Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Notes

Matches 13,701 to 13,750 of 16,209

#	Notes	Linked to
13701	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
13702	Rektor (tidligere overlærer) Johan Olivarius Horn ved Molde Middel- og Realskole flyttet fra byen i 1859, og hans etterfølger i rektorembetet ble den 33-årige Alexander Brinchmann, som til da hadde vært adjunkt ved skolen. Dermed innvarsles en - gullalder - for den høyere skolen i Molde. Brinchmann ble beskrevet som - den ikke sittende, men alltid handlende - rektor, og satt som rektor i perioden 1859 til 1893, i hele 34 år. Han satte sitt preg på den høyere skolen med sine pedagogiske evner og sine allsidige interesser. Alexander skriver selv: ...min Udnævnelse til Rector (den 22de Juni)... ...den 22.juni 1859 naadigst udnevnt til Rector ved Skolen... At Marenjohanne deelte den overvættes Glæde, hvormed jeg modtog Efterretningen om min Befordring til Rector ved den Skole, ved hvilken jeg selv i 8 Aar havde været Discipel, og derpaa i 10 Aar havde tjent som underordnet Lærer, ved Skolen paa mit og Marenjohannes Hjemsted, hvor vi begge havde vore Forældre og saa mange Søskende og saa mange Venner og Veninder om os, er vel oveflødigt at bemærke: mine Ønskers Maal paa Embedsbanen var naaet og hvad der glædede mig, glædede altid hende. Den Lykke vi følte var saa stor, at vi, især hun, længe ligesom ikke kunde blive fortrolig dermed; faa Maaneder i Forveien havde vi, Arm i Arm spadseret forbi Skolebygningen og for hinanden udmalet, hvor heldigt vi vilde ansee det for at være, om jeg om 10 Aar kunde naae den Forfremmelse, som jeg nu havde naaet. Dog ogsaa denne Rose havde Torne: jeg og Marenjohanne med mig maatte beklage, at jeg ved Befordringen var bleven foretrukken for en Medansøger, der ikke blot var min bedste Ven, men som ogsaa havde større Anciennitet og andre til Fortrin berettigede Qvalificationer at paaberaabe sig. Som rektor underviste Alexander Brinchmann i fagene latin og gresk. Både som lærer og rektor var han meget godt likt, og han hadde et sjeldent godt lag med sine unge - dicipler - og skolen var hans andre hjem. Han var meget musikalsk, en naturelsker, forsvarsvenn og religiøst interessert. Han holdt taler, forfattet sanger og berettet om begivenheter i de årvisse innbydelsesskriftene. Det ble kjempet for at skolen skulle bli en fullstendig lærd skole, eller gymnasium, med rett til å føre eleven helt frem til universitetet. I 1861 kom en ny nemnd, med Alexander Brinchmann som medlem, med en fornyet og lang utredning til Stortinget i 1863. Her ble det argumentert med at søkningen til skolen ville stige om den ble fullstendig lærd, og at det ikke lot seg forsvare å la sønner av Romsdals Amt dra like til Trondheim, Bergen eller Lillehammer for å kunne dimitteres til universitetet. Kampen endte med at Stortinget 11.mai 1863 lot Molde, samt Kristiansund og Aalesund, få sine lærde skoler. Etterretningen om skolesakens utfall i Stortinget mottoges hersteds under alminnelig jubel. Om aftenen promeneredes i gatene med hornmusikk og sang; folkemassen var overvettes stor. I perioden 1863-1875 tok skolen navnet Molde Lærd- og Realskole. Skolen kunne ta til alt i august samme år. Men, det skulle komme mer. Med en utvidet skole, og med behov for hensiktsmessig gymnastikklokale for skolen, var det innlysende at de trengte en annen og større skolebygning, nå som også elevtallet var forventet å stige. Kjøpmann og dansk konsul, Jacob Jervell, tilbød kommunen sin eiendom, og tilslaget kom i 1864. I nemnda som skulle stå for ombyggingen av Jervell-gården satt selvfølgelig rektor Alexander Brinchmann. Han var meget begeistret for utvidelsen, fordi det ga større pedagogiske muligheter og vilkår for virksomhet i tillegg til undervisningstimene. Ikke minst var han fornøyd med at skolen nå skulle få sin egen gymnastikkbygning. Den ble reist på den romslige tomten til Jervell, og grunnstennedleggelsen ble feiret med dikt og tale av rektor Brinchmann, sang og hurrarop. Oppunder jul tok de avskjed med det gamle skolehuset, og Brinchmann skrev i Innbydelseskriftet for 1866 at den skapte - et visst vemod såvel hos lærere som hos disiple. Rektor Brinchmann huskes for den imponerende samling med årsskrifter - innbydelsesskrifter - utgitt hvert år i forbindelse med eksamen. I de årlige Innbydelsesskrift var det han som rektor som var produktiv redaktør. Her var det årsrapporter, eksamensoversikter og oversikter over forskjellige begivenheter i skolens liv, foruten pedagogiske artikler. Den 10.januar 1866 ble så det nye skolehuset innviet, hvor blant annet det ble sunget flere sanger av rektor Brinchmann, diktet for anledningen. Kampen for skolens eksistens vedvarte, i 1869 etter at en ny skolelov kom, og departementet truet med å legge ned de øverste klassene i Molde. I sitt svar til departementet i 1871 reagerte rektor Brinchmann kraftig mot - en tilbakevenden til tilstande før 1863 - altså bare en middelskole. Det ville bety et - dødsslag - for en kommune som alt er økonomisk kriserammet. Skolen hadde - omtrent det samme antall disipler som stortingsbeslutningen av 1863 var grunnet på, her er med stor bekostning skaffet store skolehus - hevdet formannskapet, og så skal byen bli sittende igjen med gjeld og bare middelskole. Den 19.mai 1874 vedtok et enstemming Storting å gi tilskudd til Molde middelskole og latingymnas. Samme dags aften kom telegram om vedtaket, og enda det var 2 dager etter 17.mai, ble det holdt stor skolefest med taler og sang på skoleplassen. Skolebygningene ble illuminert, og det var dans i gymnastikksalen. Musikken lød ut i de sene timer. Tidens realismeforkjempere sørget etter hvert for gjennombrudd for naturfagene. Også den høyere skolen i Molde sto nå overfor skolepolitiske og pedagogiske utfordringer. I 1870-1871 starter omleggingen, og da skoleåret 1875-1876 tok til, var hele skolen omdannet etter loven av 1869. Likevel måtte Molde-elevene i gymnasiet finne seg i å ha bare latinlinje, mens de etter den fullstendige planen skulle hatt et alternativ i en reallinje. De 3 øverste klassene i middelskolen derimot, var delt i en latinlinje og en engelsklinje. Med den nye ordningen i 1875 gikk skolen over til å hete Molde offentlige Skole for høiere Almendannelse (et navn de beholdt frem til 1893, da Alexander Brinchmann gikk av som rektor). Noen særlig fornyelse av lærerstaben var det ikke, og ofte er det lærerne mer enn leseplanene som avgjør undervisningen og skolemiljøene. Alexander Brinchmanns sønn, Christopher, som var elev på denne tiden, skrev om en av lærerne, adjunkt Carl Willoch Horn: ...med sans for hva der kunne gjøre undervisningen praktisk og interessant, og med rikt initiativ til å variere den. Han førte oss ofte ut i naturen... I festsalen ser vi nasjonalrealismen i en gammelnorsk innskrift: Af idrottum verdr madr frodr (av idrett blir mannen klok) Dette valget av innskrift viser rektor Brinchmanns forkjærlighet for gymnastikk. Mye tyder på at han syntes at gymnastikk var skolens viktigste fag. Midt på hver skoledag, som varte fra kl. 8 til 14, skulle det være en gymnastikk fra kl. 11 til 12. Rektorbrygga nedenfor skolen var hans ide, og han var mannen bak den meget omtalte Årøleiren. Som ung rektor hadde Alexander Brinchmann, med sin allsidige begavelse og sin offervilje, skapt et skolemiljø høyt utenom det vanlige. Fra hans tid huskes årvisse turer og utflukter (kortere og lengere) til Varden, til Haukebøen, Frenen rundt og - militære - øvelser på Årø (1866-1873). Gymnastikk og våpenøvelser sto i høy kurs ved skolen, og denne retning kulminerte i disse årlige sommerøvelsene på Ytre Årø. Hver høst ved skoleårets begynnelse marsjerte elever og lærere de 5 kilometrene inn til den flate Årømarka, som var en gammel eksersersplass. Her ekserserte elevene i 3-4 dager under ledelse av kaptein og gymnastikklærer Hans Emil Christophersen. Om kveldene var det all slags moro, lek, dans, sang og skuespill. Nattely fikk de i hus og løer til bøndene omkring. Årøleiren hadde temmelig militant preg, i tråd med tidens innstilling, da skytterlagene var tegn på Norges vilje til nasjonal selvstendighet, med kommandorop, uniformer, blankpussede lånte geværer, patronvesker og skyteøvelser. Den siste dagen var det vanlig at folk fra byen kom til Årø for å se på guttenes oppvisning i eksersis og våpenbruk. På en friluftsscene oppførte elevene skuespill (komedie), så fulgte konkurranser. Utpå kvelden kom dansen i gang på vollen, og det sies at rektoren var en utrettelig spillemann. Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri. Leiren hadde stor sosial verdi og medførte ofte et - takk til vår herlige rektor, som hadde skaffet oss en prektig oppmuntring til med iver og lyst påny å ta fatt på skolen. Til en slik leir diktet Alexander Brinchmann: Varsko her! I gevær kommer hele skolens hær, ungdomsblod, fullt av mot, rask og lett på fot. Selv om leiren opphørte i 1873, fortsatte ekserserøvelsene eller idrettsdagene som de ble kalt, 3 dager om høsten og 3 dager om våren. I 1876, 1879 og 1883 ble det arrangert fellesoppvisning med elever fra alle de 3 høyere skolene i amtet, som rektor Brinchmann åpenbart var primus motor for. Det forekom også at skolen leide båter og dro på fjorden, fisket og gjorde strandhugg på Sæterøya, der fangsten ble kokt og servert. I 1862 leide skolen en seilbåt og seilte til Vestnes for å møte sangere som kom fra Veøy. Senere på dagen ankom amtmannen i spissen for 190 damer og herrer med dampskipet Romsdal til øya, og det ble en minnerik dag for skolens elever og lærere. Alexander Brinchmann var den personlige bærer av et gjennombrudd ved den høyere skolen i Molde, men moderne det vel neppe kalles. Brinchmann tilhørte absolutt - den gamle skole - forlangte pugg og stort arbeidspress på elevene. Skolen var både romslig og streng, og det ble snakket om at den overlesset elevene med arbeid. Dette ville Brinchmann ikke høre på: De hadde det striere i hans ungdom! En lærervikar, som fikk være med på et elevlagsmøte, kunne fortelle sin rektor at guttene diskuterte politikk i møtet. Følgen ble at rektor Brinchmann nektet elevlaget å holde sine møter i klasserom på skolen. Han var nok konservativ, men en romslig humanist, og når han i de politisk opprørte 1880-årene fant å ville holde striden borte fra skolens enemerker, skyldes det vel et ønske om å bevare toleranse og arbeidsro. Han var dessuten i overenstemmelse med gamle regler om forbud mot politisk agitasjon i skole og elevlag. Han karakteriseres som rank og myndig, som en det sto respekt av. Det fortelles også om et voldsomt temperament, om egenhendig avstraffelse - pedelljuling - med spanskrør, som gjorde rystende inntrykk på elevene. Dette var nok vanlig skolerett, og temperamentet var kanskje en forutsetning for all den aktivitet rektoren utfoldet. Han satte faktisk hele sin kraft inn for at elevene også skulle få med seg hyggelige minner fra sin skoletid, og ikke bare klokskap gjennom iherdig arbeid. Det ble arrangert elevplanting på skoleplassen, hvor han egenhendig tegnet kart med plantenes navn. Det ble arrangert skoleturer og idrettsuker, og spesielle anledninger ga muligheter for fester på skolen. Til disse festene skrev rektoren dikt, sanger og skuespill, og han var ofte med og spilte selv i sistnevnte. Rektor Brinchmann, der selv var musikalsk (og tillige en heldig og meget benyttet Leilighedsdigter) sørgede for, at Skolen altid havde et for Anledningen passende Fælles-Udtryk for sine Stemninger, baade Høitid og paa Udmarscher, og forstod i det hele paa mange Maader at knytte Eleverne til Skolen. Rektor Brinchmanns frisinn, selvstendighet og styrke som skoleleder ser vi vel av at han ga støtte til en elevs landsmålsframstøt ved eksamensfesten i 1866, og som ikke falt i god jord hos amtmannen. Bekymringer ved skolen vedvarte dog, og fra i 1875 å ha vært i alt 72 elever, var det 10 år etter bare 47 elever ved skolen. Pikene gjorde sitt inntog på skolen først i 1886, da det ble gjort adgang for piker i latinskolen, og da ble det ansatt 2 lærerinner. Men, siden det ble ansett som at latinskolen var for stri for - det svake kjønn - ble deres dager 1 time kortere enn for guttene, de fikk slippe enkelte fag, og de skulle gå 1 år ekstra før de tok middelskoleeksamen. Tallet økte riktignok til 61 elever 1.året, men allerede året etter var det nede i 51 elever. Da elevtallet fortsatte med å synke, ble i 1890 1.middelskoleklasse inndratt, og året etter også 2.klasse. I budsjettforslaget for 1892 førte departementet opp bevilgning for de 3 øverste klassene, men uttalte: Skolens nåværende ringe elevtall og den ringe utsikt til forøkelse deri gjør det imidlertid lite rimelig å opprettholde denne skole som offentlig. De faste lærerne ved skolen ble oppfordret til å ta stillinger andre steder med lik lønn. Rektor og en overlærer var ikke villige til dette, og rektor Brinchmann uttalte at han anså saksbehandlingen s- stridende mot denne skoles tarv. Selv var han nådd omtrentlig pensjonsalder, og han og en eldre overlærer fikk bevilget lønn av staten til de døde. Resultatet ble at skolen måtte nedlegges som statsskole, og fortsatte videre som kommunal middelskole med 4 klasser bygget på folkeskolen etter skoleloven av 1869, og kommunen overtok skolen allerede i 1893. Molde kommunale Middelskole ble det nye navnet. Alexander Brinchmann måtte til og med flytte ut av rektorboligen, og dro til Kristiania. Bare et par år etter døde han, nedstemt og bitter etter utviklingen i den høyere skoles sak i Molde. Mange følte det som en hel tidsalder var gått i grav i og med at byens stolthet - Latinskolen - ikke eksisterte mer. Gullglansen fra Brinchmann-tiden var bleknet. Årsakene finnes i nedgangen i folketallet i byen og i byens dårlige økonomi. Det at det var skolepenger, som få utenom embetsmenns og handelsmenns sønner (og noen døtre) kunne betale, var også en medvirkende årsak. At den aldrende og stadig mer konservative latineren Brinchmann tviholdte på sitt fag og latinlinjen, når naturvitenskap og teknikk var på frammarsj og dermed også realfagene, kan også ha vært en medvirkende årsak. Realistene halte innpå latinerne i Norge, og passerte dem i antall ved midten av 1890-årene. Men, om opprettelsen av en reallinje hadde kunnet berge statsskolen er tvilsomt.	Brinchmann, Alexander (I32)
13703	Rektor Alexander Brinchmann nevner dette bryllupet i noen brev: 20.mai 1890: ...Idag fik jeg fra fru M.Hoffmann indbydelse til bryllup ved St.Hans for at figurere i den afdøde faders sted; jeg kunde ikke give noget sikkert løfte af hensyn til helse og examen... Hans datter Louise Bjørset skriver også 11.juni 1890: ...Jeg er buden til Hanna Hoffmanns bryllup den 23de. Ragnhild ligeså. Å, Hanna, lad mig tilsende en brudegave omtrent som til Louise Helsing... 18.juni 1890: ...Også jeg har en rejse fore, idet jeg sammen med R. har lovet Hanna Hoffman at komme til hendes bryllup den 23de, med afrejse herfra nat til den 22de og hjemrejse den 24de med et turistskib. R. syr sig nu med Louises hjælp en ny sort kjole udbroderet med perler, og har under trykning et vellykket epithalamicum (ligesom et do til Valborg – i væsentlig skjæmtende art). På grund af min dagligt plagsomme svindelhed har jeg ikke storsmau på turen, men både svigerinde Marie og Hanna selv har så instændigt (med 3 understregninger) bedet mig om at indfinde mig, at jeg får se til at gjøre hvad jeg kan for at komme afsted...	Family: Carl Esaias Rønneberg / Hanna Jacoba Hoffmann, "Rønneberg" (F3047)
13704	Rektor Alexander Brinchmann skrev i desember 1884: Til fordums og nuværende kjære disciple! Den fest, i beredte mig den 22de juni sidstl. ved mit - 25-års-jubilæum - som Molde skoles rektor, bragte mig på den tanke, at det ikke vilde være eder ukjært at mindes om fælles oplevelser i denne skole gjennem nogle af de lejlighedsvers, hvormed jeg ledsagede dem. Idet jeg herved iverksætter denne tanke, beder jeg eder modtage med velvilje denne lille samling som vidnesbyrd om den kjærlighed, hvormed jeg altid har omfattet eder. Molde december 1884. A. Brinchmann.	Brinchmann, Alexander (I32)
13705	Rektoratet på Kathedralskolen i Kristiania ble lyst ledig høsten 1872. Den store sensasjonen var at ekspedisjonssjef Hartvig Nissen meldte seg som ansøker til embedet. Med sine 57 år var han henholdsvis 11 og 14 år eldre enn sine 2 medansøkere, rektor Alexander Brinchmann i Molde og overlærer Jakob Løkke. Ingen kunne være i tvil om hvem som hadde utført mest av de 3 ansøkerne, da både landets almueskoler og høyere skoler var omformet etter Hartvig Nissens ideer, og på mange andre områder hadde han også vært en foregangsskikkelse. Den gamle latinskolens menn hadde med stigende forbitrelse sett hvorledes Nissens privatskole først utkonkurrerte Kathedralskolen som hovedstadens ledende høyere skole, siden fikk han igjennom en lov som opphevet hele latinskolen som sådan, og nå meldte han seg til og med som ansøker til rektoratet. Det var uro i lærerkollegiet, og det hersket uvisshet i forstanderskapet. I sistnevntes henstilling ville man helst ha valget mellom - Landets mest anseede Skolemænd - og innstilte i et møte 20.november 1872 som nummer 1 rektor Brinchmann, nummer 2 overlærer Løkke og Nissen som nummer 3. I professor Monrads mangesidige argumentasjon for innstillingen ser man at det eneste han har å si om forstanderskapets kandidat, rektor Brinchmann er at han er en vel ansett skolemann med gode papirer, eller ikke et ord mer om han. Mer utførligere er han i sitt angrep mot Hartvig Nissens ansøknad, da han ikke ser på Nissen som en skolemann. En rektor skal, etter hans mening, når det gjelder - videnskabelig Sands og Lærerdygtighed - stå - for Medlærere og Disciple som et lysende Forbillede og netop ved sin personlige Medvirkning indgyde den hele Underviisning en ædel, mod det høiere rette Aand. Den 23.november ble, til tross for forstanderskapets innstilling, Hartvig Nissen utnevnt til ny rektor ved Kathedralskolen. Departementet nøyde seg med å henvise - saa vel til Hr. Nissens Anciennitet som til den Anerkjendelse han vandt som Bestyrer af den af ham i 1843 anlagte Latin- og Realskole, og den fremragende Dygtighed han under en lang og betroet Virksomhed i det offentlige Skolevæsens Tjeneste har udviist. En saa moden og erfaren Mand maa derhos tiltroes Evne til at kunne overvinde hvad Hindring for hans Virksomhed i dette Embede der kan lægges deri at han i længere Tid ikke har øvet den praktiske Skolegjerning. Kilde: Oslo Katedralskoles historie, av Einar Høigård 1942.	Brinchmann, Alexander (I32)
13706	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 10.april 1700: Mohrsen, Christoph Johan, kammerråd og stiftamtskriver i Bergen i afgagne Christopher Reichs sted. Heraldikkbeskrivelse: Skjoldet var et sverd som peker rett opp. Hjelm, et sverd som peker rett opp, mellom to utslåtte vinger.	Mohrsen, Christopher Johan (I2503)
13707	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 10.januar 1743: Bay, Hans, visitør ved Christiansunds toldsted i avg. Rasmus Fabritius’ sted. Konfirmeres 28.mars 1747.	Hansen Bay, Hans Christopher (I831)
13708	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 11.september 1727: Ohnsorg, Adam Levin, foged over Søndfjord og Hardanger fogderi i Bergenhus stift i forrige foged Ole Larsens sted. Konfirmeres 30.august 1731.	Christophersen Ohnsorg, Adam Levin (I13883)
13709	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 12.november 1678: Lillienskiold, Jonas, amtmand over Nordmør og Romsdalen i avg. Frederik von Offenbergs sted. Kilde: Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.	Hansen Lillienskiold, Jonas (I3196)
13710	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 12.september 1663: Montagne, Peder Pedersen, tillikemed Leonhard Lauritzen tolder i Bergen. Konfirmeres 1.mai 1670.	Pedersen Montagne, Peder (I3174)
13711	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 18.februar 1693: Nernst, Johan, foged over Hadeland, Toten og Valdres fogderi. Konfirmeres 23.desember 1699.	Hendrichsen Nerenst, Johan (I6640)
13712	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 19.november 1731: Irgens, Peder Andreas, konfirmeres og bestilles til hytternester ved Indset kobberverk.	Johannessen Irgens, Peder Andreas (Peter Andreas) (I14554)
13713	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 2.september 1724: Nernst, Caspar, foged over Hadeland, Toten og Valdres. Konfirmeres 25.mai 1731.	Johansen Nerenst, Caspar "Nernst" (I6309)
13714	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 20.juni 1810: Klingenberg, Johan Nicolaj, hittil kopist i det 2. Nordenfjeldske renteskriverkontor under Rentekammeret, foged for Senjens og Tromsø fogderi i Finmarkens amt istedetfor Jacob Thulin Thams, som er forflyttet. 3.oktober 1810: Klingenberg, Johan Nicolai, foged for Senjens og Tromsø fogderi, foged for Romsdals fogderi i Romsdals amt istedetfor Ludvig Georg Cøln, som er forflyttet.	Klingenberg, Johan Nicolai (I13777)
13715	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 21.august 1719: Irgens, Jochum, best. av 21.august 1719 som materialforvalter ved Kongsberg sølvverk, konf. 4.mai 1733. 21.april 1721: Irgens, Jochum, materialforvalter ved Kongsberg sølvverk, skal tillike føre protokollen i Bergamtsretten samt som dommer administrere Underretten ved bemeldte sølvverk og bergstad Kongsberg.	Henningsen Irgens, Joachim Andreas (Jockum/Jochum)) (I1996)
13716	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 23.november 1716: Schweder, Jochum, slotsfoged paa Akershus og foged over Aker og Follo fogderi, naar Hans Bang dør, eller tjenesten ellers blir ledig.	Jochumsen Schweder, Jochum (I6638)
13717	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 27.januar 1727: Schweder, Jochum, foged over Øvre og Nedre Telemarkens samt Bamle fogderier i forrige foged Melchior Høyers sted. Konfirmeres 12.februar 1731. Jochum Schweder eide både Nordre Frogner, og Søndre Brekke i Eidanger. Årene omkring 1760 hadde vært en rik kirkebyggingens tid i distriktet; innen en avstand av 2,5 mil var reist 4 store, vakre gudshus: Vestsiden 1758, Østsiden 1760, Langesund 1765 og Solum 1766. Visstnok hadde pietismen på denne tid allerede glidd over i reasjonalismen, men tanken om å reise kirkene var sprunget frem allerede i den førstnevnte åndsretnings tid, så det er rettest å se dem som et utslag av denne. I 1763 hadde ladestedet Porsgrunn fått sine egne kirker og var blitt en egen menighet som om den skulle være en skikkelig kjøpstad, og det var nå ikke meget som skilte den fra å være det. I kirkelig henseende hadde den også fått et fortrinn fremfor de andre to ladesteder, som fremdeles fortsatte å sortere under nærmeste landsogn. 1763 er et meget viktig år i Porsgrunns selvstendighets historie, en viktig etappe på veien til kjøpstad. Losseretten i 1737, egen menighet 1763, den verdslig-administrative frigjøring fra landet i 1807 peker frem mot den fulle selvrådighet i 1840-årene. Skolen var nøye knyttet til kirken, og nettopp i den periode borgerne arbeidet for å få sine egne kirker, kom også et regulært skolevesen i gang. I Skien finner en sporadiske spor av skole allerede tidlig i 1600-årene; i 1626 nevnes en viss Christen Mortensen, forrige skolemester, og året etter Peder skolemester. Utenom elevene fra den lærde skole, latinskolen, var det bare et fåtall av bybefolkningen som kunne lese og skrive, og på landet selvsagt ennå færre. Gang på gang hendte det i Skien at folk ba seg fritatt for offentlige tillitsverv med den begrunnelse at de ikke kunne lese og skrive, slik som f. eks. Gunder Solvesen Buer hadde gjort. Helt uten undervisning synes almueskolebarna i Skien å ha vært etter brannen i 1671, da foruten rådhuset også skolen strøk med. Over en mannsalder senere var de ennå ikke bygd opp igjen, da magistraten i 1708 skrev til kongen om hjelp til det, og: Om en årlig lønn kunne gies en dyktig skrive- og regnemester, og med tiden anordnes en navigasjonsskole for den oppvoksende ungdom, hvorav en stor mengde er i Skien og dets distrikt som mestendels har lyst til pennen og sjøen og enda mer skulle bekomme lyst dersom ungdommen kunne lære noe av skrivens, regnens og navigasjonens edle og fornødne vitenskaper, og da kunne Deres Majestet la seg forvente ved Guds nåde uti fremtiden fra dette fattige sted Skien og dets distrikt nyttige og dyktige personer uti en og annen tjeneste til lands eller til vanns. Magistraten tenkte således ved å gi ungdommen boklig lærdom nærmest på å skaffe kongen skrive- og regnekyndige tjenere og navigasjonskyndige sjøfolk. Dette var kanskje sagt for lettere å oppnå det den ba om, men et visst hensyn til å skaffe kongen dyktige soldater synes også å ha vært en av hensiktene med å få i gang et ordnet skolevesen. Magistratens skrivelse var undertegnet også av sognepresten til Skien, magister Peder Nyborg, prost til Bamle prosti. Han synes å ha vært meget interessert i ungdommens opplæring, først og fremst for å kunne lære sin kristendomskunnskap. Til bruk for prestenes vanlige manntall laget han i 1712 et praktfullt, utfylt mønsterskjema over all mannlig ungdom i Gjerpen sogn, for: Av sådanne manntall der er innrettet etter denne invensjon kan en kristelig konge om sider få å vite alle sine undersåtters navn, alder og tilstand, til Guds ære og til rikenes forsvar. I forskjellige rubrikker er gitt opplysninger om personenes kvalifikasjoner, bl. a. om - Profecten (fremgangen) udi Saligheds Kundskab om Jesu Christo - og om deres boklige ferdighet. Det viser seg at av bygdens 135 menn mellom 10 og 30 år er det bare 4 som kan lese og skrive og en av disse som også kan regne, men alle kunne de utenat et eller annet av katekismen. Slik som forholdene var i Gjerpen, må vi ha lov å tenke oss at de også har vært i de andre sogn rundt Porsgrunn, og også blant strandsitterne der. De velstående proprietærer holdt en privatlærer, praeceptor, for sine barn og en og annen fattig, skrivekyndig mann søkte seg et levebrød som skoleholder for almuens barn. Vi treffer på flere slike i begynnelsen av århundret. I 1699 var det en Peder Hansen på Osebakken, om hvem naboene sa å være en fattig mann, har lest for noen barn til sitt livsopphold og holder ingen husholdning. I 1712 oppga skipper Jens Jensen Kiil (på Vestsiden, gift med Gunder Solvesen Buers datter) å ha forhyrt på sitt skip - Hvide Falch - (reder Anders Nielsen, Brevik) Jens Jespersen, en jyde, leser for bønder på bygden om vinteren og har fart på reiser. Skipper Niels Hafsund (også en av Gunder Solvesen Buers svigersønner) må på sine eldre dager ha slått seg på landjorden som lærer, for i 1725 opplyses om ham at han har intet å leve av, men lever i husarm. tilstand og holder skole for å subsistere. Da han døde (1726?), bodde han i nabohuset østenfor Sømoegården og har der sannsynligvis undervist byens barn. I manntallene 1733-40 oppføres hvert år som bosatt på (Gjerpen-) Osebakken Jens Roth, skoleholder, og i 1742 finnes i Eidanger-Porsgrunn Rasmus Glud, skoleholder. I en besiktigelsesforretning over tollboden 1770 finnes anført i 2. etasje et lite kammers kalt skolen. Det har vel bare vært brukt av tolderens barn med deres privatlærer. Det var således, som man ser, tilløp til skoler flere steder i og omkring Porsgrunn, men det synes, kanskje bortsett fra Roths skole på Osebakken, å ha vært små private tiltak. Det var først pietismens krav om større kristendomskunnskap hos ungdommen og innføringen av konfirmasjonen i 1736, som drev frem forordningen av 1739 om almueskolevesenet på landet. Både av sogneprest Nyborgs nevnte skrift, av Solums kirkebok og andre kilder fremgår det at det allerede i begynnelsen av århundret var alminnelig at første gang almuebarna skulle gå til alters, ble de - publice examinerede - av presten om sine kunnskaper i katekismen og om de kunne lese. For Porsgrunn falt ordningen av skolevesenet noe komplisert idet byen var fordelt på tre sogn. Alle 3 steder ordnet ladestedsbefolkningen sitt eget byskolevesen uten forbindelse med bøndene i sognene. Når dette skjedde, lar seg ikke helt sikkert fastslå. Det synes å ha skjedd i Gjerpen- og Eidanger-Porsgrunn omkring 1740, i Solum atskillig senere. Det ville ha vært underlig om ikke den driftige amtmann Bergh også hadde tatt seg av skolevesenet. Under henvisning til en kgl. forordning av 28.mars 1721 om skolene innrettelse sendte Bergh 14.september 1729 et skriv til foged Joachim Schweder og til samtlige sorenskrivere. Det heter her bl.a.: Det er ei uvitterli hvor stor og beklagelig uvitenhet uti den rene og rette kristendomskunnskap hos den gemene almue daglig spørres, ...hvorav flyter ...at man under tiden må anta det unge mannskap til soldater som ei ennå har vært til Herrens bord skjønt de allerede er ved 20 år og derover, ...ja ikke vet å gjøre forskjell på godt og ondt og hva plikt de er deres Gud og konge skyldig. Sorenskriveren ble anmodet om på tinge å forestille for bøndene hvor høyst nødvendig et vel innrettet skolevesen var, og søke å overtale dem til - av et kristelig og vel intensjonert hjerte - å betale årlig 8 skilling av hver hud, og ellers frivillig materialer til å bygge et skolehus. Amtmannen selv lovet å skaffe til veie et fond til bøker for de fattiges undervisning, og innen årets utgang ved biskopens assistanse å få brakt saken i havn. Av tingbøkene kan sees at saken har vært forelagt almuen, som de fleste steder har gitt sin tilslutning. For Gjerpen og Solum sies dog intet om hvordan forslaget ble mottatt. Fra det siste sogn rapporterte Schweder om en viss motvilje, mens sogneprest Meyer i Eidanger svarte at han skulle tale med almuen om å gi 8 skilling til en skolemesters lønn: Å hjelpe til å få en skole oppbygd for fattigebarn, gjør jeg av mitt innerste hjerte. Det synes ikke å ha kommet noe ut av Berghs tiltak. I 1734 skrev Schweder til Berghs etterfølger, Eseman, at i Telemark og Bamle fogderier ...meg ei det aller ringeste er bekjent noen sådanne publikke ting (offentlige innretninger) at være uti fogderiet, unntagen hospitalet og fattigskolen uti Skiens by... På Vestsiden gikk det meget senere med å få skolen i gang. Man hadde ikke der så mange formående menn at de lett kunne reise et skolehus. På forespørsel fra stiftsdireksjonen 1739 svarte sogneprest Anders Baar: Her finnes og i dette sogn et ladested kalt Porsgrunn vestre, ...de fleste dette steds innbyggere er arbeidsfolk; her er heller ingen innrettet skole; ti holder enn en del av de beste undertiden deres barn noen uker i skole hos en og annen de kan anta, så går dog de fattige, som er de fleste, deres tid bort uten å få den sanne kunnskap om Gud. Klokkeren var for gammel til å være lærer, og sognepresten kjente heller ingen studiosus som kunne påta seg det. 4 år senere skrev han til amtmannen at når det hadde drøyet så lenge med å få skolen i gang, skyldtes det - så megen motsigelse og vranghet i dette i særdeleshet av Solums almue - (det bekrefter Schweders rapport i 1729). Kilde: Porsgrunns historie, b.1 (XII). Kommunikasjoner. Kirke og skole. Hus og folk av Joh. N. Tønnessen.	Jochumsen Schweder, Jochum (I6638)
13718	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 3.oktober 1670: Randulf, Jens Pedersen, foged over Guldals fogderi i Trondhjems amt.	Pedersen Randulff, Jens (I9181)
13719	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 4.november 1749: Bay, Hans, forrige toldbetjent ved Christiansunds toldsted; tolder i Sand og Drøbak i Niels Qvists sted, som er forflyttet..	Hansen Bay, Hans Christopher (I831)
13720	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 9.februar 1733: Arentz, Otto, toldbetjent og visitør ved Trondhjems toldsted i Frederik Fabichs sted (som med allern. tilladelse har avstaat ham tjenesten). Konfirmeres 25.april 1747.	Hansen Arentz, Otto (I2357)
13721	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: 9.juni 1721: Lillienskiold, Christian Sigfrid, hofjunker.	Lillienskiold, Christian (Christian Sigfrid) (I3217)
13722	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814: Schreuder, Hans, borgermester i Bergen, kammerraad 31 dec. 1700. Har paatat sig at forestaa stiftamtskriveriet i Bergens stift i Johan Christoph Mohrsens sted. TOLLERE GJENNOM 300 ÅR 1563 - 1886: Schreuder, Hans. Borgermester i Bergen. Forpaktningssocietetstoller sammesteds 1691, generaltollforvalter sammesteds, nevnt 12. juli 1704, og 30. aug. 1709 nevnt som «forrige generaltollforvalter». Kammerråd. Død 1728. Lungegården: Lungegården, herregård som ble dannet av kjernen i Nonneseter klosters gods etter at dette ved sekulariseringen 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge (ca. 1483–1536). Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven – 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord – er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson. Lunge begynte straks med å la klosteret, som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, befeste og ombygge til privatbolig, til dels ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken på Holmen. Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet. Etter Lunges død gikk Lungegården til enken, Margrete (datter av fru Inger til Austråt), og etter henne til datteren Blanzflor, som var gift med Daniel Bildt. Deres sønn Knut Bildt arvet eiendommen, og overlot den i sin tur til sin datter Blanzflor, gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel. Deres datter Anna, gift med Eiler Jonssøn Visborg, arvet Lungegården, som hun testamenterte til sin søsterdatter Blanzflor Scott, gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun ble den siste av Vincens Lunges etterslekt som satt med Lungegården, og solgte den 1705 til borgermester og generaltollforvalter Hans Schreuder. Hans tollregnskaper var i uorden, og det ble tatt utlegg i Lungegården, som 1724 ble solgt til kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskiolds farbror. – Wessel lot rive ned restene av klosterkirken, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell som en tid var døvekirke, sammen med det huset som Lunge hadde latt oppføre på klosterkirkens grunn, og oppførte her 1724–25 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage. Han satte i gang nydyrking av Østre Sydnes, noe som førte til rettssak med byen om eiendomsretten til området, en rettssak som Wessel vant. I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, bl.a. kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården, og overlot den i sin tur til sin sønn av første ekteskap, Albert Henrik Meyer (1723–86). Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte. Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn. Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897; se Lungegårdshospitalet. – Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen. Hovedbygningen skiftet eiere flere ganger, og ble av disse bl.a. leid ut til ulike foreninger, og tjenstgjorde som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Den ble til slutt revet etter en brann 1891. Kilde: http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/	Hansen Schreuder, Hans (I12938)
13723	RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER: Irgens, Christian Ludvig, forrige skiktmester; geschworner ved Kongsberg sølvverk 21 april 1721.	Henningsen Irgens, Christian Ludvig (I1998)
13724	Representant nr 3 for Finnmark, 1954-1957, NKP. Medlem av Landbrukskomiteen fra 22.januar 1954 til 10.januar 1958. Utdanning: Teknisk aftenskole, 1922 Arbeideruniversitetet i Moskva, 1928-1931 Yrke: Sjømann, 1919-1920 Redaktør av Finnmarks fremtid, Vardø, 1932-1934 Redaktør av Nordlands Arbeiderblad Bodø/Narvik, 1934-1936 Sekretær ved Sør-Varanger bolig- og byggekontor, 1948-1953 Bestyrer ved Sør-Varanger bolig- og byggekontor, 1953-1965 Annen aktivitet, krigsinnsats m.m.: Deltok i organisatorisk arbeid i Sovjet under krigen Medaljer og utmerkelser m.m.: Orden - For ærefull innsats i oppbygging og forsvaret av Sovjetrepublikken. Medalje for - Heltemodig innsats i Fedrelandskrigen 1941-1945. Verv: Kommunalpolitisk aktivitet: Medlem Sør-Varanger formannskap 1931-1934, 1947-1951, 1951-1955 Ordfører Sør-Varanger kommunestyre 1945-1947, medlem 1959-1963 Offentlige verv: Formann Sør-Varanger kommunale kraftforsyning 1946-1947 Tillitsverv i partier: Formann Kirkenes kommunistlag 1945-1953 Formann Øst-Finnmark distrikt av NKP 1945-1953 Tillitsverv i organisasjoner: Formann Kirkenes Arbeidsløses forening 1932 Leder Marsaksjonen i Kirkenes 1932 Formann Styret for Kirkenes samvirkelag 1945-1954 Formann Sambandet Norge-Sovjetunionen, Kirkenes avdeling 1952-1953, nestformann 1958-1967 Formann Sambandet Norge-Sovjetunionen, Nord-Norge avdelingen 1959-1963 Medlem Styret i Sambandet Norge-Sovjetunionen, Kirkenes avdeling 1967-1977	Jørgensen, Gotfred Johan "Hølvold" (I20470)
13725	Res.kap. Kjell Ø. Christoffersen forettet ved begravelsen til Louise.	Brinchmann, Johanne Louise Hiorth (I384)
13726	Reserve offiser i Hæren 1910 (vernepliktig), premierløytant 1916. Medinnehaver av firma Carl E. Rønneberg & Sønner sammen med brødrene Rasmus og Harald i 1912. Medlem av styret i Ålesund Museum.	Rønneberg, Christopher Brinchmann (I6179)
13727	Residerende kapellan i Orkdal fra 26.februar 1762, og prekte første gang i Svorkmo kirke 3.påskedag, 13.april, det året.	Reinholtsen Schive, Jens (I1595)
13728	Residerende kapellan, samt notarius juritus, eller geistlig skifteforvalter i Bergens by og stift, hvortil han erholdt kongelig beskikkelse 29.oktober 1669. Fra Norske Kongebrev 1667-68: 21.mai 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 655a: Konsept mangler. Ekspektansebrev for Samuel Hansen Schrøder, kapellan ved Bergen domkirke på sokneprestembetet samme sted etter den nåværende sokneprestens død. kallet var lovet til Elias Hermansen som har fått et annet kall. Fra Norske Kongebrev 1669- 5/2-1670: 29.oktober 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 904b-905b: Stadfesting av bestalling for kapellan ved Domkirken, Samuel Hansen som skifteskriver i Bergen stift. Biskop Nils Enevoldsen Randulf har ansatt Samuel Hansen som skifteskriver for at skrifter etter geistlige skal ivaretas bedre enn før. Han skal føre en nummerert og forseglet protokoll hvor alle geistlige skrifter innføres. Den skal oppbevares sammen med bispestolens brev og bøker. 31.desember 1669: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 922a-b: Utnevning av herr Samuel Hansen til notarius for de - beneficerte geistlige in gymnasio - i Bergen, når den nåværende notarius, magister Arnoldus de Fineenten dør eller tar avskjed. Fra Norske Kongebrev 1670: 2.august 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 83a-85a: Stadfesting av 3 brev for Samuel Hansen, kapellan ved Domkirken i Bergen: a. Ekspektansebrev på sokneprestembetet ved Domkirken, datert 21.mai 1667. b. Bestalling som skifteskriver ved geistlige arneskrifter, datert 29.oktober 1669. c. Utnevning (ekspektansebrev ?) til notarius ved de Fines avgang, datert 31.desember 1669. Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a: Stadfesting av kallsbrev for flere kapellaner bl.a. Samuel Hansen ved Domkirken i Bergen.	Hansen Schreuder, Samuel (I2898)
13729	Resten av 1914 var Alexander dels hospiterende ved barneavdelingen, dels beskjeftiget ved Universitetets farmakologiske institutt.	Brinchmann, Alexander Leth (I460)
13730	Restland Memorial Park	Marx, Harold Paul (I10376)
13731	Restland Memorial Park	Bomar, Rena Viola "Marx" (I10383)
13732	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Living (I6721)
13733	Resultater: Den 21.august ble det tap for Marie Heidenreich, 5/7, 1/6, i 2.runde. Aftenposten skrev følgende: ...I damesingle leverte Kiddy Smith et ypperlig første sett mot Marie Heidenreich, og var ikke mange point fra å vinne settet. Men hun falt betraktelig av i annet sett, som frk. Heidenreich vant stort... I damedouble 1.runde 24.august ble Kiddy og hennes makker Bi Rustad slått ut av Liv Arentz og Elisabeth With med sifrene 0/6, 3/6.	Smith, Eldrid Bergljot "Darrel" (I958)
13734	At least one living or private individual is linked to this note - Details withheld.	Family: Living / Living (F655)
13735	Rette ektepar? Ungkarl Nils Nilsen Vøjenbraaten (?) 22 år og pige Karen Larsdatter Sundbye 24 år. Hans far: Nils Andersen Hennes far: Lars Larsen (?)	Family: Nils Nilsen Hjellum / Karen Larsdatter, "Hjellum" (F5981)
13736	Rette Ellen? Ellen Pearson Knoxville, TN Ellen Marie Pearson, age 56, of Knoxville passed away suddenly on Sunday, October 9, 2016 at her home. Ellen was a member of Messiah Lutheran Church. She graduated from Farragut High School and Tennessee Technological University. She was a Computer Science Engineer with Texas Instruments, CTI/Siemens, and ProNova. She is preceded in death by her father, Dr. Robert Stanley McCluer; brother, Paul E. McCluer. Ellen is survived by her husband of 33 years, Thomas E. Pearson; son, Anders C.T. Pearson; mother, Kari S. McCluer; sister and brother-in-law, Betty and Kevin Gifford; nephew, Nicholas Gifford; nieces, Kirsten and Erika Gifford. Ellen enjoyed travel having visited Norway, Sweden, England, Germany, Austria, Belgium, Denmark, France, Italy, Canada, Hawaii, Alaska, the Caribbean Islands and most of the USA. Snow skiing was a large part of her life along with hiking, volleyball and bowling. She loved the beach atmosphere especially spending time looking for shells, sand dollars, shark teeth and turtles. Ellen was a loving wife and mother. She loved her cats and cared for all of those around her. Ellen will stay in our hearts as we remember; "Love is ... for today, tomorrow, and always." A celebration of life will be held at 10:00 a.m., Saturday, October 22, 2016 at Messiah Lutheran Church, 6900 Kingston Pike, Knoxville, TN 37919 with Pastor Eric Murray and Pastor Pauline Farrington-Pezzino officiating. In lieu of flowers, memorials may be made to the John T. O'Connor, Senior Citizens Center, 611 Winona St, Knoxville, TN 37917. Click Funeral Home and Cremations, 9020 Middlebrook Pike is serving the Pearson family. Published in Knoxville News Sentinel from Oct. 19 to Oct. 21, 2016	McCluer, Ellen (I16425)
13737	Rette Gjertrud? Nytaarsdag 1775 blir uægtefødte Gertrud døpt i Alstadhaug kirke. Far var Jon Brende, mor var Gertrud Gundersdatter Hejislo (?).	Jonasdatter, Gjertrud "Stormo" (I2319)
13738	Rettsavhøret med Agnes Johanne Risvold i Wolmar-saken er gjengitt i avisen Nasjonalbladet 3.juni 1922. Dr. Wolmar skal ha skrevet ut (mer enn 60) resepter ved en rekke anledninger i tiden 12.januar til 17.desember 1920 til Agnes, som kalte seg Aagot Jensen, på sprit og brennevin til medisinsk bruk.	Risvold, Agnes Johanne (I21352)
13739	Returbrev nevnt i Smaalenenes Amtstidende 6.desember 1927.	Sværen, Frithjof (Fritjof) "Svaren" (I239)
13740	Reymare, norsk adelsslekt, antagelig av mecklenburgsk opprinnelse. Slekten nevnes første gang på midten av 1300-tallet. Til dens eldste kjente medlemmer hører riksråd Otte Rømer (ca. 1330–ca. 1411) og hans sønn, riksråd Svale Ottesson Rømer (ca. 1363–etter 1415).	Svalesen Røymare, Otte (I3419)
13741	Rheims, Marne.	av Maasgau, Gieselbert "Gieselbert 2" (I3633)
13742	Rheims, Marne.	Capet, Henry "Henry 1" (I12222)
13743	Rheims, Marne.	Capet, Philippe "Philippe 1" (I12224)
13744	Rheims, Marne. Død 877?	av Maasgau, Gieselbert "Gieselbert 2" (I3633)
13745	Ribe, Danmark?	Robertsdatter Geizpuscher, Marie (Marine) "Foss" (I3148)
13746	Rice Cemetery.	Yoder, Bradley Morton (I10431)
13747	Richard Birkeland var professor i matematikk ved Norges Tekniske Høiskole fra skolen startet 1910 og bygde opp matematikkfaget der. Han var rektor ved høyskolen fra 1920 til 1923. Birkeland vokste opp i Farsund, og etter middelskoleeksamen der begynte han på bygningsavdelingen ved Kristiania Tekniske skole, og tok eksamen 1899. Det var Elling Holsts undervisning der som vakte hans interesse for matematikk. Han begynte som ingeniør i Statens Veivesen, og var med på bro- og veiarbeider mange steder i landet, og på oppbyggingen av Norsk Hydros anlegg på Rjukan og Notodden. Ved siden av arbeidet som ingeniør tok han examen artium 1901 og første del av matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen 1903. Han arbeidet videre med matematikken, og det er karakteristisk for hans allsidighet at hans tre første publiserte matematiske arbeider behandler tre vidt forskjellige emner fra tallteori og matematisk analyse. Samtidig har han i Teknisk Ukeblad en undersøkelse over hvilke felgbredder og hjuldiametre som gir minst slitasje på veiene. I 1906 brøt han av og fikk stipend til å studere matematikk i Paris og Göttingen. I Paris var han i to år, og fulgte undervisning av Poincaré, Picard og Goursat; i Göttingen fulgte han Hilberts og Kleins forelesninger i et halvt år. Han ble universitetsstipendiat, og da han kom hjem 1909, ble han ansatt som lærer i mekanikk ved Kristiania tekniske skole, og bestyrer av et offentlig byrå for prøving av sement og sand. Samme år tok han doktorgraden på avhandlingen Sur certaines singularités des équations différentielles. De følgende årene arbeidet han med anvendt matematikk, bl.a. publiserte han arbeider om mekanikk, elastisitet, hydrodynamikk og relativitetsteori. Da Norges Tekniske Høiskole startet 1910 ble Richard Birkeland dens første professor i matematikk, 31 år gammel. Faktisk var det han som holdt den aller første forelesningen ved høyskolen 19. september 1910, “etter at rektor Sæland først i en kort tale hadde understreket betydningen av den virksomhet som nå tok sin begynnelse”. Hans arbeid med å bygge opp undervisningen i matematikk ved NTH og samordne den med de andre fagene førte til at han skrev en lærebok i matematisk analyse (1917), som forble i bruk i vel 20 år. Sine store administrative evner fikk han også bruk for; han var formann for allmennavdelingen i 7 av de 13 årene han var ansatt ved NTH, han var viserektor 1916–17, og 1920 ble han valgt til høyskolens rektor. Av saker han arbeidet med i sin rektorperiode, kan nevnes oppbyggingen av en skipsmodelltank, nytt fysisk institutt, et metallurgisk laboratorium, og ikke minst et reglement for den tekniske doktorgraden (1922). I sine rektortaler kom han stadig tilbake til hvor viktig vitenskapelig forskning og forskerutdanning måtte være for høyskolen, og hvor lite gehør det var for dette i samfunnet. Sitt eget vitenskapelige arbeid fikk han naturlig nok lite tid til da han ble rektor, så da professoratet i anvendt matematikk i Kristiania ble ledig 1922, søkte og fikk han det. Han forble likevel i Trondheim til rektorperioden løp ut året etter. Da han sluttet, ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og en gruppe av hans venner hedret ham ved å forære en rektorkjede til høyskolen. I Kristiania fikk han noen vitenskapelig aktive år. Interessen for differensialligninger ble avløst av ligningsteoretiske undersøkelser. Etter at Abel 1825 hadde bevist at algebraiske ligninger av femte eller høyere grad generelt ikke kan løses ved rottegn, var det naturlig å prøve å uttrykke løsningene ved andre kjente funksjoner i stedet. Birkeland viste at de såkalte hypergeometriske funksjonene kan brukes. Formlene han fant er kompliserte, men de kaster atskillig lys over teorien bak ligningene, og arbeidene siteres fortsatt. Birkeland var sterkt politisk og sosialt interessert (“med standpunkt langt til venstre”, ifølge Viggo Brun), men deltok ikke i organisert politisk virksomhet. Derimot påtok han seg mer avgrensede oppgaver, i en departemental komité for opprettelse av lærerhøyskolen, i Statens forskningsfond, og som formann i Trondhjems boligråd og i styret for Trondhjems folkebibliotek. Han var en tid formann i Trondhjems polytekniske forening, og ble tildelt dens hederstegn. Norsk Matematisk Forening var han med på å stifte (1918), og han var dens viseformann de første årene. Hans store evne til å omgås mennesker gjorde ham meget avholdt, og hans erfaring både som teoretisk matematiker og som praktisk ingeniør skaffet ham kontakter i mange miljøer, til beste for høyskolen og for vitenskapelig virksomhet i det hele. Han deltok ivrig i høyskolens sosiale liv, og gledet seg stort over at Studentersamfundet utnevnte ham til kansler av sin orden - De Sorte Faars Ridder Skab - og til - Gouvernør over Værdalen. Hans undervisning var ifølge tidligere elever glimrende, klar og engasjerende, han - tilsmilte studentene matematikkens mysterier - (Ralph Tambs Lyche). Verker: Fullstendig bibliografi i Ø. Ores nekrolog i NMT, 1928. Sur certaines singularités des équations différentielles, dr.avh., i Archiv for Mathematik og Naturvidenskab nr. 30/1909. Lærebok i matematisk analyse, Trondheim 1917 og senere utg. i 1910.	Birkeland, Richard (I12639)
13748	Richard Floer flyttet til Røros, og ble allerede som 18-åring tilsatt ved kobberverket, hvor han gjorde en rask karriere.	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
13749	Richard Floer overtok Farjargården (Fargargården) etter sin onkel Henning Henrichsen Floer, som døde i 1798. Fra folketellingen i 1801: Richard Floer Mand 34 Captain i det Røraasiske jægerkorps Hytteskriver Ingeborg Anna f Holst Hans kone 22 Begge i første ægteskab Henrik Christian Deres søn 2 Johanna Bergman Holst Konens søster 17 Ugift Lisbet Andersdatter Gullikstad Tienestefolk 23 Barbroe Amundsdatter Røe Tienestefolk 20	Henrichsen Floer, Richard (I2100)
13750	Richard Floer representerte det - Frivillige Røraasiske Berg-Jægerkorps - i den lovgivende forsamlingen. Det skulle møte 2 representanter fra alle militæravdelinger, men tydeligvis var ingen på Eidsvoll klar over avdelingen på Røros. Da kaptein Richard Floer og kommandersersjant Ole Ditlevsen, som han var valgt sammen med, møtte fram, kom de derfor litt overraskende på forsamlingen. De 2 var blant de siste som meldte seg for registrering. Floer ble nummer 112 og siste representant. Da det ville blitt 113 medlemmer hvis begge deltok, og 113 var et uønsket tall, ble det vedtatt at det ikke var plass til Ditlevsen. Han fikk beskjed om å reise hjem igjen. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Det sies at han sympatiserte med Selvstendighetspartiet, men at han bidro lite under forhandlingene.	Henrichsen Floer, Richard (I2100)