Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,601 to 13,650 of 16,597

#	Notes	Linked to
13601	Oppgitt å være død 16 dager gammel.	Arnesen Hugås, Elling (I1945)
13602	Oppgitte aldre 30 år og 22 år.	Family: Ole Olsen Løkken, "Fulubraaten" / "Melstrømenga" / Elen Andrea Henningsdatter Lillefulu, "Melstrømenga" (F6112)
13603	Oppholdssted Lakkegaden. Dødsårsak Wides ei.	Halvorsen, Albertine Charlotte (I11607)
13604	Oppholdssted ved død: Brustadtjernet. Dødsårsak var tæring.	Christoffersen Brustad, Gulbrand "Brustadtjerna" (I15566)
13605	Oppholdssted ved død: Hallanval.	Olsen Solem, Ole "Hallan" / "Hallanval" / "Venset" (I20836)
13606	Oppholdssted: Forberg.	Hoffmann, Thomas Skjelderup (I478)
13607	Oppholdssted: Kirkelandet. Dødsårsak: Krampe.	Heyerdahl, Halvor Christian (I6982)
13608	Oppistugu.	Larsdatter Arnekleiv, Jøda (I10676)
13609	Oppkalt etter Akers sokneprest Sverdrup. Kilde: Skolebladet (Oslo): organ for norsk skolevesen. 1900 Vol.4 Nr.52	Wold, Bernt Sverdrup (I24315)
13610	Oppkalt etter farens - hjertensven - den i 1740 avdøde Prof.Teol. ved Kjøbenhavns universitet Hans Steenbuch. Derfra skriver det forandrede familienavnet seg.	Eriksen Steenbuch, Hans (I2345)
13611	Oppkalt etter kjøpmann J.J.Altmand.	Møller, Julius Joakim (I9235)
13612	Oppkalt etter rådmann Berent van Kowerns avdøde hustru. Fra Absalon Pedersøns Kapitelsbog 1552-1572, side 391: 1570 21.desember. Døbt her Peders datter og kallet Aselin efter salig hustru Aselin.	Pedersdatter Krag, Aselin (I3312)
13613	Oppkalt etter sin fars svoger biskop Jørgen Eriksen.	Pedersen Schjelderup, Jørgen (I2145)
13614	Opplysning fra kommunal folketelling 1922 (Bergen): Bosted 1920: Frigstadgt., Kristiania. Flyttet siden 1.des 1920: 01.04.1921-1/12-1921. Hvorfra og til: Kria-Brønnøy.	Johansson, Antoine Margaretha Müller "Stønjum" (I22443)
13615	Opplysning fra sønn Robin i 2009: Foreldrene mine ble aldri gift, mamma (Beate Hugaas) og pappa (Roger Seterdal) var sammen i mange år men skiltes når jeg var 5 år, da ble mamma sammen med Tore Krognes og fikk en sønn Sindre Hugaas, min lillebror, mamma hadde sine siste år sammen med kjæresten Øyvind Sundt.	Family: Roger Johan Seterdal / Sølvi Beate Hugaas (F2763)
13616	Opplysninger fra passet: Stilling: Husmor. Høyde: Under middels. Øynenes farge: Brune. Særlige kjennetegn: Litet arr under nesen, høyre side.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13617	Opplyst å være 72 år gammel ved sin død.	Jonstrup, Jochum Fredrik (I2084)
13618	Opprettet 3 legater i sitt testamente: Kr.25.000,- som skulle bestyres av Kristiansunds magistrat og formannskap, og årlige renter disponeres av byselskapet. Kr.60.000,- som apoteker Per Leth Øwres legat (dvs i hennes brors navn) til - ubemidlede studerende fra Aalesund eller Borgund kirkesogn, der har frekventeret Aalesunds skole. Kr.60.000,- som Marie Kristine Møllers legat til - trængende, værdige ugifte damer af borger eller embedsklassen, som er bosat i Aalesund.	Øwre, Laura Susanne "Brinchmann" (I494)
13619	Opprinnelse fra Bjurvall, Torup Halland? Wall?	Bjurvall, Johannes (I16126)
13620	Oppsidder på Mosserød under Manntallet 1701 var 35 år gamle Christen Sigfrissen. Gården er nevnt som øede Gaarder under Laurvigen amt i Sandeherit tinglag og sogn.	Sigrfredsen Mosserød, Christen (I6844)
13621	Oppsitteren Hans Torstenssøn på Vestre Grefsen kjøpte ved skjøte 17.juni 1682 gården Østre Grefsen. Etter hans død i 1683, solgte enken Anna Haagensdatter gården ved skjøte 29.mai 1684 til svigersønnen Anders Torstenssøn. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund. Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd. - Litt om gården Østre Grefsen (tatt fra en historisk særoppgave skrevet av Ingerid Andersson, elev ved Grefsen høyere skole): Dersom noen i dag kommer og spør hvor Østre Grefsen gård er, vil de neppe få noe positivt svar. Selve gården eksisterer nemlig ikke lenger. Men hvis de spør etter Kjelsåsveien 43 eller Kastanjebakken, vil de finne en del av det som engang var Østre Grefsen gård. Kastanjebakken er en eiendom som ligger nedenfor Grefsen Sanatorium, en 2-3 minutters vei fra Kjelsåsbanens holdeplass, Sanatoriet. Eiendommen er noe større enn de en ellers kan finne på Grefsen, nemlig på 9 mål. Hvis en tar seg en runde rundt på eiendommen, vil en finne flere ting som tyder på at det har vært en gård her. Her er et stabbur og en bygning som sannsynligvis har vært vognskjul. Det blir nå benyttet som vedskjul. Både stabburet og det forhenværende vognskjulet er glisne og sprukne i treet, et tegn på at bygningene er svært gamle. Dessuten er det også noen gamle steinruiner, restene etter et gammelt fjøs. Her er 2 beboelseshus, et stort, som er den forhenværende hovedbygningen, og et mindre som før har vært drengestue. Først fra midten av det 17.århundret kan en sammenhengende få en noenlunde grei oversikt over de forskjellige eiere gården får etter hvert. Ved manntallet i 1665 oppføres Østre Grefsen, som fra gammelt av besto av det senere Mellom-Grefsen og den største delen av Grefsenåsen. På gården bodde den gangen en mann ved navn Amund Bruger, som hadde en 12-år gammel sønn. Ellers nevnes 4 andre menn, en tjenestedreng og en husmann med 2 sønner, som også bodde her. I folketellingen ble bare mennene nevnt, hvor mange kvinner gården hadde, står det ikke noe om. Om Bruger vet en bare at hans kone Marte døde i 1666, og at han og sønnen snart etter må ha kommet bort fra gården. En vet ikke hvorvidt han var selveier eller leilending. Hvem som overtok gården etter Bruger, er usikkert, men den ble i hvert fall solgt til oppsitteren på Vestre Grefsen, Hans Torstensen ved skjøte av 17.juni 1682. Hans Torstensens slekt eide gården gjennom 4 generasjoner i omkring 100 år. Denne slekten var til midt i det neste århundret selveiere. Hans Torstensen som døde i 1684, hadde vært gift med Anne Haagensdatter og hadde med henne 2 sønner og 3 døtre. Etter sin manns død solgte hun gården til den eldste sønnen (skal være svigersønn), Anders Torstensen. Han og hans hustru Johanne Halvorsdatter fra Vestre Grefsen, hadde 4 sønner og 2 døtre. Etter Anders' død ble gården, på skifte den 15.oktober 1731, delt mellom barna. Hver av sønnene fikk 4 løpepund og døtrene fikk 2 løpepund hver. Den eldste sønnen, Torsten Andersen, samlet etter hvert det meste av gården. Første halvdelen av Østre Grefsen på sin hånd, den andre halvdelen Mellom-Grefsen ble benefisert Kristianias sogneprest. Fra nå av ble denne siste delen kalt Præste-Grefsen. Torsten Andersen levde midlertid ikke lenge etter at han hadde samlet Østre Grefsen. Ved skiftebrev av 30.oktober 1754 ble gården overlatt til hans sønn Anders Torstensen d.y. som fikk sin mors, sine brødres og sin søsters skjøte, slik at han også eide hele Østre Grefsen. I den tiden Anders Torstensen bodde på gården, ble skogen som hørte til den delt mellom den selveiende og den benefisertedelen. I 1776 utstedte han en kjøpekontrakt til assessor Peter Vogt Krefting, som overtok gården i 1778. Fra nå av forsvinner familien Torstensen helt fra Grefsen. Navnet Kastanjebakken var det Ingerid Anderssons farfar som ga gården. Det var fra før av en del kastanjetrær på eiendommen, og det ble senere plantet fler langs gjerdet. Disse er imidlertid blitt fjernet siden, da de skygget for alle frukttrærne og bærbuskene i hagen. Som mange andre på Grefsen, har de på Kastanjebakken en flott utsikt over byen og fjorden. I klarvær har de utsyn fra Ekerbergåsen i øst over byen og fjorden til Tryvann og Holmenkollen i vest.	Torstensen Grefsen, Anders (I11582)
13622	Oppsitteren på Nordgården på Solem i Støren omkring 1630 var Erik Solem. Han svarte med kvegskatt i 1629 for 6 kuer og 4 ungnaut. Det var sønnen hans, Anders Eriksen, som overtok som bygsler her før 1657. Solemsgrenda lå under kongen til storgodseieren Casper Christophersen Schøller fikk tak i gårdene på midten av 1600-tallet. Etter hans død ble - Soliom - gitt til den milde stiftelse St.Jørgens Hus i 1663, og brukerne på Solemsgårdene satt som leilendinger til langt inn på 1800-tallet. Folket på Solem drev også med kjøring av trekull og ferdelass etter at kopperverkene på Kvikne og Røros kom igang i første halvdel av 1600-tallet. Øst for Solem, dypt nede i dalen, danner fjellelven Bua en naturlig grense mot Singsåsbygda. I sør går grensen mot Storrøs-grenda. I sørvest tøyer Solemsmarken seg helt innover til Økdal, og i vest til Høgsteggen i Soknedal. I nord går grensen mot Haugen helt ned til Bua. Solem-navnet kan skrive seg fra begynnelsen av vikingetiden. Slagg etter jernutvinning vitner om virksomhet og arbeidsliv, og mileplasser i skogsmarken vitner om kull- og tjærebrenning. På vei til Gauldalsbygdene eller byen hvilte østerdølene når de nådde Solems-grenda, i den tiden de dro over fjellet og kom ned gjennom Budalen. På Nordgården, såvel som på Sørgården, har det fra gammelt av vært tradisjon at husene ble bygget i firkant omkring gårdstunet for å verne mot vær og vind. Striest var stormen når den satte inn fra øst, der Høykittilen i Singsås reiser seg på den andre siden av elvedalen 848 meter i været, eller når sønnavinden satte inn for alvor. Etter skikk og sedvane ble folkene på - Solømsgar'a - bedt til gravøl på like fot med slektningene til den avdøde, et gjestebud som varte i 3 dager. Resten ble bare bedt til følge, og det varte bare i 2 dager.	Solem, Erik (I2341)
13623	Oppsitteren på Vestre Grefsen kjøpte ved skjøte 17.juni 1682 gården Østre Grefsen. Etter Hans Torstenssøns død i 1683, solgte enken Anna Haagensdatter gården ved skjøte 29.mai 1684 til svigersønnen Anders Torstenssøn. Etter hans død ble gården ved skiftet 15.oktober 1731 delt mellom barna, hvorved sønnene Torsten, Hans, Halvor og Lars Anderssønner hver fikk 4 lispund, og døtrene Ingeborg Andersdatter (gift 1.gang med Jacob Olssøn Smestad og 2.gang med Ole Madssøn Smestad) og Anna Andersdatter (gift med Lars Jacobssøn Oxhoved) hver fikk 2 lispund. Den eldste sønnen Torsten Anderssøn Grefsen samlet etterhånden det meste av gården på sin hånd. - Ved skjøte 20.februar 1684 solgte Anders Simonssøn sin part i Vestre Grefsen til enken etter oppsitteren Hans Torstenssøn Grefsen, Anna Haagensdatter. Hun skjøtet 8.august 1687 parten til sin svigersønn Arne Hanssøn Grefsen, som ved skjøte videresolgte denne ved skjøte 23.oktober 1690 til Kirsten Tonsberg, som ved det fikk hele gården på sin hånd.	Torstensen Grefsen, Hans (I15880)
13624	Opptegnelser fra Peder i Hedmark historielags tidsskrift 1939-1977 bind 3 s.9-12.	Jensen Rotrud, Peder "Hoff" (I4001)
13625	Oppvokst på Snekkestad.	Jørgensen, Peder "Helgeland" (I17983)
13626	Opsidder og Lægsbonde Friderick Siffressen på 1/4 Orerød er nevnt i Søndre Jarlsbergske kompani 1726 Lægs No.87.	Sigfredsen Mosserød, Frederich (I6849)
13627	Ordinert 10.oktober (november) av biskop Nannestad i Trondheim, og var i samme egenskap en kort tid hos dennes ettermann i kallet, Jørgen Darre, inntil 1758, da utnevnt til residerende kapellani samme kall. Den 26.februar 1762 ble han kalt til Orkdal.	Reinholtsen Schive, Jens (I1595)
13628	Ordinert 31.mai 1695 av biskop Krog.	Michelsen Schjelderup, Anders (I16544)
13629	Ordinert i Trondheim 28.desember 1715. Christopher Bernhoft kaller sin formann i kallet, hr. Bendix Absalonsen Friis, sin - Svoger og Velgjører - likesom han gir en sønn navnet Bendix Friis.	Andersen Bernhoft, Christopher (I1697)
13630	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I5630)
13631	Ordulf ble begravet i St.Michaelis-kirken i Lüneburg.	av Sachsen, Ordulv (Otta/Orthilius) "Billung" / "av Braunschweig" (I3515)
13632	Ordulf hadde i november 1042 giftet seg med Ulvhild (på tysk kjent som Wulfhild), datter av Olav den hellige og halvsøster av den da regjerende kong Magnus den gode av Norge (1035-1047) og Danmark (1042-1047). Dette ekteskapet styrket alliansen med skandinavene.	Family: Ordulv (Otta/Orthilius) av Sachsen, "Billung" / "av Braunschweig" / Ulvhild (Wulfhild) Olavsdatter (F1975)
13633	Oregon eller Missoula, Montana	Vorass, William (I14146)
13634	Ormerud ble solgt, og Gunder kjøpte Lillebystuen av sin svoger og forlover Gunder Gløgaard som da eide Thyslevseter. Lillebystuen var en plass på Thyslevseter. Kilde: http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Ormerud	Gundersen Mørch, Gunder (I6782)
13635	Ormø (også skrevet Orme) nevnes fra 1660-årene og blev også kalt en skogødeplass. Noen av de husmenn som bodde her er oppregnet foran under plassen Tottestad eller Dammen. Ormø lå på det nuværende Nordre Brekke.	Jonsen Fyllpå, Hans "Ormøe" (I6924)
13636	Orninggård.	Andersdatter Mowat, Karen (I11470)
13637	Orninggård.	Ottesen Orning, Erik "til Vatne" (I11428)
13638	Orninggård.	Ottesen Orning, Erik "til Vatne" (I11428)
13639	Orninggård.	Børgesdatter Juel, Sissel "til Lungegården" (I14914)
13640	Os gravlund.	Harbo, Olaf Georg (I2764)
13641	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I13258)
13642	Oscar var en katt som ble funnet på gata i Oslo, og som Ruth Eva fikk etter hvert. Oscar fikk kreft i pattene og ble avlivet 16.juni 1999.	Zinow, Ruth Eva "Skøien"/"Møller" (I5)
13643	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I22289)
13644	Oscarsgate 46, 4.etasje, hvor hun betalte kr.625,- i leie. Her er hun registrert sammen med sine døtre Louise Fredrikke og Marie Marthine.	Arveschoug, Anette Martine "Brinchmann" (I495)
13645	Oskar ble bisatt tirsdagen den 3.november kl.15.00, en uke etter sin død, fra hjemmet i Hommelvik til krematoriet i Trondheim. Fra Arbeider-Avisa, torsdag 29.oktober 1936: Oskar Lorentzen bisettes fra hjemmet, Fagerli i Hommelvik, til Krematoriet i Trondhjem lørdag 31.ds. kl.3 Fra Arbeider-Avisa, lørdag 31.oktober 1936: Overkonduktør Oskar Lorentzen kremeres tirsdag 3.november kl.2. Ved bisettelsen sangforsamlingen Vår Gud han er så fast en borg, før presten talte. Etter talen ble Så ta da mine hender sunget, før Agathe Becker-Grøndahls Mot kveld avsluttet minnehøytideligheten. Dagsposten, tirsdag 3.november 1936: OVERKONDUKTØR OSKAR LORENTZEN blev ieftermiddag bisatt fra Krematoriet. I sørgeskaren såes mange kolleger og naboer i Hommelvik, hvor avdøde har bodd i en årrekke, samt venner. Minnestunden åpnedes av et mannskor med Vår Gud han er så fast en borg. Sogneprest Rostad som bragte slekten og venneskarens siste takk og farvel, la krans på den blomstersmykkede båre fra hustru, barn og barnebarn med takk for all kjærlighet. Efter talen sang mannskvartetten: Så ta da mine hender. Der blev nedlagt krans fra Trondhjems Konduktørforening og fra pensjonerte konduktører. Til tonene av Mot kveld senkedes båren, mens den store sørgeskare reiste sig som en siste hilsen til avdøde. Dagsposten, torsdag 5.november 1936: For utvist deltagelse ved min manns og vår fars bortgang takkes hjerteligst. Klara Lorentzen. Barna.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
13646	Oskar ble født i Lillegårdsbakken, hvor foreldrene bodde midlertidig.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
13647	Oskar Gerhard var pleiesønn av havnearbeider Ole Moe, født i Klæbu 10.september 1830, og hustru Jonette Moe, født i Bratsberg 3.mai 1839.	Lorentzen, Oskar Gerhard (I6167)
13648	Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sine siste gamle dager her. I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345: Skjøte fra Svend Svendsen og Marie Svendsen til Oskar Lorentzen for kr.14.800,-. Datert 28.september, tinglyst 1.oktober 1920. Fra folketellingen 1.desember 1920 på Nøtterøy i Jarlsberg fogderi, tellingskrets Foynland på Bjørnebu gårdsnummer 15, bruksnummer 6. Beboere: Pensjonist, Fhv. Konduktør ved jernbanen, Oskar Lorentsen, født 23.februar 1865 i Trondhjem. Hustru og husmor Klara Lorentsen, født 11.juni 1864 i Strinda. Ugift datter Aasta Lorentzen, født 16.februar 1899 i Bergen. Husarbeide hjemme. Ugift datter Ruth Lorentzen, født 17.desember 1902 i Bergen. Husarbeide i hjemmet. Pleiedatter Aasta Bergliot Eide, født 28.juni 1916 i Trondhjem. Pleiedatter Erna Lorentsen, født 6.januar 1919 i Strinda. - Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen. Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit. En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye. Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget. Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du? Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det. Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne. I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde. Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før. Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet. Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord. Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund. Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922. I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345: Skjøte fra Oskar Lorentzen til Chr. Grøndahl for kr.11.500,-. Datert 12.april, tinglyst 1.mai 1923.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)
13649	Oskar gikk av med pensjon i 1920, 55 år gammel. Da kjøpte de villa Bjerklund på Foynland ved Tønsberg, og bodde her sammen med sin datter Ruth. Det var meningen at de 2 gamle skulle nyte sine siste gamle dager her. I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345: Skjøte fra Svend Svendsen og Marie Svendsen til Oskar Lorentzen for kr.14.800,-. Datert 28.september, tinglyst 1.oktober 1920. Fra folketellingen 1.desember 1920 på Nøtterøy i Jarlsberg fogderi, tellingskrets Foynland på Bjørnebu gårdsnummer 15, bruksnummer 6. Beboere: Pensjonist, Fhv. Konduktør ved jernbanen, Oskar Lorentsen, født 23.februar 1865 i Trondhjem. Hustru og husmor Klara Lorentsen, født 11.juni 1864 i Strinda. Ugift datter Aasta Lorentzen, født 16.februar 1899 i Bergen. Husarbeide hjemme. Ugift datter Ruth Lorentzen, født 17.desember 1902 i Bergen. Husarbeide i hjemmet. Pleiedatter Aasta Bergliot Eide, født 28.juni 1916 i Trondhjem. Pleiedatter Erna Lorentsen, født 6.januar 1919 i Strinda. - Selv om Oskar nå var blitt pensjonist, så kjørte han også på jernbanen etter det. Først et år på Dovrebanen inntil åpningen av denne på høsten 1921, så et par år på Sunnan-Grongbanen. Far Oskar jobbet tidvis som konduktør på Oddal-Dombåsbanen - på gruvtogan oppi der - og Ruth var også med dit. En morgen hadde Ruth laget i stand nistematen som faren skulle ha med seg. Hun hadde stekt kjøttkaker og brunet løk. Faren fikk nisten og dro på arbeidet. Da han kom hjem viste det seg at han ikke hadde rørt nisten i det hele tatt - han hadd' itj smakt maten - den var jo full av fluer, sa han til Ruth. Nei, det var nok bare Ruth som hadde stekt løken for mye. Det var mens Ruth var på Oppdal og stelte for faren sin, kom venninnen Gjertrud Hollum på besøk. Gjertrud var circa 17 år den gangen, og det var første gangen hun reiste så langt med toget. Hun trodde at Ruth skulle møte henne på stasjonen, men ingen Ruth var møtt frem. Gjertrud hadde på forhånd fått vite hvor hun skulle gå hen, og at hun skulle følge hovedveien til hun kom frem til en skomakerforretning. Hun gikk og gikk i kullmørkeret. Det var ingen gatelykter, så det var beksvart. Jeg hadd' itj gått han idag, nei, sa Gjertrud. Da hun kom frem hadde Ruth møtt henne og sagt: Kjem du? Ruth pleide også å lage i stand et lokkfat med smørbrød til sin mor og fra, som de hadde stående ved sengen sin om natten. Når de 2 våknet om natten, satt de i sengen og koste seg med det. Det hendte også at mor Klara måtte på sykehuset. Der fikk hun lungebetennelse, så Ruth tok moren med hjem til villa Bjerkelund isteden for å kunne stelle godt med henne der, når sykehuset ikke kunne ta godt nok vare på henne. I denne tiden var både Ruth og foreldrene på en del turer nordover til Trøndelag for å besøke familie og venner der. En gang mens Ruth var overnattingsgjest hos sin søster Kirsten Eide, var det en dag at Kirstens mann Johan Martin kom til Ruth med en flaske brennevin. Han hadde alkoholproblemer, og sa til Ruth at hun måtte gjemme flasken for han, og at hun ikke måtte gi han flasken når han kom hjem igjen, samme hva han sa om det da. Ruth så gjorde. Da Johan Eide kom hjem igjen var han sterkt påvirket av p ha drukket på byen. Han ba Ruth om å gi han flasken hun hadde fått av han, men hun nektet. Dermed ble han sint og vill ta tak i henne. Ruth forsøkte så godt hun kunne å komme seg bort fra han, men han løp etter henne og fikk tak i fletten hennes og slo henne i hodet med spaserstokken sin. Ruth greide å vri seg løs, kom seg ut av huset, hoppet over gjerdet og sprang vekk. En skuespiller som het Holter som hadde sett opptrinnet sa siden at han aldri hadde sett en jentunge som hadde hoppet så høyt før. Ruth var svimmel og medtatt etter slaget i hodet, og helt nummen på ene siden, fortalte hun selv etterpå. Trolig fikk hun hjernerystelse. Hun hadde siden varige fysiske merke etter spaserstokken, som et søkk i kraniet. Datteren Ruth fortalte at de trivdes meget bra på Foynland. Når hun tenkte tilbake på den tiden de hadde der, omtalte hun dette stedet, Villa Bjerklund, som et paradis på jord. Men, lengselen og avstanden tilbake til Trondheim ble etter hvert for stor for familien i Villa Bjerklund. Nevnt som Birkelund i telegram 17.desember 1922. I Vestfold fylke, Nøtterøy i Søndre Jarlsberg, Panteregister nr.V 1b, Realregisterside, side 345: Skjøte fra Oskar Lorentzen til Chr. Grøndahl for kr.11.500,-. Datert 12.april, tinglyst 1.mai 1923.	Lorentzen, Ruth "Zinow" / "Skøien" (I9)
13650	Oskar Lorentzen ble forfremmet til overkonduktør i 1898 og flyttet til Bergen distrikt, i forbindelse med arbeidet på Bergensbanen mellom Voss og Bergen. Turen til Bergen gikk med båt for hele familien. Der var Oskar konduktør på en smalsporet strekning til Os. Bergensbanen skulle bli en bredsporet bane. Dermed måtte den smalsporete Vossebanen bygges om slik at man slapp sporbrudd på Voss. Under denne ombyggingen av Vossebanen, var Oskar Lorentzen i flere år i anleggskjøringen og grusingen der. Dette arbeidet var fullført i 1904. Oskar Lorentzen var den første konduktøren som kjørte på Bergensbanen under den midlertidige drift til Myrdal. Om rekrutteringen til Bergensbanen: Karrierestigen for jernbanefolk som Oskar Lorentzen, var slik innrettet at opprykk til bedre jobber gjerne var forbundet med flytting til andre deler av jernbanenettet. I alminnelighet var jernbanens folk vel ansett og del av det gode selskap. Med Bergensbanen kom helt nye yrkesgrupper til distriktet. Først kom ingeniører og assistenter som skulle stikke ut linjen, og deretter fulgte anleggsfolk, banepersonale, stasjonsbetjening og togpersonale. Bildet: Arbeidstog på Bergensbanen med damplokomotiv type 21a nr. 177 og banearbeidere. Avbildede personer: Lorentzen, Karl Kristian og Lorentzen, Oscar. Ifølge datteren Ruth hadde Oskar ca. Kr.45,- per måned i lønn når han arbeidet på Bergensbanen. Det var ikke så mye den gang heller. Sønnene - Sverre, Ragnar og Arthur - pleide å si at når de ble store, så skulle de kjøpe seg en forskjærskniv og et langebrød, så de en gang kunne spise seg mette.	Lorentzen, Oskar (Oscar) (I67)