere hørte Båberg til Tjerne gods. Amund er nevnt som bruker i 1616. Ved skifte etter kona Berte Mikkelsdatter 1.juli 1663 ble det opplyst at Amund hadde gods i Brynstad, lille Brynstad, Stumlien, Stumliødegård, Lunde, Valker på Ringerike og Voll på 1 hud. I 1640 blir Jens Gundersen Sem dømt for å ha stukket Amunds 3 sønner med kniv i et hjemkommerøl på Båberg. Dom 60 riksdaler. Men da han var uformuende og sønnene kom seg slapp han med 40 riksdaler. | Larsen Båberg, Amund (I9459)
|
| 13413 | Omkring 1672 må Østre Sogn være kjøpt av oppsitteren Hans Hansen, og etter hans død tilfalt halve gården (17,5 lispund) datteren Marte. Marte Hansdatter var gift 1.gang med Søren Nilsen Frøen, og 2.gang i 1671 med Haagen Lauritsen Frøen. På skifte etter sistnevnte 21.oktober 1715 ble parten utlagt enken, som kort tid etter overlot den til datteren Karen Haagensdatter, gift med Ole Johansen Stovie. Ole Johansen solgte ved skjøte 23.juni 1716 gården til svogeren Even Sørensen fra Ringi i Bærum, gift med Dorthe Haagensdatter. - Den andre halvparten av Østre Sogn (17,5 lispund) arvet Martes søster Sigrid, gift 1.gang med Herman Hansen fra Økeren og 2.gang med Wilhelm Christensen. Etter Sigrids død tilfalt parten barna Hans Hermansen Asker, Ingebret Hermansen, Lars Hermansen Ullern, Arne Hermansen Bestum og Maren Hermansen, som var gift med Jens Toresen Grimelund. Disse videresolgte denne parten ved skjøte 7.oktober 1734 til ovennevnte Even Sørensen. I skiftet etter Evens hustru Dorthe Haagensdatter 26.oktober 1733 ble mindre deler av gården utlagt til barna Søren Evensen Fronger (Bærum), Haagen Evensen og Hans Evensen. Disse videresolgte allerede ved skjøte 29.mars 1748 til Gunder Torstensen fra Østby i Enebakk. Han hadde allerede kjøpt resten av gården (nesten) ved skjøte 28.mars 1739. | Lauritsen, Haagen "Sogn"/"Frøen" (I24949)
|
| 13414 | Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i hovedstaden. I Fastings gade 2, 2.etasje, er familien til overlærer ved 3-aarige komm. middelskole Jakob Ludvig Hoffmann Brinchmann registrert. De flyttet hit 17.august 1903. Familien forøvrig er Husmor Henny (intet særlig erhverv), og barna: Alexander, skoleelev, 3de gymnasium, Ludvig Leth, skoleelev, 4de middelklasse, Valborg Leth, skoleelev, 7de pigeskoleklasse, Henny Leth, skoleelev, 3de pigeskoleklasse, og Kirsten Leth, ingen erhverv. De har en enepige, Sirianna Larsdatter Ødegaard, f.7.mai 1874 i Frænen, som flyttet hit 15.oktober 1904. Fra folketellingen 1910: Fastingsgate 2. Her bodde de i 2.etasje, men hadde også et ekstra rom i 3.etasje. De betalte kr.840,- i leie, pluss kr.60,- for rommet i 3.etasje. | Brinchmann, Jacob Ludvig Hoffmann (I33)
|
| 13415 | Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården. Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre. Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også. En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12. Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904. De har den samme tjenestepiken som tidligere. | Reitan, Johannes (I1758)
|
| 13416 | Omkring 31.desember 1905 var det en kommunal folketelling i Kristiania. Familien Blomberg er registrert her boende i Industrigaden 61, 2.etasje til høyre. Deres forrige bostedsadresse var Neuberggaden 5, hvor de bodde for 1 år siden. Alle barna, bortsett fra datteren Aslaug, er registrert sammen med Otto og Karen. Om Karen står det at hun flyttet til Kristiania 15.januar 1892. | Blomberg, Otto Bertrand Rylander (I16192)
|
| 13417 | Omkring denne tiden, første halvdel av 1300-tallet, sto riddervesnet i full blomst i Mellom- og Sør-Europa. I Nord-Europa var det også riddere, men færre i antall og med dårligere økonomi som fordret enklere utstyr. Dessuten var det mindre mulighet til å øve segopp i turneringer, rytterkrig og tvekamper. I 1339 var en veltrent tysk ridder kommet til Sverige, og der seiret han over alle sine svenske medtevlere i en turnering. Men da han møtte Bjarne Erlingsson fant han sin overmann. Den svensk-norske kongen, Magnus 2. Eriksson, ble så oppglødd av seieren at han gav Bjarne sin slektning Rikitsa til kone. Bjarne Erlingsson skulle med dette ha vilkår til å nå de høyeste stillingene i Norge, men døde forholdsvis ung. Han etterlot seg heller ingen barn. Bjarne Erlingsen eide Elingård, eller Elin / Ælin som det opprinnelige navnet var, på Onsøy. Han eide også Ornesgården i Luster i 1309 (Hallvard Magerøy 1991). Han bodde i 1333 på Tønsberg, Vestfold, Norge. En islandsk annalist forteller under året 1333 at Erling Vidkunsson, Havtoresønnene og Ulv Saxesson hadde inntatt Tunsberghus og nektet å utlevere borgen til dens rette herre. Dette var opprør. Noe senere gjorde de imidlertid avbikt og oppnådde kongens nåde. Bare Ulv Saxesson unnlot å gå kong Magnus til hånde, istedet flyktet han fra landet. 15.08.1343 utstedte Erling Vidkunsson, Sigurd og Jon Havtoresssønner, Ivar Ogmundsson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saxesson,Bjarne Erlingsson (Erling Vidkunsens sønn), Ogmund Finnsson, Gert Smidsson og Eilif Eilifsson, alle de verdslige riksrådsmedlemmene, følgende brev: Herved vil vi gjøre kjent at i året 1343 etter Herrens fødsel på jomfru Marias himmelfartsdag var vi samlet til drøftinger på Varberg slott med vår herre Magnus, Norges, Sveriges, Skånes og Hallands konge. Han lot oss vite at han ville gjøre sin yngre sønn junker Håkon til konge over Norge. Dette hadde vi selv tenkt å be ham om. Derfor beskikket kong Magnus, ledet av den himmelske nåde og for å trygge freden mellom sine sønner og Norge og Sverige, Håkon til konge over Norge og Skattlandene med all den heder og alle de rettigheter som tilkommer Norges konge. Vi sluttet oss med glede til kong Magnus' avgjørelse og tok junker Håkon til vår konge, likesom vi ved dette brevet tar ham til konge over hele Norgesrike. | Erlingsen på Giske, Bjarne (I3622)
|
| 13418 | Omkring midten av mars 1954 begynte Alexander Brinchmann sitt virke som overlege på Medisinsk avdeling ved Bærum sykehus. Han var spesialist i lungesykdommer og indremedisin. | Brinchmann, Alexander Hiorth (I387)
|
| 13419 | Omtale i brevet denne gangen dreier seg stort sett om svigersønnen Karl Bjørsets sykdom: 27/1 94 aften. Meddelelserne fra Dr. lyder just ikke meget ofte eller righoldige: Telegram igår - Kræfterne små, men ikke håbløst. Idag telefon: Natten nogenlunde bra, med nogen søvn og ikke så megen fantaseren. Barna er hos R., Assi hos mig; lidt forkjølelse hos Assi & Inga, ellers alt bra. Trygve dinerede hos mig idag sammen med min daglige spisegjæst Assi; iaften superer R. og alle barna hos mig. Fra konsul Dahl fik jeg idag indbydelse til hans 40de fødselsdag imorgen! I ugen havde jeg visit af stiftsarkivar Koren, som kjender mig fra Molde og er meget venlig. Ellers lever jeg stille, i denne tid mer end ellers som følge af tilstanden i Dr. Ludvig ved det samme, fremskridtene små. | Brinchmann, Alexander (I32)
|
| 13420 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I8414)
|
| 13421 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I21859)
|
| 13422 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I20391)
|
| 13423 | Omtalt som han høy excell. tjener. | Nielsen Muus, Lars (I11202)
|
| 13424 | Omtalt som kaptein J.O.Hoff, sønn av kirkesanger Hoff. Førte barken Kong Sverre, 336 registertonn, bygget av eik i Lübeck i 1841, fra 1872 til 1883. Barken ble kjøpt fra Bergen i 1870 av Hoffs svigerfar kaptein Christensen. Hoff var med på å stifte Laurvigs Skipperforening 8.januar 1880, med omkring 70 medlemmer, alle skippere unntatt en som var styrmann. Arbeidet med å få startet denne foreningen var høsten 1879, en konkurrent til sjømannsforeningen. | Hoff, Julius Oscar (I3817)
|
| 13425 | Omtalt som lendmann til kong Olav den Hellige. Han hadde sin eiendom på Opplandene. Farsætten var opplandsk, stammet fra lendmenn og var sønn av Sigrid, datter av Håkon Ladejarl. Han skal ha vært en vakker mann, hvit i både hud og hår, og en klok mann, glad i venner, rik på gods og gild og god av seg. Fra Snorre: Harald Hardrådes saga: 39. Ivar Kvite het en mann som var en gjæv lendmann. Han bodde på Opplanda; han var dattersønn til Håkon jarl den mektige. Ivar var den vakreste mann som noen kunne se. Sønn til Ivar het Håkon; om ham er det sagt at han stod over alle de menn som var i Norge den tid, i djervhet, styrke og dyktighet. Alt i unge år var han på hærferder og vant seg stor ære, og Håkon ble en mann med et stort navn. Ivar Hvide nevnes som Ulv jarl Torkildsons banemann (Ulv født omkring 998, død 1027 i Roskilde, sønn av Torkild Sprakalegg). ...På vei hjem fra Østersjøtoget i 1022 kom det til forsoning mellom Knud den Mektige og Torkild den Høye, som ble innsatt som stattholder i Danmark. Få år senere døde Torkild, og den engelske stormannen Wulfsige, som var gift med Knuds halvsøster Estrid, overtok som stattholder under navnet Ulv Jarl. Hans far var angelsakseren Sprakling, etter islandske kilder, Torkilds Sprakelegg. I brev fra Knud den Mektiges tid nevnes Ulv og hans bror Eilif som jarler i England. Ulv var nest kong Knud den mektigste mann i Danmark. Under et sjakkspill kom Ulv i trette med Knud den Mektige. Han ble deretter drept i Luciuskirken i Roskilde ca.1026 av hirdmannen Ivar Hvide på Knud den Mektiges befaling. Fra Snorre: Olav den helliges saga: 152. Kong Knut så dette at Norges konge og sveakongen styrte flåten sin østover langs land. Da sendte han straks en hær opp på land og lot sine menn ri landvegen dag og natt etter som kongenes hær seilte utenfor; andre speidere kom og drog videre når noen vendte tilbake. Kong Knut fikk hver dag høre nytt om hva kongene hadde fore, det var speidere i hæren hos kongene. Men da han fikk høre at en stor del av hæren hadde reist hjem, så styrte han tilbake til Sjælland med sin hær og la seg i Øresund med hele hæren. Noe av flåten lå ved Sjælland og noe ved Skåne. Kong Knut rei opp til Roskilde dagen før mikkelsmess, og en stor flokk fulgte ham. Der hadde Ulv jarl, mågen hans, gjort gjestebud for ham; jarlen gav et storslått gilde og var glad og lystig. Kongen var fåmælt og ikke god å komme nær, jarlen prøvde å tale til ham og lette etter slike samtaleemner som han trodde kongen best likte. Kongen svarte ikke stort. Så spurte jarlen om han ville spille sjakk; det sa han ja til, og så tok de sjakkbrikkene og spilte. Ulv jarl var flåkjeftet og uvøren både i ord og alle ting, en mann som fikk fram det han ville i riket sitt og en stor hærmann, det er en lang saga om ham. Ulv jarl var den mektigste mann i Danmark nest etter kongen. Søster til Ulv jarl var Gyda som var gift med Gudine jarl Ulvnadsson, og deres sønner var Harald, Englands konge, Toste jarl, Valtjov jarl, Morukåre jarl, Svein jarl; Gyda var datter deres, hun som var gift med Edvard den gode, Englands konge. 153. Mens de spilte sjakk, kong Knut og Ulv jarl, gjorde kongen et stygt feiltrekk, og så tok jarlen en springer fra ham. Kongen satte brikken hans tilbake og sa han skulle trekke om igjen. Jarlen ble sint, skubbet ned hele spillet, stod opp og gikk sin veg. Kongen sa: Renner du nå, Ulv den redde! Jarlen snudde seg i døra og sa: Du hadde rent lenger i Helga å om du hadde kunnet komme til. Du kalte meg ikke Ulv den redde da jeg la inn til skipet og hjalp deg, mens svearne banket dere som hunder. Så gikk jarlen ut og gikk til sengs. Litt etterpå gikk kongen for å sove. Morgenen etter da kongen kledde på seg, sa han til skosveinen: Gå til Ulv jarl du, sa han, og drep ham. Sveinen gikk og var borte en stund og kom igjen. Da sa kongen: Har du drept jarlen? Han svarte: Nei, jeg har ikke drept ham, for han hadde gått i Luciuskirken. Det var en mann som het Ivar Kvite, av norrøn ætt; han var hirdmann hos kong Knut dengang og sov i samme rom som kongen. Kongen sa til Ivar: Gå og drep jarlen, du. Ivar gikk til kirken og inn i koret og stakk sverdet gjennom jarlen; der døde Ulv jarl. Ivar gikk til kongen og holdt det blodige sverdet i handa. Kongen spurte: Har du nå drept jarlen? Ivar svarte: Nå har jeg drept ham. Det var godt gjort, sa kongen. Men etterpå, da jarlen var drept, lot munkene låse kirken. Det ble sagt fra til kongen om dette. Han sendte bud til munkene og sa de skulle lukke opp kirken og la synge messer. De gjorde som kongen bød. Men da kongen kom til kirken, la han så mye jord til kirken at det er et stort herred, og siden har dette kirkestedet kommet seg svært opp. Derfor har dette jordegodset ligget til kirken der siden. Kong Knut rei ut til skipene sine etterpå, og ble der lenge utover høsten med en svær hær. | Skjeggesen Hvide, Ivar (I4810)
|
| 13426 | Omtrent på dagen 1 år etter sin første kones død, gifter Elling seg med enke Gurine. Gurine hadde flyttet til Leksvik i 1860 sammen med broren Olaus, og ble gift med Olaus Nilsen Sjøvollen (f.1829). I 1863 er de innflyttet Oppemsvaldet, men bor samme året på Dyrstad. I 1865 bor de hos hennes foreldre i Holtanplassen. Der dør Olaus i april 1865 av tarmslyng. De hadde 2 gutter, Nikolai (f.1861) og Hans (f.1863). Gurine og Elling fikk 1 sønn: 1. Martin, f.1871, d.1950. Han tok navnet Sjøvold, utdannet seg til skomaker og etablerte seg i 1892 med eget verksted i Steinkjer. Etter bybrannen i 1900 bygde han sin egen gård i Kirkegata. Martin var gift med Berntine Petersdatter Kvamman (f.1866 i Klæbu). Deres sønner, Magnus og Peter, ble skomakere, og overtok virksomheten etter faren. | Family: Elling Hansen Berg, "Semplass" / Gurine Hansdatter (F6350)
|
| 13427 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I872)
|
| 13428 | Onkel Friedrich Anton var gudfar. | Bartel, Karl Friedrich (I10320)
|
| 13429 | Onkel Ingvald Hugaas var blant fadderene. | Hugaas, Margit Pauline Singberte (I2716)
|
| 13430 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I10)
|
| 13431 | Onsdag 13.august 1884 står skattelikningen for Kristiania offentliggjort. August Schøyen hører inn under skatteklasse 2 med inntekt 0 og formue 100.000. Hun betaler byskatt 402. | Jacobsen, Pauline Augusta "Schøyen" (I6774)
|
| 13432 | Onsdag den 11te martz 1936 Kjære Ruth og Einar! Idag er det langsomt, at jeg maa ta mig til at skrive til eder, her er endnu kolt og megen sne, men klart og sol, men vi venter nu bare paa lidt godt regn, saa vi kan faa vaar ijen, Far har ikke vært i byen nu paa snart en maaned og er bare inne, han har nu vært saa plaget av gigt, at han bare har vært inne, nu er han saa bra ijen at han gaar ut og inn dørene og smaaskjenner og skjønner du at dagene blir lange, og nu har jeg ikke garn saa jeg for strikke og da er de enda værre, jeg har netop færdig med et par til far lange som gaar over knærne og et par lange til mig selv, Erna kan nu ikke bruke hjemmestrikket strømper saa di slipper jeg da, men saa har jeg fire par til Carl som skal strikkes paa, bare jeg for garn, han har nu hvert her fire gange ivinter og byttet strømper saa har jeg leggene ijen, ja jeg er glad hver gang han kommer, for jeg føler da at de er godt at komme hjem til mor, du vet at alle smaapigene der er ute i plats og Aagodt har da huset alene og da er de ikke at vente at hun vinner at strikke noget der er alt bra hos Carl, mandag var jeg i byen en tur jeg reiste med toget herfra Kl 1. og reiste saa direkte med trikken til Sykehuset for at se om tante Karen, hun har nu lagt der i næsten 6 uker, var da saa langt med sukkersyken, at de var saavidt at dem reddet hende for den, og da hun var kommet dit opdaget lægene at hun havde Kræft i brystet og nu for 6 dage siden blev hun opereret for Kræft, dem har skaaret bort hele de høire bryst og bakover ryggen og noget nedover den høire arm, saa nu laa hun i svær bandage, men hun var i godt humør og trodde nok at hun skulde bli bra ijen, men de blir hun nok ikke mere, Sigrid har flyttet hjem og steller for Sofus og guttene, Ola Nilsen er ogsaa paa Sykehuset og skal ha en operation de er maven, dem har nu skrevet efter Inger at hun maa komme hjem, hun er i Kjøbenhavn, og har god plats der, men hun skal nu komme hjem, som du vet saa har jo Sigri di to ongene og dem er ikke av di roligste saa de blir liten fred for Sofus, Hos Olaf er alt bra, alt er bra i byen Kirsten er nu bedre saa hun gaar nu ut ijen, hos Ingeleiv er alt bra, dem har arbeide begge to, Velkommen fra mor og far - Klara har lagt til i margen: bli nu ikke sint for alt jeg skriver men du for stelle selv naar du kommer, vi skal nu ha gris denne sommer, saa vi, da skal ha flæsk om ikke andet jeg for senere skrive til dig om hvad vi skal gjøre med senge for eder, vi har tenkt at kjøbe to divaner til dig og Einar, senge kan vi ikke kjøbe om dere kunne finde paa at flytte ijen jeg har jo, Gjestesengen som Laura maa ha og en divan for Gusta seng klær maa du pakke ned og ta med ja nu gaar alt vort prat, om hvordan vi skal gjøre de paa de beste til dere kommer hjem, vi vil saa gjerne ha de saa kosligt som muligt, men vet du hvad jeg gruer mest for jo du de er maten, for dere som nu er saa forvænt med alt godt Kan du huske overconduktør Bye i Hommelvik, han er nu død han døde paa røde kors, efter en operation, han var svært syk foresten vet jeg intet nyt, heromkring er alt bra | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13433 | Onsdag den 19de februar 1936 Kjære Ruth og Einar! Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen, vi er begge to fordærvet af gigt far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter, ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne, ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt, ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge, Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis, men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle, Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der, i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt, Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide Solihaug guttene er saa snille mot os Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt, foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem, Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende. nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger, Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev jeg vil haabe at de er brev til os idag sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart, De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet, ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem, Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive eders mor Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore vi skriver til Laura og Gusta idag - Far legger til i brevet: Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr. Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok. Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag. Hilsen til Dig og Einar fra Far. Hommelvik 24de Febr: 36. - Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago: Hallo Rutta Putta! Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt. Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag. Masse hilsen fra oss alle Aasta. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13434 | Onsdag den 19de februar 1936 Kjære Ruth og Einar! Jeg vil skrive idag, vi venter nu brev hver dag, og haaber at vi snart for høre fra eder ijen, vi er begge to fordærvet af gigt far har vært saa slem en hel maaned, i ryggen, og hele Kroppen, men han vil ikke ha Dokter, og de gjør vel heller ingen hjelp, da de næsten ikke fins hjelp for gigt, Jeg tror at de kommer av at vi har havt saa urolig veir ivinter, bare storm og uveir inat blaaste de saa at vi var vaaken i hele nat, vi frygtet for at huset reiste, og den stormen er saa ijennemtrængenes kold og bitter, ifjor paa denne tid var de helt vaarveir, jeg husker paa fars Gebursdag ifjor da var de saa fint, vi var jo i haven og fotograferte, os, og de var da saa fint solskin og iaar er her meget sne, ja søndag er de fars dag, men vi skal ikke ha noen fremmede iaar, vi maa nu spare alt til næste aar, paa mors dag kom Sverre hjem lørdags kveld og var til Tirsdags kveld og Ingeleiv kom søndags morgen, og Kirsten saa daarlig som hun er, kom søndag middag, og de syntes jeg var saa morsomt, ikke et liv fra Carl han som har saa mange som reiser frit hunne nok ha sent en hilsen med nogen af ongene, men du vet han har Aagodt hun maa jo ha all hygge, Ragnar sendte heller ikke et Kort han har jo Härdis, men dem kan bare vente, dem blir da vel gammel engang og da faar dem føle hvordan de er at blive glemt, ikke for de, jeg fordrer ingenting bare en liten hilsen er mere end nok for mig jeg har jo ikke hvert mor for alle, Aasta sendte Dutte og Tuppa som kom søndags kveld med en deilig kake hun selv har bakt, og en liter fløte og to grytekluter som hun sa at Tuppa har heklet, og kr 1,20 i penge, dette var jo altfor meget men du vet Aasta, er vort barn, hun har saan kjærlighet for hjemmet, vi venter hende hit i denne ukealt er bra der, i byen har jeg ikke hvert paa lenge, jeg vil ikke reise i den kolde stormen og foresten vil jeg ikke reise mens far er daarlig du vet han er som en onge han vil ikke at jeg skal reise fra ham, jeg maa nu bare drive paa at lave Cakao og smørgrøt og risengrøt, og alt han tenker ut som han synes er godt, Reidar Solihaug gaar nu her som dreng og hugger al veden og forskillig andet arbeide Solihaug guttene er saa snille mot os Her er alt ved det gamle, vi er lite ute saa vi hører intet, de eneste er at Erikson kommer her hver kveld og spille Romi med far, og da kan vi faa høre lidt, foresten saa er de lange dage, enskjønt dagene gaar fort naar jeg bare har garn saa jeg faar strikke, bare dem vilde kjøbe garn kunne jeg strikke meget, men dem kommer bare og vil ha strømper, men nei garn har dem ikke med, jeg har nu mange par legger som Carl har lagt ijen, som skal strikkes paa men garnet kommer ikke, ja dem for vel vente paa strømpene for far vil ikke kjøbe alt garnet for dem, Ja nu har vi da begynt paa de 50tiende aaret bare vi nu for være friske og faar leve til næste aar, jeg tror ikke at jeg opnaar de at se eder ijen, jeg drømmer om eder hver nat, og nu begynder lille Marion (anmerkning: dukken til Ruth) at vente, men hun skal nu faa ligge i ro til nys før dere kommer da skal hun komme frem og faa pynte sig lidt, til dere kommer, hun synes nok at du blev lenge borte fra hende. nu maa jeg begynde ijen, nu har vi spist middag og hvilt, idag havde vi deilig nysaltet uer og melkegryn og skjærpet fladbrød og bondesmør som Gusta siger, Erna har vasket op og skal nu gaa til vika og høre om brev jeg vil haabe at de er brev til os idag sist jeg fik brev, fik jeg tre brev paa en gang 2 fra eder og et fra Gusta, jeg skal nu skrive til Gusta snart, De var da svært hvor Cora Olaf datter blev flink til at skrive til America, hun blev nu saa storartet siden hun blev gift med den Carføreren som kjører for Doblaug, han for alt saa billig der, saa svære svære prosenter, saa dem har nu alt saa fint og storartet, ja jeg har ikke vært der men dem fortæller de dem som har hvert hos dem, bare nu alt blir holt rent saa er alt bra, bare de ikke rot i grisom som hos Tulla, ja alt blir nok bra naar Marie hjelper dem, Jeg maa nu afslutte da far nu vil skrive eders mor Kjærligste hilsen fra mor, hils alle vore vi skriver til Laura og Gusta idag - Far legger til i brevet: Hallo Ruth og Einar - Fredag den 21de modtog vi anvisningen med 260 kroner og Lørdag reiste jeg til Byen og satte dem ind i Banken, - der er nu ialt 860 kr. Dette går bra - Banken er Arbeiderforeningens spareskillingsbank - en av Byens ældste og solid nok. Fik Gratulationskort fra Laura og Gusta med en Dollar fra hver, - Du må hilse fra mig - skal skrive til Dem idag. Hilsen til Dig og Einar fra Far. Hommelvik 24de Febr: 36. - Aasta har også skrevet noen ord i brevet - i margen - til sin søster Ruth i Chicago: Hallo Rutta Putta! Ja jeg og mine yndige små er nu her og skal reise imorgentidlig. Vi kom lørdags aften iandledning fars gebursdag. Ikke et liv fra byen telegram fra de i Ibsensgt. Clary og forlovede en er tur i byen. Carl var her lørdag men måtte hjem igårmiddag. Masse hilsen fra oss alle Aasta. | Family: Einar Zinow, "Skøien" / Ruth Lorentzen, "Zinow" / "Skøien" (F8)
|
| 13435 | Onsdag den 1ste April 1936. Kjære Rutha og Einar! Tusind tak for dit siste brev som vi motog Fredag, jeg skulde har skrevet før men jeg har havt fremmede saa de har blit utsat til idag, Bestemor Johnsen og Gusta kom lørdags kveld, Gusta reiste Søndags kveld men bestemor var til igaaraftes, Anny har vært her i 8te dag men reiste med bestemor til byen igaaraftes ijen, vi vasket klær mandag og fik dem tørre paa dagen og igaar stivet vi gardiner og meget andet stivetøi og var saa heldig faa det tørt paa dagen, og idag stryker Erna gardiner, Erna er bli saa flink til at stryke, og de er nu bra for nu er jeg ikke god for at stryke mere, imorgen skal hun vaske spisestuen saa vi for op gardinene ijen, de er bare om at faa dem op ijen i en fart, for du vet hvordan far er naar vi tar ned gardinene, I denne Paaske blir vi vist hjemme, for som du vel vet saa har vi nylig vært paa Agle saa vi reiser ikke dit nu i Paasken og naar vi blir hjemme saa blir her nok fremmede, Kirsten kommer da hjem og Kirsten og flere med hende da, Eide skal gaa ind onsdag før skjærtorsdag for at afsone sin straf paa nitti dage, men han skal faa ta de i to gange, saa han skal nu ta de halve og siden resten, og han for plats ijen hos Lothe naar han er færdig med soningen, jeg kan ikke andet en at synes vont om Eide, han har hat mange med med alt dette til hjelp og ikke minst ongene, alt er bra hos alle i byen, paa Selsbak er alt vel, efter Paaske kommer Sverre indover for at hjelpe far baade ute og inne, jeg er saa glad for hver dag som gaar at jeg for være frisk og være oppe bare jeg nu for være saapas til dere kommer hjem, tror du at dere blir der hvor di er nu til dere reiser hjem, du Rutha du maa bed Aasta skrive til moderen hun siger at hun venter saa paa brev fra Aasta, hun har nu havt brev fra Ingrid fra Holliwood og alt var bare herlighed og glede med dem Gusta undres vist meget paa hvorledes de er med Ingrid, hun likte ikke dette mere end passende, men du vet at Ingrid er nu saa gammel at hun vet hvad hun gjør bed Aasta skrive, nu faar vi vaar idag er de saa godt milt regn saa nu blir de snart grønt og fint igaar var jeg paa Auksion efter Aalbue og kjøbte mig en fin fjærbolster, du maa skrive snar ijen hils alle vore, hils Aasta aa nu, tiden maatte nu snart være at jeg faar se eder ijen jeg lenges, og har ikke lyst at dø før jeg for se dig ijen min egen kjære Ruth, jeg kan ikke skrive mere idag, og dere for nu vær kjærlig hilset fra os alle tre, eders mor | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13436 | Onsdag den 5te Desember Kjæreste Ruth og Einar! Tak for eders siste brev som vi fik igaar, og tak for alt, Ja nu har vi da været i Confirmation hos Carl og der var rigtig hyggeligt der var som vanlig mange mennesker, og alt var rigtig kjækt, meget god mat og lidt skjenk men bare pasende saa ingen blev fuld, saa alt gik saa fint, Olaf og Marie og Sofus og Karen var der og Gusta, og Sverre og Hildur Ragnar og Härdis, Hilmar og Ella og Soffa Sande og Gartneren og Katti, Ingeleiv og Johnsen var bet men kom ikke, for Ingeleiv havde ingen til at passe, da Ellen nu har plats, hun passer en liten gut og har ti Kr i maaneden, Randi var saa pen som Confirmant hun har hvit blank Silkekjole, og den var pent syd, og rød andendags kjole og pen Kåbe, og hun fik mange pene Ting, og Kr 70.00 i penge, vi kjøbte ingen ting vi gav hende 10 Kr, og hun var godt fornøiet, vi reiste til byen lørdag og laa hos Ingeleiv nat til Søndag gik saa i Kirken søndag og kjørte saa i Bilen sammen med Carl og Aagodt og Randi og Gusta, saa laa vi hos Carl til mandags formiddag gik saa ned til Kirsten og hun laa da syk, vi reiste saa hjem med et toget og da var de godt at komme hjem, om kvelden kom Aasta med tre af sine Atle og Tuppa og Halvard, for Aasta skulde til Heimdal for at prøve Klær til guttene dem blev da hos os om natten og tirsdags morgen reiste Aasta og lille Atle til byen for at reise til Heimdahl men da hun kom til byen fik hun høre av Ingeleiv at Kirsten var meget syk gik saa op til hende og da har dem netop sent bud efter Doktoren saa Aasta blev der hele dagen, Doktor Halse kunne ikke gjøre noget alene saa maatte dem ring op Doktor Brant, saa dem var da to, og om kvelden var hun da lidt bedre men hun skal nu ligge og alt maa være stille om hende, Sukkersyken har tat sig op saa nu maa hun begynde med fuld og streng diæt ijen, og dertil en volsom blødning saa de stod nok om livet ijen, og de er da ikke at undres over saa megen motgang som hun har, idag skal jeg ned for at se om hende, jeg har ikke fred før jeg for se hende ijen, Aasta reiste hjem igaaraftes, men hun kommer snart en tur ijen for at se om Kirsten Erna maa da inover for at passe mens hun reiser en tur, de skal Erna faa Permanent for til Jul, hos Aasta alt er vel baade paa Selsbak og i byen, Cora blev gift lørdag og alt har vært saa storartet, brylluppet var i Hotel Bristol og alt var saa flot vi blev ikke buden heller ikke Gusta av hvilken grund vet vi ikke, ja vi var jo glad for de, for vi sparte os da Kr 25.00, og de var da kjækt, dem siger at de var hans foreldre som holt brylluppet, Carl og Aagodt var med og dem kom hjem Kl. 4 om morgen og saa havde dem Confirmation om søndag saa de var en stri helg for dem, Alt er bra her hos os, vi er bra frisk og har de bra, vi har i hele høst hat et fint veir, ingen sne før nu inat har de sned lidt, du maa tro at far blev stolt da vi fik brevet og fik høre at Einar syntes de var bra at far skrev om dette, ja pengene blir da sikkert anbragt i banken, og du kan tro at vi gler os til at i alle kommer hjem til næste Jul, akurat et aar nu til dere kommer, ja dere maa tro at vi snakker om alt til den tid bare vi for leve op alt dette, ja nu maa jeg slutte for jeg skal til byen med et toget, ja lev nu vel og vær kjærlig hilset fra os alle og vi ønsker eder en gledelig jul, jeg skriver snar ijen kjærligste hilsen fra mor hils alle Aasta Gusta Fred Laura og alle vore hilsen til Einar du ser jo at jeg har god raad pa papir, feil hele brevet ja du forstaar vel at jeg ikke har set godt | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13437 | Onsdag den 5te februar 1936 Kjæreste Rutha og Einar! Igaaraftes fik vi to lange og kjære breve fra eder, ja Tusind tak, vi blev saa glad for at se at dere begge er friske, og de samme er her, vi er bra frisk foruten gigten, Far har ogsaa faat gigt nu, saa han har smerter i ryggen og armerne, men nu maa jeg sige til ham, som han bestandig har sagt til mig at de er da bare gigt, men jeg tror nu at han blir snart lei den, jeg er nu saa vant med den, at jeg vet ikke av andet, ja tusind tak for daleren den skal være god at ha lørdagfor at kjøbe lidt til søndag, jeg maa kjøbe lidt Kaffebrød om de skulde komme nogen hjem søndag, ogsaa skal jeg kjøbe for en Kr i garn, da jeg holder paa med et par strømper til far, og blev forlite garn, han er hver lønningsdag ind hos Norgaard og kjøber garn, endnu strækker de ikke, for som du vet er jeg nu, ikke videre stærk til at gaa, saa det blir for de meste at sitte og strikke, og de trenges vel, for Carl kommer ret som de er og vil bytte strømper, men han kommer aldrig med garn Ragnar maa jeg ogsaa tenke paa med et par av og til, Sverre er jeg fri med strømper for Clara er saa flink til at strikke, hun strikker alt dem behøver til baade store og smaa, vi ser aldrig hende uten at hun har en strikning, enten jumpere eller strømper, foresten er hun flink i alt haandarbeide, ja hun er flink i alt baade i huset og med tøiet hun slegter vist ikke paa sin mor, garn for dem frit av komunen, alt er bra der oppe, likeledes hos Ragnar, men han gaar fremdeles med hanske paa haanden, saa der skal blive glede nu, naar han for pakken fra eder, med baade hansker og klær, ja dere maa ha tak for alt hvad dere gjør for alle, Kirsten er nu lidt bedre saa vi har nu bedre haab ijen, og hun er nu i bedre humør, Gerd er riktig bra, men jeg og far har ingen god tro om hende, men du skjønner at de tør vi jo ikke at sige, noget om, foresten er der nu bra, Eide er hos Lothe og har rigtig bra løn, saa dem lever nu bra, han betaler husleien og er ordentlig og nok for dem til mat, han har tre maaneder at sone, og de har han faat utsættelse med til Paaske, nu er de den travleste tiden i foretningen saa Lothe har bet ham fri til Paaske da skal han avsted, men Lothe har lovet ham platsen ijen da han har sonet fra sig dette, Finn og Oskar gaar hjemme og intet har, de er fælt for Finn Hos Ingeleiv er alt bra, lille Annymarry er nu her, Erna var i byen mandag og da gav hun ikke fred om at faa være med hjem, og nu blir hun nok en stund, hun er nu ute og stræver med sneen, vi har ivinter noksaa meget sne, hun er saa snild naar hun er hos os, hun er stor og tyk som et lite fjeld, Aasta var hjemme torsdag i forige uke, bare en snartur, og reiste om kvelden ijen, alt var bra hos dem, igaar slagtet dem grisen, saa jeg tenker at hun har nok at stræve med nu denne uke Atle søker nu til byen som Kontorist, og han for de nu, for han staar nu for tur, dem har ingen lyst til at flytte men du skjønner, nu at han maa søke sig frem, dem faar de aldrig saa godt nogen steder som paa Agle, Aasta tenker paa alle di goder dem har der, baade med hus og brændsel men saa tenker dem ogsaa paa Dutte nu som gaar i syvende Classe ivaar, og da skal han ind paa middelskolen til høsten, ja Aasta skriver sikkert nu straks, Tuppa har de bare tufs med, hun blir bare liten, Hos Carl er alt bare kjækt, alle der er friske og alle er ute i plats saanær som den som gaar paa skolen, og de er Knut, andre aaret paa Høiskolen og Rigmor tredie aaret paa middelskolen og Erland gaar nu 8de classe, lille Oscar gaar nu i 5te og lille Tordun i 3de og Turid, Asbjørg og Randi har platser Turid har kr 50. og Asbjørg har kr.40.00 og Randi har 20 kr maaneden Carl er saa glad for at Smaapigene har platser han siger at de letter ham meget i de økonomiske, av nyt vet jeg ikke meget at fortælle dig, de ene er at Bjørn Solberg er død blev begraven i forige uke, han døde af Slag, Rolf og Jørgine skulde se bortover til ham en kveld og da dem kom var han død, de var da bare en time siden dem var hos ham, Edvard Buaas som du vet bor neri svalla er død for 14 dage siden han fik Kræft, Du maa nu har faat breve fra mig baade om julen og alt vi fik fra eder da jeg nu paa nyaaret har skrevet mange breve til eder, ja tak for alt, jeg kan ikke skjønne andet en de maa har kommet bort breve hvis du ikke har faat dem, Ser du noget til Ingrid Gusta fik et lite brev i forige uke om at hun og manden skulde reise til Californien men hun siger intet om at dem skal bor der eller ikke, - Klara har også en del kommentarer her og der i margen på brevet: Mary Erikson vasker klærne for mig nu for jeg greier de ikke selv og hun er saa flink, jeg tør ikke ha Erna til at vaske endnu hun er saa tynd Hatten far lovet mig til Jul fik jeg den er saa pen den er sort plym og passer saa godt til plytskaaben min ogsaa de fine Hanskene da som jeg fik fra dig, jo da jeg er fin nye Cataloger fik jeg ogsaa du hilses fra alle Solihaugs og Eriksons og fru Haug, hun har faat en stor søn, som nu er en maaned alt, er bra hos dem alle, Erikson er her hver kveld og spiller remi med far Jeg var en tur til byen den 31te da de var Martins 74 aarsdag og der var de bare daarlig Johanne laa og har haft et let slag, og Martin var heller ikke bra hanhar falt paa gaten og slaat Ryggen sin, dem bad begge to at jeg maatte hilse dig og Einar Gusta er ikke meget begeistret for dette giftermaalet hun har hilset at hun har vært alene naar de skulde blive en fremmed mand, Kjærlig hilsen eders mor far skriver mere I et brev fra Oskar til sin datter Ruth og hennes Einar i Chicago, skriver han: dette blir nu bare en liten hilsen til Dere da jeg ikke vet nå vesentlig å skrive om, - det sidste pengebeløp som kom var en overraskelse - da det slog alle forangående i størrelse og bragte totalbeløpet til en rund som av 600 kroner.... bli bra å finne når De kommer hjem.....Lev vel og vær hilset begge to fra Eders Far. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13438 | Onsdag den 8de Juli 1936. Kjæreste Ruth og Einar Tak for eders Kjære brev som vi fik igaaraftes tak for billederne dem er saa pene, dere ser alle saa godt ut, her er alt bra vi er friske Far reiste idag til byen for at bytte bøker paa biblioteket, og skulde da gaa paa America kontoret og uthøre hvad nilletterne koster saa dere nu for vite de i dette brev, vi ser nu at dere ikke kommer til Jul og de finner vi bra for eder, vi for da være fornøiet naar eder kommer, de er da saa at naar vi naar i februar da blir de jo til lysere og lettere, bare dere kommer. Far synes at de er rart at Laura vil reise over England, han tror at de er meget bedre at reise med den norske America linie Laura ser saa frisk og kjæk ut på billederne. Hvilket dame er de paa billederne som er helt graa, og med briller, du sier i dit brev at du maa sy alt paa haanden, de maa da være fælt, fins de ikke symaskiner i alle hus i America da, her er de nu maskiner i alle hus, du maa da ta med dig sømmen og gaa enten til Gusta eller Laura og faa sy Kirstens brev fra dig sendte vi straks til Mære da Kirsten nu er der, skal være i 14 dage hun synes hun er lidt bedre i haanden nu Jag var en tur hos Aasta i forige uke og alt var bra der, da jeg reiste hjem fulgte Aasta med til Mære, hun synes de var morro da hun fik høre at Kirsten var der, og nu holder Petra og Kirsten paa og syr en kjole for Aasta, vi har ventet Aasta hit i to dag men hun er ikke kommet, hun skulde til byen for at Kjøbe sig to Senge, men helst er de kommet et anfald over Aune at han ikke har raad ijen, han har aldrig raad til noget enskjønt han nu har stor løn, her er isommer et nydelig vær, her har hvert meget varmt og tørt men nu har vi faat regn i fire fem dager saa nu har vi solen ijen og saa friskt og godt far er i saa godt humør for haven og nu staar alt saa pent, vi holder nu for de meste til paa Verandaen, der er nu saa deilig vi drikker Kaffen der hver eftermiddag, Erna vil saa gjerne servere os Kaffen derute, jeg sitter nu for de meste, denne uke har jeg strikket hver sit par halvstrømper for Tuppa og Halvard som jeg skal sende inover ikveld, jeg skulde har vært i byen og set om Karen men gruer mig at reise for foten er saa von naar jeg skal gaa meget Nu skal du høre, nu skal du ikke sitte og stræve saa meget med søm, leg nu alt til side og syr naar du kommer hjem, du maa bare ikke tenke paa andre end dig selv, du har intet ijen for de, nu kan di andre sørge hver for sig, de eneste er at du maa ta med en bit tøi til en pen Kjole til lille Marion (merk: Marion var en dukke som Ruth hadde lagt igjen hos sine foreldre), for nu begynder hun at vente hun ligger fremdeles i æsken i den samme kjole som da du reiste, men hun er like bli og glad for de. vil ikke Fredrik forsøke at komme hjem en tur, de har hvert kjært at se ham ijen, Di folkene som Laura skriver om er endnu ikke kommet, vi venter dem nu hver dag, jeg tør nu ikke reise langt bort for jeg vil gjerne hvere hjemme naar dem kommer til hende saa skal hun følge dem hit ogsaa venter jeg paa laffen han er jo kommet hjem og han har sagt til Carl at han vilde komme hit en tur, hans kone kan ikke trives her i norge vil bare tilbake til America ijen, foresten saa tror vi at de ikke er mange som trives hos Marie, især hvis dem har vært i America en tid, Vi var forige Søndag i Ruths Confirmation og der var rigtig hyggelig der var bare jeg og Far til middag, di andre kom til Kaffe Kl 4 (innfelt: jeg og Far var paa Arthurs grav da vi var deroppe vi pyntet med pene blomster) og de var Sverre og Hildur Carl og Aagot og Erna og hendes Kavaler og Clara var der og hjalp til, Viktor og hans kone var der ikke dem er bitre uvenner, men Viktor sendte et pent smykke til Ruth, jo du kan tro at Ruth var pen Kjolen var nydelig og alt foresten av saa pent, baade jeg og far kjørte med dem til Kirken, ja de var rigtig en høitidsdag, et nydelig veir og saa pent i kirken Havsten kirke er nu opusset og er rigtig fin, og dem har nu faat egen Præst, en ungdom som heter Rian, han blev gift nu paa lørdag, Jeg skal hilse dig tusind gange fra Bonesvold han spurgte efter dig, vi snakket med ham, og maatte endelig hilse dig, han er saa slem af gigt skal nu i ferien reise til Sandefjord i bad, han har en datter som blev Student nu, vi laa hos Sverre mens vi var paa Selsbak i to nætter de er liksom de er best aligevel hos Hildur hun er som vor egen alt er bra hos Sverre dem er alle bra frisk lille Greta er kjæk, Hos Carl er alle bra frisk nu ijen Ingeleiv har jeg ikke set paa lenge men de er vist bare bra der, jeg vil reise derop en dag men jeg maa nu vente til americanerne har hvert her jeg maa da spandere paa mig bil fra byen og opover, om jeg er med Graakalbanen saa er de langt at gaa for mig jeg maa skrive nogle ord til Aasta saa jeg orker ikke mere nu, jeg maa sende lidt Rabarbra og strømpene i kveld Kjære dere lev nu vel og du maa skrive lidt de er saa godt at faa brev fra eder, en kjærlig hilsen fra os alle eders mor. | Family: Oskar (Oscar) Lorentzen / Klara (Clara) Hugaas, "Lorentzen" (F13)
|
| 13439 | Onsøy-bøndenes muligheter til å selge tømmer og trelast betydde mye for styrkingen av næringsgrunnlaget i tidlig nyere tid, og brakte bøndene høyt tiltrengte inntekter. Særlig betydde trelastsalget mye for bøndene på den vestre delen av Onsøy. På Onsøylandet var det spesielt gode havneforhold en rekke steder der skip kunne seile inn og kjøpe tømmer av bøndene, nevnes kan Elinkilen, Stangesund - sundet ved Engalsvikøya - Hankesund, Fjellkilen, Krossnes og Gressvik. Selve utskiping kom etter hvert til å bli konsentrert til de 2 havnene ved Gressvik og Elingårdkilen. Fra andre halvdel av 1500-tallet ble det innkrevd eksporttoll av trelast, en tolloinnkrevningsom fogden i Onsøy hadde ansvaret for. De førte regnskapslister, hvor noen få er bevart for ettertiden. Ut i fra disse ser vi hvilke utlendinger bøndene handlet mest med, og hva slags trelast som ble levert. Storparten av skipperne kom fra Vest-Frisland, Harlingen og Workum i Nederland, og flere av skipperne kom igjen år etter år, ja, ofte også flere ganger i sesongen. Sesongen tok gjerne til i slutten av mars og varte til ut i september. I Amsterdam ble så lasten viderefordelt til ulike markeder i inn- og utland. Frisernes skip var ganske små, fra 10 til 30 lester, som var datidens mål for lasteevne. Bare i 1621 er det nevnt et større skip med en drektighet på 60 lester, dvs. omtrent 120 netto registertonn. Vanligvis kjørte ikke hver bonde så store partier til lasteplassen. Det ble levert fra 2 til 6 tylfter bjelker og stolper og noen få favner ved fra hver gård. Det var bøndene på de største gårdene som tidligst kom med i trelasthandelen, og som følgelig også solgte mest. De fleste leveransene sto Bård Borge, Nils og Tolv Engalsvigen for. Deres spesialitet var sperrer og bjelker og stolper av furu. Nils Guttormsen på Engalsvigen er registrert på Engelsviken i 1613, da skipper Jacob Alkert kjøpte 10 tylfter små sperrebjelker av han. Det finner en i lensregnskapet det året. En annen oppsitter i Engelsviken var Tollef (Tolv), som nevnes alt i 1593, og som muligens har slektskap til Nils Guttormsen. Lagrettemann Tolv Engalsvigen var en av flere som skrev under fullmakten for de 3 bonderepresentantene som skulle til Oslo i 1591 i forbindelse med kong Christian 4's hylling. Nils Guttormsen på Engelsviken eide, ifølge en jordebok, i 1615 2 huders skyld i Hauge, 1 hud i Singeløen og 3 kalveskinns skyld i Vesten. Stattholderskapets odelsjordebøker 1624-1625 viser at han eide odelsgods i Østre Borge i Onsøy, og i Vesten i Borge, og dessuten 1,5 skinn pantegods i Engelsviken, mens godset i Hauge og Singeløen ikke nevnes lenger. I 1639 eide Nils Guttormsen 1 skippund tunge (dvs. en tungde korn) i Borge, 4 skinn i Vesten, 1,5 skinn i Engelsviken, og 8 lispund tunge og 1 bismerpund smør i Skofteby i Varteig. I 1640 inkluderte også 1/2 skippund tunge i Gaupestad i Varteig i hans eierskap. I skattematrikkelen for Onsøy i 1647 nevnes at - Niels Engelstuig schylder 6 huder. Lodsejer Onnsøe kierche, Jon Hestuold og boennden. Kongen bygger - 5 dr. Det meste av Engelsviken var etter regnskapet i 1649 biskopgods og forlent kansleren og hustru på begges livstid, 6 huder. Medeier var Onsøy kirke 1 hud, Jon Hestvoll 10,5 skinn, mens Nils Engelsviken selv kun eide 1,5 skinn. Senere ble Engelsviken-slekten eiere av 1 hud i gården. 1 hud er lik 12 kalveskinn. Fra en sak i 1660-årene får vi en del opplysninger om Nils Guttormsen Engelsvikens slekt. Fra Tune sorenskriveri, tingbok 4, folie 5, og Fredrikstad lagdømme, tingbok 9, folie 25. Et skiftebrev mellom Nils og hans søsken og halvsøsken angående Hauge i Onsøy blir nevnt 2.april 1603. Hvem Nils Engelsvikens far var fremkommer ikke, men han synes å ha vært gift et par ganger. Guttorms siste hustru, Randi Haldorsdatter, ble gift igjen med Herman Andersen. Han fikk, på sin hustrus og stebarns vegne, tilkjent Skofteby i 1634. Som Nils Engelsvikens (halv-)bror oppgis Helge Guttormsen Grettenes i Skjeberg, hvis enke, Ingrid Christoffersdatter, levde i 1660-årene. Helge Grettenes' barn fikk beholde Skofteby mot å betale noe gjeld. Nils Engelsviken også et par (halv-)søstere. Den ene var Helle Guttormsdatter på Roer i Rygge, hvis sønn Guttorm Roer levde i 1660-årene. Den andre var, Maren Guttormsdatter, gift med Kristoffer Dælin i Tune. | Guttormsen Engelsvigen, Nils (I25033)
|
| 13440 | Onsøy-kysten har flere historiske merkesteder, og blant disse er kystbatteriet i Slevik-kilen fra 1808 blant de mer synlige. I dag gjør batteriet likevel lite av seg. Du må nesten vite hvor det ligger for helt å bli oppmerksom på festningsverket. Slevig Batterie i Slevig Bugt, som det ble kalt i sin samtid, var tiltenkt en meget viktig rolle i det norske sjøforsvaret mot Sverige, i den såkalte 7-årskrigen fra 1807 til 1814. Batteriet skulle gi skjærgårdsflåten et trygt oppholdssted, og sikker havn mot de svenske og engelske marinefartøyer som var på tokt i Oslofjorden, etter at man i desember 1807 sprengte Akerø fort på Hvaler i luften. Man var kommet til at Akerø fort lett kunne tas av fienden, og dermed bli en befestet base for fiendestyrker inne på norsk område. I januar 1808 kunne den øverstkommanderende for sjøvernet i Norge, Lorens Henrich Fisker, begeistret slå fast at bukta ved Slevik ville kunne spille den samme rollen for roflotiljen som Larkollen under tidligere kriger hadde gjort. Havnen på Slevik kunne også gi dekning - for et pålideligt forsvar af batterier. Etter et besøk på Slevik av øverstkommanderende general sønnafjells, prins Christian August av Augustenborg, den siste dagen i februar, kom det ordre om bygging av Slevik batterier. I løpet av bare en måned fra april til mai i 1808 ble festningsvollene bygd opp og 13 kanoner kom på plass. Her ble det etter hvert stasjonert 84 soldater. Bak batteriet stiger fjellveggen rett opp til Hamneberget. Her var det laget en trapp slik at batterisoldater og offiserer raskt kunne komme opp på fjellet og holde utkikk, eller lese signalene på den militære optiske kysttelegrafen. Den hadde stasjoner på 4 fjelltopper i Onsøy - Møklegårdsveten, Onsøyknipen, Stokke Varde og ved Engelsviken. På denne tiden var grensekrigen mellom norske og svenske styrker i full gang langs grensen i Østfold, men noe mer ble det heller ikke. Og Slevig Batterie ble ikke satt på noen prøve, hverken i 1808 eller senere - før Kattekrigen, eller uavhengighetskrigen i juli-august 1814. Midt i desember 1808 ble Slevik batteri nedbemannet til et minimum. Normalbesetningen på batteriet var 30-40 mann i sommertiden, og en god del færre på vintertid - da man ikke regnet med krigshandlinger her i det kalde nord. Bare offiserene var bofaste i Onsøy, mens soldatene enten var utskrevne eller gevorbne (betalte) soldater. I tillegg til den faste styrken skulle også Kystvernet mobiliseres når det var nødvendig. Kystvernet var bygdefolk og Fredrikstadfolk som ikke var oppsatt i hær eller sjøforsvar (som datidens hjemmevern). - Til Slevik batteri ble Mathias Hjorth stasjonert 4.januar 1809, og han ble på Slevig batteri ut dets levetid. Gjennom deler av denne vinteren talte besetningen 2 underoffiserer, 10 matroser og 15 kystvernmannskaper. Den 15.mars 1809 var det igjen full bemanning på batteriet. Slevik batteri ble på nytt satt - på vinterfot - den 25.november samme året - med enda færre mannskaper enn forrige senhøst. Nå huset batteriet bare 12 soldater. Den 10.desember 1809 ble en fredsavtale signert mellom Danmark-Norge og Sverige. Rolig var det på Slevik batteri fram til de virkelig store hendelsene fant sted i de urolige og avgjørende dagene for Norge sensommeren 1814. I februar 1814 fikk Slevik batteri igjen full bemanning, og den 20.februar befant det seg der 2 offiserer, 1 underoffiser, 1 spillemann og 33 soldater fra Søndenfjeldske infanteriregiments landvern. Faren for et svensk angrep så ut til å gå over, og kampene raste i steden på kontinentet, så i mars 1814 ble store styrker hjemsendt og beredskapen betydelig senket. I juni økte presset utenfra igjen og nå ble samtlige mannskaper av Søndenfjeldske infanteriregimet utkalt. Forberedelsene på norsk side var preget av forvirring. I juli var svenskekongen beredt til å tvinge nordmennene, som hadde laget seg en grunnlov og innsatt danskeprinsen Christian Fredrik som regent, i kne. I slutten av juli nådde svenskekongen Strømstad med sine kampklare soldater, og starter angrep med sine orlogsskip mot Hvaler. Det gikk ikke lang tid før de erobret hele Østfold øst for Glomma - bortsett fra Fredriksten. Det svenske angrepet på Norge i 1814 startet tirsdag 26.juli. Svenske skonnerter, kanonsjalupper og kanonbåter hadde satt seg i bevegelse, og samme kveld rømte den norske roflotiljen og øvrig marinestyrke og hæravdelinger fra Hvalerøyene, bortimot 90 båter og omkring 6.000 mann. Mange av dem kom til Slevikkilen for å søke ly under batteriet der. På ettermiddagen kom løytnant Klinck til batteriet med sine kanonjoller, mens andre fortsatte til Vallø ved Tønsberg. I sin rapport samme kveld kunne fortelle om en spennende rolle for Mathias Hjorth: Noget etter min ankomst til Slevig Batterie forkyndte Telegrafsignalerne (notat, den optisk telegraf), at Fienden giorde Landgang ved Putten (notat, liten øy utenfor Kråkerøy). Jeg sendte da strax Maanedsløitnant Hjorth forklædt som Fisker i en liden Baad østerefter for at forskaffe mig Underretning om Fiendens Foretagender. Bemeldte Løitnant Hjorth kom Kl. 1 1/2 inat tilbage og berettede, at Fienden laa ved Skjærene i nærheden af Putten med en Styrke Kanonbaade, hvis Tal han ikke rigtig kunde opgive, at Kjøgøen og Skjærene udenfor vare besatte med svenske Tropper. Nordmennene tok altså ikke opp kampen, og rømte Kråkerøy. I løpet av ettermiddagen den 3.august hadde svenskene erobret hele Kråkerøy, begge munningene av Glomma, og kunne avfyre skudd mot Fredrikstad, ikke minst fra åsene nord på Kråkerøy. Allerede på morgenen den 4.august ga kommandanten i Fredrikstad opp forsvaret av festningen og byen, og på Slevik økte frykten etter hvert som meldingene kom fra telegrafstasjonene om svenskenes fremgang. Det gikk bare timer fra Fredrikstads fall før kommandant Lemvig på Slevig batteri fornaglet kanonene og rømte derifra, blant annet fordi noen hadde ment å ha sett at svenskene gjorde landgang litt lenger sør på Onsøykysten. Dette var ikke korrekt. Det skulle gå en hel uke før svenske fartøyer, ved en tilfeldighet i motvind og sjøgang, søkte ly inn i Slevikkilen. Slevig Batterie kom dermed aldri til å løsne et skudd i krig. Under forberedelsene til angrep var det en svensk flåtestyrke på 200 mann på rekognosering langs Onsøykysten torsdag 11.august, som på grunn av uvær måtte søke nødhavn i Slevikkilen. Til sin forbauselse fant de der et norsk batteri, forlatt av alle nordmenn allerede 4.august. I Gøteborgsposten ble det framstilt som en erobring. Nå kunne svenskekongen gi ordre om at det der skulle plasseres 4 stykk 18-punds kanoner, og skytset kunne nå rettes mot Onsøy. Nestkommanderende på batteriet, månedsløytnant Mathias Hjorth, skal ha vært øyenvitne til at svenskene inntok batteriet denne dagen, 11.august 1814. Han bodde da i Buvik på den andre siden av kilen, og kunne dermed dra oppover bygda til kirken og Kjølberg, og varsle den norske hærledelsen der om at svenske tropper gikk i land i Slevikkilen. Mathias Hjorth forlot kilen omkring 11.15-tiden for å slå alarm. Han kunne se 2 kanonsjalupper legge til ved brygga til batteriet. Meldingen til generalmajor Arenfeldt om dette kom fra Hjorth omkring 12.30-tiden, fra gården Kjenne østre der batterikommandant løytnant Hans Johan Julius Lemvig da bodde. De svenske troppene skulle gå mot Kristiania, og Onsøy var Kjølberg bro et av de stedene de pekte ut for overgang over Glomma. Rundt Kjølberg bro samlet og forskanset de norske styrkene seg i disse tidlige augustdager 1814, under nevnte generalmajor Arenfeldt. Broen var strategisk viktig. Skulle svenskene trenge videre fram nordover mot Kristiania, kom de ikke utenom dette punktet. Den 8.august kom så svenskehæren mot Kjølberg bro. Dagen etter skulle den første store kampen om dette viktige strategiske knutepunktet bli utkjempet. Striden ved Kjølberg bro ble fra norsk side utkjempet uten artilleri, og forsvarerne hadde en svært underlegen stilling. Fienden lot seg ikke stoppe. Fra morgenen 14.august stilnet kampene, mens nordmennene ble jaget nordover mot Råde. I Moss var det forhandlinger på gang, som senere ledet til unionen mellom Norge og Sverige med svenskekongen Carl 13. Johan som felles konge. Batterikommandør Lemvig sammen med flere andre offiserer ble utpekt som syndebukker etter den miserable norske innsatsen i Kattekrigen. Disse skulle stilles for krigsrett, men løytnant Lemvig slapp det. Han tok imot den nye svenske unionskongen Carl 13. Johans tilbud om amnesti. Slevig Batterie ble okkupert av svenskene fram til 4.november 1814, da Norge hadde fått en revidert grunnlov og en svensk konge. Batteriet ble beordret nedlagt som formelt festningsverk den 25.juli 1815. Batteriet ble likevel eid og delvis brukt av forsvaret utover 1800-tallet, inntil det ble bortleid til lokale bønder fra 1840-årene. I 1905 ble batterieiendommen solgt, og har siden vært brukt som landsted. Månedsløytnant Mathias Hjorth fikk, som alle andre månedsløytnanter, avskjed vinteren 1814-1815. Disse løytnantene hadde en slags fortrinnsrett til offentlige stillinger, særlig i losvesen og tollvesen, og Hjorth ble undertollbetjent, og senere tollbetjent, etter nok en periode som coffardiecapitain. Kilder bl.a.: Slevik Batteri er omtalt i 2 lokale bøker: Onsøy Leksikon (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1990, og Mot Onsøy 1814 (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1991. Varden (Gressvik), årsskrift utgitt av Onsøy historielag 2004 Vol.32 (av Nils E. Øy). | Hjorth, Mathias (I496)
|
| 13441 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I6063)
|
| 13442 | Oppdal? | Andersen Alstadhaug, Roald (I1925)
|
| 13443 | Oppdal? | Andersen Alstadhaug, Roald (I1925)
|
| 13444 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17416)
|
| 13445 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17419)
|
| 13446 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17420)
|
| 13447 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17425)
|
| 13448 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17438)
|
| 13449 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17446)
|
| 13450 | At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld. | Living (I17449)
|