Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,701 to 13,750 of 17,413

#	Notes	Linked to
13701	Niesen Siv skrev i sin blogg: Gode minner! 14.jun.2007 kl.21:06: Så er Halvard vel og vakkert i graven. Det ble litt vanskelig da feil grav var åpnet. Sermonien måtte avsluttes uten en åpen grav, men etter hvert ordnet det seg så godt det var mulig ut i fra forutsetningene. Været er bra og nå må vi bare se fremover. Mange gode minner vil etter hvert lege sår og livet går videre. I hvert fall håper jeg det blir slik. Nå skal vi prøve å slappe av i helgen så får vi se...	Aune, Finn Halvard (I842)
13702	Niesen Siv skrev i sin blogg: Halvard er syk.29.mar.2007 kl.07:47: Min døve onkel Halvard har nå over tid vært ute av form. Vi har alle vært bekymret for han. Han er trett, han er blitt tynnere og orker ikke mye. Han som i alle år har dratt rundt på besøk hos fanilien hver kveld hele uken sitter nå ofte hjemme for seg selv. For 14 dager siden tok jeg han til legen og ba om en skikkelig sjekk. Hans lege tok det på alvor og tok masse prøver samt sendte han til røntgen. I går kveld ringte legen og fortalte at Halvard nok er alvorlig syk. Lungen har delvis klappet sammen og han hadde en veldig høy senkning. (hva nå det betyr). Nå skal jeg hente han klokka ti og kjøre han til legen igjen. Legen vil skrive ut innleggingspapirer og Halvard skal på sykehus. Dagen går vel med, men det for våge seg med jobb og så videre. Halvard må ha noen med seg. Han kan ikke lese eller skrive og klarer ikke å kommunisere med leger og sykepleiere uten hjelp. Hele familien er bekymret. Vi trenger Halvard i livet vårt. Triste omgivelser!10.apr.2007 kl.09:49: Man bør helst være frisk for å være syk. I det siste har jeg brukt mye tid på sykehuset hos min døve onkel. Ham ligger på et lite trist rom, maling skaller av, det er trangt, ikke noe privatliv (det ligger en annen mann en halv meter unna), alt er grått, trist og lite oppmuntrende. Døren står åpen ut mot en lang korridor. Der alle som går forbi kan se rett oppi Halvards seng. Hvordan skal Halvard kunne bli frisk i slike omgivelser. Når du er syk bør du være i positive omgivelser, som gir det ekstra løftet som skal til for å gjøre deg bedre. Omgivelsene har stor inflytelse på helsen og hvordan vi føler oss. Farger, intreniør og lys med mere påvirker hvordan vi føler oss. Et ordtak jeg liker godt heter: Å erkjenne, er å forstå hvordan verden er, å handle er å ville forandre verden. Desverre er det slik at vi altfor for skjelden tar inisiativ for å gjøre ting bedre. Merkelig egentlig for ofte er det kun engasjement som skal til. For et liv!!!13.apr.2007 kl.13:36: I går kom min døve onkel Halvard hjem fra sykehuset og min mor ble innlagt. Halvard trenger mye omsorg og vi skal i løpet av dagen prøve å få en avlastningeplass til han. Min mor er i generell dårlig form i tillegg til hjerteproblemmene hun har og jeg vet ikke hvor lenge hun blir på sykehuset. I alle fall er det en runde uten stans hvor man prøver på dekke alles behov inkludert sitt eget. Noe som helt klart ikke går. Heldigvis er vi mange søsken og så vi får prøve etter beste evne og fordele ansvar. Noen av de voksne barna må også kunne stille opp. Nå er det heldigvis helg og vi slipper å tenke på arbeid i tillegg. Skal prøve å slutte å sutre nå. Egentlig så er det et luksusproblem. Å ha snille gode foreldre og en onkel som Halvard, hvor heldig kan man bli. Alt de har gjort for oss, nå er det vår tid.kommet.. så da så.. Trist i dag!15.apr.2007 kl.11:11: I går kveld var vi hos Dag og Wenche på Stjørdal hvor vi fikk servert nydelig scampi og pasta. Litt rødvin attåt gjorde ikke at det smakte verre. Etter maten spilte vi zatzy uten at det smakte like godt. Gutta slo oss med 2-1. Heldigvis vant vi den siste runden slik at vi kom fra det med æren i behold. Koste oss likevell. Godt bare å sitte å spille noe så ukomplisert men likevell moro. Noen ganger er jeg trist helt uten noen spesiell grunn. Da prøver jeg hardt å ta meg selv i nakken. Selv om man lett kan finne 100 grunner for å være glad og takknemlig for det livet jeg lever klarer jeg ikke helt å riste det av meg. Andre ganger har tristheten en årsak. Noen skuffer deg, du får ikke respons på ting du vil oppnå, noen sårer deg, noen stiller ikke opp når du trenger dem. På fredag da vi kjørte Halvard til døves aldershjem og overlot ansvaret til betjeningen der følte jeg meg trist på hans vegne. Selv om det bare er for noen dager føltes det ikke godt, men jeg vet også at vi ikke har kapasitet til å ta vare på han med alle de behov han har nå. Jeg så meg rundt på hjemmet og tenkte på at dette kan være fremtiden vår også. Mange eldre som sitter og venter. Venter på mat, på stell, på besøk eller bare venter på.. :( Nå skal jeg prøve å ta meg sammen. Det kan være fremtiden, men det er ikke nuet. Det er antagelig mange, lange år til. Nå skal jeg ta en sykkeltur , ta Terry i kurven og få litt frisk luft. I ettermiddag skal jeg besøke mamma på sykehuset og halvard på avlastingshjemmet. Dagen blir siikkert fin.. :-) 27.apr.2007 kl.08:47: I dag må jeg kjøre Halvard til legen igjen. Han har en infeksjon i foten som trenger behandling. Antagelig må han enten på sykehus igjen eller på det nye døvesenteret på Havstad. Litt vanskelig å være tvungen å følge han rundt i arbeidstiden. Blir ikke bare populær på jobb til tross for at jeg bruker feriedager og avspassering. Vi har snakket med døveforeningen for å finne en løsning på dette. Ingen i familien har anledning til å fylle alle Halvards mange behov for hjelp for tiden. Sliter litt med dårlig samvittighet og synes det er veldig trist at vi nå er kommet i den situasjonen at mange ting rundt Halvard er problematisk. Det sliter på oss alle. Ingen menneske skal behøve å føle at man er en byrde for andre. I hvert fall ikke Halvard som har nok å slite med fra før.	Aune, Finn Halvard (I842)
13703	Nikolai Hoff gikk på privatskole i Gudbrandsdalen og deretter på middelskole i Farsund. Som gymnasiast var han elev ved Kristiandsand katedralskole (Latinskolen), hvor han tok examen artium i 1902.	Hoff, Nicolai Johan (I12648)
13704	Nikolaus Arneson (d. 1225) også kalla Baglarbispen fordi han under borgarkrigstida på 1100-1200-talet var leiar for baglarane, som kjempa om makta med Magnus Erlingsen mot Kong Sverre og Birkebeinarane. Likevel var det han som kronet kong Sverre i Bergen i 1194. Nikolaus var son av Dronning Ingrid og Arne på Stodrheim. Nikolaus vart utdanna som prest m.a. i Danmark og Paris. Nikolaus vart utnemnt til bisp i Stavanger 1189, og i Vika (Oslo) 1190. Sjølv om Nikolaus Arneson var leiar for baglarane, var han kjend som ein særs dyktig statsmann og diplomat. Dro til Danmark i 1195, og stiftet Baglerpartiet. Forsont med Håkon etter Sverres død, men fortsatt strid. Underkastet seg Håkon i 1217. Då kong Sverre døydde, var det Nikolaus som heldt gravtalen. Og då Nikolaus sjølv døydde i 1225, helt kong Håkon Håkonson minnetalen over ein mann som ingen overgjekk i klokskap og vyrdnad.	Arnesen på Stodrheim, Nikolas (I4393)
13705	Nils Andersen bygslet gården av Trondhjems Hospital omkring 1750, etter sin mor som drev gården en tid etter mannes død i 1747. I Saxhoug Sogn under Hiulstad (K: ingen soldat anført) finner vi i 1755-manntallet: Bonden Niels 35 år. Bondens qvinde Godluf 25 år. Deres barn Anders 5 år, Lars 1 år, Ingebor 6 år og Ane 3 år. Golla Larsdatter er i tellingen i 1801 nevnt som 80 år gammel og - Enke efter første ægteskab.	Andersen Gjølstad, Niels "Hjulstad" (I2288)
13706	Nils Andersen Lyngstad var bondelensmann. Justisprotokollen for 24.januar 1690 viser at han hadde vært i slagsmål med Lars Asbjørnsen en kveld de hadde vært sammen på Hjulstad. Slagsmålet sto ved nordre Almenningsgrinda, og det var lensmannen som angrep. Han rev Lars av hesten, og behandlet han ublidt. De ble begge dømt til bøter, lensmannen med 9 lodd sølv og Lars med 3 lodd sølv. Lensmannen fikk dessuten pålegg om å holde seg fra ufred. En gang før hadde han skamslått drengen sin. Nils Andersen døde i 1699, og skiftet etter han mellom enken Mali Olsdatter og de 6 barna deres sto samme året. Boens formue blef Registrerit och wurderit, saa wit forfantis som efterfølger: Tin: 1 fad 7 mrk. ad: 6skl. - 1 ort 18 skilling. Messing: 1 liusestage - 20 skilling. Sengklæder: 1 underdyne - 2 ort. 1 Kaabschindsdyne - 2 ort. Heste Creatur: 1 Røed Hest 15 aar - 3 riksdaler. 1 sort schiud med føl - 2 riksdaler 2 ort. Quæg: 1 koe Graasi - 2 riksdaler 2 ort. 1 dito Bugaas - 2 riksdaler 2 ort. 1 Quie - 1 riksdaler 3 ort. 1 Oxe - 1 riksdaler 2 ort. 3 voxen sauer - 3 riksdaler 1 ort 12 skilling. 3 voxen Gieder - 1 riksdaler 2 ort. Korn: Er saad i Jorden. biug 1 1/2 tn. ad: 2 rdl. - 3 riksdaler. Hafre 1/2 td. - 2 ort 12 skilling. Siø Redschab: 1 sildgarn - 3 ort. 1 dito - 2 ort. Jernfang: 1/4 i 1 grl saltkiel - 1 riksdaler 2 ort. 1 bagstjern - 1 ort 12 skilling. 1 Nafr - 12 skilling. 1 dito - 6 skilling. 1 Hiem Quern - 1 ort 8 skilling. 3 grev - 12 skilling. 1 Ristel och plougtoege - 12 skilling. 3 liar - 18 skilling. Treefang: 2 Kar ad:1 ort - 2 ort. 1 schab i stuen - 1 riksdaler 1 skilling. 1 dito i Wraaen - 1 ort 8 skilling. Summa Summarum. Boens formue efter Wurdering = 30 riksdaler 6 skilling. Derfra giort Udleg til efterschrevne Bortschyldig Gield - . Efter ligning blifr i behold af boet 1 ort. Efter forsch.ne beschaffenhed blifr intet i behold for Arfingerne. Huor med dette schifte fich ende. Vurderingsmenn var bygdelensmann Clemet Dahl, Peder Saxoe og Hans Saxoe.	Andersen Lyngstad, Nils (I3806)
13707	Nils Arveschoug Brinchmann, skattefoged Kr.a., f.2-4-1867 Ofoten av distr.læge Fredrik B. og Annette Marthine Arveschoug. Student 1886, c.j. 1891, sorenskriverfuldm., sekr. i Finansdept. 1894, byraachef 1902, skattefoged i Kr.a. 1908, medl. kroningskom. 1906. Kroningsmedaljen. Gift 1895 med Jenny Louise Flor, f.1870, dtr. av handelsfuldm. Georg William Flor, Kr.a.	Brinchmann, Niels Arveschoug (I3965)
13708	Nils begynte sine medisinstudier i Oslo høsten 1953. Planen var å bli lege som faren Alex. I november 1955 var han oppe til første avdeling av sin medisinske eksamen, og skulle være ferdig med den til jul. Dog hoppet han av medisinstudiet i 1957 til fordel for ingeniørstudiet.	Brinchmann, Nils Christopher Vogt (I1117)
13709	Nils Cane er nevnt ca. 1548 i en slektstavle som sønn av Gunnar Cane og far til Gaute Cane. Kilde: NST 36 (1997), s.93 og skematisk i NST 2 (1930), s.157.	Gunnarsen Kane, Nils (Nicolaus) (I3429)
13710	Nils Christian står regisrert som 19 år gammel ugift gårdmannssønn fra Strandebarm.	Torbjørnsen Lille Linge, Nils Kristian "Nels" (I362)
13711	Nils døde kort tid etter datteren Annas bryllup av lungesot.	Jansson Norra Wiken, Nils (I207)
13712	Nils er nevnt i 1581.	Gudtormsen på Torsnes, Nils (I425)
13713	Nils er nevnt i en rekke dokumenter, og det refereres her fra noen av dem. Berghi på Frøsø 18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756. Brev om prov og forlik fra Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland: De var samme dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks så han døde av det. Før sin død hadde Tove for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen. Arne og Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda. Kristin (Hallvardsdtr.), hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi, samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker, og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson ham grid. Beseglet av utstederne, Botolv Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson og Nikolas Askjellsson. Kommentar fra Bjørn Markhus: Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn. Ahnlund/Jemtland s.223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland, men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående versjon. 18.mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 757. Avhendelsesbrev fra Nikolas Hallsteinsson: For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle, opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket han hadde i Ragunda. Beseglet av utstederen, Olav Håkonsson og Nikolas Eskillsson. firir berghi på Frøsø, 1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020. Provsbrev fra Lavrans Gunnason, lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår: 24.februar var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som Nikolas hadde på Olav. Lørdagen etter møtte Olav på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for ham. Beseglet av utstederne. Det er med stor sikkerhet antatt at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet. Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal, og har ført den til prestegården i Sveg. Deres datter Mette Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur, og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg, Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke.	Family: Nils (Nikolas) Hallsteinsen / Kristin Halvardsdatter (F2916)
13714	Nils Eriksen giftet seg med Siri Olsdatter fra Ertshus i 1826. Disse 2 overtok farsgården Nordstu på Nord-Solberg. Skjøte fra Erik Larsen Solberg til sønnen Nils Eriksen på Nordstu på Nord-Solberg, matrikkelnummer 405, 2 øre 6 marklag for 600 speciedaler. Kårbrev til foreldrene Erik og Kari: 1/4 tønne rug, 4 tønner bygg, 5 tønner blandingskorn,1 tønne lettbygg, for til 6 kuer, 12 sauer m.m. Datert 3.februar 1823. Tinglyst 29.juni 1823. I 1835 er buskapen på gården 2 hester, 17 kyr og ungdyr, 23 sauer og 1 svin. Utsæd 1 tønne bygg, 4 1/4 tønne blandingskorn, 1 tønne havre og 3 1/4 tønne poteter. I 1845 er buskapen på gården 2 hester, 18 kyr og ungdyr, 16 sauer og 1 svin. Utsæd 1 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 5 tønner poteter. Skjøte fra Siri Olsdatter til sønnen Erik på hele L.nr.104 for 3 daler 4 ort 19 skilling, og L.nr.182 Kulmo for 900 speciedaler og kår. Kirkeparten følger med. Datert og tinglyst 4.desember 1861. Festebrev fra Nils Eriksen til sønnen Lars og hans tilkommende kone og barns levetid på plassen Kalvhagen under hele L.nr.104 og på enget eller slåtten under Kulmo m.m. Datert 12.oktober 1861, tinglyst 16.januar 1864.	Erichsen Solberg, Nils (I1445)
13715	Nils Hiorth tok med seg kona Gretel og sine to døtre på 16 og 18 år, Frauke og Ude, til Norge i 1958. Han var sendt hit av en seilflyver-forening, og han skriver meteorologiske artikler i bladet Thermie. Vesla Jelstrup fortalte i sitt brev á 27.august, etter at de hadde besøkt henne i Oslo, om Nils: ...har han levet i stor fattigdom og svært ofte arbeidsløs... Etterkrigstidens Tyskland var ikke enkel å bo i.	Hjorth, Niels Normann (I1146)
13716	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18340)
13717	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I18340)
13718	Nils Jakobsen overtok farsgården. Han var i et barnløst ekteskap med Kirsten Harkildsdatter Reistad. Siden de selv ikke hadde barn, tok de til seg Axle Svendsen Waalen, sønn av hans fetter Svend Stenersen, og deres niese Rønnaug Andersdatter Reistad. Disse 2 unge ble gift og overtok siden Stene-gården ved testamente 12.januar 1703.	Jacobsen Stene, Nils (I25717)
13719	Nils Jakobsen Stene overtok sin fars gård Stene. Han var i et barnløst ekteskap med Kirsten Harkildsdatter Reistad. Siden de selv ikke hadde barn, tok de til seg Axle Svendsen Waalen, sønn av hans fetter Svend Stenersen, og deres niese Rønnaug Andersdatter Reistad. Disse 2 unge ble gift og overtok siden Stene-gården ved testamente 12.januar 1703.	Svendsen Vålen, Aksel "Stene" (I25662)
13720	Nils Jonson var rett så gammel, da han giftet seg med frøken Sara Marie, ei innflytter til Brattfors, trolig fra Norge.	Family: Nils Jonsson Fors / Sara Maria Harboe (F137)
13721	Nils Kjelbergsen fikk den 20.oktober 1725 skjøte på halve Berg (br.nr.1) 1 øre 6 marklag av John Ertzgaard, som var gift med Willum Madzens enke (Nils var brorsønn til Willum Madzen Ertzgaard). Nils drev også som glassmakar. Brannskatten i 1730 var 1 ort. I 1740 eier Nils 2 øre 12 marklag. Nils fikk skjøte på Hjelsvold (gr.nr.146) i 1742 og drev denne som underbruk til 1750.	Kjelbergsen Lilleflor, Nils "Berg" (I4055)
13722	Nils kom til Slesvig den 25.juni 1134, hvor han ble advart mot mulig overfall. Skal jeg frykte kjeleflikkere og skreddere?, skal han ha sagt og begynte å spasere nedover hovedgaten til fots, kun i følge med sin personlige vaktstyrke. I nærheten av det kongelige palasset angrep borgerne vaktstyrken og drepte dem en etter en mens vaktene forsøkte å beskytte kongen, men forgjeves – kongen ble stukket ned. Med ham døde den siste av Svein Estridssons sønner.	Sveinsen av Danmark, Niels (Nikolas) "Nils 1." (I4865)
13723	Nils Kristiansen født i Kristiania 23/11 1879 (iflg. gravstenen) - født 1880 ilfg. samme f.register som over, eller 1881.	Kristiansen, Nils (I15640)
13724	Nils Kristoffersen fikk skjøte på Slungård av faren på 15 marklag med bygsel over 1 øre 6 marklag den 6.februar 1789 for 300 riksdaler. Fra 1801-tellingen ser vi blant annet disse under Slungaard (Størdahlen prestegjeld, Trondhiem amt, Wærnes sokn): Niels Christophersen, 42 år Husbonde, Bonde og gaardbeboer. Konen Anne Sivertsdatter, 37 år. Begge i 1ste egteskab. Deres børn: Anne 10 år. Christopher 9 år. Sivert 4 år. Tiener står nevnt som Anne Sivertsdatter, 19 år og ugift.	Christophersen Slungaard, Nils (I4040)
13725	Nils lot seg lede av hustru Margrethe Fredkulla og sin sønn Magnus, som i 1131 lot myrde Knut Lavard. Nils falt i den påfølgende borgerkrigen mot Erik Emune ved Fodevik. Kong Nils etterfulgte sin bror Erik Eiegod etter at Erik døde på Kypros på pilegrimsreise. I sitt fravær har Erik utnevnt frillesønnen Harald Kesja som sin stedsfortreder, men da stormennene kom sammen valgte de isteden den femte av Svein Estridssons sønner, den 40-årige Nils, til konge. De første 25 årene av Nils’ regjeringstid var fredelige. Både kongsmakten og kirken, ved erkebiskop Asser, fant sine posisjoner i forhold til hverandre. Nils innførte tiendebetaling til kirken. Som den første danske konge kalte Nils seg for konge av Guds nåde. Nils innskrenket også antallet hirdmenn som hittil har fungert som kongens livvakter. I stedet ble hirdmennene utplassert rundt om i kongeriket som en form for embetsmenn som kreve bøter, legge beslag på vrak og vrakgods, samt inndra arv som skal tilfalle kronen om det ikke finnes en naturlig arving. Erik Eiegods sønn, Knud, ble oppfostret hos den mektige sjællandske Hvideætten. Senere var han hos hertugen av Sachsen, Lothar som ble tysk konge i 1125. Knud ble utnevnt til jarl over de sydlige områdene i 1115 og hvor han med stort hell bekjempet venderne og nød stor anseelse. Han fikk den utenlandske tittelen hertug med hedersnavnet Lavard (fra engelske Lord = herre), blant annet for sin handlekraftige opptreden. Knud Lavard er åpenbart meget populær hos slesvigerne som senere, omkring 1150, utnevner Knud som deres skytsherre. Magnus den sterke, sønn av den aldrende kong Nils, begynte derimot å se på Knud som en farlig konkurrent til kongsmakten. I begynnelsen av januar 1131 var Knud på besøk på en kongsgård hos sin frenka Cecilia, datter av Knut den hellige. I et tilsynelatende vennskapelig møte med Magnus i Haraldsted-skogen utenfor Ringsted, den 7.januar, dagen etter Hellige tre konger, begikk Magnus Danmarkhistoriens mest omtalte mord ved å drepe sin fetter. Liket av Knud Lavard ble først brakt til Haraldsted kirke og deretter til klosterkirken i Ringstad. Snart begynte det å oppstå undere ved graven, sannsynligvis ved dyktig markedsføring av Hviteætten, og i følge tradisjonen sprang det opp en kilde på det sted hvor han ble stukket ned med en lanse, og enda en kilde et stykke fra Haraldsted kirke hvor likbærerne hadde stanset på vegen. Dette mordet ble innledningen til en borgerkrig som strakte seg over flere år mellom Nils og Magnus på den ene side, og Erik Emune, Knud Lavards halvbror, på den andre siden. I 1134 opphevet pave Innocens 2 den danske kirkens selvstendighet og la den på nytt inn under bispedømmet Hamburg-Bremen. Det fikk erkebiskop Asser til å slutte seg til Erik Emune, og det samme gjorde den mektige Hviteætten. Kirken og tilsynelatende det meste av befolkningen støttet fortsatt gamlekongen Nils, og Erik Emune fikk liten framgang og ble tvunget til å flykte til Sverige i 1134. Da Nils og Magnus gikk i land i Skåne ved Fodevig rett før midtsommeren var de fast bestemt på å gjøre slutt på Erik Emune en gang for alle. Isteden ble de overrasket av et angrep av tyske ryttere, og den danske hæren ble slaktet ned før den fikk tid til å omgruppere seg. Magnus ble drept og med ham 5 bisper som har tatt parti med kongen. Kong Nils greide å flykte, men uforklarlig nok valgte han å ri sørover til Slesvig hvor borgerne hadde holdt Knud Lavard høy i aktelse. Nils kom til byen den 25.juni 1134, byens prest løp ut for å møte kongen, advarte ham og rådet ham til å søke tilflukt i katedralen, men gamlekongen avviste tilbudet. Skal jeg frykte kjeleflikkere og skreddere?, skal han ha sagt og begynte å spasere nedover hovedgaten til fots, kun i følge med sin personlige vaktstyrke. I nærheten av det kongelige palasset angrep borgerne vaktstyrken og drepte dem en etter en mens vaktene forsøkte å beskytte kongen, men forgjeves – kongen ble stukket ned. Med ham døde den siste av Svein Estridssons sønner. Han og hans brødrene hadde styrt Danmark i over 60 år, og selv om de alle satte sitt preg på landet var kanskje den siste av dem, som hadde tronen i 30 år, den beste kongen. Han var en dyktig administrator og en pragmatiker som fullførte den kongsgjerning hans far hadde påbegynt.	Sveinsen av Danmark, Niels (Nikolas) "Nils 1." (I4865)
13726	Nils Lykke spurte den tredje datteren til Fru Inger, Lucie, om hjelp til hushold og barnepass, da hans første kone (Lucies søster Eline) døde i 1532. Han ønsket og gifte seg med henne da hun ventet barn, men den katolske kirken forbød et slikt ekteskap mellom slektninger nærmere enn femte generasjon. Da Lucie fødte et barn i 1535, ble Lykke fengslet i slottet på Stenviksholm på ordre fra en gammel fiende erkebiskop Olav Engelbriktson.	Family: Nils Lykke / Lucie Nilsdatter, "Bjelke" (F1919)
13727	Nils Monsen kjøpte i 1844 gården av Trondhjems Hospital etter at moren hadde sittet med gården en tid etter mannens død. Nils ble således den første selveiende bonden på Øver-Hjulstad siden gården langt tilbake i tid kom i Hospitalets eie. Hjulstad vestre under folketellinga i 1865 (Qvams faste skoledistrikt, Saxhaug sokn, Inderøen prestegjeld): Nils Monsen, husfader, gaardbruker og selveier, 66 år. Kjerstine Olsdatter, hans kone, 52 år. Barn: Karoline, hjælper foreldrene, 36 år. Olava, samme, 23 år. Ingeborg Anna, samme, 19 år. Christine, samme, 18 år. Serine, samme, 15 år. Ole, samme, 21 år. Hans, gjæter, 13 år. Iver, 6 år. Samt barnebarnet Christine Olsdatter, 2 år. Alle født på Inderøya. De har også 2 hester, 10 store kveg, 25 får og 5 svin, dessuten: 1/2 tønne bygg, 10 med havre og 10 med poteter.	Monsen Jølstad, Nils "Hjulstad" (I2272)
13728	Nils Nilsen Linge er 21 år, ugift gårdmannssønn fra Strandebarm.	Nilsen Linga, Nils (I4320)
13729	Nils Olsen Boen?s og Jertru Iversdatter.	Family: Nils Oluffsen Bonæs / Jertru Iversdatter, "Bonæs" (F3094)
13730	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I24460)
13731	Nils Pedersen kjøpte halve bruket Anshushaug 16 marklag i 1811 av Anders Pedersen for 2250 riksdaler. Datert 1.april, tinglyst 3.mai. Deling og skyldsettimg datert 6.september. Dette var 4 år før han giftet seg med Marit. De bodde her en stund før de solgte og flyttet til Sør-Solberg. Da solgte Nils sin del 8 marklag til sin bror Arnt Pedersen Hanshus for 600 speciedaler ved skjøte, datert og tinglyst 8.april 1820. Arnt hadde fra før den andre halvdelen av gården, og eide dermed hele gården nå.	Pedersen Hanshus, Nils "Solberg" (I13710)
13732	Nils på Søre Drogset nevnes som bjørneskytter. I 1755 skjøt han en stor bjørn, og han viste skinnet på tinget. Han ga i 1764 skjøte på Drogset med kvernbruk til dragon Amund Jensen Tranberg for 283 riksdaler, men denne handelen gikk nok opp igjen, for i 1784 hadde sønnen Peder Nilsen gården.	Pedersen Drogset, Niels (I9372)
13733	Nils Rosenberg er registrert som handelsfuldmægtig hos Chr. Blom under folketellingen i 1885. I 1891 og 1900 registrert som Handelsbetjent (manufactur).	Rosenberg, Niels (Nils) Martin (I17510)
13734	Nils tok over bestefarsgården Melby som fødte 35 kyr og 8 hester, hadde 4 husmenn og var den største gården på Biri. I matrikkelen i 1723 er det en oppsitter, selveier, på fullgården av 5 1/2 hud. De før 30 fe, 8 hester, 20 sauer og 24 geiter. Sår 17 t?nner. Skog og seter, samt 4 husmenn. Flyttet til gården Kluke i 1725, hvor han døde i 1730.	Pedersen Bratberg, Nils (I9447)
13735	Nils var 85 år gammel ved sin død.	Jacobsen Stene, Nils (I25717)
13736	Nils var bruker i 1685. Skifte i dødsboet til Nils i 1694.	Henriksen Lilleflor, Nils (I4091)
13737	Nils var først ansatt, senere overtok han agenturforretningen i Antwerpen sammen med sin partner Waldenstrøm. Agenturfirmaet ble oppløst da Nils ble ansatt i trelastfirmaet Blakstad og Holta.	Hiorth, Nils (I27)
13738	Nina Grieg var sangerinne og sangpedagog, men hennes navn er først og fremst knyttet til komponisten Edvard Grieg, som hun levde et langt kunstnerliv sammen med. For henne selv, og i stor grad for hennes samtid, var identitetene som kunstnerhustru og som selvstendig kunstner tett sammenvevd. Nina og Edvard Grieg var fetter og kusine, og deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup, gift med Ingeborg Benedicte Janson, som tilhørte en av Bergens rike kjøpmannsslekter. Ninas far, Herman Hagerup, var forretningsdrivende på Bryggen i Bergen, ble senere proprietær i Danmark og var maltkontrollør i hjembyen fra 1870 til sin død 1900. Moren var datter av en dansk musiker og kom til Bergen med C. A. Werlighs teaterselskap 1840. Da Nina var 8 år gammel, flyttet familien til Danmark, der Nina fikk undervisning i sang og klaver. Hun debuterte som sangerinne 1864, og samme år forlovet hun seg med Edvard Grieg, som hadde kommet til København 1863. Paret giftet seg der 11. juni 1867, og bosatte seg de første årene i Christiania. Der ble datteren Alexandra født 10. april 1868. Under et besøk i Bergen våren etter døde barnet plutselig av hjernebetennelse. Nina Grieg fikk ikke flere barn. Barnløsheten ble en stor sorg for ekteparet, men bidrog også til at kunstnerfellesskapet ble tettere og styrket Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv. Hun var nesten alltid med sin mann på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som var viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse. Store deler av livet førte ekteparet en trekkfugltilværelse over hele Europa, men fikk fra 1885 en fast sommerbase på Troldhaugen. København, Kristiania og Leipzig ble ellers viktige knutepunkter i turnélivet. Nina Grieg var en dyktig pianist; hun spilte firhendig med Edvard på konserter og akkompagnerte sine sangelever. Men det er som tolker av Griegs romanser hun har vunnet størst berømmelse. Hun opptrådte ikke så ofte ved de store orkesterkonserter, oftere på egne sang- og klaveraftener, og enda oftere på mer uformelle musikksammenkomster i kunstnerkretsene. Gjennom nesten hele deres samliv opptrådte hun sammen med sin mann, og paret høstet ovasjoner for sitt utmerkede samspill og for Ninas forståelse av hans sanger. Denne kunstneriske enhet kommer utmerket frem i P. S. Krøyers maleri av kunstnerparet i aksjon i en hjemlig ramme. Forfatteren John Paulsen, som stod ekteparet nær, beskrev henne som Griegs første kritiker og nærmeste kunstneriske rådgiver og assistent. Hennes sang beskrev han slik i en fødselsdagshilsen til henne: “Når andre synger er det som døde klokkers klang. Når DU synger, er det som lo og gråt man første gang.” Hennes karismatiske evne til å vekke sitt publikum blir også berømmet i de aller fleste anmeldelser. Sangeren Julius Steenberg anså henne som sammenvokst med sin manns kunst, noe som gav henne en helt spesiell evne til å fremheve både tekst og melodi i hans sanger. Griegs egen bedømmelse av hennes talent rommes i hans korte og klare karakteristikk av henne som “den eneste sanne interpret av mine romanser”. Hun sa selv om Griegs sanger at hun aldri trengte lære dem, hun hadde dem inne i seg. Som enke tok hun godt vare på arven etter mannen ved å se til at verkenes autentisitet ikke ble svekket ved oppførelser og nyutgivelser. Dette fikk hun ofte anledning til, fordi kunstnere og utgivere gjerne konsulterte henne som den som stod komponisten nærmest også kunstnerisk. Denne vektleggingen på autentisitet og naturlig talent viser ekteparet Grieg som ekte barn av romantikken. De spilte med overbevisning på tidens naturlengsel og den organiske kjærlighetsmystikken som i denne perioden fortonet seg som de rene idealers opprør mot fornuftsekteskaper og følelsestvang. Den romantiske myten kan gjenkjennes også i deres egen ekteskapshistorie. De forlovet seg mot foreldrenes ønske og giftet seg uten slektninger til stede. I ettertid har det vært fokusert på at paret også opplevde ekteskapsproblemer, noe som toppet seg da Edvard 1883 forlot Nina et halvt år. Samlivet hadde ikke bare vært det “poesiens vidunderland” som Nina karakteriserte ungdomstiden som på sine eldre dager. Det hadde “været rivninger, som det jo skal være i livet”, erkjente hun. Men det kunstneriske fellesskapet evnet å bygge bro over disse, og i kunsten var de helt på linje med hverandre. I de vanskelige årene fra Alexandras død til 1883 hadde det også vært kunstneriske rivninger og tider der Ninas musikalske utvikling var kommet i skyggen av hans. Gjennom ekteskapskrisen fikk Edvard et annet syn på Ninas talent, et talent han tidligere hadde tatt nærmest for gitt og dermed ofte neglisjert. Edvard Grieg døde 1907, og Nina fikk en enkestand på hele 28 år, som hun i stor grad tilbrakte sammen med sin ugifte søster Tonny. I vinterhalvåret var søstrene bosatt i København, der Nina var mye etterspurt i kulturlivet og hvor hun hadde mange venner og elever. Somrene ble tilbrakt i Norge, de første årene på Troldhaugen, senere i Hardanger, på Voss og i Bergen. Også som enke var hennes første interesse musikk, og først og fremst Griegs musikk. Hun underviste elever og medvirket ved konserter, den siste kjente offentlige konserten var i Oslo 1927. Den første verdenskrig ble en tung økonomisk belastning for Nina Grieg, som hadde sin viktigste inntekt fra Peters-forlaget i Leipzig. Hun så seg derfor nødsaget til å selge Troldhaugen 1919 til konsul Joachim Grieg, etter forgjeves forsøk på å få det offentlige til å overta ansvaret for kunstnerhjemmet. Innbo og løsøre ble solgt på auksjon, komponisthytta og Griegs gravsted ble flyttet. Fana kommune fikk Troldhaugen som gave av Joachim Grieg 1923. Under Aslaug Mohrs ledelse ble tingene samlet sammen igjen, og mai 1928 ble Troldhaugen åpnet som museum, til Nina Griegs store tilfredshet. Hun døde i København 1935, 90 år gammel, etter et langt liv i musikkens tjeneste. 15. juni 1936, på Edvard Griegs fødselsdag, ble hennes urne plassert ved siden av hans i fjellet på Troldhaugen. Kilder og litteratur: D.Monrad Johansen: biografi i NBL1, bd.4, 1929. F.Benestad og D. Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg. Mennesket og kunstneren, 1980 (rev.utg. 1990). I.E. Haavet: Nina Grieg. Kunstner og kunstnerhustru, 1998.	Hagerup, Nina "Grieg" (I25103)
13739	Nina og Edvard Grieg var fetter og kusine, og deres felles bestefar var stiftamtmann Edvard Hagerup, gift med Ingeborg Benedicte Janson, som tilhørte en av Bergens rike kjøpmannsslekter. Til tross for motstand fra familiene giftet han seg i 11.juni 1867 med sin kusine Nina Hagerup i København. De 2 bosatte seg de første årene i Kristiania. Der ble datteren Alexandra født 10.april 1868. Hun ble deres eneste barn. Under et besøk i Bergen våren etter døde barnet plutselig av hjernebetennelse, bare 13 måneder gammel. Nina Grieg fikk ikke flere barn. Barnløsheten ble en stor sorg for ekteparet, men bidrog også til at kunstnerfellesskapet ble tettere og styrket Ninas muligheter for et selvstendig kunstnerliv. Nina var nesten alltid med sin mann på konsertreiser og utenlandsbesøk, noe som var viktig både kunstnerisk og av hensyn til hans svake helse. Store deler av livet førte ekteparet en trekkfugltilværelse over hele Europa, men fikk fra 1885 en fast sommerbase på Troldhaugen. København, Kristiania og Leipzig ble ellers viktige knutepunkter i turnélivet.	Family: Edvard Hagerup Grieg / Nina Hagerup, "Grieg" (F9890)
13740	Nini døde etter en lengre tids sykdom. Det jeg har fått vite av legene er at det ble for mye for hjertet, sier far Thorvald Stoltenberg til TV 2. Familien bekrefter at Nini Stoltenberg døde av hjertesvikt etter lengre tids sykdom.	Stoltenberg, Nini (I2672)
13741	Ninja Carlota Frahm er en norsk lærer, som var første rektor ved Montessoriskolen Lyse.	Frahm, Ninja Carlota (I15989)
13742	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I896)
13743	Njord (kraft/styrke) er i norrøn mytologi en av vanene. Vaner er en gruppe guder i den norrøne mytologien. De norrøne gudene kan hovedsakelig deles inn i 2 grupper; æser og vaner. Æsene holder til i Åsgard og vanene holder til i Vanheim. Vanene er spesielt forbundet med fruktbarhet, rikdom, fiske, handel og fred. De blir også tillagt særlige evner og kunnskap innen seid, som er en form for magi. De mest kjente vanene er Njord og hans 2 barn Frøy og Frøya. Njord er guden for hav, vær, rikdom, handel, skipsfart og fiske. Han ble ofte tilbedt av fiskere, sjømenn og handelsmenn. Han ble hyllet på mange kultplasser i Sverige og Norge. Mange stedsnavn inneholder rester av navnene Njord eller Njärd. Han fikk barna Frej og Freja med sin første og ukjente kone. Kona kan ha vært Nerthus beskrevet av Tacitus, rundt 100 e.Kr. Siden navnet Njord er den mannlige ekvivalenten til Nerthus, diskuteres det hvilket bånd de 2 gudene hadde, om hun for eksempel var hans kone, søster eller søsterkone, alternativt om Nerthus og Njord er samme individ som skifter kjønn etter hvert som religionen utvikler seg fra matriarkalsk til mer patriarkalsk. Njords første kone, Frej og Frejas mor, kan ha blitt igjen i Vanheim. I den mytologiske urtiden finner det sted en stor krig mellom æser og vaner. Krigen er et viktig element i de norrøne mytene. Partene er jevnbyrdige, og krigen bølger fram og tilbake inntil begge parter blir enige om å slutte fred. Det utveksles gisler som tegn på fredsavtalen. Opptakten til krigen omtales fragmentert i diktet Voluspå. I diktet fortelles det at æsene ubekymret spiller brettspill på Idavollen da tre jotunkvinner trenger seg inn blant dem. En kvinneskikkelse ved navn Gullveig får en viktig rolle i det som skjer videre. Voluspå er en vanskelig kilde å tolke, og det er uklart hvem Gullveig egentlig er og hva hun representerer. Hun kan være en av de tre jotunkvinnene, men det er også mulig at hun er en ond volve ved navn Heid, som også nevnes i diktet. Æsene dreper Gullveig brutalt ved å spidde henne med spyd og brenne henne tre ganger på bål i Odins hall. Vanene reagerer på drapet av Gullveig ved å samle en hær, og Odin slynger spydet sitt Gungne ut over Vanehæren. Slik starter Odin krigen mellom æser og vaner, og med dette starter Odin også den første krigen i verden. Selve krigen er svært kort beskrevet både i Ynglingetal, Skaldskaparmål og i Voluspå. Snorre skriver kort og konsist at både æser og vaner blir lei av strid. Derimot har fredsforhandlingen som fulgte, fått en større plass i kildene. I Ynglingetal skriver Snorre at vanene sender Njord og hans 2 barn Frøy og Frøya som gisler til æsene. Til gjengjeld sender æsene Høne og den vise Mime til vanene. Til gjengjeld for Mime sender vanene sin klokeste mann, Kvase. Vanene gjør Høne til høvding, men de blir etter en stund svært skuffet over gisselet sitt. Hver gang Høne er i rådsmøter, spør han Mime om råd. Når Mime ikke er til stede, sier han at andre skal bestemme. Vanene forventer mer av en klok høvding og føler seg snytt, så de hugger hodet av Mime og sender det tilbake til Odin. Æsene på sin side er derimot svært fornøyde med gislene sine. Njord, Frøy og Frøya får plass blant æsene hvor de blir høyt verdsatt og gjort til offerprester. Frøya lærer dessuten æsene kunsten å seide. I Skaldskaparmål beskriver Snorre en litt annen versjon av myten: Som tegn på freden spytter både æser og vaner i ett stort kar. Av spyttet skaper de den vise Kvase. Kvase drar ut blant menneskene for å lære dem skaldskap, men blir drept av de 2 dvergene Fjalar og Galar. De 2 dvergene blander Kvases blod med honning og skaper på den måten en mjød som gir den som drikker den, både visdom og dikterevner. Dvergene bortforklarer dødsfallet ved å si til æsene at Kvase blir kvalt av sin egen visdom, fordi ingen er i stand til å spørre han på en slik måte at visdommen hans får utløp. Etter krigen mellom Aser og Vanir blir Njord, Frej og Freya hos æsene i Åsgard for å sikre fred. Njord bodde på Noatun (skipstedet) og hans andre kone, Skade, var en kjempekvinne som tilfeldigvis valgte Njord som ektemann. Njord var en av få guder til å overleve Ragnarok. Han blir i Åsgard til etter Ragnarok. Det sies om Njord at han etter verdens ende vender tilbake til sitt eget folk - vanene (Vanheim). Njord var en høyt respektert gud, leder for vanene og dermed av samme status som Odin var for æsene. Ifølge Snorre Sturlasson var den norrøne guden Njord opprinnelig en ekte drott, barnebarn av Odin, sønn av Skjold, og far til Yngve-Frej. Oppfatningen av Njord som en historisk konge eksisterte fortsatt på 1800-tallet.	Odinsen, Njård (I4781)
13744	NM ble arrangert på Bygdøy, med avslutningsfest på Holmekollen. Trygve Smith vant herresingle, og ble mix-double med partner Valborg Bjurstedt.	Smith, Trygve (I957)
13745	NM ble nok en gang arrangert på Bygdøy i september. Kongepokal i herreklassen vant Trygve Smith, med seier i herresingle. Han ble også Norgesmester i herredouble med sin doublepartner H. Bjørklund.	Smith, Trygve (I957)
13746	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6062)
13747	NN var sokneprest i Bergens stift. (Mandrup D. Hjeltn?s: Sogneprest Anders Andersen Ribers Stamtavle med Anhanget Galtungs families Sl?gttavle og Ribers Kaldsbrev (Hardanger, 1885), s. 106)	Family: NN / NN Lauritsdatter Galtung (F4652)
13748	Nobilitert, geheimraad og ambassadør.	Krone, Henning Meyer (I8110)
13749	Noe av det første faren gjorde som konge var å splitte riket i to. Han ga det østre riket, som var Kent, Essex, Surrey og Sussex, til sin eldste sønn Ethelstan.	av Wessex, Ethelstan (Aethelstan) (I12070)
13750	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I875)